Kjellerviner i juni

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)

2009 Domaine Matrot Blagny 1er Cru La Pièce-sous-le-Bois

Min andre og siste flaske av denne, og den siste fra Matrot i kjelleren. Det er litt synd, for dette er en god vin som begynner å nærme seg enden på drikkevinduet. På farge er det tydelig at denne vinen er gammel, for det er bruning på gang. Meget tydelig. Duften starter veldig sous bois, med markjordbær og litt møbelpolish. Kuriøst nok kommer det litt senere en fase med friske bringebær også. I munnen starter den litt trått - som om frukten har sviktet, men stikk i strid med forventningene legger den på seg med tiden. Det kan ha med temperaturen å gjøre (noe mange overser når de omtaler vin). Men noen stor dybde i frukten har vi ikke her, men det er typisk for produsenter som hovedsakelig lager hvitvin (som Matrot). Samtidig er vel ikke denne vinen laget for å vare i all evighet. (Bildet: Thierry Matrot i sin kjeller i 2011 - mitt bilde fra besøket hos Matrot i Meursault.) 

Gjenkjøp? - Ja. (87/100 - altså en meget god til utmerket vin. Se Parkers beskrivelser over.) 

Château Cantemerle (Haut-Medoc) 2012

Relativt lys til bordeaux å være. På nesen er det solbær og tørket frukt som dominerer. Det er lite eller ingenting å merke til noe blyantspiss. Meget avrundet og behagelig. Kanskje i overkant behagelig og avrundet for min smak. Til å begynne med var den ganske hul og kort, men det kommer seg med mer temperatur i glasset. God vin, men ikke superlativ. 

Gjenkjøp? - Neppe. (84/100 - altså en god vin)

Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Les Perrières" 2013

Litt bruning i kanten. Den ser eldre ut enn den er. Duft av jord, litt rødfrukt og møbelpolish. Stram og elegant, og litt på den strenge siden mye av tiden. Men med tid i glasset og dermed også høyere temperatur, blir den mer fruktig og fyldig. Det kler vinen. 

Gjenkjøp? - Ja. (87/100 - altså en meget god vin, helt på grensen til utmerket.)

Kjellerviner i februar - del 1

2004 Didier Dagueneau Pouilly-Fumé Pur Sang

Lys på fargen, som en helt ung hvitvin og ikke en som snart får stemmerett. Den overvelder ikke med duften. Den er tilbakeholden, og gir litt sitrus og stram mineralitet. Den trenger lang tid i glasset for å gi litt litchi - men ikke søtlig litchi. Stram, presis og elegant i munnen. En vin for puritanere; slike som mener man ikke skal slå seg løs men holde seg på den smale og stramme sti. Kanskje vinen løsner litt på den stivede snippen om ti år? Siden dette var min siste flaske får jeg ikke vite det. 

Gjenkjøp? - Kanskje.* 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Fortsatt fin og frisk i fargen. Duften på den elegante siden, med litt sure kirsebær, lær og et lite jordlig preg. Smidig og elegant i munnen med god lengde. Den siste av mine tre flasker. Det er mulig den kan bli bedre, men heller ikke sikkert. Et fint tidspunkt for å ta en fin vin. Kostet bare 460 kr i 2016. Matrot lager kanskje ikke de mest superlative røde burgundere, men de er meget pålitelige og gir god kvalitet for pengene. 

Gjenkjøp? - Ja.**

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

Glassepler til å begynne med. I munnen kommer et anstrøk av honning over sitronterte og brødbakst. Kremete men frisk, og med god lengde. Virkelig en vellykket champagne som er på topp akkurat nå. Synd det var den siste flasken. 80 % Pinot Noir.

Gjenkjøp? - Absolutt!***

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

God mousse og godt grep, men den har ikke rundet seg ut ennå. Den er i overkant skarp og usjarmerende fra midt i smakskurven og ut, og det er mye bitterhet mot slutten. Klart dårligere enn vinen over.

Gjenkjøp? - Tja, satser på at den er bedre om et par år. ***

* Smakt til middag fra Zalto universal. 

** Smakt til middag fra Riedel burgund.

*** Smakt fra Riedel Chianti Classico / Riesling

Kjellerviner i april - del I

Til månedens kjellerviner hører også to tidligere innlegg med kjellerviner i påsken, som du kan lese her og her. (Bildet over tok jeg)

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Nesten gifteringgyllen, dufter gult - med aprikos, mango og litt honning over den obligatoriske sitrusen. Mer opulent på duft enn de fleste Mosbacherene jeg har hatt. I munnen er den også mer fruktig enn de fleste, men det er jo en ganske stram standard å sette. Fungerte i alle fall fabelaktig til en laksetartar. Svært godt kjøp med 288 kroner i 2012. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Matrot er jo mest kjent for sine hvite viner, der det meste kommer fra hjemkommunen Meursault. (Bildet: Thierry Matrot i kjelleren sin i 2011, mitt foto.) Tross navnet kommer jo også denne fra Meursault. Flott duft av jord, lær og bringebær. Modne hagebringebær slår skikkelig inn i slutten av smakskurven. Elegant, harmonisk og fin vin. Skulle man dra fram noe å kritisere, så var det kanskje at den var i overkant snill, i betydningen smooth. Mer bitt hadde nok kledd vinen litt bedre, men det er kritikk på et høyt nivå. Dette er virkelig glede på glass. Jeg ga 460 kroner i 2016, og men nå må man ut med en drøy hundrelapp mer for utgaver fra 2015 og 2016. Det tror jeg sikkert de er verdt.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2018 Faiveley Marsannay

Solid frukt og fin spenst i denne vinen. Sammenlignet med produsentens viner fra Mercurey er denne vinen fastere og mer elegant. Ikke helt på nivå med 2017, men heller ikke så langt unna. Det er noe mindre presisjon i frukten, men det er kritikk på et høyt nivå. 

Jeg smakte også 2019 av Mercurey og Mercurey "Framboisière" nylig (se tirsdag 20. april). De manglet den strukturen og nerven Marsannay har, selv om det er læskende og gode viner. 

Gjenkjøp?* - Absolutt. 

N.V. Bollinger Champagne

Det er en nesten glemt praksis for meg: Kjøpe NV champagner og lagre dem noen år. Denne var kjøpt i mai 2019, så det ble ikke så mange år på langs. Det er ikke så godt å merke noen utvikling all den tid man ikke også har drukket den fersk. Den ble drukket ute på terrassen, og fremsto som en jevnt god champagne litt på den syrlige siden. Jeg skal ikke unnslå at jeg hadde håpet på en noe mer rund og kremet utgave, men det kan godt være at det var mangelen på mat som gjorde den mer som en Lanson enn som en Bollinger - etter mitt minne, i alle fall.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i januar - del I

2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Første smaksnotat i 2021 er heldigvis av det positive slaget. En sølle landsbyvin får kryss i alle rutene og minner meg om hva denne vintypen kan være når den ikke er ødelagt av prematur oksidering eller lider under stilistiske feilsteg som over-eiking. Den er rik, frisk og feit på en og samme tid. Til nivået å være er vel dette så bra som man med noen rimelighet kan forvente. Carillon innfrir. (Bildet: Francois Carillon)

Gjenkjøp - Javisst! 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Litt bruning i fargen. Dufter mest jord og friske røde bær. Friskhet og litt røde plommer i munnen, med mellomfylde og et fint løft inn i ettersmaken. På tur inn i flytsonen, og jeg vil vel holde igjen et par år før jeg åpner neste. Jeg har møtt flere fra årgangen som har kommet lengre enn denne, og det overrasker fra Matrot som (som så mange andre som lager mest hvite burgundere) gjerne lager rødviner som utvikler seg rimelig kvikt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Fortsatt mørk. Ser man godt etter er den litt vandig i kanten. Rett etter dekantering fra flaske som kom rett fra 14 grader er det mest syrlige kirsebær, jord, lær og litt tjære. Overraskende meddelsom til kjølig Nebbe å være. Duften er tydelig og "maskulin." Etter mer tid i glasset kommer det et anstrøk av møbelpolish. I munnen blir den også mer seg selv etter som temperaturen stiger. Her er det ikke tanniner som river og sliter - de er der, absolutt, men de spiller på lag med den harmoniske frukten og spiller liksom bass. Det fortsetter gjennom måltidet, med noe mer av det modne innslaget med høstløv og så videre. Vinen holder litt igjen, særlig aromatisk, men utmerker seg med en struktur som er både solid, harmonisk og svært lang. Aromatisk hadde den mer å si da den var nydekantert, faktisk, så de som dekanterer og "lufter" vinen vil gå glipp av mye utvikling og mye interessant med mindre de følger vinen hele veien. 

Jeg tror jeg legger opp til å drikke mine Nebbiolo-viner tidligere enn jeg har til nå. Det er så mye rart å finne under korkene på disse vinene, så gevinsten med å lagre dem til de blir fruktløse og mer generiske er for liten. I denne er det fruktens samspill med strukturen som gir vinen klasse. 

Gjenkjøp? Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Kobberfarget nå. Dufter nybakt surdeigsbrød og ferske (!) aprikoser. Fantastisk matchampagne. Satt som et skudd til grillet sjøkreps og fruens sedvanlig fantastiske risotto. Rik og dyp, men samtidig fin sødme i frukten og enorm lengde. Den spiller på de dypeste strengene, og er langt vekke fra de lyse aperitif-champagnene. Men det er dette jeg liker best, og det er en stil som er verdt å vente på. Denne kassen kjøpte jeg i 2004 for 548 kroner flasken. 2012 skal de ha nesten 1.400 for i dag! 

Gjenkjøp? - To kasser, minst! 

Kjellerviner i april - del III

April 2020 ble en måned med mer vindrikking fra kjelleren enn normalt. Ikke bare kom påsken, men coronakrisen førte også til flere åpne kvelder og kanskje mer behov for noe oppløftende i hverdagen. I alle fall ble det tre innlegg fra kjellervinene. Det første kom allerede 14. april, og det andre 23. april. 

2009 Château Sociando-Mallet
Litt vandig kant, men ellers frisk og fin på fargen. Duften er mest i retning av tobakk og sedertre. Men ikke spesielt aromatisk. Solid, frisk og grei nok lengde. Drukket til steak frites, og der passet den helt perfekt. Men den forsvarer ikke helt prisen som kulinarisk ingrediens. Man kunne fått gode biffviner til lavere pris. 55% Cabernet Sauvignon.

Gjenkjøp? - Muligens. 

2014 La Chablisienne Chablis Dame Nature

Lys gyllen med grønnskjær. Duften er klart sitruspreget og syrlig, og den følger opp i munnen. Det som skiller denne vinen fra mange andre chabliser, er at den har en mer utpreget fruktighet. "Robust fruktighet" kaller jeg det, og det er en egenskap som ofte følger "biodynamiske viner". Denne er sertifisert oranisk, med hestepløying og kuskit. Årgangen er jo uslåelig, og det var også prisen på 220 kroner. Super kvalitet til landsbyvin å være.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2009 Domaine Matrot Blagny 1er Cru La Pièce-sous-le-Bois

Ganske lys på farge, med noe vandig kant der en kan spore ørlite bruning kanskje. Første duft er heftig rødfrukt, som så demper seg litt mot edeltre og våt skogsbunn. Stilen er lett, lys og elegant. Med tid i glasset, og dermed temperatur, kommer også mer dybde og trøkk i smakskurven. Kjøpte denne og broren for 446 kroner i 2016. Det var et godt kjøp!

Gjenkjøp? - Ja. 

Burgund 2017 - de hvite

Det virker så fjernt nå - 20 personer skulder ved skulder rundt et bord som sniffer, gurgler og spytter vin. Når jeg skriver dette var det to måneder siden smakingen av Burgund 2017 i Vitis Bergensis som jeg ledet, og jeg undrer meg på når vi skal smake vin sammen igjen. (Bildet: Hôtel de Ville i Meursault)

Matrot Meursault kr. 460

Dufter mest sitrus, og noe fat. Tradisjonell stil på den stramme siden. I munnen ligger den på et mellomnivå - mellom fet og bred, og spiss og stram. Grei lengde. En slags McMeursault - og det er ikke noe galt i det. Jeg minner også om mitt besøk hos Matrot i 2011.

Clement Meursault Vireuils kr 641

Dette er en lieu dit, en vinmark med eget navn som ikke er Premier Cru eller Grand Cru. Den er ikke så aromatisk som vinen over, men ellers mye det samme (som man jo kan vente gitt disse parametrene. Litt slankere, mer spenst og intensitet er det. God lengde, og den har en intensitet som utmerker seg i denne flighten. 

Clement Meursault Narvaux kr. 651

Også en lieu dit. Denne er mye mer tropisk enn de to over, og in your face. Altså tydelig, på grensen til overtydelig, i uttrykket. Skikkelig ubeskjeden. Minner ellers om vinen over, men ikke så presis. Her er det også god lengde. 

J. Carillon Puligny-Montrachet kr. 679

Her er det også fat og sitrus - det venter man seg fra hvit burgund. Skikkelig fet i munnen - noe som tradisjonelt har vært mer et kjennetegn fra Meursault enn fra Puligny. Men her er også meget god spenst, men totalt sett er de to vinene over bedre.

De to vinene fra Pascal Clement utmerket seg, og skilte seg også klart fra hverandre. Matrot er kanskje det beste kjøpet - en kommer jo fra det en tredjedel billigere, omtrent. Når man drikker den alene, og ikke som kontrast mot de andre i en flight, så vil man neppe savne kvalitetene til de dyrere vinene. Men: De fleste er jo slik skrudd sammen at man gjerne vil ha noe bedre hvis det finnes.  

Hvite burgundere

Louis Jadot Mâcon-Villages Grange Magnien 2014 kr. 165

Klassisk hvit burgunder til en meget hyggelig pris. Klart på den elegante siden, og ikke så bredskuldret som en del hvite burgundere i lavere prislag kan bli når de er overprodusert.

Her går lenken til 2016. Kan bestilles, og bare å finne på fire pol. 

Matrot Bourgogne Chardonnay 2015 kr. 200

Frisk og lett på nesen med litt voks, men det er når den kommer i munnen den virkelig kommer til sin rett med utrolig intensitet og lengde. Den fyller liksom opp hele munnhulen, og varer og varer. Virkelig en flott vin. (Det kan ha vært 2014 jeg smakte, så et visst forbehold her.) Denne er også bestillingsvare, men er inne på 32 pol - deriblant mange i Bergen. 

Kjellerviner i mars

2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux

Litt dypere gyllentone enn på en fersk vin, men ikke mye som minner om alderen på fargen akkurat. På duft er det mer: en svært tydelig honningtone som dominerer sitrusfrukten, men på en god måte. Smør kan man også si at det er, særlig i munnen. Det er ikke noe sjøpreg som gjør seg gjeldende her. Ettersmaken har god lengde. 

Det er altså en meget burgundersk Chablis dette, men de fleste viner fra sentralburgund i dette alderssegmentet er oftest mer komplekse. Det er det rene, lineære og direkte som gir denne vinen karaktér. Den var en flott følge til skrei, bacon og mos. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Schloss Johannisberg Riesling Rotlack Kabinett Feinherb

Litt dypere farge her også, men ikke mye. Duften har fått et klart honningpreg, og frukt, syre og hele pakka er meget godt integrert. Flott vin som står seg godt til indonesiskinspireret mat.

Gjenkjøp? - Ja. Bare 139 kroner i 2012. 

2007 Domaine Matrot Meursault 1er Cru Blagny

Denne vinen er alt det vi kan vente fra vintypen - med unntak for prematur oksidering. Om det var noe som skilte den ut fra læreboken om moderne og mineralsk Meursault, så var det at den var mer syrlig enn den gjennomsnittlige årgangen. Ikke sånn at det var noe problem, men helt klart sånn at det var noe man måtte kommetntere. (Thierry Matrot i kjelleren: Foto Ole Martin Skilleås). 

Gjenkjøp? - Ja, moden hvit burgunder til 485 er knallbra. 

Kjellerviner i desember

Jean Lallement Champagne Grand Cru Cuvée Réserve N.V.

Denne vinen (100% 2002-årgangen) har jeg hatt to kasser av (2x6), og dette er den siste flasken. Dessverre. Det er kanskje også den beste av mange gode. På cellartracker.com ser jeg at jeg har gitt denne 95 poeng tre ganger, og det er omtrent der denne vinen ligger. 

Gjenkjøp? - Kanskje tre kasser! 

2007 Domaine Matrot Meursault-Blagny 1er Cru (kr 485)

Dufter mye svovel til å begynne med, men det blir mindre merkbart med tid i glasset. Svært frisk og ung i munnen, og ettersmaken vitner om fylde og soliditet. Jeg drakk denne også i september, og mente da at den var moden. Det er jeg ikke så sikker på nå. I hvert fall ikke denne flasken. Står seg på høy temperatur - og sikkert noen flere år i kjelleren. Svovlingen tyder på at den burde tåle det.

Denne er fortsatt å få på bestillingsutvalget. 

Gjenkjøp? - Ja, dette er en gjenkjøpt vin. 

2002 Louis Jadot Pommard 1er Cru Les Rugiens

Dessverre er ikke denne å få lengre. Frisk, flott, moden, litt kirsebær på nesen, elegant i munnen, og med god lengde. Som en god burgunder skal være: kraft, spenst og eleganse i en slank kropp. Nydelig vin.

Gjenkjøp? - Oh yes!

2001 Louis Jadot Grand Cru Corton-Pougets Domaine des Héritiers Louis Jadot

Litt bruning i fargen, duften er jordlig med et strøk av kirsebær. Begynner litt hard og stum, men kommer seg med tid og temperatur. Litt lite trøkk i starten av ettersmaken til Grand Cru å være, men en elegant og harmonisk vin.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2009 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fremdeles lys, sitruspreget, frisk men fyldig. Den kostet meg ikke så mye over 200 kroner, og dette forblir ett av de beste "ukjente" kjøpene på polet. Jeg kjøper noen i hver årgang, og de har aldri vært prematurt oksidert. Den har ikke kompleksiteten til en toppvin, men den gir fylde, friskhet og lang finish på en meget tilfredsstillende måte. Det er 2011-årgangen som nå er inne i BU. 

Gjenkjøp? - Jeg kjøper en sixpack. 

2002 Lanson Gold Label

Korket. Heldigvis 6 mnd. igjen til fem år er gått, så jeg satser på å få pengene tilbake.

2002 Drappier Champagne Grande Sendrée

Denne vinen tok over jobben da Lanson måtte trekke seg. Duft av glassepler, fin mousse og frisk stil med litt røyk og god frukt. God vin som har tålt årene godt. En flaske igjen. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i september

2007 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs

Tysk GG lagrer ikke - sier noen. Jeg ser ingen tegn til at det er sant, men utfordringen er å la dem ligge. Disse vinene blir for fort fristende, og da er det lett for at de ikke lagrer. Fordi de drikkes. Denne vinen var nydelig fra første stund. Den ble servert blindt, og alle sjaltet ut Tyskland med en gang. Noen ville til Loire og moden Sauvignon Blanc, andre moden Chenin Blanc. Mens andre holdt fast på Riesling, og ville til Alsace.

Vinen var ganske lys til ni år å være. I nese og munn var den det jeg vil kalle "finslig". Duften gikk i retning blomster og gule frukter - men mest blomster. Harmonisk - alle delene utfyller og forsterker hverandre uten at noen får dominere. Det var ingen bitterhet eller andre tegn til at den var i ferd med å bikke over. Tvert om. Sødmen fortsatte godt inn i ettersmaken. 

Gjenkjøp? - Soleklart! 


2005 Domaine de la Solitude (Pessac-Léognan)
Jordlig duft med grafitt og sure kirsebær. Fin syre og lengde i munnen, men man savner frukt og større fylde. På nettet, Cellartracker og andre steder, er det mange som gir vinen dårlig score og mener den har gått nedenom og hjem. Jeg er svært uenig. Denne vinen trenger mer tid. Slitne viner er ikke så tette og stramme som dette. I dag er den grei nok til litt over to hundre spenn, men jeg er sikker på at den siste flasken vil være den beste. 

Gjenkjøp? - Ja, men kanskje ikke hele den kassen jeg kjøpte. 

2010 Jacopo Biondi-Santi Sassoalloro Toscana IGT

Fremdeles mørk med litt oransje i kanten. Dufter av lær, kald te og syrlige kirsebær. I munnen er den mellomvektig, og har grei lengde på utgangen. Det er som om den kjører i sparemodus - det er der, men det er så lite av det. Var man vennlig ville man si at den var understated, men helt ærlig så virker den på den blasse siden. 

Gjenkjøp? - Nei, tror ikke det.

2007 Domaine Matrot Meursault-Blagny 1er Cru

Fremdeles ganske lys, frisk duft med sitrus, urter og et svakt preg av fat. I munnen er den harmonisk med god fylde og en lang ettersmak. Burde tåle lengre lagring, men her må man være observant på prematur oxidering og femårsregelen. Vinen er faktisk fremdeles å få - til en meget grei pris i dagens burgundermarked. 

Gjenkjøp? - Ja, faktisk helt konkret. 

2001 Selbach-Oster Graacher Domprobst Riesling Auslese

Duft av regnvann, skifer og ørlite petroleum. I munnen er den perfekt balansert og lekker. Den gir meg troen tilbake på at dette er viner som er verdt å kjøpe og lagre. Men det tar sin tid. Femten år er vel det som trengs for å komme fram for en Auslese. 

Gjenkjøp? - Helt klart.

2005 Domaine Tempier Bandol

Duft av blåbær, blekk og blomster. Elegant og integrert vin i en litt understated stil. Nydelig.

Gjenkjøp? - Jeg fikk den av en venn, men: ja. 

2004 François Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre

Fortsatt ganske lys, duft av sitrus og fat - men godt integrert. På duft er den svært lik en sentralburgunder, men det er syren som indikerer Chablis eller 2004. Kombinasjonen er å merke i syrespillet, men den har brede aromaer, god fylde, og god lengde.

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i februar

2007 Hüet Vouvray Sec Clos du Bourg
Dypere gyllen enn som ung, duft av urter og litt honning, og i munnen er den svært smidig og gir inntrykk av fylde. Ettersmaken er lang. En harmonisk vin som utmerker seg som matfølge. Det er ikke noe som stikker ut. Duften lover større sødme enn vinen innfrir, men det er lite å utsette på denne her. Betalte fattige 225 kroner for seks år siden. (Bildet: TheWineDoctor.com)

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Arlaud Bourgogne Rouge "Roncevie"
Mørk på fargen, som ute i kanten har fått et skjær av oransje. Svært aromatisk. Duften er jordlig og frisk. I munnen er den smidig, men har ikke all verden av fruktighet. Kanskje litt hul, men fin til dette nivået. Jeg kjøpte og drakk mange av disse da 2005-årgangen ble sluppet. Selv om ikke denne på noe slags vis var død, var det smartere å drikke dem unge enn å vente på en utvikling som denne. Fra en vinmark som inntil midt på 60-tallet var godkjent som village Gevrey-Chambertin.

Gjenkjøp? - Absolutt - til tidligkonsum. 

2005 Matrot Blagny 1er Cru Sous Les Bois
Mørk, svært mørk til burgunder å være. Harmonisk og intens fruktighet gjennom friskhet. Denne årgangen er så perfekt balansert, og den gir en så intens og vedvarende ettersmak.

Så vinen var meget bra. Korka, derimot, var et lite "%¤#/ete. Det endte med brudd i halsen (på flaska, altså) før den kom ut. Helt tørr, og helt umulig å rikke uten bruk av overveldende makt.

Gjenkjøp? - Soleklart! 

2006 Domaine de Baumard Savennières Clos du Papillon
Vinen har skrukork, noe jeg ikke visste da jeg bestilte den. Dufter mye svovel, eller flint om man vil være vennlig. En del eple også. I munnen er den lav i syren med mye bitterhet i ettersmaken. Rett og slett litt kvalmende. Bra viskøsitet, men her er det ingen balanse, bare litt for mange uønskede elementer. Heldigvis min siste flaske.

Gjenkjøp? - Langt i fra! 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut
Dyp gyllen. Duft som tørket aprikos med allehånde. Det siste kom jeg kanskje på siden vinen minner meg om en syrlig Chassagne-Montrachet med bobler. Harmonisk, god fylde, og et perfekt følge til skrei med soyasmør og stekt bacon og rotmos. Kort sagt: flott matchampagne.

Gjenkjøp? Hele kassen om igjen. 

Kjellerviner i oktober

1996 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Årgangen har vært hard, syrlig og lite tilgjengelig, og mange har lurt på om dette noen gang kan bli vin. Forgjengeren til denne (jeg kjøpte to flasker) var svært god, og det var denne flaska også.

Det var en god del bunnfall, og fargen har blitt noe lysere og mer antikkrosa i tonen - men det er ørsmå nyanser. På duft er det jord og sopp som dominerer, og i munnen er det den rettlinjede syrligheten som merkes best. Vinen er flott, men mest for entusiastene som liker burgundernes sarte, syrlige og - ja, rett fram litt skrinne stil. Heldigvis er vi to i dette huset.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Pierre Gonon Saint Joseph
Fremdeles mørk som natten - lite aldringspreg på fargen. Den ble kanskje servert litt kjølig, men helt til siste slutt var den lite meddelsom på nesen. I munnen er den først og fremst elegant. Meget elegant. Kanskje den mest elegante Syrah jeg har smakt som ikke har hatt navnet "Hermitage." Den siste slurken har litt jod, bjørnebær og annet man forbinder med druen, men det som har satt seg er det elegante preget på denne vinen. Tror de andre flaskene skal få ligge litt lengre.

Gjenkjøp? - Ja.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Flott sentralburgunder, rett og slett. Sitrus, noe krydder, flint-preget og god vekt i munnen. Lang ettersmak. Det siste glasset ble stående i flere timer på bordet i karafel, og det smakte helt fortreffelig ved romtemperatur også. Da tror jeg vi kan konkludere med at vi har en svært god sentralburgunder. Ikke noe som helst antydning til prematur oksidering.

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Maison Patrice Rion Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots
Denne siste av mine tre flasker var korket. Kjøpt i London, så det er ikke noe snakk om å gå tilbake med den og få pengene igjen. De to andre har vært helt fortreffelige, men her var det våt papp og muggen kjeller så de holdt.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Sitrus og ost er hovedelementene, og i munnen har den fylde og viskøsitet, og ettersmaken er lang. Nesten absurd høy kvalitet på denne vinen til denne prisen (185 kr. i 2008).

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Dufter umiskjennelig av malingsspann - og det har flere flasker av denne vinen gjort. Det er ikke før den har stått en time og temperaturen nærmer seg rommets at dette preget blir noe annet enn direkte påtrengende. Da er det til gjengjeld sitrondropset som tar over. Takke meg til billigburgunderen over!


Gjenkjøp? - Nei.

Det er ikke rart at kjelleren vokser for mye når en ikke får drukket mer ut av kjelleren enn dette i en høstmåned som oktober. Men det har vært lite om noe sosialt samkvem med likesinnede, og i to helger har jeg vært bortreist. Det er de to viktigste grunnene. (Dette ble skrevet før de to siste vinene gikk med i et krabbelag på kvelden 31. oktober. Seks flasker i måneden er ikke så ille som fire.)

Gøy med vin - del I

I går holdt jeg en smaking i Vitis Bergensis med temaet i tittelen over. Det var fem flighter med ulike tema. Her kommer de to første.

Første flight var "Plukk druen!" - hvilke tre druetyper er disse tre vinene laget av. Det var klart at det var endrueviner, og at druetypene var relativt kjente.

Meinklang Grüner Veltliner «Wörth» 2013'
Dufter pære, mineraler og noe litt kjemisk. I munnen er syrene ganske så heftige - noe som visstnok er årgangstypisk. Bare 120 kroner for denne vinen.

Trimbach Alsace Gewurztraminer 2012
En av de mest særpregede druene måtte jo være med - det var ikke min hensikt å få folk til å dumme seg ut. Få druer er så "lette å plukke" som denne. Dufter roser, lichi og akasiehonning. Litt lav syre - som jo er druetypisk. Vinen er teknisk tørr, men den lave syren og den "søte" duften gir en illusjon av sødme.

Matrot Bourgogne Chardonnay 2012
Dufter mest flint og litt svovel, i munnen er den syrlig og mineralsk, og i ettersmaken er den nesten litt metallisk.

- Folket hadde ikke store problemer med å plassere Gewurztramineren - men noen mente det var Riesling. De andre var vanskeligere, men den siste var det også mange som klarte å plassere.

Neste flight var "Plukk druen - ti år etter!". Her var det viner fra min kjeller med de samme druene, men alle fra 2002-årgangen.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Her var det nok en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig. Harmoni på flaske. Alle skjønte at dette var Gewurztraminer.

2002 Weingut Knoll Grüner Veltliner Smaragd Ried Kreutles
Mineraler, lanolin, velintegrert og ikke utpreget syrlig på noe vis (ikke noe spor av det Meinklangvinen hadde). 

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Beauroy 
Sitrondrops, ganske smidig og viskøs i munnen, lang ettersmak med flint.

De to siste var det ikke på noe vis enkelt å skille fra hverandre, og det er da også noe av poenget. Med alder ligner Grüner Veltliner ofte svært mye på sentralburgunder - men uten oksidering.

Kjellerviner i juni

Kjellervinene har det ikke blitt så mange av denne måneden, så jeg henger på et par andre også.

2005 Domaine Matrot Blagny 1er Cru La Pièce-sous-le-Bois
Kjøpt så sent som i vinter. Mørk til burgunder å være, sammensatt duft med det jordlige preget som dominerende, men også kirsebær, appelsin (!), urter og lær/tobakk. Ettersmaken er lang - og dette er virkelig ettersmak heller enn etterduft. For vinen er intens, og det er de strukturelle elementene som henger i munnen heller enn duften. Min andre flaske tenker jeg å holde igjen på - helst omtrent fem år tenker jeg. Det er ennå tidlig for 2005-årgangen.

2005 Dönnhoff Norheimer Dellchen Riesling Spätlese
Knallvin. Dufter blomster, litt sitrus, snev av petroleum (så det knapt merkes) og honning. Perfekt harmoni mellom sødme og syre, og passer godt til sommerlig salat med varmt bacon med varm sennepsolje.

2001 Domaine de Chevalier Blanc
Den eneste vinen jeg har kjøpt en primeur. Svært tørr, dufter røyk og noe annet bittert jeg ikke helt kan sette fingeren på. Intens og lang. Knallvin - men hvit bordeaux er ikke for pyser. Eller de uinnvidde. Jeg har to flasker igjen av min beholdning.

2009 Anne Gros Chambolle Combe d'Orveaux*
Klar rødfarge uten bruning, duft med eik og bringebær. Lekker, lett men likevel intens. Som vin venn sa: hadde dette kostet 200 kroner flaska hadde vi vel ikke drukket noe annet.

2011 Domaine Trimbach Muscat Reserve*
Sørgelig at det skal være så vanskelig å få tak i Muscat her i Norge? Det er en vanskelig drue å dyrke, og den har ikke et stort fast publikum som Riesling eller Pinot Gris. Dufter hyllebær og blomster, men smaken er helt knall tørr og lineær. Super vin som er kjøpt på bruket.

(* - ikke min kjellervin)

Kjellerviner i mai

Den første er knapt verd navnet i tittelen, for den har ikke vært i kjelleren mer enn noen få måneder.

Henri Boillot Bourgogne Blanc 2011
Kjøpt i februar. Her har vi en fullverdig hvit burgunder - klart den beste årgangen av denne vinen jeg har smakt (mener å huske at jeg drakk 2007 som den første). Balansert og integrert vin, og rundere og også mer elegant enn tidligere årganger. Sitrus, nesle, krydder, ørlite smør/nøtter, men både frisk og rund. Mindre intens, selvsagt, enn premier cru viner - og korket med plast. Ikke noe lagringsprosjekt, men en meget god hvit regionalburgunder. Kostet rundt 250 kroner om jeg ikke husker feil.

2004 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Min siste flaske av denne - og det er all grunn til å sørge over det. Her er det duft av skifer, honningmelon og mandariner - samt et bredt spekter av andre dufter. I munnen er det en kjølig eleganse som fanger oppmerksomheten. Det ligger et preg over vinen av stål og kalk, og det er svært vanskelig å ikke forsyne seg mer og mer. Kort og godt en fabelaktig vin, som etter ti år er på høyden. Kanskje. CellarTracker.com gir den fram til 2014 - men jeg er helt sikker på at det er minst ti år for lite. (Årgangen er feil, men denne vinen får likevel pryde innlegget.)

2008 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Denne smakte jeg hos produsenten i 2011, og den fikk sin omtale her - og da fryktet jeg at Moestue ikke tok den inn. Heldigvis ikke noe grunnlag for det. Jeg smakte denne først rett fra flasken, og den var elegant men lite substansiell. Aroma av jordbær og noe jordling. Fin vin, men ikke så spesiell som jeg hadde ventet meg ut fra smakingen hos produsenten. Så tok jeg den ut fra kjøleskapet etter noen dager under vakumkork, og den duftet ytterst besnærende av edelt treverk, kirsebær, og - ja - hva skal man si? En essens av noe helt vidunderlig. Altfor kald, men likevel aromatisk i ørtende potens. Med mer tid i glasset blir den både mer interessant og ikke minst lengre.

Den koster fattige 405 kroner, og fortjener betydelig oppmerksomhet.

1996 Lanson Champagne Gold Label Brut
Nest siste flasken av denne årgangen. Den holder koken, og har ikke blitt særlig mørk i fargen heller. Flott vin.

1999 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Siste flasken av denne vinen - og det kan være like greit. Den har vært underveldende, og det ble bekreftet på Chianti-smaking i Vitis i vinter. Men rett skal være rett: dette var nok den beste flasken av mine fire. Dyp farge med antydning til bruning, duft av lær og litt kirsebær, samt noe edelt treverk. Rimelig grei ettersmak - og passende følge til biff med asparges og ovnsbakte grønnsaker.

2009 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles
Her er det bare å gi seg ende over. Duft av sitrus men først og fremst mandler uten skall. Frisk, men likevel fyldig og med lang ettersmak. Det er synd og skam at disse vinene ikke importeres til Norge lengre. Denne var kjøpt i Paris i fjor høst, og kostet meg rundt 170 kroner. Jeg hadde gladelig betalt dobbelt.

Røde burgundere fra 2001

Her følger en serie med røde burgundere fra 2001. De første ble smakt på en Vitis-smaking jeg ledet i november, og den siste ble drukket i privat lag. Den fikk også æren av å bli drukket fra burguderglass, mens de første ble - grunnet små smaksprøver - drukket fra mindre glass. I den store sammenhengen burde det ikke ha mye å si.

2001 var fra begynnelsen omtalt som en terroir-årgang: transparent for stedstypiske kjennetegn. I det siste har den fått mindre positiv omtale, for mange har oppdaget viner som plutselig har gått inn i et svalestup kvalitetsmessig. Disse vinene her har kommet ganske bra fra det så langt, men det er ikke en årgang jeg har tenkt å holde lenge på.

Blagny 1^er Cru La Piece sous le Bois 2001(Matrot) 
Litt sur-søt duft, frisk, røde bær og eksotisk krydder, litt underskog. Fin spenst, og en flott vin totalt sett. Overgår forventningene med god margin. Etter en stund er det mye duft av geranium i glasset.

Chambolle-Musigny Les Cras 2001 (Barthod)
Her er det i alle fall ingen slitasje. Litt stum, gir lite, men strukturen er flott og stram, og det er god lengde. Trenger i alle fall fem år til - og er et vitne på produsentens ganske reduktive vinmaking.

Clos de Vougeot Grand Cru 2001 (Meo-Camuzet) 
Duft av geranium, eksotisk krydder og rått kjøtt. Elegant, solid og saftig stil. God lengde. Jeg hadde ventet meg en mer "klumpete" vin gitt produsenten og vinmarken, men den gang ei.

Clos de la Roche Grand Cru 2001 (Joseph Drouhin)
Dette var min tredje og siste flaske, der to har vært strålende og en har vært godt under middels. Dette var heldigvis en av de to første. Den ble servert blindt til en kyndig forsamling, som fort havnet på riktig side av Beaune, og etter et par bomturer kom fokus på Morey-Saint-Denis. Kirsebærkjerne i frukten, og eksotiske krydder, kunne lett fungere som en krysning av Chambolle og Gevrey. Saftig ettersmak også - den holdt lett Grand Cru nivå og var ikke preget av 2001-slitasjen.

Gjenkjøp? - Indeed!

SN: Noen viner ved nyttår

Disse vinene noterte jeg ikke på, så det er inntrykk jeg sitter igjen med i etterkant heller en presise gjengivelser av opplevelsene der og da.

Agrapart BdB 1996
En av mine siste flasker av denne, og de jeg har hatt før har vært bedre, men den er ren, syrlig og svært tørr. Litt bitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Ikke så ulik "søsteren" L'Avizoise 1996 som jeg smakte tidligere i julen.

Santenay 1er Cru Clos de Tavannes 1999 (Potel)
Flott vin. Ganske dyp farge, perfekt modning etter min mening, litt røyk/eik i begynnelsen, men det blåser av. Fruktig, frisk, men myk og samtidig lang. Santenay har jeg vært heldig med. Alltid gode viner, og til svært gode priser i sammenligning med de fleste andre kommunene i Burgund.

Volnay-Santenots 1er Cru 1996 (Matrot)
Ligner mye på vinen over, og denne er også perfekt moden. Mange har vel trodd at årgangens røde aldri skulle bli vin, men her har det slått til perfekt. Jeg må fiske opp mine to flasker fra kjelleren. (Far og datter Matrot får pryde innlegget)

Chambolle-Musigny 1999 (J.-F. Mugnier)
Denne ble smakt tidligere i jula, men det passer bra å omtale den her. Denne er trang i skjæret. Rips, syre og lite sjarm. Den endret seg heller ikke over kvelden, og spørsmålet som melder seg er om det er håp for denne? Jeg har en flaske i skapet, og den går kanskje tilbake til kjelleren.

Felseneck Riesling GG 2007 (Schäfer-Fröhlich)
Floral og fyldig, men uten nerve. Ikke endrer den seg heller. Denne er enten godt over toppen og på tur ned, eller i en eller annen merkelig fase. Selv har jeg vel bare opplevd at Mosbacher, Weil, Schloss Johannisberger og von Buhls viner har lagret bra (av de tyske tørre). Ellers har de vært best ved lansering, og på kurs nedover etter det. Dette lovet ikke bra for de vinene jeg har i kjelleren.

Chassagne-Montrachet 1er Cru Boudriotte 2002 (Ramonet)
Rik og eikepreget. Den ble servert i overkant varm, kanskje, og det aksentuerte det litt opulente preget. Den har fått en natt i kjøleskapet, så vi får se hva det blir til etter hvert.

Domaine Matrot - de røde

Etter de hvite kommer de røde - slik er det som oftest (men ikke for alle, som jeg kommer tilbake til i et senere innlegg). (Bilde fra kjelleren til Matrot, 14. oktober 2011)

Monthelie 2009 (Domaine Matrot)
Fra gamle vinstokker. Typisk "nesevin": lekker og delikat, fruktig i retning kirsebær. Først klassifiserer jeg den som lett, men så oppdager jeg de finslige tanninene som gir vinen et godt grep i munnen. Svært sjarmerende vin, og den kunne vært brukt som eksempel på det enkelte sier om denne årgangen: den kan snu litt om på hierarkiet, og landsbyvinene er ofte gode kjøp sammenlignet med 1er cru.

Volnay-Santenots 1er Cru 2007
Felles for de to vinprodusentene vi traff i Burgund var at de snakket opp sine 2007-årganger. Det er en årgang jeg har ligget unna, og det er nok mange som meg. En god selger skal jo tro på det han selger, så jeg beskylder dem ikke for å være uærlige, men mange produsenter har nok mye 2007 som de ønsker å bli kvitt. Denne vinen er elegant, med røde frukter, mineralitet og fin struktur. Den viser absolutt sitt nivå, og hører med blant de bedre 2007'erne jeg har smakt på den røde siden.

Volnay-Santenots 1er Cru 2008
Dette var, grunnet hagl, en svært, svært vanskelig årgang for mange i dette området - ikke minst for Matrot som har betydelige vinmarker i det værst angrepne området. Avkastningen var helt nede i 22 hl/ha, og den beste måten å høste viste seg å være med maskin. Den fikk med seg de uskadde bærene, men ikke de skadde. Her er omstendigheter og innhold i harmoni, for dette er en vin som spiller i moll heller enn i dur. Mørk frukt, det er en dybde og struktur i denne vinen som gjør at det er vanskelig å tro at den kommer fra akkurat de samme vinstokkene som den over. Den er rik i frukten, og tanninene er av det litt grovere slaget, men lengden er upåklagelig. Drikk den om 8-10 år med vilt, sier Matrot. Det gjør jeg gjerne, men det er ikke sikkert Moestue tar inn denne?

Bildet under: Far og datter Matrot.

Domaine Matrot - de hvite

Thierry Matrot (bildet, OMS) tok imot oss i bakgården på eiendommen i Meursault. Jeg ville naturlig nok vite hva han trodde om årgangen som nettopp var gjæret ferdig. Årgangen var vanskelig, sa han, med svært ujevn modning. Han satset på kort maserasjon for fruktighet, mente at vinene ville være modne etter 4-7 år på flaske, og at de hvite klart var best.

Meursault 2007 (Matrot)
Han var fornøyd over å høre at 1993 årgangen av denne var den første "dyre" vinen jeg hadde kjøpt. Denne var tro mot sitt opphav: lime, friskhet med et skikkelig 'snap' i ettersmaken. Mer åpen på nesen enn i munnen. Den har nok et par-tre år å gå på før den blir mer "gjennommoden".

Meursault-Blagny 1er Cru (2007) (Matrot)
Mer lukket på nesen enn vinen over. Et tydelig krydder-preg i midtpartiet, og flint-preget i ettersmaken. Stukturert og "tight". Thierry foreslår å dekantere den en time hvis den skal drikkes nå, men 7-10 års lagring foreslås også. (Under ser vi husklyngen Blagny øverst til venstre i bildet, med Meursault Perrieres i forgrunnen og oppe i skråningen).

Puligny-Montrachet 1er Cru Chalumeaux 2007 (Matrot) Hvite blomster, med lime i slutten. Delikat, svært delikat, slik den fremstår i dag. Denne vil nok også ha godt av noen år på langs. I dag foreslår Matrot kamskjell til denne vinen.

Meursault-Blagny 1er Cru 2003 (Matrot)
Gule frukter, fin syre (som ikke er korrigert sier Matrot), har en salt mineralitet, men er kanskje litt løs. Helt klart en sjarmerende og overraskende god vin som kanskje passer best til kjøtt? Årgangen har et svært dårlig rykte, men jeg har smakt nesten bare gode viner fra denne. Ikke store viner, men modne og attraktive.

Matrot hadde en noe avvikende teori om 2005-årgangen. Grunnet vann-stress ville denne, mente han, kollapse og tørre ut frukten om noen få år. Jeg er skeptisk, svært skeptisk, til denne teorien, men vi får se.

På tur ut sier de som jobber ute i porten - og som har avsluttet ukens arbeid med en liten smaking - at 2007 Perrieres er oksidert. Thierry later som ingen ting. For alt vi vet sier de dette for å terge han, men oksideringsspøkelset henger fremdeles over Burgund.

SN: Noen viner i oktober

Cavas de Weinert Gran Vino Reserva 2002 kr 200 (BU)
Denne vinen smakte jeg først i Grieghallen 19. oktober med vinmakeren tilstede, og deretter kjøpte jeg den selv for å prøve den ut i heimen. Jeg likte den svært godt da, og den sto seg svært godt i heimen. Dyp farge, dufter rødfrukter og blomster, samt krydder. Kompleksiteten fortsetter i munnen, men her er det fylden og smidigheten som imponerer. Ettersmaken er lang. Det er ingenting som stikker seg ut her, og den kan kanskje karakteriseres som ekstremt integrert? Syre, fruktighet, tanniner og viskøsitet: alt bidrar til en høyere enhet. (De har den på eget utvalg på Valken i Bergen)

Det som overrasker er det man kan lese av etiketten: 14,5% alkohol. Det merker man ikke. Vinen har vært ett år på tank, og så tre år på franske eikefat - men noe eikesmak er det vanskelig å finne her. Sammensetningen er 40% hver av Cabernet Sauvignon og Malbec, og 20% Merlot. Dette er uansett en svært god vin til prisen. Flere av vinene til Weinert vil bli anmeldt i dagene framover.

Volnay 1966 (Bouchard Pere et fils)
Denne smakte jeg på en Vitis-smaking 24. oktober. Helt utrolig at en sølle landsbyvin skulle leve så lenge og så bra! Den er oransje i kanten, dufter nype, kaffe og litt skogsbunn. I munnen har den en slags kjølighet, som sammen med fylde og smidighet gjør dette til en opplevelse.

Dette er en av flere viner som tyder på at man med fordel kan legge vekk burgundere fra gode årganger i flere tiår. Mange av de andre vinene denne kvelden, som var viet "moden burgund", var preget av forfall (mange 2001'ere), eller av at de trengte mer tid.


Volnay 1er Cru En la Barre 2001 (Jadot)
Kjøpt på burgunderslipp i vår. Kjølig fruktighet med bringebær, kjølig frukt og rettlinjet i munnen, med god lengde på ettersmaken. God vin, men i overkant skjemmet av en slags kjemisk bismak over det hele. Neppe gjenkjøp.

Meursault 1er Cru Perrieres 1999 (Matrot)
Denne kom som den første av flere gode burgundere, men for meg var dette den beste. Kanskje fordi det var min vin? Mineralsk, lang, og den sto seg flott hele kvelden gjennom. (Bildet: Thierry Matrot i kjelleren)

Chablis 1er Cru Côte de Léchet 1999 (Tribut)
Enda en flott vin som er moden nå. Sjø, honning og kalkmineralsk. Tribut kan sine saker, og har ikke hatt problemene med oksidering som svogeren Vincent Dauvissat har hatt. Men etter hvert, med mer luft og høyere temperatur, slår den over i et noe skjemmende smørmalt-preg. Ingen gunn til å hjemme vekk den siste flasken jeg har!