Kjellerviner i juni

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Ingen dekantering. Ikke så ulik den forrige flasken for omtrent et år siden. Fortsatt hovedsakelig røde epler og stikkelsbær fra hagen på nersen. I munnen er det mer et preg av lime i friskheten, men den er fyldig på en litt - men bare litt - plump måte. Jeg sitter igjen med en følelse av at den var litt bedre for et år siden, men slikt er det vanskelig å kalibrere. 

88

Deutzerhof Ahrweiler Caspar Spätburgunder Alte Reben Trocken 2019 kr 390

Lys burgunderrød. Duft med markjordbær og et litt jordlig preg. Knapt noe som minner om eikebruk,og ingenting som stikker seg ut. Bare lekker, elegant og lang. Virkelig en vin å nyte, og også svært prisgunstig og tilgjengelig. Antakelig den beste Spätburgunderen jeg har smakt. 

90

2020 Marcel Deiss Langenberg

Lys gul med et visst skjær mot det rødlige, og med noe grums. Kanskje man skal kalle det "slørete"? Floral, med noe sitrusskall på duft. Fruktigheten i munnen er det lettest å tilskrive Riesling, mens duften ligger mest mot Muscat. Den siste kan vel også ta æren for at vinen har preg av det den er laget av: druer. Både Muscat og Riesling er til stede i denne blandingsvinen, sammen med rødlige druer som Pinot Gris og Pinot Beurot, og den røde Pinot Noir. Mest Riesling og Muscat, dersom rekkefølgen på druene i oppslaget på VP gir et tips om mengdene av de enkelte. Men denne vinen blir høstet og vinifiert som helhet og ikke ut fra druetyper. 

90

1999 Massolino Barolo Riserva Vigna Rionda

Det er ikke mange viner som har levd lengre i min kjeller enn denne. Snart 21 år har det vært, og i den tiden har jeg smakt den fra andres flasker. Den har vært streng og stengt, i alle fall inntil for et år eller to siden, og jeg har solgt et par flasker. Nå var den endelig kommet rundt. Duft som til å begynne med er mest roser og kirsebær, med en svak undertone av tjære. Mørk, fast og tett frukt som harmonerer fint med det tanniske i vinen, som fortsatt er der så klart, men som nå ikke dominerer men har funnet sin plass i helheten. Det kommer også lysere frukt inn etter hvert, og duft- og smaksbildet skifter på en fascinerende måte. God, men ikke oppsiktsvekkende, lengde. En virkelig enestående vin som vil holde en god stund til. 

93

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Det er tre og et halvt år siden den forrige flasken av denne vinen, og fem siden den første. Jeg har endt på samme poengsum på alle tre, men den første gangen var før jeg tok poengene mine ned noen hakk. Vinen er mørk for en burgunder. Aromatisk kraftig - det er ingen sjenanse å merke her. Duftbildet er mer som en film, men med tema og repetisjoner. Det er mørke elementer, som jord og krydder, men også en fruktighet som tar oss via granateple, syrlige kirsebær, bjørnebær og modne villbringebær. I munnen er den smidig, men også intens og lang. Jeg ser for meg at den vil leve lenge og utvikle seg videre til en mer harmonisk og elegant enhet, men i øyeblikket er har den dynamikken og forundringen på sin side. (Det var ingen dekantering, og vinen ble drukket over en periode på ca. 90 minutter fra Riedel Burgund.)

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i juni - del 1

Her følger noen notater på viner fra kjelleren drukket i juni måned. Notatene må i de fleste tilfeller her betraktes som minner om inntrykk, med en viss avstand i tid. Jeg noterte meg mye mentalt, men ingenting ble skrevet ned før etter en dag eller to. Det er som er helt klart er at det ble en svært vellykket innhøsting fra kjelleren denne måneden. (De to første vinene er å finne i bildet over.)

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Nydelig modne solbær og papaya, samt et lite preg av røde epler. Flott frukt, ypperlig spenst, god fylde, og en fornøyelse å drikke. 

90/100

2010 Château Sociando-Mallet 

Denne var et godt hakk opp fra flasken drukket i 2021. Duft av grafitt og - noe svakere - av solbær. Fin balanse mellom fruktighet og struktur, mens den i 2021 var i overkant fruktig. Her er frukten virkelig frisk, og strukturen er merkbart tilstede men ikke på noe vis dominerende. Utmerket vin. 

89/100

2008 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Lys på fargen. Sitrus, brioche og litt - men bare litt - autolyse. Frisk, fokusert og fint balansert. En høydare. 

90/100

2013 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Hva skal man skrive? På de beste vinene blir det gjerne ganske skrinne notater, for det hele dreier seg om harmoni, kompleksitet, dybde, lengde og en vin der ingenting stikker seg ut med bidrar i en evig lek med forstand og forestillingsevne - for å parafrasere Kant i Kritik der Urteilskraft (1790). Jeg har mye fra Mosbacher i kjelleren, men det er kanskje for lite. 

92/100

2009 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Litt bruning på fargen, faktisk. Duften har litt preg av mineralolje sammen med våt skogsbunn om høsten. Men det er først og fremst den utrolig lekre og klare bringebærfrukten som får nesehårene til å vibrere. En skulle nesten tro det var en Chambolle-Musigny på høyt nivå. Men høyt nivå er det på disse vinene når de blir modne, og det er denne. 

93/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i april

2018 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Bournais

Disse vinene er dessverre ikke helt uten problemet med prematur oksidering, så jeg velger å drikke dem tidligere enn det jeg gjorde før. Heller ikke Hüet i senere årganger er utenfor mistanke. Innenfor fem år fra innkjøp kan man ha håp om å få pengene tilbake i det minste. Her var det ingen problemer, heldigvis. Fargen så mistenkelig ut, for den er ganske dyp gyllen. På duft er det en litt rik pæreduft sammen med sitrus, og friske blandede urter i en noe nedtonet utgave. Fruktfylden er absolutt til stede, men det er også en frisk og kjølig syre under det hele. God lengde. En vin som var god helt på egen hånd, og som følge til kamskjell med ymse godsaker. (Bildet: Chidaine)

88/100

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva "Asili"

Min siste flaske fra denne produsenten i min kjeller. Mørk på fargen til å være en 20 år gammel Nebbiolo, og særlig en Barbaresco. De har etter min erfaring en tendens til å gå i en lysere retning enn Barolo, men det har nok mest med vinmakingen å gjøre. Her er den ganske tradisjonell, og det har slått bra ut. Vinen er først og fremst, sist og mest, harmonisk. Det er lite, om noe, som stikker seg ut noe sted. Duftspekteret har egentlig ingenting som stikker seg ut. Man kan fantasere inn alle de kjente ingrediensene uten å gå for langt, men de glir så greit over i hverandre at det har lite for seg. Strukturen er umiskjennelig Nebbiolo på et ganske høyt nivå. Det er stramt, ja, men ikke for stramt. Nydelig harmoni mellom syre, tanniner og frukt. God lengde. Utmerket vin, altså, om enn ikke enestående. Nå angrer jeg på at jeg ikke fortsatte å handle disse vinene. På den annen side: Det er slettes ikke alle som har vært så vellykkede som denne!

Den jeg drakk tidligere i år, fra Vitis-kjelleren, var ikke på noe vis så harmonisk og velintegrert som denne. God vin det også, men ikke helt på nivå med denne. 

89/100

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Ikke dekantert, og det var trolig litt finslig sediment siden vinen er litt grumsete. Duft av møbelpolish, med noe syrlig kirsebær under. I munnen er den litt på den skrinne siden, men god balanse mot det syrlige, og grei lengde. Den har ikke helt nivået til flasken jeg drakk for nesten presist et år siden, så poengene jekkes ned et hakk til grensen mellom meget god og utmerket. 

87/100

2017 Louis Jadot Saint-Aubin Blanc

Her er det mye å glede seg over. Først og fremst en meget pålitelig hvit burgunder som ikke kostet skjorta (400 kr), og som er fint moden nå. Både frisk og fyldig, med god frukt og presisjon. Ingen sjenerende eik heller. Men det er ikke så gøy når prisen på den aktuelle årgangen (2021) har gått opp til 580 kroner. Da blir det plutselig ikke aktuelt lenger. 

87/100

2015 Prager Weissenkirchener Achleiten Riesling Smaragd

Avdempet fruktig nese med mest sitron, men også noen tropiske drag. Fin frukt i munnen, med god balanse og stor dybde i smaksbildet. Skilte seg godt ut i en flight med andre viner av samme slag og årgang, der denne vinen klart hadde best balanse. Feit, men frisk. 

89/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i oktober - del II

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Nesen, med toastet brød, sladrer om modning og noe alder. I munnen er det spenst som forslår, og som ikke gjør skam på årgangen akkurat. Dyp og god frukt er det også, og ettersmaken er lang. Jeg forstår de som sier at dette må være en Blanc de Blancs, men det er nok klarheten og syren som lurer dem. Omtrent halvt om halvt med Chardonnay og Pinot Noir. (89/100)

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Franc de Pied Les Bournais

Denne vinen har allerede fått en del dybde i fargen. Omtrent gyllen som en giftering. På duft er det akasiehonning, sitrus og mango i en harmonisk og elegant blanding. I munnen er vinen merkbart tørr i en grad som nesen ikke har forberedt oss på. Det er elegansen og harmonien som hersker. Passet svært godt til salat med lun Chevre, nøtter og akasiehonning. Laget av druer fra upodede vinstokker. (90/100)

Gjenkjøp? - Definitivt! (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

2008 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes

Mørk, dyp, kraftfull og solid. En kjerne av frukt som er sømløst fast i den erkesolide strukturen. Dette er en vin som kunne tåle en kjernefysisk ladning. Den retter opp ryggraden på enhver, og gir mot og styrke til å gå løs på (i det minste) de mest solide rettene. (87/100) 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Léon Beyer Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim

Duft av røyk og litt sitrus. Harmonisk og integrert i munnen. Litt viskøs. Merker litt til alkoholen, men det er ikke sjenerende mye. God matvin, men den har ikke detaljene og kompleksiteten til en tysk GG (fra god produsent!) fra samme år, for eksempel. Ganske grei pris for en ti år gammel vin i 2019 (420 kr) (86/100)

Gjenkjøp? - Kanskje muligens ikke

2013 Mosbacher Forster Ungeheuer Grosses Gewächs

Noe modning merkes på dybden i den gylne fargen. På nesen er det mest bakt sitron over moden mango. I munnen er det moden frukt og god lengde, men det er syrligheten som utmerker seg. Årgangens syre er merkbar. Ikke så gale at det tipper over, men litt for mye til at jeg vil si den er harmonisk selv om den er i balanse. (88/100)

Gjenkjøp? - Ja. 

Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)

Kjellerviner i april - del I

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning kan merkes når den blir helt i glasset, men i glasset er dette ikke så lett å se. På duft er den først litt tilknappet, men åpner seg ganske fort med bringebær, litt våt jord og et ørlite snev av fat. I munnen er den på den litt strenge siden, men det er nok frukt til at dette bare styrker den som en matvin. Drukket til reinsdyrmørbrad, dampede mandelpoteter, god saus og ymse grønnsaker. Jeg har drukket flere flasker av denne, og tror den er omtrent på topp nå. Den siste flasken skal ikke leve så mange år til. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Etter at 2014-årgangen av denne viste klare tegn på oksidasjon, satte jeg alle Chidaine viner jeg har som er eldre enn fem år i "drikke snart kategorien." Denne er den første i den køen, men viste ingen tegn på oksidasjon eller andre tegn på forfall til tross for (eller kanskje på grunn av?) at 2015 var et varmere og mindre syrlig år enn 2014. Upåfallende strågul farge. Duft med gule epler, hvit pepper, og et syrlig lime-preg. I munnen frisk og senete, men den har også god fylde. Satt som et skudd til en mangfoldig fiskesuppe. (Flasken var kjøpt i Paris i 2017)

Chidaine er en av verstingene på flaskefronten. Flasken alene veier over 750 gram. Til gjengjeld er korken kort og kjip. Her bør produsenten omvurdere investeringene og heller gå for Diam korker og heller spare på glasset. Det er korkene som viser at produsenten bryr seg om produktet og om kundenes opplevelse, ikke en miljøversting som glassproduksjon og transport. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Litt vandig kant, og en liten aldersindikasjon på fargetonen også. Duften er dyp, med mange lag. Det er syrlige kirsebær, hibiscus og møbelpolish som dominerer. I munnen er den frisk, og ikke minst lang. Det er ikke elegansen eller harmonien som dominerer, men den matvennlige pågåenheten gjennom hele smakskurven. På ingen måte uferdig, men heller godt inne i drikkevinduet. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Ikke dekantert - i likhet med de aller fleste burgunderne jeg drikker. Litt grumsete. Dyp duft av kjøttkraft, jord og orientalsk krydder. Den avslører også friskheten på duften. I munnen er den frisk og presis, og i begynnelsen er den litt tynn mot slutten av smakskurven. Men det bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. Jeg kunne ønsket meg mer dybde i frukten og en lengre ettersmak, men dette er kritikk på et høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Alle disse vinene ble drukket i heimen med dertil egnede glass fra Zalto eller Riedel. 

To gode fra Loire

F. Chidaine Montlouis Clos de la Choisilles 2019 kr 384

En periode måtte jeg kjøpe mine Chidaine-viner i Frankrike, men det er det heldigvis slutt på nå. "Heldigvis," for en kan lure på om mannen er i vinbransjen eller glassbransjen. Flaskene er tunge som champagneflasker og derfor et slit å dra med seg i bagasjen. Anyway. Duft av hvite blomster og sitrus. Fylde og smidighet i munnen, og godt grep. En vin med tydelig substans. Meget god lengde. Det var den første vinen (av 71) jeg smakte denne dagen i Grieghallen.*

Amirault Bourgueil Les Quartiers 2017 kr 315

Fruktig, med solbær og tørr tobakk på nesen. Lettere enn 2018-årgangere fra samme område jeg har smakt i det siste, eller er det rett å si mindre dybde i frukten? Her er det mer struktur og mindre frukt enn i de vinene. Jeg tror det var denne vinen i 1989-årgangen jeg kjøpte de to-tre gangene jeg var på Brasserie Benoit (En stjerne i Michelin-guiden) i Paris. Det var et svært godt kjøp, husker jeg, men det er få gode kjøp på vinlisten deres nå. Nå er det 2019-årgangen som står i listene på polet (og lenken fører til den), og den har antakelig en mer fruktig fremtoning enn denne noe fra skrinnere 2017.*

* Smakt på Vinmonopolsmaking i Grieghallen 22. oktober 2021 av arrangørens standardglass. 

Flasketyngde

Jeg veide en flaske fra Montlouis-produsenten Chidaine her forleden. Mistanken har lenge vært der om at han er en skikkelig versting på dette med å bruke unødvendig tunge flasker. Nå fikk jeg det bekreftet. Montlouis Les Bournais 2018 var ti fattige gram lettere enn en champagneflaske (Gatinois 2008) . Begge med innhold. 1607g mot 1617g.

DET er virkelig unødvendig! Energiforbruket i glassflasker er betydelig, og det er også merforbruket til transport knyttet til vekten. Dette er noe av det mest negative ved vinbransjen i et klimaperspektiv.

Men forskning viser jo at folk mener vinen er bedre når den er på en tung flaske. Det er ikke uten grunn: Forskning fra 2012 viser at det er en korrelasjon mellom kvalitet på vinen og vekten på flasken. Men produsenter har jo dermed også et incentiv til å øke vekten på flasken - det er miljømessig antakelig det verste en vinprodusent kan gjøre.

Kjellerviner i november - del I

Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001

Blyantspiss, solbær og lær. Mest av det første og siste. Fortsatt frisk rødfarge. Ingen stor vin, men går helt strålende til en solid kjøttrett. Jeg betalte vel ca. 350 kroner for et par år siden for denne, og det var den virkelig verdt!

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

God mousse fortsatt, og litt dypere farge på grunn av alderen tipper jeg - men det er også 80% Pinot Noir i denne vinen fra Montaigne de Rheims. Duften har epler og tørket aprikos i tillegg til et maltpreg (autolysen). Den sitter godt i munnen, og har åpenbart en hovedanvendelse med matfølge. Verdt sine 400 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Ja.

2014 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Denne kjøpte jeg i Paris i desember 2015 for (tilsvarende) 220 kroner. Det var den absolutt verdt! Fargen ser man på bildet over - men for det blotte øye var den noe dypere enn bildet får frem. Duften er utpreget floral med litt eple. Lanolinpreget er knapt merkbart, og "juryen" som fikk den servert blindt var svært mange steder i Europa og avskrev tidlig både Chenin Blanc og Loire. Det skyldes nok først og fremst at syren fremstår som moderat. Om det er på grunn av det myke florale preget eller faktisk lavere syre enn normalt, vet jeg ikke. Dette er, i følge etiketten bak, den tredje tørreste vinen til Chidaine. Jeg har lest at Chidaine i 2014 har vært plaget av premox. Det var det ikke tegn til her - fargen til tross.

Vinen finnes å få i Norge også, men i 2018-årgangen og bare via posten til 384 kroner pluss levering.

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Campi di Fonterenza Brunello di Montalcino

Fargen tyder ikke på en 16 år gammel vin. Duften er av sure kirsebær, lærhansker, jern og tjære. Virkelig en flott vin som ledet blindsmakerne rundt bordet rakt i retning Nebbiolo og Piemonte. Med tid i glasset (den var dekantert en time tidligere) blir den mer integrert og smidig. En flott vin til Beef Wellington, portvinssaus og bakte grønnsaker!

Dette var faktisk første årgangen til dette vineriet som drives av tvillingsøstrene Padovani. Nå er det årgang 2014 av denne biologisk dyrkede vinen som er å få. Jeg tror jeg skal skaffe den. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoprtert dette kriteriet fra BillNanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i mars

2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons

Fin duft med jordbær, jord og fioler. Litt parfymepreg. I munnen er den velintegrert, men kunne med fordel ha hatt en mer merkbar struktur. Ikke så juicy som bedre årganger, og heller ikke har den rammeverket som storhet bygger på. Men absolutt et hyggelig bekjentskap.

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Duft av våt hund og sitronpai. I munnen er den først litt spiss i syren, men med økende temperatur og luft blir den bedre balansert og henimot harmonisk. Dette er en nydelig vin, og et røverkjøp i Paris i 2014 til 146 kroner. Et minus er at Chidaine ikke sparer på glass i flaskene. De er gruelig tunge. 

Gjenkjøp - Absolutt. 

2002 Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese

Gyllen. Duft av bakt sitron og litt honning. Fin fylde, og ikke så markant syre som man venter i tysk Riesling. Men denne har jo fått noen år på seg til å integrere det hele. 

Gjenkjøp? - Trolig.

2010 Fattoria La Monacesca Verdicchio di Matelica Riserva "Mirum"

Dufter korn, men mest fersken og litt aprikos. Pent fyldig og harmonisk i munnen. Nydelig vin, men kanskje litt slapp i syrene for den som er påvent tysk Riesling, Chablis og hvite burgundere. Blindt ville jeg vel foreslått noe fra Rhône. 

Gjenkjøp? - Ja. Grei pris og god vin. 

2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Ja, samme vinen som øverst her, men når viner får noen år i kjelleren er det stadig større grunn til å spørre hva man mener med "samme vinen". Mens jeg syntes den første flasken manglet struktur, er den klarere tilstede her. Aromatisk er den ikke svært forskjellig, men det er mer "edelt treverk" her enn i den første flasken.

Gjenkjøp? - Et klarere "ja" enn på den første flasken. 

2002 Pol Roger Brut
Fortsatt ganske lys, men moussen forsvinner ganske fort. Velintegrert, og i hovedsak sitrusdominert på både nese og gane.

Gjenkjøp? - Ja.

2002 Louis Jadot Pommard 1er Cru Les Rugiens
Strålende vin! Høstløv, underskog, og en velintegrert friskhet i hele smakskurven. Akkurat slik man håper en moden burgunder på dette nivået skal være. Kveldens vin!

Gjenkjøp - Gjerne en kasse!

Kjellerviner i februar

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Det er snart ti år siden jeg kjøpte røde burgundere fra 2005 så det svei langt inn i banken. Jeg oppførte meg som om de skulle slutte å lage stoffet. Lite visste jeg, eller noen annen, at det (nesten) skulle skje. Årgangene fra og med 2010 har gitt mye mindre vin enn vanlig har vært, og prisene har skutt i været. 

Denne vinen kjøpte jeg for 205 kroner, og årgangen gir den et løft ut over sin klassifisering. Den har fortsatt mange år å gå på, men kantene er slipt av. Duft av kirsebær og våt vårjord. I munnen er den frisk men fyldig, og ettersmaken er lang. Tett og solid, men uten å miste preget av å være en burgunder. Meget tilfredsstillende matburgunder. Det er ikke mange village-burgundere som holder dette nivået i et normalår.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2001 Château Dalem (Fronsac)

Fortsatt dyp farge men med litt murstein i kanten. Framfor alt fruktig fremdeles, og harmonisk. Det er neppe noen stor kompleksitet å vente på her men heller ikke noe hastverk, så resten kan ligge på lur i mange år. Kjøpt før jul til knappe fire hundre. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial

Duft av lær, tørket frukt (dadler?) og faktisk litt solbær. I munnen er den overraskende frisk. Det er ikke mye preg av alderdomssvekkelse her selv om vinen er god og moden. Energisk og pågående, vil jeg si, men uten å utfordre tålmodigheten til vertskapet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Så fikk jeg da endelig smakt en moden 1999. Svært mørk, og knapt noe tegn til vandig kant. Ugjennomsiktlig i glasset, og det er jo ikke vanlig for burgundere. Duften går på skogsbunn og umami - altså noe i retning kjøttaktig. I munnen er vinen svært smidig - polymerisert etter så lang tid i flaske - og med et merkbart bitt i starten av ettersmaken. En fabelaktig matvin, men interessant nok til å holde på oppmerksomheten over lang tid helt på egen hånd. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Duften går i retning trøffelolje og litt grønne epler. I munnen er den først og fremst harmonisk og litt nedtonet. Flott som meditasjonsvin, men kanskje litt i overkant nedtonet til å hamle opp med skrei og potetmos. Chidaines viner er en favoritt, og denne var kjøpt i Paris til tilsvarende 172 kroner. Svært godt kjøp på en vin som ikke lenger er å få i Norge. 

Gjenkjøp? Helt klart! 

Kjellerviner i januar - del I

Den første delen av januar omfattet nyttår og ei helg der vi besøkte venner og hadde med oss gode viner, så det ble flere viner enn normalt. Jeg deler derfor januar i to, og første delen av kjelleruttaket kommer allerede nå. 

2002 Pol Roger Champagne Brut Rosé
Noen sekunder etter midnatt nyttårsaften kom denne rundt ute på veien mens regnet rant og fyrverkeriet bråkte. Den duftet bra, men i munnen var den en skuffelse. I disse omstendighetene var den meget velvalgt. Festlig, men uten at man gikk glipp av en stor vin.

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale 

Meget god vin - igjen - men dette var siste flasken. Jordlig, litt edelt treverk, men først og fremst lekker og fokusert i munnen. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Dufter akasiehonning og rabarbragrøt, samt sitrus. Fokusert og frisk stil, men med økende temperatur kommer også fornemmelsen av fylde og en lang ettersmak. Fabelaktig vin, som alltid.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel
Helt fantastisk duft med bare et snev av petroleum - ellers honning, aprikos, epler - og mye annet godt. Friskhet og lengde i overflod. (Halvflaske)

Gjenkjøp? - Absolutt!


1996 Guy Charlemagne Champagne Mesnillésime Blanc de Blancs Grand Cru Brut

Bare en antydning dypere fargetone enn da den var ung, og ungdommelighet er det som preger denne 18 år gamle vinen. Sitrus, kapteinkjeks, klarhet og lengde. Fokusert som få. Den er svært ulik Lanson 1996 som jeg nettopp drakk, men begge er fabelaktig gode på hver sin måte. Denne som noe av det ypperste en aperitif-champagne kan bli, og Lanson det samme for en mat-champagne. Ikke at denne er uegnet til matfølge, men det blir til et mye mer begrenset utvalg. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

Viner i Paris

Montlouis 2002 (Husker ikke produsenten - noe på "P"?)
Denne vinen tok vi til forrettene på Le Severo. Fargen var ganske dyp gyllen, men ikke faretruende. På duft var den preget av ananas, og var ganske søtlig. I munnen var den svært tørr, men likevel smidig. Ettersmaken var kort. Men med tid i glasset, og sikkert noe varmere, fikk den også fyllt ut dette siste og avgjørende elementet i kurven. Ingen stor vin, men særpreget og fullt moden.

Jeg tok bilde av flasken, og mente jeg sikkert skulle klare å huske produsenten (som jeg ikke hadde hørt om før). Hvis ikke skulle jeg vel google dem opp. Ikke sjans i havet!

Volnay Les Grand Poisots 2007 (Louis Boillot)
Rødfrukt, ganske høye toner, men ikke så mye frukt å spore i de ganske små glassene på Le Severo. Alt i alt ikke så langt kommet som mange av vinene på 2007-smakingen vi hadde i Vitis i oktober. Notater her, her og her. Her er stilen ganske lik konas: Ghislaine Barthod. De er syrlige og tilbakeholdne, og slipper ikke taket så lett.

Sociando-Mallet 2007 (Haut-Medoc)
Intens duft av blyantspiss og litt solbær, men den svikter i munnen. Litt hul, og ganske vandig i ettersmaken. Men: som så ofte ellers. Enten det er tiden eller temperaturen - kanskje begge - så legger den på seg, og blir både fyldig og lang i ettersmaken. En skal ikke avskrive denne årgangen sånn helt uten videre.

Chinon Les Roches 1989 (Dom. Lenoir)
På Les Papilles ble det to viner fra hylla. Vi siktet oss inn på saker det ikke ville være så greit å kjøpe på polet hjemme, og gjerne med litt alder. Lys, moden, finslig og slepen. Ingen hardtslående vin, og det kan man jo heller ikke vente. Den snakker lavmelt men velartikulert. Harmonisk.

Château Montus 2001 (Madiran)
Fremdeles bortimot kullsvart. Tett og mørk smak også, der noe tjære blander seg med modne bjørnebær og noe jordlig. Solid og meget tilfredsstillende vin til langkokt lammegryte (som satt i klærne i dagevis etterpå). Hele 15% alkohol her, men den overstyrer ikke noe.