Et paradigmeskifte i krigføring

Vi klarer ennå ikke helt å fatte det, men Ukrainas angrep på Russlands krigsfly er et paradigmeskifte i krigføring. Allerede har denne krigen vist både at første verdenskrigs skyttergraver ikke er avlegs, og at droner er fremtiden. Ikke bare for tradisjonelle herstyrker, men også for terrorister - som jeg skrev for halvannet år siden. 

Men implikasjonene av det vellykkede angrepet på Russlands angrepsfly er store. Så store at de blir vanskelig å prosessere. 

Små droner med ganske moderate eksplosiver til anslagsvis 3000 kroner, kan sette ut militært materiell til mange titalls milliarder kroner. Dette betyr at store militære investeringer kan settes ut for en meget billig penge. "Sårbarhet" er bare fornavnet. 

Ikke at dette er helt nytt. Under andre verdenskrig, for eksempel, var tyskernes slagskip Tirpitz stort sett ute av kampsonene. Det var for risikabelt å ha det i operasjon siden det ville tiltrekke seg fientlig aktivitet. 

Men store innkjøp av militær kapasitet må nå veies opp mot ekstrem sårbarhet. I det minste må man komme opp med riktig smarte løsninger for å sikre disse. 

Varsko her!

Kina er et nådeløst diktatur. Fra å være seg selv nok, stort sett - og med et lite unntak for det nære utland, driver diktaturet nå en ekspansiv politikk med en stadig mer tydelig imperialistisk profil. Trusler og truende øvelser rammer Taiwan, lammende data-angrep settes inn mot Stortinget og andre norske interesser, landet tar over havner og infrastruktur i land de har lånt penger til, og så videre. Den interne overvåkningen og undertrykkelsen overgår selv Orwell i 1984. (Bildet: Dall-E.)

Alt dette kjenner vi til, akkurat som vi kjente til at Russland drev med mye det samme, og myrdet egne innbyggere med radioaktive stoffer på fremmed jord, og så videre. Russland tok over Krym, og invaderte (i praksis) deler av Ukraina i 2014. Likevel fortsatte vi å se vekk, og å håpe at det ville gå over bare vi var føyelige og fortsatte handel og samkvem med sikte på mellomfolkelig forståelse. 

Det var håpløst naïvt. Invasjonen i fjor viste det med all uønsket tydelighet. Aggressive diktatur lar seg ikke stanse med velvilje og godtroenhet. 

Alt er ikke håpløst. Huawei ble forhindret fra å levere kritisk infrastruktur i Europa. Begrunnelsen er blant annet at kinesiske selskap er forpliktet til å levere informasjon til staten, og alle kinesiske selskap må betraktes som en forlengelse av den kinesiske staten. 

Kina er en stor produsent av svært mye, inklusive elektronisk utstyr. Nå er det en stor offensiv med nyskapende elektriske biler fra den kanten, og en bergensk forhandler følger opp inspirert av en bergensk milliardær til å importere. 

Som jeg har skrevet før: Boikott de store kinesiske varene! Disse bilene er rullende datamaskiner. Det gjelder de aller fleste nye biler. Det ikke alle er like klar over, er at de også er rullende kameravogner med opptak og videreformidling. Heller ikke det er spesielt for disse bilene, som BYD og Neo. Men det som er spesielt for dem, er at de er den forlengede armen til et aggressivt diktatur. Ikke på noe vis mer demokratisk eller fredelig enn Russland, men betydelig mer avansert. 

Støtt Fritt Ukraina

Jeg har lenge følt på en frustrasjon over å ikke kunne hjelpe Ukraina. Som gammel mann uten militær trening har fronten vært uaktuell. Direkte pengestøtte har også vært vanskelig. Jeg har undersøkt, og de organisasjonene som har dukket opp på spontant grunnlag har ført pengene gjennom privatøkonomien til folk. Det har ikke vært betryggende. 

Nå er løsningen her. Fritt Ukraina lover at ALT går til å hjelpe Ukraina, og organisasjonen ledes av Peter Christian (PC) Frølich. Han er leder i Stortingets Kontroll og Konstitusjonskomité. Det er betryggende. Jeg har også kjent han siden han trådte sine politiske barnesko i Bergen Høyre og Unge Høyre, og sist jeg traff han (i november) sa han at han jobbet med noe med Ukraina som han da ikke kunne si så mye mer om. De som leder organisasjonen kommer ellers fra et bredt politisk spekter. 

Jeg har så langt gitt 2.000 kroner, og regner med å fortsette å gi til krigen er vunnet.

Hva har du tenkt å gi? Vipps nummer 788017.

Staten lenge leve!

Pandemien har framfor alt vist hva som er hovedoppgaven til staten: Å forsvare innbyggernes liv og eiendom. Klarer ikke staten det har den feilet. Alt det andre, som det sosiale sikkerhetsnettet vi er så opptatt av, er fine greier. Men klarer ikke staten å forsvare oss mot fiender er det over og ut. (Tegning: Roman Glenn)

Staten kan stenge butikken din, få deg til å holde deg hjemme, og hindre innbyggere fra andre land i å reise hjem. Den kan forby deg å holde hånden til din døende mor og legge deg inn på hotel for din egen regning. Den er nesten allmektig. 

Det var en brå oppvåkning for de aller fleste av oss 12. mars 2020, som jeg skrev om her. Det er nasjonalstaten som har gjort dette, for det er den som har voldsmonopol. At et land som Norge har klart seg såpass bra i pandemien til nå skyldes kanskje i bunn og grunn at vi har en stat som nyter tillit. 

Som jeg nevnte i det innlegget jeg lenker til over her, er det nasjonalstaten som har makt. Både rettigheter som innbyggerne har, og overnasjonal makt, springer ut fra denne statens monopol på makt. 

Dette er ikke noen hyllest til staten som problemløser eller inkarnasjon på ren fornuft. Jeg er grunnleggende liberal og skeptisk til at staten tiltar seg makt den ikke behøver. Men den grunnleggende statsmakt har blitt borte under mange lag av velferd og byråkrati, og den er det virkelig på tide å både oppdage og å verdsette når vi alle er så avhengige av den.