Kjellerviner i januar - del 1

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Svært lys. Det er ingenting kromatisk som antyder alder i det hele tatt. Nesen, derimot, er typisk for en moden Moselvin med restsødme. Ofte merker man sukkeret i disse vinene. Det er liksom ikke fullstendig oppløst, men her er det virkelig det. Endelig hadde jeg tålmodighet til å lagre ut en så lagringskrevende vin. Den forrige flasken drakk jeg for snart fire år siden, og disse årene har gjort den godt. Her er det harmoni, og den er en flytende definisjon av delikat med en fin tørrhet i slutten av smakskurven. Denne tørrheten er et avgjørende kriterium. Da har den nådd toppen på kurven. Nydelig og enestående vin.

90/100

2008 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Fortsatt frisk farge. God intensitet på duften, der bringebær dominerer. I munnen er det kirsebær som tar over. Ganske detaljert i duften. Klar og rettlinjet i både duft og smak, men ganske brutal i syren. Her henger ikke frukten med, og totaliteten blir ganske nådeløs. Kanskje til og med brutal. Men aromatikken trekker opp, så den lurer seg inn i kategorien "utmerket" (se under). Men bare så vidt. Jeg hadde en god slant igjen, og den var fortsatt like brutal etter en dag. Etter to dager, og siste døgnet i romtemperatur, var munnfølelsen på plass og duften borte eller kraftig forringet. 

87/100

2018 Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs-Fulliot

Mørk på farge, noe som ikke overrasker i et såvidt varmt år som 2018. Duften er også på den mørke siden med mørke og saftige bær. I munnen følger den opp, og med fin friskhet - som vel er det elementet man lurer mest på gitt årgangens rykte. Det er ingen grunn til å frykte den i denne vinen. Stilen er på den fruktige siden, men vinen er lekker og frisk også. En meget tilfredsstillende vin som ga betydelig høyere drikkeglede enn vinen over. Om poengene er naboer, skyldes det som sagt duften på Chambolle-vinen. Denne vinmarken er nabo med Volnays Clos des Chénes, men med en eksponering litt mer sørvendt. 

88/100

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Ganske lys på farge fortsatt. Framstår på mange vis som en hvit burgunder, men med mindre framtredende syre. Velintegrert, harmonisk og med god lengde. En utmerket vin. (Mitt drive-by bilde av Achleiten fra 2021 får pryde innlegget.)

88/100

2006 Wongraven Unione Barolo 2006

Streng, tøff og konsentrert som ung. Jeg dekanterte for å få unngå bunnfall. Klar vin, med litt vandig kant. Knapt noe bruning, til tross for at et brunskjær er vanlig i Nebbiolo. Nesen begynte litt oksidativ - altså duft og smak av rust. Det er slik oksidasjon manifesterer seg i rødvin - ikke som epleskrott. Men det gikk seg til med litt tid. Vinen ble ganske harmonisk og velintegrert, men noe moderat på duft. Ikke særlig merkbare tanniner, men klart på den syrlige siden. Den fungerte greit, men ikke mer enn det, til biffen. En slant i karafelen til neste dag hadde fin bæraroma, men hadde mistet all attraksjon i munnen.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i januar

Passopisciaro Contrada R Rampante 2011 

Jeg omtalte "Contrada P Porcaria 2009" i desemberutgaven nummer 1, og den fikk den kanskje laveste poengsummen jeg har gitt her på bloggen (men jeg har ikke drevet med poeng så lenge). Heldigvis var dette en mye bedre vin, og kanskje er det årgangen som spiller inn. Ingen av de årgansgsoversiktene jeg har funnet går lengre tilbake enn 2010, og det er kanskje talende i seg selv. Den fatale svakheten med Porcaria 2009 var mangelen på frukt, som også rammet produsentens "standardvin" fra samme årgang. Her var det frukt igjen, og dermed ble vinen drikkendes. Duften er ikke av den mest ekspansive, men det er møbelpolish, asfalt og litt sure kirsebær her. I munnen er den stram, men ikke brutal. Den kan ikke kalles elegant, for her er det ingen finesse eller noe spesielt som løfter sinnet, men den er lineær og streng. Dette kvalifiserer som en god vin, men til 460 kroner burde den vært mye bedre.

82/100

2021 Clos du Gravillas "Lo-Vièlh" Carignan de 100 Ans

Jeg skrev om 2020-årgangen i september, og visste ikke at det antakelig var siste flasken i landet jeg kjøpte. I alle fall var det tomt da jeg prøvde å få tak i flere. Denne fant jeg, etter å ha kontaktet produsenten i St.-Jean de Minervois, i Paris da jeg var der i september. Det er sjelden jeg kjøper med meg vin fra utlandet, men denne måtte jeg ha (og importøren i Norge vil ikke ta inn mer). 100% Carignan lover godt bare når vinstokkene er riktig gamle, og disse ble plantet i 1911! 

Det er årgangsvariasjoner også så langt sør, og 2021 var også i Languedoc en utfordrende årgang med vårfrost og tørke gjennom sommeren. Året var ett av få siden 2008 da jeg ikke var i området. Vinen er mørk, men med en fiolett kant når man ser godt etter. Frisk duft med frukt i skjæringspunktet mellom tyttebær og bjørnebær, noe lyng, og noe steinete. I munnen er den også frisk, fast uten at man merker tanninene, og forførende. Det jeg har å innvende er at det meste skjer i begynnelsen på smakskurven. Den har ikke den samme dybden, trykket og lengden som årgangen før. Den blir frisk og leskende, og den er svært vanskelig å la være å drikke, men det er som om den skulle vokst i Loire heller enn i Languedoc. Ikke noe galt med det, og en utmerket vin, men jeg likte 2020-årgangen mye bedre. (Bildet er mitt eget.)

88/100

2005 Domaine de Montille Nuits St. Georges 1er Cru Aux Thorey

Det viktigste først: Dette var en i særklasse strålende vin. Alt man kunne ønske seg av en moden burgunder. Ingen dekantering, for jeg foretrekker å få med meg alt av utvikling, men her var vinen enestående fra første sniff. Svært aromatisk, med teak, høstlig skogsbunn, svarte plommer og diverse krydder spiller hovedrollene. Over tid bytter de på å dra, omtrent som et team i et landeveisritt på sykkel. I munnen kommer friske røde kirsebær, og en dyp frukt med solid og fin struktur. En enestående vin som løfter humøret og gir deg troen på at verden er et godt sted å være. 

94/100

2004 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Spätlese

Lys på fargen, som (nesten) bare disse vinene kan være etter 20 år i stille uvirksomhet. Sitrus og litt petroleum på nesen, og solid syre og en ikke helt integrert sukkerstruktur i munnen. Jeg finner ikke så mye honning her som på den flasken jeg åpnet sist sommer, og da blir syren i overkant brutal. Den passet ikke så godt til ost som jeg hadde håpet. Siden jeg ikke regner med å leve evig, blir det ikke noe mer fra denne produsenten i min kjeller. 

85/100

2013 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Har fått en ganske dyp gyllen tone på fargen, noe mer enn tilsvarende viner fra denne adressen. På nesen er det sitrus, mango og friske urter. Og et lite, et virkelig ørlite, innslag av bitterhet i første fase av smakskurven. Elegant og harmonisk vin som sitter godt hele veien gjennom et måltid og til meditasjon i etterkant. Men jeg har etter hvert solid erfaring med Mosbachers modne viner, og her er det litt preg av matur (heller enn prematur) oksidering (røde epler), men det er virkelig så lite at jeg neppe ville hengt meg opp i det om jeg ikke hadde drukket mange modne viner herfra. Det trekker poengsummen under kategorien "Enestående" og ned på "utmerket." Ikke dårlig bare det!

88/100

2017 Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Petite Chapelle

Klar farge med få, om noen, tegn på aldring. Ganske sjenert på nesen etter en kort dekantering, særlig til å begynne med, men publikum som fikk den blindt gikk unisont mot Nebbiolo. Det kunne skyldes en ganske så solid struktur der man fikk merke tanninene. Noe kirsebær kunne kanskje merkes, også noe krydret om man konsentrerte seg. Med tid i glasset mykner den noe og gir mer aroma, men min konklusjon er at vinen har mye å gå på og mye å vinne med å få fem til ti år til i kjelleren.

87/100

2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba

Svært mørk til Nebbiolo å være, og jeg mistenker litt kraftig ekstraksjon. Søtlig duft med mørke kirsebær og mørke plommer. God fruktsødme også i munnen, men så kommer et lag med litt rusten bitterhet før tanninene tar tak. Hver for seg er vinens elementer ikke dårlige, men svakheten ligger i at de ikke kommuniserer med hverandre. Det mangler altså på harmonien, men vinen fungerer godt til ovnsbakt kyllingbryst med kryddersmør. Den får derfor en poengbedømning i det øvre skiktet av spennet for "god vin." Jeg kjøpte denne for 259 kroner for ti år siden.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i juni

Jeg må vel begynne med det mest interessante, selv om rekkefølgen her da blir litt - men bare litt - forandret. Jeg skulle ha et herrelag her hos meg (bildet over viser hele rekken med viner denne kvelden), og tok en titt i avdelingen for presumptivt drikkeklare rødviner. Der hadde jeg to flasker av Bouchard Père et Fils Jesusbarnet 2010. Det har vært litt ymse rapporter om denne vinen i det siste. Jeg har hatt gode erfaringer, så hva med å servere disse to flaskene blindt? Som tenkt så gjort. Det "verste" som kan skje er at de framstår så like som to dråper vann, og jeg blir avslørt. I alle andre tilfeller blir dette ganske interessant - ikke minst siden det er noe vi sjelden gjør. Jeg har lest om "forsøk" der man har hentet flasker av samme bordauxvin (en Leoville Poyferre 2002 om jeg husker rett) fra ulike steder i verden, inklusive kjelleren til slottet selv der smakingen fant sted (mener jeg å huske), og servert blindt. Særlig de to flaskene som kom fra slottets egen kjeller var overraskende forskjellige, og alle vinene ble oppfattet som og bedømt som forskjellige viner. Smakerne var eksperter. 

Jeg hadde vel ventet meg noe det samme fra de to flaskene jeg serverte. Dette opplegget er ikke det samme som magnumtrikset (en magnum i to karafler servert blindt), men det ligner litt. For å ta konklusjonen først: De to flaskene, som kom fra den kassen jeg kjøpte i 2012 og har ligget side om side i kjelleren min siden da, framsto som to svært ulike viner. Det må også nevnes at begge korkene var "upåfallende," altså at det ikke kunne merkes noe spesielt med noen av dem. 

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus

Den flasken som kom først i serien var den klart beste. Forførende duft med mørke bær og eksotisk treverk, litt sopp og tørkede urter. I munnen harmonisk og velintegrert. Struktur til å håndtere solid kost, og en lang ettersmak til å minne deg om å drikke videre på dette vidunderet. Kort og godt en meget vellykket vin, som antakelig er på topp eller deromkring. Ingen grunn til å lagre videre i alle fall. Jeg viste jo hva dette var, så jeg tok ingen omveier om andre vinområder men plasserte den i riktig kontekst. Andre var innom alternative områder, der Nebbiolo fra Piemonte var favoritten en stund inntil det moderate tanninnivået ble vektlagt. Når man etter hvert fikk penset seg inn på Burgund, og fått min bekreftelse, gikk de heteste tipsene mot Gevrey-Chambertin og også Chambolle - for Côte de Beaune var det i alle fall ikke. Volnay var man også innom etter å ha fått avkreftet Côte de Nuits-hypotesen, før jeg avslørte identiteten. Dette er en meget god vin som smakte helt himmelsk som ung (da Jesusbarnet var bare barnet). Enestående god var denne flasken også. 

91/100

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus

Denne var lysere og mer klar på fargen. Duften var mer tertiær, med sopp som viktig ingrediens. Ikke den samme spensten i munnen som i flasken over, men elegant og med fin harmoni. Gitt at disse vinene ble servert som et tema, var det et godt forslag at dette var samme vin i forskjellige årganger (som i veldig forskjellige årganger) - mens andre mente at de var for forskjellige til det. Jeg må innrømme at jeg, som vert, hadde mye annet å stelle med da vinen ble servert og denne flasken fikk ikke samme oppmerksomhet fra meg som den første. Detaljene kan jeg derfor ikke gjengi så nøye, men jeg står ved konklusjonen om at dette er en meget god vin som framsto som dårligere enn den første. Hadde den blitt servert alene heller enn i denne konteksten, tror jeg den ville stått seg bedre enn som den første flaskens fattige fetter. 

86/100

2012 Pol Roger Champagne Brut

Fortsatt ganske lys, med søt sitrus og toast på nesen. I munnen er det god mousse med produsentens velkjente små bobler, meget god dybde i smaksbildet og meget god lengde som henger i munnen. Virkelig en utmerket vin! 

89/100

2004 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Spätlese

Dekantert omtrent en time. Fortsatt lys på farge, og nesen er også ganske typisk for vintypen: Sitrus, litt (men ikke dominerende) petroleum, og noe honning - som er det eneste elementet som sladrer om litt alder. Tydelig og rettlinjet i munnen, men det er i overkant mye uintegrert restsukker som ikke har noen appell hos meg. Det har ingen hast med den gjenværende flasken jeg har. 

85/100

Alexandre Bain Pierre Précieuse 2019 kr 470

Som alderen, prisen og lenken tyder på: Denne har ikke vært lenge i min kjeller, men dette er likevel rette konteksten for denne vinen på Sauvignon Blanc dyrket rett nord for landsbyen Pouilly Fumé. Klar væske. Duft mot modne stikkelsbær, litt sitrus og hylleblomst. God fylde og friskhet, en ren tone i frukten, og god lengde. Stilen minner mye om Pascal Cotat sine viner med plukking av riktig moden frukt. Her der det biodynamisk produksjon, pressing i hele klaser, ingen filtrering og uten tilsatte sulfitter. Så er det lagring først på fat og så på stål, i hele 46 måneder. 

87/100

Fèlsina Fontalloro 2018 (Toscana) kr 590

Her kan jeg vise til mitt notat fra VP-smakingen i Grieghallen, publisert her 18. juni. Strålende vin. For en gangs skyld kan jeg også si meg helt enig i det som står som omtale på VPs sider: Kompleks og fast, preg av modne mørke bær, kirsebær, litt fat, kamfer, tobakk og tørket frukt. Jeg vil gjerne legge til: perfekt balanse, og gir både fred og fryd til sjelen. 

92/100

2014 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Burgunderfarget, som seg hør og bør. Duften i retning syrlige kirsebær og møbelpolish/edelt treverk. I munnen ganske fast, men først og fremst elegant, transparent og lang. Som en rett strek, og med god lengde. Dette er jo ikke av de høyt vurderte årgangene for de røde i Burgund, men den gir en opplevelse som matcher læreboka til punkt og prikke. 

89/100

Château Cantemerle (Haut-Medoc) 2012

Ganske lett til en bordeaux å være, men lett gjenkjennelig med duft av blyantspiss, seder og litt solbær - pluss noe sopp også. Relativt dempet stil. God vin, men heller ikke mer. Dette er ikke av de bedre årgangene, og det kan merkes. Ikke noe å lagre på om man vil ha litt frukt igjen. 

83/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i desember - del I

2011 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering, så fargen forteller i alle fall om alderen. På nesen ligger den et sted mellom bakt sitron og gule epler, og kjenner man godt etter er det ørlite røyk og ørlite petroleum. I munnen er den lineær, men frukten begynner vel å trekke seg vel mye tilbake. Den taper seg fort utover i smakskurven, og vinen er litt kort. Fortsatt en meget god vin, men med mindre dette er utslag av vanlig flaskevariasjon så er den vel på nedadgående kurve nå. På tide å drikke opp. 

Godkjøp? - Jo, vel, det var vel det kanskje (85/100 - meget god)

2004 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Spätlese

Lys strågu. Bakt sitron og et hint av honning på nesen. Sukkeret er godt integrert, og vinen fremstår lineær, fokusert og elegant på en lett og liketil måte. En må lytte og være kjent med toneleiet til denne type viner. Produsenten lager viner for evigheten, og det er kanskje den beskjedne frukten i denne årgangen som har levert en vin som har kommet seg til drikkevinduet allerede. Imponerende på en stillferdig måte, og helt på grensen til enestående. 

Godkjøp? - Ja, helt klart. (89/100 - utmerket)

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon

Dette er ikke en oransjevin, men det er en oransje vin. Fargen er helt klart en litt rødlig oransje. Duften er klar og tydelig, og her er det honning, botrytis, appelsinmarmelade og litt nøtter. I slutten av ettersmaken kommer et blaff - men det er ikke mer enn et blaff selv om det gjentar seg ved hver smak - av bålrøyk. Omtrent som askestripen i en Morbier-ost. Og apropos ost: Denne er helt super til et ganske bredt tilfang av oster. Virkelig en enestående vin, og da bikker selv jeg over på 90-tallet i poengene. 

Den forrige flasken jeg hadde - for to år siden - var heller skuffende. Den var integrert, fargen var lys, og det var ikke noe galt med vinen. Men det var heller ikke så mye ved den. Dette var virkelig noe helt annet. Kjøpt for fattige 360 kroner i 2015. 

Godkjøp? - Definitivt! (91/100 - enestående)

Domaine de la Chevalierie Bourgeuil 2005 kr 540

Svært mørk, og her er det lite synet kan avsløre om alder. Duften har dype toner med mørk, rød frukt og noe paprika. Det er tydelig for den som kjenner vin at det her er Cabernet Franc å spore. Frisk og solid, men relativt lite av utviklede aromaer. Men vinen er svært tilfredsstillende og et godt vitnesbyrd om at rød Loire kan lagre, og lagre godt. Et interessant kjøp, men prisen tilsier ikke kjøp av flere flasker. Jeg er glad for å ha prøvd denne. (Domenet driver økologisk og biodynamisk.)

Godkjøp? - Tja. (85/100 - meget god)

2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Dyp og uvanlig mørk rødfarge for en burgunder, og særlig for en landsbyvin på denne alderen. Men så er det da 2005-årgangen, da, med sin uforlignelige dype frukt - og like dype rødfarge. Duften har møbelpolish, noe jord, friske urter og ganske mørke bær. Det er i munnen den virkelig utmerker seg med denne dype men friske frukten som bærer hele smakskurven gjennom. Jeg merker plutselig at jeg sitter og smiler når jeg har glasset i hånden. Dette er en vin som får deg til å prise livet - og den dagen du kjøpte denne vinen. Heldigvis en igjen!

Godkjøp? - Til de grader! (89/100 - utmerket)

OBS OBS - Les om mine vurderingskriterier her, og hvordan jeg benytter poengskalaen.

Kjellerviner i januar

2010 Château Fourcas Dupré

Fortsatt mørk. Også duften er "mørk", med noe grafitt (blyantspiss) og mørke bær med noe (velintegrert) fat. Grei lengde. Ga 314 kroner for den i 2017, og det er den helt klart verd. 

Gjenkjøp? - Ja, jo, jada, kanskje.* 

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Lys på fargen, som om den var tappet i går og ikke snart 20 år gammel. På nesen mest sitrus over honning og høy - med et petroleumsanstrøk som damper vekk med tiden. I munnen er den perfekt balansert med en letthet som matcher intensiteten - og den lange finishen. Kjøpt fra Berry Bros. & Rudd, og levert til en venn i England i 2005. (Flasken står i midten i bildet over.)

Gjenkjøp? - Ja.** 

2010 Château La Tour de By

God dybde i fargen. Duften er preget av dyp fruktighet og litt blyantspiss. I munnen er den også fruktig, fint avrundet med god fylde og lengde. God vin, men selvsagt uten den klassen dyrere viner fra Bordeaux kan by (!) på. Kostet bare 210 kroner.

Gjenkjøp? - Ja.*** 

2010 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Dypere gyllen enn en giftering, med et lite snev av grønt. På duft er det tydelig moden Riesling, men uten noe særlig petroleum. Mest sitronterte med sitronskall over hard kumelkost. Viskøs i munnen som man kan vente av en vellagret vin som denne, men syren biter litt for mye til at man kan si at den er i harmoni selv om den er i balanse. God lengde. Bedre til middagen enn til å nytes solo etterpå.

Gjenkjøp? - Ja. * 

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Dyp farge, som ventet fra denne eksepsjonelle årgangen. Duften er også dyp, med et krydret, kjøttkraftbasert rødfrukt-drev som holder hele smakskurven gjennom. Dyp fruktighet herlig balansert av friske, knuste bær som man bare blir sittende og smatte på. "Dyp" og "dybde" er de begrepene man tyr til når man skal forsøke å beskrive denne vinen. I dag er det helt latterlig at man betalte bare 325 kroner per flaske for dette vidunderet. 

Gjenkjøp? - Flere kasser!****

* Smakt fra Zalto Universal

** Smakt fra Riedel Riesling/Chianti Classico 

*** Smakt fra Spieglau middels stort (kjenner ikke navnet)

****Smakt fra Riedel Burgund

Mosel Riesling Auslese 2004

Fritz Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr Riesling Auslese Goldkapsel 2004

Grønnlig duft men ganske stum på nesen. Her er det mye syre - årgangen 2004 fornekter seg ikke! Likevel viser den seg godt integrert når vinen bygger på seg utover i smakskurven og med tid i glasset. Strukturen er flott!

Joh.Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Auslese 2004

Her er det en god del svovel og "funk" på nesen. Syrlig og frisk i munnen. Restsukkeret merkes lite, men syren svært mye. Dette er en syrefest, og de som svarer positivt på invitasjonen bør også tåle en del svovel. Disse vinene er ikke laget for å modnes i løpet av et menneskeliv, virker det som. 

Mosel Riesling Spätlese 2007

J.J. Prüm Wehlener Sonnenuhr Spätlese 2007

Heftig og stikkende duft. Her er det mye svovel. Dette gir en ekstra og lite velkommen dimensjon til vinen. Eller rettere sagt: Her er det vanskelig å finnen vinen i all den galskapen svovelen finner på. Man kan begynne å tro at man har dødd og havnet på feil sted. Heftig funk - det er det kanskje greit å høre på, men i glasset vil jeg helst ha noe annet. Jeg har 2004-årgangen av denne vinen, og jeg håper inderlig at svoveleimen har dunstet vekk på den. En vin på 13 år skal ha kastet av seg stanken av helvete! (Bildet denne gangen får bli av sulfitt)

Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr Riesling Spätlese 2007

Kontrasten til denne er tydelig. Her er harmoni og intensitet på den rette måten. Fargen er også dypere enn på vinen under. Det dufter sitrus, litt maling, og i munnen er det harmonisk Rieslingfrukt som er intens, men som vet hvor grensen går til det outrerte. Den er godt på rette siden, og for meg var dette en av de beste vinene denne kvelden. 

Schäfer Graacher Himmelreich Riesling Spätlese Goldkapsel 2007

Lys og lekker. Dufter sitron, og andre elementer blir bare diktning for det er sitronen som slår her. Fint integrert, men den taper seg mot vinen over på grunn av kort ettersmak. 

"Elefanten i rommet" når det gjelder viner med restsødme, er svovlingen. Sulfitter må tilsettes for å hindre ny gjæring, og noen - som JJ Prüm - er notorisk hardhendte med dette. Vinene lever bortimot evig, men de av oss som ikke lider av langt utviklet selvbedrag skjønner at vi ikke gjør det. Jeg har derfor sluttet å kjøpe viner fra JJ Prüm - tross det gode ryktet (og jeg har drukket meget gode viner derfra, bevares). 

(De som vil lese mer kan med fordel konsultere dette dokumentet.)

Mosel Kabinett

JJ Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 2007

Dufter bakt sitron og regn på skifer. En elegant vin som oser av lavmælt suverenitet. Jeg har selv hatt flere flasker av denne, men de er borte forlengst. 

Haart Piesporter Goldtröpfchen Riesling Kabinett 2007

Nesen peker i retning tropisk frukt, men den er for all del god. I munnen er det mye syre og mye sødme - tross alder og nivå. I munnen kommer det også et drag av honning som vitner om litt alder. Den sitter godt i munnen, men den smalner fort av i ettersmaken.

Fritz Haag Brauneberger Juffer Riesling Kabinett 2003

Dette var jo mildt sagt en spesiell årgang, med tørke og tropetemperaturer i Mosel. Mostvekten på alle viner var helt svingstang. Jeg har smakt gode viner fra Mosel i denne årgangen, men denne hører ikke med til den gruppen. Denne vinen er stum på nesen. Syren er dårlig integrert og henger liksom utenpå. Jeg ser ikke bort fra at den er syrejustert. Den kom seg litt med tid i glasset, men det endrer ikke konklusjonen om at dette var brutalt og dårlig. 

Kjellerviner i november

2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 

Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses

Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche
Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

Mosel Auslese

Erdener Prälat Riesling Auslese*** 1996 (Christoffel-Prüm)

Dypest gyllen av disse tre. Dufter litt gummistrikk. Syren er svært intens - litt i overkant etter min smak og preferanse. Det kan nok årgangen ha noe med å gjøre. Noen hevdet at den var krydret, men det klarte ikke jeg å kjenne. 

Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese 1997 (J.J. Prüm)

Duft av sitronterte. I munnen er den viskøs og ettersmaken er lang. Men den er svært enstonig i uttrykket. Kompleksitet finnes det ikke noe av, men tydelighet har den i bøtter og spann. 

Graacher Domprobst Riesling Auslese 1998 (Selbach-Oster)

Stråfarget, og dufter litt olje. Ligger godt i munnen, og biter seg fast. Lang, solid og lekker vin. Også her er det klart preg av søt lakris. Den er løsere i strukturen enn de to andre i denne flighten, men likevel klart den mest interessante. 

JJ Prüm Riesling Spätlese 2004

Graacher Himmelreich Spätlese 2004 (J J Prüm)

Her er det svovelstikk. Lukter litt bæsj, men det blåser av. Deretter er det lite duft, men det kommer et snev av lakris. Men vinen er fyldigere og dypere enn vinen under. Vinmarken ligger på blåskifer, og ligger også høyere oppe enn Sonnenuhr. 

Wehlener Sonnenuhr Spätlese 2004 (J J Prüm)

Dufter litt steinstøv. Vinen er syrlig, lett og lekker. Litt Kabinett-preg. Lang ettersmak. Her er det mye uforløst sukker ennå, og sammenlignet med vinen over fremstår den som litt løsere i strukturen. 

Notatene over er fra august 2015.