SN: Noen viner fra hukommelsen

Jeg er ikke helt nerd. Ikke nå lenger. Jeg har sluttet å ta med meg notatboken når jeg blir invitert til middag, og tenker at hvis vinen var god så husker jeg den dagen etter. Men flere dager etter? Uker? Faktisk, det går ganske bra. Bare se her:

Chablis Grand Cru Les Clos 2001 (Dauvissat)
Dette er en vin jeg har kvidd meg for å åpne. I juni 2001 var jeg og Hege oppe i Les Clos. Jeg var på nerdekjøret, og Hege utviste stor tålmodighet. Jeg klådde på vinstokker og gravde med bare fingrene i jordsmonnet. Litt lengre borte traff vi et team som jobbet i vinmarken. Det var brødrene Dauvissat, og vi slo av en prat. Meget hyggelig. Men vinene fra denne adressen er enten for unge, prematurt oksiderte, eller fantastiske. Derfor har jeg kvidd meg, men nå måtte den til pers.

Vinen var mistenkelig dypt farget da jeg dekanterte den, og jeg mumlet noen stygge gloser. Men i glasset var den flott. Frisk fin syre. Virket yngre enn sine år. Ingen merkbar botrytis - som årgangen har en del av - litt sjø, kalkmineraler, snev av honning (så noen trodde dette var Chenin Blanc), og fin fylde i munnen. Og flott lengde. Hvis bare alt jeg har igjen fra denne adressen er like bra...

Pur Sang 2002 (Didier Dageneau)
Det er ikke mange vinmakere med artikkel i Wikipedia, men det er ikke så mange som utfordrer gitte sannehter så systematisk heller. Og lykkes. Bildet over artikkelen er av Dageneau. Vinen lages i området Pouilly-Fumé, og er ment for lang lagring. Jeg har tidligere smakt 1996 - som var helt fantastisk. Denne er også svært, svært god. Mer stikkelsbær enn kattepiss på duft, fantastisk fylde som aldri tipper over, og lengde som matcher. Flott vin. Glad jeg har et par flasker av en senere årgang i det minste.

Volnay Santenots-du-Milieu 1996 (Lafon)
Årgangen i rød burgund er avskrevet av flere - men vi drikker ikke årganger. Vi drikker viner. De er fortryllende forskjellige, heldigvis. Lafon høster seint, og det kan ha vært redningen her. Så seint som 2. oktober høstet de her. Duft av store hagebringebær og en litt jordlig undertone. Og lang. Svært lang, og smidig i munnen. Deilig vin - om man takler det litt uvante nærværet av store hagebringebær. Jeg har heldigvis to-tre årganger av denne vinen liggende i kjelleren.

Barbaresco Crichët Pajé 1999 (Roagna) kr. 999,90
Denne var fra magnum, som kostet det dobbelte av prisen over. Mørk på farge til Nebbiolo å være, og enda mer utypisk for en Barbaresco. Lær, kirsebær, roser og tjære på duft. Lang ettersmak, og med et brutalt overfall av tanniner i munnen. Denne bør man ha feit mat til, ellers blir det for brutalt. Ikke lukket eller noe - men brutal er den!

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1999 (Barthod)
Denne kom omrent samtidig med vinen over, og var etter min forstand langt å foretrekke. Den har såvidt begynt å åpne seg, men vil nok holde et par tiår i en god kjeller. Denne er også stram og mineralsk, men den overfaller ikke munnhulen som vinen over. Rettlinjet, bringebærfruktig, og svært lang. Den er intens men sval. Barthod innfrir forventningene.

Château Beaucastel 1983 (Châteauneauf-du-Papes)
En av kveldens triumfer for meg - vi smakte blindt. Jeg kunne ikke gjettet årgangen, for den var forbløffende frisk og fin, men duften av møkk (barnyard som de sier på Engelsk om denne vinen) var et klart spor. Herlig strukturert, fløyelsmyk og svært lang. Særpreget, javisst, men en vin med stor klasse. Jeg har mer enn nok vin i kjelleren, men jeg lurer sterkt på å utvide beholdningen fra denne adressen.