Kjellerviner i april

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Les Combariolles

Klar rubinfarget. På nesen rødfrukt, urter og lær. I munnen harmoni og eleganse. En virkelig flott vin, og jeg skulle gjerne hatt mer enn noen få flasker. Det er 35% med både Syrah og Mourvèdre. 20% Carignan og 10% Cinsault. Produsenten mener drikkevinduet åpner i år, og varer til 2038. Den er flott i dag, og vanskelig å la ligge. Jeg ser også at fremstående kritikere gir vinen 96 poeng, men det sier mer om det inflaterte nivået de har lagt seg på. Jeg mener den akkurat kvalifiserer seg som enestående. 

90

2020 Mas Cal Demoura Terrasses du Larzac Terre de Jonquieres

Litt mørkere, kanskje, enn vinen over. (Drukket på ulike dager.) Duft av bjørnebær og ferske urter. Lekker og velbalansert i munnen. Frukten er solid nok til å matche solid mat (lammesteik i dette tilfellet). Det som for meg trekker ned, og som gir en score under broren over, er at det skjer for lite i slutten av smakskurven og ettersmaken. Den slutter rett og slett for tidlig. Alt fram til da er utmerket, men jeg må trekke for dette. Blandingen byr på 30% Mourvèdre, og med 5% i synkende prosentgrad: Syrah, Carignan, Cinsault, og så Grenache og Counoise med 10% hver. 

87

2020 Mas Onesime Faugères Paradis Cache

Jeg har fortsatt samme oppfatning av denne vinen som i forrige måned: Utmerket vin. Rett og slett veldig god. Saftig, fyldig, frisk med god lengde. 

88

2015 Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

På nesen er det lær og litt møbelpolish, og frukt på grensen mellom kirsebær og bringebær. I munnen er det solid og frisk frukt, men kanskje ørlite for mye preg av eik og vinmaking. Den kritikken er svært marginal, og hovedinntrykket er en utmerket vin som er helt på kanten av enestående. Kostet fattige 270 kroner for ganske nøyaktig åtte år siden. 

89 

2012 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Et lite rosa skjær på fargen, kanskje litt mot antikkrosa. I Bouzy, nord i Montaigne de Rheims, er det mye Pinot Noir i blandingene. Her er det 80%. Hovedinntrykket er dybde og soliditet. I munnen er det digestive biscuit og hasselnøtter med skallet på. Meget god lengde. Meget tilfredsstillende vin som var god som aperitif, men som stilmessig åpenbart må regnes som en matchampagne.

91

Faiveley Ladoix "Les Marnes Blanches" 2021

Landsbyen Ladoix er en liten husklynge ved foten av Corton-åsens østside i Burgund, og denne vinen kommer fra to parseller ganske tett på Grand Cru områdene som før var plantet med Pinot Noir. Frisk, krisp og fokusert vin i en mer moderne hvit burgunderstil. Lang ettersmak. Det er nå 2024 som er inne på polet. 

87

2017 Louis Jadot Volnay 1er Cru Les Mitans Domaine Gagey

Overraskende dyp farge for denne "restaurantårgangen". Nesen gir mye kirsebær og litt møbelpolish over lær. Saftig vin med god frukt, men mangler dybden og gjennomføringen til en topp vin fra denne landsbyen. Kanskje tok jeg den for tidlig? Det er mulig, men den drikker godt nå. 

88

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mars

2010 Domaine William Fèvre Chablis 1er Cru Fourchaume

Klart bedre enn forrige flaske, som var ganske metallisk og kantete. Det var nesten to år siden. Fremdeles er denne vinen svært lys for alderen. På nesen er det flint og grønne epler, men det sniker seg nå inn mer moden sitron og litt krydder. Lineær, elegant og harmonisk i munnen. God lengde. Dette er en Chablis som fortsatt ligner på den vintypen jeg falt for den gang da - men noe sjøpreg har den ikke fått. 

88/100

2011 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Smaragd Ried Achleiten

Det er litt over fem år siden den forrige flasken, som jeg vurderte svært høyt, men den har ikke hatt godt av å ligge så lenge. Det er i alle fall min konklusjon. Jeg trodde da at den ville vinne på lengre lagring, men den har bare blitt en litt mer nedtonet versjon av sitt tidligere selv. Fremdeles en meget god vin, selvsagt, til og med utmerket (som poengene indikerer), og nå som da dufter den søtere enn vinen smaker. Nå er munnfølelsen ganske så klart tørr. Litchi dominerer på nesen. Utmerket vin er det fremdeles, men nesten femten år er litt for lenge til tross for høy kvalitet. Vinplantene til denne cuvéen vokser rundt en stokk - derav navnet, og modningen blir høyere her. Plantingen her i midten av helningen er fra 1937, så den er definitivt også "Alte Reben". (I England, for eksempel, må man ut med over tusen kroner for nyere årganger.)

88/100

2002 Domaine de Montille Volnay 1er Cru Taillepieds

Dette blir et ganske kort notat. Vinen er helt ekstraordinær. Lag på lag av dufter, som avløser hverandre. En overjordisk harmoni. Både frisk og dyp. Det var andre svært gode viner denne kvelden, men denne slo dem i støvlene. Helt fantastisk. Hvis jeg har drukket bedre vin, så er det svært lenge siden. 

96/100

2020 Mas Onesime Faugères Paradis Caché

Hva skal man si? Av og til er det greiest å være kortfattet: utmerket vin! Den har noe ganske ubeskrivelig i midtpartiet som bare treffer blink. Også prismessig er dette absolutt blink. 341 kroner sist høst. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (for eksempel «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Côte de Beaune 1er Cru

Her følger noen flere notater fra smakingen av Burgund 2023 i Vitis Bergensis 1. februar. Vi var for første gang på nytt sted, og både stedet og (flere av) vinene innfridde. Men det var som alltid greit å ha flere å dele vinprisene på. Det er en av de store fordelene med en klubb som Vitis. 

Pousse d'Or Santenay 1er Cru Clos des Tavannes 2023 kr 890,90

Først godt med saftig Pinot-frukt, så merker man at den er ganske så lett. Den virker rett og slett ganske vassen. Dyr og dårlig. ★★

Pousse d'Or Volnay 1er Cru Clos des 60 Ouvrées 2023 kr 1438,10

Vinmarken er Caillerets, og navnet til denne "avdelingen" henspiller på størrelsen siden ouvrée er et gammelt fransk flatemål. Også denne vinen er saftig, men dette er et helt annet dyr enn slektningen over. Her er det mer struktur og seriøsitet. Godt med frukt og god kjerne. Biter seg godt fast. Intens, og med lang ettersmak. Stiv pris, men i konteksten til Burgund 2023 og alt er dette et godt kjøp. ★★★★

Maratray-Dubreuil Savigny Les Beaune 1er Cru Les Vergelesses 2023 kr 555,90

Dette er også en solid, intens og strukturert vin med god dybde i frukten. Den er fyldigere enn vinen over, men også mindre elegant og med noe mindre lengde i ettersmaken. Men når den koster omtrent en tredjedel, er dette til å leve med. Tross alt vil det sitte en del bitterhet igjen etter å ha betalt nesten femten hundre for vinen over. ★★★★★ 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Burgund 2004 mot 2005

Årgang 2005 i Burgund er helt fortjent allerede legendarisk, mens 2004 ble fort glemt. På Berry Bros. & Rudds årgangskart er det bare en årgang på førti år som har lavere score (1994). Også på Bill Nansons nettsted har denne årgangen den laveste vurdering av alle i dette årtusen, med de dårligste dårlige vinene og de dårligste gode vinene. Men årganger er årganger, mens flasker er flasker. Det er en erfaring man har fått gjøre mange ganger. For min del har jeg forlengst drukket opp de få 2004'erne jeg hadde. De var svært særpregede. De lignet mye på hverandre, men ikke så mye på noen andre burgundere fra andre årganger. Hovedpreget var av hibiscus. Jeg var derfor spent på disse to vinen fra to så forskjellige årganger. 

Vi smakte dem på Vitis Bergensis smaking 9. november på Hotell Grand Terminus i Bergen som jeg ledet. 

Dom Arlaud Morey-St-Denis 1er Cru Les Ruchots 2004

Lysere enn den andre vinen, og med noe bruning. Dufter høstløv og fuktig skogsbunn - og (faktisk!) fioler. Litt hibiscus er det, litt som nypeté, men bare som et ørlite innslag. Frisk, elegant (uten å bli substansløs) og meget vellykket. Denne vinen kjøpte klubben for 440 kroner en gang i tiden, mens siste årgang på polet koster 1899 kroner. Det er til å gråte blod over! Men i det minste er den, og flere cuvéer fra Arlaud, å få kjøpt. Mye svindyr burgunder flyr jo ellers ut på spesialpolene tidlig i februar hvert år.  

92/100

Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2005

Årgangen er jo noe for seg selv, og produsenten er kjent for sin ganske faste og presise stil, så denne vinen ble dekantert. Frisk rubinrød farge med litt vandig kant. Duft av konsentrert rødfrukt, men litt tilbakeholdt aromatikk. Etter hvert kommer det litt bringebær. En tett, konsentrert og intens vin man må ta med seg inn i alderdommen - men så er det greit å ha noe å se fram til som gammel også da. Noe mer imøtekommende enn for et år siden, så min score går litt opp. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i juli

Juli blir en liten samlig kjellerviner siden jeg var på reise tre av ukene. Jeg makte flere gode viner i Frankrike og Spania, men det blir ingen notater og ingen av dem kom fra egen kjeller.

2013 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Lys gyllen på farge, og noe mer ungdommelig rent visuelt enn den flasken jeg drakk i oktober 2022. Syren var et tema da, og syren er absolutt til stede men uten at den plager meg. Årgangen har satt sitt merke, og det skal den jo, men uansett er denne vinen nok et eksempel på en delikat eleganse som jeg aldri blir lei av. Tvert om, den får meg til å prise dagen jeg ble født og oppleve en samhørighet med universet og tilværelsen. Ja, disse vinene gir meg en opplevelse av skjønnhet. Rett og slett - med eller uten en litt heftig syre. Det virker kanskje litt lusent å gi den "bare" 90 poeng, men smaksnotatene er jo alltid viktigere enn tallene og en må vokte seg mot inflasjon i disse tollbelagte tider. 

90

2014 Vignoble Moestue Cornas Coteau de Reynard

Rett ut av flasken på ca 14 grader (vinskapet) gir den en påfallende frisk og tydelig duft av blod, syrlige kirsebær og rått kjøtt (and). Dertil kommer et friskt drag av urter. Den biter godt fra seg i munnen men kan ikke kalles tannisk, og er tydelig mer frisk enn fruktig. Meget matvennlig stil og en nydelig vin, men man kan ønske seg mer dybde og lengde. 

87

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Pop and pour rett fra vinskap og i store Zalto Burgundglass. Lys og klar, med bruning som blir svært tydelig når man slår vinen i glasset. Litt sånn antikkrosa kant. Stor duft der friske kirsebær dominerer, men med tydelige innslag av møbelpolish, eik og høstlig skogsbunn. Frisk i munnen, og med tid i glasset legger den på seg frukt og dybde. Nydelig vin.

91

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mai

2009 Lucien Le Moine Gevrey-Chambertin 1er Cru Les Cazetiers

Dette er min andre flaske, og den første gikk med i 2021. Tydelig bruning på fargen, og vandig kant. Dette er en vin som var flott i 2021, og som dermed har utviklet seg fortere enn de fleste andre på dette nivået. Det var en grunn til at den gikk med nå. Duften er kompleks så det holder, men hovedkomponentene er høstlig skog, gammelt bibliotek og en frukt som veksler mellom syrlige moreller og hagebringebær. Frisk og saftig, men også dyp med mye umami. Meget god lengde. Enestående vin.

93/100

2016 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling Großes Gewächs

Gul på farge, eller så gul disse vinene kan bli. Dufter virkelig sitron - ingen modifikasjoner her. Det er også en støvete tørrhet både på nese og munn som noen vill kalle mineralitet, skifer og mye annet. Slank, lekker og fokusert - og litt nådeløs. Det er ingen tvil om at denne GGen er av det stramme slaget, og en representant for det som må være den strammeste og strengeste stilen av denne vintypen.

86/100

2012 Pol Roger Champagne Brut Rosé 

Overraskende frisk rødfarge. På nesen er det friske jordbær - uvant å få noe så friskt i en vin på 13 år. God mousse, frisk syre, og svært god lengde. Jeg har hatt dårlige utgaver av denne vinen (årgang 2002 var en fiasko), men dette var en utmerket vin som gledet alle rundt bordet. 

89/100

2015 Dönnhoff Hermannshöhle Riesling Großes Gewächs

Fortsatt ganske ung, men langt fra noe barnerov. Det var en utmerket vin å servere, og det var blindt. For meg var det et blaff, men ikke så mye mer enn det, av petroleum (bensinstasjon) på nesen som gjorde druen ganske åpenbar. God fylde og mye kraft, men uten å ofre noe friskhet eller fokus. Med tid i glasset ble det stadig tydeligere at dette pekte i retning Nahe, for det var en floralitet der som jeg klart assosierer med denne dalen. Min eneste flaske av denne vinen, dessverre. CellarTracker tydet på at den var optimal nå, men jeg tror den har noe oppside igjen før optimum. 

89/100

2002 Domaine de Montille Volnay 1er Cru Taillepieds

Så klar og gjennomsiktig! Det er bruning, men det er klarheten og lysheten som griper oppmerksomheten. Nesen åpenbarer storheten, med tertiære aromaer av skogsbunn, sopp, gammelt bibliotek og - ikke minst - et tydelig innslag av primær frukt i form av syrlige kirsebær. Jeg har smakt 1995 utgaven av denne. Ikke så mange årene siden heller. Selv etter å ha sett flasken var det vanskelig å tro at det ikke var en Barolo, for det var kliss likt. Dette var helt tydelig en burgunder. Det kunne bare ikke være noe annet. Rett og slett en herlig vin!

94/100

2008 Henriot Champagne Brut Millésimé Rosé 

Kopperfarget med et ørlite skjær av rosé. Ikke så klar duft som Pol Rogeren over, men med et tydelig innslag av fersken. God mousse og lengde. Utmerket vin, men jeg logger den et hakk under Pol Rogeren som kanskje var et knepp bedre. 

88/100

2015 Zind-Humbrecht Riesling "Brand"

Notatet blir med nødvendighet ganske likt med det fra julen 2024. Vinen er dypt gyllen. Nesen har sitronterte og litt mango, og deretter et tydelig hardt innslag med velintegrert syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Her var det lite bensinstasjon, noe det absolutt var i julen. Denne gangen var serveringstemperaturen noe høyere enn sist, og det var nok en god ting. Utmerket vin, som ble valt ut til å matche risotto med store reker og asparges. God match! 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

To røde Jadot-viner fra 2017

Burgunderårganger kan man ikke kjenne fullt ut før siste flasken er drukket opp, men etter som årene går får man i det minste et mer utfyllende bilde av den. Så langt har 2017 bekreftet førsteinntrykket av en "restaurantårgang." Dette uttrykket kan romme både positive og negative vurderinger, men når man har kommet i en viss alder er det mest godt nytt: Det er viner en ikke trenger vente et halvt liv (som man ikke har) på at de skal vise seg fra sin beste side - eller i det minste en side som er god nok. Disse to absolutt verdt et nærmere bekjentskap, og jeg vurderer å begynne å smake på mine kjellerviner fra denne årgangen. (Bildet: Corton-åsen.)

Louis Jadot Volnay 2017 kr 595

Lys og klar i glasset. Blomstret preg på nesen, med fiol og litt lyng. Fast i munnen, men leskende og godt moden vil jeg si. Den holder godt i kjelleren i flere år til, men det er en vin for de utålmodige og, ja, for restauranter som skal ha noe å servere nå. Det er bare to pol som har tatt den inn, dessverre, men alle kan bestille den. ★★★★★

Louis Jadot Corton-Grèves Grand Cru 2017 kr 1395

Denne Grand Cru'en drikker faktisk bra nå! Her er det en helt annen dybde i smaksbildet enn i vinen over, og det skulle da bare mangle til denne prisen. Årgangen er ikke av de store, men det er kanskje særlig i disse årgangene at de store vinene utmerker seg mest. Her er det fylde og friskhet i harmoni, en underliggende smidighet som imponerer. Grepet i munnen er som et fast håndtrykk, og lengden svært god. En flott vin, men når 2018 og 2019 kostet 994 på spesialpolene føler man seg litt snytt. Det er i skrivende stund bare en flaske igjen av 2019, og ingen av 2018, så da er dette alternativet. Et godt alternativ. ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA 

Kjellerviner i august

Charles Ellner Séduction Brut 2007

Vinen har ikke vært lenge i min kjeller, men ble innkjøpt etter at jeg smakte den i april. Notatet fra det møtet leser du her. Jeg må si den ikke klarte å leve opp til forventningene. Den var rett og slett ikke helt i balanse, med en syre som ikke ble helt matchet av frukt og fylde. Sitrus på nesen, selvsagt, med små bidrag fra kjeks og honning. Men: Det siste lille glasset var betydelig bedre. Det skyldes nok at temperaturen kom opp såpass at syren ble noe utlignet. Nå er det 2008-årgangen som er inne på polet, og jeg er fristet til å prøve den - og jeg skal servere den på minimum 11-12 grader.  (70% Chardonnay og resten Pinot Noir) 

84/100 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans

Dekantert omtrent en drøy time, og den var svært aromatisk da den kom i karaffelen. Mørk til burgunder å være, men normal dybde i fargespekteret til 2005 å være. Noe mindre aromatisk da den ble drukket, men absolutt forførende dufter med både krydder og mørke bær. I munnen er den selvsagt solid, noe man venter seg gitt både produsent og årgang, men den er i balanse og utspiller en egen harmoni på den produsentgjenkjennelige skalaen. Meget god lengde. Denne vinen har jeg flere av i kjelleren enn noen annen burgunder, og jeg ser fram til å fornye bekjentskapet i mange år framover. (Bildet: Volnay)

90/100

2017 Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Moden allerede, og det var det jeg først og fremst var ute etter å finne ut. Svært klar, men likevel med en viss dybde i rødfargen. Duft med kirsebær, noe møbelpolish og et snev av timian. Mellomfyldig, som det så nøytralt heter, men med god spenst som går godt til kylling og Serranoskinke i ganske solid saus. Drukket rett etter en meget god bordeaux i den rimelige prisklassen, og da er det elegansen i denne vinen som slår deg. Så mye kraft i en så lite brutal form. Meget god vin, og prisene til Muzard er hyggelige. Denne fikk jeg til 348 på Aker Brygge første pandemisommeren.

86/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i april

2018 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Bournais

Disse vinene er dessverre ikke helt uten problemet med prematur oksidering, så jeg velger å drikke dem tidligere enn det jeg gjorde før. Heller ikke Hüet i senere årganger er utenfor mistanke. Innenfor fem år fra innkjøp kan man ha håp om å få pengene tilbake i det minste. Her var det ingen problemer, heldigvis. Fargen så mistenkelig ut, for den er ganske dyp gyllen. På duft er det en litt rik pæreduft sammen med sitrus, og friske blandede urter i en noe nedtonet utgave. Fruktfylden er absolutt til stede, men det er også en frisk og kjølig syre under det hele. God lengde. En vin som var god helt på egen hånd, og som følge til kamskjell med ymse godsaker. (Bildet: Chidaine)

88/100

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva "Asili"

Min siste flaske fra denne produsenten i min kjeller. Mørk på fargen til å være en 20 år gammel Nebbiolo, og særlig en Barbaresco. De har etter min erfaring en tendens til å gå i en lysere retning enn Barolo, men det har nok mest med vinmakingen å gjøre. Her er den ganske tradisjonell, og det har slått bra ut. Vinen er først og fremst, sist og mest, harmonisk. Det er lite, om noe, som stikker seg ut noe sted. Duftspekteret har egentlig ingenting som stikker seg ut. Man kan fantasere inn alle de kjente ingrediensene uten å gå for langt, men de glir så greit over i hverandre at det har lite for seg. Strukturen er umiskjennelig Nebbiolo på et ganske høyt nivå. Det er stramt, ja, men ikke for stramt. Nydelig harmoni mellom syre, tanniner og frukt. God lengde. Utmerket vin, altså, om enn ikke enestående. Nå angrer jeg på at jeg ikke fortsatte å handle disse vinene. På den annen side: Det er slettes ikke alle som har vært så vellykkede som denne!

Den jeg drakk tidligere i år, fra Vitis-kjelleren, var ikke på noe vis så harmonisk og velintegrert som denne. God vin det også, men ikke helt på nivå med denne. 

89/100

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Ikke dekantert, og det var trolig litt finslig sediment siden vinen er litt grumsete. Duft av møbelpolish, med noe syrlig kirsebær under. I munnen er den litt på den skrinne siden, men god balanse mot det syrlige, og grei lengde. Den har ikke helt nivået til flasken jeg drakk for nesten presist et år siden, så poengene jekkes ned et hakk til grensen mellom meget god og utmerket. 

87/100

2017 Louis Jadot Saint-Aubin Blanc

Her er det mye å glede seg over. Først og fremst en meget pålitelig hvit burgunder som ikke kostet skjorta (400 kr), og som er fint moden nå. Både frisk og fyldig, med god frukt og presisjon. Ingen sjenerende eik heller. Men det er ikke så gøy når prisen på den aktuelle årgangen (2021) har gått opp til 580 kroner. Da blir det plutselig ikke aktuelt lenger. 

87/100

2015 Prager Weissenkirchener Achleiten Riesling Smaragd

Avdempet fruktig nese med mest sitron, men også noen tropiske drag. Fin frukt i munnen, med god balanse og stor dybde i smaksbildet. Skilte seg godt ut i en flight med andre viner av samme slag og årgang, der denne vinen klart hadde best balanse. Feit, men frisk. 

89/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i oktober

André Clouet Champagne Silver Brut Nature NV kr 420

Jeg skal ikke påstå at denne har vært særlig lenge i kjelleren min. Den har faktisk bare vært innom vinskapet en tur, men den fortjener omtale likevel og det er en stund til neste naturlige sammenheng å føre den opp. Dette er en Bouzy - noe de anglofone elsker å si - og det betyr at det er en kraftig champagne. Bouzy har de varmeste vinmarkene i Montagne de Rheims, noe som også gir dem de beste rødvinene i området (Coteaux Champagnois Bouzy Rouge på Pinot Noir). Duft av autolyse og friske epler, med en solid understrøm av hasselnøtter som forsterker seg gjennom smakskurven. Et bitt i slutten av smakskurven er ikke bitter, men solid. En svært god champagne for prisen. 

87/100

Domaine du Bel Air /Gauther Bourgeuil "Les Vingt Lieux Dits" 2020 kr 282

Denne har heller ikke opptatt plass i kjelleren min så lenge, men nå har den i det minste funnet veien ned under gulvet omsider. Denne vinen, i 2018, 2019 og nå 2020, har vært og er fantastisk. Min absolutte favoritt i polets lister. Jeg smakte nettopp årgang 2021, men det var en skuffelse og en bekreftelse på at denne vinen er klart best i varme årganger. Farge av moreller. Duft av kirsebær, rødfrukt, og urter. Super kombinasjon av friskhet, dybde, frukt og fasthet i munnen. Jeg tømte Valken for de flaskene de hadde. Vi hadde gjester som fikk denne, der den ene foretrakk lettere og friske viner mens den andre foretrakk tunge og solide viner. Begge syntes denne vinen var helt topp. Det sier sitt. (Det står 2019 i polets system, men det er vel 2020 som står i hyllene på de heldige pol jeg ikke har tømt.)

92/100

2012 Donnafugata Passito di Pantelleria Ben Ryé

Mørk farge, brunlig. Duften har dadler, fiken, friske grønne epler, litt sopp. Kompleks duft, altså, og kompleks smak med høy sødme. Typisk meditasjonsvin, men fungerte også bra til nybakt eplekake. Druetypen kaller de Zibbio på denne vulkanske øya som er nærmere Tunisia enn Sicilia, mens den ellers er kjent som Moscato d'Alesandria. Druene har blitt til rosiner i solen, før vinen lages. Fin opplevelse. Nå er det 2021 som selges.  

89/100

2011 Cavallotto Barolo Briccho Boschis

Ganske mørk på farge til Barolo å være. Ganske lik den forrige flasken som jeg tok for ganske nøyaktig et år siden, men det er mer "tak" i denne. Det er mer liv i den, rett og slett. Lakris, lær og litt rose på den forsiktige nesen. I munnen er det god frukt, og noe mer bitt i tanninene enn den forrige flasken. Bryter seg godt mot risotto med diverse lekkert tilbehør. En meget matvin, men ikke en som utmerker seg noe spesielt. 

86/100 

2014 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Mørk. Ingen tegn til aldring på fargen. Svak duft med Syrah-typiske trekk. I munnen er frukten dempet. Det er tanninene som kommer frem, og ettersmak er det ikke. Min konklusjon var at dette var en vin med snik-kork. Ingen våt papp eller lignende på nesen, men godt under hva man kunne forvente. Dette er et fenomen som det er mye vanskeligere å avgjøre enn rett ut kork. I følge Ronold er det mye av sorten på smakingene av toppviner før spesialslipp, opp til 40%. Det er ille!

60/100 

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Den andre vinen på samme helg med snik-kork? Mistanken er sterk, ikke minst basert på at jeg smakte denne vinen ganske nylig (fra en annen kilde enn min egen kjeller), og den framsto ganske annerledes og mye bedre. Litt bruning på fargen sier at det er litt alder på vinen. Svak duft med kirsebær og lær. Lett og elegant i munnen, men svært nedtonet frukt. Ettersmak er det ikke så mye av. Kontrasten til den andre flasken jeg smakte nettopp, er tydelig. Den hadde dyp frukt, et solid midtparti i smakskurven, og meget lang ettersmak. En skikkelig høydare den kvelden for min del. Dette er som en svak kopi på en maskin som er nesten tom for toner. Ikke udrikkelig. Ikke noen tydelig duft av vått papp eller lignende, men tydelig nok siden jeg hadde en relativt fersk kontrast å måle mot. Likevel mer drikkelig enn vinen over.

69/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Rød burgund 2020 - del 4

Da var turen kommet til de dyrere Côte de Beaune vinene i smakingen. 

Jadot Beaune 1 er Cru Boucherottes 2020 kr 595

Litt avdempet generell burgunderduft. I munnen litt jordbær og vanilje. Fin balanse gjennom hele smakskruven. God vin, med svært god pris i denne konteksten, som jeg ellers har brukt å kjøpe. Men ikke denne gangen. ★★★★

Jadot Volnay 1er Cru Clos de la Barre 2020 kr 795

Duft med snev av blomster og vanilje. Mer struktur og kjøligere frukt her enn i vinen over, og også mer eleganse. Åpenbart et lagringsprosjekt. Fortsatt å få på flere spesialpol. ★★★★

Dom. Bouchard Pere Et Fils Volnay 1er Cru Les Caillerets 2020 kr 910

Litt mørkere enn de to andre. Dufter blomster og modne bringebær. Litt kjølig, men også myk, frukt som kanskje er litt diffus på dette stadiet. Godt grep i munnen. Dette er et lagringsprosjekt fra en respektert vinmark, men alt i glasset tyder på at dette går seg til og blir en virkelig flott vin om noen år. Fortsatt å få. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Røde burgundere

Louis Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins Rouge 2021 kr 250

Lys farge. Fin frukt i munnen med god fasthet. I det hele tatt er strukturen det mest oppsiktsvekkende med denne vinen. En virkelig god rød burgunder til denne prisen, og dessuten en som er å finne på svært mange pol (kategori 4-5). ★★★★

Louis Jadot Volnay 2015 kr 430

Moden vin, faktisk. Duft av lær og røde bær. Fast, men delikat i all sin ferd, med fin struktur også her. Veldig grei pris for en landsby-Volnay fra et godt år som 2015. ★★★★★

Vignobles Moestue Volnay 2020 kr 642

Flott duft med lær, møbelpolish og frisk frukt. Et fabelaktig godt grep i munnen, med finslig tanninstruktur som tar et fast men vennlig tak. Svært vellykket. Noen pol har denne inne, deriblant Bergen Storsenter. ★★★★(★)

Når det gjelder hva man skal velge av disse tre gode vinene, så er saken litt vanskelig. Den første er "default option". Den finnes på svært mange pol og gir deg god rød burgund til en grei pris, men den tar deg ikke inn i de store hemmelighetene. Jadots Volnay er egentlig et svært fornuftig valg. Den er moden, fra et godt år og en god produsent og har en (i denne sammenhengen) svært god pris. Likevel er det Moestues ganske ferske og merkbart dyrere Volnay jeg har kjøpt inn selv. Delvis fordi jeg har mye burgund som skal ut av kjelleren og denne må inn i den i noen år, og fordi jeg ble helt betatt av strukturen i denne vinen. 

Jeg smakte alle disse vinene på polets smaking i Bergen i oktober 2022 fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.

Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring.

Kjellerviner i april - del I

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning kan merkes når den blir helt i glasset, men i glasset er dette ikke så lett å se. På duft er den først litt tilknappet, men åpner seg ganske fort med bringebær, litt våt jord og et ørlite snev av fat. I munnen er den på den litt strenge siden, men det er nok frukt til at dette bare styrker den som en matvin. Drukket til reinsdyrmørbrad, dampede mandelpoteter, god saus og ymse grønnsaker. Jeg har drukket flere flasker av denne, og tror den er omtrent på topp nå. Den siste flasken skal ikke leve så mange år til. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Etter at 2014-årgangen av denne viste klare tegn på oksidasjon, satte jeg alle Chidaine viner jeg har som er eldre enn fem år i "drikke snart kategorien." Denne er den første i den køen, men viste ingen tegn på oksidasjon eller andre tegn på forfall til tross for (eller kanskje på grunn av?) at 2015 var et varmere og mindre syrlig år enn 2014. Upåfallende strågul farge. Duft med gule epler, hvit pepper, og et syrlig lime-preg. I munnen frisk og senete, men den har også god fylde. Satt som et skudd til en mangfoldig fiskesuppe. (Flasken var kjøpt i Paris i 2017)

Chidaine er en av verstingene på flaskefronten. Flasken alene veier over 750 gram. Til gjengjeld er korken kort og kjip. Her bør produsenten omvurdere investeringene og heller gå for Diam korker og heller spare på glasset. Det er korkene som viser at produsenten bryr seg om produktet og om kundenes opplevelse, ikke en miljøversting som glassproduksjon og transport. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Litt vandig kant, og en liten aldersindikasjon på fargetonen også. Duften er dyp, med mange lag. Det er syrlige kirsebær, hibiscus og møbelpolish som dominerer. I munnen er den frisk, og ikke minst lang. Det er ikke elegansen eller harmonien som dominerer, men den matvennlige pågåenheten gjennom hele smakskurven. På ingen måte uferdig, men heller godt inne i drikkevinduet. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Domaine Arlaud Gevrey-Chambertin 1er Cru Aux Combottes

Ikke dekantert - i likhet med de aller fleste burgunderne jeg drikker. Litt grumsete. Dyp duft av kjøttkraft, jord og orientalsk krydder. Den avslører også friskheten på duften. I munnen er den frisk og presis, og i begynnelsen er den litt tynn mot slutten av smakskurven. Men det bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. Jeg kunne ønsket meg mer dybde i frukten og en lengre ettersmak, men dette er kritikk på et høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Alle disse vinene ble drukket i heimen med dertil egnede glass fra Zalto eller Riedel. 

Rød burgund 2019 - del 1 (Côte de Beaune sør)

Leroux Blagny 1er Cru La Pièce Sous le Bois 2019 kr 584,00

Duft av friske røde bær. I munnen merkes eik (vanilje) og jordbær. Ikke så fokusert og presis som jeg skulle ønsket meg (jeg har kjøpt denne til kjelleren). Fine tanniner (noe som går igjen i denne smakingen) og god struktur på vinen. Lovende, men jeg kunne tenkt meg mer presisjon i munnfølelsen. 

Dette er altså en rød Meursault, for Blagny er en husklynge og hvitviner fra samme vinmark heter Meursault 1er Cru La Pièce Sous le Bois og koster gjerne nesten det dobbelte. Den ligger ganske høyt helt mot grensen til Puligny-Montrachet, og over Meursault 1er Cru Perrières. Vinen er utsolgt fra importør, men er å finne på noen pol. (Bildet: Vinmarken "stykket under skogen")

Faiveley Monthelie 1er Cru Les Duresses 2019 kr 375

Lysest på farge av disse, klar, og desidert billigst også. Litt diffus på duft (og litt kald). I munnen merker man vinmakingen (eikebruk). Ganske mild, med et forsiktig avtrykk i munnen. Men det var et første inntrykk, for strukturen gjør seg mer bemerket etter hvert. Meget god pris på denne vinen, som jeg også har handlet inn til kjelleren. Jeg tror ikke den skal ligge like lenge som den over. Utsolgt over alt.  

Glantenay Volnay 2019 kr 540

Mer klar og presis på nesen enn begge de to vinene over, og det er også god dybde i frukten. Fast men vennlig struktur. Dessverre utsolgt, men en del pol har andre cuvéer fra denne for meg tidligere ukjente produsenten i Volnay. 

(Fra en smaking jeg ledet i Vitis Bergensis 20.2.2022)

2005 Premier Cru rød burgund

Beaune-Greves 1er Cru (Drouhin) 2005 

Litt stum på nesen. I munnen er det god fylde, en eleganse med smidighet i hele smakskurven. Det er, som vanlig er for årgangen, god stuffing. Men den fremstår som litt slankere enn broren under her. 

Beaune 1er Cru Clos des Mouches (Drouhin) 2005

Heller ikke her er nesen av de mest ekspressive, og det kan være at de ble servert litt i kjøligste laget. Det er litt jord og jordbær, og det meste annet må man i grunnen gjette seg til. I munnen byr den på mye mer: eleganse, presisjon og lengde. Godt grep i munnen (for å låne et uttrykk fra Clive Coates). Den er mer elegant enn broren over. Dersom disse to er representative for sine respektive vinmarker, er det denne siste jeg foretrekker. Jasper Morris omtaler denne cuvéen til Drouhin som 'very stylish,' og jeg er ikke uenig. (Se også bildet)

Volnay 1er Cru Fremiets 2005 (Huber-Verdereau)

Denne vinen skiller seg klart ut fra de to andre, som jo kommer både fra samme kommune og samme produsent. Forskjellen er ikke til denne vinens fordel, for den er trangere og mer gjerrig på frukten. Strukturen stikker seg ut, men også denne markerte seg positivt i forhold til 2008-årgangen i flighten før. 

Tre gamle årganger Clos des Ducs

Det er høytid når man får smake modne utgaver av anerkjente viner. En venn stilte med tre årganger av Marquis d'Angervilles Volnay Premier Cru Clos des Ducs i tre årganger fra 1990-tallet, og disse innfridde helt klart. 

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1996 (d’Angerville) 

Denne ble dekantert ved smakingen. Klar og lys, kanskje lysest av disse vinene. På duft er det avdempet generell rødfrukt. Jeg klarte ikke å gi den en tydeligere identitet enn det uten å trekke for mye på hva man vanligvis skal finne i Volnay. (Jeg prøver å være streng på å skille mellom det jeg finner og det jeg tror jeg finner, og å sjalte ut det siste.) Det er fin sødme i frukten, og fremfor alt en nesten overjordisk eleganse i uttrykket. Jeg har smakt denne årgangen noen ganger tidligere, for flere år siden, og den har stått seg meget godt. Den har blitt mer harmonisk, men elegansen har den alltid hatt. Jeg har fryktet at frukten skulle forsvinne før årgangens syre ble fullt integrert, men her har det gått helt utmerket med et lite og sjarmerende overtak for fruktsødmen. 

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1993 (d’Angerville) 

Den første flasken var korket, men eieren hadde med en reserve ('never leave home without it!'). Den fremstår som veldig stram og slank. Den er ikke så elegant og lineær som 96, og på ingen måte så kompleks og dyp som 91. I dette selskapet falt den litt gjennom. Jeg smakte denne årgangen bare en gang før, og det må være omtrent ti år siden. Da var den lovende, og den har ikke gått tydelig i riktig vei siden den gang. Litt skuffende, men konkurransen satte den vel tydelig i skyggen. Jeg registrerer at andre var mer positive til denne enn det jeg var. 

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1991 (d’Angerville) 

Påfallende mørk for en vin av denne alder, og med litt grums (ikke dekantert). Dufter veldig av sopp. Fersk sopp; som å sette nesen ned i en pose med fersk champignon. Stram i munnen, den sitter godt og meget lenge. Fint avslepet, mineralsk og fin. Det er litt sødme som er fint smeltet sammen syre, struktur og elegant frukt - som melder seg mer og mer med tid i glasset. Den har en kompleksitet som de to andre ikke kan by på, og den utvikler seg også mer (og på en mer interessant måte) enn de to andre vinene her. Klart den beste i en flott flight. 

Kjellerviner i februar - del II

Château Bertrand Braneyre Cuvée La Châtaignère 2001 (Haut-Medoc)

Klassisk bordeaux-duft med lær og blyantspiss. Ja, det er kanskje noe solbær her også. Fremfor alt en meget frisk vin, der smidigheten i munnen kommer av aldringen. Det har blitt dannet, regner jeg med, lange molekyler etter polymerisering. En meget fin vin til entrecôte, og den kostet bare 350 kroner for noen få år siden - den gangen spesialslippet i desember også hadde noen rimeligere viner med alder.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2008 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy

Lys koppertone på fargen, som vel sier mer om de 80% med Pinot Noir enn om alderen. På nesen er det friske røde epler, med nøtter og noe tørket aprikos. Men det er friskheten som står som hovedinntrykket. Kanskje noe i overkant etter min smak. Den fungerer godt til mat, men den pågående friskheten gjør den også velegnet til aperitif.

Gjenkjøp? - Kanskje.

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

Mørk til burgunder å være, men selvsagt transparent. Voldsomt aromatisk i Zalto burgundglasset. Noen viner blir borte i dette glasset, men denne Grand Cru'en var definitivt kommet hjem. Lag på lag med dufter, der jord, lær og syrlige kirsebær er tydeligst. Men det er også noen mørkere elementer her. Ikke helt tjære, men mer i retning nylagt asfalt. Det elementet er tydeligst i slutten av smakskurven. Det er vanskelig å få nok av denne vinen, for duften mye mer enn alkoholen er berusende. Virkelig fabelaktig, og helt klart en virkelig stor vin. Kjøpte den for 422 kroner i sin tid (nedsatt på grunn av importørbytte). Nyere årganger koster fort fem ganger så mye, men om man kunne være sikker på at de var like strålende som denne vinen var de verdt prisen. Tidligere flasker har vært variable, men denne var sentrumsblink. 

Gjenkjøp? - En kasse!

Lafarge Volnay 2005

Årgangens dype farge er det første som sladrer om året. Duften går i retning syltede kirsebær, våt jord om våren, og i munnen er det fioler som melder seg på i smaksbildet. Vinen er mellomfyldig, frisk, men først og fremst er det en eleganse og intensitet som sjelden er å finne på landsbynivået. Den bærer lineært gjennom hele smakskurven. Produsentsignaturen er først og fremst den litt tørre og tilknappede stilen, men årgangen balanserer dette ut på en fin måte. Rett og slett en flott vin godt over landsbynivået i kvalitet, og et vitnesbyrd om en av de flotteste årgangene noen gang i Burgund.

Gjenkjøp? - Oh yes!