Viser innlegg med etiketten Les Preuses. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Les Preuses. Vis alle innlegg

lørdag 30. november 2019

Kjellerviner i november


2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 
Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses
Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!


2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm
Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche

Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 



2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu
Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

torsdag 19. april 2018

Chablis 2006

Fèvre Chablis Grand Cru Les Preuses 2006
Her har vi en avrundet og harmonisk duft. Vinen er lekker, med god intensitet også i munnen. Ikke så lite Weetabix på gang her heller (se notater for Grand Cru 2007). 

Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2006
Litt blass, og mangler substans. Litt kort. Den stinker ikke gamle raggsokker, eller våt papp, så den er ikke klassisk korket. Men den har det jeg kaller snik-kork. Konsentrasjoner av jævelskapen som er såpass små at den bare har kuttet frukten helt, og etterlatt en vin i koma. 

Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux 2006
Syrlig og klar duft. Lekker vin, men smaksbildet er litt enstonig. Mangler kompleksiet, og har ikke så mange kort å spille. Grei vin, men ikke fantastisk.

Kort sagt: dette var ikke så imponerende. Den første vinen var den klart beste. Notatene er fra juni 2016

tirsdag 18. oktober 2011

SN: Chablis

Sist fredag spiste vi lunsj i Chablis, og kom å bestille en halvflaske av denne:

Chablis Grand Cru Les Preuses 2008 (La Chablisienne)
Det var vel en av de beste unge Chablisene jeg har smakt på så lenge jeg kan huske. Jeg begynner å helle til den oppfatningen at Chablis bør drikkes ung eller gammel (over ti år for 1er Cru og over - avhengig av årgang så klart). Denne var både strukturert og veldefinert, samtidig som den var fyldig og lang. Jeg får naturlig nok lyst til å skrive "mineralsk", men i lengre tid har jeg vært skeptisk til dette begrepet, og den er forsterket. (Dette skal jeg komme tilbake til). Det var nesten så jeg fikk troen på Chablis tilbake. Men bare nesten.

Siden det ble litt tynt med bare ett notat hekter jeg på et par notater på egne viner fra Les Preuses som jeg solgte til Vitis, og som ble smakt 2. oktober i klubben.

Chablis Grand Cru Les Preuses 2000 (Dauvissat)
Litt eplekjeller (ikke noe lovende preg i en Chardonnayvin fra Frankrike), litt grov i stilen, fin fylde - men grovkornet.

Gjenkjøp? - Nei.

Chablis Grand Cru Les Preuses 2002 (Dauvissat)

Honning og mineraler, snev av sure sokker. Intens, svir nesten litt, og er svært syrlig.
Gjenkjøp? - Nei.

(Bildet: OMS, fredag 14. oktober 2011, øverst i Grand Cru Les Clos)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...