Brunello di Montalcino 2010 - del 4

Pieve Santa Restituta Brunello di Montalcino 2010 

Litt tyttebærgrøt på duft. I munnen myk og harmonisk, ja kanskje vel myk og harmonisk. Mangler noe særpreg uten å ta det igjen i en harmoni som hever seg klart over det rent balanserte. Litt tam, vil jeg vel si. (Produsentens eiendom på bildet.) ★★★★

Pieve Santa Restituta Brunello de Montalcino Rennina 2010 

Denne var til salgs som magnum i 2018-årgangen, og da til 4500 kroner flasken. Men så er det da også Gaja som produserer denne - og vinen over. Stiv pris, med andre ord. Vinen her er frisk, klar, tydelig og ganske tannisk av seg. Svært tannisk, faktisk. Bør vel lagres enda lengre. Prisen tatt i betraktning, og med mye godvilje for mulig utvikling, får den bare tre stjerner. ★★★

Villa Poggio Salvi Brunello di Montalcino Pomona 2010 

Klar på farge. Generell duft av edeltre og røde bær, og en undertone av surhet både på duft og i smak. Surhet og ikke syrlighet, vil jeg si, og håper det gir mening. Det er et preg jeg ikke kan si jeg har opplevd før. Prisen på årgangen som nå er i salg, 2019, er helt grei med litt over fem hundre kroner. ★★

Argiano Brunello di Montalcino Riserva 2010 

Duft av kanel og litt gurkemeie. Myk og harmonisk frukt. Noe preget av vinmakingen, for de duftene er nok først og fremst fra fat. Men vondt er det ikke. God vin, som treffer et publikum som vil ha denne typen vin. Prisen på 2012-årgangen, som fortsatt er i salg, er 1749 kroner flasken. Så vinen er god, men prisen vond. ★★★

Biondi-Santi Il Greppo Brunello de Montalcino 2010 

Korket, dessverre. Det blir jo ekstra vondt når prisen var stiv. Ikke så stiv som den er nå, antakelig, for "ren" Riserva 2010 koster nesten 9000 kroner på polet nå, mens det er bare vinstokker som er eldre enn 30 år som brukes i "Il Greppo." Det er bare å bestille Riserva 2010 om du vil bli kvitt noen penger. Litt her om "Il Greppo," som tydeligvis koster litt over 7.000 kroner flasken for 2015-årgangen på døra hos Biondi-Santi.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre strålende toscanere

Dette var tre rødviner fra Toscana som slo ut helt i toppen av stjernehimmelen min. På en av dem, Fontalloro 2018, noterte jeg til og med "+" etter de fem. Den har jeg kjøpt til egen kjeller, og til eget forbruk i ikke så fjern fremtid. Prisen er høy, men den forsvarer prisen med god margin. (Bildet er mitt.)

Valiano Vino in Musica Toscana 2010 kr 280

Mørk og dyp farge. Duft av mørke bær. Bløt og fruktig i munnen, med en saftig og fast fruktighet. Godt grep, på en behagelig måte. Høy kvalitet til prisen. Halvt om halvt Sangiovese og Cabernet Sauvignon. Lenken går til 2010-årgangen, men jeg smakte 2013 som er på vei inn i hyllene. Vinen er kategori 6, og derfor å finne på de større polene. ★★★★★

Il Poggione Brunello di Montalcino 2018 kr 420

Klassisk og nydelig duft. Fruktig i munnen, men kanskje også et blaff med alkohol? Perfekt balansert. Heftig grep i munnen, men ikke på noe vis brutalt. Svært lang ettersmak. 100% Brunello, som er en klone av Sangiovese. Denne vinen er, som den over, inne på alle større pol; kategori 6 og over. ★★★★★

Fèlsina Fontalloro 2018 kr 590

Her sviktet analytikken i mitt smaksnotat, og superlativene tok over: Helt fabelaktig fin vin. Perfekt balanse og helt nydelig. Frisk, balansert, begynnende modning og herlig bærpreg. Må kjøpes! Også denne er kategori 6, og kan ellers bestilles. 100% Sangiovese, og druene kommer fra både Chianti Classico og Chianti Colli Senesi, så derfor er den IGT Toscana. Druene er håndplukket i to omganger, og etter gjæring på stål får den et lengre opphold på brukte franske eikefat. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre røde italienere

Monterinaldi Chianti Classico 2020 kr 250

Klar på farge, og her er det rødfarge uten noe brunt. Ganske saftig og myk i munnen. Her er det ingen rustikke eller grove elementer som trenger finsliping i kjelleren. Fin balanse i mellompartiet og god lengde. Inne på alle større pol. 5% Canaiolo, og resten selvsagt Sangiovese. ★★★★

Tascante Ghiaia Nera 2020 kr 260

Denne Etna Rossoen er svært lys på farge, med frukt i retning nype på nesen. Lett i frukten, men også finslig i tanninene. God lengde. Virkelig artig vin som ikke er på noe pol, men selvsagt på BU. ★★★★

Selvapiana Chianti Ruffina Bucerchiale Riserva 2019 kr 380

Elegant, lekker, og frisk. Noen ganger har denne mere frukt, og andre ganger er det elegansen som utmerker seg. En vin jeg burde satse på og kjøpe inn. Om det ikke var for at jeg har for mye vin. Min erfaring med flere årganger av denne er de beste, og prisen er det ingenting å si på i dagens marked selv om den gikk opp litt ved årsskiftet. Inne på noen gode pol, som Valken og Lagunen i Bergen. ★★★★★

Biondi-Santi Rosso di Montalcino 2019 kr 799

Vinen er svært lys på fargen. Duften er tørr og moden (selv om årgangen er fersk). Snev av modne kirsebær og noe mer møbelpolish. I munnen kommer det også et preg av pepper og litt jord. Den sitter godt i munnen og er i fin balanse. Virkelig god vin, men det må sies at dette er en stiv pris for en Rosso, men så er det også en legendarisk produsent. Druen er Brunello (en klone av Sangiovese), og vinen er utsolgt fra importør men på plass i en eklektisk samling med pol der Namsos inngår. ★★★★

Hvilken ville jeg kjøpt av disse? Den beste vinen er den siste, men den er også over dobbelt så dyr som den nest dyreste. Jeg har nok dyr vin. Bucerchialen er det klare og mest åpenbare svaret, ikke minst basert på egne erfaringer. Men vinen på bildet var en storsjarmør, og helt sikkert den vinen jeg ville kjøpt for å drikke i nær fremtid. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona

Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 1996

Buljong på nesen, og også på smak. Skrinn og tannisk i munnen; på ingen måte sjenerøs. Det beste man kan si er vel at ettersmaken var kort. Alt tyder på at vinen er død, og at det ikke var en død i skjønnhet. 

Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 2005

Når vinen er harmonisk er det lite som stikker seg ut og lite å sette navn på. Det er tilfellet her, men duften er bærpreget og i munnen er den meget tannisk. Mens 20 år var klart for mye for vinen over (med mindre det var en avvikende flaske av en eller annen grunn), var 11 år (se under) noe for lite for denne vinen. Jeg tror den hadde mer å gå på. I alle fall var det å håpe. 

Jeg kan ikke se at denne vinen er å få i Norge, men her er i alle fall litt mer om denne vinen. 

Dette notatet er fra oktober 2016, et ledd i ryddingen av skrivebordskuffen.

Brunello di Montalcino 2004

Col d'Orcia Poggio Al Vento Brunello di Montalcino Riserva 2004

Dufter først litt brent, så blir det mer lyng og urter etter hvert. I munnen blir den ganske spiss og alkoholisk. Jeg tror ikke den var lite utviklet, det er nok heller at den i utgangspunktet var litt overprodusert med en overdose eik. Mangler harmoni og eleganse. 

Salvioni Brunello di Montalcino Riserva 2004

Harmonisk og litt dempet duft, frisk men litt trepreget i munnen. Virkelig god vin. Jeg fant dette notatet på en noe yngre årgang. Den er ikke i polets lister, og jeg tipper prisen for nyere årganger nærmer seg to laken. 

Gianni Brunelli Brunello di Montalcino Riserva 2004

Dufter "evighetsgrøt" (tyttebærgrøt med potetmel), men også litt stikkelsbærgrøt. I munnen går aromabildet over mot rips og blåbærsaft. Med tid i glasset går duften over mot tørket frukt som dadler og fiken. I munnen er den slettes ikke så bra, og ettersmaken er kort. 

Notatet er fra oktober 2016, og forklaringen på at det dukker opp nå finner du her. 

Brunello di Montalcino 2001

Casanova di Neri Brunello di Montalcino Tenuta Nuova 2001

Svært mørk. Litt nysaget tre, lær - men lite frukt. Litt kokos og vanilje melder seg på etter hvert. Ganske balansert i munnen, men den er litt "alkoholvarm." Totalt sett kan man mistenke at den er litt overprodusert. Årgangen som er inne nå er 2011, og den koster nesten tusenlappen. 

Santa Maria Colleoni Brunello di Montalcino 2001

Betydelig lysere. Dufter varm murstein og granateple, men den er på vei over til mer tertiære aromaer. Duftprofilen er mer dempet enn på vinen over, men det gjør ikke så mye. Frisk, fokusert og elegant i munnen. Lekker vin, og klart den beste av disse tre. Dessverre er det vanskelig å finne den i dagens polutvalg. (Se bildet)

Mastrojanni Brunello di Montalcino Vigna Schiena d'Asino 2001

Litt mørkere enn vinen over, og også litt bruning i kanten. Dufter edelt treverk og herreværelse. Fin og elegant i munnen.Vinen har klasse, men den blir likevel litt generisk. Det er 2013-årgangen som er inne nå, og den skal de ha over 1100 kroner for! Det er hinsides dyrt basert på smakingen av denne modne utgaven fra et godt år. 

P.S. - Notatet er fra oktober 2016. (Se bloggpost 4. mars)

Kjellerviner i november - del I

Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001

Blyantspiss, solbær og lær. Mest av det første og siste. Fortsatt frisk rødfarge. Ingen stor vin, men går helt strålende til en solid kjøttrett. Jeg betalte vel ca. 350 kroner for et par år siden for denne, og det var den virkelig verdt!

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

God mousse fortsatt, og litt dypere farge på grunn av alderen tipper jeg - men det er også 80% Pinot Noir i denne vinen fra Montaigne de Rheims. Duften har epler og tørket aprikos i tillegg til et maltpreg (autolysen). Den sitter godt i munnen, og har åpenbart en hovedanvendelse med matfølge. Verdt sine 400 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Ja.

2014 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Denne kjøpte jeg i Paris i desember 2015 for (tilsvarende) 220 kroner. Det var den absolutt verdt! Fargen ser man på bildet over - men for det blotte øye var den noe dypere enn bildet får frem. Duften er utpreget floral med litt eple. Lanolinpreget er knapt merkbart, og "juryen" som fikk den servert blindt var svært mange steder i Europa og avskrev tidlig både Chenin Blanc og Loire. Det skyldes nok først og fremst at syren fremstår som moderat. Om det er på grunn av det myke florale preget eller faktisk lavere syre enn normalt, vet jeg ikke. Dette er, i følge etiketten bak, den tredje tørreste vinen til Chidaine. Jeg har lest at Chidaine i 2014 har vært plaget av premox. Det var det ikke tegn til her - fargen til tross.

Vinen finnes å få i Norge også, men i 2018-årgangen og bare via posten til 384 kroner pluss levering.

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Campi di Fonterenza Brunello di Montalcino

Fargen tyder ikke på en 16 år gammel vin. Duften er av sure kirsebær, lærhansker, jern og tjære. Virkelig en flott vin som ledet blindsmakerne rundt bordet rakt i retning Nebbiolo og Piemonte. Med tid i glasset (den var dekantert en time tidligere) blir den mer integrert og smidig. En flott vin til Beef Wellington, portvinssaus og bakte grønnsaker!

Dette var faktisk første årgangen til dette vineriet som drives av tvillingsøstrene Padovani. Nå er det årgang 2014 av denne biologisk dyrkede vinen som er å få. Jeg tror jeg skal skaffe den. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoprtert dette kriteriet fra BillNanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Rosso di Montalcino

Lisini Rosso di Montalcino 2016 kr. 380

Noe mørkere enn de to andre i flighten, men det er også litt murstein i fargetonene. På duft er det mest hibiscus og lær. I munnen frisk rødfrukt med noe lær. Lengden er OK. 

Le Ragnaie Rosso di Montalcino 2016

Lysere og klarere på fargen enn vinen over. Duften er sødmefull med rødfruktdominans, men det er også en tone av lær under det hele. Dette er en slepen vin, i betydningen smooth. Det er lite som stritter mot her. Dette, samt bedre lengde, skiller den også fra vinen under. Nå er det 2017-årgangen til 340 som er inne.

Poggio di Sotto Rossodi Montalcino 2016 kr. 777

Det som først og fremst skiller denne vinen fra de andre, er at den koster mer enn det dobbelte. Produsenten har høy status som Brunello-produsent, og det er kanskje forklaringen - for den skiller seg ikke ut kvalitetsmessig på en måte jeg er i stand til å oppdage. Lys og klar som vinen over. På duft er det fudge og jordbær, men det kommer også et drag av sigarboks. Middels fyldig, frisk og grei vin. Men som sagt: svindyr! 

To italienere

Massolino Langhe Chardonnay 2018 kr. 235

Sitrusfrisk, tropiskfruktig. God fylde. Absolutt verdt å sjekke ut mer grundig - det får jeg visst sjansen til på fredag 21. februar. Den er ikke like gøy som Cavallottos Langhe Bianco - som er laget på Pinot Noir, men det skal man ikke holde mot den. Den har visst skiftet navn til "Pinner" (som også er en bydel i London - der Elton John vokste opp. 

Barbi Brunello di Montalcino 2014 kr. 400

Minner svært mye om Barolo. Smakt blindt ville jeg prøvd meg på Nebbiolo fra Langhe, i alle fall. Lys, elegant og tannisk. Men når man vet hva det er, så legger man kanskje merke til at frukten er litt søtere - men det kunne vært en varm årgang. Det er uansett ingen ulempe. Flott vin! 

Kjellerviner i juni - del 1

2004 Campi di Fonterenza Brunello di Montalcino Riserva

Ørlite bruning i kanten, men ellers fin og frisk farge. Duften er dyp, med det noen vil kalle herreværelse. Andre kanskje tobakk og lær, med en fin liten tone av kirsebær. Flott vin som i munnen har et betydelig løft med syre og friskhet. Tanninene er godt integrert, og gir seg mest utslag som en ørliten bitterhet i avslutningen av smakskurven. Dette er en Brunello i en frisk stil. (Prøvde årgangen etter i 2014) 

Gjenkjøp? - Helt klart!

Henri Bourgeois Sancerre Grande Réserve 2017 kr. 220

Dette er ikke en vin som har kost seg lenge i kjelleren (selv om lenken over går til 2018). Lys, svært frisk både på duft og smak. Mest gress og urter - og lite av lærebokens stikkelsbær/solbærbuskblader. Passet godt til varm chevre-salat. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Denne, derimot, har hatt et lengre opphold i kjelleren. På fargen er det lite som tyder på det - svært mørk og dyp. Duften har elementer av svart pepper, men ellers er det lite som sladrer om Syrah. Knuste kirsebær, lær og litt løft av fioler. Meget tilfredsstillende vin. På polet kan man få både 2014 og 2015. Prisen er nesten doblet fra de 330 kronene jeg betalte for denne, men trolig gode kjøp likevel. 

Gjenkjøp?  - Absolutt!

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Etter flere 2012-burgundere som har vært på den noe daffe siden var jeg svært spent på denne. I bakhodet har jeg hatt en frykt for at det er bare å drikke opp før de tipper over og blir totalt uinteressante. Heldigvis var frykten ubegrunnet for denne vinen. Dufter friske jordbær og litt lær. Elegant og mellomfyldig for en burgunder. Lang ettersmak. Meget tilfredsstillende.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Château Couhins-Lurton Blanc kr. 360

Litt grønnskjær i fargen. Dufter først litt urent, med mest gress og sitrus. Deretter blir det mer stikkelsbær, men fremdeles med noe "flint" i smaksbildet. I munnen er den kanskje litt spinkel og en antydning kantete. Syren dominerer etter min mening for mye. I samme årgangen er Ch. La Louvières mye bedre. Ettersmaken er syrlig og lang - syren treffer deg som en pisk som har fått god fart. Polet på Hamar har flere igjen av denne, men det blir litt langt å dra for min del.

Gjenkjøp? - Nei. 

Toscana

Poliziano Vino Nobile di Montepulciano 2011 kr. 235
Robust, kraftig, med godt bitt. Typisk kjøttvin som dessverre har litt vel merkbar alkohol. Det siste trenger ikke ha noe med prosenten å gjøre, men desto mer med hvordan vinen "henger sammen". Druemiksen er Prugnolo Gentile (Sangiovese) med 85% og Colorino 15%. Men siden importøren hevder at det også er Merlot og Canaiolo med blir det dårlig plass for dem.

Col d'Orcia Brunello di Montalcino 2008 kr. 300
Den er laget på sement og lagret på botti (svært store eikefat), men her lukter det likevel noe eik i tillegg til mørke bær og litt tørket frukt. Frukten er myk og vinen er tilgjengelig - selv om den nok kan lagres en god del til.

Vicchiomaggio Ripa delle Mandorle 2010 kr. 345 (magnum)
Bordeauxaktig med solbær og krekling, fast og solid. Biter godt fra seg i munnen, og gir et skikkelig kvalitetsinntrykk. God pris.

Brunello 2005

Fonterenza Brunello 2005
Svært frisk. Nydelig duft av rødfrukt og sigarboks. Pågående stil, og tanninene sitter godt i munnen. Men likevel er hovedinntrykket her friskhet. I øyeblikket er det 2009 som er inne i listene - og den kunne det sikkert vært grunn til å undersøke noe nærmere.

Col d'Orcia Brunello 2005
Dette var ikke like bra - ikke på noen måte. Det er et tydelig eikesniff på nesen, og munnen følger opp. Det er også for lite frukt i vinen til å balansere dette på en vettug måte. Etter tid i glasset kommer det tydelige dufter av jorbær - men dette blir for dårlig. Det er en enkel vin som har blitt forsøkt massert med eik.

Brunello

Brunello di Montalcino Riserva 2004 Pertimali
Integrert og harmonisk. Dufter og smaker svarte bær og parmesan. Ganske så tannisk - typisk matvin på høyt nivå dette her.

Poggio Al Vento Riserva 2004 Col d’Orcia
Dufter treverk og skog, litt urter. I munnen er den harmonisk og integrert i en sursøt stil, men den kan allikevel ikke helt riste av seg et preg av noe rustikt. Kanskje litt hardt svovlet?

Brunello de Montalcino Pian di Conte Riserva 2004 Talenti
Dufter solbær, lekker og saftig stil. Harmonisk. Dette er nok den mest elegante og ubesværede av disse vinene.

Brunello di Montalcino Riserva 2004 Piccolomini D’Aragona
Dufter rødfrukter og hagebær. Et lite preg av mynte. Superlativene presser seg på her: harmoni, eleganse - en fasthet som ikke overstyrer. Fabelaktig vin - som får en til å tenke på om ikke Brunello tross alle skandalene er en type vin vi i Norge har oversett.