Tre italienere

Volpi Barbera Provincia di Paria 2025 kr 140

Frisk og saftig. God, men enkel vin. Prisen er det lite å utsette på, og den kommer også i to andre format med Bag-in-Box med tre liter og som plastpose (bag uten boks) med 150cl. Plastposen (det høres ille ut, men er svært miljøvennlig) er inne på absolutt alle pol, flasken på alle fra og med ganske lite (kat. 3) og kartongen er i Åsane eller på bestilling. Skal man ha en vin til hverdagslig pizza eller pasta og vil slippe greit fra det økonomisk, er dette en vin som passer beskrivelsen. ★★★★

Fontanafredda Ebbio Langhe Nebbiolo 2023 kr 210

Så lys som den nesten må være for å passe inn i kategorien. Duft av nyper og sopp, og den har også den tanninstrukturen som en vin av dette slaget må ha. Prisen, derimot, er bedre enn for de aller fleste av denne typen, og den er å finne på hyllene fra og med mellomstore pol (kat. 5). Fontanafredda har en hyggelig prispolitikk, for de har vel mye vin å selge. ★★★★

Volpi Derthona Timorasso 2024 kr 230

Dufter litt eple og litt krydder. Fin fylde i munnen, og smak med innslag av salt og urter. Timorasso er en hvitvinsdrue som gir god fylde og mye friskhet. Tar godt tak, og utgjør et svært godt kjøp i dagens marked. Den nest rimeligste Derthona Timorasso koster 70 kroner mer. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Alvarinho og Albariño

Aveleda Alvarinho 2024 kr 200

Sitrondrops på duft. Litt gress kommer til i munnen. Lett vin med lite substans. ★★

Symington Casa de Rodas Alvarinho 2023 kr 300

Moderat duft med melon og voks. God munnfølelse. Ikke noe grønt preg noe sted. En ganske tam hvitvin fra portvinsprodusenten Symington som framstår som overpriset. ★★★

Terras Gauda O Rosal 2025 kr 243

Spanjolen vinner dette løpet med letthet. Aromatisk, med vokspreget til druen og grapefrukt. Det er for så vidt to andre druer med i denne blandingen, men det er Albariño som bærer det hele med sine 70%. Saftig og herlig. Min favoritt til Tapas. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Produktivitet, lønnsoppgjør og media

Lønnsoppgjøret, langt fra vårens vakreste eventyr, har fått sin løsning i mange sektorer men ikke alle. Fortsatt kan jeg selv bli rammet av en mulig forestående strek som rammer flyplassene (dette skrives 8. juni). 

Mediedekningen er betydelig i omfang, men begredelig i kvalitet. Hva er det som kan gi folk mer å rutte med? Ikke bare mer penger, men også høyere reell kjøpekraft?

Aggregert, hvilket betyr for samfunnet som helhet, er det høyere produktivitet - og ikke produksjon som helhet. Det betyr at mengden varer og tjenester som blir produsert per tidsenhet (time, årsverk og så videre) blir høyere. Skal vi få høyere kjøpekraft må det produseres mer per tidsenhet, for det er ikke nødvendigvis relevant at produksjonen som helhet går opp. Siden 1990 har det blitt ca. 30% flere innbyggere i Norge.

Produktivitetsperspektivet er så å si totalt borte i medienes dekning, mens det er dette som kan gi høyere lønnsvekst enn prisvekst. Det er mange faktorer innolvert, som kronekurs, importvern, fordelingen mellom arbeid og kapital og mye annet rart, men skrellet ned til det helt grunnleggende må det produseres per time for at reallønnen skal kunne gå opp. Ellers blir mengden penger bare større uten at det blir mer å kjøpe for dem, noe som betyr at vinningen i kroner går opp i spinningen av inflasjon. 

Produktiviteten i Norge er høy. Det er derfor vi er et velstående land. Veksten i produktivitet, derimot, har gått kraftig ned siden ca. 2006 og er nå lavere enn i de fleste andre OECD-landene. Produktivitetsveksten i Norge var på 0,5% i året mellom 2010 og 2023, og dette er i realiteten rommet for lønnsøkning. 

Konklusjonen er at ja, dette kan være komplisert med så mange faktorer som har betydning, men nei - dette er ingen god grunn til ikke å nevne det aller mest grunnleggende når det gjelder å forbedre kjøpekraften: at det blir produsert mer per time. 

To topp tyske Riesling

Philipp Kuhn Steinbuckel Riesling Trocken GG 2024 kr 390

Kuhn seiler opp bak overprisede Keller i Rheinhessen med utmerkede viner med god tilgjengelighet. Denne, for eksempel, er å få på alle større pol (kat. 6) og selvsagt på bestilling. På nesen er det petroleum og sitrus, litt flint og skåldede mandler. I munnen kommer det gulere frukter, og en gjennomført og lang intensitet som aldri blir ubehagelig. Flott vin! ★★★★★

Wittmann Westhofener Riesling trocken 2024 kr 459

Her må du ut med mer penger, men så er det da også en usedvanlig flott vin - som jeg også har kjøpt til eget forbruk. Sitrus, hvit fersken og steinstøv på nesen. Moden grapefrukt i munnen. Usedvanlig flott vin fra "Erste Lage" i Westhofener Berg, med god lengde. Gjæres i store tønner, og med kun 12% alkohol. Denne svinger det virkelig av, og toneangivende kilder har da også drysset poeng helt opp til 95. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rheingau 2024

Det går nå lenge mellom hver gang jeg smaker vin fra Rheingau. De siste tyve årene har det gått mest i Pfalz, Nahe og Rheinhessen innenfor kategorien Tysk Riesling. Men nå har jeg faktisk notater på hele tre viner fra Rheingau, inklusive en gammel favoritt som Schloss Johannisberg (Bildet). Jeg brukte å kjøpe deres "Rotlack" på Taxfree den gang den kostet lite mer enn 100 kroner flasken. Men det begynner å bli lenge siden. Breuer var jo lenge nesten synonymt med tørr tysk Riesling, men også det er heldigvis et tilbakelagt stadium. 

Georg Breuer Rüdesheim Estate Riesling 2024 kr 300

Dufter mest gule epler. I munnen frisk og fyldig, solid og intens vin med god lengde. Flott vin som det er lett å drysse stjernestøv over. Den er også å få på alle større pol (kat. 6). ★★★★★

Schloss Johannisberg Gelblack Riesling Trocken 2024 kr 340

Gelblacken er det mest basale nivået for eiendommen, deres Gutswein kan man vel si. Gyllen på farge. Både grønne epler og noe tropisk i duften, som er ganske sval og lite pågående.  Den har en delikat stil, med et lett avtrykk i munnen men en god gjennomføring i hele smakskurven. Det er ikke noe galt med vinen, men prisen er altfor høy. (220 kr på Taxfree) ★★★

Schloss Johannisberg Rotlack Riesling Kabinett Feinherb 2024 kr 400

Duft av epler. Myk stil, og sitter godt i munnen, men sukkeret er ikke helt oppløst. Det er slikt som tid i kjelleren kan gjøre noe med, men det er mye hvitvin - også Riesling - som er minst like god (NÅ!) og mye rimeligere. Favoritten min fra gamle dager i Taxfree koster nå 320 kroner der, og det er nesten tre ganger så mye som da den var et funn - både i kvalitet, pris og matvennlighet. Jeg er ikke så sikker på det siste heller lenger. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Flaskevariasjon

"Det er flaskevariasjon." Dette leser man jevnlig i smaksnotater og annen journalistikk om vin, og det er omtrent like informativt som at "været kan skifte." Selvsagt er det flaskevariasjon! Det interessante er om det er påfallende mye av det og/eller meget merkbart for en vin som er ny eller ganske ny på markedet, og det er ofte det som menes når man som konsument blir gjort oppmerksom på flaskevariasjon.

At viner med noe alder, særlig med mye alder, har stor flaskevariasjon er noe alle med litt fartstid som vinentusiaster har erfart. "Det finnes ingen store viner, bare store flasker," er visdommen man sitter igjen med. Det burde ikke være oppsiktsvekkende, for vinen "produseres" også etter tapning. Den fortsetter å utvikle seg, som andre levende greier. Men det er for yngre viner, og særlig for viner det kan være aktuelt å kjøpe, at dette med flaskevariasjon kommer inn som en utfordring. 

I et nylig blogginnlegg kom jeg inn på smakervariasjon - faktorer som gjør at en og samme person vil oppfatte og vurdere en og samme vin forskjellig på ulike tidspunkt. At ulike personer, uansett hvor flinke og erfarne de er, vurderer viner forskjellig - det er vi vant til. Særlig store sprik var det i vinter i forbindelse med slippet av Burgund 2023. (Her tror jeg mest på ulik innstilling til årgangen, og til fenomenet overpriset vin i et varmere klima, og mindre på at flaskene varierte så mye. De fleste som uttalte seg i form av smaksnotater smakte de samme flaskene på den samme smakingen.) 

Så hvorfor har også ganske unge viner flaskevariasjon? 

Snik-kork,* som jeg har fått æren av å introdusere som term på norsk (i følge Arne Ronold i en lederartikkel i Vinforum), er en faktor. Dette er det vanskelig å oppdage for den som ikke vet hvordan vinen uten denne feilen skulle ha smakt. At det ikke bare er korkene som kan gi TCA og haloanisoler i vin kommer tydelig fram i denne svært interessante artikkelen på jancisrobinson.com. Til og med den offentlige vannforsyningen kan være kilden, og da hjelper det lite med skrukork. Videre er det en rekke andre kilder både i vineriet og utenom, sånn som containere, ulike soppvekster, plantevernmidler og så videre. 

Ikke bare vinen, men også korkene varierer. Selv uten snik-kork er det små eller store variasjoner mellom hver kork som trykkes inn i halsen på en flaske. Bildet over viser to halvflasker fra samme kasse Ch. Climens 1988. De har hatt god tid på å utvikle seg i forskjellige retninger, men dette startet trolig tidlig. Eieren (Jancis Robinson) skriver at alle flaskene i kassen hadde ulik fargetone etter hvert. 

Vann spiller en rolle også i tapningen, for hele systemet skylles ut med vann før tapning. Det betyr at de tidligste flaskene har en betydelig høyere sjanse for å være noe, vel, utvannet i forhold til flasker senere i det samme forløpet med tapning. Videre kan også svoveltilsetningen, eller tilsetningen av karbondioksyd (som slettes ikke er uvanlig), også bli justert - med hensikt eller ikke - i løpet av prosessen. Dette skaper i realiteten to (eller flere) viner fra samme kilde. 

Oksygen har en betydelig effekt på vin, og opptaket av oksygen i vinen er betydelig større ved oppstart, pauser og slutten på tapningen. De flaskene som tappes ved disse tidspunktene vil utvikle seg annerledes enn de andre, og det vil merkes. Mindre for viner som typisk blir drukket kort tid etter salg, men betydelig mer for de som lagres. 

Filtrering og klarning er også viktige faktorer. Viner som ikke blir filtrert eller klarnet vil ha større mikrobiologiske forskjeller fra flaske til flaske enn de som får denne behandlingen. Gjær, samt andre soppvekster og bakterier vil i større grad være til stede i vinen og påvirke den enkelte flasken. Vinen vil i større grad være en levende greie, og det er ikke alltid en fordel. På den annen side kan overfiltrering også føre til "flaskesjokk", og ulike partier av samme vin kan lide av dette i ulik grad. 

Med mindre man kjøper vinen "på døra" hos produsenten, vil også reisen kunne bidra til flaskevariasjon. Også før vinflasken legger ut på tur har det betydning hvor i pallen flasken befinner seg. Ute på en kant, for eksempel, eller på toppen, vil flasken være mer utsatt for temperaturforskjeller, vær og vind. Også hvor pallen står, i forhold til de andre pallene, vil ha betydning for flaskens videre utvikling av de samme grunnene. Ulike partier av samme vin vil kunne ha forskjellig utvikling på grunn av årstiden dette skjedde, eller med et mer eller mindre heldig opphold i forbindelse med fortolling eller andre mer eller mindre forutsigbare hendelser.  

Opphold i lys og varme på en hylle, eller godt gjemt i kassen, vil også spille inn for ulike flasker fra samme kasse. 

Det som er rart, når en tar alt dette i betraktning, er at samme vin kan smake så likt fra ulike flasker. 

* - første bruk på bloggen min i 2015, ser det ut som. 

2008 Champagne blandingsviner

Bruno Paillard Assemblage Brut 2008

Rund og mild duft av sitrus. Fremstår først som noe myk og blass, men så kommer den noe voldsomt med mye syrlighet. Årgangen manifesterer seg plutselig. Intens, fokusert og lang med høyt trykk gjennom hele smakskurven. 16% Pinot Munier, og resten fordelt likt på Pinot Noir og Chardonnay. Den årgangen som er til salgs nå koster ikke mindre enn 1.300 kroner flasken. Det får betydning for stjernedrysset. ★★★★

Bénard-Pitois Brut 2008

Dufter sitrus og litt sødme. I munnen kommer det grønne epler, og et fint fokus. Intens og flott vin, og jeg tror denne blandingsvinen med 80% Pinot Noir og resten Chardonnay, var godt priset (selv om jeg ikke finner cuvéen igjen i dagens lister). ★★★★★

Veuve Clicquot Vintage Reserve Brut 2008

Lys på fargen. Litt fruktig og ørlite diffus på nesen. God intensitet og lengde. Det kommer et tydeligere preg av kaffe etter hvert. God vin, men dett er den "minst 2008-aktige" vinen i denne flighten. Mest Pinot Noir med 61%, 5% Pinot Meunier - og resten Chardonnay. ★★★

Laurent-Perrier Brut 2008

Mer eple enn sitrus på duften, med fint fokus og stor klarhet i smaksbildet. Balansert, og flott vin! Like deler Pinot Noir og Chardonnay, mens den siste utgaven til salgs for 900 kroner har litt mer Chardonnay enn Pinot Noir. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i mai

2014 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Vaucrains

Jordlig duft der et drag av syrlige jordbær melder seg etter hvert. Elegant og lineær, men også ganske skrinn. Ganske typisk for en burgundersk mellomårgang etter gammelt merke, men ikke en vin man husker med spesiell glede. Særlig ikke gitt prisen.

86

2021 Marcel Deiss Alsace Ribeauvillé

Litt koppertonet på fargen. Duften går i retning gule og røde epler, med både blomster og et anstrøk av honning. I munnen først og fremst lineær og presis, og med fullstendig gjennomføring helt til slutten på smakskurven. God konsentrasjon, og en flott harmoni mellom elementene. Lite å trekke for, så det blir høy poengsum på denne "village" vinen. Jeg gleder meg til neste flaske. Riesling, Pinot Blanc og Sylvaner i den samplantede miksen. (2024-årgangen er på alle større pol.)

90

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Cailles

Begynnende aldring å se også på fargen her nå. Vandig kant og litt oransje der ute. Mørk for en burgunder. Duften er underskog, møbelpolish, og kjøttkraft. Med tid i glasset kommer det ganske tydelig bringebær også - den typen du finner i skogen, og ikke i hagen. På nese og smak finner man stadig nye nyanser og ny utvikling. Den holder hele veien gjennom smakskurven, og ettersmaken er lang. Dette er den typen vin man ønsker å finne bak en slik etikett. 

91

2022 Domaine des Soulanes Côtes du Roussillon Villages Sarrat Del Mas

Meget lettdrikkelig og uimotståelig vin. Duft av røde bær. I munnen perfekt balanse tross hele 15% alkohol. Elegant og lett - med en saftig fruktighet som er besnærende. Presis. Druetypene er de kjente sørfranske, med Grenache, Carignan, Mourvèdre og Syrah. Produsenten er en av de som Per Mæleng stadig trekker frem. Med god grunn! (Bildet: Vinmark hos Dom. des Soulanes)

88 

2014 Domaine Jean-Marc Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers

Ganske lys i fargen. På nesen mest floral til å begynne med, og med et lite drag av skåldede mandler. Det florale lurte meg til å tro at det var en Puligny – til tross for at det var min vin og jeg vurde visst bedre. Klar og elegant i sin lineære og detaljrike vei gjennom smakskurven. Jeg skulle finne fram flasken, og det var da min tabbe ble åpenbar. Det tok tid før Chassagne-preget kom, med temperatur og tid vil jeg tro. Men da var det åpenbart en Chassagne, gjennom den krydrede og rike smaken som likevel ikke forlot det elegante. Utvilsomt enestående. Siste flaske av tre.

90 

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

God og gammel søtvin. Virkelig oransje på fargen. Dyp farge som ville sendt meg til legen om det var jeg som produserte en væske av denne kuløren. Den dufter av trøfler, hasselnøtter med skall, aprikossyltetøy og marsipan. Intens, mer elegant og smidig enn for fem år siden da den var mer fyldig, og fremdeles lang. Virkelig en enestående vin. Det var flere av dem denne måneden, og det er vel en av grunnene til at man holder seg med en kjeller. 

92

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Champagne Blanc de Blancs 2008

Veuve Fourny Blanc de Blancs Extra Brut 2008

Svak duft av sitrus og litt epleskrott. Flat; lite eller ingen mousse. Litt bitter i ettersmaken. Korket, eller i alle fall død som en sild. Siste årgang på polet, 2016, koster 730 kroner ★ 

Launois Special Club Blanc de Blancs 2008

Duft av grønne epler. Heftig mousse. Tight og fokusert. Balansert. Grei lengde. Kostet ca 550 kroner da vi kjøpte den. ★★★★

Saint-Gall Opale Blanc de Blancs Brut 2008

Litt reduktiv nese (gummu). Heftig mousse. Lineær, kraftig og intens. Ikke balansert. Den framstår ganske brutal. Ingen malo på denne prestisjevinen til kooperativet. Den kostet rundt tusenlappen den gang, og i dag koster den over 1400 kr. ★★

Roederer Blanc de Blancs 2008

Duft av søt sitrusfrukt. God mousse og fin balanse. Lang ettersmak av sitrus. Intens og fokusert, men ganske fri for kompleksitet og finesse. Litt monoman. Kostet rundt 750 kroner, og er 200 kroner dyrere nå. ★★★

Disse notatene er fire år gamle. Bedre sent enn aldri...

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tyrann på tanken

 

For oss som husker Essos slagord. 

Nerello Mascalese del 5 - Terre Nere San Lorenzo og Caldera Sottana

Terre Nere Etna Rosso San Lorenzo 2021 

Nydelig duft med myk rødfrukt. I munnen fin fylde i frukten, men kanskje litt eikepreget? Lite tannisk til denne vintypen å være, og god lengde i ettersmaken. Med unntak av eiken, som kanskje blir mer integrert med noen år i kjelleren, er dette et eksempel på at man kanskje ikke skal lagre denne vintypen. I alle fall ikke lenge. Høyden over havet på denne vinmarken er 750, og jordsmonnet hevdes å være mye vulkansk aske (noe som betyr vanlig fjell, men betydelig yngre). Årgangen var usedvanlig tørr, og med liten produksjon. Det ga lite sykdomsstress, og små bær med tykt skall. Senete, men ikke muskulære, viner hevder produsenten. ★★★★★

Terre Nere Etna Rosso San Lorenzo 2018

Her har vi samme vinen, men litt eldre. Mindre aromatisk enn den yngre broren, men hint - kanskje - av solbærbusk. Lekker i munnen, mindre åpenbar frukt, og fin balanse. Elegant og lekker, og lite tannisk i denne konteksten. God vin, men et hakk ned fra den yngre utgaven over. Årgangen var preget av regn i perioden august til oktober som kunne matche det i Bergen. Meget uvanlig, og det ga viner med høy syre og lavere alkohol enn vanlig. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Caldera Sottana 2021

Helstøpt kvalitetsvin, men den har mindre aromatikk og mer struktur enn de to vinene over. For første og eneste gang denne kvelden med Nerello Mascalese grep jeg meg i å tenke at den kanskje kan ha godt av noen år i kjelleren. Vinstokkene er mellom 60 og 100 år gamle. Produksjonen er på ca. 10.000 flasker i året. ★★★★

Prisen på disse vinene var rundt 600 kroner da de kom i Vitiskjelleren. 

En personlig konklusjon fra denne kvelden var at man gjerne kan holde seg til Terre Nere, og at Nerello Mascalese ikke har godt av å ligge lenge i kjelleren. Til det er strukturen for dominerende, og frukten ikke robust nok til å stå imot særlig lenge. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Nerello Mascalese del 4 - Terre Nere 2017

Visstnok er 2017 en årgang med mindre syrlighet enn vanlig, men strukturen vil man helt klart merke likevel. (Dette er nest siste innlegget om Nerello Mascalese-smakingen i Vitis Bergensis i april.)

Terre Nere Etna Rosso Santo Spirito 2017

En hellig ånd på plass i denne flasken. Det er vel det etiketten sier? Klar og lys, med litt bruning. Litt potpourri på nesen. Merkbare, men ikke brutale, tanniner. Druene vokser på 700-850 moh, og vinrankene er gamle (60-100 år). Kostet ca 400 kroner i sin tid. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Calderara Sottana 2017

Avdempet duft av generell rødfrukt i parfymestil. (Jeg får ikke sagt det bedre på noen annen måte). Balansert, men tanninene er heftige her. Kostet 500 i sin tid. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Pre-Phylloxera 2017

Klar og lys som de andre. Ingen tydelig duftprofil. Her er det en betydelig buffer av frukt og fylde som står seg mye bedre mot det tanninske angrepet enn hos de to vinene over. Det er en kinetisk smidighet her som får den merkbart stivere prisen (750 den gang da) til å være godt anvendte penger. ★★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Halvblinde bobler del 4

Ferrari Perlé Bianco Riserva 2014 kr 550

Dufter og smaker gule frukter. Veldig gule frukter. Utpreget saftig og syrlig i munnen, med godt grep. Men det henger ved et preg av gummi som jeg ikke liker så godt. Litt dyr vin. ★★★

Sumarroca Gran Reserva Brut Nature 2019 (MAG) kr 540

Her er prisen i praksis halvert siden det er en magnum. Alle disse tre var lyse på fargen, og dette var den lyseste av dem. Den er jo også yngst. Heftig mousse på denne Cava'en, og hulheten preger også smak og frukt. Lett stil, og altså ganske hul. ★★

Mirabella Franciacorta Demetra Brut Nature Millesimato 2017 kr 400 

God mousse, og et gjennomgående sitruspreg. Frisk, god lengde, og med et riktig godt grep i munnen. Mest Chardonnay (65%), 10% Pinot Bianco, og resten Pinot Nero). En av de beste vinene denne kvelden. ★★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Smakervariasjon

Alle som er litt interessert i vin kjenner til flaskevariasjon; at en vin ikke er en vin men derimot mange forskjellige flasker med samme etikett. Forskjeller kan oppstå mellom disse på grunn av et utall forskjellige forhold som bare de som driver i bransjen kan ha full oversikt over, og kanskje ikke de heller. Det kan være at jeg skriver et innlegg om det også, men nå er det smakervariasjon jeg tenke å ta for meg. (Jeg har ikke anlagt skjegg - bildet over er ikke av meg. Jeg fant det via et søk på nettet.) 

Det er både opplagt og velkjent at vi som smaker viner og skriver om dem er forskjellige og har ulik kompetanse, preferanser, skrivestil og mye annet. Mer underkommunisert er det at vi, som personer, også har en del variabler som påvirker hvordan vi opplever vinen. Dette vil gi seg utslag i forskjellige notater og bedømmelser. 

Den mest opplagte faktoren er allmenn form og tilstand. Et menneske kan ha gode og dårlige dager, være sliten eller opplagt, sur eller glad. Det ville vært svindel å hevde at slike variabler ikke slår inn verken hos meg eller hos andre smakere - uansett hvor flinke eller dedikerte vi er. 

Er du sulten eller mett? Hva spiste du sist, og hvor lenge siden var det? Når på døgnet smaker du vinen? Alt dette spiller inn i hvordan vinen blir opplevd. 

Som smaker og journalist kan man noen ganger ha kontroll på sekvensen av viner man smaker, men ikke alltid. Sekvensen vil i stor grad påvirke opplevelsen. På større smakinger lærte jeg fort å blande typer med vin, for det er ingenting som er så nummende for hjernen og konsentrasjonssvekkende som å smake samme type vin hele tiden. 

En profesjonell, eller i det minste en seriøs smaker (som jeg prøver å være), vil på beste vis ta høyde for alt dette, men om man lykkes med det finnes det ingen fasit som kan avsløre. 

Som smaker og notat-skriver må man, som nevnt, være klar over og prøve å ta høyde for slike faktorer som er nevnt her og flere, og som gir smakervariasjon. 

Som leser av notater bør man først og fremst være klar over at slike faktorer finnes, og at de kan ha stor betydning for hvordan smakeren opplever vinen og dermed hva hen skriver om den.

Nerello Mascalese del 3

Bildet: Andrea Franchetti, som driver Passopisciaro. 

Passopisciaro Contrada P Porcaria 2015

Fruktig duft, med litt våt ull - og det ikke på en god måte. Men det blåser av. Den er ganske saftig i munnen, og det er svært velkomment etter noen ganske brutale viner fra denne adressen. God frukt, altså, men også ganske mye tørring. Det er vel par for the course, som man sier. Prisen på nye utgaver er stiv, med 874 kroner for 2020-årgangen. Denne var nok billigere da vi kjøpte den, men stjernene speiler prisen for 2020-årgangen. ★★★

Passopisciaro Rosso 2011

Her er vi et hakk ned i hierarki og pris. Disse har kostet 369 kroner i flere årganger. Lys og klar på fargen, men ganske uklar og ubestemt på nesen. Denne har for lengst passert toppen, og det er ikke så gøy å drikke denne. ★★ 

Passopisciaro Contrada R Rampante 2011 

Lys og klar, og ikke noe nytt der altså. Ikke så mye til duft, men har noe frukt. Men det er ikke nok interessant duft, harmoni eller frukt til å forsvare en pris på 874 kroner per i dag for 2020. Vi betalte nok mindre for denne, kanskje fire hundre mindre, men med mindre man har et oppheng i "vulkanske viner" er det ingen grunn til å kjøpe dette. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Halvblinde bobler del 3

Dette er altså tredje innlegget i denne serien fra en halvblind smaking av Brut Nature musserende viner. Notatene er skrevet uten at jeg visste hvilken vin det var, men stjernene har de fått etter at navn og pris ble kjent. (Bildet: Die Hubers)

Bründlmayer Blanc de Noirs Extra Brut 2016 kr 570

Dufter steinstøv og grapefrukt på en litt kjemisk måte. Syrlig og ganske smal i munnen. Henger på syren, og har blitt ganske fruktløs. Trolig altfor gammel og helt sikkert altfor dyr. ★★ 

Bernhard Huber Blanc de Noirs Brut Nature kr 700

Åpen og rik duft med moden sitron. Mye mousse, og godt grep i munnen. Fin lengde og tørrhet. Sitter lenge. Dyr vin, så jeg er litt usikker på om det er et greit eller et godt kjøp, men runder opp av velvilje. ★★★★

1701 Franciacorta Brut Nature kr 360

Dufter mest sitrus, og har til å begynne med mye mousse. Men den flater ut, på så mange vis. Syrlig vin med overraskende lite grep i munnen. Det meste skjer helt i begynnelsen av smakskurven, og så blir den fort borte. ★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Nerello Mascalese del 2

Passopisciaro Contrada C Chiappemacine 2016

Lys og klar rubinrød. Litt lær på nesen. Lite frukt å oppdrive her, og svært tannisk og stram. Brutal vin, og det kan ikke være årgangen som har skylden. Det skal være den nest beste årgangen dette århundret. ★★

Passopisciaro Contrada C Chiappemacine 2011

Dette skal være en svakere årgang enn over, men det er en klart bedre vin i alle fall. Også lys, klar og rubinrød. Duften går mot kandisert rødfrukt. Helt avgjørende er det at her er det en viss fruktfylde som står mot de merkbare tanninene. Vellykket vin, men det er ikke noe å lagre på. Det må også nevnes at disse vinene kom på et slipp der prisene var gode. De kostet rundt fra rundt 370 kroner og oppover, og stjernene navigerer ut fra det. Men nå koster for eksempel 2020 kr 874. Det hadde ikke jeg betalt gitt den noe variable kvaliteten jeg har opplevd med de jeg har kjøpt og de jeg har smakt i andre sammenhenger. ★★★★

Passopisciaro Contrada S Sciaranuova 2016 

Floral og fruktig duft ved første nese. Så snur det fort, og den blir sur. Lukter og smaker rusten spiker og litt sherry. Lite frukt, og tørrer mye. Opplagt oksidert. Da 2012 var å få kostet den 467 kroner. ★

Her er litt om produsenten fra Skurnik Wines. Bildet øverst viser vinmarkenes lokasjon, og er hentet fra produsentens nettsted.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Halvblinde bobler - del 2

Disse vinene ble smakt halvblindt, og notatene er skrevet uten å vite hvilken vin jeg skrev om. Vurderingen, i form av stjerner, er gjort etter at vin og pris ble avslørt. Unntaket er den tredje vinen under, Rotari Riserva d'Oro Brut 2021, som jeg smakte på en Schibsted-smaking i Grieghallen tidligere i vår. 

Mosaic Alvarinho Brut kr 160 

Grønn aroma, og litt grønn på farge også. Moderat fylde, og denne portugiseren er ganske hul. Mangler mye, men prisen er god. Skal man servere en boblevin uten at det betyr noe at den smaker så mye, kan dette være et aktuelt kjøp. ★★★

Rotari Brut Nature 2018 kr 270

Litt søt og tropisk duft. Mer spenst og fylde enn i vinen over - men mest spenst. Litt skrinn, når sant skal sies. Utsolgt er den også. Kanskje like greit. ★★

Rotari Riserva d'Oro Brut 2021 kr 190

Bare Chardonnay i denne musserende vinen fra Alto Adige/Süd Tirol. Mye mousse, men mangler fylde og framstår ganske substansløs. God pris, men det er ikke nok. ★★

Loimer Extra Brut kr 340

Duft av autolyse og sitrus. Litt kapteinkjeks. Klart mer mousse og fylde i denne vinen med Zweigelt (38%), Pinot Noir (22%), Pinot Gris (15%) og resten Chardonnay og Pinot Blanc. Dette begynner å ligne noe, og dette er et godt kjøp tross betydelig stivere pris enn de andre så langt. ★★★★

Weing. Knewitz Chardonnay Brut Nature kr 330

Duft av autolyse og sitronskall. Der denne vinen utmerker seg er i munnen, med et fast og seriøst grep som aldri blir ubehagelig. Forsiktig presset, og gjæret på 500 liter store fat, og har fått to år på bunnfallet. Jeg mener vel at den er et lite hakk over Loimers vin rett over her. Nok til å få illustrere innlegget, men ikke så mye at den får en stjerne til. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA