søndag 17. oktober 2021

Hawkeye

Alle som har sett tennis på TV de siste ti årene har lært at "Hawkeye" er et teknisk system som overdømmer linjedommere på store tennisturneringer. Inntil pandemien, sånn omtrent, var det et system som spillerne kunne appellere til. Dersom spilleren tok feil, bruket spilleren opp en av tre muligheter til å ta feil.

Men hvis systemet alltid har rett - hvorfor ikke bruke det hele tiden? Det blir gjort nå, på mange turneringer. 

Men hva hvis Hawkeye tar feil? Er ikke det mulig? Hvem kan overdømme Hawkeye?

Se på denne videoen og lær mye nytt!

fredag 15. oktober 2021

Smaking hos Weingut Prager i Weissenkirchen - del 3


Her følger de to siste Grüner Veltlinerne fra denne smakingen. GV er jo druen Østerrike (nesten) har monopol på, så det er ikke rart om produsentene setter den i fokus. På den annen side har den ikke samme market penetration som Riesling. 

Uansett. Her er to cuvéer med Grüner fra Prager som absolutt skiller seg ut fra mengden, men på forskjellige måter. 

Prager Grüner Veltliner Smaragd Wachstum Bodenstein 2020 (40 euro)

Fin duft med grapefrukt og eple, i munnen er det god fylde. Den er på 13%, og fremstår som svært lekker og særdeles fint balansert. Rankene står i det som internt kalles "Ried Himmelreich," og som er midt i Achleiten på vestsiden av vinmarken. Det spesielle er at parsellen består av 125 forskjellige kloner av Grüner Veltliner fra forskjellige deler av Østerrike. Bodenstein kommer fra "feil side" av Donau, og er kanskje mer villig til å eksperimentere enn de innfødte. Målet er å finne den eller de beste klonene. (Dette var den eneste Grüneren jeg kjøpte, og det var den fine balansen som utløste kjøpsimpulsen.)

Prager Grüner Veltliner Smaragd Zwerithaler Kammergut 2020 (60 euro)

Mer saftig enn de andre Grünerne. Fint lineær smakskurve. Den ligger godt og smidig i munnen, men den samme munnen blir litt nummen av syren. Nummenheten kan skyldes kumulert syre gjennom smakingen til nå, og er uansett ikke noen grunn til bekymring. Denne vinen både bør og bør kunne ligge en god stund. Dette er en vinmark Prager har leid fra Kirken siden 2015, og der rankene ble plantet allerede i 1906 og 1908. Druene har en tendens til å få tykkere skinn på gamle vinstokker, sier Sophie Hinterhölzl, og derfor tåler de også mer varme. 

Bildet viser Zwerithaler Kammergut. En vinmark ørlite lenger ned Donau fra Achleiten og Klaus, og litt lengre inn fra elven og opp i svingen. Den er på bare fem mål.

onsdag 13. oktober 2021

Hvem lager best vin fra Forst? - del 2


Denne siste flighten i smakingen gikk halvblindt med håp om at vi kunne identifisere produsentene på basis av de tidligere vinene, og kanskje kåre en vinner. Nå var vinmarken den samme som i forrige flight, men årgangen tre år eldre. (Bildet: Restaurant Ungeheuer i Forst.) 

von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2012

Bakt sitrus og sitronterte på duft, med litt kamfer. Det blir også litt bruspulver etter hvert. Ganske "stor" på duft, og det virker som syren er litt lavere enn på de to andre vinene. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2012

Litt reduktiv på nesen med noe sitrus, men god intensitet gjennom hele smakskurven. Svært lang ettersmak. Moderne vinmaking her hos Mosbacher. 

von Winning Forster Ungeheuer Riesling GG 2012

Dufter korn og maling. Fin og rund i munnen, og eikepreget hele veien. Man kunne ønsket seg mer frukt, friskhet og presisjon. Men det er også et stilistisk valg. Dette er en tradisjonelt laget Riesling fra Pfalz. Hva liker man best? 

En av klubbens mer erfarne smakere spikret disse vinene helt presist basert på vinmakingsfilosofien, for ikke å nevne praksisen, til disse tre produsentene. 

Og det er vel det som er den viktigste konklusjonen vår: Det er lettere å identifisere vinene ut fra vinmakingen enn fra grunnen. Praksis overdøver terroir. Det gjør også årgangene, som vi så i andre flight der fire årganger fra samme produsent og vinmark ble smakt i samme flight. 

Men det må også sies at vi her har smakt svært like viner fra en eneste landsby, så vi har i grunnen beveget oss innenfor et begrenset antall variabler helt fra starten. Likevel er det tydelige forskjeller. Men den viktigste erfaringen er kanskje den at dette er virkelig gode viner på et svært høyt nivå. 

mandag 11. oktober 2021

Hvem lager best vin fra Forst - del 1


Her prøver vi å finne ut hvem som lager best vin fra Forst gjennom å smake samme vinmark og årgang fra tre produsenter. Dessverre hadde vi bare to produsenter som gikk igjen i de to flightene, og en av dem igjen hadde en korket vin. Slik er livet. Denne årgangen er en av de mest modne og kraftige i de senere årene. Det viste første flight i smakingen der årgangen var den eneste variable variabelen. (Bildet: Fra Forst og Ungeheuer - med uhyret på toppen. Wikimedia commons.)

von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2015

Og her kom den oksiderte vinen. Epleskrott, flat frukt og bitterhet. Lite å lure på. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2015  

Litt reduktiv på nesen, men det blåser bort med tid i glasset. Klar, solid og mye trøkk i denne vinen. Svært lang ettersmak. Her i denne vinen (men ikke i de to tidligere flightene) er Ungeheuer et uhyre. 

Acham-Magin Forster Ungeheuer Riesling GG 2015 

Mandarin på nesen. Litt blass og upresis i munnen. Grei syre og alt, men den faller gjennom i dette selskapet. 

Det blir vanskelig å finne noen statistisk pålitelig konklusjon på et så magert grunnlag. 

torsdag 7. oktober 2021

Hvor forskjellige er vinmarkene i Pfalz (Forst)? - del 2


Det første innlegget om vinmarkene i Forst ble publisert tirsdag 5. oktober. Nå følger vi opp med en flight viner som ble servert halvblindt, og der to av vinmarkene fra forrige runde også er med men fra en annen produsent. Det skal ikke spille noen rolle. Årgangen er den samme, og hvis det er slik at hver vinmark har en egen smaksprofil skal den trumfe produsentprofilen. Vi skulle derfor vært i stand til å plukke ut Pechstein og Ungeheuer uansett om det var 2016-utgavene fra Acham-Magin eller Mosbacher vi hadde i glasset. Nå var det Mosbacher sin tur. 

Mosbacher Forster Freundstuck Riesling GG 2016 

Dypest farge av disse fire. Dufter korn, litt maling (reduksjon) og grønt modent eple. Utmerker seg med svær god definisjon i munnen. 

Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling GG 2016

Her er det mest grapefrukt på nesen og i munnen. Mosbachers GG med mest restsødme (5,9 g/l) er også presis, klar og tydelig i smaksbildet og fremstår som mineralsk. 

Mosbacher Forster Pechstein Riesling GG 2016 

Litt reduksjon (gummi) på første nese. Så kommer syrin og hyllebær, solbærblad. Også her er det presisjon, og betydelig lengde. Fremstår som kraftigere enn de to foregående. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2016  

Dufter sitrus og maling. Syrlig og presis. Skrinnest og mest mineralsk av disse fire, selv om likhetene mellom alle fire vinene naturlig nok (?) er større enn forskjellene. 

Det var ingen på smakingen som traff på de to vinmarkene som gikk igjen i de to flightene. Produsentprofilene var mye tydeligere, med Mosbacher som den produsenten som dyrker frem klarhet og presisjon i sine viner. Jeg satt med fasiten, men skulle jeg våge meg på en vinmark som man kanskje skulle kunne peile inn var det Pechstein. I begge flightene var det vinen som var "størst," den som ga det mest kraftfulle inntrykket. Det var den som var "uhyret," og ikke Ungeheuer. Smaksnotatene mine avspeilte også dette. 

tirsdag 5. oktober 2021

Hvor forskjellige er vinmarkene i Pfalz (Forst)?


Det er ett av vinverdenens evige spørsmål: Kan man smake forskjell på vinmarker? Ja, mener mange. Vinene smaker jo forskjellig, så det er åpenbart slik. I Frankrike, og etter hvert i videre kretser enn det, snakker man om terroir. Det er en hel ideologi, der unike betingelser - særlig i grunnen - visstnok gir hver vinmark en unik smaksmessig signatur. 

Men dette kan vi ikke bare ta for god fisk. Det må prøves ut. Skal vinmarken tale til oss må den si det samme, eller gi en gjenkjennelig signatur, uansett produsent og årgang. I denne sammenhengen holder vi årgangen fast men varierer produsentene. Neste flight (og neste innlegg i serien - det forrige var her) har to vinmarker til felles med denne men fra en annen produsent. Dersom vinmarkene har en signatur burde vi kunne plukke dem ut blindt - og det er det vi skal gjøre i neste flight (som kommer som innlegg etter hvert).

Acham-Magin Forster Jesuitengarten GG 2016 

Myk duft med litt sitrus. Klar både på farge og i aromaprofilen. Relativt mild i munnen med litt sødme og lang ettersmak. En gentleman. 

Acham-Magin Forster Ungeheuer GG 2016 

Ørlite karamell over sitrusen på duft. Slank i munnen, solid vin, og betydelig fruktsødme i ettersmaken. Det negative er at den svir litt på syrene i ettersmaken, men den er ikke noe "uhyre" som navnet skulle tilsi. 

Acham-Magin Forster Pechstein GG 2016 

Det er heller denne som best passer til "uhyre" beskrivelsen, men også det er relativt. Den er syrlig og tydelig med god presisjon. I munnen er det et stort avtrykk, og også ettersmaken fortjener adjektivet "stor." I denne sammenhengen er dette en meget solid og "stor" vin. 

Acham-Magin Forster Kirchenstuck GG 2016

Dufter korn. Et stor og solid avtrykk i munnen, med en klar smaksprofil, god balanse og stor harmoni. En slags mellomting mellom Pechstein og Jesuitengarten, kanskje? 

Neste flight, der Pechstein og Ungeheuer også er med, ble servert blindt. Kunne man plukke ut disse to fra en annen produsent i samme årgang? Dersom vinmarkene betyr mest, altså terroir, burde dette være mulig. Følg med, følg med

søndag 3. oktober 2021

Oksidert (med overlegg) vin fra Jura


Domaine Macle Château Chalon 2003
Vin som dette er det ikke ofte jeg smaker. En grunn til det, er nok at jeg har ganske lav toleranse for oksidasjon. Tørr sherry her heller ikke helt min greie. Og dette er oksider. Grundig oksidert. Men det er ikke hele historien, for i munnen er det mye frukt. Aromaene er nøtter, honning, popkorn, aprikos og valnøttskall. Den er helt klart den beste vinen i denne stilen som jeg noen gang har smakt, men oksidasjonsaversjonen må settes på pause. Den bør drikkes noe nær 18 grader, og kan gjerne åpnes dagen før. 

Vinen vinifieres en cuvée i ett år, og deretter er det seks år på store eikefat sous voile - under et lag med gjær. "Flor" kaller de det i Jerez. 

Ikke innkjøpt for egne penger. Her er det venners sjenerøsitet som gir anledningen. Flasken er 62 cl, der de overskytende 13 cl har blitt englene til del. 

fredag 1. oktober 2021

Burgund 2021


I år ble Burgund rammet av den verste vårfrosten noen gang; en litt paradoksal effekt av klimaendringene. 

Men det som ikke var så paradoksalt var at planteveksten hadde kommet så langt fordi det var sommervær i slutten av mars. Når så frost ned til 7-8 kuldegrader rammet noe senere, var det særlig Chardonnay som fikk støyten siden denne druetypen kommer tidligere i gang enn Pinot Noir.

Her har vi en svært god og nyttig gjennomgang av årgang 2021. Dobbeltklikk for å få fullt utbytte. 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...