Barbaresco 2004 - del 4

Den andre flighten der to produsenter viser sin versjon av en vinmark nesten 20 år etter innhøstingen. Spennende! (Foto: Ole Martin Skilleås)

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili 2004

Kald tè, nysaget treverk og litt tyttebær på nesen. God frukt og fasthet. Tanninene merkes godt. Elegant og integreret, men også veldig typisk Nebbiolo. Denne har jeg igjen av i kjelleren, og den kan jeg godt ta - eller la være noen år. 

Roagna Barbaresco Riserva Asili 2004

Parfymert duft av rødfrukt og fiol. Bringebær kommer tydelig fram etter hvert. Fruktig og litt burgundersk løssluppen i stilen. Men tanninene kommer og hevner seg i slutten av smakskurven. Laget i en åpen og moderne stil som det ikke er så vanskelig å like. Lekker og imøtekommende. 

Konklusjonen etter to "trefninger" mellom disse to produsentene, er at produsentstilen trumfer det meste. Stilene er svært ulike, eller det var de i alle fall for ca 20 år siden. Da var ikke prisene så ulike heller, men det har de blitt nå. Det er ikke til å komme unna at Roagna lager svært gode viner i en stil det er lett å like, men han har også begynt å ta seg veldig godt betalt for innsatsen. 

Produttori Barbaresco Asili

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Ganske mørk denne vinen, tydelig mørkere enn de fleste andre fra denne produsenten og andre denne kvelden. Duft av jordbærsorbet som etter hver går over i retning fruktessens - litt kjemisk. Med tid blir den også tydelig røff og litt brutal i munnen. Den henger likevel godt sammen, men var nok litt ung kanskje. Jeg smakte også denne fra egen kjeller i 2019, bare følg lenken. 

1999 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Om vinen over var mørkere enn de fleste denne kvelden, var denne mørkest på farge. Det er noe overraskende all den tid Asili er kjent som den mest burgunderske av alle Produttoris cuvéer, men 1999 er en tett årgang så at akkurat denne årgangen viste seg fra sin mørke side var ikke så rart. Dufter rikt av varm murstein og tørket frukt. I munnen frisk og fast, men den har også mer fylde enn man er vant med fra Barbaresco. Tanninene, som kan være en prøvelse, viste seg å være integrerte og lite grusomme. 

(Jeg smakte også denne vinen i 2016, noe du kan lese om her.)

Notatet er fra februar 2017, noe du kan lese mer om her.

Kjellerviner i april - del I

Jeg starter dette innlegget 2. april, og venter vel at det denne gangen blir minst to deler av denne månedsrapporten. Grunnen er at jeg forventer at vi vil drikke mer vin nå enn vanlig, og da kan det være greit å unngå en altfor lang post. Vi skal ikke noe sted på kveldene, for treningssentre og tennis er utelukket. Alle møter går på nettet. Inklusive bursdager. Den første vinen ble drukket til en 60-årsdag der vi møttes på Microsoft Teams. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

2004 Lanson Champagne Gold Label Brut

Dyp gyllen - helt klart en ganske moden champagne ut fra fargen. Dufter pels, sitrus og tørket aprikos. I munnen er det syren som merkes best, men den har god dybde og går bra gjennom hele smakskurven. Jeg har smakt bedre Gold Label Brut, men den får bestått. Det som er å trekke er manglende finesse, og en litt for dominerende syre. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Muzard Santenay 1er Cru Clos de Tavannes
Crunchy rødfrukt, mest jordbær kanskje, og ørlite vanilje. Noe edeltre også. God fylde, bra spenst, men for virkelig å slå ut nakkehårene måtte det vært mer trøkk utover i smakskurven. Men til 400 kroner i 2016 var dette virkelig flotte greier. Drakk den første i fjor, og de drikker bra nå. Fra Riedel Burgund. Det er mange 2012 som drikker bra nå, og dette var helt klart en av dem. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Produttori del Barbaresco Riserva Asili
Mørk men klar. Mer Bordeaux på farge enn Burgunder. Duften er edeltre og lakk, tjære og litt lakris. Med tid i glasset blir det mest bringebærdrops. Virker lite astringent, mer myk og avrundet. Ville slitt med å plassere denne på Nebbiolo om den kom blindt. Jeg ville vel begynt å gjette noe i retning oversjøiske vinområder. Dette var en ganske uventet retning for denne vinen, men jeg burde vel ventet meg det uventede basert på tidligere erfaringer. Men det er jo ikke noe galt med vinen. Den er god, men standardutgaven i 2010-årgangen, som jeg har postet en del ganger, er minst like bra og mindre rar. Og billigere. Drukket av Spieglau burgunderglass, og dekantert omtrent en time. 

Jeg har hatt altfor mange rare Riserva-viner fra PdB. Noen virkelig gode, men også alt fra pølsevann via harde og udrikkelige (etter nesten 20 år) og til ny-verden look-alike. 2004 ble min siste årgang.

Gjenkjøp? - Tjaaaa? - nei! 

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Gyllen, med tydelig grønnskjær. Sitronterte med litt mango. I munnen er den fruktig og lang, med økende intensitet utover i smakskurven. Virkelig høykvalitetsvin. Mer tydelig lime mot slutten av smakskurven. Ikke all verden til kompleksitet og ikke så mange lag, men den er Riesling til tusen og en fryd å drikke. Bare 12,5%. Drukket av Zalto Universalglass. 

Gjenkjøp? You bet! 

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Ørlite vandig i kanten - kanskje. Det er det eneste tegnet til at vinen har noe alder - i alle fall på fargen. Duften er dyp og søtlig, med bakte urter og rødfrukt. Med tiden blir uttrykket tydeligere medisinalt. I munnen er det svært så finslige tanniner, sømløs eleganse og duft av varm murstein. Drukket av Zalto Universal. Meget fint følge til langkokt flatbiff med sopp, grønnsaker og urter. Da jeg først smakte denne vinen, for fire år siden, besluttet jeg å vente et tiår eller flere med å ta mine flasker. Men det holdt ikke, og jeg angrer på ingen måte å ha tatt denne. Dekantert, men ikke luftet. (Bildet er av Moestue selv, og V. Paris som lager denne vinen. Produksjonen var 40 kasser.) 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Kjellerviner i september

2005 Château Vieux Bonneau

Dette var siste flasken av seks, og det er helt OK. Den er ikke ødelagt, og godt drikkendes. Men den har blitt gammel uten å utvikle noe interessant med alderen. God matvin, men den er balansert uten å være harmonisk. Ikke disharmonisk heller, men elementene har avfunnet seg med hverandre uten at de har blitt inspirert av hverandre. If you see what I mean? Dette er jo ikke noen "stor" vin, og på sett og vis er det interessant å se hva som skjer med alder i viner uten ambisjoner om å bli noe stort når de blir eldre.

Gjenkjøp? - Jo, ja. Men må drikkes tidligere.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano

Dufter røyk og våt ull. Lekker og ganske smidig i munnen. Det utfolder seg en mer moden smaksprofil med løv og underskog. Man merker tanniner, men de er slepne. Meget god vin! Jeg har en flaske igjen av denne.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Denne vinen er mindre aromatisk, men like lekker og elegant i munnen. Om ikke litt mer. Også her får vi en smaksprofil som er tertiær og moden. Men den er litt mer restriktiv enn vinen over, og virker derfor ikke like utviklet av den grunnen. 

Gjenkjøp? - Ja.

Av disse to Produttori-vinene fra samme årgang, så er det Montestefano som gir det beste inntrykket. Nå skal man ikke hekte seg for mye opp i det, for etter 18 år er det store variasjoner fra flaske til flaske. I samme flight, for disse ble smakt i Vitis-sammenheng, var det en Ovello fra samme årgang. Den var faktisk best av alle tre selv om den var litt sjenert til å begynne med. Men der var det mer frukt igjen, og munnfølelsen var uslåelig. 

Dom. Lucci Vino Rosso 2018
Nei, dette er ikke en italiensk vin. Ikke har den ligget lenge i kjelleren heller. Den er australsk. Og en "naturvin" som Fru Professor Doktor Skilleås vant på jobbens vinlotteri. "Naturlig" nok er den grumsete rød som hjemmelaget saft. Den dufter ganske intenst av røde bær og urter, og den smaker ripssaft og litt tjære. Den mangler fylde, men er frisk og syrlig. Druemiksen er 60% Merlot, 20% Sangiovese, 15% Gamay og 5% Pinot Gris. Ingen av druene gir fra seg noe særpreg - vinen smaker av vinmakingen. Å få på fem pol i Bergen, og tre i resten av landet. Og på BU - men why bother? 

Gjenkjøp? - Jeg kjøper ikke dette til tre hundre bols! 

1999 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Virkelig en kjellervin - den har ligget siden 2003. En vin med 20 år på seg skal ikke være så mørk. I alle fall ikke en burgunder, men her er det knapt noe kromatisk som sladrer om alderen. På duft er den først ikke så presis. Men så kommer tydeligere et preg av kirsebær. Under dette er det noe jordlig, vanilje og kjøtt. Det er en fin balanse i vinen, men årgangspreget er tydelig også i denne vinen. Samme kvelden smakte vi to andre burgundere fra samme årgang - og en Barbaresco Asili fra samme år. Dette var den av vinene med den mest harmoniske munnfølelsen. Aromatikken var tydeligere i Comte Armand Clos des Epeneaux, men den var på sin side aromatisk akkurat som en Nebbiolo - med mye tjære og greier. Både Asili og vinen fra Gouges var fortsatt på førskolestadiet.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Jeg smakte denne vinen som ung, og kjøpte den på basis av den opplevelsen. Det er også en vin jeg har kjøpt i de fleste årganger siden 2006 (som ikke var så veldig bra), også den gangen Aftenposten traff meg i Oslo. Nå er den selvsagt ganske forskjellig. Ganske mørk rødfarge til burgunder å være. På duft er det litt underskog, men mest rått kjøtt og litt jord. I munnen kommer et tydelig preg av syrlige kirsebær tydelig frem - særlig mot slutten av smakskurven. Den er spenstig i munnen, men jeg savner den 'explosive succulence and depth of fruit' som Jasper Morris sier er kjennetegn med vinmarken. Den trenger litt høyere temperatur enn den man vanligvis anbefaler for røde burgundere - men det er nå min erfaring etter hvert: server gjerne på 18 grader! 

Gjenkjøp? - Tja....

2011 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dette er jo noe av det hotteste som finnes for tiden. Svært lys på fargen gitt alderen. Duften har flere lag, deriblant petroleum, lime og skifter. Vinen er svært harmonisk og elegant, men kunne med fordel ha hatt noe større tyngde og lengde. Jeg liker eleganse. For all del. Men den forsvarer ikke prisen på 542 kroner.

Gjenkjøp? - Nei. Heller to flasker Mosbacher GG. 

Kjellerviner i mars

2009 André Perret Condrieu Chery
Duften er rik og søtlig, med mango, aprikos og litt appelsinskall. I munnen er den overraskende frisk og oljete. I begynnelsen av ettersmaken er det en viss bitterhet. Ypperlig vin, men det er en vinstil som krever tilvenning.



Gjenkjøp? - Ja.

2012 Maison Patrice Rion Bourgogne Rouge

Frisk, harmonisk, fin rødfrukt og god lengde. Man kan jo ikke forvente seg de helt store opplevelsene fra en vin på dette nivået, men denne tålte møtet med forventningene til en god vin til kylling en lørdagskveld.



Gjenkjøp? - Tja, kanskje.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili
Intens duft med fire elementer: tjære, syltede kirsebær, lakris og edelt treverk. I munnen er den harmonisk men, som opphavet tilsier, stram. Nydelig vin, men den er ikke helt der oppe. Den mangler vel det fokus og den definisjonen som utmerker de beste utgavene.



Gjenkjøp? - Ja.

2008 Weingut Keller Westhofener Kirchspiel Riesling Grosses Gewächs
Lett og lekker stil - en ballettdanser med stor indre kraft. God men diskret frukt, floral duft, sitruspreget i munnen og - tør jeg si det - mineralsk. Flott vin på alle vis. Det er ikke alltid lett å skille Rheinhessen (som denne) fra Nahe i blinsmaking, for begge har dette florale preget på nesen som Pfalz nesten aldri har.



Gjenkjøp? - Helt klart.

2007 Ch. de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières
Som ventet en nydelig vin på den stramme siden til Meursault å være. Ikke oksidert, og det er jo det viktigste. Som Kellervinen over er også denne på den elegante siden. En Meursault som danser ballett. Alt på stell, og jeg betalte bare 291 kr. for den for fem år siden. Burgunderprismessig (smak på det ordet!) er det veldig lenge siden.



Gjenkjøp? - Soleklart.

SN: Roagna

Her følger noen notater fra smakingen med vinene til Wongraven og Roagna på søndag. Vinene til Wongraven (i samarbeid med Roagna) ble omtalt på tirsdag, og i dette innlegget brukte jeg også en del plass på å omtale det svært interessante ved det at Wongraven lager en egen cuvée ut fra fatprøvene hos Roagna, og basert på sine egne stilistiske preferanser.

Her følger noen notater fra smakingen.

Barbaresco Montefico 2005 (Roagna) kr. 519
Nydelig og slepen bærduft. Framstår saftig og fruktig i dag. Myke tanniner. Lett og elegant stil. Men i overkant dyr.

Montefico er´en "liten vin" hos Roagna. Parsellen er på 0,24 ha, og bare hundre kasser vin i årgangen kommer herfra. Det kan kanskje forklare den stive prisen? De fleste andre vinene hos Roagna havner på Tine, store stående (til forskjell fra Botti som ligger) eikefat, men denne og Asili (se under) lagres på 20 år gamle barrique i fire år før de går på flaske for et års ytterligere lagring.

Barbaresco Montefico 2004 (Roagna) (ikke lengre i salg)
Mørkere og tettere farge, mer mineralsk duft og litt begynnende edeltre. Mer bitt i tanninene enn vinen over. Sitter lengre - men dessverre blir det mer og mer tydelig at her er det "brett" - en stink av møkk/fjøs som etter alt å dømme skyldes soppen brettanomyces. I små konsentrasjoner gir den kompleksitet, i høyere blir det bare vondt. Og her ble det vondere og vondere. Bøtemidlet mot denne soppen er svoveldioksid som den er spesielt sensitiv for. Men Roagna er naturvintilhenger noe som betyr et lavsvovelregime. Det gir mer fruktighet i vinene, men også større fare for mikrobiologisk liv i vinene - og fungus som brett.

Barbaresco Asili 2005 (Roagna) kr. 519
"Slepen" er i grunnen ordet som oppsummerer denne vinen. Elegant men samtidig fyldig. Kanskje ørlite kjemisk på duft - but in a good way som de sier. Sitter flott i munnen, og har svært lang ettersmak. Helt klart min favoritt av disse vinene. I mitt notat står det Yes! Dette er fremdeles en høy pris, men denne vinen forsvarer det. Det hjelper selvsagt at 2005 generelt er en årgang som synes å nå sitt optimum - eller i alle fall drikkeklarhet - tidligere enn de fleste årgangene i det siste med unntak av 2003.

Barbaresco Asili 2004 (Roagna)
Synes det er brett her også jeg, men ikke så overveldende som på Montefico fra samme årgang. Denne er trang og vanskelig nå. Røff. Brutale tanniner. Vanskelig å vurdere. Årgangen er en av de aller beste på lenge i Piemonte - og det har vært mange gode årganger siden midt på 90-tallet, men denne vinen trenger mer tid vil jeg tro. Men vil også brett-preget gripe om seg?

Barolo Vigna Rionda 2005 (Roagna) kr. 399,90
Roagna kjøper druer fra Canale, som har den originale parsellen Vigna Rionda. Dette er en vinmark som har "vokst" etter berømmelsen, og parsellen til Canale som druene kommer fra er på 1,24ha med 40-65 år gamle vinstokker. De lager 10.000 fl av denne vinen i året.

Dufter tobakk og fersk, rå potet. Flott balanse og et fint grep av tanninene i munnen. Igjen er årgangen ganske tilgjengelig.

Barolo Vigna Rionda 2004 (Roagna) kr. 399,90
Dette er egentlig Riserva med bare 1,5 år på flaske, men tappet under "vanlig" etikett som en hyggelig gest fra produsenten. Dette betyr også at denne tapningen er mer utilgjengelig på dette stadiet rent sensorisk: ung og vanskelig, fast, tørrer, men er samtidig smidig og elegant i munnen.

Barbaresco Pajé 2004 (Roagna) kr. 389,90
Her eier Roagna 2 ha og lager 14.000 fl i året. Vinene får fem år på Tine, og to år på flaske.

Min andre favoritt her. Nydelig duft, flott balanse, ganske åpen og drikkeklar. Skikkelige saker. Lang og fin.

Barbaresco Crichët Pajé 2001 (Roagna)
Dette er liksom indrefilleten til Roagna, en amfi i vinmarken Pajé med 70 år gamle vinstokker bare 0,25 ha stor. Denne årgangen har frukt, men er fast og vond. Konsentrert vin. Lukket og solid.

Barbaresco Crichët Pajé 1999 (Roagna) kr. 999,90
Disse vinene får åtte år på fat og ett på flaske. Den er konsentrert og tett som 2001. Litt roser og edelt treverk sammen med tobakken. Pakket. For det lange løp - og de overfyllte lommebøker. Dette begynner å bli grusomt dyrt. Jeg smakte denne fra magnum, og det er omtalt i dette notatet.