fredag 31. oktober 2014

Kjellerviner i oktober

1996 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Årgangen har vært hard, syrlig og lite tilgjengelig, og mange har lurt på om dette noen gang kan bli vin. Forgjengeren til denne (jeg kjøpte to flasker) var svært god, og det var denne flaska også.

Det var en god del bunnfall, og fargen har blitt noe lysere og mer antikkrosa i tonen - men det er ørsmå nyanser. På duft er det jord og sopp som dominerer, og i munnen er det den rettlinjede syrligheten som merkes best. Vinen er flott, men mest for entusiastene som liker burgundernes sarte, syrlige og - ja, rett fram litt skrinne stil. Heldigvis er vi to i dette huset.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Pierre Gonon Saint Joseph
Fremdeles mørk som natten - lite aldringspreg på fargen. Den ble kanskje servert litt kjølig, men helt til siste slutt var den lite meddelsom på nesen. I munnen er den først og fremst elegant. Meget elegant. Kanskje den mest elegante Syrah jeg har smakt som ikke har hatt navnet "Hermitage." Den siste slurken har litt jod, bjørnebær og annet man forbinder med druen, men det som har satt seg er det elegante preget på denne vinen. Tror de andre flaskene skal få ligge litt lengre.

Gjenkjøp? - Ja.

2008 Louis Carillon Puligny-Montrachet
Flott sentralburgunder, rett og slett. Sitrus, noe krydder, flint-preget og god vekt i munnen. Lang ettersmak. Det siste glasset ble stående i flere timer på bordet i karafel, og det smakte helt fortreffelig ved romtemperatur også. Da tror jeg vi kan konkludere med at vi har en svært god sentralburgunder. Ikke noe som helst antydning til prematur oksidering.

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Maison Patrice Rion Vosne-Romanée 1er Cru Les Suchots
Denne siste av mine tre flasker var korket. Kjøpt i London, så det er ikke noe snakk om å gå tilbake med den og få pengene igjen. De to andre har vært helt fortreffelige, men her var det våt papp og muggen kjeller så de holdt.

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår.

2005 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Sitrus og ost er hovedelementene, og i munnen har den fylde og viskøsitet, og ettersmaken er lang. Nesten absurd høy kvalitet på denne vinen til denne prisen (185 kr. i 2008).

Gjenkjøp? - En kasse, takk!

2002 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Dufter umiskjennelig av malingsspann - og det har flere flasker av denne vinen gjort. Det er ikke før den har stått en time og temperaturen nærmer seg rommets at dette preget blir noe annet enn direkte påtrengende. Da er det til gjengjeld sitrondropset som tar over. Takke meg til billigburgunderen over!


Gjenkjøp? - Nei.

Det er ikke rart at kjelleren vokser for mye når en ikke får drukket mer ut av kjelleren enn dette i en høstmåned som oktober. Men det har vært lite om noe sosialt samkvem med likesinnede, og i to helger har jeg vært bortreist. Det er de to viktigste grunnene. (Dette ble skrevet før de to siste vinene gikk med i et krabbelag på kvelden 31. oktober. Seks flasker i måneden er ikke så ille som fire.)

torsdag 30. oktober 2014

Resten

Jeg må bare få ut de siste notatene fra polsmakingen i april før jeg begynner å poste fra smakingen på mandag, og nå er det bare tre notater igjen. De to første hører ikke naturlig sammen med det siste på noe vis.

Laurenz Singing Grüner Veltliner 2012 kr. 140
En syngende vin? Jeg mener jeg fikk en forklaring på disse merkelige vinnavnene, men den kan jeg ikke huske. Denne dufter steinstøv, er lett og grei, men uten noen stor påviselig substans.

Friendly Grüner Veltliner 2012 kr. 155
Tydeligvis en vennlig vin dette. Mer voks, litt vegetal. Meget intens. Svært lang ettersmak. Tydelige kjennetegn på kvalitet. Samme produsent som den over, men for femten kroner ekstra er det mrekbart mer kvalitet å få.

Luigi Oddero Barolo Rocche Rivera Scarrone 2008 kr. 357
Denne vinen smakte jeg på mandag også, så det skal bli interessant å se hva jeg har å si om den. Denne er lys på farge selv til Nebbiolo å være. Duft av roser og tre. I munnen har den merkbar sødme i midtpartiet - noe jeg regner som et godt tegn. Druene er høstet sent, og tanninene er merkbare som man kan vente fra denne kanten. Meget bra vin til en pris som ikke er avskrekkende i dagens marked. Finnes på mange pol - kategori 4.

onsdag 29. oktober 2014

Loire

Bailly Pouilly Fumé Les Vallons 2012 kr. 171
Kjølig frukt med litt modne stikkelsbær. Flott intensitet. Meget god vin.

Savennières Dom. aux Moines 1999 kr. 220
Dette er ikke vin for sarte sjeler. Chenin Blanc er en tilvenningssak, og det er ikke så mange bedre steder å starte enn her. Den er moden, det er litt olje og våt ull, og det er skikkelige saker. Utrolig godt kjøp.

Tessa Laroche Le Berceau Des Fées kr 221
Nei, det er ingen utelatelse. Her er det ingen årgang oppgitt selv om den er fra 2013. Vinstokkene er for unge til at den kan få appellasjonen Savennières. De må være 8 år for at det er tillatt. Dufter moden pære, intens og med god lengde. Da jeg smakte den i april var den nytappet, og den vil nok bli mye renere med tiden.

mandag 27. oktober 2014

Riesling

Gysler Weinheimer Riesling Trocken 2012 kr. 147

Litt voks på duft, fin modning i denne vinen allerede. Den er intens og lang, men ikke av de mest fokuserte rieslingene.

Signature Series Philipp`s Riesling Trocken 2013 kr. 441

Bag-in-box forklarer prisen her. Duften er grønn og eplete. Da jeg smakte den var den nytappet og duftet også litt svovel. Men den er både anvendelig og lekker, og rund men likevel syrlig.
Riesling fra New Zealand er sjelden vare på denne bloggen. Her har vi en som har skifer uten å være fra Mose, som er kjølig uten å være fra Nord-Europa, og som er frisk, fruktig og balansert. Kort sagt en meget bra vin med 8,4 g/l syre, og 15 g/l restsukker. 

Fin harmoni, lekker, intens, og også fruktig. Den er lavere svovlet enn før. Det ble varslet prisøkning til høsten da jeg smakte denne i april, men den ble på bare sju kroner. Dette er uansett en vin som absolutt er verdt prisen. 
Også denne Gysler-vinen er litt vokspreget, og den er også lang og utrolig intens. Typisk matvin. Druene kommer fra eldre vinstokker på de bedre parsellene. God pris. 

Kuhn Riesling vom Kalksteinfels Tr. 2012 kr. 182

Litt eksotisk frukt, med mest mango men også sitrus. Fin balanse mellom syre og frukt, lekker og lang. Meget bra vin. Smakt i april sammen med de andre her. Smakte den også i oktober - notat kommer i løpet av året.

fredag 24. oktober 2014

Champagne

E. Michel Extra Brut Champagne kr. 257
Denne vinen er tilgjengelig på svært mange pol - den ligger i kategori 3. Importøren opplyser at den er laget på 2008-base, og det er en årgang mange har store forventninger til. Den er også 100% fra landsbyen Vertus. Vinen dufter sitrus og eple. I munnen er den syrlig og intens, men balansert kan man ikke hevde at den er. Den er i overkant spiss - men mange liker jo det med champagne.

Larmandier-Bernier Latitude Blanc de Blancs Extra Brut kr. 337
Laget på meget modne druer. Den dufter litt drops, bringebær. Den er både lett og lekker, men samtidig generøs.

Larmandier-Bernier Premier Cru Terre de Vertus Non Dosé 2008 kr. 394
Dufter kalk og kapteinkjeks. Intens. I munnen er den svært tørr, og biter seg fast - men på en god måte. Dette er for å drikke nå - uten dosage lagrer disse vinene ikke så bra.

onsdag 22. oktober 2014

Hvite burgundere

Bouchard Père et Fils Mâcon-Villages kr 475 (Bag in Box)
Dufter grapefrukt, pære og voks. I munnen får man samme inntrykk. Det er en lett vin, og ikke utpreget burgundersk, men det er likevel godt drikke.

Bouchard Bourgogne Chardonnay Réserve 2012 kr 180
Dette er en god vin til en god pris, en grei hverdagsburgunder om man ikke mener det er for mye av en selvmotsigelse. Men etter min smak er det i overkant mye eikeduft på denne vinen.

Dom. de la Tour Penet Mâcon-Péronne 2011 kr. 200
Godt bitt, intens og ellers etter boka. Dette er et meget godt kjøp.

Bouchard Père & Fils Pouilly Fuisse 2013 kr. 226
Dufter i all hovedsak sitrus, har en lekker kropp, men har også dybde og intensitet. Den henger lenge i munnen på syrene. Dette er også et meget godt kjøp.

Roche de Bellene Puligny-Montrachet Vieilles Vignes 2011 kr 370
I hovedak duft av blomster og sitrus, men det er også et lite preg av reduksjon (gummi). Det vil lagres vekk, eller "blåse bort" i karafel eller glass. Vinen har bra intensitet og lengde. Prisen er heller ikke ille.

Rémi Jobard Meursault En Luraule 2009 kr 470
Denne produsenten hører med til de mange som plages med prematur oksidering, men denne vinen smaker fortreffelig allerede og det er derfor like greit å drikke den nå etter litt lufting. Den er lekker, velbalansert med god intensitet. En hvit burgunder etter læreboka og i klassisk stil. Herlig. Klart den beste vinen i dette innlegget.

mandag 20. oktober 2014

Weblog

En blogg er en forkortelse for Weblog - en loggføring av ens liv som foregår på nettet. Jeg har holdt ganske så fast på å bare skrive om seriøse saker, vin og annet interessant. Det har vært svært lite om mitt liv - med mindre det har noe med seriøse saker å gjøre. Som for eksempel klaustrofobi.

Men nå falt jeg for fristelsen til å fortelle at jeg har vært i Paris der det var opp mot 26 grader i helgen. På bildet over sitter vi ute lørdag og spiser lunsj på Minipalais. En parisisk restaurant i grandiose omgivelser er min naturlige habitat.

Foranledningen er den workshoppen jeg har organisert hvert år siden 2008 (med unntak av 2011 da det var en konferanse i stedet) med tittelen "Wine between Science and Aesthetics". På årets workshop hadde jeg et innlegg med tittelen "The Future of Tasting Notes."

søndag 19. oktober 2014

Sør-Rhône

Lucien Le Moine Châteauneuf-du-Pape Omnia 2011 kr 630
Dette er kostbart, men så er det da også en produsent med burgunderbakgrunn. Så da er det vel ikke så rart. Bær og jern. Salt i slutten av smakskurven, og i ettersmaken. Vinen er preget av kraft i flere betydninger - både som smak, og som totalinntrykk. Solide saker. Laget av Grenache, Syrah, og Mourvèdre - men i et for meg ukjent blandingsforhold.

Les Cailloux Châteauneuf-du-Pape 2008 kr 327
Dufter roser, tre, og fin struktur og bra utviklet. Kan godt drikkes nå, og prisen er faktisk grei for dette nivået. Grenache 65%, Mourvèdre 20% og Syrah 15%. (Også på bildet).

Dom. André Brunel Côtes du Rhône Cuvée Sommelongue 2012 kr 162
Grei, balansert, smoooooth. Grenache 85%, Syrah, og Mourvèdre. Laget på betong. Produsenten holder til i nærheten av Orange.

Brunel C D R Côtes du Rhône 2011 kr 122
Dette er en gammel kjenning som jeg har kjøpt flere ganger. Er lett i stilen, men har også bra tanniner som gjør den mer anvendelig over et bredere felt av mer hverdagslig mat. Druene er både egne og innkjøpte. Er i ferd med å skifte til årgang 2012, men det er ikke grunn til å tro at det blir noe dårligere. Heller tvert om.

Signature Series Brunel Côtes du Rhône kr 421 (Bag-in-box)
Kvantumet kommer til slutt. Dufter generell rødfrukt, og vinen er grei nok men ikke særlig interessant. Laget på Grenache og Syrah. Vinene over er bedre.

fredag 17. oktober 2014

Ti beste leseropplevelser?

På Fjasboka gikk det et "kjedebrev" med en utordring om å liste opp ens beste leseropplevelser.

Her svikter nok hukommelsen dramatisk og tuller til hva som faktisk slo ut på toppen av skalaen. Kanskje hadde jeg mine beste leseopplevelser som barn? Kanskje koste jeg meg mest med Hardyguttene? Kanskje lurer det seg vanlig støy som forfengelighet og et ønske om å fremstå som mer intellektuell og interessant enn jeg er?

Uansett, fritt etter hukommelsen og ikke i noen spesiell rekkefølge:

1. Ingmar Bergman - Laterna Magica
2. Emily Brontë - Wuthering Heights
3. Andre Agassi - Open
4. Kathi Diamant - Kafka's Last Love
5. Jeffrey Barnard - Reach for the Ground: The Downhill Struggle of Jeffrey Barnard.
6. Joseph Conrad - Heart of Darkness (kanskje den andre eller tredje gangen jeg leste den - av i alt sikkert 8-10 ganger).
7. Harold L. Klawans - Newton's Madness.
8. Sir Adrian Carton de Wiart* - Happy Odyssey (portrettet i National Portrait Gallery får pryde innlegget)
9. Paal-Helge Haugen - Anne
10. Kjell Aukrust - Bror Min

* - det er nok mange som ikke kjenner til denne karen. Min personlige forbindelse er at han ledet de Fransk-britiske troppene som kom til Namsos i 1940, og noen av disse internerte seg på min farfars/onkels gård på Skilleås. Han var en meget fargerik person:

"Sir Adrian Paul Ghislain Carton de Wiart[1] VC, KBE, CB, CMG, DSO (5 May 1880 – 5 June 1963) was a British Army officer of Belgian and Irish descent. He served in the Boer War, First World War, and Second World War; was shot in the face, head, stomach, ankle, leg, hip, and ear; survived two plane crashes; tunnelled out of a POW camp; and bit off his own fingers when a doctor refused to amputate them. Describing his experiences in World War I, he wrote, "Frankly I had enjoyed the war."[2]

tirsdag 14. oktober 2014

Jokkmokks-Jokke

Advarsel: fare for latterkrampe.

Jokkmokks-Jokke, en svensk figur som synes unfanget av Leningrad Cowboys på syre, synger her Gulli-Gullan på "fonetisk" engelsk. Det er hinsides beskrivelse - dette må bare høres.

"Herr Drykk" i sin uforlignelige blogg Katastrofala Omslag har to ganger tatt for seg de mildt sagt katastrofale omslagene til noen av hans skiver.

Her er det en svært treffende beskrivelse av scenen på bildet. Urkomisk.

Og her er det et forsøk på å forklare hvordan scenen på bildet kan ha blitt til. Fantastisk. (Faktisk er Hildur kona hans, men for Herr Drykk er hun et slags skogsdyr som har reddet Jokke som tullet seg bort på bærtur.

Jeg har levd i over tre år på Jokkmokks-Jokke. Hvis jeg trenger noe til å muntre meg opp, så er det rett til Herr Drykks beskrivelser av Jokkmokks-Jokke og andre katastrofala omslag.

søndag 12. oktober 2014

Hvitvin fra Château Haut-Blanville

Her kommer siste notatet fra min serie fra smakingen og omvisningen hos Château Haut-Blanville 7. juli dette år. Det første innlegget sto i slutten av september, og de andre nå de første to ukene av oktober.

2012 Château Haut-Blanville Vicomté d'Aumelas Blanc
Dette er den andre av de to favorittene mine fra eiendommen. Her dufter det rikt av voks, gule epler og litt ananas. Vinen er rik og fyldig, men med friskhet som balanserer. Kompleks og flott - det er ikke mange unge hvitviner som ligger på dette nivået.

Den er laget av Chardonnay, Viognier og Sauvignon Blanc, og lagret på gamle og store eikefat. Resultatet er i alle fall meget bra. Denne blir en post på handlelisten når jeg banker på porten her igjen.

fredag 10. oktober 2014

Mer Ch. Haut-Blanville og Domaine Haut-Blanville

2009 Château Haut-Blanville Clos des Ségendes
De første plottene av Syrah som de plantet går i denne vinen. Her er det mye fat. Duften er ganske søt med vanilje, og i munnen er det tretanninene jeg merker mest. Den snerper mye, men den "smaker dyrt" for folk som kanskje ikke forstår seg på vin. Det er vel de fleste, kanskje, for dette er eiendommens bestselger.

2011 Domaine (!) Haut-Blanville Peyrals
Her er det tale, om jeg ikke husker feil, om innkjøpte druer fra bønder de har avtale med. Det er 100% Syrah. Vinen er søt, litt rå og enkel, men en klar crowd pleaser. Ikke den jeg ville valgt å kjøpe, men den flyr ut av hyllene her.


onsdag 8. oktober 2014

Mer fra Château Haut-Blanville

Her følger flere viner fra smakingen 7. juli dette år. To tidligere innlegg fra denne kom før i oktober.

2009 Château Haut-Blanville Grande Cuvee
Dette er en vin fra flere terroir - noe de skal bevege seg bort fra som vi så i det første innlegget om eiendommen denne høsten. Det er også en blandingsvin, men det er over 90% Syrah i blandingen, og resten Carignan samt Grenache Noir.

Fargen er kølsvart, og duften litt søtlig. Her er det også antydninger om bjørnebær og jod - noe man forventer fra Syrah. Vinen er tørr, elegant, og tanninene er velintegrerte. Produksjonen ligger på mellom 15.000 og 20.000 flasker i året.

2011 Château Haut-Blanville Murmures
Her er det også mest Syrah, men også litt Grenache Noir, alt fra fat siden den ennå ikke var tappet. På mange måter er det en yngre utgave av vinen over siden druene kommer fra en serie yngre parseller, plantet rundt 2000. Her er det ikke vanskelig å merke at dette er Syrah. Rødfargen er svært mørk, duften av typiske Syrah-elementer er hefig. Vinen er frisk, fast og fin. For å drikke nå ville dette vært en meget attraktiv konkurrent til for eksempel Crozes-Hermitage.

mandag 6. oktober 2014

Château Haut-Blanville

To viner fra Château Haut-Blanville som jeg har omtalt flere ganger her på bloggen. Denne smakingen foregikk 7. juli på kvelden.

2008 Château Haut-Blanville Plenitude
Som i fjor, da det var 2007-årgangen, var dette den beste vinen i smakingen. 100% Grenache Noir - som vinene smakt i innlegget fra lørdag. Kompleks duft med mye garrigue og lær, i munnen er den fast, mineralsk og elegant. Fantastisk munnfølelse. Min favorittvin - og det viser seg at det også er Bernards (vinmakerens) favoritt.

2009 Château Haut-Blanville Clos des Poètes
Dette er 100% Mourvedre. Fargen er mørkere, det dufter urter og den er fast, tørr og henger lenge på syre og tanniner. Denne vinene er også elegant, men i en "mørkere stil".

lørdag 4. oktober 2014

Nano-oksygenering av vin

Mikro-oksygenering av vin har flere hørt om. Det er en teknologisk nyvinning for å gjenskape den lille oksygeneringen som skjer med viner på fat, men mye hurtigere. Nano-oksygenering foregår i betydelig mindre skala (etter det jeg forstår). I sommer fikk jeg anledning til å prøve resultatet på Château Rieutort ved Montagnac i Herault.

Eiendommen, som jeg har omtalt før et par ganger, fikk prøve utstyret gratis. Det var en 2010 Grenache Noir som hadde fått denne behandlingen, og Bernard Nivollet hentet en prøve fra tanken.

Vinen er laget på svært gamle vinstokker - over 80 år alle sammen - og her skal jeg sammenligne med 2011-årgangen som hadde fått opphold på fat.

2010 Grenache Noir (Nano-oksygenert)
Litt kald er den nok, og fargen er ganske fiolett. Dufter rødfrukt - mest solbær, mineralsk stil - men den forsvinner liksom i munnen. Duften og fargen lover noe annet enn det munnen gir.

2011 Grenache Noir (fra fat)
Omtrent samme temperatur som forrige vin. Litt mørkere på farge, duften er mer kompleks der vi også har elementer av lær og vanilje (fat). Bernard sier at den vil trenge fem-seks år på å komme rundt. (Årgangen er av de strengeste på disse kanter på lenge - en kjøligere vekstsesong enn på flere tiår).

Det er selvsagt et for tynt grunnlag å basere en konklusjon på, men her var det i alle fall klart at vinen fra fat var å foretrekke. Bernard var enig, og kom nok ikke til å satse på noen nano-oksygenering.
(Foto: Bloggeren)

onsdag 1. oktober 2014

Gjelden kveler veksten

Det er liten tvil om at jeg i denne bloggen uttrykker dyp pessimisme om framtidens vekst og velstand, og grunnen er i all hovedsak gjeld.

I Norge har renten fått i hovedoppgave å holde kroneverdien lav slik at ikke all virksomhet utenfor oljen smuldrer hen på grunn av prisnivået. Det betyr at rentene er hysterisk lave i forhold til aktiviteten i økonomien. Før eller siden smeller den private gjeldsbomben, og det vil det bli vondt å være i nærheten. Det åpenbare svaret, å gjøre det mindre lønnsomt å ta opp gjeld gjennom å fjerne rentefradraget på skatten (over tid, selvsagt, men man må starte nå!) er politisk umulig fordi velgerne er gjeldsslaver.

Men Norge er et lite land i verden, og her står det heller ikke så mye bedre til. Figuren over viser forholdet mellom privat og offentlig gjeld og brutto nationalprodukt i verden i årene etter årtusenskiftet. Det er dyster lesning. Kostnadene med å bære denne gjelden - som er uten sidestykke utenom verdenskrigene - kveler alle muligheter til vekst, og det er veksten som skulle gjøre gjeldsbyrden gradvis lettere. Heller enn å betale ned etter finanskrisen rundt 2008 har verden bare pøst på med gjeld, noe The Geneva Report viser.

Mye av den senere veksten i gjelden har kommet i Kina (fra 160% av GDP til 220% på få år), og det er mye som tyder på at dette ikke vil ende bra. Det vil i stor grad påvirke den for Norge svært betydningsfulle oljeprisen. Nedover. Allerede er aktiviteten på god tur nedover på vår sokkel, og dette vil forsterke seg.

Før i verden fikk man debitorene til å ta støyten gjennom å devaluere og å kjøre opp inflasjonen, men nå klarer ingen å få liv i inflasjonen. 70-tallets store svøpe synes død og begravet. Devalueringer vil bare spre seg og dermed nulle seg ut i en så integrert verdensøkonomi. Vi er i ukjent farvann, men den erkjennelsen har ingen på broen fått med seg.

Uten vekst, inflasjon og nedbetaling av gjeld er det bare en løsning igjen: konkurs. De blir det mange av, og de blir vonde.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...