Viser innlegg med etiketten de Montille. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten de Montille. Vis alle innlegg

tirsdag 31. mars 2026

Kjellerviner i mars


2010 Domaine William Fèvre Chablis 1er Cru Fourchaume

Klart bedre enn forrige flaske, som var ganske metallisk og kantete. Det var nesten to år siden. Fremdeles er denne vinen svært lys for alderen. På nesen er det flint og grønne epler, men det sniker seg nå inn mer moden sitron og litt krydder. Lineær, elegant og harmonisk i munnen. God lengde. Dette er en Chablis som fortsatt ligner på den vintypen jeg falt for den gang da - men noe sjøpreg har den ikke fått. 

88/100

2011 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Smaragd Ried Achleiten

Det er litt over fem år siden den forrige flasken, som jeg vurderte svært høyt, men den har ikke hatt godt av å ligge så lenge. Det er i alle fall min konklusjon. Jeg trodde da at den ville vinne på lengre lagring, men den har bare blitt en litt mer nedtonet versjon av sitt tidligere selv. Fremdeles en meget god vin, selvsagt, til og med utmerket (som poengene indikerer), og nå som da dufter den søtere enn vinen smaker. Nå er munnfølelsen ganske så klart tørr. Litchi dominerer på nesen. Utmerket vin er det fremdeles, men nesten femten år er litt for lenge til tross for høy kvalitet. Vinplantene til denne cuvéen vokser rundt en stokk - derav navnet, og modningen blir høyere her. Plantingen her i midten av helningen er fra 1937, så den er definitivt også "Alte Reben". (I England, for eksempel, må man ut med over tusen kroner for nyere årganger.)

88/100

2002 Domaine de Montille Volnay 1er Cru Taillepieds

Dette blir et ganske kort notat. Vinen er helt ekstraordinær. Lag på lag av dufter, som avløser hverandre. En overjordisk harmoni. Både frisk og dyp. Det var andre svært gode viner denne kvelden, men denne slo dem i støvlene. Helt fantastisk. Hvis jeg har drukket bedre vin, så er det svært lenge siden. 

96/100

2020 Mas Onesime Faugères Paradis Caché

Hva skal man si? Av og til er det greiest å være kortfattet: utmerket vin! Den har noe ganske ubeskrivelig i midtpartiet som bare treffer blink. Også prismessig er dette absolutt blink. 341 kroner sist høst. 

88/100


Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (for eksempel «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg


søndag 31. august 2025

Kjellerviner i august


2014 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs 

Lys gyllen. Noe lysere enn jeg hadde ventet meg, men så er det da en 2014. Årgangen er kjent for høy syre, så jeg var litt spent på denne. På nesen er det vante dufter som sitronterte, ørlite petroleum og et drag av tropisk frukt. I munnen godt balansert, og uten det syrestikket jeg hadde fryktet. Som lesere av disse notatene sikkert har merket, er jeg svært begeistret for disse vinene. Men i kontekst er det noe som ikke når helt opp med denne vinen, og det er frukten og drivet gjennom smakskurven. Det er derfor denne bikker ned fra enestående til utmerket. 

88/100

2005 Domaine de Montille Nuits St. Georges 1er Cru Aux Thorey

Kort sagt: Nydelig vin, men ikke så strålende som den forrige flasken drukket i januar. Denne flasken er mer tydelig NSG, og med det mener jeg denne kommunen som tradisjonelt forstått - altså mer struktur og dybde, og ikke elegansen, kompleksiteten og det delikate anslaget som for eksempel en Chambolle. Den forrige flasken var som en blanding av Chambolle og Vosne, Denne er også et stykke i den retningen, men ikke fullt så langt. Her kommer kraften og dybden i 2005 tydeligere til uttrykk i en vin som kvalifiserer som enestående. 

91/100

2023 Clos du Gravillas À Fleur de Peau kr 330

Denne vinen på 100% Muscat selges som hvitvin og ikke som oransjevin, men både produksjon og farge kan kvalifisere som oransjevin. Duften er tydelig og interessant. Det er appelsinskall, marmelade, ingefær og gurkemeie. I munnen fruktig og smidig med god lengde. Strukturen og aromatikken gjør dette til en svært anvendelig matvin, men også interessant å drikke uten matfølge. (Innleggene mine fra besøket hos produsenten kan man starte her.)

88/100

2010 Château Les Ormes Sorbet (Medoc)

Ligner mye på forrige flaske drukket for snart et år siden. Dyp farge uten noe særlig merke av modning. Grei duft med blyantspiss og bjørnebær. Solid og stram i munnen, med grei lengde og merkbar struktur. God matvin som kostet meg 270 kroner for 11 år siden. 

85/100

2022 Domaine des Soulanes Côtes du Roussillon Villages Sarrat del Mas 2022 kr 305

Denne vinen har ikke samlet mye støv i kjelleren, men den måtte med. (Bildet øverst er også fra Dom. des Soulanes). Sjelden har jeg opplevd en vin som er så lett å drikke, og det til tross for hele 15% alkohol. Duft av knuste røde bær. I munnen lekker, elegant og lett - med en saftig fruktighet som er besnærende. Saftig men presis, og nesten eterisk. En vin man må oppleve for å tro. Druetypene er de kjente sørfranske, med Grenache, Carignan, Mourvèdre og Syrah. Produsenten er en av de som Per Mæleng fremhever i sin nye bok som slippes rundt en uke ut i september. 

Jeg har også prøvd en hvitvin fra denne produsenten, og den rimeligste røde vinen som er å få. Begge får absolutt tommel opp fra meg. Den hvite, på Grenache Gris og Carignan Gris, har en friskhet og presisjon som for eksempel Chablis generelt sett har mistet. 

90/100

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Ganske forskjellig fra den flasken vi drakk for fire år siden. Denne er friskere og mer pågående, en karaktér noen kanskje vil kalle mineralsk. Duften har fått mer tertiære aromaer, men også et tydelig innslag av friske og svært syrlige kirsebær. For fire år siden var det rabarbra og bringebær. Totaliteten og harmonien i vinen går mot det friske, og motbeviser nok en gang de som mente årgangen i Burgund var for varm og at vinene manglet presisjon. Takk og lov at jeg ikke hørte på dem! 

92/100


Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg


lørdag 31. mai 2025

Kjellerviner i mai


2009 Lucien Le Moine Gevrey-Chambertin 1er Cru Les Cazetiers

Dette er min andre flaske, og den første gikk med i 2021. Tydelig bruning på fargen, og vandig kant. Dette er en vin som var flott i 2021, og som dermed har utviklet seg fortere enn de fleste andre på dette nivået. Det var en grunn til at den gikk med nå. Duften er kompleks så det holder, men hovedkomponentene er høstlig skog, gammelt bibliotek og en frukt som veksler mellom syrlige moreller og hagebringebær. Frisk og saftig, men også dyp med mye umami. Meget god lengde. Enestående vin.

93/100

2016 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling Großes Gewächs

Gul på farge, eller så gul disse vinene kan bli. Dufter virkelig sitron - ingen modifikasjoner her. Det er også en støvete tørrhet både på nese og munn som noen vill kalle mineralitet, skifer og mye annet. Slank, lekker og fokusert - og litt nådeløs. Det er ingen tvil om at denne GGen er av det stramme slaget, og en representant for det som må være den strammeste og strengeste stilen av denne vintypen.

86/100

2012 Pol Roger Champagne Brut Rosé 

Overraskende frisk rødfarge. På nesen er det friske jordbær - uvant å få noe så friskt i en vin på 13 år. God mousse, frisk syre, og svært god lengde. Jeg har hatt dårlige utgaver av denne vinen (årgang 2002 var en fiasko), men dette var en utmerket vin som gledet alle rundt bordet. 

89/100

2015 Dönnhoff Hermannshöhle Riesling Großes Gewächs

Fortsatt ganske ung, men langt fra noe barnerov. Det var en utmerket vin å servere, og det var blindt. For meg var det et blaff, men ikke så mye mer enn det, av petroleum (bensinstasjon) på nesen som gjorde druen ganske åpenbar. God fylde og mye kraft, men uten å ofre noe friskhet eller fokus. Med tid i glasset ble det stadig tydeligere at dette pekte i retning Nahe, for det var en floralitet der som jeg klart assosierer med denne dalen. Min eneste flaske av denne vinen, dessverre. CellarTracker tydet på at den var optimal nå, men jeg tror den har noe oppside igjen før optimum. 

89/100

2002 Domaine de Montille Volnay 1er Cru Taillepieds

Så klar og gjennomsiktig! Det er bruning, men det er klarheten og lysheten som griper oppmerksomheten. Nesen åpenbarer storheten, med tertiære aromaer av skogsbunn, sopp, gammelt bibliotek og - ikke minst - et tydelig innslag av primær frukt i form av syrlige kirsebær. Jeg har smakt 1995 utgaven av denne. Ikke så mange årene siden heller. Selv etter å ha sett flasken var det vanskelig å tro at det ikke var en Barolo, for det var kliss likt. Dette var helt tydelig en burgunder. Det kunne bare ikke være noe annet. Rett og slett en herlig vin!

94/100

2008 Henriot Champagne Brut Millésimé Rosé 

Kopperfarget med et ørlite skjær av rosé. Ikke så klar duft som Pol Rogeren over, men med et tydelig innslag av fersken. God mousse og lengde. Utmerket vin, men jeg logger den et hakk under Pol Rogeren som kanskje var et knepp bedre. 

88/100

2015 Zind-Humbrecht Riesling "Brand"

Notatet blir med nødvendighet ganske likt med det fra julen 2024. Vinen er dypt gyllen. Nesen har sitronterte og litt mango, og deretter et tydelig hardt innslag med velintegrert syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Her var det lite bensinstasjon, noe det absolutt var i julen. Denne gangen var serveringstemperaturen noe høyere enn sist, og det var nok en god ting. Utmerket vin, som ble valt ut til å matche risotto med store reker og asparges. God match! 

88/100


Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

fredag 31. januar 2025

Kjellerviner i januar


Passopisciaro Contrada R Rampante 2011 

Jeg omtalte "Contrada P Porcaria 2009" i desemberutgaven nummer 1, og den fikk den kanskje laveste poengsummen jeg har gitt her på bloggen (men jeg har ikke drevet med poeng så lenge). Heldigvis var dette en mye bedre vin, og kanskje er det årgangen som spiller inn. Ingen av de årgansgsoversiktene jeg har funnet går lengre tilbake enn 2010, og det er kanskje talende i seg selv. Den fatale svakheten med Porcaria 2009 var mangelen på frukt, som også rammet produsentens "standardvin" fra samme årgang. Her var det frukt igjen, og dermed ble vinen drikkendes. Duften er ikke av den mest ekspansive, men det er møbelpolish, asfalt og litt sure kirsebær her. I munnen er den stram, men ikke brutal. Den kan ikke kalles elegant, for her er det ingen finesse eller noe spesielt som løfter sinnet, men den er lineær og streng. Dette kvalifiserer som en god vin, men til 460 kroner burde den vært mye bedre.

82/100

2021 Clos du Gravillas "Lo-Vièlh" Carignan de 100 Ans

Jeg skrev om 2020-årgangen i september, og visste ikke at det antakelig var siste flasken i landet jeg kjøpte. I alle fall var det tomt da jeg prøvde å få tak i flere. Denne fant jeg, etter å ha kontaktet produsenten i St.-Jean de Minervois, i Paris da jeg var der i september. Det er sjelden jeg kjøper med meg vin fra utlandet, men denne måtte jeg ha (og importøren i Norge vil ikke ta inn mer). 100% Carignan lover godt bare når vinstokkene er riktig gamle, og disse ble plantet i 1911

Det er årgangsvariasjoner også så langt sør, og 2021 var også i Languedoc en utfordrende årgang med vårfrost og tørke gjennom sommeren. Året var ett av få siden 2008 da jeg ikke var i området. Vinen er mørk, men med en fiolett kant når man ser godt etter. Frisk duft med frukt i skjæringspunktet mellom tyttebær og bjørnebær, noe lyng, og noe steinete. I munnen er den også frisk, fast uten at man merker tanninene, og forførende. Det jeg har å innvende er at det meste skjer i begynnelsen på smakskurven. Den har ikke den samme dybden, trykket og lengden som årgangen før. Den blir frisk og leskende, og den er svært vanskelig å la være å drikke, men det er som om den skulle vokst i Loire heller enn i Languedoc. Ikke noe galt med det, og en utmerket vin, men jeg likte 2020-årgangen mye bedre. (Bildet er mitt eget.)

88/100

2005 Domaine de Montille Nuits St. Georges 1er Cru Aux Thorey

Det viktigste først: Dette var en i særklasse strålende vin. Alt man kunne ønske seg av en moden burgunder. Ingen dekantering, for jeg foretrekker å få med meg alt av utvikling, men her var vinen enestående fra første sniff. Svært aromatisk, med teak, høstlig skogsbunn, svarte plommer og diverse krydder spiller hovedrollene. Over tid bytter de på å dra, omtrent som et team i et landeveisritt på sykkel. I munnen kommer friske røde kirsebær, og en dyp frukt med solid og fin struktur. En enestående vin som løfter humøret og gir deg troen på at verden er et godt sted å være. 

94/100

2004 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Spätlese

Lys på fargen, som (nesten) bare disse vinene kan være etter 20 år i stille uvirksomhet. Sitrus og litt petroleum på nesen, og solid syre og en ikke helt integrert sukkerstruktur i munnen. Jeg finner ikke så mye honning her som på den flasken jeg åpnet sist sommer, og da blir syren i overkant brutal. Den passet ikke så godt til ost som jeg hadde håpet. Siden jeg ikke regner med å leve evig, blir det ikke noe mer fra denne produsenten i min kjeller. 

85/100

2013 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Har fått en ganske dyp gyllen tone på fargen, noe mer enn tilsvarende viner fra denne adressen. På nesen er det sitrus, mango og friske urter. Og et lite, et virkelig ørlite, innslag av bitterhet i første fase av smakskurven. Elegant og harmonisk vin som sitter godt hele veien gjennom et måltid og til meditasjon i etterkant. Men jeg har etter hvert solid erfaring med Mosbachers modne viner, og her er det litt preg av matur (heller enn prematur) oksidering (røde epler), men det er virkelig så lite at jeg neppe ville hengt meg opp i det om jeg ikke hadde drukket mange modne viner herfra. Det trekker poengsummen under kategorien "Enestående" og ned på "utmerket." Ikke dårlig bare det!

88/100

2017 Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Petite Chapelle

Klar farge med få, om noen, tegn på aldring. Ganske sjenert på nesen etter en kort dekantering, særlig til å begynne med, men publikum som fikk den blindt gikk unisont mot Nebbiolo. Det kunne skyldes en ganske så solid struktur der man fikk merke tanninene. Noe kirsebær kunne kanskje merkes, også noe krydret om man konsentrerte seg. Med tid i glasset mykner den noe og gir mer aroma, men min konklusjon er at vinen har mye å gå på og mye å vinne med å få fem til ti år til i kjelleren.

87/100

2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba

Svært mørk til Nebbiolo å være, og jeg mistenker litt kraftig ekstraksjon. Søtlig duft med mørke kirsebær og mørke plommer. God fruktsødme også i munnen, men så kommer et lag med litt rusten bitterhet før tanninene tar tak. Hver for seg er vinens elementer ikke dårlige, men svakheten ligger i at de ikke kommuniserer med hverandre. Det mangler altså på harmonien, men vinen fungerer godt til ovnsbakt kyllingbryst med kryddersmør. Den får derfor en poengbedømning i det øvre skiktet av spennet for "god vin." Jeg kjøpte denne for 259 kroner for ti år siden.

84/100


Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

tirsdag 31. desember 2024

Kjellerviner i desember - del 2


2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus 

Rubinrød og klar, litt vandig kant. Kirsebær og møbelpolish på nesen. Frisk og spenstig i munnen, der det også kommer flere elementer inn i smaksbildet. Først og fremst er det krydder, av det orientalske slaget for ikke å bli for spesifikk. Med tid og temperatur kommer også dybden i smaksbildet, men den forblir frisk og fin. Ikke for det, jeg ser ingen stor oppside på lagring her. Like greit, siden dette var den siste av den kassen jeg kjøpte (6 fl.). Kanskje også den beste, på mange vis. Den første var knallbra, men hvis man setter pris på lagringsaromaer så er dette en bedre vin. 

92/100

2011 Prager Weissenkirchener "Achleiten" Riesling Smaragd 

Fortsatt lys på farge. Knapt noe visuelt tegn på de tretten årene som har gått. Denne andre og siste flasken min er mye "yngre" enn den jeg drakk for to år siden. Den syntes å være på vikende front, ja på vei ned faktisk. Denne er derimot perfekt moden, og perfekt på flere andre vis. Duften har bakt sitron, friske urter og trøffelolje. I munnen frisk og fruktig på harmonisk vis, og med meget god lengde. Lekker, elegant og harmonisk. Drukket til middag, til ost, skinke og pølse, og helt på egen hånd timevis etter at den ble åpnet. Hele veien elegant og harmonisk, og den tåler romtemperatur uten å miste friskheten. Jeg sitter med slanten sent på kveld og mediterer, ja nyter denne åpenbaringen. Den minner meg ikke så lite om de beste Mosbacher-vinene fra Pfalz når de er perfekt modne. Min kilde (se bildet fra mitt besøk hos Prager i 2021) forteller da også at familiene bak de to eiendommene i Pfalz og Wachau er venner, og at de også reiser på ferie sammen. 

93/100

2023 Alzinger Dürnsteiner Ried Liebenberg Grüner Veltliner Smaragd 

Denne kjøpte jeg hos produsenten i mai i år, og den utmerket seg med å være den mest detaljerte Grüneren jeg til da hadde smakt. Kanskje fordi vinmarken ligger betydelig høyere enn der de fleste dyrker sin Grüner (på lavlandet, mens Riesling får trekke opp i bakken)? Som den forrige flasken er denne elegant, presis og detaljert. Duft med lime, kalk, friske urter og litt frisk norsk pære. Frisk og elegant også i munnen, men med frukt som gir flott harmoni. Et godt eksempel på at viner ikke behøver å lagres for å bli "enestående." Dessverre har ikke importøren av Alzinger tatt denne inn i porteføljen

92/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Fortsatt mørk på fargen. Lite som tyder på aldring der. På duft har vinen tørkede bjørnebær, lær, garrigue, og et ganske balsamisk preg. I munnen både fyldig og frisk. Solid matvin, som var en god match med stekt and og solbærsaus. God lengde, og meget tilfredsstillende. Høy alkohol, men det merkes bare på bak-etiketten og ikke i vinen. Jeg kjøpte denne for 650 kroner i 2013, men nå koster den det dobbelte. Også på døra på slottet. Det blir for drøyt, selv om også denneså vidt kvalifiserte til "enestående."

90/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles 

Klar rubinrød farge, og med overraskende god dybde tross alderen. Først er den en lineær, elegant og svært presis burgunder i produsentens strenge stil - og her var det også et kjellerpreg til å begynne med som fikk meg til å bli betenkt, men det var det heldigvis ingen grunn til. Så utvikler den et ekstra lag med frukt: modne hagebringebær legger seg over, men blander seg aldri med det først preget. De ulike delene av smaksbildet blir aldri forsonet, men eksisterer side om side som olje og vann. Sammen, men hver for seg. Pussige greier. 

89/100

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

God og dyp farge, men klar. Aroma med møbelpolish og mørke bær. En kunne trodd den kom fra den nordlige delen av Côte d'Or, men krydderiet mangler. God vin med eleganse og lengde, men den mangler den ekstra sjarmen som gode burgundere så ofte har. Likevel en meget god/utmerket vin. Dette var min siste flaske av fire, og den minst overbevisende av dem. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

tirsdag 28. februar 2023

Kjellerviner i februar


2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Selección Especial

Dyp rød, men lagt fra svart, på farge. Duft av mørke bær, lær, snev av lakris og noe eik. Eiken er ikke påtrengende, og glir heller inn i kompleksiteten. I munnen er det et merkbart løft fra syren, men den dominerer ikke på samme måte som jeg har opplevd på tidligere årganger. Fin balanse mot frukten, og den er helt fri fra skjemmende alkohol, men gir derimot fin lengde. Flott matvin, og prisen var meget gunstig (260 kr). 20% Garnacha, og resten Tempranillo. Nå er det 2015 årgangen som er inne, og den koster bare 300 kroner og fås på mange pol. 

87/100

2014 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly Blanc

Ikke dekantert, men sto et lite kvarter i glasset først. Fortsatt ganske så lys på fargen. På duft er det mest frisk sitron, litt hasselnøttskall, og et lite sniff fra fat. I munnen er den klart på den friske siden, selv om det er noe fylde i midtpartiet, og grei lengde. Den balanserer klart i retning årgangens syre, og aromatisk er den ganske uforløst. Den neste flasken skal få ligge noen år til, selv om en 2014 fra en annen fra en annen produsent nettopp viste at noen viner fra denne høyt vurderte årgangen for hvite burgundere nå har truffet planken. Denne flasken viste ikke noe ut over potensiale, så den får ingen flere poeng enn det "god" kan rettferdiggjøre.

84/100

2017 A. Vajra Barolo Albe

Dekantert et par timer. Ganske mørk på farge. Ganske generell duft, der det kommer litt kirsebær etter hvert. Grei fasthet og frukt, men det er ingenting som virkelig utmerker seg her. Ganske skuffende.

83/100

2004 Fritz Haag Brauneberger Juffer-Sonnenuhr Riesling Auslese Goldkapsel

Dekantert, men uten å stå særlig lenge. Litt dybde på fargen, men det er lite som sladrer om nesten tyve år her. Duften er fruktig, med sitrus, blomster, og et lite anstrøk av honning som blir tydeligere med tid i glasset. Frisk, fruktig og med restsukkeret fint integrert. Helt perfekt til et utvalg ganske forskjellige oster, godt brød og ymse condiments. Det som er urettferdig mot denne flotte vinen, er at jeg for ikke så lenge siden drakk en Joh. Jos. Prüm Spätlese fra samme årgang. Den var så elegant og rettlinjet at denne fremstår som litt klumpete i sammenligningen. Den havner likevel i grenseland mellom meget god og utmerket.

87/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles

Dekantert maksimalt en time, men jeg tror det var mindre. Ganske mørk, men klar, på fargen som går mot rubinrød. På duft er det en pågående revy med alle de mest ettertraktede duftene fra denne kanten av Côte'n, men hovedinntrykket er av den friske, intense og herlige frukten. Det er ikke det jeg har forbundet med denne produsenten. Sist jeg smakte en vin fra dem (ikke så lenge siden, faktisk), så var det en 1995 Volnay Tallepieds som smakte helt som en mye yngre Barolo - komplett med tanniner, lakris og tjære. Dette ble noe helt annet og mye mer tiltalende. Dyp, solid, men frisk, elegant og intens. Stor lengde, og en virkelig flott vin som antakelig ble drukket helt på optimalt tidspunkt.

93/100

2009 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Fortsatt ganske lys. På nesen er det petroleum som dominerer, men under der har vi sitrus. I munnen er den både frisk og fruktig, på den stålaktige måten Trimbach lager sine viner. God gjennomføring, men det er ikke noe som løfter denne vinen ut av "veldig god" sonen. Den blir litt for alminnelig.

85/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

mandag 25. april 2016

Hvit Beaune

En vitis-smaking utenom det vanlige var det da jeg 17. april ledet forsamlingen gjennom hvite viner fra sentralburgund som ikke var dyrket i Meursault, Chassagne eller Puligny. Nå har vi kommet til Beaune. Både Clos des Mouches og Les Aigrots er blant de største vinmarkene i kommunen, og de ligger ved siden av hverandre. Førstnevnte grenser til Pommard.

Lafarge Beaune 1er Cru Les Aigrots 2011
Modent grønt eple på nesen - noe som gjør at man mistenker prematur oksidering, men også litt ost og mandler. Syrlig og slank i munnen. Lafarge er jo ikke kjent for sin opulente stil, akkurat, og det strenge preget finner vi også igjen her.

Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches 2010
Duft av våt hund og stirus, god fylde og spenst i munnen. Elegant stil, og meget god lengde. Klart den beste vinen i flighten, men med sine 638 kroner var den også den dyreste med god margin.

de Montille Beaune 1er Cru Les Aigrots 2007
Ganske lukket på nesen (etter 9 år!), lett og lekker i munnen, men den mangler fylde og er ganske kort. Om Lafarge er kjent for sine strenge og lagringskrevende viner, så er de Montille eksperter på området.

mandag 16. desember 2013

Viner på lørdag

2002 Pol Roger Champagne Brut Rosé
Dette er egentlig en i overkant "brut" vin. Fargen er jo en fest i seg selv, men det holder ikke. Her mangler det dosage etter min mening. Vinen er selvsagt ikke dårlig, men den er knoklete og lite sjarmerende, den mangler rikhet og kompleksitet. (Min vin.)

2001 Domaine Ostertag Riesling Muenchberg
Det er ikke så lenge siden jeg drakk den forrige flasken, og dette var den siste. Fargen er svært dyp og antyder vel at vinen er i overkant gammel. Flere rundt bordet var ikke så begeistret da den kom, men den var nok for kald. Da den fikk opp temperaturen noe så ble den så rik og kompleks og spennende som den forrige flasken. Igjen sparker jeg meg selv på skinnleggen for ikke å ha fulgt opp denne produsenten! (Min vin)

2000 Domaine du Closel Les Callardières
Jeg skriver noatene på husken to dager senere, så detaljene er ikke så tydelige. Vinen er tydelig Chenin, med mint og møllkuler samt noe lanolinsk. Svært frisk og primær til alderen. Likevel: jeg noterte meg at det var mest igjen av denne vinen da gjestene var gått.

1995 Leon Beyer Riesling Vendage Tardive
Sent høstet, og garantert ikke filtrert. Dette var svært grumsete greier, og karafelen måtte vaskes ekstra grundig grunnet avsetningene som minnet om dårlig utblandet oppvaskpulver. Tross den sene høstingen og dertil hørende sødme, så var dette en knoklete og brutal vin. Det sto en del igjen, og det første jeg drakk av dette var faktisk gode greier og klart på farge, men da jeg kom ned på grumset var det ganske ille igjen. Jeg tror kanskje den hadde stått seg på en mer nennsom dekantering da den kom på lørdag.

2004 Château Pontet-Canet (Pauillac)
Svært mørk. Den gir ikke all verden på nesen, men det går i grafitt, solbær og krekling. Intens og ganske uforløst. Jeg hadde hørt fra pålitelige kilder for et par år siden at denne var takendes, men jeg vil nok vente minst fem år før jeg tar neste flaske. (Min vin)

2004 Charmes-Chambertin Grand Cru (Arlaud)
Lys på fargen, mer som nype, og duften går i retning rabarbra, rødbeter og urter, og litt rosa stikkelsbær. Ja, den har 2004-preget men uten at det blir for ille. Grand Cru standard er det uansett. Jeg har et annet 2004-notat her med lenker til enda flere.

1995 Volnay 1er Cru (de Montille)
Man skulle ikke tro at dette var en vin på 18 år, for den var frisk, fast og elegant. Kirsebær, lengde, og eleganse, eleganse, eleganse. Flott vin!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...