tirsdag 2. september 2014

The Tender Bar (Bok)

J.R. Moehringer var ghostwriter for Andre Agassis fantastiske selvbiografi Open som jeg anmeldte her, men det oppdraget fikk han fordi han hadde skrevet denne selvbiografien. Ikke fordi han var vinner av Pulizerprisen. Agassi skrev at han utporsjonerte lesingen av denne boka slik at han kunne nyte det å lese den mer i langdrag. Det er et syn jeg deler - men nå er det altså over. Det beste jeg kan gjøre nå er å anbefale - eller helst befale! - andre å lese den.

Det er ingen ovedrivelse å si at forfatteren kom fra vanskelige og dysfunksjonelle familieforhold, men dette er ingen elendighetsfortelling. Han skriver fantastisk bra, og persongalleriet er på grensen til dickensk. Tittelen har boka fått fordi han var uten far, og mer eller mindre vokste opp på en bar. Det var persongalleriet her som ga ham den mentale ballasten.

Boka er rik på anekdoter, scener man kan leve seg inn i, livsbegivenheter og situasjoner. Men framfor alt en rik og dyp humanitet. Den er til tider gripende, gapskrattende morsom, og alltid innsiktsfull.

Forfatteren er født et par år etter meg, og epokene boka dekker - fra han blir bevisst på tampen av 60-tallet og til starten på 90-tallet - er lett gjenkjennelige for meg også. Men den aller siste biten omhandler tiden etter 9. september 2001. Det var mange fra Manhasset, Long Island (der det meste av boka foregår) i tvillingtårnene. Det er her trådene blir samlet.

Boka er rett og slett fabelaktig.

Konklusjon - Klar befaling!

søndag 31. august 2014

Kjellerviner i august

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dette er gode saker! Dufter gule plommer, noe firne og et slør av røyk over det hele. Lekker og lett, men samtidig solid og med ettertrykk. Drukket til risotto og stekt laks, og som jeg tenkte var dette en kombinasjon som forsterket det beste i mat og i vin. Med tiden, og høyere temperatur, kom vinens fylde mer til sin rett. Dette er en kompleks vin som må være i nærheten av sitt optimale drikkevindu akkurat nå. Heldigvis har jeg flere flasker. 

Gjenkjøp? * - Så klart!

2004 Domaine Michel Niellon Chassagne-Montrachet 1er Cru Clos St. Jean
Den siste av to flasker innkjøpt høsten 2006. Snufs. Hulk. Dette er vin som man drømmer om. Lekker duft av grønne epler og allehånde, i munnen er den både frisk og rik, og ettersmaken varer og varer. Drukket til ovnsbakt torsk med capers og greier. Man blir rent nostalgisk til den tiden hvite burgundere ikke oksiderte. Kostet fattige 404 kroner, og den var verdt mye mer.

Gjenkjøp? - Så klart!

* - jeg ser til min gru at jeg har glemt å følge opp min standard. "Gjenkjøp?" betyr: hadde jeg kjøpt den vinen den gangen dersom jeg visste hvordan den kom til å smake.

2002 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières
Kanskje vin kan bli bedre enn dette - men dette er mer enn bra nok. Dufter markjordbær, høstløv, jord, lær og kjøttkraft. Lekker munnfølelse, med en klarhet og intensitet som gleder et burgunderhjerte. Lang ettersmak. Fabelaktig vin fra topprodusent.

Gjenkjøp? - Så klart!

2002 Triebaumer Ruster Ausbruch
Fantastisk dessertvin med 50/50 Gewürztraminer og Chardonnay. Dufter aprikos, honning, marsipan og roser - bare for å nevne noe. Frisk og viskøs. En riktig smattevin. Nyyyyyyyyyyydelig.

 Gjenkjøp? - Så klart!

2001 Selbach-Oster Graacher Domprobst Riesling Auslese
Regnvann, skifer og litt honning. Et snev av petroleum - eller er det bare forventningen om den som ligger der og lurer meg? Sødmen er meget moderert med tiden, og den er helt perfekt som følge til flere oster og hjemmelaget nøtte-chutny.

Gjenkjøp? - Ja!

2000 Domaine des Baumard Savennières Trie Spéciale
Dette er ikke noen vin for nybegynnere. Sent høstet Chenin Blanc på fjorten år krever sitt. Dyp gyllen på farge. Det dufter litt ull, kvae, noe honning, men det meste går i mer bitre retninger. I munnen er den først litt nådeløs, men med mer tid i glasset og høyere temperatur går den i en mer forsonlig retning. Den fremstår visøks, langt søtere på duft enn den er i munnen, og som en kvalitetsvin langt utenfor allfarvei. Lang ettersmak - og en vin som blir bare bedre og bedre i glasset.

Gjenkjøp? - Så klart!

2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis
Fremdeles dyp rødfarge, duft av lær, tobakk og litt tjære - med et snev av rødsprit på toppen. I munnen er den middels fyldig og intens. Med tid utvikler den en mer smidig munnfølelse, og i ettersmaken er det tydeligere elementer av roser og nyper. God vin - men ikke superlativ.

Det er i disse dager seks år siden jeg skrev om besøket hos Cavallotto på bloggen.

Gjenkjøp - Ja!

Det slår meg at så langt i denne listen er snittalderen på vinene hele 12 år, noe som vel betyr 10 års lagring omtrent. Det er ikke så dumt å holde seg med en vinkjeller!

lørdag 30. august 2014

Fra et av landets lærerværelser - toalettet

Dette bildet fra toalettet på et av landets lærerværelser kan kanskje forklare den dårlige stemningen mellom partene i årets oppgjør.

mandag 25. august 2014

Lærerstreiken - en forklaring fra innsiden

Det er ikke alle som er på Fjasboka, og det er ikke alle på Fjasboka som får med seg det som er vesentlig der heller. Derfor poster jeg dette lange innlegget fra Roger Storrud som ytterligere støtter opp under det jeg har blogget om konflikten.

"Nå er jeg drittlei av kommentarer fra folk som ikke forstår at lærerstreiken er livsviktig for norsk skoles fremtid.

Jeg har jobbet hele mitt liv i det private og først blitt lærer (i ungdomsskolen) de senere årene, så sammenligningsgrunnlaget bør være soleklart. Dette er den minst glamorøse, men samtidig den mest meningsfylte jobben ...jeg har hatt. Her kommer en virkelighetsbeskrivelse for de uinnvidde:
Den som tror at fire-fem timers undervisning for 30 fjortenåringer, med alt det innebærer av forberedelser og etterarbeid, halvannen time planleggings- og forberedelsesmøter med kollegene, noen friminutt som ofte går til inspeksjon, og telefoner og e-post til og fra foreldre, er som å sitte tilsvarende tid på kontor, har nå sjansen til å bli realitetsorientert. 


Den som har en tenåring i huset (eller har vært tenåring selv) og ikke forstår at det er utfordrende å ha med 30 av dem å gjøre, med alt det innebærer av manipulasjon, forhandlinger, utfrysing, indre og ytre konflikter, samt høyst forskjellig grad av sosiale og kognitive evner, trenger å reflektere litt over virkeligheten.

Den som tror at å sitte kvelder og helger med forberedelser, rettelser (en norsktentamen tar minimum 20 minutter x 30 x 2 målformer x 2 klasser) og foreldrekontakt/møter kan klemmes inn før kl. 16 på hverdager, må seriøst vurdere å gjenoppta matte fra barneskolen (addisjon).

Den som tror at lærere er en gjeng sytende pingler, har aldri kjent en. Lærerjobben har vært sånn til alle tider, og det er likevel noe av det mest meningsfulle man kan gjøre. Det er selvsagt utfordrende å bli elsket den ene dagen og hatet den neste, ordne opp med barnevern, BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), foreldre som er mer eller mindre velfungerende - i tillegg til å ville hjelpe barn og unge til å bli gode og informerte samfunnsborgere (”gagns menneske”).

De fleste skjønner at du må ha baller for å jobbe i ungdomsskolen. Og når de tenker seg om, vet de også at for at du skal klare deg i dagens skole, må du i tillegg ha varme, forståelse og tålmodighet (være en autoritativ leder).  Men hvis samfunnet vil frata deg din status som autonom utøver av det du elsker å gjøre, må du si stopp.

Hvis samfunnet ønsker å frata deg din sårt trengte autoritet ved å redusere deg til en forvalter av skjemaer og undersøkelser, må du si ifra. Hvis samfunnet vil skalte og valte med resten av arbeidstiden din (bl.a. ved å sende deg rundt som vikarlærer uten å betale deg for det), må du sette ned foten. Hvis din arbeidsgiver (KS) finner på allslags tull som distraherer deg fra å forhandle om en anstendig lønn, er det på tide å yte motstand.

Dette har pågått siden 70-tallet. Konflikten har dype røtter.

Lærerne kjemper for å beholde sin autoritet i en tid der ungdommer som må levere inn den altoppslukende mobilen i begynnelsen av timen blir ”krenket”… (!?!)

På videregående skal de få komme og gå når de "har lyst" - dvs. være tilstede så lenge de føler seg "stimulert". Hvem er det som er pinglete? Hvem tror du samfunnet/skolemyndighetene hører på?  Lærere klager ikke når det de gjør oppfattes som meningsfylt, verdsatt og respektert. Vi må tilbake dit."

søndag 24. august 2014

Røde italienere

Det har ikke vært mange smaksnotater på bloggen i det siste, men her er vi på 'an igjen.

Signature Series Luigi Oddero Langhe 2012 BiB, kr. 421
Her er det en god blanding, med Dolcetto 50%, Barbera 25%, Syrah 20%, og Nebbiolo 5%. Selv om det ikke er mye Nebbiolo, så har vinen godt bitt, og er både tørr og solid. Utrolig kvalitet for Bag-in-Box.

Ceretto Bricco Rocche Barolo Brunate 2005 kr 525
Roser, nype, kirsebær, men fortsatt frisk farge tross sine ni år. Godt bitt - noe man vel venter seg fra denne druen. Skikkelig flott vin fra en restaurantårgang - men det er vel slike årganger man bør se etter om man ikke skal ruge på disse vinene et par tiår. Minst. Denne vinen har gått opp i pris fra 452.

Bertani Amarone Della Valpolicella Classico 2005 kr. 550
Tørkede frukter, nype, hibiscus, tobakk. Fin vin som skjemmes litt av et merkbart alkoholstikk.

fredag 22. august 2014

Magic in the Moonlight (Film)

Woody Allen har laget noen mesterverk, og han har produsert noen mer alminnelige men underholdende filmer. Dette er en film av den siste typen.

Den kom litt brått på - muligheten for å dra på kino - og det var muligheten heller enn filmens antatte kvalitet som trakk oss dit. Men vi følte ikke at vi kastet bort tiden, til det var underholdningsverdien for høy.

Karakteren blir spilt av Colin Firth er tryllekunstner - den beste av sitt slag. Det mener han i alle fall selv. Et godt tegn på at dette er en komedie er at karakterene er "dårligere" enn oss, og overdreven selvtillit er det definerende trekket hos Stanley Crawford. Videre er han svært lite fintfølende, og en gjennomgående - for ikke å si gjennomtrengende - skeptiker. Han har allerde avslørt fullt av svindlere som lokker penger av etterlatte og folk som gjerne vil vite om fremtiden.

Handlingen er lagt til slutten av 20-årene, og stedet er i all hovedsak Côte d'Azur. Det er hit Crawford reiser for - på sin venn og kollegas oppfordring - avsløre en ung amerikansk dame (Sophie Baker) som har forbløffende prediksjoner og evne til å få kontakt med åndene.

Mer skal jeg ikke røpe av innholdet. Omgivelsene er vakre, skuespillerne er gode, og handlingen fornøyelig.

Konklusjon - Anbefaling.

torsdag 21. august 2014

Lærerstreiken

Nå sitter partene i lærerstreiken sammen, og det er håp om at det kan bli en løsning før neste uke. Kanskje.

For mistilliten mellom partene er stor. En viktig bakgrunn for dette skrev jeg om i dette innlegget i juni. For KS er lærerne en svært stor utgiftspost. Svært mange kommuner er forgjeldede, og befolkningen blir stadig eldre og trenger mer omsorg og pleie. Den er det kommunene som må punge ut for - samt for alle prestisjebyggene.

For lærerne har KS blitt arbeidsgiveren fra, vel, om ikke Helvete så i alle fall fra langt fra noe ideelt sted. Fokus fra KS har aldri vært på "Kunnskapssamfunnet", "Læreren som ressursperson og autoritet" og mange andre velformulerte og velbegrunnede slagord i det nasjonale ordskiftet om skolen og utdanning. Fokus har vært på å få flere lærere for pengene, og mer arbeid på skolen uten å måtte investere i for eksempel bedre kontorforhold.

Det er et grovt misforhold mellom det at lærerne er det helt vesentlige element i å realisere Norge som kunnskapsnasjon, og det at en sammenslutning av fattige kommuner skal være arbeidsgiverne.

Da KS tok over som forhandlingsmotpart for lærerorganisasjonene var det etter lang kamp fra KS sin side, og i tiden etterpå har lærerne tapt i lønnsutviklingen sammenlignet med andre grupper - også utdanningsgruppene som de kalles. Lærerne har nok god grunn til å tro at KS nettopp ville redusere sine utgifter ved å ta over som forhandlingsmotpart.

Regjeringen, derimot, og Stortinget, de vil gjerne gjøre læreryrket mer attraktivt slik at flere av de mest motiverte og flinke elevene velger yrket. Læreren er den desidert viktigste faktoren for det resultatet som oppnås for den enkelte eleven. Høyre er vel sammen med Venstre det partiet som har gått lengst i å fronte behovet for å gjøre læreryrket attraktivt, men de sitter helt uten innflytelse på sentrale faktorer som lønn og arbeidsforhold selv i Regjering. Det gjør retorikken omkring læreren som ressursperson og opprustingen av lærernes anseelse i klasserom og samfunn ganske tom.

Uansett utfall har denne streiken vist oss at KS må få avløsning av Staten som motpart for lærerne i forhandlinger om lønns- og arbeidsforhold.

mandag 18. august 2014

Slik 3 (DVD)

En kommentator påpekte at det har blitt litte vinstoff her i det siste - og lurte på om jeg hadde drukket lite vin i sommer. Sommeren er ikke høysesong for smaksnotater siden jeg helst vil dele vin med mange flere, og på sommers tid er mange bortreist. Jeg har notatreserver å ta av, men i disse dager er nettet i heimen nede for telling. Så vi spoler fort over på enda en anmeldelse:

Britisk court room drama - det tredje i serien som før er omtalt her. Seks episoder der bare de to siste henger sammen med hensyn til hvilken rettssak som står i sentrum for oppmerksomheten. Fremdeles er det Martha Costello QC som står i sentrum, men birollene er nesten like sentrale. Ikke minst Rupert Penry-Jones som Clive Reader QC. Det er et dobbelt fokus: menneskene og miljøet i skrankeadvokatfellesskapet (Chambers) og sakene de gjør tjeneste i.

Ut over den klare anbefalingen under er det vel bare verdt å si at slutten ikke akkurat er noen grei oppsummering av alle utviklingslinjene. Den peker så klart og tydelig på oppfølging at det ville være grunn til å trekke forfatteren Peter Moffat for retten om han ikke skriver Silk 4 - og også BBC om de skulle finne på ikke å etterspørre oppfølgeren. Dette er drivende spennende.

Konklusjon? - Klar anbefaling.

torsdag 14. august 2014

Death in Paradise - 3 (DVD)

Denne serien har jeg omtalt før og skrytt av - se omtale fra juni i fjor. Denne gangen skjer det et bytte av hovedperson. Det er den mest dramatiske endringen. I første episode blir vår gamle venn Richard Poole (spilt av Ben Miller) drept (såpass må jeg vel ha lov til å si?) og en ny detektiv blir sendt fra England for å ta over og etterforske drapet.

Jeg var litt skeptisk til Kris Marshall i rollen, men det viste seg å være ubegrunnet. Han er for de fleste TV-seere kjent som den tåpelige sønnen i My family (jeg husker ikke den norske tittelen) som jo er en ganske tåpelig serie.

Der Richard Poole var pertentlig, er Humphrey Goodman distre og klumsete. Men som sin forgjenger er han skarp som detektiv.

Serien er lett underholdning, men mordgåtene er engasjerende og man kan faktisk prøve seg på dem. Atmosfæren er lett, omgivelsene er pene, og min reaksjon da siste episode var over var sorg. Med andre ord: knakende god underholdning, og jeg håper virkelig på en ny serie. Helst så snart som mulig.

Konklusjon - Klar anbefaling!

tirsdag 12. august 2014

Fremtiden med ISIS

Hvilket scenario kan vi forvente oss nå når de mest ekstreme islamistene har skaffet seg sin egen stat og rike ressurser?

Det er gode grunner for å tro at de vil fortsette å drepe for fote på grusom måte inntil de blir drept eller arrestert. Det er altfor lettvindt å si om alt som er grusomt eller ille at det er "akkurat som nazistene" - men i dette tilfelle har det mye for seg.

De har en visjon og et oppdrag, og det er så strålende at midlenes grusomhet blir et speilbilde av oppdragets verdi. Boka Believe and Destroy: Intellectuals in the SS War Machine av Christian Ingrao forklarer hvordan vellykkede og intelligente mennesker kunne reise utenlands og drepe for fote. Ikke bare var det de gjorde nødvendig - i egne øyne - men også godt.

Akkurat som med nazistene har også ISIS denne forestillingen om en mysisk skjebne som de bare må oppfylle. Dette målet er dyrebart, og det krever offer. De er ikke onde, men de har et forskrudd verdensbilde der deres "oppdrag" er det viktigste som finnes. Kompromiss eller tilbaketrekning er helt utenkelig.

Mens SS foretrakk å henge folk når de skulle statuere et eksempel, sørger ISIS for å steine dem eller helst kappe hodet av dem. Selv om de har sentrum for sine operasjoner i det nordlige Irak, så er hele verden målet. De vil, akkurat som SS, bare kjøre på og bli verre og verre helt til de blir slått eller stilt for retten. Enhver politiker som ikke ser for seg dette som målet med aksjoner mot dem har ikke skjønt hva som foregår.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...