Hvitvin fra Château Haut-Blanville

Her kommer siste notatet fra min serie fra smakingen og omvisningen hos Château Haut-Blanville 7. juli dette år. Det første innlegget sto i slutten av september, og de andre nå de første to ukene av oktober.

2012 Château Haut-Blanville Vicomté d'Aumelas Blanc
Dette er den andre av de to favorittene mine fra eiendommen. Her dufter det rikt av voks, gule epler og litt ananas. Vinen er rik og fyldig, men med friskhet som balanserer. Kompleks og flott - det er ikke mange unge hvitviner som ligger på dette nivået.

Den er laget av Chardonnay, Viognier og Sauvignon Blanc, og lagret på gamle og store eikefat. Resultatet er i alle fall meget bra. Denne blir en post på handlelisten når jeg banker på porten her igjen.

Mer Ch. Haut-Blanville og Domaine Haut-Blanville

2009 Château Haut-Blanville Clos des Ségendes
De første plottene av Syrah som de plantet går i denne vinen. Her er det mye fat. Duften er ganske søt med vanilje, og i munnen er det tretanninene jeg merker mest. Den snerper mye, men den "smaker dyrt" for folk som kanskje ikke forstår seg på vin. Det er vel de fleste, kanskje, for dette er eiendommens bestselger.

2011 Domaine (!) Haut-Blanville Peyrals
Her er det tale, om jeg ikke husker feil, om innkjøpte druer fra bønder de har avtale med. Det er 100% Syrah. Vinen er søt, litt rå og enkel, men en klar crowd pleaser. Ikke den jeg ville valgt å kjøpe, men den flyr ut av hyllene her.

Mer fra Château Haut-Blanville

Her følger flere viner fra smakingen 7. juli dette år. To tidligere innlegg fra denne kom før i oktober.

2009 Château Haut-Blanville Grande Cuvee
Dette er en vin fra flere terroir - noe de skal bevege seg bort fra som vi så i det første innlegget om eiendommen denne høsten. Det er også en blandingsvin, men det er over 90% Syrah i blandingen, og resten Carignan samt Grenache Noir.

Fargen er kølsvart, og duften litt søtlig. Her er det også antydninger om bjørnebær og jod - noe man forventer fra Syrah. Vinen er tørr, elegant, og tanninene er velintegrerte. Produksjonen ligger på mellom 15.000 og 20.000 flasker i året.

2011 Château Haut-Blanville Murmures
Her er det også mest Syrah, men også litt Grenache Noir, alt fra fat siden den ennå ikke var tappet. På mange måter er det en yngre utgave av vinen over siden druene kommer fra en serie yngre parseller, plantet rundt 2000. Her er det ikke vanskelig å merke at dette er Syrah. Rødfargen er svært mørk, duften av typiske Syrah-elementer er hefig. Vinen er frisk, fast og fin. For å drikke nå ville dette vært en meget attraktiv konkurrent til for eksempel Crozes-Hermitage.

Château Haut-Blanville

To viner fra Château Haut-Blanville som jeg har omtalt flere ganger her på bloggen. Denne smakingen foregikk 7. juli på kvelden.

2008 Château Haut-Blanville Plenitude
Som i fjor, da det var 2007-årgangen, var dette den beste vinen i smakingen. 100% Grenache Noir - som vinene smakt i innlegget fra lørdag. Kompleks duft med mye garrigue og lær, i munnen er den fast, mineralsk og elegant. Fantastisk munnfølelse. Min favorittvin - og det viser seg at det også er Bernards (vinmakerens) favoritt.

2009 Château Haut-Blanville Clos des Poètes
Dette er 100% Mourvedre. Fargen er mørkere, det dufter urter og den er fast, tørr og henger lenge på syre og tanniner. Denne vinene er også elegant, men i en "mørkere stil".

Terroir og vineri

7. juli ble vi med Bernard Nivollet, vinmakeren på Château Haut-Blanville, på omvisning i vinmarkene på eiendommen. Som jeg skrev i fjor ligger denne eiendommen nær der vi har feriert i flere somre på rad, og via bloggen ble jeg kjent med noen som kjente de som hadde kjøpt slottet.

Dette året ble jeg altså bedt med på omvisning i vinmarkene i AOP Languedoc - Grés de Montpellier, og en smaking av de beste vinene. Om noen lurer på hvor dette er, så er det korte svaret sør for Montpellier. De som har kjørt motorveien sørover her kjenner til de store vindmøllene vest for motorveien, og like sør for disse ligger dette høydedraget.

Det mest interessante med dette besøket? At de er nødt til å bygge en serie nye vinerier fordi de vil differensiere seg i markedet ut fra ulike terroir- slik som Clos des Légendes (Bildet øverst: Bernard i Clos des Légendes). Etter fransk vinlov må en eiendom ha sitt eget vineri, og siden Bernard og co vil utvikle de ulike terroir må de også bygge nye vinerier der disse vinene lages. Ikke spesielt økonomisk, vil man vel si, men det bidrar til å bevare særpreget.

Her er det første av flere vinerier som skal ta seg av de ulike terroir de lager vin fra i dag. Det var nesten ferdig da vi var der,og det har en fabelaktig utsikt over dette herlige landskapet.

Jeg kommer tilbake med flere bilder og ikke minst notater og informasjon om vinene vi smakte i etterkant av den ekstensive omvisningen i markene. Vi lærte mye den kvelden.

Château Haut-Blanville

Bloggen er grei å ha. Gjennom den ble jeg kjent med en norsk kunstner i "vårt" område av Languedoc, og hun skulle levere et bilde på Château Haut-Blanville. I den forbindelse fikk hun arrangert en smaking som vi fikk være med på. Bildet over er ikke noen tabbe, men historien rundt navnene skal jeg ikke ta her og nå. (Alle bilder: bloggeren)

Vineriet ligger ved Pezenas og Montagnac i Herault, og for å ta det viktigste først: vinene er interessante, har karakter og smaker knakende godt. Men å lage flotte viner i et område (Grès de Montpellier) som ikke er kjent for kvalitetsvin, er en utfordring av de store.

 

Peter, som vi møtte og smakte med, er en engelsk forretningsadvokat i City of London. Han kjøpte for et år eller to siden Château Rieutort (se over), og inngikk en avtale med eierne Bernard and Béatrice Nivollet der han også tok over halvparten av vinproduksjonen i Château Haut-Blanville i fem år. "Så får vi se...," sa han. Og jeg sa at den kjappeste veien til en liten formue i vinproduksjon var å starte med en stor formue. Det syntes han ikke var morsomt. (Peter er den miste av de to mennene bak Fiaten på bildet.) Penger vil mest trolig komme via utleie av ferieleiligheter og rom på slottet. De var riktig fine, og eiendommen er virkelig lekker. Følg gjerne lenken over! Peter har ikke sluttet i jobben i City, men pendler.

Så var det vinene, da.

Vicomté de Aumelas Blanc 2012
Gress, hint av sitrus, svært frisk. Ganske nøytral i det lille smakeglasset, men den er tett og solid i strukturen. Over litt tid i glasset bygger den seg opp og blir stadig mer interessant og vokspreget (god ting!).

Denne kjøpte jeg med meg (12 euro), og sammen med vinvenner ble den servert blindt. Virkelig en flott vin. Kunne vært Pinot Gris fra Alsace, mente en. Druene er Sauvignon Blanc, Grenache Blanc, Chardonnay og Viognier. Flott vin!

L'Enchanteur 2010
Ganske ung og fiolett farge, friske røde bær - mest bjørnebær. Svært lett vin - alt i duften og fronten av smakskurven. Nesten uten kropp. Peter unnskyldte seg da han serverte den, men den var en populær vin på smakinger fortalte han. Særlig blant kvinnene. Grenache Noir og Syrah. 13 euro - men ikke noe kjøp på meg, nei.

Les Muses 2009
Litt vandig kant (klart eldre i framtoning enn vinen over), roser, garrigue, frisk og lett i munnen, og ganske kort. Ikke all verden.

Clos des Passions 2005
Garrigue, roser, tobakk. Ikke noe tungt over denne vinen heller, men elegant og finslig. Det ligger et urtepreg over, og den har en svært lang ettersmak. Jeg kjøpte med meg denne også, og serverte den til en kyndig forsamling. Alle likte den godt. Dette er viner med lokalt særpreg og en svært heldig hånd med produksjonen. Den kostet 18,50 euro, og det var den vel verdt! 100% Carignan, men fra gamle vinstokker og uhyre lavt utbytte. Meget særpreget. Skulle gjerne hatt en kasse.

Clos de la Penitude 2007
Noe vanilje og kirsebær. Svært harmonisk, røde frukter, svært velintegrert.  Nydelig vin. 22,50 euro.

Clos des Legendes 2008
Dette er toppvinen med 100% Syrah, og den har fått stjerner og medaljer. Dufter fiken, svisker og sedertre - men alt på en god måte. Fremdeles ganske fiolett, frisk balansert og har også litt kirsebær. Lengre ettersmak enn selv de to vinene over, og den vil utvilsomt ha godt av tid i kjelleren.

Men de skal ha 34 euro for denne vinen, og da ble det lett å velge Clos des Passions i stedet.

Konklusjon:
Flott sted med høy klasse. Vel verdt å undersøke for overnattinger og ferier - de utvikler flere Gites også.

Vinene er særpregede og svært gode - jevnt over. Den første og de tre siste tåler å bli sammenlignet med det meste annet som selges til høye priser. MEN: utfordringen ligger i at området har vært kjent for volum og ikke kvalitet. Hadde de kunnet flyte på et kjennemerke som Bordeaux, Rhône eller slikt ville vinene flydd ut av kjelleren.

På den annen side: dette er viner få har smakt, og som har et særpreg og en eleganse man skal lete lenge etter.