Chablis med alder

I mai smakte vi i Vitis en del chablis. Her er første innlegget derfra. (Bildet: Ole M. Skilleås)

Defaix Chablis 1er Cru Côte de Lechet 2006

Dufter sitrus og eik med litt gummi under. I munnen syrlig og veldig frisk, men her er det også brukbar fylde. Tross alderen virker den litt kantete. Fordelen med denne produsenten er at de slipper viner med en god del alder. Per i dag er det 2007-årgangen av denne som er å få. 

Defaix Chablis 1er Cru Vaillons 2006

Duft av vanilje og bakt sitrus. Krystallinsk fruktighet i munnen. Her er det betydelig mer intensitet og særlig klarhet i smaksbildet enn i vinen over. Fin, men på ingen måte dominerende, fylde er det også. Den klart beste av disse vinene. 

Defaix Chablis 1er Cru Les Lys 2007

Nok et eksempel på Defaix's politikk med å slippe viner seint. Her dufter det svakt av sitrus. Frukten er klar og krystallinsk, og syren er solid. Den er ikke helt på samme nivå som vinen over, men er framfor alt mer integrert og fullstendig enn den første vinen. Per i dag er det 2008 som er å få. 

Fevre Chablis Grand Cru Les Preuses 2007

Korket

Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2007

Dufter vanilje, sitrus og fennikel. Det siste kan også med en viss velvilje tolkes som sjø-duft. (Min erfaring er at denne sjøduften kan forekomme i unge viner, men at den så fordufter for kanskje å dukke opp igjen etter ca. 20 år.) Snill og myk i munnen. Virkelig slepen. Og ikke så lite kjedelig. Sorry! Auksjonsprisen jeg fikk for flasker som denne, men i 2006-årgangen, var ca. 2500. 

Raveneau er selveste kongen av Chablis. Sovepose, utholdenhet, tålmodighet og flaks må til dersom du vil kjøpe Raveneau nå, mens de sto og varmet hyllene på Valken på den tiden jeg kjøpte dem på 2000-tallet. Nå er de oppdrukket eller auksjonert bort. Been there, done that.

Raveneau Chablis

Raveneau Chablis Premier Cru Montée de Tonnerre 2004 

Syrlig sitrusduft med tydelig innslag av krydder og frat. I munnen er det intens sitrus, så intens at man skjønner at dette må være Chablis. Når det så kommer karamell (type Smørbukk) går mistanken mot Raveneau eller Dauvissat, men Raveneau it is. Årgangen er av den kvasse og lite sjenerøse sorten nord i Europa, og her er det da også mer struktur enn vanlig for denne produsenten. Denne flasken var ikke min, men jeg skrev først om mine flasker av denne årgangen her. 

Raveneau Chablis Grand Cru Blanchot 2013

Denne var luftet tre timer i karafel. På duft var det først lime og litt grapefrukt, virker lett og fin. Når man får den i munnen er det først et litt reduktivt preg med gummi. Og så øker det på: Smidig fylde, tykk fruktighet og veldig tropisk - som en eksotisk fruktblanding. Jeg gikk rett på en tysk GG av den mer opulente sorten, som en Keller fra en varm årgang. Men det var altså Chablis! How the mighty have fallen. Hva i all verden skal man med Chablis når de går i denne retningen? Det kunne vært en Chardonnay fra den nye verden, men jeg har ikke opplevd dem på denne måten. 

Andre rundt bordet var mer positive enn jeg var, "den trenger mer tid" mente mange. Men ærlig talt: åtte år og tre timer i karafel er tid, og balansen i vinen endres ikke. Men den som lever, og har denne etter hvert ganske vanskelig tilgjengelige vinen, får se.

Kjellerviner i juli - del I

2004 François Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre

Det er syren som sier at dette er en Chablis, og den syren er noe mer markant enn på andre årganger av denne vinen som jeg har smakt de siste par årene. 2004 er en meget syresterk og ganske "hard" årgang jevnt over i hele Nord-Europa, men her er produsentens sedvanlige sentral-burgunderske stil også lett å legge merke til. Når jeg skal vurdere vinen er det også riktig å ta med i betraktning at dette var en av de siste årgangene det var relativt lett å få tilgang til fra denne produsenten.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Den forrige fra dette stasjet var litt i overkant utviklet, kanskje, og dermed litt fruktløs. Den kunne bli forvekslet med en utviklet Chenin Blanc, mens denne tydelig og klart sier fra at det er en noe utviklet Riesling fra et møblert hjem. På nesen er det bakt sitron og ørlite hvit sjokolade. Bruker man sansene i samarbeid med fantasien kan man også fremkalle gule plommer og epler i samme fargenyanse. Frukten er bevart her, og harmonien spilles ut på en bakgrunn av tydelig Rieslingfrukt. Den ligner en god del på Absterde (se over) med sin finslige struktur og harmoni. Flott vin!

Gjenkjøp? - Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Gyllen som en giftering, og jeg begår gjerne bigami med denne. Dyp, rik, kremete - men også frisk og ren. Drukket til forretten, og jeg ser for meg at den kan gå perfekt til svært mye mat også langt inn på det som gjerne regnes som rødvinenes domene. Herlig!

Gjenkjøp? - To kasser. 

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Svært dyp farge til burgunder å være, men klar. Ut fra fargen ville jeg tippet en ung Barolo. Dufen, derimot, forteller noe annet. Fra start, og i økende grad, er det ren Pinot-essens på duft med jordbær som differensiering fra normen. Dyp og intens duft, og smaken følger opp med kjølig frukt i høy kvalitet hele smakskurven gjennom. Vinen er klar, men jeg ser ikke bort fra at den kan bli bedre de neste fem årene og holde godt langt ut over det. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i mai

Nervi Gattinara Vigne Molsino 2011
Ikke veldig klar på farge, men det var heller ikke noe merkbart bunnfall da jeg dekanterte (ca. en time før). Fargen sladrer ikke spesielt om Nebbiolo, og den er verken spesielt lys eller mørk til Nebbiolo fra Piemonte å være. Duften går i retning edelt treverk, og er også typisk sur-søt. I munnen er den overraskende smidig og fyldig, og tanninene gjør ikke noe ugagn.

Gjenkjøp? - Ja. 

B. Leroux Bourgogne Rouge 2015
Noen langvarig gjest i kjelleren var ikke denne vinen, men men. Jordlig duft, og etter hvert kommer det en klokkeklar tone av duggfriske bringebær av det intense slaget. Fylden er ikke all verden, men 2015-frukten fornekter seg ikke. Den er til å smatte på. Ettersmaken finnes, men den er ikke av det uttrukne slaget. Vinen kan gjerne drikkes litt varmere enn det ofte foreslåtte 15 grader. Det har fylden godt av. Vinen er god, men Lequin-Colins Santenay Vielles Vignes fra samme årgang er klart bedre.

Gjenkjøp? - Ja. 

Mosbacher Ungeheuer GG 2008
Utrolig lekker Riesling. Fremdeles lys etter ti år. Bare 12,5%. Duft av litt symaskinolje og sitronterte. Med tid, luft og høyere temperatur kommer det mandarin i smaken, sammen med et tydelig kalkmineralsk drag. I munnen er den smidig uten å bli viskøs, elegant treffer den det rette punktet, og gir stor undring over den fine harmonien mellom eleganse og dybde. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Absolutt.

Château Vieux Bonneau 2005
Stor årgang, men ingen stor vin. Ikke misforstå - vinen var god og alt, men den var først og fremst meget god og imponerende til å være en lavt rangert vin på 13 år. Dufter til dels tyttebær. Aromatisk,  og stram uten å bli knoklete. Det blir jo ikke noen stor vin, men meget god matvin til en meget god pris.

Gjenkjøp? - Ja. 

Ratti Barolo Marcenasco 2006
Dønn mørk. Dufter som den skal: Tjære og syltede kirsebær, og litt edelt treverk. Både fyldig, stram og god lengde. Satt som skudd til bakt stangekylling og risotto.

Dessverre var det den siste av mine Marcenasco'er. Den ble oppdaget, og produsenten overeiket den og satte opp prisen. Denne betalte jeg fattige 250 kroner for i 2010. Rekken av Marcenasco'er i flere årganger har vært av de beste kjøpene jeg har gjort noen gang. 

Alt var bedre før. I alle fall nesten alt. 

Gjenkjøp? - Oh yes! Hele produksjonen (Give or take). 

Pol Roger Brut 2002
Har fått et eldre preg på farge, men ganske moderat. Først er den litt hul, og bitter først i ettersmaken. Men det er temperaturen. Etter som flasken kjøles ned får vinen også struktur og fylde. Duften er fersk aprikos og sitronterte. I munnen er moussen forbløffende heftig til 16 år å være. Ganske kremete i munnen, og lang avslutning med et tydelig sitruspreg. God vin, men den har vel ikke all verdens tid på seg. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux 2002
Kliss lik en Puligny. Ikke en gang mer syre som sladrer om et opphav lengre nord. Flott vin. Rik men stram. Men ingen kan hevde at denne vinen er terroir-typisk.

Gjenkjøp? - Ja. Nå koster disse skjorta og vel så det. 

Chablis 2006

Fèvre Chablis Grand Cru Les Preuses 2006
Her har vi en avrundet og harmonisk duft. Vinen er lekker, med god intensitet også i munnen. Ikke så lite Weetabix på gang her heller (se notater for Grand Cru 2007). 

Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2006
Litt blass, og mangler substans. Litt kort. Den stinker ikke gamle raggsokker, eller våt papp, så den er ikke klassisk korket. Men den har det jeg kaller snik-kork. Konsentrasjoner av jævelskapen som er såpass små at den bare har kuttet frukten helt, og etterlatt en vin i koma. 

Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux 2006
Syrlig og klar duft. Lekker vin, men smaksbildet er litt enstonig. Mangler kompleksiet, og har ikke så mange kort å spille. Grei vin, men ikke fantastisk.

Kort sagt: dette var ikke så imponerende. Den første vinen var den klart beste. Notatene er fra juni 2016. 

Kjellerviner i mars

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Mellomgyllen på farge. Duften er tydelig honningpreget med en undertone av sitrus og mango. I munnen har den vel kanskje mistet noe spenst, og den er myk og ganske viskøs. Et stykke fra det man i dag forventer av "tysk riesling", men en god mellomting mellom de oversøte spätlesene og de noe knoklete trockenvinene.

Per i dag er det 2012 av denne vinen som er i salg. Jeg tror sikkert det er et godt kjøp!

Gjenkjøp? - Ja. 

2000 Vincent Dauvissat (René & Vincent) Chablis Grand Cru Les Clos

Fortsatt lys på fargen. Det er lite her som minner om høy alder, annet enn en ørliten honningtone på duft. De fleste rundt bordet gikk for at dette var en ti år yngre vin - sånn omtrent. Honning til tross, det er sitrus som dominerer på nesen - med en syrlighet som allerede her sladrer om Chablis. I munnen er den ganske rik og fyldig, med en smakskurve uten svake punkter. 

Jeg hadde tatt med en annen vin siden Dauvissats viner har oksidert mye. Særlig 2002-årgangen har vært ille. Men her var det ikke noen spor av slikt. Den neste flasken tar jeg ikke før om noen år. (Bildet: Cellartracker.com)

Gjenkjøp? - Ja, når de ikke er oksidert er dette strålende viner. 

2001 Château de Rochemorin

Dufter moden bordeaux, og det er jo ikke så rart. Slepen i munnen, med moderat ettersmak. God moden bordeaux i den rimelige enden av skalaen. Flott å kunne finne slike viner, og alltid en nytelse å drikke dem - selv om de ikke sprenger skalaen på noen måte.

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Gyllen, god mousse, tørket aprikos og fin tørring i ettersmaken. Meget god champagne, og jeg har et godt stash på lur.

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux

Rett og slett herlig vin. Honning, blomster og frisk sitrus holder duftbildet interessant, mens fylden og friskheten gir velbehag i munnen. 

Gjenkjøp? Absolutt! (Hvis jeg slipper å ligge i sovepose i dagevis.)

Kjellerviner i februar

2010 Produttori del Barbaresco Bararesco
Lys på farge. Duften går gjennom flere faser, men nyperoser og et jordlig preg er vel en fellesnevner - men også tjære og kirsebær er merkbart tilstede på ulike tidspunkt. I munnen er vinen stram, men med tanniner som ikke rasper eller medfører annet ubehag. Først er ettersmaken kort, senere blir den metallisk, men til slutt er lengden god og det samme er fylden.

Jeg tror vinen er på vei inn i en drikkevennlig fase. Jeg luftet den i karaffel en time eller to, og vinen fortsatte å utvikle seg i flasken. Rapporter på Cellartracker og ellers har vært lite oppløftende, men dette var en god vin vel verdt sine 250 kroner. Alle cru'ene til produsenten gikk dette året i den enklere vinen (denne). 

Gjenkjøp? - Ja. Men kanskje ikke en hel kasse (som jeg kjøpte).

2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux

Dyp gyllen på farge. På duft kunne den lett passere som en moden Puligny. Det er mye honning og litt sitrus. Ikke noe sjø i det hele tatt, men det er den litt spisse syren som sier "Chablis". God fylde og spenst hele smakskurven gjennom. Meget tilfredsstillende vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2006 Patrice Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Fremdeles mørk på fargen. Duften er litt tilbakeholdende først, men mer med kirsebær og et jordlig preg. Deretter litt edelt treverk. I munnen skjer alt i fremre del av munnen, og avslutningen er meget skuffende. De som sier at årgangen er i ferd med å tørre ut har et eksempel å vise til her. Det er rett og slett for lite stoff å lagre på. Vinen mangler stuffing. Men er dette en dårlig flaske eller en dårlig vin? Det vil neste flaske 2006 gi en indikasjon på. 

Gjenkjøp? -Nei. 

Kjellerviner i mars

2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux

Litt dypere gyllentone enn på en fersk vin, men ikke mye som minner om alderen på fargen akkurat. På duft er det mer: en svært tydelig honningtone som dominerer sitrusfrukten, men på en god måte. Smør kan man også si at det er, særlig i munnen. Det er ikke noe sjøpreg som gjør seg gjeldende her. Ettersmaken har god lengde. 

Det er altså en meget burgundersk Chablis dette, men de fleste viner fra sentralburgund i dette alderssegmentet er oftest mer komplekse. Det er det rene, lineære og direkte som gir denne vinen karaktér. Den var en flott følge til skrei, bacon og mos. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Schloss Johannisberg Riesling Rotlack Kabinett Feinherb

Litt dypere farge her også, men ikke mye. Duften har fått et klart honningpreg, og frukt, syre og hele pakka er meget godt integrert. Flott vin som står seg godt til indonesiskinspireret mat.

Gjenkjøp? - Ja. Bare 139 kroner i 2012. 

2007 Domaine Matrot Meursault 1er Cru Blagny

Denne vinen er alt det vi kan vente fra vintypen - med unntak for prematur oksidering. Om det var noe som skilte den ut fra læreboken om moderne og mineralsk Meursault, så var det at den var mer syrlig enn den gjennomsnittlige årgangen. Ikke sånn at det var noe problem, men helt klart sånn at det var noe man måtte kommetntere. (Thierry Matrot i kjelleren: Foto Ole Martin Skilleås). 

Gjenkjøp? - Ja, moden hvit burgunder til 485 er knallbra. 

Kjellerviner i september

2007 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs

Tysk GG lagrer ikke - sier noen. Jeg ser ingen tegn til at det er sant, men utfordringen er å la dem ligge. Disse vinene blir for fort fristende, og da er det lett for at de ikke lagrer. Fordi de drikkes. Denne vinen var nydelig fra første stund. Den ble servert blindt, og alle sjaltet ut Tyskland med en gang. Noen ville til Loire og moden Sauvignon Blanc, andre moden Chenin Blanc. Mens andre holdt fast på Riesling, og ville til Alsace.

Vinen var ganske lys til ni år å være. I nese og munn var den det jeg vil kalle "finslig". Duften gikk i retning blomster og gule frukter - men mest blomster. Harmonisk - alle delene utfyller og forsterker hverandre uten at noen får dominere. Det var ingen bitterhet eller andre tegn til at den var i ferd med å bikke over. Tvert om. Sødmen fortsatte godt inn i ettersmaken. 

Gjenkjøp? - Soleklart! 


2005 Domaine de la Solitude (Pessac-Léognan)
Jordlig duft med grafitt og sure kirsebær. Fin syre og lengde i munnen, men man savner frukt og større fylde. På nettet, Cellartracker og andre steder, er det mange som gir vinen dårlig score og mener den har gått nedenom og hjem. Jeg er svært uenig. Denne vinen trenger mer tid. Slitne viner er ikke så tette og stramme som dette. I dag er den grei nok til litt over to hundre spenn, men jeg er sikker på at den siste flasken vil være den beste. 

Gjenkjøp? - Ja, men kanskje ikke hele den kassen jeg kjøpte. 

2010 Jacopo Biondi-Santi Sassoalloro Toscana IGT

Fremdeles mørk med litt oransje i kanten. Dufter av lær, kald te og syrlige kirsebær. I munnen er den mellomvektig, og har grei lengde på utgangen. Det er som om den kjører i sparemodus - det er der, men det er så lite av det. Var man vennlig ville man si at den var understated, men helt ærlig så virker den på den blasse siden. 

Gjenkjøp? - Nei, tror ikke det.

2007 Domaine Matrot Meursault-Blagny 1er Cru

Fremdeles ganske lys, frisk duft med sitrus, urter og et svakt preg av fat. I munnen er den harmonisk med god fylde og en lang ettersmak. Burde tåle lengre lagring, men her må man være observant på prematur oxidering og femårsregelen. Vinen er faktisk fremdeles å få - til en meget grei pris i dagens burgundermarked. 

Gjenkjøp? - Ja, faktisk helt konkret. 

2001 Selbach-Oster Graacher Domprobst Riesling Auslese

Duft av regnvann, skifer og ørlite petroleum. I munnen er den perfekt balansert og lekker. Den gir meg troen tilbake på at dette er viner som er verdt å kjøpe og lagre. Men det tar sin tid. Femten år er vel det som trengs for å komme fram for en Auslese. 

Gjenkjøp? - Helt klart.

2005 Domaine Tempier Bandol

Duft av blåbær, blekk og blomster. Elegant og integrert vin i en litt understated stil. Nydelig.

Gjenkjøp? - Jeg fikk den av en venn, men: ja. 

2004 François Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre

Fortsatt ganske lys, duft av sitrus og fat - men godt integrert. På duft er den svært lik en sentralburgunder, men det er syren som indikerer Chablis eller 2004. Kombinasjonen er å merke i syrespillet, men den har brede aromaer, god fylde, og god lengde.

Gjenkjøp? - Ja. 

Chablis 2002

Nest siste runde fra Vitis-smakingen av Chablis 6. april. Årgangen 2002 ble regnet som en av de aller beste, om enn kanskje på den varme siden av klassisk.

Montee de Tonnerre 2002 Duplessis
Litt svovel og sitrus på nesen. Svært flat smaksprofil med mye gummi. Reduktive aromaer dominerer.

Montee de Tonnerre 2002 Fevre
Syltede stikkelsbær og nype. Feit i munnen med litt karamell også. Høy syre også. Ikke helt integrert.

Les Forêts 2002 Raveneau
Korka. 2,4,6, tricloroanisol.

La Forest 2002 Dauvissat
Litt honning, ellers klassisk chablis med ypperlig kvalitet. Intens, med svært lang ettersmak. Om bare alle mine Dauvissater var så gode som denne. De har ellers utmerket seg i min kjeller ved å oksidere prematurt.

Les Clos 2002 Dauvissat
Honningtoner, viskøsitet og lengde. Smooooth. Kveldens nydeligste vin. Helt klart.

Konklusjon: basert på et litt for lite utvalg så må man kunne si at det var et blandet resultat. Når de ikke oksiderer prematurt så er vinene til Dauvissat fabelaktige. Duplessis er utpreget hit or miss. Jeg har klart i minne viner herfra som stinket bål og brann. Fevre og Raveneau traff ikke planken her.

Chablis 2005

Søndag 6. april hadde vi Chablis-smaking i Vitis Bergensis. Dette er det første innlegget med mine smaksnotater.

Montee de Tonnere 2005 Duplessis
Kalk og sitron, ørlite voks også - men det er sitrus som dominerer. Syrlig og litt slank i munnen.

Montmains 2005 Duplessis
Kalk og sitron her også, og et snev av fjære (det var det ellers lite av denne kvelden). Slank i munnen. Fint balansert. Litt stein og en del svovel i ettersmaken. Ikke så kledelig.

Montee de Tonnere 2005 Raveneau
Vanilje og sitron, eik og litt smør. Flott intensitet i munnen, men ettersmaken gir seg ganske fort. Kanskje like greit, for der var det en god del gummi (reduksjon). Helt klart den mest "sentralburgunderske" her - og det er noe som kjennetegner vinmakingen hos denne produsenten. Mint - noe annet som ofte er å finne på disse vinene - var ikke å "se" denne kvelden.

Så to viner fra en annen flight:

Les Clos 2005 Fevre
Svovel/gummi. Eller: reduksjonsaromaer. Fin munnfølelse, men mest gummi. Intens syre - og lengden er syrebasert. Det er dessverre reduksjonen som manifesterer seg nå, men kanskje den går det av seg?

Les Preuses 2005 Fevre
Snev av honning på nesen her - som en av ytterst få denne kvelden. Lekker, smidig og fruktig - samt krydret. Fyldig og rund i munnen. Ettersmaken er i korteste laget for nivået, men alt i alt en meget vellykket vin. (Derfor får den også pryde innlegget)

PS: Jeg har gått "off" Chablis. Det har ikke vært noen fordel at jeg har hatt mange oksiderte flasker  - særlig fra en av de antatt beste produsentene (R&V Dauvissat), men jeg har også blitt grundig lei mellomlagret Chablis. For at de skal bli noe mer enn flytende sitrondrops så trenger de alder. Et kjennetegn er at de får en honningtone på duft, og at gjerne sjø-aromaene kommer tilbake (de er ofte der når vinene er unge). Men dette tar tid. Lang tid. Jeg sliter også med å finne tilstrekkelig mange interessante retter som bør ha Chablis.

SN: Kallstadter Saumagen og Chablis

Kallstadter Saumagen Riesling Auslese Trocken 2002 (Koehler-Ruprecht)
Ren, kjølig og klar duft med tropisk sødme. Fyldig men frisk i munnen. Rettlinjet, ikke spesielt kompleks, og med lang ettersmak. Helt uten snev av petroleum, som jo ofte er tilfelle med Pfalz-riesling. Flott vin som jeg heldigvis har en igjen av.

"Auslese Trocken" er vel å betrakte som forløperen for Grosses Gäwachs, men denne vinmakeren opererte jo på gamlemåten med fatgjæring og slikt. Så man kan ikke automatisk gå ut fra at dagens viner vil lagre på samme måten.

Gjenkjøp? - Ja.

Chablis 1er Cru Les Forest 2000 (Dauvissat)
Smakt i Vitis-sammenheng, men vinen hadde hatt et liv i min kjeller først. Først smørmalt og sitrondrops, en steinmineralsk tone - og honning. Smørmaltpreget forsvinner etter litt tid i glasset. Den henger godt i munnen på syrene, og steinmineralene er godt merkbare der også. Etter noen minutter i glasset: tydelig duft av rugbrød (pumpernickel). Det er honningtonen som sier at dette er en moden vin.

Les Forest (jada, det er riktig stavet i henhold til etiketten) og Butteaux (se under) er begge sub-climats i Montmains sør for landsbyen Chablis. Helningen er mot øst-sørøst, og Butteaux er sørligst, Les Fôrets mot nord, og deretter Montmains proper (som i partier også heller mot nord).

Gjenkjøp? - Nei. Jeg er ferdig med Dauvissat.

Chablis 1er Cru Les Forest 2002 (Dauvissat)

Mer sjø, litt smør - men ørlite. Klart fyldigere enn den to år eldre vinen, men ingen honning. Litt kortere, og svir litt i gummene. Jeg vil si at 2000 er moden, men ikke denne.

Denne flasken hadde samme historie som den over.

Gjenkjøp? - Nei. Jeg er ferdig med Dauvissat.

Chablis 1er Cru Butteaux 2002 (Raveneau)
Mer dempet i smaksbildet enn de to over, med et merkbart lite vaniljepreg. Ren sitrus på duft. Fin fylde, og mer av et Puligny-preg på denne vinen.

Denne kom ikke fra min kjeller, men Raveneau har vært mer konsistent enn Dauvissat etter min erfaring.