søndag 31. desember 2023

Kjellerviner i desember - del 2


2012 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Fremdeles ganske lys. På duft er det litt sitrus, men mest digestive kjeks med litt hasselnøtter. Svært god dybde i munnen, med like god lengde. Meget god vin, som jeg tror vil fortsette å utvikle seg positivt i noen år til. 

91/100

2004 Bollinger Champagne La Grande Année

Korket. Sørgelig. 

2019 Oudiette x Filles Les Sablonnières Champagne Blanc de Noirs Extra Brut kr 649

Jeg skal ikke late som om jeg har lagret denne i kjelleren. Jeg fikk den tilsendt gratis fra importøren med en implisitt forventning om å omtale den. Nå ser jeg at den er utsolgt, med unntak av 14 flasker (i skrivende stund) på et pol i Oslo, så imperativet om omtale er kanskje ikke så sterkt lenger. Uansett. Her er det 100% Pinot Noir. Jeg syntes den var fruktig, men manglet intensitet og fokus. Mye sitrus, og lite annet. Men så skjedde det ting i glasset, og den fikk intensitet, dybde, fokus og lengde. Rene forvandlingen, altså. De som  har kjøpt den, og de som måtte plukke med seg resten fra polet på Holmen, bør ruge på den en god stund for å få fram potensialet. Jeg gir ikke poeng, for det er noe problematisk å vurdere den ut fra en slant.


2000 Domaine de Chevalier (Pessac-Léognan)

Dette var fine greier. Av og til lurer jeg på hvorfor jeg kjøper dyr vin og lagrer den, og noen ganger får jeg svar om at det er helt genialt. Dette var en av de gangene. Fortsatt dyp farge, men en litt vandig kant har det blitt. Eleganse og sømløs harmoni, er det som preger denne vinen. En kan hente fram en serie elementer og skrive et notat, men det er helhetsinntrykket som i første og siste omgang betyr noe. OK da. Nesen peker mot blomster og urter, og et lite innslag av lær. Kanskje også et trekk av furunål, eller i alle fall noe mer lyst og biologisk. Meget tilfredsstillende vin, og som alle (?) nå vet sikter jeg mot en deflatorisk tilnærming til poeng. Derfor er dette en vin helt i toppskiktet.

92/100


2005 Domaine de Chevalier (Pessac-Léognan)

Disse to siste vinene ble servert blindt og samtidig. Dette var, naturlig nok, den mørkeste av de to. Mørkere elementer også i nesen, med tydelig mer frukt enn 2000-årgangen. Godt drikkelig. Det er ingen harde eller brutale elementer her. God dybde i frukten. Nese og smak av mørke frukter, sedertre og kanskje ørlite furunål? Det er i alle fall et litt friskere element her, og det er ikke direkte vegetalt. En vin som har et solid potensiale. Gøy å smake nå, men den kan gjerne bli minst fem år eldre. Da vil den nok fremdeles være mer fruktig enn 2000 årgangen er nå.

90/100

Begge de to siste vinene ble dekantert i identiske karafler og sto i to timer i 17 grader før de ble sjenket. 

Begge de to siste bildene er mine egne fra Domaine de Chevalier tidlig i august 2023.

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

torsdag 28. desember 2023

Kjellerviner i desember - del 1


2005 Domaine Chandon de Briailles Pernand-Vergelesses 1er Cru Ile des Vergelesses

Klar men ganske dyp farge. Nesen har edeltre og litt våt jord. Det kommer litt bringebær når temperaturen begynner å nærme seg romtemperatur. Ganske hard i munnen. Fast og balansert er den fine måten å si det på, men først og fremst fast. Brukbar lengde. Kanskje vinen trenger mer tid, men det er også mulig at dette er toppen - for det er ikke åpenbart at det er så mye frukt å tære på. 

84/100

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt lys. På nesen er det mest sitrus, med mer moderate innslag av bakst. Ikke så syrlig i munnen - til å begynne med. Den virker faktisk litt "flat" og skuffende. Men tiden og - antakelig - temperaturen får liv i vinen. Det blir både mer dybde og friskhet, og den strammer seg opp. Likevel er ikke dette av de beste årgangene jeg har hatt av denne vinen. Så langt er det 1996 og 2002. 

85/100

2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Selección Especial

Mørk og klar. Lite eller ingenting som sladrer om alder. Duft med røde bær og en god del lær. Kan minne litt om "old school" bordeaux, og eikepreget er ganske moderat. Frisk og syrlig i munnen, noe som bryter litt med forventningene basert på duften. God lengde. Fremfor alt en svært god vin til en moderat pris (260 kroner i 2020). Nå selges 2016 til 350 kroner, og det er nok også en god pris. Poengene som ble utdelt til denne vinen (se denne siden) er helt hinsides, og et solid vitnesbyrd om poenginflasjonen jeg forsøker å bryte med. 

86/100

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt ganske lys på fargen, og fire år er ikke mye for denne vinen. Duft som, for en gangs skyld, fortjener betegnelsen mineralsk. Elementer av aprikos og modne stikkelsbær - særlig i starten av smakskurven. Tyngde i munnen. Perfekt balanse, og harmoni mellom elementene. Meget god lengde. En vin man må lytte til, men som på elegant vis fremviser en utvungen harmoni og dybde som kombinerer den lette flyten med de dype og seriøse tonene. Den vil bli bedre i kjelleren i mange år til, men fortjener allerede nå å balansere på kanten til "enestående." Senere årganger selges til rundt 450 kroner, men er jevnt over utsolgt. 

89/100


Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

tirsdag 26. desember 2023

Timorasso fra Colli Tortonesi


La Colombera Derthona Timorasso 2021 kr 349

Hvis man ikke er kjent med Timorasso fra før, så er den enkleste måten å peile den inn på å si at den er en italiensk Chardonnay lookalike. Duften er hasselnøtter, kikerter og litt sitrus. I munnen frisk og fyldig, med både god frukt og god spenst. Meget god lengde. Etter min oppfatning er denne vinen hakket bedre enn de hvite burgunderne jeg kjenner til i denne prisklassen. Vinen er drukket i heimen til pastasalat, og den kom ubedt fra importøren nå i desember. ★★★★★

Colli Tortonesi ligger en mil eller to øst for Alessandria, og omtrent midt mellom Milano og Genova. Ikke noe kjent vindistrikt for de fleste, og derfor flyr vel denne vinen noe under radaren for de aller fleste. Det er dumt for de aller fleste, men fint for de som tar seg bryet med å bestille den - for i skrivende stund er det en flaske igjen på ett pol i Oslo. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 23. desember 2023

Enemies and Neighbours - Ian Black (Anmeldelse)


Hvis du ser verden i svart og hvitt, i skurker og helter, overgripere og ofre, så er ikke dette boken for deg. Enten du ser historien om Israel og Palestina som en fortelling om en nasjon som får sitt lovede land og bygger et demokrati blant diktaturer, eller om koloniale overgrep, fordrivelse og apartheid, så vil du antakelig bli skuffet i lesningen av denne boka. Derimot kan du komme til å forstå det som skjer i Palestina/Israel på et mye dypere nivå. 

Det er derfor den er så bra. Både israelske og palestinske historikere har gitt den gode skussmål, og det er ikke så lite bare det. Ensidighet er det nok av, mens det er ganske lett å finne ut at enkle løsninger gir flere problemer og mye mer vold og elendighet. Hylekorene på gater og i sosiale media burde ta en pause for å lese denne boka, og anmeldelsene har vært svært gode

Vold har det vært nok av i denne historien fra Balfour-erklæringen i 2017 (“One nation solemnly promised to a second nation the country of a third” - som Arthur Koestler skrev) og til nå, og vold og lidelse fyrer opp følelsene og overstyrer forstanden. I min oppvekst var den norske offentligheten ekstremt pro-israelsk, mens den bikket den andre veien for ca. 40 år siden og nå antakelig er den mest anti-Israelske i den vestlige verden. 

Denne boka burde kanskje vært et slags "førerkort" for å uttale seg om konflikten? Ian Black hadde vært Midt-Østen journalist i fire tiår for The Guardian, og jobbet seg dypt og godt ned i kildene uten å rote seg vekk. Han har valgt å la fakta ødelegge fortellingene til begge sider, og også legge vekt på det lokale heller enn å spekulere om eksterne aktører og deres motiver. Det siste er det mer enn nok av på andre kanter. 

Ian Black, som døde nesten søtti år gammel i januar, snakket både arabisk og hebraisk og hadde en skog av kilder på begge sider. Med en PhD i historie fra London School of Economics var han ikke så opptatt av kulepunkter å fyre av i en diskusjon som skulle vinnes, men mer opptatt av å avdekke sammenhenger. Sammenhenger som nesten uten unntak er mer komplekse enn man skulle tro. 

Men boka er ikke kompleks å lese. 

Konklusjon: Klar anbefaling!

torsdag 21. desember 2023

En av hver farge fra Bordeaux

Klar, lys gul farge. Duft av blomster og litt voks. Ikke så vanskelig å identifisere som hvit bordeaux. God og fyldig frukt, med lang ettersmak. Holdbar, men det er ikke noe barnerov å drikke denne nå. 80% Sauvignon Blanc og resten Semillon. Eiendommen på 26 ha ligger i Pessac-enden av Pessac-Léognan innenfor la Rocade.  ★★★★

Ch. Couronneau Bordeaux Supérieur 2018 (MAG) kr 500

Saftig vin med duft av solbær - selv om dette er 100% Merlot. Frisk i munnen, men med et fint bitt som gjør den kjøttvennlig. Et alkoholblaff i siste del av smakskurven trekker ned. Utgaven i vanlig flaske har kommet til årgang 2021, og har lavere literpris. (Bildet: Gironde 30. juli 2023) ★★★

Begge smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen i oktober fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

onsdag 20. desember 2023

Dette måtte sies


Og noen ganger er en komiker den beste til å si det. Tydeligvis. 

Og her er en oversatt tekstversjon: 

Bill Maher 16. desember 2023

«Jeg vet, det er ment å være den magiske tiden på året, men kanskje det vi alle virkelig trenger akkurat nå, er en god dose realisme.

Jeg ser mange julekrybber når jeg er ute, slik du alltid gjør før jul. Og jeg kan ikke la være å tenke på hvor den krybben først var.

Det var på Vestbredden på palestinsk land, kontrollert av palestinske myndigheter. I 1950 var den lille byen Betlehem 86 prosent kristen, nå er den overveldende muslimsk.

Og det er poenget mitt i kveld, ting endrer seg.

For 2,3 milliarder kristne kan det ikke være noe mer hellig sted enn der deres Frelser ble født, men de har det ikke lenger. Og likevel har ingen korsfarerhær forberedt seg på å ta den tilbake.

For ting endrer seg. Land, grenser, imperier.

Palestina var under det osmanske riket i 400 år, men i dag er en ottoman [annet ord for krakk] noe du legger under føttene.

Byen Byzantium ble byen Konstantinopel, som ble Istanbul. Ikke alle likte det, men du kan ikke fortsette å krangle på hva noe blir kalt for alltid.

Irene hadde hele øya for seg selv, men britene startet et imperium, og vel, irene mistet nordområdene sine. De sprengte hverandre i luften på grunn av det i 30 år, men til slutt kommer alle frem til en avtale [som avslutter konflikten], bortsett fra palestinerne.

Var det urettferdig at selv en enkelt arabisk familie ble tvunget til å flytte ved grunnleggelsen av den jødiske staten? Ja. Men det er heller ikke sjelden. Det skjer gjennom historien, over hele verden, og de fleste folk gjøre det beste ut av det.

Etter andre verdenskrig ble 12 millioner etniske tyskere presset ut av Russland, Polen og Tsjekkoslovakia fordi det å være tysk hadde blitt litt upopulært.

En million grekere ble dyttet ut av Tyrkia i 1923, en million ghanesere ut av Nigeria i 1983, nesten en million franskmenn ut av Algerie i 1962, nesten en million syriske flyktninger flyttet til Tyskland for åtte år siden. Passet det perfekt?

Og ingen vet mer om å bli jaget fra land enn jødene. Inkludert å bli nesten fullstendig kastet ut av alle arabiske land de en gang bodde i. -Ja, TikTok-fans… Etnisk rensing skjedde begge veier. I «Spillemann på taket» beveger familien seg alltid for å ligge et skritt foran kosakkene, men de takler det.

Når de forlater Anatevka, sier de: «Hei, det var ikke så bra uansett.» Kom an, også andre land hadde jo tak som du kunne spille på.

Nå, det var ikke slik de egentlig følte det, men de taklet det. De klarte seg. For noen ganger er det alt du kan gjøre.

Historien er brutal og mennesker er ikke gode mennesker. Historien er trist og full av feil, men du kan ikke endre den, for en paraglider er ikke en tidsmaskin. [Hamas-terroristene brukte paraglidere under massakren 7. oktober 2023.]

Folk blir flyttet på, og ja, kolonisert. Ingen var en større kolonisator enn den muslimske hæren som feide ut av den arabiske ørkenen og tok over store deler av verden på et eneste århundre. Og de gjorde det ikke ved å spørre. Det er en grunn til at Saudi-Arabias flagg er et sverd. Kosovo var det kristne Serbias vugge, så ble det muslimsk. De kjempet en krig om det på 1990-tallet, men sluttet. De holdt det ikke gående 75 år.

Det var avtaler på bordet om å dele landet kalt Palestina. I 1947, 1993, 1995, 1998, 2000, 2008. Og Øst-Jerusalem kunne vært hovedstaden i en palestinsk stat som i dag kunne lignet mer på Dubai enn Gaza.

Arafat ble tilbudt 95 prosent av Vestbredden, og sa «nei». Det palestinske folket burde vite, deres ledere og de nyttige idiotene på college-campusene som er deres allierte ikke gjør deg noen tjenester ved å holde liv i «elven til havet»-myten.

Jeg mener hvor tror du Israel skal forsvinne? – Spoiler alert, ingen steder! Israel er et av de mektigste landene i verden med en økonomi på 500 milliarder dollar, verdens nest største teknologisektor etter Silicon Valley og atomvåpen. De er her, de liker bagelen med en shmear, bli vant til det.

Det som skjer med palestinerne i dag er fryktelig, og ikke bare i Gaza, på Vestbredden også. Men kriger ender med forhandlinger og det som mediene tilslører er: Det er vanskelig å forhandle når den andre sidens forhandlingsposisjon er at dere alle dør og forsvinner. Jeg mener kampropet «fra elven til havet». Ja, la oss se på kartet. Her er elven, her er havet. Å, jeg skjønner, det betyr at du får alt.

Ikke bare Vestbredden som i utgangspunktet var den opprinnelige FN-delingsavtalen du avviste fordi du ville ha alt og alltid ville ha alt. Selv om det utvilsomt også er jødenes forfedres hjemland. Så du angrep og tapte. Og angrep igjen og tapte. Og angrep igjen og tapte.

Som min venn, dr. Phil sier: «Hvordan fungerer det for deg?»

Se på hva Mexico pleide å eie. Helt opp til toppen av California, men ingen meksikaner er der ute som synger, «Fra Rio Grande til Portland, Oregon». Fordi de valgte en annen vei. De ble realistiske og bygde et land som nå er verdens 14. største økonomi. Fordi de visste at USA ikke kom til å gi tilbake Phoenix, og Hamas vil aldri noen gang være i Tel Aviv.

En av Hamas-lederne sier: «Spar dere tid og imaginære drømmer. Om noen år, om Allah vil, må dere diskutere situasjonen i regionen etter Israel [er borte].» Jeg beklager, hvem er det som har imaginære drømmer? Hvis jeg gir deg fordelen av tvilen og sier at planen din for et fullstendig jødefritt Palestina ikke er at alle jødene skal dø. Hva er det eneste andre alternativet?

De flytter. Du flytter alle jødene. Ok, jeg må advare deg, det kommer til å bli kvetching [klaging]. Du flytter alle jødene og vi gjør dette med hva? En flåte med lastebiler kalt «Jew Haul»? Og hvor skal vi flytte hele dette landet? Texas? – Jada, de har plass og jeg antar at vi kan sette Klagemuren på grensen og slå to fluer i en smekk… Eller vi kan bare bli seriøse.»

 


tirsdag 19. desember 2023

2024


Det er nyhetstørke. Politikere og andre som skaper nyheter har gått i dvale i anledning forestående jule- og nyttårsfeiring, og mediene drøvtygger kjente og kjære saker. Straks får vi også oppsummeringene av 2023 på den ene fronten etter den andre, med lister og kåringer. Deretter får vi noen forsiktige spådommer om hva som venter oss i 2024. 

Heldigvis vet vi ikke noe om fremtiden. Selv ikke jeg gjør det.* Men det skal ikke så mye til for å se noen sammenhenger, og tenke ut noen trekk framover. 

Et av de mer åpenbare utviklingstrekkene i året som kommer, er dessverre økende terror mot mål i vestlige land. Ondskapens akse, med Iran, Russland, Kina og Nord-Korea, fremstår stadig tydeligere, og vi ser klart at disse ser seg tjent med å destabilisere demokratier. Ved hjelp av villige aktører som kan gi dem plausible deniability vil vi se en økt og bredere aktivitet i 2024. 

Et av trekkene som må komme, er at terrorister vil benytte seg av utviklingen i luften. Dronene har hatt en svært stor betydning i krigen i Ukraina, og disse vil snart - kanskje allerede i 2024 - bli satt inn i terrorens tjeneste - også i Europa og Nord-Amerika. Tross alt ble de brukt i terrorangrepet Hamas gjennomførte i Israel 7. oktober, og det er all grunn til å vente at også andre Iran-støttede terrorister vil reklamere for Irans drone-industri. 

Formålet med terror er jo å skape frykt, og gjennom frykten oppnå mål. Å bli mål for små, nesten usynlige men dødelige flygende farkoster er et mareritt. Det sier seg selv at disse vil bli lagt til ulike terrorgruppers reportoar, og om jeg skulle spå så er det i 2024 de får sitt gjennombrudd på terrorismefronten i vår del av verden. 

* - ironivarsel. 

søndag 17. desember 2023

Kunstig intelligens og terroir


Nå har kunstig intelligens (KI) blitt brukt på gasskromatografiske målinger fra vin, og forskere mener de kan trene maskiner til å gjenkjenne viner fra samme område/produsent. KI kan 
i analysene av viner finne mønstre man tidligere ikke har vært i stand til å se

Algoritmen kunne med 100% nøyaktighet bestemme hvilket av 12 forskjellige slott en vin var. De 12 omfattet det helt øvre kvalitetshierararkiet i Bordeaux. Sjansen for å gjenkjenne en årgang på tvers av slott var mye dårligere, 50%, men dette er fremdeles meget imponerende. 

Fram til nå har man i analysene av viner fokusert på noen få molekyler som man har tenkt har vært av særlig stor betydning, men slike forsøk og slik forskning har ikke ført til noen særlige innsikter. Det har vært litt som å lete etter nåla i høystakken. Nå er det derimot maskinlæringsalgoritmer som finner mønstre i den gasskromatografiske profilen til vinene, og ser at disse mønstrene gjentar seg fra årgang til årgang. Disse mønstrene er unike for hvert slott som har vært med i undersøkelsen publisert i Nature Communications Chemistry 6 (2023)

Men hva er det som vises? Noen hevder at dette gir begrepet terroir en vitenskapelig basis, men det er slettes ikke så åpenbart. Bare hvis jorden der drueplantene vokser er avspeilet i den kjemiske sammensetningen av vinen, vil forestillingen om voksestedets sensoriske avtrykk på vinen i glasset ditt få en styrket posisjon. Det er langt fram dit.

For det første skjer det mye med en vin i gjæringsprosessen. Det vil si, det er den at vinen skapes ut av druejuice. Knapt et molekyl forblir uendret. Bare hvis man får de samme resultatene fra analyser av druejuicen som disse slottene bruker, eller fra for eksempel gulerøtter de har dyrket i sin jord, kan vi si at det er jordsmonnet som speiler seg i vinenes gasskromatografiske profil. På toppen av det, er det heller ikke noen enkel sak å hevde at det er akkurat denne profilen man kan smake i vinen. Det er en helt separat sak å begrunne eller bevise. 

Men gjæren kommer da vel fra vinmarken, og er en like stedegen faktor som selve jordsmonnet? Her er det viktig å huske på at det er i kjelleren gjæringen skjer, og der gjærstammer bor og formerer seg. Videre er gjærsporer noe av de mest robuste skapningene man kan finne. De har blitt funnet i prøver fra luften over Grønland blant annet. En av få studier som prøvde å etterspore de gjærstammene som var aktiv i en vin, referert i The Aesthetics of Wine, fant man gjærstammer fløyet inn til kjelleren av innsekter og fra andre siden av planeten der fatene brukt i vinproduksjonen var laget. 

En annen ting er jo at vinen endrer seg i flasken. Vinen er ikke ferdig laget før du drikker den, og det molekylære nivået endrer seg hele tiden. Nok et eksempel på at dette komplekse objektet - vin - unndrar seg enkle forklaringsmodeller. 

Men uansett: Kunstig intelligens, og dens evne til å behandle store mengder data og finne mønstre, vil trolig få stor betydning innenfor vinverdenen på en rekke områder. En slik anvendelse, som jo følger av funnene i den refererte studien, er forfalskninger. Uansett hva den gasskromatografiske profilen egentlig viser, så er den pålitelig for å identifisere viner fra samme slott - men gitt endringene over tid i flaske er det kanskje noe optimistisk å tro at dette vil holde seg over tid. 




fredag 15. desember 2023

Better (TV-serie, Anmeldelse)


Serien fokuserer på en kvinnelig detektiv ved politiet i Leeds. Ulikt de fleste andre politifolk i serier som denne, er hun korrupt. Hun har lenge hatt et symbiotisk forhold til en ire som har slått seg opp som "kingpin" i den organiserte kriminaliteten i byen. Hun tipser han, og han forer henne med informasjon som rammer konkurrentene og får oppklaringsraten til politiet til å se meget god ut.

Men etter en rystende livshendelse får DI Lou Slack (Leila Farzad) skrupler. Hun prøver å rive seg løs fra dette forholdet med skurken Col McHugh (Andrew Buchan). Det går ikke helt etter planen. 

Deretter forlater serien det som ville vært den åpenbare retningen i 99% av slike serier. Dynamikken blir en annen, og skuespillerne får mer å spille på. En forsoffen tidligere politimann kommer inn, og det viser seg at han ble sparket ut på grunn av korrupsjon. Det er herfra at serien blir virkelig god, og vi får scener som aldri ville kommet forbi redigeringen til en amerikansk serie. Episode fire, den nest siste, er en av de beste episodene, isolert sett, som jeg har sett i en krimserie. 

Jeg hadde kanskje ikke brydd meg med å skrive denne anmeldelsen om det ikke var for at Anton Lesser spiller den mest interessante karakteren, Vernon Marley (bildet). Men kanskje også den nest siste episoden hadde inspirert meg til å prøve å få flest mulig til å se serien?

Ikke for det. Også den siste episoden ville vært ganske så utenkelig i en amerikansk serie. 

Konklusjon: Klar anbefaling!


onsdag 13. desember 2023

Libanon


Clos du Phoenix Cuvée de la Citadelle 2014 kr 235

Det var ikke så lett å matche denne vinen med noen andre i en bloggpost, så den får operere helt alene her. Krydret duft med snev av kirsebær. Frisk i munnen, god fylde, men ikke på noe vis så søt som vinene fra Bekaadalen ofte er. Denne eiendommen ligger ca to kilometer fra kysten halvveis mellom Beirut og grensen til Syria. Økologisk dyrket og meget interessant. 60% Syra, og resten likt fordelt mellom Grenache og Mourvèdre. De som lager vin i Libanon viser all mulig dedikasjon til sitt håndverk, og fortjener vel vår støtte. Vinmakeren, derimot, er franskmannen Yvan Jobard fra Burgund. På BU, men også å få på en del pol rundt omkring. ★★★★★

Smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen i oktober fra arrangørens glass. (Mitt bilde)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

mandag 11. desember 2023

Hamas, Israel, Gaza, alternativer?

Jeg liker ikke å sette ut bloggen til andre kilder, men denne karen stiller gode spørsmål som er godt begrunnede. 

lørdag 9. desember 2023

Sør-Franske rødviner


Château des Adouzes le Tigre Faugères 2019 kr 150
Ganske lett til en vin fra Faugères å være. Krydret aroma med tørkede urter og røde bær. På den lette siden også i munnen. Lekker. Samme eier som Domaine de Montrose, som lager landets mest solgte rosé et steinkast fra der vi har feriert i mange år. Utrolig rimelig vin, med 30% Syrah, og resten likt fordelt på Carignan og Grenache. ★★★★

Her er vi i en ganske annen prisklasse, og noe lengre vest i Sør-Frankrike. Kjølig aroma med mørke bær og lær. Det er tanninene som utmerker denne solide vinen. Dette er ikke noe for peiskosen, men heller en solid gryte med Cassoulet. Solid vin til solid mat. Denne vinen kostet femti kroner mindre da den var inne i ett av de høyere sortimentene, men den er fortsatt å få på en god del pol. Samt BU, selvsagt.  ★★★★

Begge smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen i oktober fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

tirsdag 5. desember 2023

Sensur og ChatGPT (og lignende tjenester)


Overskriften kan vel tyde på at dette er en protest mot forsøk på å stoppe ytringer av ett eller flere slag, og kanskje det er det på et vis. Men utgangspunktet er en refleksjon over den prøvelsen det er - eller kan være - å lese og sette karakter på eksamensoppgaver på universitetsnivå der tekstproduksjonen ikke har vært strengt kontrollert (som i en gymsal der PC'ene har blitt nedgradert til skrivemaskiner).

Jeg har lenge likt det å lese og sette karakterer på eksamensoppgaver minst blant alle mine gjøremål ved Universitetet i Bergen. Det er noe med det å oppdage hvor lite det har blitt igjen av alt en har forsøkt å formidle, både av kunnskap og ferdigheter. 

Selvsagt så er det også mange gode og svært gode besvarelser, men man sitter igjen med en kanskje ikke helt ubegrunnet mistanke om at disse hadde klart seg nesten like godt uten den innsatsen man gjør som underviser. 

Uansett: Jeg tenkte at med ChatGPT (og lignende tjenester), så ville jeg i hvert fall nå slippe å lese besvarelser som er uleselige og/eller ubegripelige, noe man jo har vært utsatt for i årenes løp. Men en skal være forsiktig med hva en ønsker seg. 

Det er sikkert studenter som har brukt ChatGPT fornuftig og forsvarlig, og der det ikke er så lett å se om noe slikt har vært brukt. Og kanskje enda flere som ikke har brukt denne og lignende tjenester. Men denne gangen ble det altså noen besvarelser som ser ut til å ha vært satt bort til ChatGPT (gratisversjonen) omtrent fra begynnelse til slutt. Og det er grusomt å lese. Grusomt!

Denne ultraprosesserte ordgrøten er gjør lesingen til den verbale versjonen av å rave rundt i en bomullståke. Jeg trygler om at det snart må bli slutt, for her er det ingen konturer. Bare en tykk strøm av omtrentligheter og bullshit. 

HMS-avdelingen må på banen, for her går det på den mentale helsen løs. Kan vi ikke bare sette bort også sensuren til en tekstmodell som er matet med alle tidligere besvarelser og deres karakterer? Den vil kunne gi konsistent riktige karakterer samtidig som personalets mentale helse bevares. 

mandag 4. desember 2023

Burgundere fra 2021 (røde)


Vaudoisey-Creusefond Auxey-Duresses 2021 kr 430

En for meg ukjent produsent. Til nå. Vinen er lys, lett, fruktig. God konsentrasjon. Duft av jordbær og litt fat. Vinen bekrefter på mange vis årgangens kjente trekk. Dette er en mer normal burgunder til en grei pris i dagens marked. Et av mine lokale pol, Lagunen, har mer enn to kasser inne i skrivende øyeblikk. Ellers BU. ★★★★

Vaudoisey-Creusefond Auxey-Duresses 1er Cru Climat du Val 2021 kr 495

Like lys som lillebroren over, men mer konsentrert. Griper godt tak i munnen og henger lenge. Klart et solid hakk opp i kvalitet, uten at prisen blir avskrekkende av den grunn. Den siste 1er cru'en før dalen mot St. Romain blir for trang. Eksponering rett sør og ganske bratt, plantet i 1970. Har rykte for å lage solide viner som krever lagring. God pris, noe som slår ut på stjernene! ★★★★★

Vaudoisey-Creusefond Pommard Charmots 1er Cru 2021 kr 660

Klart dypere farge enn de to over, og også en helt annen fylde enn de to. Mørkere toner i frukten med mer bjørnebær enn jordbær. Griper godt tak i munnen, og har god intensitet og lengde. Tillitvekkende struktur, og bygger på seg både i glasset og i munnen. Meget interessant vin til en god pris i dagens marked. Vinmarken er regnet som en av de mest tilgjengelige og minst rustikke i Pommard - en type "charmes" vinmark med sør-østlig eksponering. Plantet i 1986 og 1988. Denne er på BU og Oslo S. ★★★★★


★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...