Kjellerviner i april

2012 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Strågul. Yppig duft av søte og friske sitroner over like ferske urter og et anstrøk av stikkelsbær. Flott fylde og balanse i munnen, og god lengde. Fungerte utmerket både ved bordet og etterpå. Når den ikke, som noen andre av dette slaget jeg har smakt det siste året, bikker over i "enestående," så er det fordi den ikke helt fant den eteriske harmonien som man bare blir sittende og undre seg over. Men dette er en utmerket vin, og til bare 278 kroner den gangen da. (Drukket fra Riedel Chianti Classico/Riesling)

88/100

2012 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Bousselots

Svært klar, rubinrød. Duft der møbelpolish dominerer over syrlige kirsebær og bjørnebær, med et moderat innslag av krydder. Mellomfyldig i munnen, men mer frisk enn fruktig. Grei lengde. Utmerker seg ikke på frukt, dybde eller struktur, men er en god matvin. Totalt sett en meget god vin. (Drukket fra Riedel Burgund.)

87/100

2021 Laurent Combier Crozes-Hermitage kr 270

Ikke en vin som har vært så lenge i kjelleren, men likevel verdt å ta med her. Vinen har en fin kjølig fruktighet som ikke ypper seg på linje med mer kjente utgaver som den til Dom. Colombier eller Alain Graillot. De utgavene kan bli i overkant tivoli-preget uten lagring. Man kan merke at det er Syrah fra Nord-Rhône, men innpakningen er på den elegante og raffinerte siden. Flott lengde, og et nydelig alternativ for tidlig drikking. Den kjølige årgangen kan selvsagt ha spilt en rolle her. (Drukket fra Zalto Universal. Foto fra Vinify.)

85/100

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Tydelig bruning på fargen. Duft med møbelpolish, nype og allehånde - men mest møbelpolish. Frisk og elegant i munnen, med god lengde. De skarpe kantene årgangen har vært preget av, har smeltet inn i vinen. Men den mangler en del i midtpartiet for at dette skal kunne regnes som en av de gode årgangene eller utgavene av denne vinen. Likevel er den en klart utmerket vin. (Drukket fra Riedel Burgund)

89/100

Faiveley Mercurey Vielles Vignes 2021 kr 360

Intet langt opphold i kjelleren på denne vinen, men omtale må den få.  Dette er en cuvée jeg har kjøpt i hver årgang i mange år nå. Årgangen skiller seg jo klart ut fra normen de siste årene. Det er en våt og kjølig årgang etter gammelt merke, der godværet og vindene helt på tampen av sesongen reddet avlingene. Vinen er hakket lysere enn det som har vært vanlig. På duft ligger den innenfor villbringebær og tyttebær - de siste søte og ikke bitre i det hele tatt. Noe eikepreg er det når man kjenner etter, men det er ikke på noe vis dominerende. Klar og elegant i munnen med passe frukt og fin lengde. Det er jo ingen billigvin, akkurat, men i burgunderkonteksten er prisen likevel god. En vin som er å få på noen pol fortsatt, og kan være verdt en tur til Fyllingsdalen for bergenserne. 

87/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

Aesthetic Expertise in Wine - a research project talk and discussion

 

This is a Youtube video made from a talk I gave to the "Knowledge, Perception and The Prospects of Criticism" research project, 20th of April 2023. It's a 20 minute presentation by me, followed by discussion. Enjoy!

This is a link to the project Events page with plenty of other interesting presentations in the same format.

Shuffling for President

 Peter Brooks i The Times 26. april 2023. 

Yarra Valley (Australia) Pinot Noir

Oakridge Vineyard Series Willowlake Pinot Noir 2019 kr 289

Alle disse tre er svært lyse viner. Her er det lite aromatisk å hente ut over et eikesniff. Noe varme i munnen, og den er ganske så anonym. Skuffende vin. ★★

Oakridge Block 864 Henk Vineyard Aqueduct Block Pinot Noir 2019 kr 479

Ørlite mørkere på fargen enn de to andre. Lite aroma også her. Lett stil, men noe struktur er det. Igjen en anonym vin det er lite med, og dertil dyrere enn den over. ★★

Timo Mayer Yarra Valley Pinot Noir 2021 kr 550

Lett og saftig vin. Lite stuffing, kjølig frukt, og elegant. Men på tok for dyr for den kvaliteten man får i glasset. I tilleggsutvalget, og finnes på mange pol, men pengene dine kan klart anvendes på bedre måter. Jeg kan for eksempel anbefale organisasjonen Fritt Ukraina. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Vindskeiv historieskriving

The Guardian er en venstreorientert kvalitetsavis som jeg abonnerer på. Som så mange andre institusjoner og organ har den havnet i en indre konflikt som ikke er helt uten forbindelser til fenomenet "woke." I det siste har også avisen tatt frem pisken og gått løs på seg selv, for avisen har funnet ut at 

much of the wealth of the Manchester Guardian’s founder, John Edward Taylor, and that of most of his backers was connected to transatlantic slavery.

"Connected to" er den operative frasen her. Etter to års undersøkelser var det dette de fant. Var Taylor og de andre slavehandlere? Nei, selvsagt ikke. De hadde aldri eid en slave, var tydelige motstandere av slaveri og slavehandel,* men pengene var tjent fra tekstilbransjen som Lancashire og særlig Manchester var kjent for. Mye bomull kom fra USA, og det meste av den (2/3) var på begynnelsen av 1800-tallet plukket av slaver. Det var ingen mulighet på den tiden til å drive klesproduksjon i industriell skala uten bomull fra plantasjer med slaver. Storbritannia var også involvert i slavehandelen på 1700-tallet - mer om det senere. (Bildet/Collagen: The Guardian)

Taylor og de andre som drev The Manchester Guardian på 1800-tallet var aktive abolitionists. Ingen eide en slave, og ingen solgte noen slaver. Tvert om brukte de tid, penger og avisen til å utradere slaveri og slavehandel. Men dagens The Guardian er så "woke" at noe må finnes. Her skal pisken fram, og brukes på egen rygg. Koste hva det koste vil. Det som er forunderlig, er at noe verken avisen eller noen andre kan gjøre noe med - historien - er det man skal bruke så mye tid og krefter på. 

Storbritannia var det landet som brukte mest tid og krefter på å forby slavehandelen, og nå skal man banke seg selv opp over dette. Da United Kingdom i 1807 forbød all slavehandel var både slaveri og slavehandel normen i resten av verden. Ikke i Vest-Europa (livegenskap i Preussen til 1816), men i resten av verden. I arabiske land varte dette helt inn i forrige århundre. Og The Guardian var alltid tydelig mot slaveri, slavehandel, og for progressive idealer og saker hele veien. Men nå er det selvplaging opp ad stolper og ned ad vegger. 

Men det er ikke det eneste forunderlige her. The Guardian fremstiller det som om de plutselig har oppdaget at klesindustrien i Nord-England var avhengig av bomull framkommet gjennom slavearbeid. Alle med bomullsklær på kroppen, som laget, solgte eller transporterte klær på 1800-talelt blir dermed også medskyldige i slaveriet i USA og andre bomullsproduserende områder i den delen av verden. Guilty by association, som det heter. 

Slavehandelen og slaveriet var en særlig forferdelig greie, basert som den var på en grusom løgn om at svarte ikke var fullverdige mennesker. Men å påstå, som The Guardian, at dette er en undertrykt del av historien er bare tull. Det er skrevet en uendelig rekke med bøker om det, TV-serier og filmer har dekket dette, og intet våkent skolebarn har unngått å få det med seg. Og det helt fra den britiske slavehandelen startet. Evangeliske kristne var de første til å ta opp kampen, og etter at de lyktes i 1807 brukte også Storbritannia både militære og andre ressurser mot denne handelen. Dette på en tid der slaveri og slavehandel var et nesten universelt fenomen. Historikere har vist at Storbritannia brukte 1,8% av BNP mellom 1807 og 1867 på å bekjempe slavehandelen. Dette var og er mye mer av et oppgjør enn de tomme ordene til The Guardian i dag. 

De kan tvert om fyre opp under den moderne rasismen som bygger seg opp, der mennesker av i dag har skyld for fortidens overgrep i kraft av den hudfargen (hvit) de har. "Hvithet" er en sosial identitet formet av slaveriet for flere hundre år siden, i følge "Critical Race Theory." Denne rasismen trenger vi ikke, for vi har mer enn nok med de eksisterende formene for rasisme. 

Den viktigste grunnen til at det allestedsnærværende slaveriet (som vi kjenner fra alle deler av verden helt opp til våre dager - fra ca. 1550 til ca. 1750 ble en million europeere solgt som slaver i Nord-Afrika) ble borte, var kapitalismen.  

Ved å ha et uavhengig rettsvesen som beskyttet kontrakter ble en teknologisk revolusjon mulig som gjorde slaveriet overflødig. Ingen ville vel holde femti slaver når olje og en maskin kunne gjøre samme jobb. Steder som Nord-Korea, Burundi, Ethiopia, Mauretania og Sentralafrika har tydelige slaveri-lignende forhold per i dag, så det er mer enn nok for The Guardian å ta tak i uten å gjøre seg selv til latter med sin tynne mea culpa. 

* - med ett unntak. Taylor hadde lånt £100 av en bank der en av eierne også hadde eierinteresser i en sukkerplantasje på Jamaica. "Connected to ..."

New Zealand (North Island) Pinot Noir

Martinborough Vineyard Te Tear Pinot Noir 2020 kr 260

Dufter bringebær og litt eik. Myk og fruktig i munnen, men frukten er litt dropspreget kanskje. Ganske rettlinjet smakskurve. Finnes i hyllene på mange pol. ★★★

Martinborough Home Block Pinot Noir 2019 kr 425

Lysest på farge av disse tre. Dufter, som vinen over, av bringebær - og her er det mindre eik. Kjølig og elegant frukt med god lengde. Intens, og henger lenge i ettersmaken. Aromatikken taper seg med tid i glasset, dessverre. På BU, men bare inne på et pol i Trondheim. ★★★★

Craggy Range Te Muna Road Vineyard Pinot Noir 2019 kr 390

Dufter hagebringebær og noe eik. God frukt med god gjennomføring i smakskurven, men kanskje noe kortere ettersmak enn i vinen over. God intensitet og rett og slett en flott vin. Dessverre utsolgt, men i skrivende stund inne på to pol i Oslo. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

New Zealand (South Island) Pinot Noir

Kelly Washington La Monella Pinot Noir 2019

Lysest av disse tre, og i klar flaske med en femme fatale på etiketten (se bildet over), med skrukork (som også de to andre). Kompleks duft med hibiscus, nye og litt jordbær. Fin frukt og god fylde i munnen, og en tydelig struktur med merkbare tanniner. Dette er the real deal. Dessverre utsolgt. ★★★★★

Sato Pisa Terrace Pinot Noir 2018

Burgundersk duft med jordbær og vanilje. Bra fylde, men blir litt kantete i siste halvdel av smakskurven. Mest burgundersk av disse. ★★★

Burn Cottage Moonlight Race Pinot Noir 2019

I overkant eikete på duft. Myk, fruktig og sødmefull i munnen i en saftig stil. Smaker vel bringebærjuice med noe eik. Dette var den vinen i flighten som skilte seg mest ut - også prismessig med ca. 100 kroner over de andre (410 kr), men det spiller liten rolle siden også denne er utsolgt. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Sør-Afrikansk Pinot Noir

Newton Johnson Walker Bay Pinot Noir 2020

Alle disse tre vinene er ganske lyse, så jeg nevner det bare her. Dufter floralt - røde blomster. Tydelig mer frukt og fylde enn i de engelske vinene fra forrige innlegg på bloggen. Litt kort i ettersmaken. Nå er det årgang 2021 som er inne til 280 spenn. ★★★

Saurwein Om Pinot Noir 2021 kr 450

Duft av eik, vanilje og jordbær. Duften modererer seg noe etter hvert. Friskt og solid avtrykk i munnen. Overbeviser, men også denne er litt kort i ettersmaken. Klart best av disse tre. Dyrket på 700 moh. (Vinmakeren Jessica Saurwein på bildet over. Mer informasjon via lenken.) ★★★★

Hamilton Russell Vineyards Pinot Noir 2020

Snev av syrlige bringebær, men også eik og vanilje. I munnen frisk, og mer syrlig enn fruktig. Fin spenst, solide tanniner, sitter godt, men slutter veldig brått. Alle disse tre er korte i ettersmaken, men denne har den mest abrupte slutten på smakskurven. Nå er det 2021 som er å få, til den nette sum av 496 kroner. Det er i overkant. ★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Engelsk Pinot Noir

Balfour Hush Heath Estate Luke’s Pinot Noir 2020 (324 kr, utsolgt)

Klar og lys, ganske stum - og også lite ekspressiv i munnen. Lite frukt, og kort. I det hele tatt en meget skuffende vin fra Kent. ★

Simpsons Rabbit Hole Pinot Noir 2021

Denne kommer også fra Kent, og er også svært lys - på grensen til å kvalifisere som rosé. Dufter jordbærgodteri, blomster (en rødlig bukett). Ganske elegant og harmonisk i munnen, men eiken stikker seg litt ut. Ellers er det lite å utsette på denne klart beste vinen i flighten. Utsolgt årgang, men 2022 er å få. ★★★★

Lyme Bay Pinot Noir 2020 kr 401

Denne vinen er det bare noen flasker igjen av på ett pol, og det er greit. Mørkest på farge av disse tre, med druer fra Essex. Kjølig fruktighet, men det er også det beste man kan si om denne vinen som både har lite struktur og lite frukt, og som dermed er i en slags kjedelig balanse. ★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Er små modulære atomreaktorer løsningen?

Det skulle man tro, dersom man leser innleggene fra mange som har "konvertert" til atomkraft i det siste. Men: Det er mitt inntrykk at mange har kjøpt noen enkle talepunkter fra de som selger inn denne kraftformen, og unnlatt å gjøre hjemmeleksen. 

En av de mange ulempene med SMR, er det radioaktive avfallet de genererer. Avfallsproduksjonen er mange ganger så mye som et større, konvensjonelt atomkraftverk, og avfallet er radioaktivt så lenge at vi mennesker ikke fatter det. Et land som USA, for eksempel, har allerede 88.000 tonn med radioaktivt avfall som må lagres i opptil hundretusener av år. Homo Sapiens er omtrent 200.000 år gammelt, så det er vanskelig å forestille seg slike tidsløp på noen meningsfull måte. For 10.000 år siden, for eksempel, var siste istid så vidt over, og du kunne gå tørrskodd fra Danmark til England. 

Et forskningsprosjekt ved Stanford University viser at mindre reaktorer produserer vesentlig mer radioaktivt avfall enn større reaktorer. 

“Our results show that most small modular reactor designs will actually increase the volume of nuclear waste in need of management and disposal, by factors of 2 to 30 for the reactors in our case study. ... These findings stand in sharp contrast to the cost and waste reduction benefits that advocates have claimed for advanced nuclear technologies.”

Ikke bare det, men avfallet vil også være mer radioaktivt. 

"The research team estimated that after 10,000 years, the radiotoxicity of plutonium in spent fuels discharged from the three study modules would be at least 50 percent higher than the plutonium in conventional spent fuel per unit energy extracted."

Dette spiller jo rett inn i det spørsmålet vi må stille oss: Hvilken verden er det vi vil etterlate oss til generasjonene etter oss? Er det akseptabelt å "løse" problemet med global oppvarming med å skape uendelige mengder med radioaktivt avfall? 

Alsace Pinot Noir

Helt til slutt i "Allsidige Alsace" kom de røde vinene, altså Pinot Noir. Det var ikke noen opptur. Høy pris og lite å glede seg over. Men også dette er det nyttig å ha prøvd, og en glede å gjøre seg kjent med en kategori vin man glatt kan ignorere. Inntil videre, i hvert fall. 

Zind-Humbrecht Heimbourg Pinot Noir 2018 kr 490

Heftig rødfrukt på duft. Lett og frisk i munnen, men litt bitter. Totalt sett altfor skrinn. Utsolgt i bestilling, men finnes i en viss mengde på to pol i Oslo. ★★

Ostertag Fronholz Pinot Noir 2019 kr 469

Frisk duft, men en liten oktav ned fra foregående vin. Noe bringebær på smak, men foreløpig litt forknytt. Likevel er det en mer tydelig fruktfylde i denne vinen, noe som tyder på at det kan bli til noe mer. ★★★

Hugel Pinot Noir Grossi Laüe 2013 kr 510

Er den dyreste vinen også den beste? Det dufter karamell, og mye eik. Frisk og lett, og svært tørr, i munnen. Både skrinn og stum, og her kan ikke manglende alder bringes inn som formildende omstendighet. På ingen måte verdt prisen. ★★ (Foto: Cellar Tracker)

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tung vin

Vinproduksjonen påvirkes i stor grad av klimaendringene, men vinproduksjon og særlig distribusjon bidrar også til klimaendringene. Særlig er det flaskene som er synderen her, og det er ikke første gangen jeg skriver om dette. Det å lage en glassflaske er svært energikrevende og ekstra vekt gjør også transport dyrere. Med dagens energipriser i Europa begynner det å bli både vanskelig og dyrt for produsenter å skaffe seg flasker til vinen sin. Alt burde derfor ligge til rette for å gjøre flaskene lettere. 

Men hvorfor kjøper vinprodusenter så tunge flasker for vinene sine? Jo, fordi flaskens tyngde signaliserer til kunden at dette er en kvalitetsvin. I et innlegg nettopp påpekte jeg at to flasker fra samme produsent, med vin fra vin to nabo-vinmarker på samme kvalitetsnivå, var av ulik tyngde og hadde korker av ulik lengde. Selvsagt hadde den dyreste vinen den tyngste flasken og den lengste korken, men bare korken ville gjøre noen forskjell for hvor godt vinen tålte lagring og for muligheten for å unngå vanlige vinfeil. Men korkens lengde og kvalitet vet du ikke noe om før den åpnes, og spiller liten rolle for innkjøpsbeslutninger. 

Flasketyngden er altså kommunikasjon med kunden før kjøpet: "Kjenn hvilke ressurser jeg har brukt på denne vinen. Du kan trygt bruke mye penger på denne, for det er et kvalitetsprodukt." Artikkelen jeg har lenket til over, av Jancis Robinson, hevder at problemet er "brand owners' perceptions of their customers' perceptions" - altså at store selskap tror at kundene responderer positivt på tunge flasker, mens kundene sier at de vil foretrekke lettere flasker. 

Her har vi problemet: Hva kundene sier er en ting, og noe spørreundersøkelser vil kunne vise. Hva kundene faktisk gjør er det som teller, og her har selskapene mer kunnskap enn kundene selv. De ser hva kundene faktisk gjør, og det er å foretrekke vin på tung flaske når de skal bruke mange penger på vin. 

Men her er vel tidsånden på miljøets side. Sosiale medier kan bidra til en bevisstgjøring, og myndigheter er mer villige til å gripe inn og regulere slike ting. Videre kjøpes mer vin på nettet nå enn før, og det er en trend som ser ut til å vare og å gripe om seg. Det er tross alt mindre sannsynlig at vekten gjør en forskjell når du ikke opplever den før du kjøper. 

Alsace Gewürztraminer

Da var vi kommet til den andre svært aromatiske druen det lages vin av i Alsace. Her hadde vi både nyere og eldre utgaver, så man kunne få en sjanse til å danne seg et bilde av hvordan vinene lagrer. 

Trimbach Gewurztraminer Vendage Tardive 2017 kr 650

Dufter rose og potpourri. Absolutt aromatisk, ja, men duften er ikke for alle. Søt i munnen, og nesten litt kvalmende. 64,4 g/l i restsukker. Det vil helt sikkert gå seg til, for det er ikke meningen å drikke en slik vin etter bare fem år. ★★★

Léon Beyer Gewurztraminer Vendage Tardive 1998 kr 575

Dyp gyllen på farge. Her har alderen satt et preg. Tydelig søt både på nese og i munnen. Duft og smak av marsipan og appelsin. Fin balanse i syren. Klart best av disse tre. Utsolgt, men i skrivende øyeblikk to flasker på Aker Brygge. (Bare kjøp med en til meg dersom du drar dit fra Bergen.) ★★★★★

Trimbach Gewurztraminer Vendage Tardive Cuvée des Seigneurs de Ribeaupierre 1990

Kjøpt på auksjon. Merkelig nok lysest av alle tre. Harmonisk både i duft og smak, men litt på den daffe siden. Her er sukkeret "spist opp," så den fremstår som tørr. Tørrheten og lappheten summerer seg opp til konklusjonen "tam vin." En foreløpig konkusjon er at ca 20-25 år er optimalt for denne vintypen, og at 30+ er altfor mye. ★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Vårtegn

Glem krokus og leirfivel: Det er når cabrioletene kommer fram at våren er i gang.