Cornas 2010

Disse vinene ble smakt i november 2021, og de var dobbeldekantert. (Bildet er fra Cornas.)

Balthazar Cornas Chaillot 2010

Middels skogsduft, med gasbind og tyttebærgrøt. Fin balanse i munnen. Grei og god vin, men ikke overveldende. Her kan du lese noe på norsk om produsenten. ★★★

Vincent Paris Cornas Granit 60 2010

Korket.

Moestue Cornas Reynard 2010

Dette er en vin jeg har hatt gode erfaringer med i andre årganger, og jeg har vel også noe av sorten i kjelleren - men i yngre årganger enn denne. Denne vinen var litt stum. Mye struktur, ganske avdempet. Jeg mistenker snik-kork, men har ingen bevis. Skuffende vin. ★★

Allemand Cornas Reynard 2010

Voldsom duft med blomster og frukt. Med tiden kommer det fioler. Solid i munnen, med en noe dominerende struktur. Det er lite "smak," men jeg tipper vinen vil utvikle seg videre og gi mer på alle aspektene. Åpenbart den mest lovende av disse vinene. ★★★(★)

Alt i alt en ganske skuffende flight. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i juli

Juli blir en liten samlig kjellerviner siden jeg var på reise tre av ukene. Jeg makte flere gode viner i Frankrike og Spania, men det blir ingen notater og ingen av dem kom fra egen kjeller.

2013 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Lys gyllen på farge, og noe mer ungdommelig rent visuelt enn den flasken jeg drakk i oktober 2022. Syren var et tema da, og syren er absolutt til stede men uten at den plager meg. Årgangen har satt sitt merke, og det skal den jo, men uansett er denne vinen nok et eksempel på en delikat eleganse som jeg aldri blir lei av. Tvert om, den får meg til å prise dagen jeg ble født og oppleve en samhørighet med universet og tilværelsen. Ja, disse vinene gir meg en opplevelse av skjønnhet. Rett og slett - med eller uten en litt heftig syre. Det virker kanskje litt lusent å gi den "bare" 90 poeng, men smaksnotatene er jo alltid viktigere enn tallene og en må vokte seg mot inflasjon i disse tollbelagte tider. 

90

2014 Vignoble Moestue Cornas Coteau de Reynard

Rett ut av flasken på ca 14 grader (vinskapet) gir den en påfallende frisk og tydelig duft av blod, syrlige kirsebær og rått kjøtt (and). Dertil kommer et friskt drag av urter. Den biter godt fra seg i munnen men kan ikke kalles tannisk, og er tydelig mer frisk enn fruktig. Meget matvennlig stil og en nydelig vin, men man kan ønske seg mer dybde og lengde. 

87

2009 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Pop and pour rett fra vinskap og i store Zalto Burgundglass. Lys og klar, med bruning som blir svært tydelig når man slår vinen i glasset. Litt sånn antikkrosa kant. Stor duft der friske kirsebær dominerer, men med tydelige innslag av møbelpolish, eik og høstlig skogsbunn. Frisk i munnen, og med tid i glasset legger den på seg frukt og dybde. Nydelig vin.

91

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Røde burgundere

Louis Jadot Bourgogne Couvent des Jacobins Rouge 2021 kr 250

Lys farge. Fin frukt i munnen med god fasthet. I det hele tatt er strukturen det mest oppsiktsvekkende med denne vinen. En virkelig god rød burgunder til denne prisen, og dessuten en som er å finne på svært mange pol (kategori 4-5). ★★★★

Louis Jadot Volnay 2015 kr 430

Moden vin, faktisk. Duft av lær og røde bær. Fast, men delikat i all sin ferd, med fin struktur også her. Veldig grei pris for en landsby-Volnay fra et godt år som 2015. ★★★★★

Vignobles Moestue Volnay 2020 kr 642

Flott duft med lær, møbelpolish og frisk frukt. Et fabelaktig godt grep i munnen, med finslig tanninstruktur som tar et fast men vennlig tak. Svært vellykket. Noen pol har denne inne, deriblant Bergen Storsenter. ★★★★(★)

Når det gjelder hva man skal velge av disse tre gode vinene, så er saken litt vanskelig. Den første er "default option". Den finnes på svært mange pol og gir deg god rød burgund til en grei pris, men den tar deg ikke inn i de store hemmelighetene. Jadots Volnay er egentlig et svært fornuftig valg. Den er moden, fra et godt år og en god produsent og har en (i denne sammenhengen) svært god pris. Likevel er det Moestues ganske ferske og merkbart dyrere Volnay jeg har kjøpt inn selv. Delvis fordi jeg har mye burgund som skal ut av kjelleren og denne må inn i den i noen år, og fordi jeg ble helt betatt av strukturen i denne vinen. 

Jeg smakte alle disse vinene på polets smaking i Bergen i oktober 2022 fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.

Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring.

Kjellerviner i september

Domaine Pégaline Pic Saint-Loup l'Elementaire 2019 kr 312

Mørk farge med et lite lilla stikk. På nesen er det mørke bær, lær og tørkede urter. I munnen saftig men fast, fyldig men strukturert, frisk og lang. Jeg lot ca. 25% av flasken stå i karaffel på stuebordet natten over, og et døgn senere var den minst like god. Nå er det mer røde blomster og søte moreller på duft og smak, fortsatt fin og tydelig struktur, og lengden er det ingenting å si på. Virkelig en lekker vin! (Var ikke lenge i kjelleren, men ble sluppet i august. På polets sider står det 2020, men det er 2019 i butikken) Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ 

Gjenkjøp? - Absolutt

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Fin rødfarge som ikke sladrer om sine femten år. På duft er det et medisinalt preg under de mørke bærene, som trolig ville ledet meg på rett spor om jeg fikk denne blindt. I munnen fortsetter dette preget, men det tilkommer også bakte urter. Strukturen er mer frisk enn harmonisk. Tanninene er vel integrert, men syren dominerer for mye til at den kan få egenskapen harmonisk. Det passer virkelig bra til maten - bakt reinsdyrbiff med rotmos og kantareller i fløtesaus. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Michel Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

Fargen hinter litt om alder, men det preget er ikke veldig tydelig. På nesen er det mest jord, men også litt uintegrert eik over litt mer ubestemmelig rødfrukt. I munnen er den på den elegante siden, men mangler stuffing og gjennomføring. Dette blir for lett og intetsigende til at den innfrir på noe rimelig vis. Er det for lite eller for mye alder, eller bare en litt dårlig flaske? De andre flaskene vil gi et svar.

Gjenkjøp? - Neppe. 

2013 Louis Jadot Beaune 1er Cru Chouacheux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Frisk men også dyp duft med rødfrukt, jord og et begynnende preg av underskog. Det er særlig i munnen at denne vinen utmerket seg, og mye mer enn den forrige flasken i fjor. Det er en dybde og en lengde her som er uventet i en vin i denne klassifikasjonen. Virkelig ytterst tilfredsstillende både til middagen og til resten av kvelden. Jeg ble sittende og smatte på denne og prise den dagen jeg kjøpte den. I dag har jeg bestilt 2019-årgangen. 

Gjenkjøp? - Absolutt

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

Som lenken sikkert vitner om har ikke denne vinen vært lenge i min kjeller, men den måtte prøves. Jeg fulgte min oppfordring til meg selv i et notat fra juni. Svært mørk på fargen, men mer rød enn svart. Duften utvikler seg og endrer seg, men hovedinntrykket er lær, tyttebærgrøt, røsslyng og varm murstein. Både sødme og fasthet i munnen. Den vil nok utvikle seg og utvide smaksbildet, men i dag er den et svært godt følge til stekt andebryst og bakte småpoteter med solbærsaus. Flott matvin det vil være interessant å følge over tid. Stort sett Cabernet Sauvignon i denne, men mindre deler Merlot, Petit Verdot, Malbec og Cabernet Franc. En ikke særlig sydfransk blanding, men hovedområdet er Languedoc og underområdet er Montpeyroux. Gassac er en sideelv til Herault. 

Gjenkjøp? - Ja.

Kjellerviner i april - del I

Jeg starter dette innlegget 2. april, og venter vel at det denne gangen blir minst to deler av denne månedsrapporten. Grunnen er at jeg forventer at vi vil drikke mer vin nå enn vanlig, og da kan det være greit å unngå en altfor lang post. Vi skal ikke noe sted på kveldene, for treningssentre og tennis er utelukket. Alle møter går på nettet. Inklusive bursdager. Den første vinen ble drukket til en 60-årsdag der vi møttes på Microsoft Teams. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

2004 Lanson Champagne Gold Label Brut

Dyp gyllen - helt klart en ganske moden champagne ut fra fargen. Dufter pels, sitrus og tørket aprikos. I munnen er det syren som merkes best, men den har god dybde og går bra gjennom hele smakskurven. Jeg har smakt bedre Gold Label Brut, men den får bestått. Det som er å trekke er manglende finesse, og en litt for dominerende syre. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Muzard Santenay 1er Cru Clos de Tavannes
Crunchy rødfrukt, mest jordbær kanskje, og ørlite vanilje. Noe edeltre også. God fylde, bra spenst, men for virkelig å slå ut nakkehårene måtte det vært mer trøkk utover i smakskurven. Men til 400 kroner i 2016 var dette virkelig flotte greier. Drakk den første i fjor, og de drikker bra nå. Fra Riedel Burgund. Det er mange 2012 som drikker bra nå, og dette var helt klart en av dem. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Produttori del Barbaresco Riserva Asili
Mørk men klar. Mer Bordeaux på farge enn Burgunder. Duften er edeltre og lakk, tjære og litt lakris. Med tid i glasset blir det mest bringebærdrops. Virker lite astringent, mer myk og avrundet. Ville slitt med å plassere denne på Nebbiolo om den kom blindt. Jeg ville vel begynt å gjette noe i retning oversjøiske vinområder. Dette var en ganske uventet retning for denne vinen, men jeg burde vel ventet meg det uventede basert på tidligere erfaringer. Men det er jo ikke noe galt med vinen. Den er god, men standardutgaven i 2010-årgangen, som jeg har postet en del ganger, er minst like bra og mindre rar. Og billigere. Drukket av Spieglau burgunderglass, og dekantert omtrent en time. 

Jeg har hatt altfor mange rare Riserva-viner fra PdB. Noen virkelig gode, men også alt fra pølsevann via harde og udrikkelige (etter nesten 20 år) og til ny-verden look-alike. 2004 ble min siste årgang.

Gjenkjøp? - Tjaaaa? - nei! 

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Gyllen, med tydelig grønnskjær. Sitronterte med litt mango. I munnen er den fruktig og lang, med økende intensitet utover i smakskurven. Virkelig høykvalitetsvin. Mer tydelig lime mot slutten av smakskurven. Ikke all verden til kompleksitet og ikke så mange lag, men den er Riesling til tusen og en fryd å drikke. Bare 12,5%. Drukket av Zalto Universalglass. 

Gjenkjøp? You bet! 

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Ørlite vandig i kanten - kanskje. Det er det eneste tegnet til at vinen har noe alder - i alle fall på fargen. Duften er dyp og søtlig, med bakte urter og rødfrukt. Med tiden blir uttrykket tydeligere medisinalt. I munnen er det svært så finslige tanniner, sømløs eleganse og duft av varm murstein. Drukket av Zalto Universal. Meget fint følge til langkokt flatbiff med sopp, grønnsaker og urter. Da jeg først smakte denne vinen, for fire år siden, besluttet jeg å vente et tiår eller flere med å ta mine flasker. Men det holdt ikke, og jeg angrer på ingen måte å ha tatt denne. Dekantert, men ikke luftet. (Bildet er av Moestue selv, og V. Paris som lager denne vinen. Produksjonen var 40 kasser.) 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Cornas 2007

En interessant sammenligning følger. Christopher Moestue, særdeles kunnskapsrik vinimportør siden 1996, kjøpte en parsell øverst i Reynard. Han fikk Vincent Paris til å vinifiere. Jeg kjøpte Moestues vin i denne årgangen, og har fulgt opp i noen andre.

Moestue Cornas Coteaux de Reynard 2007
Slepen duft av bjørnebær og pepper. Litt skysaus. I munnen er det bjørnebær og kjøtt som dominerer. Syrlig, fast og intens. Og lang ettersmak. Jeg venter et lite tiår på å ta mine, tror jeg.

Vincent Paris Cornas Granit 60 2007
Som ventet er denne ikke så veldig mye forskjellig fra vinen over. Men den er ikke så aromatisk. Duften er mer slepen og søtere enn vinen over. I munnen er den mer heftig og mindre elegant, men som Moestues vin sitter denne også lenge i.

Jeg er glad jeg valgte som jeg gjorde. I alle fall basert på denne løypemeldingen.