søndag 26. juni 2022

Ferietid også på bloggen


Det nærmer seg min ferie, og bloggen går i over på en noe lavere publikasjonsfrekvens. 

Jeg regner med noe nær vanlig frekvens (annenhver dag i gjennomsnitt) fra ca. 20. juli. 

onsdag 22. juni 2022

Har inflasjonen kommet for å bli?


Inflasjon er det mange unge som aldri har opplevd, men vi som fikk med oss 70-tallet og ikke minst 80-tallet har inflasjonserfaring. Pengene smuldret opp i lommene våre. 

Nå er inflasjonen tilbake, og det overrasker meg ikke. Jeg har lenge advart mot den heidundrende pengetrykkingen og politikken med nullrente, og til dels negativ rente, i en del land. Nå får vi svi for dette, og vi har vel antakelig bare sett starten på oppvasken. (Les her hva jeg skrev i oktober 2008.)

Nullrentene og pengetrykkingen var kanskje nødvendig for å redde finansinstitusjonene etter Finanskrisen i 2008, men ble holdt gående altfor lenge. Det er som opioidene som er nødvendige for smertebehandlingen under og like etter en operasjon. Fortsetter du med dem får du en avkreftet og avhengig pasient. 

Pasientene i rente-scenariet har blitt ført over på risikable investeringer siden pengene i banken bare krympet, og aksjer, fast eiendom og alskens eksotiske investeringsobjekter (som kryptovaluta) har blitt blåst opp noe enormt. Det siste har ført til økende (og til dels groteskt store) forskjeller mellom de som har papirverdier og de som ikke har. 

Da covid-epidemien kom var allerede rentene langt nede og pengemengden i samfunnet - lokalt i Norge og kanskje særlig globalt - enorm. Så fulgte en periode med BÅDE lockdown (mindre tilbud) OG null/negativ rente og pengetrykking av gigantiske proporsjoner (høy etterspørsel). Kan noen undres på at det ble inflasjon?

Verken krig eller forsyningslinjer i ulage har vært til hjelp, men pengemengden i forhold til mengden varer og tjenester har vært mer enn nok til å skape den inflasjonsbølgen som slår inn over alt - og kanskje særlig i USA og Storbritannia. Prisen på energi i Europa og særlig Norge har økt enormt, men det er ikke bare krig og miljøavgifter som har skylden: Produksjonen av varer og tjenester har også økt noe enormt etter pandemien siden det er for mange penger på jakt etter for få varer, og den produksjonen fordrer energi!

I England og andre steder får vi nå en bølge med streiker. Ikke så rart, for inflasjonen spiser opp reallønnen. Faren for en lønns- og prisspiral er absolutt til stede. Da vil inflasjonen bite seg fast, og ødelegge alle markedsøkonomiens selvregulerende mekanismer for lang tid. Pengene brenner i lommen, for alt du kan tenke deg å kjøpe må du kjøpe nå før det blir mye dyrere. Det fører til større etterspørsel som bare presser prisene oppover. Og så videre, og så bortetter.

Det som trengs er en resolutt og tydelig inngripen fra sentralbankene. Høyere renter må til for å dytte inflasjonsånden tilbake i lampen. 

En annen inflasjonsdrivende faktor har også blitt oversett av svært mange som burde visst bedre: Mangelen på arbeidskraft i verdens største økonomier. Kinas inntreden i verdensøkonomien, og nærmere oss Øst-Europas gjenkomst i den felles europeiske økonomien har gitt oss et voldsomt positivt sjokk på tilbudssiden de siste 30-30 årene som har drevet inflasjonen ned. Nå er denne bølgen på retur, delvis på grunn av demografi (Kinas ettbarnpolitikk) og mindre mobilitet i etterkant av pandemien. Arbeidsstokken krymper i viktige land som Kina, Japan, Tyskland, Spania og Italia. 

På lang sikt trenger man en global økonomi med høykompetente folk, åpne grenser og god tilgang til kraft. Før det er oppnådd (i den grad det kan det), behøver vi sentralbanker som er klare og tydelige på hva som trengs (høyere renter og en balansert pengepolitikk) og at de kommer til å gjennomføre dette.

Ellers vil stagflasjonen bite seg fast, og den vil bite oss alle. Hardt. 


søndag 19. juni 2022

Sør-Franske viner


(Montrose) Solis Lumen Rosé 2020 kr 140
Denne vinen kommer fra der vi bruker å feriere. Domaine Montrose står ikke som produsent på polets sider, men det er de som står bak. Dufter markjordbær. Frisk, med godt grep i munnen. Solid og god til god pris, og MILEVIS over den vanlige Montrose Rosé som man finner over alt i kvalitet. Selges også på boks (25 cl) (why not!) og kartong (300 cl bag-in-box). 

Sainte-Magdeleine Rosé 2020 kr 251

Lys på farge, og lett på avtrykket i munnen også. Likevel flott fylde - den er nesten litt feit. Duft i krysningen mellom rips og appelsin. Dessverre er denne også bare tilgjengelig på de polene som har tatt den inn i kjent Nafstad-stil. Gøy og typisk sør-fransk drueblanding: MOURVÈDRE 20%, GRENACHE 35%, SYRAH 10%, CINSAULT 35%

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

Denne vinen kommer fra like i nærheten av Saint-Guilhem-le-Désert (bildet) der vi hver sommer (pre-pandemisk) drar for å padle i Herault. Nydelig sted. Produsenten har et svært godt rykte, noe prisen vitner om. Vinen er frisk på nesen med litt tomatblader (hele klaser?). I munnen kommer det et tydelig innslag av varm murstein. Fin fasthet og elegante tanniner. God sødme som seg hør og bør for en vin fra sør, men med elegant fasthet. Kvalitetsvin som det ikke er nødvendig å lagre på, egentlig. Jeg burde kjøpe denne! Drueblandingen er ikke så sydlig som for vinen over, men derimot mer Bordeaux: PETIT VERDOT 5%, MALBEC 1%, CABERNET SAUVIGNON 77%, MERLOT 5%, CABERNET FRANC 5%

Mas de Daumas Gassac Blanc 2018 kr 490

Duft av voks, pære og honningmelon. Bløt, balansert og velintegrert. Gøy vin. Drueblandingen er omtrent like deler av Chardonnay, Petit Manseng, Chenin Blanc og Viognier. Utsolgt, men å få på noen få pol. Deriblant to i Bergen. 

fredag 17. juni 2022

Gi til Bellingcat.com!


Jeg fyller 60 år i sommer.

Jeg mangler ingen ting (som jeg vet om i alle fall), så alle som ellers måtte ha lekt med tanken på å kjøpe noen gave til meg bør tenke seg om og skjønne at midlene har en alternativ anvendelse.

En sak som står mitt hjerte nær er avsløring av løgn, propaganda og overgrep. Særlig fra stater og hemmelige organisasjoner. Demokrati og menneskerettigheter er under angrep, og alle gode krefter behøves. Her er deres nettside som blant annet publiserer avsløringene. (Bildet: Filmen om Bellingcat)

Bellingcat - et globalt nettverk for frivillige undersøkende journalister - avslørte blant annet de som sto bak forgiftingen av far og datter Skripal i Salisbury, forgiftningen av Alexei Navalny, og hvem som skjøt ned Malaysa Airlines Flight 17. De bruker åpne kilder, og sprer sannhet i en verden av løgn, propaganda, fake news og newspeak. 

Denne lenken fører til der du kan donere penger til dette svært viktige arbeidet. 

(Ja, og navnet har med å "henge bjella på katten" å gjøre.) Her er en omtale av boka

torsdag 16. juni 2022

"Rimelige" hvite burgundere


Louis Jadot Chablis 2020 kr 260

Er chablis hvit burgund? Jeg velger å ta denne med her både fordi dette var den eneste chablis'en jeg smakte på Vinmonopolets smaking i april, og fordi klimaendringene i stor grad har fratatt viner fra Chablis sitt særpreg. Denne er ikke noe unntak. Det er fin frukt, men det er en svært lite chabliselig vin dette her. Snill chablis, dersom vi er meget velvillige. Den er å få nesten over alt på polene, og har skrukork. God vin, men ikke chablis etter gammelt. 

Louis Jadot Saint-Roman 2019 kr 350

Floral og krydret i en ganske parfymert stil. I munnen er den kanskje litt for alkoholisk, men lengden er imponerende for en vin på dette nivået. Denne kommunen bør kunne rykke oppover i kvalitetshierarkiet med klimaendringene, og Jadot er en av få produsenter som legger penger i å korke vinene sine med Diam. Det reduserer faren for prematur oksidering og TCA (kork). 

Jean-Marc Pillot Rully La Chaume 2019 kr 370

Her har vi kommet ganske langt sør i Burgund, men den fremstår ikke som den "varmeste" av disse tre. Dufter krydret sitrus og litt fat (det er brukt 30% fatlagring). Den utmerker seg med en fin presisjon i smaksbildet og god lengde. På mange vis ikke så ulik vinen over, og hva man skulle velge om de sto side om side på hyllen er ikke så godt å avgjøre. 

(Smakt på VPs smaking i Bergen 26. april 2022 fra arrangørens smakerglass)

tirsdag 14. juni 2022

Alsace


Schlumberger Les Princes Abbés Riesling 2018 kr 180

Dufter litt petroleum og mer sitrus - i retning sitron. Ganske rik i munnen, men i fin balanse. Et eksempel på den matvennlige stilen i Alsace. Den flyr definitivt under radaren, og denne finnes ikke på noen pol. Men kan selvsagt bestilles. 

Albert Mann Pinot Gris 2019 kr 251

Hvite blomster på nesen. I munnen god fruktkjerne med litt salt og solid syre. Meget interessant vin som dessverre er importert av Nafstad og derfor ikke kan bestilles. På Oslo S kan man kjøpe den. 

Schlumberger Riesling Grand Cru Kessler 2014 kr 680 (MAG)

Gyllen farge. Stor duft med modent korn, herlig frukt, litt petroleum og harmoni. Godt moden vin med stor intensitet og fylde. Rett og slett en fantastisk vin som strålte - og som ikke er å oppdrive. Selvsagt. Det var kanskje den nest beste av alle de 78 vinene jeg smakte den dagen (og den beste kostet 2700 kroner for vanlig flaske.)

Albert Mann Grand Cru Schlossberg Riesling 2018 kr 642

Hvor Nafstad holder denne skjult vet jeg ikke. Kanskje den er utsolgt? Jeg smakte den i Grieghallen i april, men den er ikke å oppdrive fra polets lister på nettet i alle fall. Anyway: Litt stum på nesen. Det kommer litt modent korn og guadeloupe melon etter hvert. Den gjør ikke så mye av seg i munnen heller, men det bedres litt om senn. Ganske salt. Det er kanskje Manns fellesnevner på disse to vinene. Denne er i alle fall en interessant kontrast til tyske GGer. 

søndag 12. juni 2022

Loire


Francois Chidaine Touraine Sauvignon 2020 kr 172
Dufter voks og sitrus med et lite floralt preg. Syrlig med godt grep i munnen, men moderat lengde. Likevel en meget god vin til prisen som bare kundene på tre Oslo-pol og Sandnes Kvadrat kan nyte godt av. Innkjøpte druer, om jeg ikke husker feil. 
Dufter våt hund og modent korn. Klar, lang og intens. Skikkelig kvalitetsvin som det er litt for lett å overse fordi den er tilgjengelig på så mange pol. Den har vært å finne ganske lenge (på ikke mindre enn ni pol i Bergen for eksempel), og det betyr at oppmerksomheten om den ikke blir den samme som om viner som slippes i begrensede antall med en sammenstimling utenfor dørene til polet. En doldis-vin en gjerne kan kjøpe inn til kjelleren!

Dufter østside-bordeaux. Saftig i munnen med litt lakris, god frukt og fin balanse. Det er viktig, for her er det lite eller ingenting av det vanligvis så grønne preget Cabernet Franc får på disse kanter. Det sies at rød Loire ikke lagrer, men denne er det grunn til å prøve med sikte på lagring. Det går jo vanligvis greit å lagre Ch. Cheval Blanc til tross (eller på grunn av?) høy andel Cabernet Franc. Finnes på fire pol, herunder Valken. Kom på spesialslipp for en tid siden.

(Smakt på VP-smaking i april fra arrangørens smakerglass) 

fredag 10. juni 2022

Bourgogne Blanc


Thibault Liger-Belair Bourgogne Blanc Les Charmes 2019 kr 277

Dufter pærer og urter. Frisk og særpreget. God presisjon i munnen og grei lengde. Druer fra Mâcon, og en av to hvite viner fra denne produsenten. I Nafstad-tradisjonen får man ikke bestilt denne men må lite på polet sitt. Ingen i Bergen har tatt den inn, men et antall andre pol har tatt den inn. I Sandefjord har de satset stort på denne vinen. 

Jadot Bourgogne Couvent de Jacobins Chardonnay 2020 kr 240

Dufter sitrus, pære og litt voks. God fylde i munnen med litt smør, fat og fedme. Men hovedinntrykket er friskhet. Meget bra vin til prisen, og som også er å finne på nesten alle pol. What's not to like?

Deux Roches Plants du Carre Mâcon-Villages 2020 kr 200

Bløt, god og grei vin på den unge og fruktige siden. Mer generell stil enn på vinene over til tross for at denne er en Mãcon-Village. Siden den første vinen også har druene fra nevnte område får denne være med under denne overskriften likevel. Denne vinen er også ganske grei å finne på mange pol rundt omkring, og selger i følge importøren meget godt. 

Alt tatt i betraktning er nok Jadot-vinen å foretrekke i dette selskapet. 

onsdag 8. juni 2022

Boikott kinesiske varer!


Lykke til med det! - tenker du vel. Handelen med Kina er enorm, og landet leverer også komponenter til mange produkter, så oppgaven er betydelig. Likevel er det all grunn til å være bevisst på hva vi gjør med handelen med dette diktaturet. Kina er Russlands fremste støttespiller internasjonalt i det begge omtaler som et "vennskap uten grenser", det driver forbrytelser mot menneskeheten (i følge Amnesty International), har brutt avtalen om Hong Kong ved å demontere demokratiet og innsette et marionette-regime, osv. osv. 

Russlands invasjon av Ukraina har vist hvilke resultat vi får når man jatter med diktaturene og kjøper varene deres. Enten det er Sudetenland, Krim eller nye øyer i Stillehavet har diktaturene en enorm apetitt på områdene rundt seg. I Kinas tilfelle har det også en enorm apetitt og ikke minst evne til å undertrykke og holde rede på sitt eget folk. Gjennom et eget poengsystem vil personer som gjør uønskede ting som for eksempel å lese utenlandske aviser, ikke støtte Kommunistpartiet, osv., miste adgangen til å reise, til å studere, og få kuttet tilgangen til internet. Overvåkningen omfatter også ansiktsgjenkjenning på offentlige steder. Det er ingen grenser for hva regimet gjør, og det er på tide å vise motstand på en måte som kan svi for Xi Jinpings land (ja, hans navn er innskrevet i Kinas grunnlov! Så langt gikk ikke en gang Hitler eller Stalin). 

Det er dessverre ingen grunn til å tro at norske myndigheter setter i verk noen effektive tiltak mot Kina. Etter å ha vært i ishuset i flere år etter den velbegrunnede tildelingen av Nobels Fredspris til Liu Xiaobo våger regjeringen ikke å heve stemmen mot diktaturet. Vi må rett og slett ta saken i egne hender.

Rent praktisk må vi gjøre dette: 

  • Ikke kjøpe dyre og åpenbart Kinesiske varer som biler (se bildet), mobiltelefoner osv. 
  • Påvirke andre til å la være.
  • Velge bort andre kinesiske varer når det finnes gode alternativer.
  • Ikke la seg drive til vanvidd av at man ikke kan klare å unngå å kjøpe kinesiske varer, men holde fast på motstanden. 


mandag 6. juni 2022

Mongeard-Mugneret


I siste Vinforum (magasinet, ikke nettutgaven som jeg lenker til her) har Knut Sogner en artikkel om denne produsenten. En produsent på vei oppover, og ikke så langt bak berømtheter som Rousseau og Mugnier. I april smakte jeg flere viner derfra, og dette er mine inntrykk. 

Mongeard-Mugneret Fixin 2019 kr 570

Denne vinen gjorde det svært bra i Vinforums smaking av viner fra Côte de Nuits mindre fremtredende vinområder. Den har dessverre også fått en solid prisoppgang fra de 510 den kostet ved smakingen. Men den var god: Nesen er utrolig: frisk og intens rødfrukt, mest jordbær. Også veldig fruktig i munnen, men kanskje på kanten til opulent og med noe mer eik enn jeg strengt tatt liker. Men det er kritikk på et høyt nivå, for denne vinen er the real deal. Hadde den vært noe rimeligere ville det vært et klart kjøp. Den er utsolgt fra lager, men tilgjengelig på noen Oslopol. 

Mongeard-Mugneret Nuits-Saint-Georges Les Plateaux 2018 kr 820

Stiv pris for en landsby-NSG, men det er den veien det går med produsenter som får et godt rykte i Burgund. Denne var oppgitt til å koste 730 kroner da jeg smakte den i april. God nese, fruktig og med jordbær som fremste frukt. Her merkes også eiken noe, men det er likevel en vin mer med klasse enn den over. Prismessig, derimot, er vinen fra Fixin tross alt et bedre kjøp. Kan bestilles, og finnes på fem pol på østlandet. Den står nå som 2019 i listene, men det var 2018 jeg smakte.

Mongeard-Mugneret Nuits-Saint-Georges 1er Cru Aux Boudots kr 1200

Her er vi et kvalitetsnivå opp i forhold til vinen over, men i samme kommune. Også her er det jordbær, og den er myk og var i munnen. Noe annet enn stereotypen for kommunen (som forlengst er utdatert). Ganske elegant på flere vis, og med god frukt for dette nivået, men den mangler den presisjonen jeg forventer til dette prisnivået. Her ser vi tydelig at produsenten er på vei opp i hierarkiet i Burgund: Den prisen for denne vinmarken i NSG sier sitt! Vinen kan bestilles, og er på tre pol. 

Mongeard-Mugneret Grands-Echezeaux Grand Cru 2019 kr 2700

Det er jo stort å få smake en så, vel, stor vin på en smaking som dette. Veldig fruktig på nesen, der jordbær fortsatt er fellesnevneren for hele denne rekken med viner. Her er det fylde og intensitet som vitner om storheten, men den fremstår kanskje som vel opulent på dette stadiet. Likevel må den sies å bære sine 14,5% med alkohol med sterk rygg og stor letthet. Den kan bestilles, og finnes i et betydelig antall på Sten & Strøm i Oslo. 


lørdag 4. juni 2022

La oss finne den ene prosenten!


Norge er et land med enorme vindkraftressurser. Som nesten ingen vil bruke, ser det ut til. Derimot er det stor entusiasme for de vesentlig dyrere versjonene med vindkraftproduksjon til havs. Der har vi også betydelige ubenyttede ressurser, men andre land er bedre stilt enn oss siden den rimeligere versjonen med bunnfaste installasjoner ikke egner seg så godt til dypene utenfor vår kyst. Landvind er dobbelt så lønnsomt som vindkraft fra bunnfaste installasjoner og tre ganger så lønnsomt som vindkraft fra flytende installasjoner.*

Skal Norge investere i fornybar energi som kan gi fortjeneste til landet og bety noe for det grønne skiftet, er det vindkraft til lands som er løsningen. Men ingen vil ha det i sitt nærområde, og "ingen" vil bruke uberørt natur. 

Men tenk deg at du flyr over Norge. Mange har jo gjort det, og det man legger merke til er jo hvilke enorme områder vi har uten noen bosetting der. Hva om vi inngikk en pakt der vi avsatte 1% av landet til vinkraft. Hva om kommunene fikk pålegg om å identifisere 2% av sitt område der vindturbiner ville gjøre minst skade, og så fikk høyere myndigheter velge ut områder tilsvarende 1% av landets areal for vindkraftutbygging. 

Der dette Tyskland har gjort. Der har delstatene fått et pålegg om å identifisere 2% av sitt landområde for vindkraftutbygging. Landet har tross alt et grønt parti i regjering som ikke bare er en samling drømmere. Energiomstillingen fra fossile til fornybare ressurser har omkostninger som går langt ut over de rent økonomiske. Fornybar energi uten naturinngrep lar seg ikke realisere. Klarer vi ikke, som nasjon, å innse det er vi fortapt! 

Tallene kan aldri bli presise siden mange faktorer er til dels svært variable, men ut fra NVEs beregninger kan en km2 gi 30 Gwh i året fra vindkraft på land. Det er gigawatt-timer, som igjen er en million kilowatt-timer. Hvis vi tar utgangspunkt i at Norges areal er 323.000 km2 betyr det at 1% er 3230 km2. Multiplisert med 30 Gwh blir det 96.600 Gwh i året,* som igjen er 96 Twh. Til sammenligning er eksisterende kraftproduksjon i Norge 156 Twh i året. Altså kan en slik utbygging gi oss ca. 2/3 av allerede gående kraftproduksjon i tillegg. Det skal kunne erstatte all fossil energibruk i Norge. 

At atomkraft er et alternativ har jeg flere ganger avvist her på bloggen

* - Selvsagt er dette omtrentlige tall, men noe større grad av presisjon kan vi ikke forvente på dette tidspunkt. Avvik kan gå begge veier. 

torsdag 2. juni 2022

Hardangerbonden sider


Dette skal ikke bli en vane, men jeg gjør et unntak og skriver smaksnotat om eplesider. Jeg ble sjanghaiet på polsmakingen i april, for på Nafstads stand sto også Hardangerbonden med bonden selv: Ingrid (se over. Bildet fra nettsiden deres). Litt mer om hvorfor de ulike produktene heter det de gjør finner du her

Hardangerbonden Eplesider Stora Marit 2021 kr 193

IPA-duft, og det er litt ølpreg i munnen også. Frisk stil, og litt grovere i profilen enn de andre siderne jeg smakte (se under). God intensitet, men har ikke presisjonen til Drengen. Henger godt i munnen, med litt snerp. Kanskje den mest matvennlige av disse. Laget med humle og champagnegjær (står det på VPs side, men med ølgjær hørte jeg fra bonden selv) på Aroma-epler. Sideren er å få på flere pol, blant annet tre i Bergen. Men i kjent Nafstad-stil er det ikke mulig å bestille. 

Hardangerbonden Eplesider Bonden 2021 kr 193

Dufter rød eple, og siden denne er laget på Rød Aroma er vel kanskje ikke det så overraskende. Den er mer "melen" på smak enn vinen under, mer avrundet en sideren under. Lang ettersmak, men heller ikke den presisjonen som sideren under kan by på. Finnes på en del pol, blant dem to i Bergen og tre i Oslo. 

Hardangerbonden Eplesider Drengen 2021 kr 192

Hvorfor denne koster en krone mindre enn de to andre, kan man lure på. Den er laget på Summer Red, som også er min favoritt eplesort. Den dufter og smaker eple. Ingen bombe. Bomben, som traff meg i alle fall, er den fine og intrense presisjonen i denne sideren. Så ren og tydelig som en vårdag ved Hardangerfjorden. Det er denne man MÅ ha, men jeg er så sjelden i Åsane og enda sjeldnere på Horisont der denne finnes. I Odda, som er polet nærmest Sekse der Hardangerbonden sider holder til, har denne på lager men ikke de to andre. De kan sin sider der inne i Sørfjorden og vet hva man bør handle inn. 

tirsdag 31. mai 2022

Kjellerviner i mai - del 2


Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)

2015 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin

Lys gyllen på farge. På duft er det bakt lime, mango og lanolin. Det siste er det som forteller hvilken drue som brukes her. I munnen har den denne glatte avrundetheten som står så godt til den friske syren og de fruktige aromaene. Meget god lengde også. Jeg ble litt bekymret etter at et par Chidaine-viner fra 2014-årgangen var svært langt kommet, men 2015 - en varmere årgang - har så langt innfridd så til de grader. 

Gjenkjøp? - Helt klart. (89/100 - Utmerket vin)

2003 Château Malescasse kr 360

Heftig duft av lær og tobakkspung. I munnen lekker og elegant med god og frisk fruktighet. God lengde. Her er det virkelig ikke noen ting som minner om den dårlige pressen 2003-årgangen fikk etter den rekordvarme sommeren. Og vinen kan bestilles, og fås på noen pol. Jeg ser ikke bort fra at jeg kjøper mer.

Gjenkjøp? - Ja. (85/100 - Meget god vin)

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers

Dyp rødfarge, nesten litt sort, men også klar. Klarhet er i grunnen et gjennomgangstgema for denne vinen. Vi hadde flere røde burgundere denne kvelden, også på nivået over denne, men den utmerket seg på en svært positiv måte. Duften var fin, med klare kirsebærtoner over lær og jord. Smaken i munnen var også, som antydet, klar og tydelig, med meget god lengde. Virkelig en nydelig vin som utmerket seg.

Gjenkjøp? - Helt klart! (92 - Enestående vin) 

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Min siste flaske av tre, og det var kanskje greit? Her var det tydelig bruning, og på de siste slurkene var det et ørlite oksidert preg. Denne var nok i borteste delen av drikkevinduet. Solid aroma med modne bringebær, våt jord og litt møbelpolish. God fruktighet i munnen, ganske finslige tanniner og en syre som ikke trengte seg unødig på. God lengde. Meget god matvin. 

Gjenkjøp? - Ja (87 - Utmerket vin)

lørdag 28. mai 2022

Chassagne-Montrachet (hvite)


Lequin-Colin Chassagne-Montrachet Clos Devant 2020 kr 600

Duft av sitrus, med saftighet, kjølig balanse og en del krydder når vinen kommer i munnen. Den biter seg skikkelig fast, og må sies å være omtrent Vielles Vignes (53 år gamle vinstokker). Ikke Premier Cru, men det er nok flere av det slaget som ikke når opp til denne vinen. Inne på en del pol. 

Vincent & Sophie Morey Chassagne-Montrachet 1er Cru Morgeot 2020 kr 700

Duft av sitrus, voks og ganske merkbar lakris. Mer fylde enn i vinen over, og god lengde. En vin med potensiale. Utsolgt fra importøren, men inne i gode mengder på tre pol på Østlandet. 

Vincent & Sophie Morey Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Embrazees 2020 kr 700

Selvsagt ganske lik vinen over, men kontrastene er også lettere å merke når man smaker dem opp mot hverandre. Denne er lekker, frisk og elegant. Presis og intens, med god lengde. Jeg kjenner ikke til denne vinmarken fra før, men denne vinen skiller seg klart fra den over. Denne er også utsolgt, men inne på fire pol foreløpig. 

Philippe Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Chaum es Clos St. Abdon 2019 kr 730

Her er det mer voks, epler og med fin fylde. Fylden kommer med mindre presisjon enn vinen over. Noe fat også, selvsagt, men det er ikke påtrengende. Også denne vinen er nær ved å bli utsolgt fra det ene polet som har noe igjen (se lenken). 

torsdag 26. mai 2022

Allram (Kamptal, Østerrike)


Allram Strass Riesling 2021 kr 165

Dufter norsk pære og (unorsk) sitrus. Frisk og nesten litt perlende i munnen. God lengde. Dette er som vanlig en flott vin til prisen og anvendelig til mat. Bare på BU, dessverre, og noen pol. 

Allram Strass Riesling 2012 kr 309

Dette er den samme vinen som over, men ti år gammel. Det skal vel bevise et poeng om at vinen over, år ut og år inn, er en strålende vin av høy kvalitet. De lykkes med det, etter min mening. Dufter urter og modent korn. Frisk i munnen med et godt bitt, men også god fylde. Den har holdt på friskheten og breiet seg litt ut i aromatikken. Den henger virkelig lenge i munnen. Folk for selv avgjøre om de vil kjøpe denne eller legge den basale Rieslingen i kjelleren i ti år. Det siste er mest regningssvarende, i alle fall. Men det var virkelig gøy å prøve denne. 

Allram Strasser Hasel Grüner Veltliner Alte Reben 2020 kr 155

Duft med epler, sitrus og hvit pepper. Slank og lekker i munnen, med lang ettersmak. Et funn til prisen, og tilgjengelig på svært mange pol (kategori 3). 

Allram Weissburguner Papageno 2020 kr 165

Navnet på vinen stammer visst fra et Mozart-jubileum da viner fikk navnene til karakterer fra hans operaer, og Papageno er fra Tryllefløyten. Noe magisk skal jeg ikke love, men dette er en virkelig god vin som jeg har smakt og likt før. Weissburgunder er underskattet i Norge, men det er ikke tilfelle nedover på kontinentet. Dufter friske røde epler, og i munnen er det flott fylde. Burde passe perfekt til fiskesuppe. En meget velintegrert og balansert vin, og virkelig ypperlig til prisen. Heldige er de som har denne på sitt lokale pol. 

tirsdag 24. mai 2022

Kjellerviner i mai - del 1


Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)

2008 Lanson Champange Gold Label Brut 

Lys gyllen. Det er lite, om noe, i fargen som sier 14 år. På nesen er vinen svært kompleks. Det er mye som foregår. Aprikosene er mer i retning tørket, og det teller som indikator på alder. Også i munnen er vinen svært kompleks, med ulike typer smak og aroma som bytter på å være dominerende. Det fruktige, autolysen, og de lineære og minerale elementene. Ettersmaken er lang. Konklusjonen må være at denne årgangen nå har kommet godt inn i drikkevinduet.* 

Gjenkjøp? - Absolutt (92/100 - Enestående vin)

2008 Etienne Sauzet Puligny-Montrachet 1er Cru Les Perrières

Helt utmerket hvit burgunder. Merker litt svovel i glasset tidlig, men det blåser av. Lime, hvite blomster og en fin kalkaktig tilstedeværelse i munnen, men også et tydelig innslag av søt lakris. Nydelig harmoni mellom de ulike elementene, og med den smidige fylden de beste vinene av dette slaget kan oppvise. Svært ulik, men på samme nivå som vinen over. Typisk Puligny. Ikke dekantert. Nå er det bare viner til rundt 5.000 kroner å få fra Sauzet på polet. 

Gjenkjøp? - Absolutt (91/100 - Enestående vin)

2007 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Litt bruning i kanten. Rødfrukt og litt lakris, men det er strukturen som dominerer. Hadde den myknet noe, så hadde den hatt en sjanse til å kvalifisere seg som elegant. Jeg har en liten mistanke om at denne har vært bedre, og at den burde vært drukket på ti år heller enn femten. 

Gjenkjøp? - Neppe. (84/100 - God vin.)


lørdag 21. mai 2022

Loire Rosé


Francois Chidaine Touraine Rosé 2021 kr 177
Lys på farge - men ikke så lys som den nederste her. Litt reduktiv på nesen, men også litt rødfrukt. God konsentrasjon og fint grep i munnen. Bra vin til prisen. Den er på typisk Nafstadvis ikke tilgengelig i bestilling, men noen pol har den. Inklusive Sletten i Bergen. De innkjøpte druene er blandet i følgende forhold: 10% Gamay, 50% Grolleau (som heller ikke jeg hadde hørt om før) og resten Pinot Noir (som vinene under har 100% av). 

Prieur Sancerre Rosé 2021 kr 280
Intens duft av friske jordbær. Friskt innslag, og solid innover i smakskurven. Dette er ikke noen tøysevin. Godt grep i munnen og meget god lengde. Den koster kanskje hundre kroner mer enn de fleste er villig til å strekke seg for en rosévin, men dette er meget tilfredsstillende. Inne på noen pol, og tilgjengelig på bestilling - selvsagt.

Lys. Duft av nype og litt bringebær. Harmonisk i munnen med lang ettersmak. Seriøs vin som på irriterende Nafstadvis ikke er i bestillingsutvalget. Tre pol har tatt den inn, og en av disse er Valken i Bergen. Dette er en rosévin som klart vil ha godt av både lufting og lagring. 

Av prismessige årsaker er det vel den første av disse som frister til kjøp, men de to andre er eksempler på at rosévin kan være seriøse saker. Men jeg tilstår at jeg fortsatt har vanskelig for å tenke rosé utenom sol og sommer. Kjøp av den første er vel uansett begrenset til oss som har tilgang til de tre polene som fører den. 

* Vinene smakt på VP-smaking i Bergen 26. april fra standard smakerglass fra arrangøren. 

torsdag 19. mai 2022

Rosévin til vår og sommer


Jeg avskyr egentlig den sesongbetonte vinjournalistikken - "Bobler til nyttår" og "Vin til påskelammet" og alt det der. Men på ett område lar jeg kalenderen og termometeret styre vinvalget: Rosé. Det blir knapt drukket rosévin utenom terrassesesongen. So here goes!

Allram Blauer Zweigelt Rosé 2021 kr 150

Ikke så aromatisk: Svak duft av røde bær og gress. Men i munnen gjør den mye mer av seg. Den fyller hele munnhulen, er smidig og behagelig og henger lenge igjen. Meget anvendelig, for denne går også godt til et bredt utvalg mat. Og prisen er svært god. I bestillingsutvalget, men en god del pol har klokelig tatt den inn. 

Heidi Schröck Biscaya Rosé 2020 kr 200

Fin og nypepreget farge. Det er både nyper og urter på nesen også. Lekker munnfølelse med god balanse mellom frukt og eleganse, men det er litt gummi i ettersmaken som ikke helt passer inn. Men totalinntrykket er en meget interessant rosé i den seriøse delen av markedet. 

Il Palagio New Day Rosato 2021 kr 200

Dette er artisten Stings vinprosjekt i Toscana. Vi gikk på samme universitet Sting og jeg, men ikke akkurat samtidig. Anyway. Litt reduktiv på nesen. Solid frukt og godt grep i munnen, så her har ikke bare druene passert i full fart. Skikkelig grep i munnen. Solid vin til rosé å være. Duft av markjordbær. Dette er definitivt ikke noe tull, og en melding med ettertrykk i denne flasken. (Notat på "Message in a Bottle" - en hvitvin - kommer senere.) Roséen er dessverre også BU-vin som få pol har tatt inn. 

tirsdag 17. mai 2022

Hvordan bør det bli fred i Ukraina?


Hvordan kan det bli fred i Ukraina? Og framfor alt: Hvordan BØR det bli fred i Ukraina? På dagen der vi feirer frihet og selvstendighet er dette et aktuelt tema, dessverre. 

Jeg har tidligere ment at man må gi Putin noe. Krigen kan ikke opphøre på fredelig vis uten at Putins Russland oppnår noe, har jeg ment. Uansett hvor motbydelig den tanken er, så er alternativet verre: En såret despot med ryggen mot veggen tar lett til drastiske virkemidler med uoverskuelige konsekvenser. Men jeg har endret oppfatning

Det må være opp til Ukraina hvordan dette skal ende. Det er de som er angrepet, og de som må veie offer opp mot offer. Min endrede oppfatning har også mye med situasjonen på bakken å gjøre: Ukraina gjør det mye bedre enn noen hadde sett for seg. Og Russland mye dårligere. Å stanse en aggressor med å gi ham noe, er noe annet enn å unngå et forsmedelig nederlag for den samme ved å gi ham noe. 

Russland bør lide nederlag i Ukraina. Putin har malt seg inn i et hjørne, og alt han har sagt og skrevet de siste årene tyder på at han vil ha alt. Ukraina har ingen rett til å eksistere som nasjon for det er ingen nasjon. Ukraina er Russland, og Russland har rett til å ta det tilbake. Ingen våpenhvile eller fredsslutning der Putin får noen smakebiter av Ukraina vil endre på det. Han vil ha alt, og det vil ikke endre seg. 

Bare et totalt nederlag for Putin og Russland vil være noe å bygge fred på. Den vel 70-årige etterkrigsordenen som har gitt oss i Europa fred fram til februar (eller egentlig 2014) er basert på en orden der angrepskrig ikke har noen plass. Det å endre på denne vil være å åpne portene for aggresjon som lønner seg. 

Resten av Europa kastet bort mye tid og krefter på å gjøre Putin til lags. Bare et totalt nederlag kan få slutt på de imperiefantasiene som driver dette vanviddet, og gi oss muligheter for fred og stabilitet. Det å gi etter for noen som truer med atomvåpen vil åpenbart gi oss flere trusler om bruk av atomvåpen. Det vil vi ikke ha! 

Men først og sist er det Ukraina som må ta denne avgjørelsen, og per i dag er det lite som tyder på at de tenker som den norske venstresiden om denne saken. Det er deres liv, land og eiendom. 

mandag 16. mai 2022

- eller kanskje champagne?


Tittelen henger sammen med forrige post der jeg spurte "Cramant til søttende?" Hvis prisen ikke betyr så mye, og kvaliteten betyr desto mer, så er svaret champagne. 

Turgy Réserve Selection Blanc de Blancs kr 360

Det er litt svovel på nesen, og eple og kjeks i munnen. Flott grep og tilstedeværelse i munnen. En helt annen konsentrasjon enn Cramant-vinene i forrige post. Når man smaker disse vinene etter tur så merker man virkelig forskjellen til fordel for champagne. Her er en presisjon som man virkelig kan glede seg over. Litt kort i ettersmaken, men til denne prisen er det en flott vin som også finnes på de fleste større pol (kategori 6 og over). En av vinene jeg satte et kryss ved denne dagen på polsmaking. 

Brun Grande Reserve Brut kr 450

Grei mousse, god munnfølelse, og klassisk autolyse samt kjeks og epler. Men satt opp mot vinen over faller denne gjennom. Den er litt diffus, og har dårligere konsentrasjon og struktur enn Turgy. Så det gjør egentlig ikke så mye om denne vinen er utsolgt for de aller fleste. 

Charlemagne Blanc de Blancs Réserve Brut kr 370

Lys og sitrusfrisk. Noen snev av sukkerbrød (brioche) og nøtter. Finslige bobler og god intensitet. En fortreffelig all rounder som jeg også har servert i større lag. Tilgjengelig på de fleste pol av en viss størrelse, og sikkert noen til. Men nå har den fått seg en konkurrent i Turgy-vinen. 

* Vinene smakt på Vinmonopolets smaking 26.4 fra arrangørens glass. 

søndag 15. mai 2022

Cremant til søttende?


Delane Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs kr 190

Duft av rødfrukt. Fruktig også i munnen, men lett. Fyller munnen og griper godt i gommene. Overraskende bra vin til denne prisen, som også finnes på mange pol. Gode bobler til grei pris, men ikke noen stor vin selvsagt. Finnes på de fleste mellomstore og store pol. 

Paul Delane Crémant de Bourgogne Brut Rosé kr 220

Denne utgaven er mer parfymert, der jordbær dominerer. Moussen er god i en lett stil. Den gjør ikke så mye av seg i munnen som vinen over. Det er litt gøy at det her - som i den første - er 10% Gamay, og ikke bare Pinot Noir, men det er også klart at denne vinen er hakket svakere enn den første. 

Begge er smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen 26.4 2022 fra arrangørens smakerglass. 

fredag 13. mai 2022

Château Palmer 2017


Château Palmer 2017 kr 2657

Mørk på fargen, mørk rubinrød (se bildet). Dyp og energisk fløyelsfrukt på nesen med litt solbær og kirsebær. I munnen hersker en kjærlig fruktighet og harmoni. Frukten støttes av syren, og de modne tanninene holder seg fint men fast i bakgrunnen Jeg smakte den på Vinmonopolets smaking i Bergen i april, og denne vinen var en skikkelig kontrast til alle andre viner denne dagen - uansett hvor gode de ellers var. Her var det harmoni. Stille og ettertenksom harmoni i glasset. Årgangen er ikke av de store, men du store hvor greit det er med en vin som blir moden mens du fremdeles er i live. Denne ville jeg vel kanskje ha gjemt fem år, eller kanskje ti

(Bildet: Ole Martin Skilleås )

onsdag 11. mai 2022

Lequin-Colin - Tre hvite


Lequin-Colin Bourgogne Cote d'Or Chardonnay 2020 kr 240

Duft av sitrus og voks. Meget godt grep om munnhulen, med fin fylde og flott lengde. I munnen er det spor av både nøtter og fat, men i det store og hele er dette en "moderne" hvit burgunder der friskheten står i sentrum til tross for at fylden også er fin. God pris på denne biodynamisk produserte vinen. Jeg er usikker på om klassifikasjonen er i orden, men det er den veien de går. (Finnes på mange av de større polene.)

Lequin-Colin Santanay Les Hâtes 2020 kr 450

Her er vi altså over på en landsbyvin fra navngitt vinmark som koster 210 kroner mer enn vinen over. Er den verdt det? Det er forskjeller her, og de er til fordel for denne vinen. Framfor alt er det en høyere intensitet og presisjon. Ettersmaken er lengre. Det er ikke vanskelig å plukke en favoritt, for det er denne. Men vinen havner litt i limbo, for til et måltid vil man ikke merke all verdens forskjell om man bruker 210 kroner mindre. Til den store nytelsen vil man kanskje heller legge på litt mer, og få en vin som virkelig gjør noe av seg. En landsby-Santenay til 450 passer egentlig ikke så godt i noen av de to sammenhengene, og så er det da heller ingen pol som har tatt den inn (i skrivende stund). 

Lequin-Colin Santenay Sous La Roche 2020 kr 460

Dette er også en landsbyvin fra Santenay, og bare ti kroner dyrere enn den over. Mye de samme vurderingene må gjøres i forhold til den langt rimeligere regionalburgunderen, og det faller ut på samme vis. Sammenligningen med Les Hâtes er meget relevant. Det som taler til fordel for denne cuvéen er en enda litt bedre presisjon og en fin balanse. Lengden, derimot, er ikke fullt så god. Men forskjellene er ikke større enn at du neppe hadde hengt deg opp i det med mindre du smakte dem side om side. (Denne er det heller ingen pol som har tatt inn.) 

Regionalburgunderen er skikkelig bra til prisen, og de to andre er også riktig gode viner. Men, som skrevet, de faller litt mellom to stoler for de fleste konsumenter. 

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking 26. april fra arrangørens smakeglass. 

mandag 9. mai 2022

De to siste


Det er en stund siden oktober 2021, og endelig har jeg kommet til de to siste notatene fra dagen for min personlige rekord med 71 smakte viner. Jeg har klart å dytte alle de andre inn i ett eller annet tema, men har glipper det. Tema må bli "de to siste." Begge er smakt fra arrangørens standardglass. 

Lisini San Biagio Rosso 2016 kr 350(?)

Vinen jeg smakte var en 2016, men det er 2014 som står i listene. Det er ingen pol som har denne i listene, så det er kanskje en liten forsinkelse enten i oppføringen eller i gjennomstrømmingen på lageret. Dette er 100% Sangiovese, men utenfor Brunello så det er en IGT. Klassisk stil på nesen med merkbart innslag av lær og krydder. Frukten er definitivt mer jordbær enn kirsebær. Myk og fruktig i munnen med stor fylde, men også fasthet i slutten av smakskurven. Det er ingen fatlagring. Spennende vin som godt og vel forsvarer prisen. 

Girardin Meursault 1er Cru Les Genevrières 2017 kr 996

Det er et mer åpent spørsmål om denne forsvarer den ganske friske prisen på nesten tusenlappen, men jeg heller i retning av et positivt svar på det. Dufter voks, sitrus og stor fylde. Klassisk både på duft og smak, men klassisk etter den nye Meursault-normen med friskhet og presisjon. Finnes "fyldig duft"? Ta en sniff på denne vinen og prøv å benekte at den har fyldig duft. Det vil du slite med! Den tar også et skikkelig grep i munnen, og ettersmaken er solid og flott. Den siste vinen jeg smakte denne dagen i Grieghallen var kanskje også den beste. Fantastisk vin, som fortsatt er å få på noen små pol i triangelet Vinterbro, Vestby og Drøbak. Tilfeldig? (Bildet fra vinmarken)

torsdag 5. mai 2022

En helskrudd virkelighetsoppfatning


Spiller journalisters politiske oppfatninger noen rolle? 

Det er et kjent fenomen at journalister svært mye større grad enn befolkningen hører til på venstresiden politisk, og det er særlig på to måter at det kan spille en rolle i politikken. For det første kan politiske oppfatninger komme til uttrykk direkte eller i hvordan saker blir vinklet. Men en mye oversett påvirkning ligger i hvilke typer saker som får oppmerksomhet. Det kan man også måle på hvordan oppmerksomhet skrur virkelighetsoppfatningen. 

Test deg selv: Hvor stor andel av befolkningen i Norge tror du er muslimer? Hvor stor andel er samer? Hvor stor andel av befolkningen snakker samisk til daglig? (Svar nederst på siden)

I USA tror de som blir spurt i gjennomsnitt at 41% av befolkningen er svarte. Blant svarte amerikanere (African Americans som folkegruppen kalles til tross for at nesten ingen av den noen gang har vært i Afrika) er den gjennomsnittlige verdien 52%. Altså, svarte amerikanere tror at flertallet av befolkningen er svarte. Det riktige tallet (for i USA holder de rede på slikt gjennom folketellinger der folk blir bedt om å oppgi "rase") er 12%. Black lives matter, men andelen i befolkningen øker ikke av den grunn. 

Flertallet tror også at USAs asiatiske befolkning utgjør 29%, mens det egentlige tallet er 6%. Og at urinvånerne (som vi fortsatt ofte kaller indianere) utgjør 27% - mens det riktige tallet er 1%. Det må bety at landets hvite har blitt utsatt for et plutselig og omfattende folkemord. 

Når man legger sammen hva folk tror om folketallet i New York City (30%), California (32%) og Texas (30%) - så er det knapt folk igjen til resten av landet. Forklaringen er trolig medienes dekning og oppmerksomhet om disse to statene og den store byen med alle skyskraperne. Akkurat som med dekningen og oppmerksomheten rundt etniske minoriteter skrur det virkelighetsoppfatningen. "Alle" de ser på TV eller film bor jo i New York City eller i California, og Texas er jo en stor stat. 

Det samme slår inn på seksuelle minoriteter. Oppmerksomheten er det lite å si på. Med "woke" på dagsorden er det fullt fokus. Andelen homoseksuelle anslås til 30% - omtrent ti ganger så høyt som det reelle tallet. Transseksuelle anslås til å omfatte hele 21% av befolkningen (egentlig 0,6%). 

Det er mye annet gøy å lese ut av dette, men før man lar seg overmanne av det humoristiske bør man kanskje tenke over hva det sier om hvordan mennesker danner seg oppfatninger. Det er egentlig ganske lite av det vi tror om verden som er dannet gjennom entydige erfaringer og grundig gjennomtenkning. Og disse funnene er gode eksempler på dette. Eksponering danner grunnlaget for oppfatninger om forholdsmessig betydning og størrelse - som ved mye omtalte etniske minoriteter og befolkningen i høyt eksponerte byer og delstater. 

Løsning på selvtest: Ca. 4% er muslimer, 0,8% er samer, og 0,3% snakker samisk daglig. (Eller så nært som det lar seg gjøre å definere disse kategoriene.)


tirsdag 3. mai 2022

Produttori Barabaresco Riserva 2017


2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano kr 579

Jeg har allerede postet notat på 2017 Ovello, og her følger to til. Denne cuvéen er hakket mørkere, heftigere og med mer grep i munnen enn Ovello. Det er også mer tjære, og per i dag er den ikke i så god balanse og så god å drikke som Ovello. Men M'ene til Produttori bruker å bli best etter femten til tyve år. (Muncagota og Montefico, i tillegg til denne.)

2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà kr 579

Her er det fremfor alt mer fylde enn i de to andre Riserva'ene. Strukturen er merkbar her også, men den er ikke så brutal som i Montestefano. Her er mer rødfrukt, og mindre lakris og tjære enn i de to andre. 

Skulle jeg drukket en av disse i dag eller om fem år, ville jeg kjøpt Ovello (om jeg fikk sjansen i morgen). Er perspektivet heller 15 - 20 år, er det denne jeg ville valgt på grunn av frukten. Men det er også andre cuvéer som slippes, og en skal heller ikke glemme den solide og pålitelige kvaliteten til standardvinen til Produttori. For oss som har levd en stund, eller som ikke får kjøpt noen av cuvéene når de slippes, er denne vinen en god trøst. Men det er også mange andre som lager vin fra Barbaresco og Barolo, og som gjerne lager vel så god vin. 

mandag 2. mai 2022

Tre milde viner


Det er ikke alltid like lett å sette sammen viner til et innlegg. Særlig ikke når du har viner som den første her. Jeg smakte ikke mange andre viner fra Østerrike i denne stilen - eller ingen for å si det rett ut, og druetypene er ganske spesielle. Men jeg fant notater på et par andre viner som hadde et lignende tema - mildhet og fruktighet. Hva er vel bedre enn å sette sammen viner som ligner i smak til tross for ulikt opphav? 

Natural Selections Hoch & Obenaus Le Vin des Amis 2020 kr 250

Overskriften her kunne vært "Beaujolais look-alike." Lys fiolett, mild og utrolig fruktig i Beaujolais-stil med rimelig bra avtrykk i munnen. Den skiller seg ut i mengden på en meget fin måte, og jeg har notert meg at den bør prøves. Blandingen er typisk Østerriksk: 75% Zweigelt, og mindre deler St. Laurent, Muscat Ottonel og Blauer Portugieser. Virkelig gøy vin på bare 11% alkohol. 

Fiorenzo Nada Dolcetto d'Alba 2019 kr 235

Dufter skosbær og litt lakris. Mild i munnen, og også i munnen er det mye lakris. Merker mer grep etter hvert, men hovedinntrykket er av en fruktig og mild vin. Fra Treiso og laget på stål hele veien. 

Oleg Bondino Barbera d'Asti 2020 kr 320 (1 liter!)

Floral duft. I munnen bløt og fruktig. Meget fruktig. Forekommer meg litt løs i strukturen, men det er kritikk på et høyt nivå. Gøy med en liter, men meg passer det dårlig. Halvliter ville passet mye bedre. 

Vinene ble smakt i Grieghallen i oktober 2021 fra arrangørens standardglass. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...