onsdag 31. august 2022

Kjellerviner i august


2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Litt bruning sees best når vinen blir slått i glassset. Svært aromatisk vin. Duften starter med syltede kirsebær og møbelpolish, og senere kommer det jordlige preget. God dybde i frukten, men den utmerker seg mer på den friske siden. God lengde. Jeg ser at jeg har kommet omtrent halvveis i mitt lager av 2005-årgangen fra Burgund. Det er og forblir en knallårgang! (Drukket fra Zalto Burgund)

Gjenkjøp? - Kassevis.

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Fortsatt ganske lys. Duft av sitrus, selvsagt, litt nøtter og også hvite blomster. Balansert i munnen, og god uten å bli kjempegod. Den svarer til forventningene. (Drukket fra Riedl Burgund)

Gjenkjøp? - Kanskje, kanskje ikke. 

Bare to viner fra kjelleren i denne måneden. Det er ikke mye. Utover høsten blir det å kutte ned på innkjøp. 

Gorbatsjov RIP


Karen til høyre i bildet hadde en stor rolle i avviklingen av den kalde krigen (CWI). Den kanskje viktigste begivenhet i mitt liv. Jeg ser ikke for meg at han som nå styrer i Kreml ville latt seg avbilde på denne måten. Som initiativtager til CWII har Putin mye å svare for. 

søndag 28. august 2022

Hvit Bordeaux


Château de L'Aubrade 2021 kr 135
Dufter litt voks og druer! Fruktig i munnen, men med godt grep. Enkel og grei, men også god. Usedvanlig god pris. Dessverre inne på bare ett pol. 

Lagret på fat det har vært Sauternes på før. Fersken og lime på duft. God fylde og gjennomføring av smakskurven. Meget god vin. Halvt om halvt med Sauvignon Blanc og Sémillon. Inne på en del pol, inklusive Valken. 

Smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen, april 2022 fra arrangørens glass.

fredag 26. august 2022

Dauvissat 2011


Her er to Dauvissat-viner fra 2011, og bildet over er tatt av meg i Chablis Grand Cru Les Clos i september 2011. Dauvissat-brødrene møtte jeg akkurat her, i Les Clos, i 2001. Vinene har vært kanskje de beste Chablisene jeg har smakt - særlig Les Clos - men har også bydd på de største skuffelsene med mye prematur oksidering. Jeg solgt det jeg hadde av disse vinene, og per i dag har jeg mindre enn en halv kasse i kjelleren fra Chablis. 

2011 Dauvissat Grand Cru Les Clos

Slank, elegant og syrlig. Litt furunål på nesen, med noe lakris også. Tørr og stram, og virker rett og slett uforløst. Kanskje blir det bedre med tid, men det kan også være at strukturen tar over. Hvis jeg hadde denne i kjelleren ville jeg sett meg om etter en kjøper. 

2011 Dauvissat 1er Cru La Forest

Her er det også litt furunål. Frisk vin, med god intensitet og lengde. Men også her er det noe uforløst i en ganske grønn stil. Godt mulig det er tiden som trengs, men de fleste årgangene av denne vinen har vært mer imøtekommende på dette stadiet. 

Fra en parsell i Montmains som kan selges som La Forest (ja, det skrives sånn). Jeg har ikke kommet over andre som bruker dette navnet, men det er mange produsenter i Chablis. 


Smakt på Vitis-smakingen i mai 2022. 

onsdag 24. august 2022

Mine timer som dement


28. februar i år mistet jeg evnen til å danne nye episodiske minner. Det varte bare i noen timer, men til tross for at jeg ikke husker noe fra de timene er det en hendelse jeg ikke glemmer så lett. (Bildet over er fra 1. mars, og viser lappen som var festet til nattbordet mitt.) 

Jeg spilte som vanlig tennis med tre andre fra kl. 20 til 21. De andre forteller at jeg spilte litt dårligere enn vanlig, og at jeg spurte hva stillingen var flere ganger. Vanligvis er det jeg som har stålkontroll på den. Da jeg skulle gå virket jeg usikker, og en av de andre syntes det var noe merkelig med meg. Han stilte meg spørsmål om hvor jeg var og hva jeg gjorde her. Han var ikke fornøyd med svarene, og ba en annen ringe min kone. Selv konkluderte jeg med at jeg var desorientert og satte meg ned. Kona mi svarte ikke på telefon, og vi gikk ut i resepsjonsområdet. Der var det ingen og min venn ringte legevakten og ambulanse ble sendt. Risikoen var at det kunne være en form for epilepsi eller et hjerneslag. 

Jeg husker dette med at jeg konkluderte at jeg var desorientert og at jeg satte meg ned. Jeg følte at jeg liksom var i ukjent terreng og måtte overveie nøye alt jeg sa og gjorde. Alt var litt underlig og rart. Jeg har også et vagt minne om at vi gikk ut til resepsjonsområdet. Deretter husker jeg ikke noe fram til kl. 4 på natten da jeg måtte på do. Da var jeg restituert, og episoden var over. 

Det rare var at jeg ikke stusset på at jeg våknet på sykehuset, så kanskje noe har sivet inn i hjernen på et vis uten at det var i form av episodisk minne. Jeg hadde fått enerom og måtte ut på gangen for å finne toalett. Der var det en sykepleier som ba meg gå og legge meg, og som gjorde meg oppmerksom på lappen over. 

Videre ble jeg undersøkt i MRI-maskin, og funnene der var fullstendig konsistente med diagnosen jeg hadde fått da jeg kom inn og ble undersøkt. TGA er en forkortelse der den gode nyheten kommer først: Transient. Den går over av seg selv. Sjansen for at du får den er liten. I en by som Bergen er det kanskje et dusin tilfeller i løpet av et år, men jeg har hørt om flere tilfeller når jeg har fortalt om dette til folk. 

Det å ha TGA er å ikke kunne holde på nye minner. Familien min kom til meg på sykehuset da jeg skulle legges inn, noe jeg ikke husker, og jeg spurte om og om igjen om hva det var som hadde skjedd på tennisen. Ingenting festet seg. 


Som filosof fikk jeg i grunnen en slags bekreftelse på "the modularity of mind." Eller i alle fall "of brain function." Det var som om minnets opptaker var satt på pause. Jeg hadde minner fra før episoden satte inn, og alle ferdigheter og så videre var der. Det var nye minner som ikke ville feste seg. 

MRI-scan av TGA-pasienter viser områder i Hippokampus med økt blodtilstrømning. Det er det slike scans kan vise. Trolig er områdene av en eller annen grunn skadet. Scans av TGA-pasienter noen måneder senere viser ingen slik økt blodtilstrømning, og hukommelsen fungerer godt. Tolkningen er vel at hjernen reparerer seg selv.

Nesten alle som får TGA er i alderen 50 - 70 år, har gjort noe fysisk slitsomt like før, vært utsatt for psykiske påkjenninger i en periode før eller fått brå temperaturforandringer i kroppen (ved hoppe ut i kaldt vann, for eksempel). 

Et lite mindretall av TGA pasienter får det igjen. Som nevrologen som skrev meg ut sa: Dere er min favorittkategori av pasienter på nevrologen. Dere er syke, blir lett diagnostisert, blir bra av dere selv, og så ser vi dere ikke igjen. Dette er vel også grunnen til at det har blitt gjort lite forskning på tilstanden og dens årsaker. 

mandag 22. august 2022

William Fèvre Chablis Premier Cru 2010


William Fèvre Chablis 1er Cru Mont du Milieu 2010

Finslig og krystallinsk duft av lime - bakt lime. Høy presisjon i smaksbildet, og intens syre i munnen. Meget god vin, men med unntak av syren er det lite som er spesifikt Chablis her. 

William Fèvre Chablis 1er Cru Vaulorent 2010

Duft av flint (egentlig brent jern). Krystallinsk og presis i munnen. Syrlig, lineær og mer typisk Chablis enn vinen over. 

(Bildet: Ole Martin Skilleås - fra en smaking hos Legrand i Paris i 2011. 

torsdag 18. august 2022

Chablis Grand Cru Les Clos 2010


Christian Moreau Chablis Grand Cru Les Clos 2010     
Dufter bakt sitrus og modent korn. I munnen blir et floralt preg mye tydeligere, sammen med vinens intensitet og dybde i smaksbildet. Virkelig en flott vin. (Bildet over er mitt eget, med landsbyen Chablis tatt fra Les Clos) 

Dom. William Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter sitrus og svovel, samt noe gummi. Veldig reduktiv og på ingen måte god. Kanskje ti år til får svovelen til å fordufte? Eller kanskje ikke. Jeg er glad jeg har solgt det jeg hadde av denne vinen. 2018-årgangen, som ennå er å få noen steder, koster tett på tusenlappen. Imortøren beskriver den som "krydret og fruktig." Ikke helt Chablis etter gammelt. 

Dampt Chablis Grand Cru Les Clos 2010

Dufter fennikel og lit plommesyltetøy. Intens i munnen, men ikke så intens som Moreau-vinen over. Det er i grunnen ganske greit. Dette er en nydelig vin, og en av mine to favoritter denne kvelden. Men det er langt fra noen lærebok-Chablis. De blir det stadig færre av. 

Så hva er smaken av Les Clos? Det var ingen særlige fellesnevnere som meldte seg i denne flighten, i alle fall. En intensitet som man kanskje kan tilskrive det å ligge på den mest soleksponerte plassen i hele Chablis kan man kanskje anføre som fellesnevner, men noen smaksprofil har ikke manifestert seg som "Les Clos" i denne flighten heller. 

tirsdag 16. august 2022

Musserende fra begge sider av kanalen


Gusborne Blanc de Blancs 2016 

Frisk duft og heftig mousse. Sitrus-frisk i munnen, med en flott presisjon og en eterisk, lett følelse i munnen. Men likevel intens. Selvmotsigende og flott. Virkelig en av de lekreste aperitif-musserende vinene jeg har smakt på en stund. Nå er det 2018 som er inne, men kanskje noen av polene som har den inne sitter på 2016.

Gusborne Rosé 2016

Her dufter det friske markjordbær. Betydelig mer fylde og tyngde i munnen enn i vinen over. Intensitet og grep. Tørrer godt i munnen også. Overraskende god vin med 53% Pinot Noir, 41% Chardonnay og resten Meunier. Her er det også 2018 som er i listene, men kanskje pol med mange på lager har 2016 igjen. 

Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Prestige Brut NV kr 460

I praksis noe samme prisnivå som vinene over, men dette er altså ekte champagne. Vinen dufter kjeks og frisk sitrus, og er svært intens og presis i munnen. Tørr. Også, som den første, en typisk aperitif-champagne. Rett skal være rett: Den første er ikke en champagne, men den dekker i grunnen samme behovet. 

Alle tre vinene var bedre enn man kunne vente til denne prisen - under fem hundre for alle tre. Den første - særlig - men også den tredje, plasserte seg som aperitifchampagner. Gusborne Rosé ville ikke gjort seg bort i denne rollen heller, men med en dybde, intensitet og grep som ville stått seg godt i en mer gastronomisk sammenheng. 

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens glass. 

søndag 14. august 2022

Chablis Grand Cru 2008

(Bildet: Ole Martin Skilleås, Chablis sett fra Les Clos)

2008 Louis Michel Chablis Grand Cru Les Clos 

Snev av sitrus på nesen, men litt stum og flat. I munnen er den klar, syrlig og lang. Kanskje i overkant syrlig. Jeg lurer på om den var helt korrekt. Man kan mistenke snik-kork, men lengden er en faktor som taler mot dette. 

2008 Christian Moreau Grand Cru Blanchot

Den ene av mine to favoritter denne kvelden. Dufter sitrus og vanilje. I munnen både myk og frisk med god fylde og et fint lite urtepreg. Men et snev av epleskrott sier meg at den ikke bør ligge særlig mye lengre. Først og fremst er den intens, men fyldig intens, og setter tydelig merke etter seg der den kommer. Virkelig en svært flott vin. Les Clos 2010 fra samme produsent kommer i et senere innlegg, og er - som denne - svært intens. Produsentpreget er tydeligere enn vinmarkspreget. 

fredag 12. august 2022

Zind-Humbrecht Riesling


Zind-Humbrecht Clos Häuserer Riesling 2019 kr 320

Duft av hvite blomster og sitrus. Klar og presis i munnen, med god intensitet og lengde. Denne vinen har blitt mye dyrere de senere årene, men er fortsatt et godt kjøp. 

Zind-Humbrecht Riesling Brand Grand Cru 2020 kr 390

Ligner mye på vinen over, med hvite blomster og sitrus. Syrlig og frisk. Intens og lang. Det er vel særlig på de siste to kvalitetene at denne vinen overgår den første, og samtidig er det de som inviterer til lagring. Fortsatt har jeg til gode å smake mine 2015-årganger av denne vinen. (Bildet fra vinmarken Brand)

Smakt på Vinmonpolsmaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens standardglass. 

onsdag 10. august 2022

Kjellerviner drukket og fordelt på produsenter


Jeg husker ikke når jeg tastet inn vinkjelleren min på CellartrackerTM, men det begynner å bli noen år siden. Men ikke før nylig sjekket jeg hva jeg har drukket (og solgt!) på disse årene. Da jeg sjekket hvilke produsenter som var representert kom disse fem på topp. Det var i alt 200 produsenter representert.

Jeg har ikke solgt noen viner fra disse produsentene, så alt dette er drukket. Fellesnevneren er vel value for money innenfor hver sine kategorier. Chevillon har nettopp tatt et kraftig byks opp i pris, men for de vinene jeg fortsatt har i kjelleren er denne produsenten fortsatt innenfor samme kategori. (Jeg beklager kluss i overføringen av CT-formatet til bloggen.)

Georg Mosbacher (31 bottles, avg. kr 250,48, kr 7 765,00)
Jean-Yves Devevey (26 bottles, avg. kr 231,46, kr 6 018,00)
Produttori del Barbaresco (23 bottles, avg. kr 295,61, kr 6 799,00)
Louis Jadot (22 bottles, avg. kr 468,09, kr 10 298,00)
Domaine Robert Chevillon (21 bottles, avg. kr 526,29, kr 11 052,00)

Av disse fem er tre på topp også når det gjelder kjellerbeholdningen. I rekkefølge: Mosbacher, Chevillon og Jadot. Produttori har jeg sluttet å kjøpe, og Deveveys prisgunstige hvite burgundere er innom kjelleren i kun kort tid eller de sneier innom kjelleren uten å bli loggført. 

mandag 8. august 2022

Amnestys rykte er skutt i filler


Jeg var medlem av Amnesty International fra tidlig 90-tall til 2001. Jeg bidro fast med et beløp hver uke fordi jeg støttet arbeidet for samvittighetsfanger og fokuset på ytringsfrihet. Grunnen til at jeg meldte meg ut i 2001 var at lederen for Amnesty i Norge, SV'eren Petter Eide, på vegne av Amnesty gikk ut mot NATOs svar på angrepene mot USA 9. september 2001. Jeg hadde ikke meldt meg inn i et Amnesty som skulle ha et standpunkt til om land som var angrepet av terrorister ikke skulle ha rett til å gå etter terroristenes ledere og treningsleire. Det ble Adios, Amnesty og farvel til de tusenlappene jeg sendte dem hvert år. (Jeg meldte meg ut av Røde Kors da deres norske leder på lignende vis gikk ut over RKs formålsparagraf. Jeg er med igjen nå, når den mannen er vekke.)

Noen retur til Amnesty tror jeg ikke det blir. Til det har organisasjonen altfor tydelig vist at den har blitt et redskap for bandittstaten Russland. AI har blitt et redskap for russisk propaganda. Det er ikke mine ord, men ordene til lederen for Amnesty International i Ukraina, Oksana Pokalchuk. AI har gått rett på den russiske limpinnen ved i en rapport fra 4. august å gjengi deres beskyldninger om at styrkene til Ukraina setter sivile liv i fare ved å kjempe fra sivile områder. Oksana Pokalchuk er ikke lenger med i Amnesty. 

Amnesty fordømmer altså styrker som forsvarer sitt land og sin sivilbefolkning mot en provosert aggressor som vil fjerne Ukraina fra kartet fordi det ikke har rett til å eksistere. At styrkene står i sivile områder er selvsagt fordi de sivile områden blir angrepet av russiske styrker. Russland myrder, torturerer og voldtar ukrainske sivile, og det er opplagt at landets forsvar må ta dette på alvor og forsvare sin egen befolkning der de er! Dette nekter altså Amnesty å innse. Amnesty Ukrainas innvendinger til utkastet til det som ble rapporten, ble helt oversett. 

Russland har selvsagt tatt imot rapporten med glede. Ambassaden i London tvitret dette: 
@Amnesty confirms #Ukraine tactics violate international humanitarian law & endanger civilians... exactly what #Russia has been saying all along. #StopNaziUkraine

Som så mange andre organisasjoner har også Amnesty blitt overtatt av ytre venstre og et verdensbilde der vestlige liberale land står bak alt som er ondt i verden. Da havner de i kompaniskap med land som Russland, Iran og Kina før eller senere

lørdag 6. august 2022

Chablis med alder


I mai smakte vi i Vitis en del chablis. Her er første innlegget derfra. (Bildet: Ole M. Skilleås)

Defaix Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2006

Dufter sitrus og eik med litt gummi under. I munnen syrlig og veldig frisk, men her er det også brukbar fylde. Tross alderen virker den litt kantete. Fordelen med denne produsenten er at de slipper viner med en god del alder. Per i dag er det 2007-årgangen av denne som er å få

Defaix Chablis 1er Cru Vaillons 2006

Duft av vanilje og bakt sitrus. Krystallinsk fruktighet i munnen. Her er det betydelig mer intensitet og særlig klarhet i smaksbildet enn i vinen over. Fin, men på ingen måte dominerende, fylde er det også. Den klart beste av disse vinene. 

Defaix Chablis 1er Cru Les Lys 2007

Nok et eksempel på Defaix's politikk med å slippe viner seint. Her dufter det svakt av sitrus. Frukten er klar og krystallinsk, og syren er solid. Den er ikke helt på samme nivå som vinen over, men er framfor alt mer integrert og fullstendig enn den første vinen. Per i dag er det 2008 som er å få

Fevre Chablis Grand Cru Les Preuses 2007

Korket

Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2007

Dufter vanilje, sitrus og fennikel. Det siste kan også med en viss velvilje tolkes som sjø-duft. (Min erfaring er at denne sjøduften kan forekomme i unge viner, men at den så fordufter for kanskje å dukke opp igjen etter ca. 20 år.) Snill og myk i munnen. Virkelig slepen. Og ikke så lite kjedelig. Sorry! Auksjonsprisen jeg fikk for flasker som denne, men i 2006-årgangen, var ca. 2500. 

Raveneau er selveste kongen av Chablis. Sovepose, utholdenhet, tålmodighet og flaks må til dersom du vil kjøpe Raveneau nå, mens de sto og varmet hyllene på Valken på den tiden jeg kjøpte dem på 2000-tallet. Nå er de oppdrukket eller auksjonert bort. Been there, done that.


torsdag 4. august 2022

Skjevt bilde av virkeligheten - Storbritannia


Vårt bilde av verden er uklart og upresist. Kildene er minst like uklare og upresise. Bildet over viser antatte versus reelle andeler av befolkningen i Storbritannia som er ... (ett eller annet). (Klikk på bildet for å få det større. Kilden er her.) Undersøkelsen er gjennomført av YouGov - et svært anerkjent institutt. 

Poenget er å undersøke hva folk tror er forekomsten av ett eller annet samfunnsfenomen eller demokrafisk størrelse, for eksempel hvor stor andel av befolkningen som tjener over £100.000 eller hvor stor andelen av befolkningen som bor i London. 

Det siste, samt hvor stor andel det er som eier en bil og som har en universitetsgrad, er de eneste spørsmålene der avviket mellom oppfatninger og virkelighet ikke er svært betydelig. Avvikene ellers er til dels enorme. 

For eksempel trodde et gjennomsnitt av de spurte at jøder utgjør 10% av befolkningen, mens i virkeligheten er andelen under 1%. Andelen av alle minoriteter blir grovt overvurdert: Muslimer (15%/4%), asiater, svarte (20%/3%), biseksuelle, transseksuelle (5%/0,3%) og så videre. En nærliggende forklaring er at oppmerksomheten om antatt utsatte grupper gjør at flertallet i folket oppgraderer deres størrelse i samsvar med dette. 

Gjennomsnittet trodde også at 20% av befolkningen tjente £100.000 eller mer, men disse i virkeligheten utgjør ca. 3%. Det sier seg selv at det er lettere å tro at det å skattlegge de rike kan løse utfordringer når du tror de er så mange. 

Amerikanske Lionel Shriver (forfatter) tror det er den amerikanske venstresidens fanesaker som er forklaringen på disse misoppfatningene. Identitetspolitikken, også kjent som woke, kan jo være en faktor. I hennes eget land tror snittet av de spurte at andelen afro-amerikanere i befolkningen er 41% mens realiteten er 13%. 

Som nevnt tror jeg den viktigste forklaringen er en form for mere exposure effect. Denne viser egentlig til at folk begynner å like noe mer jo mer de blir eksponert for det. Her tror jeg at eksponering danner grunnlaget for oppfatninger om forekomst - jo mer du ser og hører om et fenomen, jo viktigere tror du at det er, og jo større tror du gruppene som som er involvert må være. Media og sosiale media er for tiden fokusert på identitetspolitikk, og dette får stor oppmerksomhet. Veien er ikke lang derfra og til å tro at gruppene som blir eksponert i disse sakene er større enn de egentlig er. 

Jeg tror jeg er bedre orientert enn hva som kommer fram i denne undersøkelsen, men også jeg trodde andelen vegetarianere i Storbritannia var høyere enn 4%. Men ikke på noe nær 20%. 

tirsdag 2. august 2022

Côte de Beaune Premier Cru med Diam


2017 Louis Jadot Savigny-les-Beaune 1er Cru Clos de Guettes kr 460

Frisk på duft og smak, med tydelige og klare elementer. Duft av kirsebærstein og jord. Virkelig lekker vin i fin balanse til en grei pris i dagens burgundermarked. Fortsatt å få, og produsenten bruker Diam-korker. 2017 er etter min mening en undervurdert årgang som har den fordelen at den ikke må lagres i evigheter. 

Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Clos du Roi 2019 kr 645

Frisk rubinrød på fargen. Duft av jordbær og litt fat. Saftig og bærpreget med god balanse mellom elementene. Myk og nydelig. Også denne produsenten bruker Diam. Her er det Diam 10 det går i. 2019 er nok etter alle kjente parametre en bedre årgang enn 2017, men også varmere og mer lagringskrevende. Men min erfaring er at de varme årgangene i Burgund ikke er noe stort problem. Alle vinene jeg har smakt fra 2003-årgangen har vært vellykkede og uten varmeplager, mens knapt noen fra 2004 har vært noe særlig mer enn middels i beste fall. Og heller elendig i noen tilfeller. 

Begge vinene er, etter min mening, svært gode kjøp. Og trygge kjøp grunnet Diam-korkene. Faren for prematur oksidering (som også kan ramme rødvin), kork-problemer og ikke minst snik-kork problemer, blir svært mye mindre. 

Begge vinene ble smakt på VP-smakingen i Bergen i april 2022 og med arrangørens smakerglass. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...