Pinot Noir

Her har vi et lite oppsamlingsheat av de siste smaksnotatene fra smakingen i Grieghallen 23. april. Fellesnevneren er Pinot Noir, men alle er burgundere bortsett fra den første (bildet mitt over) som er tysk. 

United Winemakers of Germany Pinot Noir (uten årgang) kr 175

Litersflaske, så prisen på denne er virkelig god. Laget på stål, og med vin fra Baden. Myk og fruktig stil. Ren frukt med god tanninstruktur. Lettdrikkelig og god. Et røverkjøp. ★★★★★

Faiveley Bourgogne Pinot Noir 2022 kr 330

Dufter jordbær og vanilje. Bra struktur for dette nivået. Stive priser på disse vinene nå, men vellaget vin. Kategori 6, så denne er inne på de større polene. ★★★★

Besson Givry Le Haut Colombier 2022 kr 400

Fruktig, myk og kjøttfull. Fin fylde og frukt. Seriøs vin til en grei pris i dagens marked. Ikke inne på noen pol dessverre. ★★★★★

Faiveley Gevrey-Chambertin Vielles Vignes 2021 kr 700

Nydelig og klassisk burgunderduft, som rett og slett lukter "dyrt." Kjølig fruktighet og fin balanse. God dybde i smaksbildet. Overraskende harmoni i denne ganske så unge vinen, med velintegrerte tanniner - som et kjærtegn i munnen. En indikasjon på at de som hevdet årgang 2021 var best helt i nord av åssiden hadde rett. Godt drikkendes nå. BU-vin som er inne på mange pol, herunder Sletten i Bergen. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Bourgogne Rouge - en god og en dårlig

Roche de Bellene Bourgogne Pinot Noir Vieilles Vignes 2020 kr 205

Nicolas Potels negociant-business har et godt rykte, men det styrkes ikke av denne vinen. Ganske dyp på farge til å være en vin på dette nivået. Duften er myk og søtlig rødfrukt. I munnen er den også myk, så myk at det ikke er noen struktur å merke. Det er nesten ren saft, og den mangler rett og slett noe som kan balansere frukten. Verken tanninene (om de nå finnes) eller syren (heller moderat) har noe å stille opp med. Selv til denne moderate prisen (for en burgunder) er dette for svakt. Særlig sammenlignet med vinen under. Kanskje de som ikke er så opptatt av vin og som liker en snill vin til peiskosen vil ha glede av denne, men jeg er ikke så sikker. Finnes på nesten alle pol. ★★

Dom. Dupasquier Bourgogne Pinot Noir 2020 kr 210

Dette var noe heeelt annet. Kvalitetsmessig, vil si, for dette er jo akkurat samme kategori vin (rød regionalburgunder). Ikke en gang gamle vinstokker, men mye bedre på så mange vis. Her er det også fruktighet men en mer tydelig og frisk rødfrukt enn i vinen over, og framfor alt: Her har vi struktur i vinen. Den har et herlig bitt som gjør den både bedre å drikke for oss som ikke har begynt å drikke vin i går, og som også gjør den klart bedre til mat av ymse slag. Jeg hadde en god slant igjen som sto i et par-tre dager før jeg drakk den. Da hadde vinen flesket seg ut og blitt mer fyldig i frukten, men fremdeles med det fine bittet av tanniner. Da kunne du lurt meg til å tro at den var minst ett nivå over dette, og dobbelt så dyr. Vinen finnes på svært mange pol (kategori 3). Nå er det 2021-årgangen som står i listene, men det kan være 2020 i hyllene. Da bør du gripe den! Det spørs hvordan det slår ut i den enkelte vin, men 2021 var en mengdemessig katastrofe i Burgund og vinene er nok også på den skrinne siden. ★★★★★

Disse to vinene ble smakt i ro og mak i heimen fra dertil egnede (burgunder-) glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i oktober - del I

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

God dybde i fargen vitner om at den gylne tonen skyldes alder. På duft er det pasjonsfrukt, mango og fersken - mens syrligheten trekker i retning sitrus. I munnen er det flott spenst og en harmoni som bikker mest i retning syrligheten, men på langt nær så syrlig som 2010. Lang ettersmak. Denne flasken var ikke like sublim som den jeg tok sist vinter, og det er ikke godt å si hvorfor. Uansett er det en særdeles god vin, til og med utmerket, til 257 kroner (i 2014). (89/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

2011 Cavallotto Barolo Bricco Boschis

Mørk til Barolo å være. Duften er typisk, med vekt på roser og et hint av lakris. I munnen er den meget velbalansert og det er lite som stikker seg ut. Ja, de kjente tanninene er der men gjør mye mindre av seg enn man er vant med fra en Barolo som er elleve år. Lengden er grei. Vinen fungerer godt til mat, men den skinner ikke på noe slags vis. Aromatikken, som jo er hovedattraksjonen i en Barolo, er grei men ikke mer. Den biter ikke fra seg i munnen heller, og "eleganse" og "spenst" er det ikke egentlig dekning for. Skuffende, tross at det ikke er noen dårlig vin. En dårligere vin, dog, enn to av de tre andre Barolo 2011-vinene jeg omtalte nylig. (84/100) (Bildet tatt av meg i 2008 ⓒ: Giuseppe Cavallotto i sentrum, med f.v. Neil Beckett, Ophelia Deroy og Barry C. Smith)

Gjenkjøp? - Nei.

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter først mest lær og jord, og det tar lang tid og tilnærmet romtemperatur før den avgir den duften jeg søker: Små villbringebær. Den sarte, friske, spenstige og elegante duften og smaken. Da var det egentlig litt for lite igjen av vinen - som jeg også hadde luftet på forhånd. En god vin til BR å være, men så tar de da seg godt betalt for disse også. Faiveleys rekke av rimeligere viner fra Mercurey og Marsannay, for eksempel, er like gode - om noe annerledes - og rimeligere. (83/100)

Gjenkjøp? - Tja. 

2009 Château Ormes de Pez (St. Estephe)

Litt vandig kant som sladrer om alderen. Duften byr ikke på de typiske markørene for bordeaux, så det tok litt tid før panelet kom seg til Bordeaux på kartet. Fast, ganske tørr, og noe litt vegatalt. Det siste var det som trakk noen i retning Cabernet Franc og Loire, men det er (fortsatt) litt for mye sødme her. Dette var mye vin for 350 kroner i 2012. (85/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Bourgogne Rouge 2019

Jean-Marc Pillot Bourgogne Rouge 2019 kr 292

Dufter i skjæringspunktet mellom jordbær og bringebær. Fast og fruktig i munnen med god gjennomføring i hele smakskurven. Skikkelig substans her. Og forduftet fra listene, dessverre. 

Francois Carillon Bourgogne Rouge 2019 kr. 269

Rund i munnen men frisk. God fylde, fint grep og substans. Balansen er bra, men lengden er moderat. Også denne har fordunstet fra listene. (Francois Carillon på bildet)

(Begge vinene smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i oktober 2021, og fra arrangørens standardglass.)

Kjellerviner i mai - del I

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Ørlite bruning. Duften er mest roser, lær og kirsebær. I den rekkefølgen. I munnen kommer et tydelig innslag av lakris i slutten av smakskurven i tillegg til de før nevnte. Stilen er klassisk, kjølig og avmålt. Men meget tilfredsstillende. Luftingen i karafel var en knapp time. En flott vin i en ikke spesielt omsunget årgang, men de angrer jeg ofte på at jeg ikke kjøpte mer av. Passet helt utmerket til andebryst med solbærsaus og risotto. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Gyllen som en giftering - klart moden på farge. Duften er tydelig Chenin Blanc, med våt hund, bakt sitrus og litt honning. I munnen merker man også en type bitterhet mot slutten av smakskurven som kan identifiseres som røyk eller bål, men det er ikke sjenerende - det bidrar bare til kompleksiteten. Og vinen er sømløst sammensatt, og ganske smidig og viskøs. I det hele tatt er dette en opplevelse av en hvitvin. Åpenbart mye bedre enn forrige flaske som ble tatt for et par år siden. Ti år som optimum for disse vinene? Mye kan tyde på det!

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Fortsatt lys, med aroma av glassepler og hasselnøtter. I munnen definitivt på den friske siden, men på ingen måte "spiss" eller ubalansert. Godt trøkk gjennom hele smakskurven. Brukt både til aperitif og til mat, og den gjorde begge jobbene på en meget god måte. Husstilen uten malo og det meget friske året 2008 trekker i samme retning, men frukten gir god støtte. Kan trolig lagres i flere tiår, men den overlever neppe så lenge i min kjeller. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Ikke så gammel, men den gjør det man håper når man åpner en slik flaske. Dufter sitrus og hasselnøtter, meget god fylde og friskhet - og rimelig lang ettersmak. Det er ikke så dumt å kjøpe noen mellomårganger, for de blir modne før returretten på polet løper ut. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter fioler og bringebær i en solid, sursøt og stram stil som man forventer fra denne produsenten. Her er det ikke fylde og frukt som står i sentrum, men en kjølig stramhet. Årgangens presisjon viser seg også, men Barthod sørger for stramhet og presisjon selv i de varmeste årgangene. Noen ganger kanskje i overkant, i alle fall når årgangen ikke er av det mest generøse slaget. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Som man forstår var dette fem gode viner. Lanson og Barthod var modne, men på den unge siden i utvikling om enn ikke i alder for Lanson sin del. At alle hadde kvalifisert til gjenkjøp om jeg visste da hvordan de ville smake når jeg åpnet de har kanskje noe med prisutviklingen på kvalitetsvin å gjøre. Men ikke bare. Alt i alt en god batch. 

Kjellerviner i desember - del II

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Mørk på fargen til vintypen å være, men det passer med årgangen. Ingen aldringstegn ved visuell inspeksjon. Det er jo utrolig å ha en vin på dette nivået som fortsatt er i flytsonen - men det er den. Dufter møbelpolish og kirsebær, med litt våt underskog. Frukttrykket ville nok vært tydeligere utover i smakskurven med en vin litt lengre oppe i hierarkiet, men dette er fine greier. Siste flasken var det dog.

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin kr 380

Mellomgyllen på farge. Dufter honning og modne stikkelsbær med et snev av lime. I munnen er den noe lavmælt, delikat og harmonisk. Ferdigmodnet vin som i skrivende øyeblikk finnes på et par pol, deriblant Valken i Bergen. Bør ikke matches med de heftigste matrettene, men passet greit til pai med gruyère. (Og flasken veier et tonn - give or take.) 

Gjenkjøp? - Jo. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Fortsatt relativt mørk til burgunder på ti år å være, men en ørliten endring i fargen kan man skimte når den skjenkes i glasset. Søtlige aromaer i glasset, der det jordlige og litt krydrete spiller sammen med litt bringebær og sopp. Delikat og feminin (om det er noe man får skrive i disse tider), og meget god for dette village-nivået. Vinmarken deler seg mellom 1er cru og village, og denne kommer fra village-delen som ligger høyere og bak noen busker og trær - og som også strekker seg litt øst over 1er Cru Les Fuées. Den globale oppvarmingen har nok begunstiget disse høyere beliggende vinmarkene som tidligere var på den skrinne siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Dette ble en skuffelse etter forrige flaske, som var så god at jeg kjøpte siste årgang også. Så hva er feil? Først mente jeg det var temperaturen, men siden ingenting skjedde går jeg videre til den mest sannsynlige hypotesen: Snik-kork. Mengden med TCA er ikke nok til å gi våt papp/muggen kjeller, men nok til å knekke aroma og flate ut frukten til nesten ingenting. I flere av Vinforums nyhetsbrev om Spesialviner nevner Arne Ronold at 15-20% av vinene var korket. I korrespondanse med meg presiserer han at det er snakk om svært lave mengder TCA, altså det jeg kaller snik-kork. Det er ganske foruroligende, for de aller fleste vindrikkere vil konkludere med at vinkvaliteten er laber - ikke at det er en feil med vinen. Uansett er det vanskelig å få pengene tilbake etter at vinen har vært 10-20 år i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ikke tale om! 

2015 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Champs Perdrix

Moden, fint fyldig og typeriktig hvit burgunder som bokser over sin vektklasse (Bourgogne Blanc). Jeg betalte kun 300 for denne vinen, og det var den så absolutt verdt. Nå er det 2016 som er inne, samt 2018 - men hvem vil vel ha en mindre moden vin til en høyere pris? 2014 har kommet og gått litt. Det er jo en legendarisk årgang, men vinen er ennå ikke moden mener jeg. Mine flasker la jeg i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i juni - del II

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon
Gul-gyllen på farge. Nesen er litt nedtonet, men byr på litt honning og fersk aprikos med ørlite lanolin. Harmonisk og lavmælt. I munnen er restsukkeret knapt til å merke, og dermed integrert. Tror den ville passet godt til foie gras, men her fungerte den først og fremst som en meditasjonsvin. Kostet meg bare 360 kroner i 2015.


PS: Slanten, et solid glass, ble stående i kjøleskapet noen dager. Da hadde vinen blitt fyldigere og mer intens. Kanskje den bare er litt for ung med sine knappe 23 år?
Gjenkjøp? - Kanskje. 

2002 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Auslese

Åpnet på min sønns attenårsdag, som meningen var. Dette var i alle fall en vin som ville holde i atten år, og vel så det. Det er vel en overdrivelse å si at den er moden. Lys, som et modent kornstrå. Epler, regnvann og sukker. I munnen er heller ikke sukkeret fullt integrert, men syren skjærer gjennom. Kanskje litt i overkant. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Pol Roger Brut
Årgang inn, og årgang ut, dette er en flott champagne. Denne vinen har samme årgang som min sønn, og den ble servert i 18-årsdagen hans. Glassepler på nesen, stor fylde og intensitet i munnen med meget god mousse. Noe tertiære aromaer i munnen. Rik men frisk, en virkelig flott vin. Siste flasken av fem kjøpt i juni 2012. 

Gjenkjøp? - En kasse eller to?

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne

Litt bruning på denne nå, faktisk. Dufter eldeltre og møbelpolish, fast og slank i munnen med OK ettersmak - men ikke mer. Men så får siste slanten stå en del tid i glasset, og så åpner den seg opp og framviser fruktighet og fin Pinot-stil fra Volnay. Akkurat det sier vel det man trenger å vite om både produsentstil og årgang - gitt at dette er en sølle Bourgogne Rouge.

Gjenkjøp? - Tja. 

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin Clos Prieur

Sammenligningen med vinen over er instruktiv, gitt at det er samme årgang, to nivå og produsenter, og fra ulike deler av Côte d'Or. Mens d'Angerville i all hovedsak er fast og litt hard, er denne mye mer fragrant og smidig i frukten. Her kan man også se litt bruning i fargen. Duften gir bringebær og eksotisk krydder - men mest bringebær. Selv om den er saftig og smidig, gir den god matching til fedmen i sausen. Nydelig vin på den elegante siden, som jeg betalte bare 370 kroner for i 2007. 

Gjenkjøp? - Gjerne en halv kasse!

2013 Les Champs Perdrix Bourgogne Hautes-Côtes-de Beaune Blanc kr. 284

Dette er en lekker, moden hvit burgunder til en pris man kan betale. Jeg har ikke opplevd prematur oksidering på denne vinen, og uansett kan man levere den tilbake og få penger igjen skulle dette inntreffe. En virkelig flott vin som flyr under radaren til de fleste. Det er noen pol som har denne inne, men ellers er det 2015-årgangen som gjelder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Albert Morot Beaune 1er Cru Teurons

Litt murstein i fargen, men knapt så det merkes. På duft er det markjordbær og edelt treverk gjemt under generell rødfrukt og krydder. I munnen er den på den elegante siden, men med en syrlighet som aldri dominerer men som likevel hamler opp med mat som byr på utfordringer. En moden 2010 som vitner om opprinnelsen - og om en god årgang som er på veg inn i drikkevinduet. Betalte 420 kroner i 2013. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Gode rimelige røde viner

A. Jaume Côtes du Rhône Réserve Grand Veneur Rouge 2018 kr. 160

Klar mellomdypr rubinrød på fargen. Frukten er mest bjørnebær, med et drag av lyng og noe mer søtlig. Fin balanse, og den henger godt igjen i munnen. På den mer elegante siden av det disse vinene har av uttrykk. Usedvanlig bra vin til prisen, og enkel å finne på polet. 

Colinas do Duoro 2018 kr. 170
Ganske mørk. Duften er mest bjørnebær og litt lakris. Saftig men fast, med grei ettersmak. Dette er en svært god vin til denne prisen. Den rydder opp i munnen med litt feit mat, og er svært lettdrikkelig også. Den seiler opp som en favoritt i det litt rimeligere segmentet. 

Patrick Pestre Hautes-Côtes de Beaune Rouge 2018 kr. 200

Rød burgunder til to hundre spenn. Det må kvalifisere som rimelig vin. Men er den god? Pestre er jo ikke blant de produsentene som har utmerket seg med solid kvalitetsforbedring de siste årene - som Bouchard Pére et Fils, Faiveley og Jadot. Det er kanskje grunnen til at ingen - som jeg har lagt merke til så langt - har omtalt denne i svært rosende ordelag? Lys, frisk og solid rødfruktighet med et snev av fat. Mer fat på nesen enn i munnen. God å smatte på, noe jeg setter som et kriterium på en rød burgunder det er verdt å satse på. 2018 ser ut til å være en årgang der enkelte ikke har unngått å få i overkant moden frukt, men her er ikke det noe problem. Moderate 12,5% er den også. Dette var den beste av de flaskene jeg kjøpte, og de tiliser videre innkjøp - for dette var mye Pinot for pengene! 

Bourgogne Rouge

P. Rion Bourgogne Rouge 2016

Friske bringebær og litt fat. Fine, knasende bringebær også i munnen. Relativt fast, og den av disse tre som har mest struktur. Akkurat her var 2016 å foretrekke, men nå er det 2017 (til 266 kroner) som gjelder ute i de butikkene som har den. 

Arlaud Bourgogne«Roncevie» 2017 kr. 290

Litt stum, ørlite jordbær, og en merker fatbruken også i munnen. Arlaud har ellers redusert fatbruken i sine viner, og det er et klokt valg. Strukturen i denne vinen er også bra, men vinen over var mer presis. 

B. Leroux Bourgogne Rouge 2017 kr. 288

Ganske lys. Dufter fat og jordbær. Strukturen er slank, men vinen er intens. Likevel kunne den med fordel hatt mer konsentrasjon og stuffing. Det er syren som bærer den. 

(Fra en smaking i februar som jeg ledet.)

Kjellerviner i oktober

1996 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Det er ikke mye trykk i flasken lenger, uten at det gjør meg noe. Den har fått en gyllen farge med tiden. Duften er tørket aprikos, vellagret gouda, et snev av glassepler. I munnen er den fyldig og rik, uten at det går på bekostning av friskheten. Ettersmaken er lang. Dette er store greier. Hulk. Snufs. Dette var siste flasken min fra to kasser som jeg kjøpte. Den har vært "all over the place" i sin utvikling, men de siste ti årene har den vært på et meeeget godt sted. Skulle gjerne hatt en kasse til.

Gjenkjøp? Kassevis! Om igjen. 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Fortsatt ganske mørk. Duften bærer på kirsebær, sopp og skogsbunn, og polert treverk. Den begynner å bli smidig i munnen nå, og holder smakskurven godt. Meget god vin, men uten å nå høydene til en Premier Cru fra en god årgang.

Gjekjøp?  Ja, men kanskje bare en halv kasse. 

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel

Dyp gyllen, mye honning og blomster, og bare ørlite petroleum. Fint integrert nå (fra halvflaske), og lang og intens utgang. Man tviler aldri på at det er mye syre i disse vinene! Den siste av mine fire flasker, som jeg kjøpte for ni år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Jeg kjøpte en kasse, og det er jeg glad for. Denne vinen blir bare bedre og bedre. Fremdeles ganske dyp farge til en såpass gammel og basal Barbaresco å være. Dufter høst, for å si det enkelt. Våt underskog og edel forråtnelse. Lite å merke til de litt røffere elementene som Nebbiolo kan dra med seg - som tjære og asfalt. Det vil si: det finnes knapt. Syrlig mer enn tannisk, men først og fremst velduftende og elegant. Skikkelig stilig vin som matchet lammegryte helt perfekt.

Gjenkjøp? - Oh yes!

2009 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs

Litt lysere enn en giftering. Duft med blomster, fersk aprikos og mineraler. Frisk, viskøs og lang i munnen. Virkelig flott. Gjorde seg ikke bort en aften med svært mange flotte viner på bordet. 

Gjenkjøp? - Ja!

Jadot og Morey-Saint-Denis

Louis Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins Rouge 2016 kr. 190

Typisk pinot-nese. I munnen fruktig og litt fatpreget. Godt grep i munnen, men fremfor alt godt priset i dagens burgundermarked. Langt fra produsentens flagskip, men hva kan man vente til denne prisen? Finnes i 20 butikker. 

Louis Jadot Morey-Saint-Denis 2012 kr. 400

Lys, litt bruning. Dufter røde bær på en tørr måte. Litt fat og krydder, men svært nedtonet. Frisk og aromatisk også når den kommer i munnen. En fin tørrhet melder seg i slutten av smakskurven og godt utover i ettersmaken. En flott moden village-burgunder til en meget god pris. Jeg kjøpte og drakk denne i heimen nettopp, og den svarte absolutt til forventningene. Kanskje et av de aller beste burgunderkjøp på polet for tiden! Inne på tre pol - to i Bergen. På Sletten står også 2011 i hyllen. 

Chantal Remy Morey-Saint-Denis Clos des Rosiers Monopole 2014 kr. 500 +/-

Svært lys. Blomster (fioler) og nype. Litt varm murstein og krydderier, men slettes ikke erketypisk MSD. Lett og saftig i munnen, men den griper godt også. God lengde. (Vinen er i følge importøren feilpriset i polets lister. Den skal koste rundt fem hundre. Nå står den på nærmere tusenlappen. 

Kjellerviner i februar - del II

Cordero di Montezemolo Barolo Bricco Gattera 2011

Mørk til Nebbiolo å være. På duft er det mest kirsebær og noe møbelpolish. I munnen smidig og fruktig - særlig til Nebbiolo å være. God intensitet, og merkbare men myke tanniner. Meget god lengde. Svært god matvin. Stilen virker ganske modernistisk. Jeg tipper det er barrique heller enn botti, men jeg har ingen aksjer i akkurat den striden. En ny produsent for meg, men et meget hyggelig bekjentskap.

Gjenkjøp? - Det var en gave, men jeg kjøper gjerne dette.

2011 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Dette har vært en fast gjest i min kjeller, og den har gitt meg stor drikkeglede til en grei pris. Den har også vært konsistent i årgang etter årgang. Men nå var det visst slutt. Her var frukten kjørt. Først mistenkte jeg først snik-kork, men med to flasker smakt med samme resultat tippet sannsynligheten over til dårlig årgang og for stor elde.

En uke senere: rester av flaskene ble stående, og en av dem fikk etter hvert plass i kjøleskapet. I går kveld prøvde jeg vinen igjen, forberedt på å slå den ut. Men den hadde livnet til, og fremsto som en fin moden burgunder. Den fremsto som godt over det nivået man kan vente, og hadde tertiæraromaer og fin spenst. Jeg er spent på neste flaske som nå venter på tur. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Fin, men ikke spesielt presis, rødfrukt på nesen. God intensitet og harmoni i munnen, og smakskurven er rett og med god lengde. Dette er en meget god vin for nivået.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)

Denne vinen er nå ikke i flytsonen. Klassisk rød bordeaux uten de store fakter eller de mest imponerende egenskapene, men en solid matvin. 

Gjenkjøp? - Tja. Spørsmålet er om det er verdt å vente nesten femten år.

Kjellerviner i februar - del I

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Jeg må ta med viner som på ett eller annet vis ikke er verdig så mye omtale - så som når de er korket. Denne var korket!

Gjenkjøp? - Selvsagt ikke!

2008 Dönnhoff Dellchen Riesling GG

For å ta det viktigste først: Herlig vin! Fortsatt lys og fin på fargen. Duften starter med flint over bakt sitron. Videre utover forsvinner flinten, og dufter av honning, fersken og mer frisk sitron tar over. Det er lag på lag, og vinen fortjener absolutt betegnelsene kompleks og harmonisk. Den er smidig i munnen, og eksepsjonelt lang i ettersmaken. Det verste er at jeg ikke har en eneste flaske Dellchen igjen i kjelleren. Tabbe! (Og tenk at ikke så rent få, for omtrent ti år siden, hevdet at tysk GG ikke ville tåle lagring!)

Gjenkjøp? - Kassevis! 

2002 Lanson Gold Label
Gyllen på farge. God mousse fremdeles. På duft er det tørkede aprikoser, kraft, røstede nøtter, moden ost og litt sitrus. I munnen kremete, men også med godt grep. Som de aller beste vinene: egentlig selvmotsigelser i flytende form. En av de beste vinene jeg har smakt på lenge!

Gjenkjøp? - Big time!

2016 Latour-Giraud Meursault Cuvée Charles Maxime
Denne har ikke fått slått seg til ro i kjelleren, må jeg vel innrømme. Kjøpt dagen før den ble drukket, men den er verdt å få med likevel. Dette er en burgunder helt etter oppskriften: Sitrus, fat, nøtter på nesen. Frisk, fyldig og lang i munnen. En hvit burgunder som virkelig oppfyller alle krav, og som jeg bare kjøpte en av. I skrivende øyeblikk å få på noen av de mindre spesialpolene. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2005 Devevey Beaune 1er Cru Boucherottes
Ganske mørk på farge fremdeles. Litt lukket til å begynne med, men løser seg etter hvert til å gi krekling og rips. En frisk duft, med andre ord. I munnen er det også friskheten som dominerer. God intensitet og lengde, men den kunne gjerne vært noe mer smidig og fruktfyldig. Lite her som minner om en varm årgang. God vin på den litt skrinne siden. Den kunne sikkert fått ligge litt lenger.

Gjenkjøp? Antakelig. 

Roche De Bellene Bourgogne Pinot Noir Vieilles Vignes 2016 kr. 190

Lett vin, med mest jordbær og vanilje. Virker litt substansløs, og den har lite for seg. Ligg unna! Maison Roche de Bellene er Nicolas Potels negociantbusiness. De fleste av vinene fra denne porteføljen er det absolutt grunn til å legge merke til, men ikke denne. Polkategori 6. 

Dom. de Bellene Bourgogne Maison Dieu Pinot Noir VV 2016 kr. 260

Dette var noe helt annet - ikke bare vinen og prisen, men også opphavet. Domaine de Bellene kommer fra marker som er eid av Nicolas Potel. Også her er det mest jordbær og litt vanilje, men her var det substans. Mer trøkk i frukten, og under det ganske subtile tanniner. Og det er faktisk en ettersmak som varer og setter spor etter seg. Dette var noe, men dessverre bare inne på to pol. 

Kjellerviner i oktober

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Dufter modent korn og sitrus, harmonisk og elegant i munnen, god fylde, og lang ettersmak. En vin man går til som en oase i ørkenen, og den svarer så mildt på alle spørsmål og utfordringer at man bare gir seg over. Nå er det visst 2012-årgangen som er inne av denne vinen. Hvis jeg ikke hadde altfor mye vin skulle jeg bestilt den.

Gjenkjøp? - Javisst!

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Litt dypere på fargen enn som ungdom. Duften har en god del petroleum og sitrus, men likevel uten å bikke over på noe vis. I munnen er det fylden som imponerer. Skikkelig "fet" men frisk! Men likevel: den mangler det aromatiske overskuddet til mange andre årganger, og den kunne med fordel hatt mer å si - vært litt mer kompleks. Men det den sier er dypt og meningsfullt, og jeg har flere flasker. De skal få ligge litt til.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Jamet Côte-Rôtie
Aromatisk potent, men med liten presisjon. I munnen er den frisk, men mangler fylde til å komplettere. Ettersmaken er kort. Rett nok var den siste slurken den beste, men som den framsto denne kvelden var den skuffende. Kanskje kan den ha stått seg på lengre lufting, men det blir spekulasjon som det er lett å ty til når man skal forsvare for seg selv at man har kjøpt i dyre dommer og ruget på noe i godt over et tiår. 2014-årgangen koster 900 kr. på polet. Greit å vite at man ikke skal kjøpe.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Dyp gyllen på farge. Flott mousse med tørket aprikos, sopp og skogsbunn. Kremete i munnen, og svært lang ettersmak. Denne vinen er på et meget hyggelig sted i utviklingen just nu.

Gjenkjøp? - En kasse eller to. 

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Svært mørk og dyp på fargen til burgunder å være. Duften er definitivt rødfrukt, men ganske diffus og ikke så markant som man kan forvente. I munnen har den god fylde, men ikke den markerte syren man kan vente seg - og jeg synes å merke en litt muggen tone helt i slutten på smakskurven og over i ettersmaken. Bare de neste flaskene kan gi meg mer sikkerhet, men jeg mistenker denne for å være utsatt for snikkork - altså så små mengder av TCA at man ikke får de overtydelige tegnene på infeksjon, men nok til at frukt og særpreg fordufter. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fremdeles ganske lys på fargen, og duften er definitivt mest sitrusdominert. Moderat fylde i munnen, men den er greit balansert. Det er ikke noen tydelige tegn på å være sliten, men etter alt å dømme er den over toppen.

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i august

2006 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den har blitt ganske så brun i fargen allerede. Faktisk såpass brun at dersom noen da dette var en 2006, men uten at jeg kjente til opphavet, ville jeg gått for Barolo. For fremdeles er det god tetthet i fargen - mer enn det som er vanlig i Barbaresco eller lengre nord. Men la oss nå holde oss til denne vinen, heller en slektningene lengre nord i Italia. Duften går mot lær og sure kirsebær. I munnen er den stram og noe mindre smidig enn jeg hadde ventet. (Jeg har eid denne vinen i flere årganger tilbake til 1999, og smakt den langt tilbake i tid også.) Den bet godt fra seg, og lengden var OK - men ikke mer. Det er godt mulig at dette er en årgang som krever mer tid i kjelleren, eller at den har vært noe oppskrytt. 

Gjenkjøp? - Muligens. 

2005 R. Chevillon Nuits-Saint-Georges VV
Ikke lenger i noen lukket fase, men det er noe tid fram til det optimale drikkepunktet. Mørk, med duft av mørkere bær og noe jordlig. Mot slutten, når vinen har nådd høyere temperatur og har fått mer tid i glasset, kommer et tydelig innslag av rødfrukt - mest bringebær. Det som utmerker vinen er den tette og herlige fruktkvaliteten som er til å smatte på. Det er jo en sølle landsbyvin, men den yter godt ut over nivået sitt i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Big time!

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Mørk på fargen, som årgangen vel har mest "skyld" for. Så gammel Bourgogne Rouge skulle vært død og begravet, men denne lever i beste velgående. Duften er mest i retning det jordlige og tobakk - men ikke søtlig tobakk. Det er i slutten av smakskurven og i ettersmaken at vinen viser at det ikke er 1er cru nivå. Den blir litt for slank og smal, og det er ikke det smatte-deilige preget i frukten som man forventer av høyere nivå i gode årganger. Men siden dette er d'Angerville kan det godt være at vinen faktisk er for ung - selv om det ikke er sånn det smaker. Dette er den fjerde jeg drikker, og de har ikke blitt bedre på den tiden. Men: det var et lite blaff av muggen kjeller like før ettersmaken. Jeg lurer på om det kan være litt snikkork her som spiser av frukten. Jeg tror vi sier det er sannsynlighetsovervekt for det.

Gjenkjøp? - Ja. (Dvs. nei - dersom jeg visste det var kork på akkurat denne)

2001 Château de Rochemorin (Pessac-Leognan)

Litt bruning i fargen. På duft er det moden vin, med litt lær som fremste kjennetegn. Men det er også, tross de 17 årene og det moderate antatte kvalitetsnivået, innslag av frisk rødfrukt. Moderat fylde og intensitet, men det er en riktig nydelig vin. Ga vel ca. 370 kroner for denne på polet, og der er jo en latterlig pris for en moden vin av denne støpningen. Dessverre har det blitt lite utvalg på modne bordeaux-viner i det siste, men det er en favorittkategori. Av bordeaux i egen kjeller, er det helst mer lagtlevende eksemplar å finne. Og de er ofte ikke modne. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

Kjellerviner i mai

Nervi Gattinara Vigne Molsino 2011
Ikke veldig klar på farge, men det var heller ikke noe merkbart bunnfall da jeg dekanterte (ca. en time før). Fargen sladrer ikke spesielt om Nebbiolo, og den er verken spesielt lys eller mørk til Nebbiolo fra Piemonte å være. Duften går i retning edelt treverk, og er også typisk sur-søt. I munnen er den overraskende smidig og fyldig, og tanninene gjør ikke noe ugagn.

Gjenkjøp? - Ja. 

B. Leroux Bourgogne Rouge 2015
Noen langvarig gjest i kjelleren var ikke denne vinen, men men. Jordlig duft, og etter hvert kommer det en klokkeklar tone av duggfriske bringebær av det intense slaget. Fylden er ikke all verden, men 2015-frukten fornekter seg ikke. Den er til å smatte på. Ettersmaken finnes, men den er ikke av det uttrukne slaget. Vinen kan gjerne drikkes litt varmere enn det ofte foreslåtte 15 grader. Det har fylden godt av. Vinen er god, men Lequin-Colins Santenay Vielles Vignes fra samme årgang er klart bedre.

Gjenkjøp? - Ja. 

Mosbacher Ungeheuer GG 2008
Utrolig lekker Riesling. Fremdeles lys etter ti år. Bare 12,5%. Duft av litt symaskinolje og sitronterte. Med tid, luft og høyere temperatur kommer det mandarin i smaken, sammen med et tydelig kalkmineralsk drag. I munnen er den smidig uten å bli viskøs, elegant treffer den det rette punktet, og gir stor undring over den fine harmonien mellom eleganse og dybde. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Absolutt.

Château Vieux Bonneau 2005
Stor årgang, men ingen stor vin. Ikke misforstå - vinen var god og alt, men den var først og fremst meget god og imponerende til å være en lavt rangert vin på 13 år. Dufter til dels tyttebær. Aromatisk,  og stram uten å bli knoklete. Det blir jo ikke noen stor vin, men meget god matvin til en meget god pris.

Gjenkjøp? - Ja. 

Ratti Barolo Marcenasco 2006
Dønn mørk. Dufter som den skal: Tjære og syltede kirsebær, og litt edelt treverk. Både fyldig, stram og god lengde. Satt som skudd til bakt stangekylling og risotto.

Dessverre var det den siste av mine Marcenasco'er. Den ble oppdaget, og produsenten overeiket den og satte opp prisen. Denne betalte jeg fattige 250 kroner for i 2010. Rekken av Marcenasco'er i flere årganger har vært av de beste kjøpene jeg har gjort noen gang. 

Alt var bedre før. I alle fall nesten alt. 

Gjenkjøp? - Oh yes! Hele produksjonen (Give or take). 

Pol Roger Brut 2002
Har fått et eldre preg på farge, men ganske moderat. Først er den litt hul, og bitter først i ettersmaken. Men det er temperaturen. Etter som flasken kjøles ned får vinen også struktur og fylde. Duften er fersk aprikos og sitronterte. I munnen er moussen forbløffende heftig til 16 år å være. Ganske kremete i munnen, og lang avslutning med et tydelig sitruspreg. God vin, men den har vel ikke all verdens tid på seg. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux 2002
Kliss lik en Puligny. Ikke en gang mer syre som sladrer om et opphav lengre nord. Flott vin. Rik men stram. Men ingen kan hevde at denne vinen er terroir-typisk.

Gjenkjøp? - Ja. Nå koster disse skjorta og vel så det. 

Røde burgundere

Claude Dugat Bourgogne Rouge 2014 kr. 410

Lekker bourgogne rouge som også har noe substans i midtpartiet og ut. Så vinen er flott, men grusomt dyr til å være en vin på dette nivået. 

Mugnier Nuits-Saint-Georges Premier Cru Clos de la Maréchale 2013 kr. 705

Dette er NSG på den elegante siden. Dette er den rimeligste vinen fra denne geni-erklærte produsenten, og vinen er fremdeles å få! Flott vin!

Mortet Gevrey-Chambertin Mes Cinq Terroirs 2013 kr. 710

Nydelig balansert og harmonisk burgunder. Det er ikke all verden til stuffing her - den minner ikke mye om årganger som 2005 og 2015 - men for all den en sofistikert og tilfredsstillende vin. Så lenge du slipper å betale for den. 

Pinot Noir

Balthasar Ress Von Unserm Pinot Noir 2015 kr. 220

Høyre toner i duften - nesten over i rødsprit. Lett i munnen, men man merker tanniner også. Mest å sammenligne med en Bourgogne Rouge. Det er liten grunn til å tro at denne vil legge på seg noe med tid i kjelleren. 

Faiveley Bourgogne Pinot Noir 2015 kr. 200

Dette er en OK Bourgogne Rouge, men den er mer pregløs enn vinen over. Grei nok, men uten særpreg. Da hjelper det lite at prisen er god sammenlignet med det meste av Bourgogne Rouge. 

Faiveley Gevrey-Chambertin 2013 kr. 400

Prisen er dobbel, og da kan man jo spørre seg om kvaliteten er doblet også? Rent bortsett fra at det er et umulig spørsmål å svare på, så er det i alle fall klart at det er en meget betydelig nivåforskjell. Dette er en lekker vin, med betydelig stuffing, struktur og lengde. Lovende. 

Dom. Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Écu 2014 kr. 420

Sammenlignet med vinen over er det mer syre og tanniner her, og den synes strukturert for å lagres en stund lengre. Kommunen er rangert lavere enn Gevrey-Chambertin, men det er tydelig likevel at dette er et nivå over vinen over. 

Kjellerviner i mai - del I

2004 Renato Ratti Barolo Rocche 
Den mest tydelig kirsebærpregede Barolo jeg har hatt på lenge. I tillegg bærer duften også med seg tjære og et snev av lær. I munnen er denne vinen relativt fyldig til Barolo å være, smidig, og ettersmaken er lang. Mer en matvin enn en meditasjonsvin, selv om de myke tanninene gjør den anvendelig også til det siste formålet. Balansen er så god her, at den vil kunne leve lenge og være et lovende prosjekt for kjelleren videre. Jeg har vel tre flasker til.

Gjenkjøp? - Absolutt! 

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Litt bruning i kanten her nå. Duft av edelt treverk, lær og jord - det dufter vin av klasse. Ganske fruktfri på dette stadiet, men den virker ikke sliten på noe vis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Schloss Johannisberger Riesling Feinherb (Rotlack) 
På nesen er det mest mango med litt honning. I munnen kommer lime, og et flott syrespill. God lengde. Flott vin. Nå har den blitt litt for dyr på Tax-Free.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2012 Ökonomierat Rebholz Muscateller Trocken
Meget intens og floral duft i søtlig retning. I munnen er den frisk og spenstig. Nesten litt perlende. Spesiell drue som burde vært vesentlig mer utbredt i polhyllene. Denne Pfalzvinen stifter jeg gjerne bekjentskap med på ny.

Gjenkjøp? - Helt soleklart.