mandag 26. september 2022

Chateau Montelena


Chateau Montelena er legendarisk. Ikke for å være et Chateau, for det er ikke Chateau Montelena siden det ligger i Napa Valley i California og ikke i Frankrike, men for å vinne en konkurranse på 70-tallet. Denne kvelden avsluttet vi en smaking av California Cabernet Sauvignon med en flight med to av disse vinene med ti års mellomrom. Instruktivt var det. Jeg hadde smakt Ch. Montelena flere ganger før, også den hvite, men dette ble en interessant sammenstilling. 

Flere lag i duften, og flere lag i smaken også. Flott friskhet. Balansert med både dybde og substans. Friskheten trenger seg ikke på, men blir harmonisk en del av frukten. Fokusert med en klar profil, og med god lengde. Rik på myke tanniner, og ingen ville funnet på å kalle den tannisk. Den er å få på et par pol. Ypperlig og moden vin. (Foto: Ole Martin Skilleås)

Jancis Robinson smakte den i fra magnum i 2016: "Sweet and harmonious on the nose and then quite chewy on the end. Still quite dry and jagged and youthful at the moment. Rather tarry on the end."

Chateau Montelena Estate Cabernet Sauvignon 2015
Ti år yngre, altså, og på mange vis lett å kjenne igjen fra den ti år eldre utgaven. Her er den en tett pakke der totalen er i overkant stram og lukket - som en umoden kvalitetsvin gjerne er. Meget instruktivt om hva ti år kan gjøre med en kvalitetsvin som er i balanse. 2016-årgangen kan man få på et par pol til 1600 kroner

(Smakt fra Spieglau hverdagsglass 4. september 2022)

lørdag 24. september 2022

Reacher (Prime Video)


Lee Childs karakter Jack Reacher er selve inkarnasjonen av en nådeløs hevner. Han snakker lite, er bygd som et brick shithouse, men i filmene ble han spilt av spjælingen Tom Cruise (170 cm). Cruise hadde kjøpt rettighetene, og kunne velge hvem som skulle spille. Det ble jo helt mislykket gitt at hele poenget med Reacher er et man mountain som ordner opp med tørre nevene. Cruise kom til kort. 

Men nå kan alle puste lettet ut. I Prime Videos serie Reacher blir han spilt av Alan Ritchson, som er like høy som meg (188 cm) men betydelig breiere over bringa (se over). Fiksjonens Reacher er 7,5 cm høyere, men det gjør ingenting i denne spennende serien bygd på den første boka Lee Child skrev om Reacher: The Killing Floor

Dette var også den første boka jeg leste i serien, og jeg har for lengst lest alle som Lee Child selv skrev. Plottet er meget godt, kanskje et av de beste i hele serien, og skuespillerne er førsteklasses og ingenting er spart på i produksjonen. Så langt jeg kan huske, er også TV-versjonen nært opp til boken. 

Det største avviket mellom boken og denne TV-serien er at Reacher snakker betydelig mer her enn i boken. Han lar helst nevene snakke for seg, men her jabber han i veg med både den ene og den andre. Det er vel knapt til å unngå. Hovedpersonen kan ikke gå rundt taus som en østers i en TV serie der ingen fortellerstemme kan fylle inn pausene. 

Heldigvis lar han nevene gjøre jobben med skurkene. Han snakker dem ikke i senk.

Konklusjon? - Klar anbefaling. (Man kan ta en gratis prøvemåned hos Prime Video)

torsdag 22. september 2022

Saumur Cabernet Franc


Arnaud Lambert Saumur Brézé Clos Mazurique Rouge 2020

Mørkere enn rubin, herlig duft av moden, frisk rødfrukt. Solid, saftig, frisk og dyp i smaken. Alt det gode du kan si om en rødvin kan sies om denne. En riktig herlig vin. Rød Loire-smakingens beste vin etter min mening. Den er utsolgt nå, men jeg kjøpte (ca. kr 240) og drakk flere av denne. (Foto: Ole Martin Skilleås)

Arnaud Lambert Saumur-Champigny Les Terres Rouges 2020

Dessverre utsolgt, men flere opplysninger kan finnes i lenken. Mer tydelig bringebær på denne. Fint fokusert med mer merkbare tanniner. På mange vis også mer elegant og sofistikert, men mindre frisk, fruktig og pågående - som om den var skrudd ned fra 11 (cf. Spinal Tap) til 7. Kostet noen kroner mer enn vinen over, uten at jeg syntes den var verdt det. Men det er smak og behag. Denne stiller i dress, mens den over er klar for finalen på 1500 meter. 

Roches Neuves Clos de L'Échelier Saumur Champigny 2017

Dufter råmelk rett fra tanken. Beklager til de som ikke har mine rurale referanser, men denne må de tåle. Fortsatt litt fjøslukt videre også, men en flott struktur, fruktighet og saftighet. Ikke helt på nivå med vinen øverst, også denne er nydelig med et godt grep i munnen. Lengden er OK, men ikke overveldende. Utsolgt, men gikk for 329 kroner. 

Guiberteau Saumur Les Chapaudaises 2018

Ikke så tydelig på duft som de andre vinene i denne flighten, men det er litt eik og mye vanilje. Den virker mer uferdig enn de andre. Produsenten er geni-erklært, men det som er i glasset her tyder ikke så bra. Men det er mye struktur, og da er jo den vanlige (bort-?) forklaringen at den trenger tid. (Lenken går til Becky Wassermans side)

Smakt fra Spieglau hverdagsvinglass på Vitis Bergensis smaking 27. mars 2022.

søndag 18. september 2022

A New Theory of Wokeness (Bill Maher)

 
Dette er en humoristisk, men også svært treffende, utlegning av noen av de mer absurde påstandene og utslagene av det som kalles "Woke." Bill Maher er en amerikansk komiker. 
(Dobbelklikk for Youtube og full skjerm)

Uforsonlige States of America


The Economist
 hadde 3. september en leder om "The disunited states" (illustrasjonen er hentet derfra). Noen av hovedpunktene er at 37 av 50 stater er styrt av ett parti (Demokrater eller Republikanere), og at de i stadig større grad lager lover på nasjonale saker (som klima, osv.). Statene har altså i stor grad blitt "ettpartistater," og likhetene med tidligere "Folkerepublikker" i kommunistsfæren ligger i det maktmisbruket som muliggjøres av et trygt flertall.

'The middle ground' har forsvunnet, mye på grunn av at statene også har som mandat å endre valgdistriktene. Behovet for dette er reelt, siden demografien alltid er i utvikling, men i stadig større monn skjer det fordi det styrende parti kan sørge for at det andre partiet kaster bort mange stemmer i dominante valgdistrikt. 

Det uforsonlige opplevde også jeg i Oxford på en konferanse nettopp. Der var det mange amerikanere. På mange måter var denne konferansen et "Far Eastern Division" meeting for The American Society for Aesthetics. Før brukte den amerikanske foreningen å møtes på forskjellige steder, og de ulike "divisions" likeså. Men nå var det blitt uaktuelt å reise til stater eller byer som er styrt av republikanere. Uforsonligheten har nådd det nivået at man unnlater å reise til steder med en lovgivning man er uenig med, og der man har større sjanse for å møte på noen man politisk er uenig med. 

Dette er virkelig ganske dystert. Noen må oppfinne 'the middle ground' igjen, og valgordningene må sørge for at folkevalgte må finne kompromisser som inkluderer flere enn de mest ihuga. Det er få tegn til at det skjer, dessverre. 

fredag 16. september 2022

Rød Sancerre


André Dezat Sancerre Rouge Prestige 2019 kr 370

Rubinrød med et snev av fiolett. Mer fat på nesen her enn på vinene under, men det er ikke skjemmende mye. Frisk i munnen, og henger lenge i ettersmaken, men smaksprofilen er ganske diffus. Den mangler rett og slett klarhet i frukten, og man kan forvente mer av en vin som denne. 

Boulay Sancerre Rouge Oriane 2016 (kr. 390 da den ble kjøpt)

Dufter jordbær og fat, og er veldig Bourgogne Rouge på nesen, men med et lite vegetalt innslag som sladrer om opphavet kanskje. Klarer smaksprofil enn vinen over, og også mer elegant. På nesen kommer det litt kirsebær etter hvert, og det vegetale blir til tydelig geranium. Totalt sett har denne vinen en smaksprofil som er "spissere" enn man gjerne har i Bourgogne Rouge. Den klart beste i denne flighten, som ikke overbeviste om at Sancerre Rouge er så bra. 

Francois Crochet Sancerre Rouge 2019 kr. 389

Rubinrød. Dufter friske bringebær og litt eik. Alkoholen svir litt i munnen, og munnfølelsen er også intens og noe usjarmerende. Den taper seg fort i glasset, og siste halvdel av smakskurven kollapser rett og slett. Dette var rett og slett ganske dårlig. 

Vacheron Sancerre Rouge 2015

Lysest av disse fire, nesten som en rosé. Tung duft av nype og jordbær, og det er et lite snev av oksidasjon her og noe bittert på smak. Ettersmaken er kort. Fargen er fin, men denne er også noe usjarmerende alt i alt. (Prisen på 2019, som er inne nå, er på 390 kroner.)

Disse vinene ble smakt i mars i år fra Spieglau smakeglass. Alt i alt var denne flighten ganske skuffende, med to viner som var godt under pari og to som ikke levde opp til prisnivået.

onsdag 14. september 2022

Mitt liv som TV-stjerne






Den dagen jeg reiste til Oxford på årskonferansen til British Society for Aesthetics ble noe annerledes enn jeg hadde sett for meg, og da tenker jeg ikke på at vi ble sittende i flyet på Flesland i to timer før vi tok av (flygeledermangel på Gatwick). 

Kort tid etter landing fikk jeg en telefon fra TV2 Nyheter. Navnet mitt var på en liste som Universitetet i Bergen hadde sendt ut om folk som kunne si noe fornuftig om Dronning Elisabeth II. Hun var syk, så syk at familien var blitt tilkalt. Kunne jeg stille opp på TV?

Jeg forklarte at jeg var i England på veg til en konferanse, og det var jo ingen ulempe. Jeg måtte avgjøre om jeg skulle si (som sant var) at det hadde gått 24 år siden jeg var Førsteamanuensis i Britisk kulturkunnksap og "plead ignorance." Men jeg er ubeskjeden nok til å tro at det er få som er så godt orientert om britiske forhold, og som har min (kremt, host) evne til å formulere seg konsist og med autoritet. Jeg tenkte derfor "cometh the hour, cometh the man" og stilte opp. 

Vel framme i Oxford hørte jeg ikke noe mer, men så fikk jeg en telefon fra Morten Sandøy i TV2 mens jeg spiste på en indisk restaurant. Jeg hadde selv akkurat sett på telefonen at dronningen var død, og sa meg villig til å stille opp på mobiltelefon fra det studentværelset ved St. Anne's College jeg hadde sjekket inn på. Nyhetssendingen kl. 21 er jo ganske vesentlig. Mens jeg gikk til St. Anne's slo kirkeklokkene sine sørgelige slag i ett kjør. Det var ikke vanskelig å kjenne på at dette var historisk. 

Telefonen måtte stå stødig og høyere enn magehøyde så det måtte bli på bokhyllen over studentpulten, støttet på bagen man ser på bildet under. På papiret under sto det noen stikkord som det viste seg at jeg ikke trengte. 


Dette ble ganske høyt, så for å unngå å se ut som en sammensunket dverg måtte jeg bokstavelig talt bygge meg opp, så det ble kontorstol på høyeste trinn og tre puter på toppen. Der satt jeg og tronte og måtte holde meg fast for ikke å ramle av. Der satt jeg altså og så rett i den lille kameralinsen og sa det som måtte sies på TV2 Nyheter klokken 21 den dagen Dronning Elisabeth II døde. 


Jeg fikk se resultatet etterpå via min datters mobilkamera. Det gikk over all forventning, og jeg har vært på TV2 Nyhetskanalen tre ganger til. To av dem fra dette "studioet" og en gang fra roterommet i heimen. UiBs kommunikasjonsavdeling skrev også at de var meget fornøyd med min innsats på TV2. 

TV-produksjon var ikke så glamorøst som noen tror, og treningen i å nå fram til studenter gjennom en ørliten kameralinse under pandemien kom godt med. 

Jeg har også vært intervjuet i skriftlige saker fra VG og saker TV2 har lagt ut på nettet, som denne og denne. Snart dabber nok interessen av betraktelig, men det var gøy å prøve dette. 

PS - Nå ser det ut til at jeg skal i TV2-studio på mandag 19. september fra kl. 10 til omtrent 11. (Jeg liker nok best de ørsmå kamera, og er ganske spent på hvordan dette vil arte seg.)

mandag 12. september 2022

Barolo 2011


Roddolo Barolo Ravera 2011

Vått løv og lær. Varm murstein og søte kirsebær på andre nese. Fin spenst, noe murstein og lær også i munnen. En stemme ved bordet sier "skamløst deilig."

Barale Barolo Cannubi 2011

Lysest på farge av disse tre. Først litt stum, så kommer det sure kirsebær over høstløv og lær. Elegant og lekker i munnen, men med god polstring og ingen skarpe kanter. På mange vis også "lysest" på nesen og i munnen. Etter min mening den beste vinen av alle denne kvelden med Nebbiolo i mellomårgangene 2005, 2007 og 2011. (Foto: Sergio & Eleonora Barale, Chambers St. Wines)

F. Rinaldi Barolo Cannubi 2011

Litt stum, men etter hvert kommer det litt hibiscus. Den svir på tungen, og er grov og uten eleganse av noe slag. Her er det mye struktur og lite frukt. Klart dårligst av disse tre. 

lørdag 10. september 2022

Trimbach Riesling


Trimbach er en stødig produsent av tørr Riesling, som vi har her, og flere andre drue- og vintyper også. "Klar og streng" er karakteristikker som passer bra på vinene herfra, og man vet hva man får. (Bildet: Noen Trimbachviner som ikke er Riesling.)

Tribmach Riesling 2018 
Dufter sitrus og petroleum. I munnen øker bare petroleumspreget. God frukt, lengde og presisjon. Den varme årgangen kan ha forsterket eimen av bensinstasjon. Nå er det 2019 som står i listene til 210 spenn, og den finnes i et bredt spekter av pol. Alltid et sikkert kjøp. 

Her er petroleumspreget vesentlig dempet. Dette er som en utgave av vinen over der alt det gode har blitt forsterket minst 50%: Det er større friskhet, intensitet og lengde. Druene kommer fra to parseller med svært gamle Rieslingstokker i Hunawihr; den ene i Grand Cru Rosacker og den andre i Muehlforst. 

Gode gamle Freddy! Umiskjennelig Riesling, men her er det lite petroleum. 2014 er da også en kjølig årgang der syren gjør mer av seg, og der man får mer typiske viner av gammelt merke. Her er det litt voks på nesen, men karakteristikken bør heller få fram den klarhet, intensitet og gode frukt som finnes her. Produsenten ruger gjerne på disse vinene en stund før de slippes. Denne har jo kommet åtte år allerede, og hos produsenten er de nå mellom 2014 og 2016. 2015 blir sluppet først senere, for den er mer lagringskrevende. Det er jo en sympatisk holdning. Likevel er det ganske opplaget at denne vil ha godt av å langres noen år til. Druene kommer fra Grand Cru vinmarkene Geisberg og Osterberg de Ribeauvillé. der vinrankene i snitt er 45 år gamle. (Og prisen er ikke ille, for fra produsentens utsalg koster 2016 hele 65 euro.)

Vinene ble smakt fra arrangørens glass på Vinmonopolsmaking i Bergen i april.

torsdag 8. september 2022

Better Call Saul - Bedre enn BB


Nå er, omsider, Breaking Bad universet komplett. Vi ender faktisk opp etter Breaking Bad i tidslinjen, men starter også mye før. Det er derfor mest en "prequel" men også i siste serien litt sequel. Det er Bob Odenkirk som står i sentrum som Jimmy McGill - eller Saul Goodman (som han blir i løpet av serien). Den pratsomme, tvilsomme og "frekkere enn flatlusa" advokaten fra Breaking Bad. 

Jeg har sett alle sesongene, bortsett fra den sjette og siste, to ganger. For å ta konklusjonen først: Dette er bedre enn Breaking Bad. Det er noe av det beste som har vært vist på skjermen noen gang. 

Den første sesongen kom for syv år siden og var svært god, men det er også noe med det kumulative når karakteren får en historie, en dybde og får spille seg ut mot en rekke andre karakterer. Det store spørsmålet som bygger seg opp er: Er Jimmy/Saul uten moralsk kompass? Det er åpenbart at han ikke er ond i en enkel forstand, men kan man stole på at han noen gang kan gjøre "det rette"?

Svaret får vi ikke før helt på tampen av sesong 6, og før den tid har vi vært gjennom høyspenning, stor humor og karakterskuespill av rang. Startsekvensene med et kamera som beveger seg i uventede vinkler og på tilsynelatende - men bare tilsynelatende - trivielle ting, viser seg å være en Tarkovskij verdig. 

Skuespillet til Bob Odenkirk er i en særstilling, men Rhea Seehorn ligger tett opptil. Odenkrik burde hatt flere Emmy og ikke bare nominasjoner. Kanskje det blir en råd nå når serien er over?

Jeg kommer nok til å se denne serien også en tredje gang uansett. 

Konklusjon - Klar befaling!

tirsdag 6. september 2022

To overliggere


Hva gjør man når man har to smaksnotater igjen fra polsmakingen i april? Man lager en skikkelig daff overskrift og lar det stå til. 

Bouchard Père & Fils Meursault Les Clous 2019 kr 700

Dufter litt voks og mer sitrus. Myk på både duft og på munnfølelse. Flott fylde og meget god lengde. Premier Cru kvalitet, men så er det da en stiv pris også. Tørrer godt i munnen som, omtrent, en rødvin. Synd Vinmonopolet ikke presiserer hva slags kork den har, for det er meget relevant. Bouchard Père kjører med Diam korker, og det er meget betryggende. 

Il Palagio Message in a Bottle Bianco 2020 kr 225

Denne var ikke å finne på polet da jeg søkte etter den. Kanskje den er utsolgt? Den røde i 2019 er fortsatt å få. Lys strågul på farge, dufter sitrus og voks med fin balanse og stor intensitet. Dette er ikke noe tull fra Stings italienske vineiendom. Han har sikkert ikke hatt så mye med druene og vinmakingen å gjøre, men dette er virkelig bra. 

Begge vinene smakt fra arrangørens smakerglass.

søndag 4. september 2022

To tyskere


Gysler Klangwerk Vum Helle Riesling Trocken 2020 kr 310

Klar på farge og i stil. Litt gul i frukten, men først og fremst frisk og tydelig. Meget god presisjon og lang ettersmak. Finnes på noen pol, deriblant Bergen Storsenter, og på BU. Meget høy kvalitet til prisen. 

Weingut Claus Schneider Spätburgunder vom Kalkstein 2019 kr 250

Høytonet rødfrukt med litt hibiscus. Frisk stil og grei balanse, og urtepreget kommer mer tydelig mot ettersmaken. Interessant tysk Spätburgunder fra Baden-hjørnet ned mot Sveits og Frankrike. 

Smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022, med arrangørens smakerglass. 

fredag 2. september 2022

Strømkrisene


Strømkrisen er todelt, men har også en tredje del der aktører i Norge helt har mistet hodet. Denne artikkelen i Teknisk Ukeblad burde vært pensum for å forstå noe av det mest sentrale.

Den første strømkrisen
Den første og nærmeste strømkrisen er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel her og nå. Det gjelder innenfor kraftregionene sør for Sognefjorden, omtrent, der det har vært tørrår og dårlig tilsig. Helt uavhengig av resten av Europa ville det vært krise og høye priser her mens det er stikk motsatt nord for denne grensen. Det var omvendt vinteren 2010 da pristoppen i Trøndelag var 14 kr per kwt. Jeg måtte hjelpe min minstepensjonistmor med strømregningen. 

I Europa er det en energikrise av dimensjoner. Hovedårsaken er at gasstilførselen fra Russland er kraftig beskåret som del av Russlands krig mot det demokratiske Europa. Tilbudet er derfor kraftig beskåret av militær-politiske årsaker. Dertil er produksjonen av atomkraft også begrenset fordi tørrår fører til dårlig kjøling og dermed nedstengning.

Alt dette er godt kjent og omtalt. Men ikke dette: På grunn av den ekstreme tilførselen av penger under pandemien (og alle årene fra Finanskrisen egentlig), har det bygget seg opp et etterspørselspress som produksjonsindustrien strever med å følge opp. Industrien går så det griner i hele Europa, og den trenger kraft. Forstoppelser i mange logistiske ledd på verdensbasis hindrer ikke akkurat dette. Kraftkrisen er også drevet fram av ekstrem etterspørsel, noe det er verdt å få med seg. Høyere renter vil derfor dempe strømkrisen.  

Dette er den umiddelbare strømkrisen, og Putins grep blir også vårt problem gjennom våre forbindelser til Europa. Den ene siden er kraftkablene til resten av Europa - og strømmen hos oss sør i Norge blir dyrere nå på grunn av disse (hvor mye er tydeligvis vanskelig å beregne) - men den andre er de heftige gassprisene som gjør oss rike. Vi tjener også mye på eksport av strøm, men det er lommerusk i sammenligning med gassinntektene. 

Strømkrisen for den enkelte er høye regninger, men makspris og annet skaper ikke så mye som en gnist ekstra i strøm. Heller tvert om siden prisen ikke demper forbruket på samme måte. 

Den andre strømkrisen
- er at vi må over fra fossile energikilder til fornybare, og det helst fortere enn svint. Hete og tørke i Europa, og nyhetsbildet for øvrig, viser bare tydelig at klimakrisen ikke hører fremtiden til. Den er her og nå, og blir ikke bedre av seg selv. I Norge står industriproduksjon for ca. 20-25% av CO2 utslippene, og olje- og gassektoren for ca. 30%. Mye av transportnæringen, særlig til havs, må over på fornybare kilder. Likevel står alt i stampe fordi vi skal bevare "uberørt natur." For å sette det på spissen: Klimakrisen kjører jorden på dynga, men vi skal bevare all uberørt natur. Hvis vi berører bare 1% av landarealet i Norge kan vi med vindkraft doble strømproduksjonen. Vi kan altså la 99% fortsatt være uberørt, og likevel erstatte all - ALL! - bruk av fossil energi i Norge

Den tredje strømkrisen
Krisen består i at noen politikere, som ellers er veldig opptatt av å se hele landet og sørge for at vi bruker hele landet, går inn for en politikk som deler elektrisitetsnettet i landet i to. Sånn har det vært en stund, og det har faktisk vært verre. En konsekvens var byggingen av Alta-kraftverket tidlig på 80-tallet. Dyrt, bortkastet og grovt skjemmende - men en konsekvens av at de lokale kraftselskapene hadde et "oppdekkingsansvar." Nå er det for å bevare fordeler for de nordlige delene av landet gjennom strømprisen, selv om de burde ha god nok husk til å ha fått med seg 2010-prisene. Dersom dette skal holde prisene nede, betyr det også at fylker og kommuner nord for Sognefjorden vil tjene mindre på kraft. Det vil også bli mindre lønnsomt å utnytte kraftressursene, og investeringene vil gå ned. Ta hele landet i bruk? Nei, ikke hvis Senterpartiet, SV og Rødt får det som de vil. 

Akkurat denne tredje krisen kan løses enkelt, men ikke fort, gjennom 420kv kabler. Forutsetningen er at et flertall får vettet med seg og ser at verken nasjonalisme eller regionalisme løser noen problemer av betydning. 

onsdag 31. august 2022

Kjellerviner i august


2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Litt bruning sees best når vinen blir slått i glassset. Svært aromatisk vin. Duften starter med syltede kirsebær og møbelpolish, og senere kommer det jordlige preget. God dybde i frukten, men den utmerker seg mer på den friske siden. God lengde. Jeg ser at jeg har kommet omtrent halvveis i mitt lager av 2005-årgangen fra Burgund. Det er og forblir en knallårgang! (Drukket fra Zalto Burgund)

Gjenkjøp? - Kassevis.

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt ganske lys. Duft av sitrus, selvsagt, litt nøtter og også hvite blomster. Balansert i munnen, og god uten å bli kjempegod. Den svarer til forventningene. (Drukket fra Riedl Burgund)

Gjenkjøp? - Kanskje, kanskje ikke. 

Bare to viner fra kjelleren i denne måneden. Det er ikke mye. Utover høsten blir det å kutte ned på innkjøp. 

Gorbatsjov RIP


Karen til høyre i bildet hadde en stor rolle i avviklingen av den kalde krigen (CWI). Den kanskje viktigste begivenhet i mitt liv. Jeg ser ikke for meg at han som nå styrer i Kreml ville latt seg avbilde på denne måten. Som initiativtager til CWII har Putin mye å svare for. 

søndag 28. august 2022

Hvit Bordeaux


Château de L'Aubrade 2021 kr 135
Dufter litt voks og druer! Fruktig i munnen, men med godt grep. Enkel og grei, men også god. Usedvanlig god pris. Dessverre inne på bare ett pol. 

Lagret på fat det har vært Sauternes på før. Fersken og lime på duft. God fylde og gjennomføring av smakskurven. Meget god vin. Halvt om halvt med Sauvignon Blanc og Sémillon. Inne på en del pol, inklusive Valken. 

Smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen, april 2022 fra arrangørens glass.

fredag 26. august 2022

Dauvissat 2011


Her er to Dauvissat-viner fra 2011, og bildet over er tatt av meg i Chablis Grand Cru Les Clos i september 2011. Dauvissat-brødrene møtte jeg akkurat her, i Les Clos, i 2001. Vinene har vært kanskje de beste Chablisene jeg har smakt - særlig Les Clos - men har også bydd på de største skuffelsene med mye prematur oksidering. Jeg solgt det jeg hadde av disse vinene, og per i dag har jeg mindre enn en halv kasse i kjelleren fra Chablis. 

2011 Dauvissat Grand Cru Les Clos

Slank, elegant og syrlig. Litt furunål på nesen, med noe lakris også. Tørr og stram, og virker rett og slett uforløst. Kanskje blir det bedre med tid, men det kan også være at strukturen tar over. Hvis jeg hadde denne i kjelleren ville jeg sett meg om etter en kjøper. 

2011 Dauvissat 1er Cru La Forest

Her er det også litt furunål. Frisk vin, med god intensitet og lengde. Men også her er det noe uforløst i en ganske grønn stil. Godt mulig det er tiden som trengs, men de fleste årgangene av denne vinen har vært mer imøtekommende på dette stadiet. 

Fra en parsell i Montmains som kan selges som La Forest (ja, det skrives sånn). Jeg har ikke kommet over andre som bruker dette navnet, men det er mange produsenter i Chablis. 


Smakt på Vitis-smakingen i mai 2022. 

onsdag 24. august 2022

Mine timer som dement


28. februar i år mistet jeg evnen til å danne nye episodiske minner. Det varte bare i noen timer, men til tross for at jeg ikke husker noe fra de timene er det en hendelse jeg ikke glemmer så lett. (Bildet over er fra 1. mars, og viser lappen som var festet til nattbordet mitt.) 

Jeg spilte som vanlig tennis med tre andre fra kl. 20 til 21. De andre forteller at jeg spilte litt dårligere enn vanlig, og at jeg spurte hva stillingen var flere ganger. Vanligvis er det jeg som har stålkontroll på den. Da jeg skulle gå virket jeg usikker, og en av de andre syntes det var noe merkelig med meg. Han stilte meg spørsmål om hvor jeg var og hva jeg gjorde her. Han var ikke fornøyd med svarene, og ba en annen ringe min kone. Selv konkluderte jeg med at jeg var desorientert og satte meg ned. Kona mi svarte ikke på telefon, og vi gikk ut i resepsjonsområdet. Der var det ingen og min venn ringte legevakten og ambulanse ble sendt. Risikoen var at det kunne være en form for epilepsi eller et hjerneslag. 

Jeg husker dette med at jeg konkluderte at jeg var desorientert og at jeg satte meg ned. Jeg følte at jeg liksom var i ukjent terreng og måtte overveie nøye alt jeg sa og gjorde. Alt var litt underlig og rart. Jeg har også et vagt minne om at vi gikk ut til resepsjonsområdet. Deretter husker jeg ikke noe fram til kl. 4 på natten da jeg måtte på do. Da var jeg restituert, og episoden var over. 

Det rare var at jeg ikke stusset på at jeg våknet på sykehuset, så kanskje noe har sivet inn i hjernen på et vis uten at det var i form av episodisk minne. Jeg hadde fått enerom og måtte ut på gangen for å finne toalett. Der var det en sykepleier som ba meg gå og legge meg, og som gjorde meg oppmerksom på lappen over. 

Videre ble jeg undersøkt i MRI-maskin, og funnene der var fullstendig konsistente med diagnosen jeg hadde fått da jeg kom inn og ble undersøkt. TGA er en forkortelse der den gode nyheten kommer først: Transient. Den går over av seg selv. Sjansen for at du får den er liten. I en by som Bergen er det kanskje et dusin tilfeller i løpet av et år, men jeg har hørt om flere tilfeller når jeg har fortalt om dette til folk. 

Det å ha TGA er å ikke kunne holde på nye minner. Familien min kom til meg på sykehuset da jeg skulle legges inn, noe jeg ikke husker, og jeg spurte om og om igjen om hva det var som hadde skjedd på tennisen. Ingenting festet seg. 


Som filosof fikk jeg i grunnen en slags bekreftelse på "the modularity of mind." Eller i alle fall "of brain function." Det var som om minnets opptaker var satt på pause. Jeg hadde minner fra før episoden satte inn, og alle ferdigheter og så videre var der. Det var nye minner som ikke ville feste seg. 

MRI-scan av TGA-pasienter viser områder i Hippokampus med økt blodtilstrømning. Det er det slike scans kan vise. Trolig er områdene av en eller annen grunn skadet. Scans av TGA-pasienter noen måneder senere viser ingen slik økt blodtilstrømning, og hukommelsen fungerer godt. Tolkningen er vel at hjernen reparerer seg selv.

Nesten alle som får TGA er i alderen 50 - 70 år, har gjort noe fysisk slitsomt like før, vært utsatt for psykiske påkjenninger i en periode før eller fått brå temperaturforandringer i kroppen (ved hoppe ut i kaldt vann, for eksempel). 

Et lite mindretall av TGA pasienter får det igjen. Som nevrologen som skrev meg ut sa: Dere er min favorittkategori av pasienter på nevrologen. Dere er syke, blir lett diagnostisert, blir bra av dere selv, og så ser vi dere ikke igjen. Dette er vel også grunnen til at det har blitt gjort lite forskning på tilstanden og dens årsaker. 

mandag 22. august 2022

William Fèvre Chablis Premier Cru 2010


William Fèvre Chablis 1er Cru Mont du Milieu 2010

Finslig og krystallinsk duft av lime - bakt lime. Høy presisjon i smaksbildet, og intens syre i munnen. Meget god vin, men med unntak av syren er det lite som er spesifikt Chablis her. 

William Fèvre Chablis 1er Cru Vaulorent 2010

Duft av flint (egentlig brent jern). Krystallinsk og presis i munnen. Syrlig, lineær og mer typisk Chablis enn vinen over. 

(Bildet: Ole Martin Skilleås - fra en smaking hos Legrand i Paris i 2011. 

torsdag 18. august 2022

Chablis Grand Cru Les Clos 2010


Christian Moreau Chablis Grand Cru Les Clos 2010     
Dufter bakt sitrus og modent korn. I munnen blir et floralt preg mye tydeligere, sammen med vinens intensitet og dybde i smaksbildet. Virkelig en flott vin. (Bildet over er mitt eget, med landsbyen Chablis tatt fra Les Clos) 

Dom. William Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter sitrus og svovel, samt noe gummi. Veldig reduktiv og på ingen måte god. Kanskje ti år til får svovelen til å fordufte? Eller kanskje ikke. Jeg er glad jeg har solgt det jeg hadde av denne vinen. 2018-årgangen, som ennå er å få noen steder, koster tett på tusenlappen. Imortøren beskriver den som "krydret og fruktig." Ikke helt Chablis etter gammelt. 

Dampt Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter fennikel og lit plommesyltetøy. Intens i munnen, men ikke så intens som Moreau-vinen over. Det er i grunnen ganske greit. Dette er en nydelig vin, og en av mine to favoritter denne kvelden. Men det er langt fra noen lærebok-Chablis. De blir det stadig færre av. 

Så hva er smaken av Les Clos? Det var ingen særlige fellesnevnere som meldte seg i denne flighten, i alle fall. En intensitet som man kanskje kan tilskrive det å ligge på den mest soleksponerte plassen i hele Chablis kan man kanskje anføre som fellesnevner, men noen smaksprofil har ikke manifestert seg som "Les Clos" i denne flighten heller. 

tirsdag 16. august 2022

Musserende fra begge sider av kanalen


Gusborne Blanc de Blancs 2016 

Frisk duft og heftig mousse. Sitrus-frisk i munnen, med en flott presisjon og en eterisk, lett følelse i munnen. Men likevel intens. Selvmotsigende og flott. Virkelig en av de lekreste aperitif-musserende vinene jeg har smakt på en stund. Nå er det 2018 som er inne, men kanskje noen av polene som har den inne sitter på 2016.

Gusborne Rosé 2016

Her dufter det friske markjordbær. Betydelig mer fylde og tyngde i munnen enn i vinen over. Intensitet og grep. Tørrer godt i munnen også. Overraskende god vin med 53% Pinot Noir, 41% Chardonnay og resten Meunier. Her er det også 2018 som er i listene, men kanskje pol med mange på lager har 2016 igjen. 

Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Prestige Brut NV kr 460

I praksis noe samme prisnivå som vinene over, men dette er altså ekte champagne. Vinen dufter kjeks og frisk sitrus, og er svært intens og presis i munnen. Tørr. Også, som den første, en typisk aperitif-champagne. Rett skal være rett: Den første er ikke en champagne, men den dekker i grunnen samme behovet. 

Alle tre vinene var bedre enn man kunne vente til denne prisen - under fem hundre for alle tre. Den første - særlig - men også den tredje, plasserte seg som aperitifchampagner. Gusborne Rosé ville ikke gjort seg bort i denne rollen heller, men med en dybde, intensitet og grep som ville stått seg godt i en mer gastronomisk sammenheng. 

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens glass. 

søndag 14. august 2022

Chablis Grand Cru 2008

(Bildet: Ole Martin Skilleås, Chablis sett fra Les Clos)

2008 Louis Michel Chablis Grand Cru Les Clos 

Snev av sitrus på nesen, men litt stum og flat. I munnen er den klar, syrlig og lang. Kanskje i overkant syrlig. Jeg lurer på om den var helt korrekt. Man kan mistenke snik-kork, men lengden er en faktor som taler mot dette. 

2008 Christian Moreau Grand Cru Blanchot

Den ene av mine to favoritter denne kvelden. Dufter sitrus og vanilje. I munnen både myk og frisk med god fylde og et fint lite urtepreg. Men et snev av epleskrott sier meg at den ikke bør ligge særlig mye lengre. Først og fremst er den intens, men fyldig intens, og setter tydelig merke etter seg der den kommer. Virkelig en svært flott vin. Les Clos 2010 fra samme produsent kommer i et senere innlegg, og er - som denne - svært intens. Produsentpreget er tydeligere enn vinmarkspreget. 

fredag 12. august 2022

Zind-Humbrecht Riesling


Zind-Humbrecht Clos Häuserer Riesling 2019 kr 320

Duft av hvite blomster og sitrus. Klar og presis i munnen, med god intensitet og lengde. Denne vinen har blitt mye dyrere de senere årene, men er fortsatt et godt kjøp. 

Zind-Humbrecht Riesling Brand Grand Cru 2020 kr 390

Ligner mye på vinen over, med hvite blomster og sitrus. Syrlig og frisk. Intens og lang. Det er vel særlig på de siste to kvalitetene at denne vinen overgår den første, og samtidig er det de som inviterer til lagring. Fortsatt har jeg til gode å smake mine 2015-årganger av denne vinen. (Bildet fra vinmarken Brand)

Smakt på Vinmonpolsmaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens standardglass. 

onsdag 10. august 2022

Kjellerviner drukket og fordelt på produsenter


Jeg husker ikke når jeg tastet inn vinkjelleren min på CellartrackerTM, men det begynner å bli noen år siden. Men ikke før nylig sjekket jeg hva jeg har drukket (og solgt!) på disse årene. Da jeg sjekket hvilke produsenter som var representert kom disse fem på topp. Det var i alt 200 produsenter representert.

Jeg har ikke solgt noen viner fra disse produsentene, så alt dette er drukket. Fellesnevneren er vel value for money innenfor hver sine kategorier. Chevillon har nettopp tatt et kraftig byks opp i pris, men for de vinene jeg fortsatt har i kjelleren er denne produsenten fortsatt innenfor samme kategori. (Jeg beklager kluss i overføringen av CT-formatet til bloggen.)

Georg Mosbacher (31 bottles, avg. kr 250,48, kr 7 765,00)
Jean-Yves Devevey (26 bottles, avg. kr 231,46, kr 6 018,00)
Produttori del Barbaresco (23 bottles, avg. kr 295,61, kr 6 799,00)
Louis Jadot (22 bottles, avg. kr 468,09, kr 10 298,00)
Domaine Robert Chevillon (21 bottles, avg. kr 526,29, kr 11 052,00)

Av disse fem er tre på topp også når det gjelder kjellerbeholdningen. I rekkefølge: Mosbacher, Chevillon og Jadot. Produttori har jeg sluttet å kjøpe, og Deveveys prisgunstige hvite burgundere er innom kjelleren i kun kort tid eller de sneier innom kjelleren uten å bli loggført. 

mandag 8. august 2022

Amnestys rykte er skutt i filler


Jeg var medlem av Amnesty International fra tidlig 90-tall til 2001. Jeg bidro fast med et beløp hver uke fordi jeg støttet arbeidet for samvittighetsfanger og fokuset på ytringsfrihet. Grunnen til at jeg meldte meg ut i 2001 var at lederen for Amnesty i Norge, SV'eren Petter Eide, på vegne av Amnesty gikk ut mot NATOs svar på angrepene mot USA 9. september 2001. Jeg hadde ikke meldt meg inn i et Amnesty som skulle ha et standpunkt til om land som var angrepet av terrorister ikke skulle ha rett til å gå etter terroristenes ledere og treningsleire. Det ble Adios, Amnesty og farvel til de tusenlappene jeg sendte dem hvert år. (Jeg meldte meg ut av Røde Kors da deres norske leder på lignende vis gikk ut over RKs formålsparagraf. Jeg er med igjen nå, når den mannen er vekke.)

Noen retur til Amnesty tror jeg ikke det blir. Til det har organisasjonen altfor tydelig vist at den har blitt et redskap for bandittstaten Russland. AI har blitt et redskap for russisk propaganda. Det er ikke mine ord, men ordene til lederen for Amnesty International i Ukraina, Oksana Pokalchuk. AI har gått rett på den russiske limpinnen ved i en rapport fra 4. august å gjengi deres beskyldninger om at styrkene til Ukraina setter sivile liv i fare ved å kjempe fra sivile områder. Oksana Pokalchuk er ikke lenger med i Amnesty. 

Amnesty fordømmer altså styrker som forsvarer sitt land og sin sivilbefolkning mot en provosert aggressor som vil fjerne Ukraina fra kartet fordi det ikke har rett til å eksistere. At styrkene står i sivile områder er selvsagt fordi de sivile områden blir angrepet av russiske styrker. Russland myrder, torturerer og voldtar ukrainske sivile, og det er opplagt at landets forsvar må ta dette på alvor og forsvare sin egen befolkning der de er! Dette nekter altså Amnesty å innse. Amnesty Ukrainas innvendinger til utkastet til det som ble rapporten, ble helt oversett. 

Russland har selvsagt tatt imot rapporten med glede. Ambassaden i London tvitret dette: 
@Amnesty confirms #Ukraine tactics violate international humanitarian law & endanger civilians... exactly what #Russia has been saying all along. #StopNaziUkraine

Som så mange andre organisasjoner har også Amnesty blitt overtatt av ytre venstre og et verdensbilde der vestlige liberale land står bak alt som er ondt i verden. Da havner de i kompaniskap med land som Russland, Iran og Kina før eller senere

lørdag 6. august 2022

Chablis med alder


I mai smakte vi i Vitis en del chablis. Her er første innlegget derfra. (Bildet: Ole M. Skilleås)

Defaix Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2006

Dufter sitrus og eik med litt gummi under. I munnen syrlig og veldig frisk, men her er det også brukbar fylde. Tross alderen virker den litt kantete. Fordelen med denne produsenten er at de slipper viner med en god del alder. Per i dag er det 2007-årgangen av denne som er å få

Defaix Chablis 1er Cru Vaillons 2006

Duft av vanilje og bakt sitrus. Krystallinsk fruktighet i munnen. Her er det betydelig mer intensitet og særlig klarhet i smaksbildet enn i vinen over. Fin, men på ingen måte dominerende, fylde er det også. Den klart beste av disse vinene. 

Defaix Chablis 1er Cru Les Lys 2007

Nok et eksempel på Defaix's politikk med å slippe viner seint. Her dufter det svakt av sitrus. Frukten er klar og krystallinsk, og syren er solid. Den er ikke helt på samme nivå som vinen over, men er framfor alt mer integrert og fullstendig enn den første vinen. Per i dag er det 2008 som er å få

Fevre Chablis Grand Cru Les Preuses 2007

Korket

Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2007

Dufter vanilje, sitrus og fennikel. Det siste kan også med en viss velvilje tolkes som sjø-duft. (Min erfaring er at denne sjøduften kan forekomme i unge viner, men at den så fordufter for kanskje å dukke opp igjen etter ca. 20 år.) Snill og myk i munnen. Virkelig slepen. Og ikke så lite kjedelig. Sorry! Auksjonsprisen jeg fikk for flasker som denne, men i 2006-årgangen, var ca. 2500. 

Raveneau er selveste kongen av Chablis. Sovepose, utholdenhet, tålmodighet og flaks må til dersom du vil kjøpe Raveneau nå, mens de sto og varmet hyllene på Valken på den tiden jeg kjøpte dem på 2000-tallet. Nå er de oppdrukket eller auksjonert bort. Been there, done that.


torsdag 4. august 2022

Skjevt bilde av virkeligheten - Storbritannia


Vårt bilde av verden er uklart og upresist. Kildene er minst like uklare og upresise. Bildet over viser antatte versus reelle andeler av befolkningen i Storbritannia som er ... (ett eller annet). (Klikk på bildet for å få det større. Kilden er her.) Undersøkelsen er gjennomført av YouGov - et svært anerkjent institutt. 

Poenget er å undersøke hva folk tror er forekomsten av ett eller annet samfunnsfenomen eller demokrafisk størrelse, for eksempel hvor stor andel av befolkningen som tjener over £100.000 eller hvor stor andelen av befolkningen som bor i London. 

Det siste, samt hvor stor andel det er som eier en bil og som har en universitetsgrad, er de eneste spørsmålene der avviket mellom oppfatninger og virkelighet ikke er svært betydelig. Avvikene ellers er til dels enorme. 

For eksempel trodde et gjennomsnitt av de spurte at jøder utgjør 10% av befolkningen, mens i virkeligheten er andelen under 1%. Andelen av alle minoriteter blir grovt overvurdert: Muslimer (15%/4%), asiater, svarte (20%/3%), biseksuelle, transseksuelle (5%/0,3%) og så videre. En nærliggende forklaring er at oppmerksomheten om antatt utsatte grupper gjør at flertallet i folket oppgraderer deres størrelse i samsvar med dette. 

Gjennomsnittet trodde også at 20% av befolkningen tjente £100.000 eller mer, men disse i virkeligheten utgjør ca. 3%. Det sier seg selv at det er lettere å tro at det å skattlegge de rike kan løse utfordringer når du tror de er så mange. 

Amerikanske Lionel Shriver (forfatter) tror det er den amerikanske venstresidens fanesaker som er forklaringen på disse misoppfatningene. Identitetspolitikken, også kjent som woke, kan jo være en faktor. I hennes eget land tror snittet av de spurte at andelen afro-amerikanere i befolkningen er 41% mens realiteten er 13%. 

Som nevnt tror jeg den viktigste forklaringen er en form for mere exposure effect. Denne viser egentlig til at folk begynner å like noe mer jo mer de blir eksponert for det. Her tror jeg at eksponering danner grunnlaget for oppfatninger om forekomst - jo mer du ser og hører om et fenomen, jo viktigere tror du at det er, og jo større tror du gruppene som som er involvert må være. Media og sosiale media er for tiden fokusert på identitetspolitikk, og dette får stor oppmerksomhet. Veien er ikke lang derfra og til å tro at gruppene som blir eksponert i disse sakene er større enn de egentlig er. 

Jeg tror jeg er bedre orientert enn hva som kommer fram i denne undersøkelsen, men også jeg trodde andelen vegetarianere i Storbritannia var høyere enn 4%. Men ikke på noe nær 20%. 

tirsdag 2. august 2022

Côte de Beaune Premier Cru med Diam


2017 Louis Jadot Savigny-les-Beaune 1er Cru Clos de Guettes kr 460

Frisk på duft og smak, med tydelige og klare elementer. Duft av kirsebærstein og jord. Virkelig lekker vin i fin balanse til en grei pris i dagens burgundermarked. Fortsatt å få, og produsenten bruker Diam-korker. 2017 er etter min mening en undervurdert årgang som har den fordelen at den ikke må lagres i evigheter. 

Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Clos du Roi 2019 kr 645

Frisk rubinrød på fargen. Duft av jordbær og litt fat. Saftig og bærpreget med god balanse mellom elementene. Myk og nydelig. Også denne produsenten bruker Diam. Her er det Diam 10 det går i. 2019 er nok etter alle kjente parametre en bedre årgang enn 2017, men også varmere og mer lagringskrevende. Men min erfaring er at de varme årgangene i Burgund ikke er noe stort problem. Alle vinene jeg har smakt fra 2003-årgangen har vært vellykkede og uten varmeplager, mens knapt noen fra 2004 har vært noe særlig mer enn middels i beste fall. Og heller elendig i noen tilfeller. 

Begge vinene er, etter min mening, svært gode kjøp. Og trygge kjøp grunnet Diam-korkene. Faren for prematur oksidering (som også kan ramme rødvin), kork-problemer og ikke minst snik-kork problemer, blir svært mye mindre. 

Begge vinene ble smakt på VP-smakingen i Bergen i april 2022 og med arrangørens smakerglass. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...