Kjellerviner i april

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Les Combariolles

Klar rubinfarget. På nesen rødfrukt, urter og lær. I munnen harmoni og eleganse. En virkelig flott vin, og jeg skulle gjerne hatt mer enn noen få flasker. Det er 35% med både Syrah og Mourvèdre. 20% Carignan og 10% Cinsault. Produsenten mener drikkevinduet åpner i år, og varer til 2038. Den er flott i dag, og vanskelig å la ligge. Jeg ser også at fremstående kritikere gir vinen 96 poeng, men det sier mer om det inflaterte nivået de har lagt seg på. Jeg mener den akkurat kvalifiserer seg som enestående. 

90

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Terre de Jonquieres

Litt mørkere, kanskje, enn vinen over. (Drukket på ulike dager.) Duft av bjørnebær og ferske urter. Lekker og velbalansert i munnen. Frukten er solid nok til å matche solid mat (lammesteik i dette tilfellet). Det som for meg trekker ned, og som gir en score under broren over, er at det skjer for lite i slutten av smakskurven og ettersmaken. Den slutter rett og slett for tidlig. Alt fram til da er utmerket, men jeg må trekke for dette. Blandingen byr på 30% Mourvèdre, og med 5% i synkende prosentgrad: Syrah, Carignan, Cinsault, og så Grenache og Counoise med 10% hver. 

87

2020 Mas Onesime Faugères Paradis Cache

Jeg har fortsatt samme oppfatning av denne vinen som i forrige måned: Utmerket vin. Rett og slett veldig god. Saftig, fyldig, frisk med god lengde. 

88

2015 Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

På nesen er det lær og litt møbelpolish, og frukt på grensen mellom kirsebær og bringebær. I munnen er det solid og frisk frukt, men kanskje ørlite for mye preg av eik og vinmaking. Den kritikken er svært marginal, og hovedinntrykket er en utmerket vin som er helt på kanten av enestående. Kostet fattige 270 kroner for ganske nøyaktig åtte år siden. 

89 

2012 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Et lite rosa skjær på fargen, kanskje litt mot antikkrosa. I Bouzy, nord i Montaigne de Rheims, er det mye Pinot Noir i blandingene. Her er det 80%. Hovedinntrykket er dybde og soliditet. I munnen er det digestive biscuit og hasselnøtter med skallet på. Meget god lengde. Meget tilfredsstillende vin som var god som aperitif, men som stilmessig åpenbart må regnes som en matchampagne.

91

Faiveley Ladoix "Les Marnes Blanches" 2021

Landsbyen Ladoix er en liten husklynge ved foten av Corton-åsens østside i Burgund, og denne vinen kommer fra to parseller ganske tett på Grand Cru områdene som før var plantet med Pinot Noir. Frisk, krisp og fokusert vin i en mer moderne hvit burgunderstil. Lang ettersmak. Det er nå 2024 som er inne på polet. 

87

2017 Louis Jadot Volnay 1er Cru Les Mitans Domaine Gagey

Overraskende dyp farge for denne "restaurantårgangen". Nesen gir mye kirsebær og litt møbelpolish over lær. Saftig vin med god frukt, men mangler dybden og gjennomføringen til en topp vin fra denne landsbyen. Kanskje tok jeg den for tidlig? Det er mulig, men den drikker godt nå. 

88

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Dystert i fransk vinindustri.

Det er dystre dager i fransk vinindustri. Bildet (Sylvain Thomas) er fra Beziers (der vi er nesten hver sommer) 15. november i år der tusener protesterte med krav om redning. En talsperson for de uavhengige vinprodusentene i Frankrike sier at 20% av produsentene står på kanten av stupet og at noe må gjøres. Denne uken møter disse myndighetene for å kreve tiltak. 

Det er allerede klart at årgang 2025 er den verste for inntjeningen på 70 år, men bare marginalt verre enn 2024. Salget svikter på grunn av toll og lavere konsum, og kostnadene har gått kraftig opp. Virkningene av Covid-pandemien med stengte restauranter henger fortsatt i.

Titusener av hektar vinmark blir revet opp for å balansere tilbud og etterspørsel, og dette er alvorlig for en av landets tre store eksportnæringer (sammen med luksusprodukt og fly). Krisen skyldes ikke sviktende kvalitet, men katastrofale avlinger og handelshindringer. Kontantreservene til vinprodusentene er oppbrukt, og da er statskassen eneste muligheten for å unngå konkurs og oppbrudd. 

Hovedkilde: The Guardian. 

Faugères

Mas Onésime Faugères Paradis Cache 2019 kr 311

50% Mourvèdre, 35% Carignan og 15% Grenache. Avkastning på 35 hl/ha. Ca. 350 moh. Produsenten holder til i en husklynge. Vinen er saftig, fast, og er egentlig en fest av en vin. Denne har i skrivende stund bare to flasker inne i Bodø, men det er andre årganger tilgjengelig andre steder. ★★★★★

Mas Onésime Faugères Le Sillon 2022 kr 317

70% Grenache, og 10% hver av Carignan, Syrah og Mourvèdre. Avkastning på 25 hl/ha. Dufter solbær og generell rødfrukt. Saftig og fast. Noe lettere og mer elegant stil enn vinen over, og også denne har meget god lengde. ★★★★★

Ch. des Estanilles Faugères “Clos du Fou” 2015

Lys bærfrukt. Lekker og harmonisk. Rett og slett en herlig vin, som en vinvenn sa dette om: "Dette er ikke noe å lagre på." Pah! Hvorfor skulle ikke disse vinene lagre minst like bra som Rhône-viner, for eksempel? Diam 30 kork - det betyr at produsenten har trua! Ti år nå, and counting. 

Nesten bare Syrah. Navnet har den fått fordi vinmarken er så bratt at bare galninger ville klatre opp der. Fatlagring i 18 måneder på en blanding av nyere og eldre fat. Jeg kjøpte opp først alt i Bergen, så alt de hadde i Sandnes, og en venn kjøpte opp det som fantes på Hamar. Nå er det ikke så mange flaskene igjen. Den kostet 301 kroner i sin tid, og har hele veien vært en utrolig god vin. Dessverre har den ikke kommet tilbake på Polet. 

(Bildet: Deres beste kunde i Norge står utenfor hos produsenten i juli 2023.) ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Pic Saint-Loup

Jeg er litt usikker på mitt stjernedryss her. Egentlig fortjener alle vinene fem stjerner, ikke minst siden de to første også er svært prisgunstige. Men det blir litt overveldende, så jeg holder litt igjen på dem for å markere at de to siste også ligger et hakk over i kvalitet. 

Mirabel Pic St.-Loup Eclats 2022 kr 340

Mørk kjerne. Litt såpe på duft. Saftig og litt lavmælt stil. Elegant vin til en meget god pris. Brødrene Samuel og Vincent Feuillade (bildet) har holdt på siden 2002 i et relativt kjølig område helt nord i Pic St.-Loup. Mest Syrah i denne (65%), så 20% Mourvèdre og mindre deler Cinsault og Grenache. Det er flere pol med mere vin av 2023-årgangen. ★★★★

Pégaline Pic Saint Loup 2022 kr 335

Lysere enn vinen over. Litt stum på nesen. Både saftig og fast. Veldig stofflig, og med fin ettersmak. Mest Syrah, med ca. 20% hver av Mourvèdre og Grenache. Meget god pris. ★★★★

Pégaline Mourvèdre du Coeur au Ventre 2020 kr 374,60

Mørk hele veien ut, men klar. Duft av bjørnebær. Myk og fast frukt. Typisk kjøttvin - kanskje rype? Jeg drakk en av disse fra egen kjeller nylig. Denne finner jeg ikke i senere årganger på polet. ★★★★★

Pégaline Pic Saint Loup Le Côte Obscur 2022 kr 430

Litt duft av solbær. Saftig og fast. Svært lang. En bølle av en vin, men avslepet av seks måneder på amfora. 80% Syrah, og resten Mourvèdre. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Mas Combarela - Terrasses du Larzac - del 2

Viner utelukkende fra Mas Combarela (første årgang 2016), som Jancis Robinson skrøt uhemmet av da jeg sist møtte henne i 2023. Dette skrev hun samme år. Hun er ikke alene, for dette skriver Guide Bettane+Desseauve  ★★★ (Som er topp score for en eiendom hos dem)

"Olivier Faucon (på bildet over) never ceases to amaze us since his first vintage. Magnificent reds, of rare intensity without any tannins sticking out, saline finishes. It is the finesse of the grain that impresses here and the aerial perception of the materials. We have been telling you since their first vintage, you have to quickly discover this  estate because getting up close to the greats in such a short time will not go unnoticed. A third star in three vintages is not frequent but justified here.”

Faucon praktiserte hos A-F. Gros i Vosne og hos Mas Cal Demoura før han begynte for seg selv. Kanskje ikke så rart at vinene ble gode? En vesentlig faktor her, som for Mas Cal Demoura, er vindene ned fra Montagne de Larzac på 1000 meter. Særlig på natten, når de er kjølige og senker dagtemperaturen med 20 grader. 

Men hvordan smakte vinene?

Mas Combarela Le Vieux Mazets Carignan 2021 kr 375

Denne cuvéen er faktisk ikke Terrasses du Larzac men den "beskyttede geografiske opprinnelsen" Saint-Guilhem-le-Désert - en nydelig liten landsby på en pilegrimsled til Santiago de Compostela. Like rundt hjørnet fra Terrasses, men altså litt utenfor grensen. (Vi har ofte padlet på Herault og kommet ned like over denne landsbyen.) Høytonet rødfrukt med et lite drag av såpe. Saftig, frisk, og lekker. Herlig vin, som noen mente var oksidert. Det kunne ikke jeg forstå. Den finnes i rikelige antall på en del spesialpol. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Ode Aux Ignorants 2020 kr 400

Mest Syrah, med noe Carignan og Grenache. Navn fra den tegneserien som inspirerte eieren til å utdanne seg og begynne å lage vin. 

Saftig, fast og svært lang. Solid og forfriskende i ett og samme nu. Tanninene er merkbare, men sitter godt sammen med frukten. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Lueurs d'Espar 2020 kr 526

Mest Mourvèdre (70%). Mykere i stilen, og mørkere frukt enn i vinen over. Litt mer tilbakeholden også. Lang, med flere lag, og silkemyk. En flott vin som vil trenge minst fem år til for å blomstre. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Terrasses du Larzac - del 1

Mas Lasta Terrasses du Larzac 2022 kr 417 

Anne Laure Sicard (bildet) var en ”flying winemaker” med utdanning fra Montpellier, og jobbet i årevis i Australia, Spania, Uruguay, Canada, New Zealand og flere vinregioner i Frankrike. I 2016 kjøpte hun denne eiendommen for å endelig slå røtter (Mas Lasta betyr «den siste» på esperanto, så hun har vel tenkt å slå seg til her for godt). Her er vi på de høyeste vinmarkene i Terrasses du Larzac, og hun tok over 8 hektar som brukte å gå til det lokale kooperativet. Nå er fire hektar til på vei. 

Mørk. Mye rødfrukt. Saftig, lekker og lang. En del røffere enn de andre vinene fra Terrasses du Larzac - både de to andre her og neste flight. Herlig vin! 2022 er ikke på alle spesialpolene, men 2023 er å få i gode antall på flere. Drueblandingen er Grenache 50%, Syrah 40% og Cinsault 10%. ★★★★★ 

Mas Cal Demoura Terre de Jonquières 2020 kr 415

Cal Demoura betyr «du må bli» på oksitansk. Eiendommen ble grunnlagt tidlig på 90-tallet av Isabelle og Vincent Goumard. De dyrker 12 druesorter på 16 hektar i hjertet av appellasjonen. Biodynamisk dyrkning, manuell og parsellvis innhøstning, og streng sortering er fast praksis. Prisene på disse vinene er på en stigende kurve gitt det svært gode ryktet de har fått. 

Men jeg var ikke så begeistret over denne. Jeg tror det var noe suboptimalt ved den. Litt stum, men det er litt tyttebær og røsslyng. Gjør veldig lite av seg i glasset, og framstår som litt hul. Det kan være snik-kork. 96/100 i Guide Bettane et Desseauve 2022, så ta mine to stjerner med en klype salt. Syrah, Grenache, Carignan, Mourvèdre, Cinsault. Mest de to første. Produsentens anbefalte drikkevindu er 2024 – 2035. ★★

Mas Cal Demoura Les Combariolles 2020 kr 500

Litt uklar duft, men harmonisk og lekker i munnen. Fin fastet, og sval. Men mangler litt i ettersmaken. Syrah, Mourvèdre, Carignan, Grenache, Cinsault – mest de to første. Men andre har helt andre opplevelser: 97/100 Guide Bettane et Desseauve 2022. Og La Revue de Vin de France: 96/100: "Reservert, vertikal, autoritativ, kompromissløs – dette er definisjonen på en flott vin fra den historiske Terrasses du Larzac-regionen og dens kalksteinsgrunn. Den har en dybde og en rettlinjethet som krever tålmodighet, men om et tiår vil den utvilsomt slutte seg til noen strålende eldre i pantheonet av store klassikere." Jeg har lagt et par flasker i kjelleren i tilfelle disse har rett og jeg tar feil. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Blandede Languedoc

Bildet: Nathalie Héricourt og Philippe Martin som driver Domaine Pegaline. Deres første årgang kom i 2017.  De har 30 mål, er sertifisert organisk, og bruker ingen eik i det hele tatt. 

Dette er det første innlegget fra Languedoc-smakingen i Vitis Bergensis på Grand Hotell Terminus 28. september. Fokus var på tre AOC'er med det til felles at de ligger slik at de får kjølende vinder på natten. Kanskje i minst grad for Pic Saint-Loup, og i størst grad for Terrasses du Larzac - med Faugères ikke så langt bak. 

Denne første flighten blandet to viner fra Faugères med en fra Pic St.-Loup - den siste med en artig blanding av Pinot Noir med Cinsault. 

Dom. de Fenouillet MasoSchistes Faugères 2019 

Litt lite detaljert i duften. Fin frukt, med en kledelig tørrhet. God matvin til god pris. Det er nå 2021 som er inne til 250 kroner. Denne var litt rimeligere. ★★★

Mas Onésime Les Cinsault Faugères 2019 kr 248,20

Lys og klar. Duft av røde blomster og litt nellik. Lett, saftig og utpreget delikat vin på ren Cinsault. Vinmarken ligger på 230 meter over havet, og avkastningen er så lav som 25 hl/ha. Maserasjon i fjorten dager, og lagring på tank. Grei lengde. Litt varm i finish kanskje? I skrivende stund tre flasker igjen på Hamar - der spesialslippvinene gjerne lever lengre enn andre steder. ★★★★

Pégaline PIN-Sault 2022 kr 284,80

Tydelig rødfrukt, litt tomatstilk kanskje, og muskatnøtt. Frisk, sitter godt i munnen på en finslig måte. 60% Pinot, 40% Cinsault. Pinot Noir ble sendt til kooperativet fram til 2018 - året etter at de nåværende eierne tok over, men kombinasjonen med Cinsault gir den struktur og friskhet. På Jancisrobinson.com omtales denne vinen slik: "This is one crazy blend, but I love it. Like a hipster with a Master’s degree in musicology sitting around a forest campfire strumming folk songs on a gypsy banjo." ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i september

2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Det er velkjent at jeg liker disse vinene, og særlig når de har fått et lite tiår eller så i kjelleren. Gyllen med en liten grønntone. Duft av friske sitroner og litt dill. I munnen delikat og elegant. Harmonien til en strykekvartett i adagio. 

90/100

2023 Kruger-Rumpf Im Pitterberg Riesling Großes Gewächs kr 389

Ulikt vinen over har ikke denne hatt noe langtidsopphold i kjelleren. Den har knapt vært registrert før den ble drukket. Det var nysgjerrigheten som tok overhånd. Den er ganske standard Riesling med sitrus og litt blomst, og uten noe petroleum. Foreløpig er det lite preg av å være på det høyeste kvalitetsnivået, for om jeg hadde drukket denne blindt hadde jeg vel gått til en av de mange svært gode og betydelig rimeligere vinene fra Tyskland. Kanskje er det et lite drag av saltaktig tørrhet mot slutten av smakskurven som sladrer om noe mer enn en av de betydelig rimeligere vinene herfra. Kanskje det blir mer tydelig med noen år i kjelleren? 2024-årgangen, som lenken går til, har fått helt strålende kritikk fra anmeldere jeg har god erfaring med. Men de polene som har den inne sitter gjerne med en beholdning 2023.

85/100

2020 Pégaline Mourvedre du Coeur au Ventre kr 374

En vin jeg har hatt i kjelleren i tre år nå, og der Vinmonopolets navn er feil. Siste ordet i navnet på vinen er som det står her, mens VP har "vente." Det blir en stor forskjell på "Fra hjertet til magen" og "Fra hjertet til salg." Den ligner ganske mye på slik den framsto for tre år siden. Fortsatt mørk. Svært mørk. Dufter nå mer mørke plommer, kanskje, og selvsagt av det sørfranske Garrigue. Saftig, solid, svært god lengde. Vel integrerte tanniner. På slutten kommer det kirsebæryoghurt, som var en mer fremtredende duft for tre år siden. Enestående vin til en enesteående pris. 

91/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Tema i denne vinen er greit: fruktighet. En ganske annen framtoning enn de bordeauxvinene jeg "vokste opp" med som vinnerd - med unntak, kanskje, av de aller beste fra gode årganger. De hadde også denne runde, luksuriøse frukten der alt det andre i vinen levde et behagelig liv. På duft er det solbær, ja, men den stikker seg ikke fram. Ikke lær og krydder heller. Tanninene finnes, men de gjør jobben sin i stillhet. Den minner meg om da jeg drakk opptil flere av de mest kjente California Cabernet Sauvignon'ene for en del år siden - da en på grunn av finanskrisen kunne plukke opp slike i California uten å stå på mailinglisten. Enestående vin, ja. 

90/100

2020 Mas Combarela Le Vieux Mazets kr 371

Jeg har hatt denne i kjelleren noen år, så den kvalifiserer til kategorien selv om noen flasker på noen spesialpol er å få fortsatt. Dufter krydder i fløte, om det gir noen mening? Ren og myk fruktighet, med meget god lengde. 100% Carignan fra 70 år gamle vinstokker plantet som busker. Oppgitt som St.-Guilhem-Le-Désert selv om produsenten hører til i Terrasses du Larzac, men det er jo like rundt hjørnet. Byen/landsbyen er på pilegrimsveien til Santiago, og absolutt verdt et besøk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

 

Forbrukerveiledning

Svært mange fikk med seg de tre innleggene mine om besøket hos Clos du Gravillas i Languedoc, og nå er to av vinene også å finne på Valken i Bergen. Det gjelder de to cuvéene over. De står inne på kjøleavdelingen, til høyre når du kommer inn. (Fikk du dem ikke med deg kan du starte her.)

2023 Clos du Gravillas À Fleur de Peau kr 330

Denne vinen på 100% Muscat selges som hvitvin og ikke som oransjevin, men både produksjon og farge kunne kvalifisere som oransjevin. Dypt gyllen på fargen. Duften er tydelig og interessant, både frisk og fruktig samt fokusert. Det er appelsinskall, marmelade, ingefær og gurkemeie. I munnen fruktig og smidig med god lengde. Strukturen og aromatikken gjør dette til en svært anvendelig matvin, men også interessant å drikke uten matfølge. Jeg har opplevd mye oransjevin som litt vel tannisk og nesten beisk. Men dette er noe helt annet, og absolutt verdt å prøve. (Denne var det ikke så mange igjen av da jeg var der sist.)

Jeg har ennå ikke skrevet noe notat om den aktuelle årgangen av Lo Vièhl Carignan 2023 (kr 330), men jeg smakte den i Frankrike i sommer og mente den lignet veldig på 2020-årgangen som jeg har omtalt her. Vinstokkene ble plantet i 1911, og John Bojanowski reddet vinmarken fra å bli revet opp da han kom til landsbyen i 1999. 

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 3

Dette blir det siste innlegget fra dette besøket på Clos du Gravillas som fant sted 30. juni i en skikkelig hetebølge. Over 40 grader hadde jeg vel ikke opplevd siden Korfu i 1998 på bryllupsreise. 

Det første innlegget finner du her.

Det forrige innlegget finner du her. 

I det nedkjølte smakerommet gikk vi gjennom en del viner, og noen i tillegg kjøpte vi med oss og drakk underveis i ferien. Den norske importøren gir to av vinene etiketten "Naturvin," og alle er økologisk produsert. De bruker biodynamiske metoder, men har ikke søkt om sertifisering ut over VinBio som de fikk fra fra AB/Eurofeuille i 2007.

Rødvinene først. Jeg har skrevet om Lo Vièhl Carignan før. Det var i grunnen den jeg begynte med, og det er den druen (i følge John i intervjuet under) som byr på de største utfordringene å vinifiere hvert år. Med vinstokker plantet i 1911 oppfyller vinen det viktigste kriteriet for kvalitet fra denne druen, men John hevder også at kalksteinsgrunn gir den ekstra friskhet. Dette baserte han på en større smaking med kun Carignan han var med å arrangere, og der Jancis Robinson (som har sommerhus noen få mil unna) var med. Hun ble invitert også fordi hun mente det kun var tre viner i hele verden av Carignan som det var verdt å drikke, et synspunkt man finner gjenspeilet i Oxford Companion to Wine. 

De vinene som gjorde det best var de fra kalksteinsgrunn, inklusive Lo Vièhl, og hovedforskjellen var friskhet. John samlet smaksnotatene etterpå, og så at Jancis hadde likt Lo Vièhl svært godt (notatene var anonyme, men bare hun og John skrev på engelsk), men det kom aldri noen notater på hennes nettsted. Dagens Næringsliv gir 2023-årgangen 90 poeng, mens Revue du Vin de France ga 2019 92 poeng. 

Litt kort om de andre røde: Sous les Cailloux des Grillons 2024 er en blend med fem druetyper, og koster bare 250 kroner på polet. En meget god vin med skogsbær, frisk og fruktig, men uten den særegne karakteren til Lo Vièhl. Rendes-Vous sur La Lune Minervois 2023 er saftig, fruktig og en vin alle vil like. Med en prislapp på 285 burde den vært på alle pol, men blandingen av Syrah og Carginan, med en dæsj Grenache må man bestille. Revue du Vin de France ga 2020-årgangen 91 poeng. 

Nykommeren Gatsby 2023 (ja, de har tillatelse til å bruke navnet) er så ny at den ikke er på nettsidene deres en gang. Etiketten er laget av sønnen i huset, som i disse dager vender hjem for godt for å lage vin med foreldrene. Denne er virkelig 'Le Magnifique' - som undertittelen sier. En dyp, kraftig, men også saftig og tilgjengelig vin. Et godt stykke fra den finslige og elegante Lo Vièhl. 

I intervjuet under sier John at han går for de hvite over de røde. Om han må velge. I Norge har importøren tatt inn to hvite, og den ene er en rar vin. "Not a serious wine at all," sier John, uten at han mener den er dårlig i det hele tatt. Og jeg er enig. "Som en søndag på stranden" sier etiketten, og så heter da vinen Happy (kr 230). Med 10% alkohol, og halvt om halvt med Muscat og Terret Gris, gir den et friskt og tørt inntrykk som er overraskende. Produksjonsmåten er spesiell: Verjus (syrlig druemost) av umodne Terret Gris druer blir maserert i pressrester av moden Muscat. Det er en gjenbruk av noe fra neste vin som her får et nytt liv. Det er absolutt en vin vininteresserte burde prøve, og gjerne før sommeren er over. 

A Fleur de Peau 2023 kr 330 er etter min mening den beste de har. Den selges ikke som oransjevin, men har tre ukers skallmaserasjon. Navnet er på norsk, bokstavelig talt, "på kanten," og den er kanskje på kanten til å være en oransjevin? John ville lage en tørr Muscat gitt landsbyens hoveddrue, men resultatet ble ganske tamt. Han kom på tanken om å få mer bitt, og dermed interesse og matvennlighet i vinen, og det har han fått med denne metoden. Jeg smakte den på ferie, og gleder meg til å smake igjen her hjemme. I Decanter var den "Wine of the Year" i 2022 med 95 poeng, og Revue du Vin de France ga den 92. Muscat-druens aromatikk og florale sødme får her selskap med ingefær og appelsinskall. Nydelig og interessant vin, som er god nå men som burde holde lenge. (Og nevnte jeg at John bruker Diam-korker? Men det er et mysterium hvorfor Happy får Diam 10, og Lo Vièhl Diam 5.)

Emmenez-moi au bout du Terret 2024 lages av Terret Bourret som er en lokal Herault-drue, og som omtales som Terret Gris andre steder. Dette er en energisk og frisk vin på rosa druer, men kromatisk fremstår den som hvit. RdVF gir den 91 poeng. 

Den siste vinen jeg skal nevne her i denne omgang er Retour aux Origines 2023, som særlig min kone likte godt. Det gjorde også Revue du Vin de France da 2019-årgangen fikk 92 poeng. Drueblandingen viser interessen de har for å holde på lokale druetyper og få dem til å synge vakkert i et mer moderne toneleie. Picpoul Gris er vel en av de minst brukte druetypene i Frankrike, men her får den 4% av domenets areal. Terret har jeg omtalt før her, mens nyanskaffede marker med Carignan Blanc utgjør resten av blandingen. Alle disse er druetyper med bokstavelig talt dype røtter i denne delen av Frankrike. De lager en vin her jeg gjerne skulle smakt også via Vinmonopolet. 

Til sist, jo lenger man holder på med vin som hobby, interesse og - tja - livsstil, jo mer skjønner man at det har svært mye med menneskene å gjøre. Ta gjerne noen minutter med dette intervjuet med John, og jeg tror du vil få et klarere bilde både av vinene og av mannen. Klikk på YouTube og se det der. 

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 1

Clos du Gravillas ligger i St. Jean-de-Minervois i Herault, Languedoc. Det er en liten landsby der jeg har vært mange ganger for å besøke den utrolig koselige restauranten i landsbyens gamle skolestue med planetens beste Cassoulet. Nå er den dessverre nedlagt, og Patrik og Brigitte som drev den har blitt pensjonister og har bygd seg hus i den andre enden av landsbyen. Kommunen, som eier bygget, skal visstnok få nye drivere fra neste sommer. Det fortalte i alle fall John Bojanowski som med kona Nicole driver denne eiendommen rett på andre siden av skolestua. Jeg ble ikke klar over dem før jeg søkte på Vinmonopolets lister. 

Her lenken til det andre innlegget fra dette besøket.

Her lenken til det tredje innlegget fra dette besøket.

Etter avtale på epost tar John imot og gir oss en omvisning i vineriet 30. juni. Det er riktig velkomment å få komme inn i noe kjøligere omgivelser. Vi har akkurat, som de eneste på restauranten i Gimios, spist lunsj. Ute i 41 grader, men i skyggen av trærne heldigvis (se menyen over). Kald suppe var i alle fall riktig forrett. 

Amerikaneren John fra Kentucky jobbet i Paris der han traff Nicole fra Narbonne, og etter noen år ville de bort fra storbyen og over på en landlig livsstil. I 1999 kjøpte de denne eiendommen, og fikk reddet en vinmark med Carignan plantet i 1911 fra å bli revet opp. Den leverer fortsatt druene til Lo Vièhl Carignan, den vinen som vant mitt hjerte da jeg smakte den første gang. Jeg var ikke fullt så begeistret for 2021-årgangen som jeg kjøpte med meg fra Paris, men den var også god. Nok om det, og over på besøket.

Arbeidsdelingen er at Nicole har hovedansvaret i vinmarkene. Hun har utdanning i faget, og gikk i lære hos Domaine d'Aupilhac i Montpeyroux (AOC Terrasses de Larzac), et meget velrennomert domene. John sier at det ikke er noen sak å lage god vin så lenge druene har topp kvalitet. Han gikk gjennom anlegget, fortalte om historien og ekspansjonen, og kunne meget stolt og fornøyd legge til at sønnen i huset nettopp hadde forlatt sin jobb som grafisk designer for å komme hjem og drive eiendommen med foreldrene. Bojanowski-familien ser derfor ut til å fortsette i bransjen. Sønnen hadde for øvrig designet flere av de nyere etikettene deres. 

Til sist i dette innlegget får jeg vise bilder av siste tilskudd i vineriet: amforaer (og den kvinnelige delen av vår kjernefamilie). Jeg tok dessverre ikke bilde av den egg-formede amforaen som også var innkjøpt, men som i følge John faktisk ga mindre bevegelse i vinen enn de mer tradisjonelle. Det viser en vilje til å eksperimentere, men å la erfaringen råde. Ingen flere skulle kjøpes inn, og han hadde ikke bestemt seg for om den skulle ut på bruktmarkedet for vinutstyr. 

Neste innlegg fra besøket kommer snart. 

Fire musserende

Christmann & Kauffmann Cuvée No. 204 Sekt Brut Nature kr 530

Dufter av autolyse og epler. I munnen spiss syre. Frisk er den, absolutt, men syren fremstår ikke særlig raffinert. Interessant vin fra et kommende område for sprudlende vin, men det gjenstår noe finpuss før dette blir bra nok til å forsvare den nå ganske stive prisen. Det er mye bedre vin fra både Champagne og England. ★★★

Veuve Fourny 1er Cru Blanc de Blancs Brut Nature NV kr 499

Duft av sitronterte. Også her er det godt med syre i en, naturlig nok, frisk stil. Kjølig fruktighet og grei lengde. Den mangler det som kunne gjort den spesiell. ★★★

Rose Mont Rose Crémant de Limoux kr 215

God mousse og fint bitt. Lett og sjarmerende i munnen, og noe kort i ettersmaken. Men dette er en god aperitifvin til alle de anledningene der anledningen er viktigere en vinen, og prisen er svært god. Dette er fullt dugende musserende til prisen av en "tirsdagsvin." Drueblandingen er 50% Chardonnay, 30% Chenin Blanc og resten Pinot Noir. ★★★★

Champagne Fleury Selection Fredrik Saroea Assemblage Brut Nature kr 600

Det er uklart for meg i hvor stor grad Fredrik* har vært involvert - jeg fikk ikke spurt han ut om det i Grieghallen, men produktet er uansett meget vellykket. Frisk duft med eple og glasseple. Utrolig frisk, direkte og fokusert. Meget god lengde. Klassifisert som naturvin, og med en klar dominans av Pinot Noir (85%) over Chardonnay (15). ★★★★★

*- Han var også coach og heiagjeng den gangen jeg satte personlig rekord med 80 smakte viner - med fyldige notater - i Grieghallen for et par år siden. 

Smakt i Grieghallen fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Kjellerviner i januar

Passopisciaro Contrada R Rampante 2011 

Jeg omtalte "Contrada P Porcaria 2009" i desemberutgaven nummer 1, og den fikk den kanskje laveste poengsummen jeg har gitt her på bloggen (men jeg har ikke drevet med poeng så lenge). Heldigvis var dette en mye bedre vin, og kanskje er det årgangen som spiller inn. Ingen av de årgansgsoversiktene jeg har funnet går lengre tilbake enn 2010, og det er kanskje talende i seg selv. Den fatale svakheten med Porcaria 2009 var mangelen på frukt, som også rammet produsentens "standardvin" fra samme årgang. Her var det frukt igjen, og dermed ble vinen drikkendes. Duften er ikke av den mest ekspansive, men det er møbelpolish, asfalt og litt sure kirsebær her. I munnen er den stram, men ikke brutal. Den kan ikke kalles elegant, for her er det ingen finesse eller noe spesielt som løfter sinnet, men den er lineær og streng. Dette kvalifiserer som en god vin, men til 460 kroner burde den vært mye bedre.

82/100

2021 Clos du Gravillas "Lo-Vièlh" Carignan de 100 Ans

Jeg skrev om 2020-årgangen i september, og visste ikke at det antakelig var siste flasken i landet jeg kjøpte. I alle fall var det tomt da jeg prøvde å få tak i flere. Denne fant jeg, etter å ha kontaktet produsenten i St.-Jean de Minervois, i Paris da jeg var der i september. Det er sjelden jeg kjøper med meg vin fra utlandet, men denne måtte jeg ha (og importøren i Norge vil ikke ta inn mer). 100% Carignan lover godt bare når vinstokkene er riktig gamle, og disse ble plantet i 1911! 

Det er årgangsvariasjoner også så langt sør, og 2021 var også i Languedoc en utfordrende årgang med vårfrost og tørke gjennom sommeren. Året var ett av få siden 2008 da jeg ikke var i området. Vinen er mørk, men med en fiolett kant når man ser godt etter. Frisk duft med frukt i skjæringspunktet mellom tyttebær og bjørnebær, noe lyng, og noe steinete. I munnen er den også frisk, fast uten at man merker tanninene, og forførende. Det jeg har å innvende er at det meste skjer i begynnelsen på smakskurven. Den har ikke den samme dybden, trykket og lengden som årgangen før. Den blir frisk og leskende, og den er svært vanskelig å la være å drikke, men det er som om den skulle vokst i Loire heller enn i Languedoc. Ikke noe galt med det, og en utmerket vin, men jeg likte 2020-årgangen mye bedre. (Bildet er mitt eget.)

88/100

2005 Domaine de Montille Nuits St. Georges 1er Cru Aux Thorey

Det viktigste først: Dette var en i særklasse strålende vin. Alt man kunne ønske seg av en moden burgunder. Ingen dekantering, for jeg foretrekker å få med meg alt av utvikling, men her var vinen enestående fra første sniff. Svært aromatisk, med teak, høstlig skogsbunn, svarte plommer og diverse krydder spiller hovedrollene. Over tid bytter de på å dra, omtrent som et team i et landeveisritt på sykkel. I munnen kommer friske røde kirsebær, og en dyp frukt med solid og fin struktur. En enestående vin som løfter humøret og gir deg troen på at verden er et godt sted å være. 

94/100

2004 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Spätlese

Lys på fargen, som (nesten) bare disse vinene kan være etter 20 år i stille uvirksomhet. Sitrus og litt petroleum på nesen, og solid syre og en ikke helt integrert sukkerstruktur i munnen. Jeg finner ikke så mye honning her som på den flasken jeg åpnet sist sommer, og da blir syren i overkant brutal. Den passet ikke så godt til ost som jeg hadde håpet. Siden jeg ikke regner med å leve evig, blir det ikke noe mer fra denne produsenten i min kjeller. 

85/100

2013 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Har fått en ganske dyp gyllen tone på fargen, noe mer enn tilsvarende viner fra denne adressen. På nesen er det sitrus, mango og friske urter. Og et lite, et virkelig ørlite, innslag av bitterhet i første fase av smakskurven. Elegant og harmonisk vin som sitter godt hele veien gjennom et måltid og til meditasjon i etterkant. Men jeg har etter hvert solid erfaring med Mosbachers modne viner, og her er det litt preg av matur (heller enn prematur) oksidering (røde epler), men det er virkelig så lite at jeg neppe ville hengt meg opp i det om jeg ikke hadde drukket mange modne viner herfra. Det trekker poengsummen under kategorien "Enestående" og ned på "utmerket." Ikke dårlig bare det!

88/100

2017 Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Petite Chapelle

Klar farge med få, om noen, tegn på aldring. Ganske sjenert på nesen etter en kort dekantering, særlig til å begynne med, men publikum som fikk den blindt gikk unisont mot Nebbiolo. Det kunne skyldes en ganske så solid struktur der man fikk merke tanninene. Noe kirsebær kunne kanskje merkes, også noe krydret om man konsentrerte seg. Med tid i glasset mykner den noe og gir mer aroma, men min konklusjon er at vinen har mye å gå på og mye å vinne med å få fem til ti år til i kjelleren.

87/100

2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba

Svært mørk til Nebbiolo å være, og jeg mistenker litt kraftig ekstraksjon. Søtlig duft med mørke kirsebær og mørke plommer. God fruktsødme også i munnen, men så kommer et lag med litt rusten bitterhet før tanninene tar tak. Hver for seg er vinens elementer ikke dårlige, men svakheten ligger i at de ikke kommuniserer med hverandre. Det mangler altså på harmonien, men vinen fungerer godt til ovnsbakt kyllingbryst med kryddersmør. Den får derfor en poengbedømning i det øvre skiktet av spennet for "god vin." Jeg kjøpte denne for 259 kroner for ti år siden.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg