Chianti Classico Gran Selezione

Querceto di Castellina Chianti Classico Gran Selezione Sei 2015

Myk duft med noe vanilje (eik) og friske kirsebær. Saftig i munnen, polert, lang og lekker. Flott vin, men et stykke fra naturtilstanden med en del inngrep. Men de har vært vellykkede. Årgang 2017 var til salgs for rundt 550 kroner. ★★★★

Badia a Passignano Chianti Classico Gran Selezione 2015

Friskere duft og mye mindre eikepreg enn på vinen over. Forskjellene fortsetter gjennom en ganske tannisk opplevelse i munnen. Ikke videre polert, nei. Her er det soliditet og ikke så lite brutalitet som gjelder. Kanskje kan det hjelpe med tid i kjelleren, men kanskje ikke. 2021-årgangen er til salgs på noen få udde pol for noe over fem hundre kroner. ★★★

Fontodi Chianti Classico Vigna del Sorbo Gran Selezione 2019

Noe yngre enn vinene over, og 2022-årgangen er å få for 830 kroner. Vinen biter seg skikkelig fast i munnen, og slipper ikke. Men denne fastheten er ikke grov. Selv om det er heftig, er ikke det tanniske angrepet brutalt. Vinen er også saftig, intens og lang. Sammen med den relative ungdommen til vinen kommer ikke bare tvilen den til gode, for jeg har faktisk troen på at dette vil gå seg til med omtrent fem år til i kjelleren. Pluss noen til, kanskje. Tross den stive prisen får den tommelen opp fra meg. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre rødviner i klassisk stil

Château Barde-Haut 2016 (St. Emilion) kr 465

Kirsebær og litt blekk på nesen. Presis i munnen. En klassisk St. Emilion som tørrer godt. Riktig gammeldags stil, og det fra en strålende årgang. Den er godt drikkendes nå, men også lagringssterk. ★★★★★

Selvapiana Chianti Rùfina 2024 kr 229

Lys, duft av rips og litt kirsebær. So far so good. Men dette er en skrinn og vanskelig årgang, og det merker man særlig i munnen. Der får man også et preg av litt søtlige urter. Konklusjonen er likevel at dette er en av de svakeste jeg har smakt fra Selvapiana - som ellers er en favoritt. ★★★

Fèlsina Chianti Classico "Rancia" 2020 kr 400

Dufter flaskegresskar og litt nype - som glir over i bringebær - hagebringebær. Moden frukt, og frisk nok til å takle det meste. Dette er en vin som er strålende nå, og jeg ser ikke så mye grunn til å lagre videre - selv om den som det meste med kvalitet laget på Sangiovese vil lagre godt. Prisen er forbløffende god, noe som jeg lurer på skyldes at fra 2021 lages det en Rancia Gran Selezione. Navnet kommer fra et stort hus som en gang var et Benediktinerkloster. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brunello di Montalcino 2010 - del 4

Pieve Santa Restituta Brunello di Montalcino 2010 

Litt tyttebærgrøt på duft. I munnen myk og harmonisk, ja kanskje vel myk og harmonisk. Mangler noe særpreg uten å ta det igjen i en harmoni som hever seg klart over det rent balanserte. Litt tam, vil jeg vel si. (Produsentens eiendom på bildet.) ★★★★

Pieve Santa Restituta Brunello de Montalcino Rennina 2010 

Denne var til salgs som magnum i 2018-årgangen, og da til 4500 kroner flasken. Men så er det da også Gaja som produserer denne - og vinen over. Stiv pris, med andre ord. Vinen her er frisk, klar, tydelig og ganske tannisk av seg. Svært tannisk, faktisk. Bør vel lagres enda lengre. Prisen tatt i betraktning, og med mye godvilje for mulig utvikling, får den bare tre stjerner. ★★★

Villa Poggio Salvi Brunello di Montalcino Pomona 2010 

Klar på farge. Generell duft av edeltre og røde bær, og en undertone av surhet både på duft og i smak. Surhet og ikke syrlighet, vil jeg si, og håper det gir mening. Det er et preg jeg ikke kan si jeg har opplevd før. Prisen på årgangen som nå er i salg, 2019, er helt grei med litt over fem hundre kroner. ★★

Argiano Brunello di Montalcino Riserva 2010 

Duft av kanel og litt gurkemeie. Myk og harmonisk frukt. Noe preget av vinmakingen, for de duftene er nok først og fremst fra fat. Men vondt er det ikke. God vin, som treffer et publikum som vil ha denne typen vin. Prisen på 2012-årgangen, som fortsatt er i salg, er 1749 kroner flasken. Så vinen er god, men prisen vond. ★★★

Biondi-Santi Il Greppo Brunello de Montalcino 2010 

Korket, dessverre. Det blir jo ekstra vondt når prisen var stiv. Ikke så stiv som den er nå, antakelig, for "ren" Riserva 2010 koster nesten 9000 kroner på polet nå, mens det er bare vinstokker som er eldre enn 30 år som brukes i "Il Greppo." Det er bare å bestille Riserva 2010 om du vil bli kvitt noen penger. Litt her om "Il Greppo," som tydeligvis koster litt over 7.000 kroner flasken for 2015-årgangen på døra hos Biondi-Santi.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brunello di Montalcino - del 2

Alle disse tre vinene var lyse og klare på smakingen i november, men ellers skilte de seg ganske klart og tydelig fra hverandre. 

Campi di Fonterenza Brunello de Montalcino 2010 

Floral duft. Finslige tanniner og harmoni i munnen. Et fint, fast men vennlig grep, og lang ettersmak. Flott vin i en lavmælt stil. En av mine favoritter i denne smakingen, men dessverre er mer nylige årganger stivt priset. 2017 er inne nå til over tusenlappen. ★★★★★

Poggio Antico Brunello de Montalcino 2010

Litt sur duft, men med karamell. på første nese. Ikke sur-søt, som viner av denne typen kan være, og som er ganske attraktivt. Velintegrert og fin i munnen, men det er et eikepreg her som ikke har blitt godt nok integrert. ★★★

Castelgiocondo Brunello di Montalcino 2010 

Lite duft, lite frukt, men med tanniner i overflod. Dårlig vin. Kanskje snik-kork, eller kanskje rett og slett dårlig. Jeg har en 2019 i kjelleren som selges på polet til 660 kroner, og den er visst en slager på TaxFree. Håper og tror den blir fortreffelig med tiden. ★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brunello di Montalcino 2010 - del 1

Min venninne Jancis (name-dropping alert!) skriver dette om 2010 i Montalcino:

Montalcino, exceptionally, was drier than other parts of Tuscany and the long and slow ripening of the grapes resulted in what is considered an outstanding vintage with true ageing potential for years to come.

Så i slutten av oktober  2024 prøvde vi en del av dem for å se hva som hadde skjedd, og om det påståtte potensiale . 

Il Poggione Brunello de Montalcino 2010 

Duft av røde bær og litt edelt treverk. God balanse. En del struktur melder seg, men den er ikke brutal. Jeg trekker for litt for kort ettersmak, men jeg har en mistanke om at denne første vinen i smakingen var litt for kald. Kanskje den burde hatt en stjerne til. Jeg har kjøpt 2019-årgangen til egen kjeller. ★★★

Altesino Brunello di Montalcino 2010

Lysest på farge av disse vinene. Floral duft, med litt bærpreg på toppen, men det er mest blomster. Harmonisk og ganske burgundersk - men det er mindre frukt enn i en burgunder på samme alder. Altesinos 2020-årgang er nå å få til rundt 750 kroner. ★★★★

Campogiovanni Il Quercione Brunello di Montalcino Riserva 2010

Denne vinen satt i sikringsboksen med sine 16%! Jeg vet ikke om jeg har sett høyere prosent på en tørr vin. Sursøt duft, litt bringebær, jordbær og vanilje i munnen. Den har mest struktur av disse tre. Tar tak i munnhulen og slipper ikke! 2016-årgangen er nå til salgs for nesten tusenlappen. (Og bildet på toppen er fra denne eiendommen.) ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Moden Brunello

Smakingen av antakelig modne toscanere fra Vitis-kjelleren fikk jeg i fanget et par timer før start da den ansvarlige ble syk. (Man lyser ikke messefall!) Helt på tampen kom denne flighten, og da var jeg ganske sliten av frenetisk samling av vin og hele greia. Notatene tok form av noen korte kommentarer, men jeg har rekonstruert så godt jeg kan. Alle vinene var i alle fall svært gode, men noe forskjellige. (Bildet: Fat hos Poggio di Sotto)

Il Poggione Brunello di Montalcino  2012

Frisk både på duft og i munnen. Litt yngre enn de to andre i flighten, og det merkes kanskje? Men årgangen har også rykte på seg for å være på den friske siden etter supervarme 2011. Men god modning av frukten, og fin lengde. 2019-årgangen har jeg sikret meg til bare 430 kroner. 

Collosorbo Brunello di Montalcino 2009

Årgangen ble først erklært som en stor årgang, men vinene har ikke alltid stått seg så bra. Frukten har blitt for syltetøypreget. Mine kommentarer tyder på en vin som var godt utviklet, med høstlige dufter og vel integrert. Ikke så presis, men i fin harmoni. 2016-årgangen, som er svært høyt vurdert, er å finne på ett pol til 700 kroner. 

Poggio di Sotto Brunello di Montalcino 2010

Dette var vel smakingens beste. Myk, lekker, elegant, lang, harmonisk. Årgangen har et svært godt rykte. Alt falt på plass året etter den i overkant varme 2009. Ryktet for produsenten er også bra, det samme for vinmakeren Leonardo Berti, og det har resultert i en rystende pris. 2019-årgangen (nok en svært lovende årgang) selges til 2379 kroner.

Supertoscanere 2016

Vinene under kan vel klassifiseres som supertoscanere - i alle fall de to siste. Det finnes suprere toscanere, som Sassicaia og Solaia, men disse er åpenbart supre viner. Supertoscanere er viner av høy kvalitet og pris produsert utenom reglene for DOC og DOCG. Mange, men ikke alle, har også franske druetyper med som Cabernet Sauvignon. Jeg smakte disse i april, men har ikke satt noen stjerner eller poeng. Dette er i utgangspunktet strålende viner, særlig i en årgang som 2016, der man først og fremst bør se på hva man tar seg råd til. 

Fèlsina Fontalloro 2016

Rubinrød. Frisk og syrlig. Elegant og lang ettersmak. Tydelig en vin i en annen og strammere stil enn de to andre, og heldigvis i et helt annet prisleie. Siste årgang på polet koster 600 kroner, og har 100% Sangiovese. Denne har jeg kjøpt i noen årganger, og har på ingen måte angret på det. Dette er  resultatet av et søk på bloggen. 

Fontodi Flaccianello 2016

Rikere duft enn Fontalloro. Mykere i munnen. Velbalansert og intens. Svært god lengde. Siste årgang på polet koster 1165 kroner, så det bør også bli bra for å forsvare prisen. Basert på den gode årgangen 2016 er dette gode greier. 100% Sangiovese. 

Antinori Tignanello 2016

Dufter mango og rips, så rart det enn høres. Saftig stil. Elegant intensitet. På en og samme tid rik, elegant og mye annet bra. Denne vinen har ofte 20% Cabernet, både Sauvignon og Franc. Årgangen som er inne på polet koster nesten 1.400 kroner, så det skulle bare mangle at den har mye å by på. 

Collemattoni Brunello di Montalcino 2019

Collemattoni Brunello di Montalcino 2019 kr 490

Klar, lys og rubinrød. Både lyse, røde bær og dypere noter. I munnen også klar, med en frisk saftighet. Den blir mer generell rødvin når den drikkes med middagen. Totalopplevelsen er litt skuffende ut fra forventningene. Dette er ingen tung, overeiket Brunello, og den bærer sine 15% med letthet, men den har heller ikke noe som utmerker den ut over det en god vin til halve prisen skulle gjøre. Hva skyldes det? Er den i fase, som en rød burgunder? De tre vise vinmenn i The World of Fine Wine angir fra 2025, 2026 eller 2030 på denne vinen, så jeg ser ikke for meg at den skulle være lukket nå. Den er i alle fall ikke lukket på den måten en rød burgunder lukker seg. Målt opp mot The World of Fine Wines smaking (se under) er den heller nedtonet, eller blass. Kanskje også denne er rammet av snik-kork? 

The World of Fine Wine, i sin smaking av denne årgangen i Brunello, har denne vinen nær toppen av sin vurdering. Den gjøres av tre personer som sitter sammen, men som logger sine smaksnotater og poeng før de snakker om vinene. Få viner noen gang i magasinets historie har fått så høy poengsum, og få årganger av noen viner har noen gang gjort det så bra som Brunello 2019. Derfor ble jeg nysgjerrig på disse. I tidsskriftet får denne vinen 98 og 96 poeng av to av de tre, mens den tredje gir 92 poeng. En skriver at han er takknemlig for å ha fått lov til å smake den. 

Jeg drakk den fra Zalto Universal, og både for seg selv og til en biff med pommes frites. 

Jeg avstår fra å gi noen poeng siden jeg har en svak mistanke om at noe ikke var helt rett med denne vinen. 

Tre strålende toscanere

Dette var tre rødviner fra Toscana som slo ut helt i toppen av stjernehimmelen min. På en av dem, Fontalloro 2018, noterte jeg til og med "+" etter de fem. Den har jeg kjøpt til egen kjeller, og til eget forbruk i ikke så fjern fremtid. Prisen er høy, men den forsvarer prisen med god margin. (Bildet er mitt.)

Valiano Vino in Musica Toscana 2010 kr 280

Mørk og dyp farge. Duft av mørke bær. Bløt og fruktig i munnen, med en saftig og fast fruktighet. Godt grep, på en behagelig måte. Høy kvalitet til prisen. Halvt om halvt Sangiovese og Cabernet Sauvignon. Lenken går til 2010-årgangen, men jeg smakte 2013 som er på vei inn i hyllene. Vinen er kategori 6, og derfor å finne på de større polene. ★★★★★

Il Poggione Brunello di Montalcino 2018 kr 420

Klassisk og nydelig duft. Fruktig i munnen, men kanskje også et blaff med alkohol? Perfekt balansert. Heftig grep i munnen, men ikke på noe vis brutalt. Svært lang ettersmak. 100% Brunello, som er en klone av Sangiovese. Denne vinen er, som den over, inne på alle større pol; kategori 6 og over. ★★★★★

Fèlsina Fontalloro 2018 kr 590

Her sviktet analytikken i mitt smaksnotat, og superlativene tok over: Helt fabelaktig fin vin. Perfekt balanse og helt nydelig. Frisk, balansert, begynnende modning og herlig bærpreg. Må kjøpes! Også denne er kategori 6, og kan ellers bestilles. 100% Sangiovese, og druene kommer fra både Chianti Classico og Chianti Colli Senesi, så derfor er den IGT Toscana. Druene er håndplukket i to omganger, og etter gjæring på stål får den et lengre opphold på brukte franske eikefat. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i mars

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro

Dekantert i mindre enn en time. Flott nese med friske, mørke kirsebær som dominerende ingrediens. Noe lær og tobakk også, men mer i bakgrunnen. Det var ikke noe her som ropte Chianti eller Sangiovese, selv om det italienske opphavet var ganske tydelig. Ingen av druene i Piemonte, for eksempel, var inne som mistenkte. I munnen er det en perfekt harmoni mellom den flotte og fortsatt spenstige frukten, friskheten og de svært finslige tanninene. Meget god lengde, og en klart helt enestående vin. Dette var den siste av mine tre flasker, dessverre, og den eneste som ble drukket på topp. (Bildet over viser de fleste av kveldens viner, og denne var absolutt en av de to-tre beste.)

92/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Klar og rubinrød. På nesen sure kirsebær, jord og møbelpolish. Det gjennomgående adjektivet er "dyp." Alt er dypt med denne vinen - til og med ettersmaken. Til å begynne med, og en god stund utover, er strukturen noe for dominerende. Den blir litt bitter i munnen, men det er ikke noen ulempe så lenge den drikkes med mat. Det er ikke før den når omtrent romtemperatur at frukten balanserer strukturen, og vinen blir harmonisk. Da kan den kvalifisere som "enestående" og få 90 poeng. Den neste flasken kommer snart på bordet, for frykten er der at strukturen holder på å ta over denne vinen. Skjer det også for andre 2005'ere? Da blir det travelt! Men den forrige flasken (for to måneder siden) var helt perfekt, så det er trolig innenfor normal flaskevariasjon.

90/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

De to siste

Det er en stund siden oktober 2021, og endelig har jeg kommet til de to siste notatene fra dagen for min personlige rekord med 71 smakte viner. Jeg har klart å dytte alle de andre inn i ett eller annet tema, men har glipper det. Tema må bli "de to siste." Begge er smakt fra arrangørens standardglass. 

Lisini San Biagio Rosso 2016 kr 350(?)

Vinen jeg smakte var en 2016, men det er 2014 som står i listene. Det er ingen pol som har denne i listene, så det er kanskje en liten forsinkelse enten i oppføringen eller i gjennomstrømmingen på lageret. Dette er 100% Sangiovese, men utenfor Brunello så det er en IGT. Klassisk stil på nesen med merkbart innslag av lær og krydder. Frukten er definitivt mer jordbær enn kirsebær. Myk og fruktig i munnen med stor fylde, men også fasthet i slutten av smakskurven. Det er ingen fatlagring. Spennende vin som godt og vel forsvarer prisen. 

Girardin Meursault 1er Cru Les Genevrières 2017 kr 996

Det er et mer åpent spørsmål om denne forsvarer den ganske friske prisen på nesten tusenlappen, men jeg heller i retning av et positivt svar på det. Dufter voks, sitrus og stor fylde. Klassisk både på duft og smak, men klassisk etter den nye Meursault-normen med friskhet og presisjon. Finnes "fyldig duft"? Ta en sniff på denne vinen og prøv å benekte at den har fyldig duft. Det vil du slite med! Den tar også et skikkelig grep i munnen, og ettersmaken er solid og flott. Den siste vinen jeg smakte denne dagen i Grieghallen var kanskje også den beste. Fantastisk vin, som fortsatt er å få på noen små pol i triangelet Vinterbro, Vestby og Drøbak. Tilfeldig? (Bildet fra vinmarken)

Monterinaldi Chianti Classico

Monterinaldi Chianti Classico 2017 kr 250

Flott duft med kirsebær, eik og særlig lær. Veldig Chianti Classico. Klassisk, frisk og god - som en flytende definisjon av Chianti Classico. Laget på betong og mindre fat, og lagret i ett år. Finnes på Valken i Bergen og på flere pol i Oslo. 5% Canaiolo, og resten Sangiovese selvsagt. 

Monterinaldi Chianti Classico Riserva 2017 kr 330

Her har vi sjansen til å smake oss fram til hva forskjellen er på blott og bar Classico og Classico Riserva. Den ligner absolutt på broren over, men den er framfor alt mer slepen og sofistikert. Det er mer harmoni, og integrasjonen har kommet mye lenger. Forskjellen ligger hovedsakelig i at denne har ligget lengre på fat - ett år mer, og fatene er større enn for broren over. Så ja: Man kan smake forskjellen og ikke bare betale 80 kroner for den. Det var i høy grad instruktivt å smake disse mot hverandre. 

Vinene ble smakt i Grieghallen i oktober 2021 fra arrangørens glass. 

Kjellerviner i oktober - del 2

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dyp gyllen og med synlig alder. På duft er det søtlig bakt sitrus over litt hard kumelkost. Fint balansert i munnen og med god lengde. Den hadde nok stått seg enda bedre om den ikke kom samtidig med vinen under. Den stjal showet så til de grader. 

Gjenkjøp? Tja. Heller den under. 

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Som kameraten over: Dyp gyllen og med synlig alder. Kanskje en ørliten tone mørkere, men knapt merkbart. På duft er den himmelsk harmonisk, og i munnen like så. Problemet med det er å skrive et notat der harmonien hersker. Det er liksom ingenting som stikker seg ut og som man kan henge et adjektiv på. Om man skal prøve må det bli at det er honning over friske men milde frukter og noen forsiktige urter. Jeg angrer i grunnen at jeg ikke heller kjøpte denne vinen da jeg i september var hos Prager i Weissenkirchen og smakte utgaven fra 2020. Kostet 419 kroner i 2009. (Bildet: Stockkultur i Weissenkirchen)

Gjenkjøp? - En kasse!

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Dyp farge fortsatt, og på duft er det kirsebærlikør, lær og herreværelse, eller kanskje møbelpolish. Den bærer ikke alkoholen på 14,5% så bra som jeg hadde håpet og som jeg har opplevd med tidligere årganger. I munnen har ikke elementene kommet sammen i noe som kan minne om harmoni, og med et alkoholnivå så høyt er det et åpent spørsmål om det vil skje. Ingen dårlig vin, men dette burde henge bedre sammen - selv etter åtte år.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Dufter jordbær med litt likørpreg samt litt møbelpolish. I munnen er det et skikkelig godt grep, uten at det tipper over på noe slags vis for det er også god fylde. Mer enn jeg hadde sett for meg ut fra denne produsentens rykte om å være på den stramme siden. Det er særlig presisjonen om imponerer. Men det er også litt å utsette på, ikke minst at alkoholen ikke er så godt integrert. I munnen svir alkoholen litt, og i ettersmaken er det litt for mye eik etter min smak. Men dette er kritikk på et høyt nivå. En meget god vin i et år som har gitt meg mye glede fra Burgund. 

Gjenkjøp? - Ja!

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Litt stum, som mange av vinene de første to flightene i smakingen der den deltok. Det hadde kanskje også med temperatur å gjøre. Dufter jordbær og jord, med eleganse, presisjon og lengde både på nese og i munnen. God struktur som griper godt, men ikke brutalt, i munnhulen. Den beste i en flight med andre 2005'erer, og mer elegant enn "broren" Beaune-Greves 1er fra 2005 og til samme pris (345 kr). 

Gjenkjøp? - Definitivt! 

Supertoscanere med Sangiovese

Isole e Olena Cepparello 2001

Varm murstein, harmonisk, integrert og lekker. Litt medisinal i ettersmaken. Virkelig en herlig vin, og en av smakingens absolutt beste. 

Fontodi Flaccianello della Pieve 2004

Dufter høy, tyttebærgrøt og urter. I munnen er det mest grønne og umodne aromaer, som grønn paprika (dette er ikke Cabernet Franc!). Og den snerper noe voldsomt. Her og nå var ikke dette bra i det hele tatt, og kontrasten med vinen over var voldsom. 

Notatene er fra oktober 2016. Dette er forklaringen. 

Brunello di Montalcino 2004

Col d'Orcia Poggio Al Vento Brunello di Montalcino Riserva 2004

Dufter først litt brent, så blir det mer lyng og urter etter hvert. I munnen blir den ganske spiss og alkoholisk. Jeg tror ikke den var lite utviklet, det er nok heller at den i utgangspunktet var litt overprodusert med en overdose eik. Mangler harmoni og eleganse. 

Salvioni Brunello di Montalcino Riserva 2004

Harmonisk og litt dempet duft, frisk men litt trepreget i munnen. Virkelig god vin. Jeg fant dette notatet på en noe yngre årgang. Den er ikke i polets lister, og jeg tipper prisen for nyere årganger nærmer seg to laken. 

Gianni Brunelli Brunello di Montalcino Riserva 2004

Dufter "evighetsgrøt" (tyttebærgrøt med potetmel), men også litt stikkelsbærgrøt. I munnen går aromabildet over mot rips og blåbærsaft. Med tid i glasset går duften over mot tørket frukt som dadler og fiken. I munnen er den slettes ikke så bra, og ettersmaken er kort. 

Notatet er fra oktober 2016, og forklaringen på at det dukker opp nå finner du her. 

Barbaresco, Barolo og Toscana 2011

Disse tre vinene kommer fra kjelleren til Vitis Bergensis, og ble servert halvblindt på en smaking jeg hadde i høst. Det var ganske åpenbart hvilken vin som var Fontalloro, men mindre opplagt hvilke utgaver av Nebbiolo som kom fra de to områdene i Piemonte. 

Barale Barolo Castellero 2011

Dufter tjære, høstløv og sopp. Marginalt lysest. Frisk - påtagelig frisk! - i munnen, med knapt merkbare tanniner. 

Felsina Fontalloro 2011

Mye mørkere enn de to andre, med røde bær og sigarkasse på nesen. God og markant munnfølelse, med et søtlig innslag i enden av smakskurven. Skilte seg tydelig ut fra de to andre - som man vel kunne forutsi.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo 2011

Litt kjemisk på nesen til å begynne med. Dropspreget. Søtduften ligger der fortsatt, men etter hvert kommer det mer skogsbunn i tillegg. Tanninene er her merkbare. 

I denne sammenhengen er det Barbarescoen som faller litt gjennom, både på grunn av det kjemiske preget og det at tanninene tar overhånd i munnen. Med den lyseste fargen og det vareste avtrykket er det Barales Barolo som av de fleste blir tatt for å være Barbaresco. 

Kjellerviner i november - del I

Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001

Blyantspiss, solbær og lær. Mest av det første og siste. Fortsatt frisk rødfarge. Ingen stor vin, men går helt strålende til en solid kjøttrett. Jeg betalte vel ca. 350 kroner for et par år siden for denne, og det var den virkelig verdt!

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

God mousse fortsatt, og litt dypere farge på grunn av alderen tipper jeg - men det er også 80% Pinot Noir i denne vinen fra Montaigne de Rheims. Duften har epler og tørket aprikos i tillegg til et maltpreg (autolysen). Den sitter godt i munnen, og har åpenbart en hovedanvendelse med matfølge. Verdt sine 400 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Ja.

2014 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Denne kjøpte jeg i Paris i desember 2015 for (tilsvarende) 220 kroner. Det var den absolutt verdt! Fargen ser man på bildet over - men for det blotte øye var den noe dypere enn bildet får frem. Duften er utpreget floral med litt eple. Lanolinpreget er knapt merkbart, og "juryen" som fikk den servert blindt var svært mange steder i Europa og avskrev tidlig både Chenin Blanc og Loire. Det skyldes nok først og fremst at syren fremstår som moderat. Om det er på grunn av det myke florale preget eller faktisk lavere syre enn normalt, vet jeg ikke. Dette er, i følge etiketten bak, den tredje tørreste vinen til Chidaine. Jeg har lest at Chidaine i 2014 har vært plaget av premox. Det var det ikke tegn til her - fargen til tross.

Vinen finnes å få i Norge også, men i 2018-årgangen og bare via posten til 384 kroner pluss levering.

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Campi di Fonterenza Brunello di Montalcino

Fargen tyder ikke på en 16 år gammel vin. Duften er av sure kirsebær, lærhansker, jern og tjære. Virkelig en flott vin som ledet blindsmakerne rundt bordet rakt i retning Nebbiolo og Piemonte. Med tid i glasset (den var dekantert en time tidligere) blir den mer integrert og smidig. En flott vin til Beef Wellington, portvinssaus og bakte grønnsaker!

Dette var faktisk første årgangen til dette vineriet som drives av tvillingsøstrene Padovani. Nå er det årgang 2014 av denne biologisk dyrkede vinen som er å få. Jeg tror jeg skal skaffe den. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoprtert dette kriteriet fra BillNanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Toscana 2009

Fontodi Vigna del Sorbo Chianti Classico Riserva 2009

Fruktig, fast og frisk. Mye av alt, men ikke for mye av noe. Tross elleve års alder bør den nok lagres litt til, for den er noe røff og kantete for de fleste ganer. 

Fontodi Flaccianello 2009

Først flott og moden, dufter varm murstein, men etter tid i glasset kommer det en del kokos på nesen. Utviklet og finslig i munnen. Fin vin, men klin kokos!

Felsina Fontalloro 2009

Litt stum. Frisk, saftig og dyp i munnen. Lang og ganske subtil. Elegant ettersmak. Kan nok, og bør kanskje, leve en god stund til i kjelleren. Mye bedre i munnen enn på nesen. En kan skaffe seg 2015 årgangen for 475 kroner. 

Mer Chianti Classico

Monsanto Il Poggio Chianti Classico Riserva 2004

Litt urter og noe litt kjemisk på nesen. I munnen er den hard, tannisk og brutal. Ettersmaken er mer forsonlig: den er mykere, og definitivt meget lang. 2006-årgangen er fortsatt å få, men at a price. 

Castello Vicchiomaggio Chianti Classico Gustavo Petri Riserva 2004

Lysere på duft enn vinen over, på duft er det friskt bjørkelv, noe rødfrukt og lær, samt nypussede sko. Myk i munnen, og uten merkbare tanniner. Noen mener den er over toppen, men det avhenger av hva man mener er "topp". Noen foretrekker viner som virkelig har gått en distanse og fått alle kantene polert ned, og da er denne i "sonen". 

Montesecondo Chianti Classico 2011

Lysest av disse tre selv om den er yngst. Duften er litt uvant, og den synger i et høyt register med lyse toner. Intens og solid i munnen. Herlig vin, og den eneste av disse som ikke er Riserva. Det har var ikke noen ulempe, for det var kanskje kveldens vin for meg. 2016-årgangen selges for kun 275 kroner. 

Chianti Classico

Marchese Antinori Chianti Classico Riserva 2016 kr. 359

Mørkest av disse. Dufter søt rødfrukt, og er myk og fyldig i munnen. "Moderne stil," kan man si. Her er det også 10% Cabernet Sauvignon. 

Felsina Chianti Classico Riserva 2016 kr. 300

Til gjengjeld er denne lysest på farge, men ikke så ulik på duft eller smak. Eneste forskjellen er i grunnen et urtepreg i munnen som mangler på vinen over. Servert blindt kunne man lett gått i retning Bordeaux om man ikke visste bedre. Det er nå 2017-årgangen som er å få. 

Monsanto Chianti Classico Riserva 2016 kr. 417

Monsanto er minsanten den dyreste av disse fire, og er også nest mørkest. På duft og i munnen er det mye vanilje og generell rødfrukt, og det kommer et tydelig preg av geranium. Balansen er grei, men den følger ikke helt opp i ettersmaken. Kort sagt lever den ikke opp til prislappen i dette selskapet.

Selvapiana Bucerchiale Chianti Rufina Riserva 2016 kr. 358

Det gjør dermiot denne, selv om relevansen etter hvert er mindre. Den er å finne på fire pol i skrivende øyeblikk, deriblant Åsane. Den er friskest på duft, med fioler og geranium som tydelige element. Frisk og intens er den også i munnen, med en lovende struktur fint balansert av sødmen i frukten. Klart best av disse fire og et svært godt kjøp. 

Denne vinen var å få på BU og i mange pol ganske lenge, men så kom det et slipp der den ble omtalt - og borte var den. Jeg sikret meg det jeg skulle ha for en stund siden, og har også 2013 og 2015 i kjelleren. De to årgangene er å få på henholdsvis vanlig flaske og magnum.