Chablis Grand Cru 2008

(Bildet: Ole Martin Skilleås, Chablis sett fra Les Clos)

2008 Louis Michel Chablis Grand Cru Les Clos 

Snev av sitrus på nesen, men litt stum og flat. I munnen er den klar, syrlig og lang. Kanskje i overkant syrlig. Jeg lurer på om den var helt korrekt. Man kan mistenke snik-kork, men lengden er en faktor som taler mot dette. 

2008 Christian Moreau Grand Cru Blanchot

Den ene av mine to favoritter denne kvelden. Dufter sitrus og vanilje. I munnen både myk og frisk med god fylde og et fint lite urtepreg. Men et snev av epleskrott sier meg at den ikke bør ligge særlig mye lengre. Først og fremst er den intens, men fyldig intens, og setter tydelig merke etter seg der den kommer. Virkelig en svært flott vin. Les Clos 2010 fra samme produsent kommer i et senere innlegg, og er - som denne - svært intens. Produsentpreget er tydeligere enn vinmarkspreget. 

Kjellerviner i februar - del I

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Dyp gyllen, som seg hør og bør for en vin av denne alderen. Den første duften er mest preget av honning, under der kommer et sjøpreg som er umiskjennelig, men også ganske annerledes enn det er på de unge vinene fra Chablis. Det ligger liksom mer sødme i det, og rent konkret er det jo en polymerisering i vinen som forklarer det. Videre utover kvelden skjer det mye, og honningen tar en mer underordnet plass. Det kommer et preg av eple - både grønt og friskt (!) og mer epleskall. Det skjer jo en matur-, og ikke pre-matur, oksidering i en vin over så mye som 20 år. Noe sopp og andre typisk tertiære trekk melder seg også. Det hele spiller seg ut med en viskøs og smidig struktur. Kort og godt en fullmoden, harmonisk og kompleks vin. Den kostet meg bare 271 kroner i 2003. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Gjenkjøp? - Gjerne en kasse!

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

En vin helt etter læreboken. Sitrus, litt fat, herlig fylde med fin friskhet. Årgangen har fått mye tyn, men denne vinen leverte varene og jeg fikk etter hvert stor sans for den flotte gjennomføringen av smakskurven. Dessuten blir man jo ganske lettet når en hvit burgunder med denne alderen ikke er prematurt oksidert. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Fin gyllen farge. På nesen er det både sitrus og lanolin, også litt honning, men ingen diesel. Hadde jeg fått den blindt kunne jeg begynt å fable om Chenin Blanc eller til og med hvit bordeaux. Men det ville vart kun til jeg fikk den i munnen, tror jeg, for der er det en gjennomgående fruktighet som man ikke finner på nevnte vintyper. Derimot er den ganske vanlig på Riesling. Meget god vin, men ikke så raffinert og finslig som tyske GG av samme årgang som jeg har drukket i det siste. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Den forrige flasken tok jeg for snart fem år siden, og denne har knytt seg godt sammen. Det var i grunnen hovedinnvendingen mot den forrige flasken. Ganske mørk, som seg hør og bør for denne årgangen. På duft er det typiske Pinot-aromaer av jord, kirsebær og noe møbelpolish. I munnen er det friskhet, god stuffing og trøkk, og en gjennomgående høytonet fruktsødme som bærer hele smakskurven. God lengde. Jeg ser på Wine-searcher.com at man kan få kjøpt en flaske av denne i Northampton for 1756 kroner. Farr Vintners i London selger en kasse for 17.565 kroner. 

Gjenkjøp? - Javisst!

Chablis 2002

Droin Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2002
Dufter litt honning i tillegg til det obligatoriske sitruspreget. Syrlig, lekker og flott vin. Men det kommer et tydeligere preg av fjøs etter hvert. Er det noe brettanomyces på gang her? 

Louis Michel Chablis 1er Cru Fourchaume 2002
Dufter litt vegetalt og Flux-soda. Syrlig vin, men lekker. I munnen blir Flux-soda til grapefrukt. Klart en moden vin med en honningtone. 

Duplessis Chablis Grand Cru Les Clos 2002
Duplessis sine viner er ofte oversvovlet - eller som denne: korket. Jeg har ikke ført noen statistikk, men min erfaring med Duplessis er ikke god. 

Chablis Grand Cru 2007

Fevre Chablis Grand Cru Les Clos 2007 
Nesten ti år, men ganske så lukket. På nesen er den fra nøytral til stum. I munnen syrlig, men ellers lite meddelsom. Solid preg, men den er plagsomt sjenert.

Fevre Chablis Grand Cru Les Preuses 2007 
Dufter Weetabix og sitrondrops. Virker litt oksidert, med bitter eplekjeller som bevis i saken. I munnen er den faktisk ganske fin, og gir et preg av modent korn. Litt smal i ettersmaken, men lang. Litt vanskelig å bli klok på denne vinen - det var elementer som trakk i retning en skadet eller til og med ødelagt vin, og så var de andre som tydet på god helse og alt i orden. Ikke en gang tiden vi hadde til rådighet på smakingen kunne løse saken.

Louis Michel Chablis Grand Cru Les Clos 2007
Heller ikke denne vinen er av den pratsomme sorten. Duft av generell sitrus og mer spesifikt lime. I munnen er den frisk og har god lengde. Den hører klart til Michels portefølje med sin rene og lekre stil. Michel er vel den eneste Chablis-produsenten som aldri (såvidt jeg kan huske) har skuffet meg.

Louis Michel Chablis Grand Cru Grenouilles 2007
Her har vi den mest taletrengte av disse GC'ene fra Chablis. Rik duft av mango og lime. I munnen, som forventet, ren og lekker. God lengde. Før i verden kjøpte jeg en del fra denne vinmarken fra La Chablisienne sin portefølje, og det var jevnt over meget gode kjøp.

PS - notatene er fra juni 2016

Kjellerviner i august

2010 Schloss Johannisberg Riesling Rotlack Kabinett Feinherb

Gyllen, med en anelse grønt. Herlig duft med modent korn over sitronterte, og i munnen er vinen avrundet og smidig men fremdeles lineær og frisk. Henger lenge. 

Jeg brukte å kjøpe disse vinene på Tax-Free mens de var rimelige. De startet rundt 105 kroner, men jeg hoppet av da de passerte 150 kroner. Nå er det ca. 200 for denne her. Jeg la også noen i kjelleren, og de har fortsatt å være gode. De blir ikke mer komplekse, men de rundes ut og får en kjølig ro i hele smakskurven. Dette var den siste av de jeg la i kjelleren. Så var den epoken over også. Sukk!

Gjenkjøp?* - Ja. Til den prisen! 

2011 Domaine Leflaive Bourgogne Blanc

Denne har nå fått ligge tre og et halvt år i kjelleren, og den er betydelig enklere å ha med å gjøre enn tidligere. Klar, litt gyllen med et grønnskjær. På nesen er det sitrus, smør og fat i en blanding som sier klart og tydelig fra om at dette er en burgunder. Fin balanse, og det er lett å tro at denne vinen er et hakk eller to over sin sølle regionalstatus. Særlig er det i munnen det merkes - det øker liksom på når du får den i munnen, og den gir et mer intenst inntrykk etter litt tid i munnen. For drøye året siden syntes jeg den var i overkant syrlig. Nå har den fått en meget fin balanse. Dessverre er dette den siste flasken.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château Vieux Bonneau

Ikke noe aldersstegent ved denne vinen. Tett og mørk, duft av jord, jern og blyantspiss med et lite lag mørke bær over dette. Den holder gjennom hele smakskurven. Betalte bare 160 kroner, og det er et røverkjøp. 

Gjenkjøp?* - You bet! 

2008 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru Clos de la Chateniere

Duft av sitrus og noe allehånde, samt litt fat. I munnen er den i den friske delen av hvit burgunder spekteret. Med noe stigende temperatur (servert ved ca. 16 grader) ble den mer harmonisk. Spenstige burgundere som denne tåler fint 18 grader, og blir egentlig bare bedre av det. 

Kjøpte denne i fjor til 400 kroner. Skulle bare kjøpt mer, for dette var siste flasken. 

Gjenkjøp?* - Absolutt!

2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir

Gul på farge. Ikke gyllen, men rett og slett gul (men på en hvitvinsmåte, selvsagt). Duft av flint, sjø og kokte reker. Kompleks i munnen - man får fornemmelsen av at det er flere lag - og lang i ettersmaken. Meget tilfredsstillende vin som jeg kjøpte for 271 kroner i sin tid.

Jeg har drukket altfor mye Chablis som har smakt sitrondrops, og som ikke har hatt noen form for kompleksitet. Men at moteksemplet kom fra Louis Michel overrasker meg ikke. Chablis er best fersk, eller utgammel fra en god produsent som Michel.

Gjenkjøp?* - Absolutt! 

* - Gjenkjøp? er spørsmålet om jeg ville kjøpt vinen (til den prisen) dersom jeg på det tidspunktet visste hvordan vinen ville smake når den skulle drikkes. Dette er det viktigste kriteriet på vinkvalitet. 

Kjellerviner i desember - før jul

Her har vi førjulsuttaket fra kjelleren, pluss/minus. Det er minus de av mine viner som ble omtalt her, og pluss - vel - ingen. Det har vært lange dager nå før jul, og det får være unnskyldningen for færre oppdateringer enn vanlig. Ambisjonen er fortsatt å skrive et nytt innlegg annenhver dag i snitt.

Pol Roger 1996
Denne begynner å bli ganske dyp i fargen nå, men den er fortsatt spenstig og flott. Modent preg selv om boblene er der fremdeles, men den har også fått et slør av noe ost og løv sammen med fruktigheten. God fylde og lang ettersmak gjør dette til et topp kjøp. Min nest siste flaske.

1998 Joseph Drouhin Charmes-Chambertin
Min siste flaske av denne fabelaktige vinen. Duften har mye tjære - og orientalsk krydder. Den er fyldig og succulent og varer riktig lenge i munnfølelsen og ettersmaken. En skikkelig Grand Cru. Alle mine tre flasker har vært høyst minneverdige! Skulle jeg tenkt på å gi Parkerpoeng ville jeg vurdert noe i retning av 95+.

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein
Tørket frukt og sitrussyrlighet - det er hovedinntrykket. Men den er helt fabelaktig - det er det vanskelig å få frem med bare beskrivelser.

2004 Domaine des Baumard Savennières Clos du Papillon
Til å begynne med kunne man mistenke at det var noe muffens med denne vinen, for den var svært lite ekspressiv - men derimot ganske dyp gyllen på farge. Etter noen dager under vakumkork i kjøleskapet kom det mer: litt mint, ganske mye lanolinsk, og først og fremst en opplevd høyere grad av smidighet i munnen. Den kom seg, med andre ord, men den overbeviste ikke helt. Dette er en krevende årgang over hele Frankrike og resten av nord-Europa. Mye skrint og nådeløst.

2000 R&V Dauvissat Chablis Grand Cru Les Preuses
Jeg har hatt mange skuffelser med Dauvissat sine viner - de oksiderer godt i overkant av snittet - selv i klassen hvite burgundere. Da blir dette dyr vin. Men denne innfridde absolutt. Litt stum i starten, men legger fort på seg. Det er en dybde i smaksbildet som imponerer, med sjø, sitrus, mineraler og urter - samt en honningtone som sier at vinen nå er moden. Flotte greier, men ikke nok til at jeg endrer innkjøpsstrategi på Dauvissat.

2000 Domaine Louis Michel Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre
Klok av skade hadde jeg tatt med denne som erstatning dersom Dauvissatvinen over var oxet, og presenterte dem derfor som et tema (Chablis 2000). Denne hadde et grønnskjær, eller bortimot et turkisskjær, og duften fulgte opp med mint. Men det var mye annet på gang her også, som honning, sjø og sitrus. Den gjorde seg ikke bort i selskap med Grand Cru'en over, i alle fall ikke i starten. Men etter hvert manifesterte Grand Cru'en sin status. Med tid i flaske og glass, og dertil hørende varme, så viste Premier Cru seg som en noe spinklere vin.

Vårviner

Riesling Smaragd Setzberg 2001(Franz Hirtzberger)
Duft av nyvasket bomullstøy som har tørket ute, og syrlig fersken med steinmineralske undertoner. Klar, ren og lang. En riktig toppvin, og den beste av mine to flasker innkjøpt på Vikapolet i mai 2011.

Domaine de Chevalier 1996 (Pessac-Léognan)
Typeriktig, med blyantspiss og snev av solbær. Stilen tilsa Paulliac eller Pessac, og det var den siste. Frisk vin med lang ettersmak. Min siste flaske, dessverre. En vin som spiller mer på eleganse enn kraft. Den har ligget i kjelleren siden 2000.

Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 1999 (Louis Michel)
En vin som hadde alt: rikhet og frishet. Startet med vanilje og sitrus, fortsatte med kalkstein og snev av nøtter. Det ville vært lett å gå til sentralburgund med denne, eller til en mer tradisjonell Chablisprodusent dersom syrene tilsa det. Men det er altså 100% stålproduksjon her. En virkelig flott vin med mye å gi. Synd det var siste flasken.

Chablis Grand Cru Vaudésir 2000 (Louis Michel)
Ikke min flaske, selv om jeg har sorten. Drukket i tilknytning til vinen over. Her var det mindre rikhet, og mer tilbakeholdt kraft. Det var denne som framsto som en 1er cru denne kvelden, mens vinen over absolutt var den som bød på Grand Cru kvaliteter.

Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus 2010 (Bouchard Pere et fils)
Denne smakte jeg da den kom, og ga den overstrømmende omtale. Godt fortjent også. Nå får jeg markjordbær på duft, men under den ligger det både grafitt og edelt treverk og noen dype toner av mørkere frukter. Den er selvsagt lys, og aromatikken er intens og burgundersk, men man trenger ikke lide av hallusinasjoner får å assosiere Pauillac her. I munnen er den smidig, og lengden på ettersmaken øker med temperaturen i glasset. Den starter ut litt kjølig, det må nevnes.

Målt mot flasken jeg smakte for tre måneder siden så er denne litt mindre harmonisk og velintegrert. Jeg tipper den beveger seg i retning lukning, og at frukten er i ferd med å miste spenst og at strukturen blir mer merkbar før det er Fort Knox-tilstander på gang. Men fremdeles er dette en vin som kan gi trauste vinentusiaster gåsehud. Mine gjenværende flasker får ligge noen år, tror jeg.

Hvit burgund

Pouilly-Fuissé "La Roche" 2002 (Guffens-Heynen)
Her var det lett å gå til sentralburgund og kanskje særlig Puligny-Montrachet i jakten på opprinnelsen, for med denne alderen kunne det jo ikke være Mâcon? Tidligere i høst hadde vi smakt en del hvite viner fra denne sørlige utposten i burgund, og de var på god tur ned i graven. Denne var preget av sitrus, hvite blomster og hadde en fin balanse og god lengde.

Gjenkjøp? - Ja, tror det.

Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2000 (Domaine Louis Michel)
Jeg har i grunnen "logget av" Chablis. Grunnene er mange, blant annet en del oksidering samt at jeg har funnet at de ikke er så matvennlige som jeg tidligere trodde. Dessuten har mange en mellomfase der de smaker litt for mye som flytende sitrondrops til at jeg setter pris på det. Men helt unge, eller over ti år som denne: flott! Her er det både sjøpreg og en honningtone, og en lineær smakskurve som bare vedvarer.

Gjenkjøp? - Absolutt!

Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc 2002 (Jean-Yves Devevey)
Dette var en overligger - etter kjellerregnskapet å dømme skulle jeg ikke ha denne vinen. Det er likevel godt liv i denne. En fin matvin til en svært god pris - tror jeg betalte rundt 180 kroner for denne.

Gjenkjøp? - Ja.

Meursault 1er Cru Les Genevrières 2002 (Domaine Francois et Antoine Jobard)
Når man åpner hvite burgundere på denne alderen er det alltid oksidering man frykter. Jeg luktet på denne straks jeg dro opp korka, og mente jeg kjente noe muffens. Det var også noe litt bittert på ettersmaken da jeg tok et prøveglass. Men da den kom på bordet var alt fryd og gammen: duften var både fokusert og rik, den var smidig og lang. Den oppførte seg som en god hvit burgunder skal gjøre, og jeg reflekterte over at denne vinmarken ofte er bedre enn både Charmes og Perrieres når man smaker viner mot hverandre.

Men da jeg gikk tilbake til slanten dagen etter (den hadde stått under vakumkork i kjøleskapet) var det helt klart en prematurt oksidert vin jeg hadde.

Gjenkjøp? - Neppe!

Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Ruchottes 2002 (Domaine Ramonet)
Rik duft med lime og ingefær som de mest fremtredende elementer. Lys og fin farge - den signaliserer "ingen fare for ox". Ganske fet, men likevel spenstig. I perioder er eikepreget litt i overkant, mener jeg, men alt i alt: Flott vin! Begge mine flasker har vært bra, og denne siste best av de to.

Gjenkjøp? - Ja i prinsippet, men med ox-faren så stor som den er: neppe!