søndag 26. juni 2022

Ferietid også på bloggen


Det nærmer seg min ferie, og bloggen går i over på en noe lavere publikasjonsfrekvens. 

Jeg regner med noe nær vanlig frekvens (annenhver dag i gjennomsnitt) fra ca. 20. juli. 

onsdag 22. juni 2022

Har inflasjonen kommet for å bli?


Inflasjon er det mange unge som aldri har opplevd, men vi som fikk med oss 70-tallet og ikke minst 80-tallet har inflasjonserfaring. Pengene smuldret opp i lommene våre. 

Nå er inflasjonen tilbake, og det overrasker meg ikke. Jeg har lenge advart mot den heidundrende pengetrykkingen og politikken med nullrente, og til dels negativ rente, i en del land. Nå får vi svi for dette, og vi har vel antakelig bare sett starten på oppvasken. (Les her hva jeg skrev i oktober 2008.)

Nullrentene og pengetrykkingen var kanskje nødvendig for å redde finansinstitusjonene etter Finanskrisen i 2008, men ble holdt gående altfor lenge. Det er som opioidene som er nødvendige for smertebehandlingen under og like etter en operasjon. Fortsetter du med dem får du en avkreftet og avhengig pasient. 

Pasientene i rente-scenariet har blitt ført over på risikable investeringer siden pengene i banken bare krympet, og aksjer, fast eiendom og alskens eksotiske investeringsobjekter (som kryptovaluta) har blitt blåst opp noe enormt. Det siste har ført til økende (og til dels groteskt store) forskjeller mellom de som har papirverdier og de som ikke har. 

Da covid-epidemien kom var allerede rentene langt nede og pengemengden i samfunnet - lokalt i Norge og kanskje særlig globalt - enorm. Så fulgte en periode med BÅDE lockdown (mindre tilbud) OG null/negativ rente og pengetrykking av gigantiske proporsjoner (høy etterspørsel). Kan noen undres på at det ble inflasjon?

Verken krig eller forsyningslinjer i ulage har vært til hjelp, men pengemengden i forhold til mengden varer og tjenester har vært mer enn nok til å skape den inflasjonsbølgen som slår inn over alt - og kanskje særlig i USA og Storbritannia. Prisen på energi i Europa og særlig Norge har økt enormt, men det er ikke bare krig og miljøavgifter som har skylden: Produksjonen av varer og tjenester har også økt noe enormt etter pandemien siden det er for mange penger på jakt etter for få varer, og den produksjonen fordrer energi!

I England og andre steder får vi nå en bølge med streiker. Ikke så rart, for inflasjonen spiser opp reallønnen. Faren for en lønns- og prisspiral er absolutt til stede. Da vil inflasjonen bite seg fast, og ødelegge alle markedsøkonomiens selvregulerende mekanismer for lang tid. Pengene brenner i lommen, for alt du kan tenke deg å kjøpe må du kjøpe nå før det blir mye dyrere. Det fører til større etterspørsel som bare presser prisene oppover. Og så videre, og så bortetter.

Det som trengs er en resolutt og tydelig inngripen fra sentralbankene. Høyere renter må til for å dytte inflasjonsånden tilbake i lampen. 

En annen inflasjonsdrivende faktor har også blitt oversett av svært mange som burde visst bedre: Mangelen på arbeidskraft i verdens største økonomier. Kinas inntreden i verdensøkonomien, og nærmere oss Øst-Europas gjenkomst i den felles europeiske økonomien har gitt oss et voldsomt positivt sjokk på tilbudssiden de siste 30-30 årene som har drevet inflasjonen ned. Nå er denne bølgen på retur, delvis på grunn av demografi (Kinas ettbarnpolitikk) og mindre mobilitet i etterkant av pandemien. Arbeidsstokken krymper i viktige land som Kina, Japan, Tyskland, Spania og Italia. 

På lang sikt trenger man en global økonomi med høykompetente folk, åpne grenser og god tilgang til kraft. Før det er oppnådd (i den grad det kan det), behøver vi sentralbanker som er klare og tydelige på hva som trengs (høyere renter og en balansert pengepolitikk) og at de kommer til å gjennomføre dette.

Ellers vil stagflasjonen bite seg fast, og den vil bite oss alle. Hardt. 


søndag 19. juni 2022

Sør-Franske viner


(Montrose) Solis Lumen Rosé 2020 kr 140
Denne vinen kommer fra der vi bruker å feriere. Domaine Montrose står ikke som produsent på polets sider, men det er de som står bak. Dufter markjordbær. Frisk, med godt grep i munnen. Solid og god til god pris, og MILEVIS over den vanlige Montrose Rosé som man finner over alt i kvalitet. Selges også på boks (25 cl) (why not!) og kartong (300 cl bag-in-box). 

Sainte-Magdeleine Rosé 2020 kr 251

Lys på farge, og lett på avtrykket i munnen også. Likevel flott fylde - den er nesten litt feit. Duft i krysningen mellom rips og appelsin. Dessverre er denne også bare tilgjengelig på de polene som har tatt den inn i kjent Nafstad-stil. Gøy og typisk sør-fransk drueblanding: MOURVÈDRE 20%, GRENACHE 35%, SYRAH 10%, CINSAULT 35%

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

Denne vinen kommer fra like i nærheten av Saint-Guilhem-le-Désert (bildet) der vi hver sommer (pre-pandemisk) drar for å padle i Herault. Nydelig sted. Produsenten har et svært godt rykte, noe prisen vitner om. Vinen er frisk på nesen med litt tomatblader (hele klaser?). I munnen kommer det et tydelig innslag av varm murstein. Fin fasthet og elegante tanniner. God sødme som seg hør og bør for en vin fra sør, men med elegant fasthet. Kvalitetsvin som det ikke er nødvendig å lagre på, egentlig. Jeg burde kjøpe denne! Drueblandingen er ikke så sydlig som for vinen over, men derimot mer Bordeaux: PETIT VERDOT 5%, MALBEC 1%, CABERNET SAUVIGNON 77%, MERLOT 5%, CABERNET FRANC 5%

Mas de Daumas Gassac Blanc 2018 kr 490

Duft av voks, pære og honningmelon. Bløt, balansert og velintegrert. Gøy vin. Drueblandingen er omtrent like deler av Chardonnay, Petit Manseng, Chenin Blanc og Viognier. Utsolgt, men å få på noen få pol. Deriblant to i Bergen. 

fredag 17. juni 2022

Gi til Bellingcat.com!


Jeg fyller 60 år i sommer.

Jeg mangler ingen ting (som jeg vet om i alle fall), så alle som ellers måtte ha lekt med tanken på å kjøpe noen gave til meg bør tenke seg om og skjønne at midlene har en alternativ anvendelse.

En sak som står mitt hjerte nær er avsløring av løgn, propaganda og overgrep. Særlig fra stater og hemmelige organisasjoner. Demokrati og menneskerettigheter er under angrep, og alle gode krefter behøves. Her er deres nettside som blant annet publiserer avsløringene. (Bildet: Filmen om Bellingcat)

Bellingcat - et globalt nettverk for frivillige undersøkende journalister - avslørte blant annet de som sto bak forgiftingen av far og datter Skripal i Salisbury, forgiftningen av Alexei Navalny, og hvem som skjøt ned Malaysa Airlines Flight 17. De bruker åpne kilder, og sprer sannhet i en verden av løgn, propaganda, fake news og newspeak. 

Denne lenken fører til der du kan donere penger til dette svært viktige arbeidet. 

(Ja, og navnet har med å "henge bjella på katten" å gjøre.) Her er en omtale av boka

torsdag 16. juni 2022

"Rimelige" hvite burgundere


Louis Jadot Chablis 2020 kr 260

Er chablis hvit burgund? Jeg velger å ta denne med her både fordi dette var den eneste chablis'en jeg smakte på Vinmonopolets smaking i april, og fordi klimaendringene i stor grad har fratatt viner fra Chablis sitt særpreg. Denne er ikke noe unntak. Det er fin frukt, men det er en svært lite chabliselig vin dette her. Snill chablis, dersom vi er meget velvillige. Den er å få nesten over alt på polene, og har skrukork. God vin, men ikke chablis etter gammelt. 

Louis Jadot Saint-Roman 2019 kr 350

Floral og krydret i en ganske parfymert stil. I munnen er den kanskje litt for alkoholisk, men lengden er imponerende for en vin på dette nivået. Denne kommunen bør kunne rykke oppover i kvalitetshierarkiet med klimaendringene, og Jadot er en av få produsenter som legger penger i å korke vinene sine med Diam. Det reduserer faren for prematur oksidering og TCA (kork). 

Jean-Marc Pillot Rully La Chaume 2019 kr 370

Her har vi kommet ganske langt sør i Burgund, men den fremstår ikke som den "varmeste" av disse tre. Dufter krydret sitrus og litt fat (det er brukt 30% fatlagring). Den utmerker seg med en fin presisjon i smaksbildet og god lengde. På mange vis ikke så ulik vinen over, og hva man skulle velge om de sto side om side på hyllen er ikke så godt å avgjøre. 

(Smakt på VPs smaking i Bergen 26. april 2022 fra arrangørens smakerglass)

tirsdag 14. juni 2022

Alsace


Schlumberger Les Princes Abbés Riesling 2018 kr 180

Dufter litt petroleum og mer sitrus - i retning sitron. Ganske rik i munnen, men i fin balanse. Et eksempel på den matvennlige stilen i Alsace. Den flyr definitivt under radaren, og denne finnes ikke på noen pol. Men kan selvsagt bestilles. 

Albert Mann Pinot Gris 2019 kr 251

Hvite blomster på nesen. I munnen god fruktkjerne med litt salt og solid syre. Meget interessant vin som dessverre er importert av Nafstad og derfor ikke kan bestilles. På Oslo S kan man kjøpe den. 

Schlumberger Riesling Grand Cru Kessler 2014 kr 680 (MAG)

Gyllen farge. Stor duft med modent korn, herlig frukt, litt petroleum og harmoni. Godt moden vin med stor intensitet og fylde. Rett og slett en fantastisk vin som strålte - og som ikke er å oppdrive. Selvsagt. Det var kanskje den nest beste av alle de 78 vinene jeg smakte den dagen (og den beste kostet 2700 kroner for vanlig flaske.)

Albert Mann Grand Cru Schlossberg Riesling 2018 kr 642

Hvor Nafstad holder denne skjult vet jeg ikke. Kanskje den er utsolgt? Jeg smakte den i Grieghallen i april, men den er ikke å oppdrive fra polets lister på nettet i alle fall. Anyway: Litt stum på nesen. Det kommer litt modent korn og guadeloupe melon etter hvert. Den gjør ikke så mye av seg i munnen heller, men det bedres litt om senn. Ganske salt. Det er kanskje Manns fellesnevner på disse to vinene. Denne er i alle fall en interessant kontrast til tyske GGer. 

søndag 12. juni 2022

Loire


Francois Chidaine Touraine Sauvignon 2020 kr 172
Dufter voks og sitrus med et lite floralt preg. Syrlig med godt grep i munnen, men moderat lengde. Likevel en meget god vin til prisen som bare kundene på tre Oslo-pol og Sandnes Kvadrat kan nyte godt av. Innkjøpte druer, om jeg ikke husker feil. 
Dufter våt hund og modent korn. Klar, lang og intens. Skikkelig kvalitetsvin som det er litt for lett å overse fordi den er tilgjengelig på så mange pol. Den har vært å finne ganske lenge (på ikke mindre enn ni pol i Bergen for eksempel), og det betyr at oppmerksomheten om den ikke blir den samme som om viner som slippes i begrensede antall med en sammenstimling utenfor dørene til polet. En doldis-vin en gjerne kan kjøpe inn til kjelleren!

Dufter østside-bordeaux. Saftig i munnen med litt lakris, god frukt og fin balanse. Det er viktig, for her er det lite eller ingenting av det vanligvis så grønne preget Cabernet Franc får på disse kanter. Det sies at rød Loire ikke lagrer, men denne er det grunn til å prøve med sikte på lagring. Det går jo vanligvis greit å lagre Ch. Cheval Blanc til tross (eller på grunn av?) høy andel Cabernet Franc. Finnes på fire pol, herunder Valken. Kom på spesialslipp for en tid siden.

(Smakt på VP-smaking i april fra arrangørens smakerglass) 

fredag 10. juni 2022

Bourgogne Blanc


Thibault Liger-Belair Bourgogne Blanc Les Charmes 2019 kr 277

Dufter pærer og urter. Frisk og særpreget. God presisjon i munnen og grei lengde. Druer fra Mâcon, og en av to hvite viner fra denne produsenten. I Nafstad-tradisjonen får man ikke bestilt denne men må lite på polet sitt. Ingen i Bergen har tatt den inn, men et antall andre pol har tatt den inn. I Sandefjord har de satset stort på denne vinen. 

Jadot Bourgogne Couvent de Jacobins Chardonnay 2020 kr 240

Dufter sitrus, pære og litt voks. God fylde i munnen med litt smør, fat og fedme. Men hovedinntrykket er friskhet. Meget bra vin til prisen, og som også er å finne på nesten alle pol. What's not to like?

Deux Roches Plants du Carre Mâcon-Villages 2020 kr 200

Bløt, god og grei vin på den unge og fruktige siden. Mer generell stil enn på vinene over til tross for at denne er en Mãcon-Village. Siden den første vinen også har druene fra nevnte område får denne være med under denne overskriften likevel. Denne vinen er også ganske grei å finne på mange pol rundt omkring, og selger i følge importøren meget godt. 

Alt tatt i betraktning er nok Jadot-vinen å foretrekke i dette selskapet. 

onsdag 8. juni 2022

Boikott kinesiske varer!


Lykke til med det! - tenker du vel. Handelen med Kina er enorm, og landet leverer også komponenter til mange produkter, så oppgaven er betydelig. Likevel er det all grunn til å være bevisst på hva vi gjør med handelen med dette diktaturet. Kina er Russlands fremste støttespiller internasjonalt i det begge omtaler som et "vennskap uten grenser", det driver forbrytelser mot menneskeheten (i følge Amnesty International), har brutt avtalen om Hong Kong ved å demontere demokratiet og innsette et marionette-regime, osv. osv. 

Russlands invasjon av Ukraina har vist hvilke resultat vi får når man jatter med diktaturene og kjøper varene deres. Enten det er Sudetenland, Krim eller nye øyer i Stillehavet har diktaturene en enorm apetitt på områdene rundt seg. I Kinas tilfelle har det også en enorm apetitt og ikke minst evne til å undertrykke og holde rede på sitt eget folk. Gjennom et eget poengsystem vil personer som gjør uønskede ting som for eksempel å lese utenlandske aviser, ikke støtte Kommunistpartiet, osv., miste adgangen til å reise, til å studere, og få kuttet tilgangen til internet. Overvåkningen omfatter også ansiktsgjenkjenning på offentlige steder. Det er ingen grenser for hva regimet gjør, og det er på tide å vise motstand på en måte som kan svi for Xi Jinpings land (ja, hans navn er innskrevet i Kinas grunnlov! Så langt gikk ikke en gang Hitler eller Stalin). 

Det er dessverre ingen grunn til å tro at norske myndigheter setter i verk noen effektive tiltak mot Kina. Etter å ha vært i ishuset i flere år etter den velbegrunnede tildelingen av Nobels Fredspris til Liu Xiaobo våger regjeringen ikke å heve stemmen mot diktaturet. Vi må rett og slett ta saken i egne hender.

Rent praktisk må vi gjøre dette: 

  • Ikke kjøpe dyre og åpenbart Kinesiske varer som biler (se bildet), mobiltelefoner osv. 
  • Påvirke andre til å la være.
  • Velge bort andre kinesiske varer når det finnes gode alternativer.
  • Ikke la seg drive til vanvidd av at man ikke kan klare å unngå å kjøpe kinesiske varer, men holde fast på motstanden. 


mandag 6. juni 2022

Mongeard-Mugneret


I siste Vinforum (magasinet, ikke nettutgaven som jeg lenker til her) har Knut Sogner en artikkel om denne produsenten. En produsent på vei oppover, og ikke så langt bak berømtheter som Rousseau og Mugnier. I april smakte jeg flere viner derfra, og dette er mine inntrykk. 

Mongeard-Mugneret Fixin 2019 kr 570

Denne vinen gjorde det svært bra i Vinforums smaking av viner fra Côte de Nuits mindre fremtredende vinområder. Den har dessverre også fått en solid prisoppgang fra de 510 den kostet ved smakingen. Men den var god: Nesen er utrolig: frisk og intens rødfrukt, mest jordbær. Også veldig fruktig i munnen, men kanskje på kanten til opulent og med noe mer eik enn jeg strengt tatt liker. Men det er kritikk på et høyt nivå, for denne vinen er the real deal. Hadde den vært noe rimeligere ville det vært et klart kjøp. Den er utsolgt fra lager, men tilgjengelig på noen Oslopol. 

Mongeard-Mugneret Nuits-Saint-Georges Les Plateaux 2018 kr 820

Stiv pris for en landsby-NSG, men det er den veien det går med produsenter som får et godt rykte i Burgund. Denne var oppgitt til å koste 730 kroner da jeg smakte den i april. God nese, fruktig og med jordbær som fremste frukt. Her merkes også eiken noe, men det er likevel en vin mer med klasse enn den over. Prismessig, derimot, er vinen fra Fixin tross alt et bedre kjøp. Kan bestilles, og finnes på fem pol på østlandet. Den står nå som 2019 i listene, men det var 2018 jeg smakte.

Mongeard-Mugneret Nuits-Saint-Georges 1er Cru Aux Boudots kr 1200

Her er vi et kvalitetsnivå opp i forhold til vinen over, men i samme kommune. Også her er det jordbær, og den er myk og var i munnen. Noe annet enn stereotypen for kommunen (som forlengst er utdatert). Ganske elegant på flere vis, og med god frukt for dette nivået, men den mangler den presisjonen jeg forventer til dette prisnivået. Her ser vi tydelig at produsenten er på vei opp i hierarkiet i Burgund: Den prisen for denne vinmarken i NSG sier sitt! Vinen kan bestilles, og er på tre pol. 

Mongeard-Mugneret Grands-Echezeaux Grand Cru 2019 kr 2700

Det er jo stort å få smake en så, vel, stor vin på en smaking som dette. Veldig fruktig på nesen, der jordbær fortsatt er fellesnevneren for hele denne rekken med viner. Her er det fylde og intensitet som vitner om storheten, men den fremstår kanskje som vel opulent på dette stadiet. Likevel må den sies å bære sine 14,5% med alkohol med sterk rygg og stor letthet. Den kan bestilles, og finnes i et betydelig antall på Sten & Strøm i Oslo. 


lørdag 4. juni 2022

La oss finne den ene prosenten!


Norge er et land med enorme vindkraftressurser. Som nesten ingen vil bruke, ser det ut til. Derimot er det stor entusiasme for de vesentlig dyrere versjonene med vindkraftproduksjon til havs. Der har vi også betydelige ubenyttede ressurser, men andre land er bedre stilt enn oss siden den rimeligere versjonen med bunnfaste installasjoner ikke egner seg så godt til dypene utenfor vår kyst. Landvind er dobbelt så lønnsomt som vindkraft fra bunnfaste installasjoner og tre ganger så lønnsomt som vindkraft fra flytende installasjoner.*

Skal Norge investere i fornybar energi som kan gi fortjeneste til landet og bety noe for det grønne skiftet, er det vindkraft til lands som er løsningen. Men ingen vil ha det i sitt nærområde, og "ingen" vil bruke uberørt natur. 

Men tenk deg at du flyr over Norge. Mange har jo gjort det, og det man legger merke til er jo hvilke enorme områder vi har uten noen bosetting der. Hva om vi inngikk en pakt der vi avsatte 1% av landet til vinkraft. Hva om kommunene fikk pålegg om å identifisere 2% av sitt område der vindturbiner ville gjøre minst skade, og så fikk høyere myndigheter velge ut områder tilsvarende 1% av landets areal for vindkraftutbygging. 

Der dette Tyskland har gjort. Der har delstatene fått et pålegg om å identifisere 2% av sitt landområde for vindkraftutbygging. Landet har tross alt et grønt parti i regjering som ikke bare er en samling drømmere. Energiomstillingen fra fossile til fornybare ressurser har omkostninger som går langt ut over de rent økonomiske. Fornybar energi uten naturinngrep lar seg ikke realisere. Klarer vi ikke, som nasjon, å innse det er vi fortapt! 

Tallene kan aldri bli presise siden mange faktorer er til dels svært variable, men ut fra NVEs beregninger kan en km2 gi 30 Gwh i året fra vindkraft på land. Det er gigawatt-timer, som igjen er en million kilowatt-timer. Hvis vi tar utgangspunkt i at Norges areal er 323.000 km2 betyr det at 1% er 3230 km2. Multiplisert med 30 Gwh blir det 96.600 Gwh i året,* som igjen er 96 Twh. Til sammenligning er eksisterende kraftproduksjon i Norge 156 Twh i året. Altså kan en slik utbygging gi oss ca. 2/3 av allerede gående kraftproduksjon i tillegg. Det skal kunne erstatte all fossil energibruk i Norge. 

At atomkraft er et alternativ har jeg flere ganger avvist her på bloggen

* - Selvsagt er dette omtrentlige tall, men noe større grad av presisjon kan vi ikke forvente på dette tidspunkt. Avvik kan gå begge veier. 

torsdag 2. juni 2022

Hardangerbonden sider


Dette skal ikke bli en vane, men jeg gjør et unntak og skriver smaksnotat om eplesider. Jeg ble sjanghaiet på polsmakingen i april, for på Nafstads stand sto også Hardangerbonden med bonden selv: Ingrid (se over. Bildet fra nettsiden deres). Litt mer om hvorfor de ulike produktene heter det de gjør finner du her

Hardangerbonden Eplesider Stora Marit 2021 kr 193

IPA-duft, og det er litt ølpreg i munnen også. Frisk stil, og litt grovere i profilen enn de andre siderne jeg smakte (se under). God intensitet, men har ikke presisjonen til Drengen. Henger godt i munnen, med litt snerp. Kanskje den mest matvennlige av disse. Laget med humle og champagnegjær (står det på VPs side, men med ølgjær hørte jeg fra bonden selv) på Aroma-epler. Sideren er å få på flere pol, blant annet tre i Bergen. Men i kjent Nafstad-stil er det ikke mulig å bestille. 

Hardangerbonden Eplesider Bonden 2021 kr 193

Dufter rød eple, og siden denne er laget på Rød Aroma er vel kanskje ikke det så overraskende. Den er mer "melen" på smak enn vinen under, mer avrundet en sideren under. Lang ettersmak, men heller ikke den presisjonen som sideren under kan by på. Finnes på en del pol, blant dem to i Bergen og tre i Oslo. 

Hardangerbonden Eplesider Drengen 2021 kr 192

Hvorfor denne koster en krone mindre enn de to andre, kan man lure på. Den er laget på Summer Red, som også er min favoritt eplesort. Den dufter og smaker eple. Ingen bombe. Bomben, som traff meg i alle fall, er den fine og intrense presisjonen i denne sideren. Så ren og tydelig som en vårdag ved Hardangerfjorden. Det er denne man MÅ ha, men jeg er så sjelden i Åsane og enda sjeldnere på Horisont der denne finnes. I Odda, som er polet nærmest Sekse der Hardangerbonden sider holder til, har denne på lager men ikke de to andre. De kan sin sider der inne i Sørfjorden og vet hva man bør handle inn. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...