onsdag 30. november 2016

Kjellerviner i november

2005 Château Vieux Bonneau (Montagne-St. Emilion)
Svært mørk til å være en elleve år gammel bordeaux av moderat nivå, men så er da årgangen tydelig også. Ut over fargen er denne vinen ganske lukket, og har mørk frukt. Initialt var den mer aromatisk, men per i dag er det først og fremst soliditeten som utmerker denne vinen. Kjøpt for 160 kroner for åtte år siden.

Gjenkjøp? - Definitivt kanskje. 

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie
Den andre av de fire flaskene jeg har gjemt på - for jeg drakk mange av disse da de var unge og fabelaktige. De er fortsatt flotte viner, men på en annen måte. Dyp og saftig frukt. Mørk farge. Litt jord og kirsebær, og krydder. Solid og lang. Det er nesten ubegripelig at dette er en elleve år gammel Bourgogne Rouge - jeg hadde ikke protestert om noen påsto at det var en Premier Cru.

Gjenkjøp? - Kassevis! 


2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”
Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget at denne vinen fortsatt var å få, så jeg kjøpte et par flasker av det som var min favoritt fra en smaking av tørr tysk Riesling i 2014. Det var en god idé. Fortsatt ganske lys på fargen. Duften er en mellomting mellom modent korn og symaskinolje. I munnen er den så harmonisk og lekker at det vekker undring. Direkte Saart, to coin a phrase

16 g/l restsukker, så dette er et godt argument for slike som David Schildknecht som mener tørre tyske Rieslinger bør kunne ha mer enn de foreskrevne 9 g/l eller mindre for å benevnes Grosses Gewächs.

Gjenkjøp? - Definitivt!


2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Denne kaster av seg ganske mye bunnfall, men er likevel på den klart mørke siden for en ti år gammel Barolo. Duften er også ganske mørk med tjære og litt trøfler. Etter en del tid, og høyere temperatur, kommer det en meget klart preg av syltede kirsebær. En solid matvin som passet godt til reinsdyrmørbrad med portvinssaus. 

Gjenkjøp? - Helt klart!


2004 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten
Den andre og siste flasken dette her. Dessverre. Den forrige tok jeg for ganske nøyaktig to år siden. CellarTracker sier 2006-2011, og dette er nok et bevis for hvor mye tull man kan lese på nettet. Fargen er dyp gyllen - mørkere enn en giftering. Duften er litt kandisert lime og modent korn. Duften er søtere enn smaken. Fanastisk vin igjen og igjen. Flott til skalldyr. (Bildet: Achleiten) 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2001 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Especial
Den siste av fire flasker kjøpt til 220 kr. fl. Fremdeles frisk på syren, ganske moden på duft men uten å gå tertiær. Klart på den friske siden av en moden vin, men jeg finner ikke helt den fylden som ville garantert en god videre utvikling i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja. 


2008 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs
Dessverre den siste flasken min. På duft har denne strammet seg betydelig opp. Det har vært den desidert mest eksotisk duftende tyske Riesling jeg har smakt, men nå var den mer innenfor normalvariasjonen. I munnen er den stram men med god fylde, og ettersmaken tørr. Den er både kompleks og harmonisk, og viser seg flott frem etter seks år. 

Gjenkjøp? - Ja, og gjerne med litt øket selvkontroll slik at den hadde fått ligge lenger. 

1999 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili
På fargen meget mørk og dyp til Barbaresco å være. "Mørk og dyp" kan også oppsummere aromaspekteret. Lenge dufter den lite annet enn asfalt og tjære. Det er først etter en god stund (den var luftet tre timer i karafel før den kom på bordet) i glasset at sopp og litt trøfler dukker opp. I munnen er den overraskende smidig, og ettermaken er lang. Flott vin, men noe av en tålmodighetsprøve. 

Gjenkjøp? - Ja. 


Dyp gyllen - en sjattering som ville vært illevarslende dersom det var en hvit burgunder eller Chablis. Duft av marsipan, appelsinskall og botrytis. God fylde, og litt bitterhet i starten av ettersmaken. Flott vin som går for bare fire hundre på BU. 

Gjenkjøp? - Ja. 

søndag 27. november 2016

Rheinhessen Riesling

De siste notatene fra 2014 her, og smakingen i Vitis med MW Arne Ronold.

Wagner-Stempel Heerkretz Riesling Grosses Gewächs 2012
Avdempet duft med sitrus og mineraler. Intens, viskøs og ualminnelig lang. Per i dag er det 2014 som er å få på BU. (Bildet: Siefersheimer Heerkretz)

Wittmann Morstein Riesling Trocken GG 2012 
Avdempet duft med snev av gummi. Intens i munnen og svært lang. Alt tyder på en stor vin i en tidlig fase. Jeg har drukket utgaver som har vært åtte-ti år, og de har vært strålende. Jeg har dessverre bare fire årganger av denne. 

Keller Riesling Hipping R 2012
Halvtørr vin - så ulik de fleste andre vinene i smakingen. Duft av glassepler. Harmonisk. Og lengde og syre. Lekker og flott vin med godt lagringspotensiale. Jeg har noen flasker selv som skal få godgjøre seg en god stund til. 

fredag 25. november 2016

Nahe Riesling

Flere smaksnotater fra Vitis-smakingen i 2014 med Arne Ronold. Fortsatt overraskes jeg av at det er viner som fortsatt er å få på Bestillingsutvalget. Lenkene går til polets sider. 

Avdempet steinmineralitet. Den tørrer litt i munnen, og er faktisk nesten tannisk. Finslig og elegant stil. 

Dönnhof Hermannshöhle Riesling Grosses Gewächs 2012
Grapefrukt og røyk. Syren er heftig, og dette er en intens vin. Jeg håper den går det av seg med tiden. Vinen er innkjøpt på spesialpolslipp.

Emrich-Schönleber Halenberg Riesling Grosses Gewächs 2007
Litt reduktiv (gummi) på nesen. Den har også klart mest petroleum i duften av alle vinene opp til dette punkt denne kvelden. God vekt og fylde, og et mintpreg i ettersmaken. Flott og utviklet vin.

Schäfer-Fröhlich Felseneck Riesling Grosses Gewächs 2007
Avdempet duft med litt lime. En svært intens vin med markant syre men også vekt i munnen. Svært lang. Meget god vin som burde få flere år i kjelleren. På Jancis Robinsons sider, og på CellarTracker.com, står det "Drink between 2009 and 2016". - Det er nok et bevis på at man ikke skal tro på alt man leser. Jeg har det i alle fall ikke særlig travelt med å ta mine to flasker. (Bildet. Bockenauer Felseneck)

onsdag 23. november 2016

Pfalz Riesling 2012

Flere viner fra smakingen i 2014 med Arne Ronold.  (Bildet av Hansjørg Rebholz: David Bowler)

Mosbacher Riesling Ungeheuer GG 2012
Duft av grapefrukt og pære. Elegant og lang, men syren er heftig. Den roer seg litt i glasset når vinen får litt høyere temperatur, men den er den slankeste vinen i flighten. 

Det er ingen produsent som er bedre representert i min kjeller enn Mosbacher. Det skyldes ikke bare gode viner, men også god pris.

Bürklin-Wolf Pechstein GG 2012
Den er fra samme landsby som vinen over, og det er mange likheter mellom de to. Men denne er mer avdempet. Det er mer tyngde i munnen og svært god lengde. En flott vin med betydelig lagringspotensiale. Årgangen som nå er på BU er 2014. 

Rebholz Riesling Kastanienbusch GG 2012
Her er vi lengre sør i Pfalz, og det kan man kanskje si er merkbart. Også her er grapefrukten merkbar - og gjennom hele smakskurven, men også litt fersken. Lekker vin med mer frukt og balanse enn vinene over, og meget god lengde. Vinstokkene er 16-30 år. 

mandag 21. november 2016

Rheingau Riesling

Flere notater fra smaking med Arne Ronold i 2014. Det er overraskende mange av vinene fra smakingen som fortsatt er å få på polet. (Bildet: Jørn G. Broll)

Dufter litt krutt (svovel). Høy vekt og syre i munnen. Litt røff stil. Henger lenge i munnen på syrene. Tid i glasset hjelper, men basert på denne prøven vil vinen ha godt av å ligge noen år til - men nå har det gått to år og vinen er fortsatt å få på polet (følg lenken). 

Jeg har selv meget gode erfaringer med denne vinen i andre årganger, og det er i alt seks årganger tilgjengelig på polet. Bildet er av Kiedrich med Gräfenberg på høyre side sammen med andre vinmarker. Helningen er på 60%. 

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Edition Doris 2011
Duft av mango. I munnen er den først og fremst fruktig med god syre. God lengde og balanse i vinen - men den svir litt i munnen. 

Breuer Riesling Schlossberg Erstes Gewächs 2007
Korket. 

lørdag 19. november 2016

Bonneau de Martray Corton-Charlemagne

Nettene blir lange, kulden setter inn, og jula er i anmarsj. Viner jeg har gått og siklet på et knapt år forsvinner plutselig fra hyllene på polet for nå åpner folk lommeboka. Det finnes vel knapt bedre viner enn hvite burgundere - når de er modne og ikke prematurt oksiderte - og her har vi tre fra øverste hylle. (Husk at om du kjøper en vin med feil, skal du kunne få pengene igjen inntil fem år etter innkjøp.) (Bildet: Dr. Cares)

Solid, saftig og ganske salinsk. En uforløst vin på starten av sitt formodentlig lange liv på langs. 

Ett år eldre og 20 kroner mindre dyr. Det gjør neppe noe utslag når budsjettet rammes på denne måten likevel. Duft av upoppet popcorn, flott og viskøs i munnen. Lang og høykonsentrert. Vinen er klart mer imøtekommende enn den ett år yngre broren, og viser fram sine kvaliteter på en tydeligere måte per i dag. Den overbeviser!

Burgund har jo vært hjemsøkt av den ene katastrofen etter den andre, og i 2012 var det vel blant annet hagl. Produsenten høstet bare 20 % av normalavling. 

Dette burde være et opplagt kjøp. Her er vinen noe i retning moden - etter 12 år - og den koster det samme som den blodferske vinen fra 2013. Først litt duft av skiferstøv. Fargen er relativt lys. Men så kommer det: epleskrott. Og det bitre preget som er mest tydelig i begynnelsen av ettersmaken. Saken er klar: denne vinen er prematurt oksidert. 

Da er det faktisk bare å gå tilbake og kreve pengene igjen. Det er det som er det geniale med å kjøpe en vin som er innenfor reklamasjonsretten når den er moden. 

torsdag 17. november 2016

Chablis, Saint-Aubin og Meursault

Det er ikke så greit med familier bestandig, og det er ofte familier som står bak fransk vinproduksjon. Noen ganger blir det for vanskelig, og noen bryter ut. Samuel Billaud (bildet: bbr.com) hørte med i familieselskapet Billaud-Simon i Chablis, men brøt ut og har blant annet laget denne strålende vinen:

Duft av voks og sitrus, med et syrlig grep i ettersmaken. Strukturen er fyldig og solid. En ypperlig ung Chablis. Vinstokkene er 70 år gamle og arvet fra produsentens oldemor. Jeg har på mange vis regnet meg som ferdig med Chablis, men jeg må kanskje revurdere. 


En fokusert vin som biter seg godt fast med en flott og markant syre. Den har selvsagt mer enn det, fruktighet og fat gjør seg også gjeldende, men det er på den friske siden den gjør mest inntrykk. 


Duft av nøtter og fin sitrussyrlighet. Fyldig. Alt etter læreboka, altså, og for min del er det helt i orden. 

tirsdag 15. november 2016

To sørafrikanere og en pinne

Fruktig duft med litt gummi. Saftig stil, men jeg synes alkoholen stikker gjennom i for stor grad. Er med på den nye sørafrikanske bølgen, men det er nok andre som surfer på den med mer stil enn denne. 

Den gamle verden sniker seg mellom to sørafrikanere. Dette er en enkeltvinmarksvin fra pinnevinprodusenten. Fast og solid, men saftig. Myke men tydelige tanniner. En knallvin til prisen. Utsolgt fra leverandør, men er å finne på 17 pol i skrivende øyeblikk. Tre av dem i Bergen. 

Nok en sørafrikaner - denne gang fra False Bay (der har jeg vært!) Fin duft av rypeblod, men jeg synes den blir for varm og alkoholisk. 14,5 %, men det er viner som bærer den andelen bedre. Det er en rik miks av druer, i alle fall: Grenache 2%, Syrah 38%, Merlot 51%, Petit Verdot 5%, Mourvèdre 4%. (Bildet fra Waterkloof: Jamie Goode)

fredag 11. november 2016

Kommer 30-åra litt tidlig denne gangen?

Det er ulike stadier i sorgen (ingen kan vel lure på "sorgen over hva?"), og en av dem kalles "bearbeiding". Fortvilelsen kjennes mindre, og man forsøker å se det lyse i det. Mange av oss har kommet dit allerede. Jeg hører slikt som:

  • Han kan jo få gode rådgivere.
  • Snart vil han jo måtte innse at det han har sagt ikke er gjennomførbart.
  • Kongressen/Generalene/(osv., osv.) vil stoppe de verste utslagene.
Jeg har vært der før. For 16 år siden trodde jeg ærlig talt at George W. Bush ville bli mer moderat i Det Hvite Hus enn han var i valgkampen. Jeg tok feil da, og jeg er sikker på at de som tror noe lignende om Trump også vil ta feil.

Trump velger sin egen stab, og det er nok skrullinger i partiet til å fylle flere hangarer - for ikke å snakke om Det Hvite Hus. Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke plaget av tvil og selvransakelse - heller ikke når de får makt.

Virkningene på global oppvarming vil bli merkbare - men mer på sikt. Det vil bli svært spennende å være naboland til Russland med en betydelig andel russere.

Men hvis han står ved det han har sagt, så er det verdensøkonomien som vil merke President Trump først. Starten på verdenskatastrofen som var 30-åra var ikke krakket på Wall Street - det var innføringen av Smoot-Hawley: Toll på 20.000 importerte varer til USA. Det startet en bølge av handelshindringer verden over, og snart sto millioner uten arbeid. Det er bortimot universell enighet om at handelshindringer er kontraproduktive og destruktive, og at de bør skys som pesten.

Men de er en hovedstrategi for Trump hvis vi skal tro på det han har sagt.

onsdag 9. november 2016

Chassagne og Puligny fra Marc Morey

Når dette kommer på bloggen har de valgt ny president i USA. Enten man må drukne sine sorger eller feire er en god hvit burgunder akkurat det du trenger. 

Dom. Marc Morey et Fils Chassagne-Montrachet 1er Cru En Virondot 2013 kr. 619
Chassagne fra læreboka. Litt på den runde siden, og litt krydret. Allehånde er et rimelig godt forslag på hva slags krydder det er snakk om. En lekker vin på den litt brede siden. 

Vinmarken er er egentlig del av La Grande Montagne, men ligger for seg selv omgitt av buskas helt opp mot skogen over landsbyen. Kan slite litt i varme årganger, men gjør det bra i litt kjølige og våte. 2013 bikker nok mest mot den siste varianten. 

Jeg smakte flere titalls viner denne kvelden, og dette var den klart beste. Rett og slett nydelig. Kalk hele veien gjennom smakskurven. Kompeks og detaljert, og lang i ettersmaken. I mine notater er det en stor stjerne ved denne vinen - og den var stjerna denne kvelden. Uansett pris. 

Vinmarken er ikke kjent for å lage de mest finslige pulignyene, men her mener jeg den treffer alle ønskelige kvaliteter på en gang. Referts ligger kloss opp til den midtre delen av Meursault Charmes. 

mandag 7. november 2016

Trumps presidentperiode

Jeg tror Trump kommer til å vinne presidentvalget på tirsdag. Forskjellene på Storbritannia og USA er ikke store nok til at ikke det samme fenomenet skal gjenta seg: sjansen er der for en bred allianse av misfornøyde til å vise fingeren til eliten. FBIs inngripen i valgkampen og det påfølgende fokus på epostene vil, tror jeg, gi Trump æren av å bli den første milliardæren i USAs historie som flytter inn i bolig bekostet av skattebetalerne etter en svart familie. Jeg gremmer meg! (Illustrasjon Walid Shoebat)

Men er det nå så galt da? Vil han ikke moderere seg når han får ansvar?

Her skal jeg ikke skrive om Trumps åpenbart avvikende personlighet. Det er åpenbart at han aldri har tenkt en selvkritisk tanke, eller handlet etter dype overveielser, men det er politikken som er mitt tema her.

Han vil endre liv og skjebner til millioner planeten over. Til det verre. De som kommer verst ut er nok innbyggerne i, for eksempel, baltiske land som Estland, Latvia og Litauen. Trumps beundring for kleptokraten Putin er ille nok, men verre er det at han vil unndra seg NATO-forpliktelser. I praksis vil NATO slutte å fungere med Trump som president siden han ikke vil love å gripe inn overfor angrep på en medlemsstat. Isolasjonismen er tilbake med Trump, og dette er en åpen invitasjon til Russland til å ta tilbake sovjetområder. 

Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen vil bli til spredingsavtaler for atomvåpen. Japan, Sør-Korea og Saudi-Arabia kan bli utstyrt med atomvåpen om Trump får det som han vil. 

Mulighetene for å begrense den globale oppvarmingen vil synke til noe nær null. Etter Trumps oppfatning er den globale oppvarmingen en kinesisk svindel. Men ikke bare det - global handelskrig og noe nær det vi opplevde på 30-tallet med hensyn til ledighet - er ganske sannsynlig gitt hans støtte til proteksjonisme.

Og så er det forakten for demokratiet da. Han vil ikke akseptere noe annet resultat enn at han vinner, har han sagt. Om han vinner vil i alle fall den første autokratiske antidemokraten sitte i Det ovale kontor. Han har også bare forakt til overs for rettsvesenets selvstendighet, og vil gjerne stramme inn overfor den frie pressen. Putin viser vei også her. 

Min liste over ventet elendighet kunne vært lengre, men det viktige er hva vi gjør. Den liberale orden i de vestlige samfunn er under angrep. Rettigheter rulles tilbake. Den frie og uavhengige pressen er truet både av autokrater og demagoger, men også av sviktende inntekter. 

Vi som mener rettsstaten og den frie pressen må bevares må samles om disse verdiene. Vi som mener problemene alle står overfor må møtes med internasjonale avtaler og løsninger må aktivt arbeide for disse. Den liberale orden klarer seg ikke uten demokratiske, internasjonalistiske og liberale mennesker som tar opp kampen. Ytre venstre, ytre høyre, og populister på begge sider er i ferd med å få overtak i mange land. I Europa er landene øst for EU i stor grad en tapt skanse. Ungarn og Polen er på god vei i samme retning. I Storbritannia har brexit utløst fremmedhat og diskriminering, og Le Pen i Frankrike og AfD i Tyskland sikler etter å avvikle EU. 

Kort sagt: det som syntes så opplagt - at demokrati, rettsstat, toleranse og internasjonalisme er en velsignelse - er ikke det lenger. Vi må kjempe direkte, og våge å se venner der vi før har sett fiender. 

lørdag 5. november 2016

Harding - A Very Expensive Poison

Dette er ikke en kriminalroman, men en meget veldokumentert fortelling om hvordan en av verdens mest kjente statsledere drepte en fiende på et annet lands territorium på en meget farlig og utrolig kostbar måte. Kostbar fordi den omfattet bruk av Polonium 210 - et av de mest radioaktive stoff som finnes, og som bare produseres ved ett anlegg i Russland i svært små mengder og som derfor koster flere titalls millioner for de mengdene som krevdes for å ta livet av Alexander Litvinenko. Kanskje over hundre millioner kroner. Farlig fordi ikke bare Litvinenko, som døde etter kort tid, men også alle andre som var i nærheten var i fare.

Polonium 210 ble antakelig valgt siden det både har en ganske kort halveringstid (138 dager) og bare avgir alfastråler (og det finnes svært få detektorer for alfastråler). Noen må ha trodd at Litvinenko derfor ville dø smertefullt og mystisk, mens morderne ville slippe lett fra det. Men den gang ei.

Historien har klare elementer av Le Carré, men det mest skremmende er nok at Putin selv må ha gitt klarsignal til aksjonen. Kan han ha visst at de ville bruke Polonium? Det er sannsynlig, for logistikken og kostnadene ved dette valget krever ordre fra høyeste hold. I så fall har en statsleder med vitende og vilje ført radioaktive stoffer til et annet land med det for øye å ta livet av en eller flere borgere av denne staten.

De som bare vil ha fakta kan lese alt her, på The Litvinenko Inquiry, men Harding - som var The Guardians reporter i Russland før han ble trakassert og utvist - gir oss en mer leservennlig og mangefasettert fortelling. Det er en av de mest spennende politiske thrillerne jeg har kommet over på lenge, og det er en historie fra virkeligheten. Han trekker veksler på sin bok Mafia State (der han hevder at Russland under Putin er en mafiastat), men i all hovedsak er det likvideringen av Litvinenko som står i sentrum her. Historien er rystende.

Konklusjon - Klar anbefaling!

torsdag 3. november 2016

Mosel-Saar-Ruwer Trocken og GG

Flere notater fra smaking for snart to år siden.

Mint og grønne epler. Lett og lekker, og henger lenge på syrene. Ruwer kjennetegnes gjerne ved sin letthet, og det merker man også på denne tørre vinen. Denne vinen er fremdeles å få, og har blitt to år modnere siden jeg skrev notatet. 

Fr. Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr Riesling Trocken GG 2012
Grønne epler, grapefrukt og pærer. Men her er syrene dominerende. Det blir rett og slett i tøffeste laget, for behagelig er det slettes ikke. For selvplagerne blant oss. 2014 får man for 350 kr. 

Duft av modent korn, mango og steinstøv. Her er det 16 g/l restsukker (og derfor er den for søt til å være GG), og en fin balanse i munnen. En usedvanlig flott vin. Best, kanskje, på andre siden av 2020. Den klart beste vinen denne kvelden kom altså fra Saar. Denne vinen er faktisk å få fremdeles! 

tirsdag 1. november 2016

Tysk GG utenom hovedområdene

Jeg er skikkelig bakpå i publiseringen av smaksnotater fra Vitis-smakinger, og her kommer en ganske så tilbakedatert utgave. Den har dato 9. november 2014, viste det seg da jeg søkte den opp. Som tiden flyr i min alder! Om vinene ikke er å få, så har de interesse likevel og jeg skal forsøke å finne de nærmeste ekvivalentene i sortimentet på polet per i dag.

Lützkendorf Hohe Gräte Riesling Grosses Gewächs 2008
Duft av mango, stein og mose. Slank og syrlig - svært syrlig. Lekker og elegant vin. Per i dag er det en mindre fremtredende slektning å få på polet

Fürst Centgrafenberg Riesling Grosses Gewächs 2011
Denne vinen fra Franken har et snev av petroleum og steinmineraler over Riesling-fruktigheten. En elegant og gjennomført vin som ikke har sin like på polet per i dag - ikke som jeg klarte å finne i alle fall.

Ratzenberger Bacharacher Wolfshöhle Grosses Gewächs 2009
Duft i spennet mellom mango og aprikos, urter, frisk men med skikkelig tyngde i munnen. Den henger skikkelig lenge på de svært intense syrene. Fra Mittel-Rhein. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...