Det første innlegget om vinmarkene i Forst ble publisert tirsdag 5. oktober. Nå følger vi opp med en flight viner som ble servert halvblindt, og der to av vinmarkene fra forrige runde også er med men fra en annen produsent. Det skal ikke spille noen rolle. Årgangen er den samme, og hvis det er slik at hver vinmark har en egen smaksprofil skal den trumfe produsentprofilen. Vi skulle derfor vært i stand til å plukke ut Pechstein og Ungeheuer uansett om det var 2016-utgavene fra Acham-Magin eller Mosbacher vi hadde i glasset. Nå var det Mosbacher sin tur.
Mosbacher Forster Freundstuck Riesling GG 2016
Dypest farge av disse fire. Dufter korn, litt maling (reduksjon) og grønt modent eple. Utmerker seg med svær god definisjon i munnen.
Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling GG 2016
Her er det mest grapefrukt på nesen og i munnen. Mosbachers GG med mest restsødme (5,9 g/l) er også presis, klar og tydelig i smaksbildet og fremstår som mineralsk.
Mosbacher Forster Pechstein Riesling GG 2016
Litt reduksjon (gummi) på første nese. Så kommer syrin og hyllebær, solbærblad. Også her er det presisjon, og betydelig lengde. Fremstår som kraftigere enn de to foregående.
Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2016
Dufter sitrus og maling. Syrlig og presis. Skrinnest og mest mineralsk av disse fire, selv om likhetene mellom alle fire vinene naturlig nok (?) er større enn forskjellene.
Det var ingen på smakingen som traff på de to vinmarkene som gikk igjen i de to flightene. Produsentprofilene var mye tydeligere, med Mosbacher som den produsenten som dyrker frem klarhet og presisjon i sine viner. Jeg satt med fasiten, men skulle jeg våge meg på en vinmark som man kanskje skulle kunne peile inn var det Pechstein. I begge flightene var det vinen som var "størst," den som ga det mest kraftfulle inntrykket. Det var den som var "uhyret," og ikke Ungeheuer. Smaksnotatene mine avspeilte også dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar