lørdag 20. april 2019

Kjellerviner i april - del 1

2017 Il Mimo (Antichi Vigneti osv.) 
Nei, jeg har ikke fått kloa i årets utgivelse før alle andre. Det er fjorårets som har blitt liggende i vinskapet (og ikke i kjelleren, som sådan). Sånn går det når man ikke drikker nok vin til å holde tritt med hamstringsinstinktet. Det ble jo en svært god sommer, og fire flasker Il Mimo burde man jo klart å helle nedpå i løpet av sesongen. Men nei da! Anyway. Har den tålt overvintringen?

Fargen er lys antikkrosa, som jo stilen har vært de siste årene. Dufter floralt med en undertone av sitrus. I munnen er den velintegrert, smidig, men kanskje litt vel dropspreget. Dog må det nevnes at det første glasset ble severt litt varmt. Så konklusjonen er at den har holdt seg godt, men at det neppe er noen grunn til å legge den i kjelleren - forutsatt at vi kan konkludere noe som helst om det etter bare ett år. En uke etter smaker jeg den desiliteren som har blitt igjen, og den har holdt seg rimelig godt. Noe lysere på fargen, og på nesen er det litt bitter nype.

Jeg spår vi får det vanlige kjøret om Il Mimo i år også. Mange som vil ha (alle produserte flasker går til Norge), og mange vininteresserte som indignert står frem og forklarer at det finnes mange bedre roséviner på markedet, og at styret om Il Mimo er totalt umotivert. En har til og med gått så langt som å si opp abonnementet på Vinforum fordi Il Mimo får så god omtale. I alle fall skrev han det. Da tror jeg vi kan fastslå at denne vinen har blitt ikonisk - den betyr noe langt mer ut over å være en flaske vin.

Gjenkjøp? - Ja. Hvert år, men ikke til lagring. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco
Nok en flaske fra denne kassen jeg kjøpte. Ganske typisk Nebbiolo, men mer fylde og trøkk enn det man oftest finner i Barbaresco på dette nivået. 

Gjenkjøp? - Ja, men en kasse var litt mye.

2011 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Her hersker den totale harmoni. Modent korn og bakt sitron, smidig og fyldig i munnen, og lang ettersmak. Ikke spor av petroleum. Herlig vin. 

Gjenkjøp? - Javisst! 


2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Couchereaux Domaine des Héritiers Louis Jadot
Ganske dyp farge til burgunder å være. På duft er det noe jordbær, bok (du tar en bok ut fra hyllen og snuser inn fra side 119), og i munnen er det fin fylde og god struktur. Kort sagt en meget god burgunder. 2012 seiler opp som en årgang man kan forsyne seg av, og den ligner en del på 2002. Men den årgangen har holdt bedre enn det jeg tror 2012 gjør, for et gjennomgående trekk med disse vinene er en noe begrenset struktur. 

Gjenskjøp? - Ja. 


2009 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Det er lite å utsette på denne vinen. Tydelig dypere på farge enn som ung, men ennå ikke helt på gifteringnivået. Duft i flere lag, med bakt sitron, hvite blomster og litt flint. Når vinen blir varmere i glasset blir det mineralske preget tydeligere - motsatt retning av dårligere viner. Frisk og fast, men med god frukt. Lang ettersmak. Kjøpte denne for 227 kroner i 2011. Nå har de gått opp 50%. 

Gjenkjøp? - Ja. 

onsdag 17. april 2019

Eldre Künstler Riesling


Künstler Hochheimer Domdechaney Riesling Spätlese Trocken 1996
Dufter lychee, litt røyk/flint, og så kommer sylteagurken. I munnen er syren ganske brutal, og den mangler stuffing. I glasset kollapser den fort. Et eksempel på en vin som har suret ut med tiden, og som speiler årgangen på en litt for god måte. 

Künstler Hochheimer Kirchenstuck Riesling Kabinett Trocken 1998
Dufter røyk og mango, og det er ingen mangel på sødme og fylde i munnen. Man kan også klart merke botrytis og tørkede frukter. Det er en flott balanse i vinen, og det kan umulig være en Kabinett Trocken. Her må feil etikett ha blitt påført, for denne er en Auslese. Kanskje også Goldkapsel. Hvis dette er en Kabinett Trocken så måtte man spist Auslese med kniv og gaffel. Men rent bortsett fra etiketten, så er dette en strålende vin. 

Künstler Hochheimer Hölle Riesling Spatlese Trocken 2002
Mer dempet og utydelig på duft enn to de foregående vinene. I munnen er den syrlig, frisk og ganske heftig. Her er det lite som modererer syrene. En litt for endimensjonal vin etter min smak. 

søndag 14. april 2019

Eldre Leitz og Breuer


Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Spätlese Trocken 2003
Generell sitrus på nesen - mer mot bitre appelsiner. Harmonisk og velintegrert. I munnen forsvinner den litt fort, og smakskurven kuttes av. I glasset dør den også ganske kvikt. Men likevel en interessant vin, og klart den beste fra Leitz denne kvelden. Lite å merke til det antatte 2003-preget.

Breuer Rauenthaler Nonnenberg Riesling 2003
Generell sitrus på nesen, men også en litt uggen note der inne et sted. Mer åpenbar sødme her enn i vinen over, men også merkbar syre. Litt mer av alt, kan man si, men også mindre harmonisk enn vinen over. 

Breuer Rüdesheimer Berg Rottland Riesling 2007
Ganske lukket på nesen. Mye syre og lite annet. Ikke i balanse, og en ganske mislykket vin. 

fredag 12. april 2019

Leitz 2011


Leitz har lenge vært en kjeledegge for norske vinskribenter. Vinene har fått svært god omtale, og importører har sloss om agenturet. Men min erfaring med lagring av disse vinene har ikke vært oppløftende, for å si det forsiktig. Det er lenge siden jeg skrev "Leitz out" på bloggen (2007). Har jeg tatt feil? Hvordan har denne omtykte årgangen tålt oppholdet i Vitis-kjelleren? (Leitz out 1, Leitz out 2, Kaiserens nye vin)

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Alte Reben 2011
Dufter lime og lim, og svir litt i munnen. Ettersmaken er av melne epler. Men dette er den av vinene som har mest spenst.  

Leitz Rüdesheimer Berg Roseneck Riesling Trocken Alte Reben 2011
På duft litt oksidert, med epleskrott og hele greia. Også fargen tyder på at det er noe på gang her som de andre vinene i flighten har unngått. I munnen er den ikke så ille, men i kontekst kan man vel konkludere med at den er litt avdempet og kort. Konklusjonen er at den er oksidert, men ikke så hinsides ille.

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen 2011
Ligner mest på første vinen i flighten, men fremstår som litt mer avdempet. Harmonisk i munnen, men mye slappere enn Weils Gräfenberg i samme årgang (se tidligere innlegg). Litt pregløs og, vel, løs i strukturen.

Leitz Rüdesheimer Berg Rottland Riesling Trocken Hinterhaus 2011
Ligner på de to andre uoksiderte vinene i flighten, så noe tydelig vinsmakspreg må man lete etter. Kanskje mer fyldig duft enn på de to andre, men også her ganske løs i munnen og i ettersmaken. Ganske skuffende.

Johannes Leitz har også laget en vin som heter Leitz Out, så ordspillet er satt i arbeid. Det er lite å si på de rimeligere vinene Leitz lager og selger. Jeg kjøper og drikker dem gjerne. Men erfaringene mine med lagring er å la det være. Derfor er konklusjonen fortsatt: Leitz out (of my cellar)

onsdag 10. april 2019

Ekstremismen forklart

Ekstemisme forklart - og også "kommentarfeltet" lenge før det ble oppfunnet.

Men det var på vegner av de Liberale/SDP i 1987.

mandag 8. april 2019

Rheingau Erstes Gewächs


Dufter sitronterte og korn. I munnen er den smidig og harmonisk, med honning og litt gule frukter i ettersmaken. Her hersker harmonien i en moden vin til en grei pris - relativt sett. Den er å få gjennom posten! Du kan ikke hente den i butikk, dessverre.

Søtlig og fyldig, og syren henger godt. Men denne vinen er ikke helt integrert, for elementene som er her henger ikke helt sammen. De er tydelige, men sammenhengen mangler. Det er også et smått muggent preg i ettersmaken. 

Weil viser seg igjen som den beste, men det er jo også noen års forskjell på de to vinene. 

onsdag 3. april 2019

Kampen mot vindmøllene

Bildet øverst er fra Garstad på Vikna. Min mor kom fra de disse forblåste knausene ute i Nord-Atlanteren, og på kirkegården nedenfor er det mange slektninger. Flere andre kom aldri hjem fra havet. I 1991 ble dette Norges første vindmøllepark, og det er et mektig syn.

For ikke så lenge siden var kampen mot klimaendringer. Titusener av norske skoleelever demonstrerte for klimaet, og svært mange voksne støttet parolene om at vi må gjøre MYE mer for å redde klimaet NÅ. Beundringen for Greta Thunberg var stor (bildet under). (Bildet over: Ytre Vikna Vindmøllepark.)

Nå er kampen mot vindmøllene. Mens parolene for kort tid siden var å gjøre hva som helst for å redde klimaet NÅ, er parolene denne uken "ikke dette." Og "tenk på konsekvensene". Og "La oss vente til vindmøller til havs blir billigere".

Det er selvsagt mange som mener det samme som unge Thunberg, og som hilser vindkraften velkommen. Og mange som mener at klimaproblemene er oppskrytt, og at vindmøllene ikke behøves. Men det er nok en god del som møter seg selv i døra når de for kort tid siden gikk inn for å gjøre nesten hva som helst for å begrense utslippene av klimagasser, og som nå vil kjempe med nebb og klør mot utslippsfri kraftproduksjon. 

Som jeg skrev for kort tid siden: Det er en illusjon å tro at ikke veien mot nullutslipp vil kreve store forsakelser. Også når det gjelder naturen. Vindkraft og solkraft vil måtte legge beslag på enorme områder om vi skal strupe utslippene av CO2, og alternativene er atomkraft eller steinalderen. 

Et av områdene som er utpekt i den nasjonale rammen for vindkraft er Nordfjellet i Namdalen, der mine forfedre drev seterbruk. Med sine 6581 kvadratkilometer er området i Namdalen det største av områdene som er aktuelle for vindkraftverk i hele Norge. 

Som namdaling er jeg ikke glad for dette. Jeg skulle ønske det var helt andre områder som var mer aktuelle, men sånn er det ikke. Vindmøller kan fort bli synlig fra Skilleås også. 

Klimakampen trenger mer realisme, og mindre idealisme. Mindre katastrofe-retorikk, og mer handling. Vindkraftverk er realistisk handling. 

tirsdag 2. april 2019

Rheingau 2015

2015 Robert Weil Kiedrich Turmberg Riesling Trocken kr. 330
Intens duft av lime og lim. Elegant, intens men også finslig i munnen. Moderat lengde, men syren henger godt igjen i munnhulen. En virkelig flott vin. En av kveldens beste, og Weil fremsto som den klart beste produsenten. (Bildet: Turmberg og Gräfenberg i Kiedrich)


Duft av korn og sitrus, men også et snev av noe kunstig - kanskje tutti frutti. Vurdert mot vinen over virker denne rett og slett plump og løs, og den forsvinner liksom i ettersmaken. Dårlig kjøp!

2015 Künstler Kostheim Weiss Erd Riesling Trocken Grosses Gewächs 
Dufter korn, sitrus og sødme. Fokusert og intens i munnen - uten at det tipper over. Flott vin, men på den hardtslående siden av den perfekte harmoni. Det blir litt mye av alt. 

søndag 31. mars 2019

Kjellerviner i mars


2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Fin duft med jordbær, jord og fioler. Litt parfymepreg. I munnen er den velintegrert, men kunne med fordel ha hatt en mer merkbar struktur. Ikke så juicy som bedre årganger, og heller ikke har den rammeverket som storhet bygger på. Men absolutt et hyggelig bekjentskap.

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil
Duft av våt hund og sitronpai. I munnen er den først litt spiss i syren, men med økende temperatur og luft blir den bedre balansert og henimot harmonisk. Dette er en nydelig vin, og et røverkjøp i Paris i 2014 til 146 kroner. Et minus er at Chidaine ikke sparer på glass i flaskene. De er gruelig tunge. 

Gjenkjøp - Absolutt. 


2002 Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese
Gyllen. Duft av bakt sitron og litt honning. Fin fylde, og ikke så markant syre som man venter i tysk Riesling. Men denne har jo fått noen år på seg til å integrere det hele. 

Gjenkjøp? - Trolig.

2010 Fattoria La Monacesca Verdicchio di Matelica Riserva "Mirum"
Dufter korn, men mest fersken og litt aprikos. Pent fyldig og harmonisk i munnen. Nydelig vin, men kanskje litt slapp i syrene for den som er påvent tysk Riesling, Chablis og hvite burgundere. Blindt ville jeg vel foreslått noe fra Rhône. 

Gjenkjøp? - Ja. Grei pris og god vin. 

2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Ja, samme vinen som øverst her, men når viner får noen år i kjelleren er det stadig større grunn til å spørre hva man mener med "samme vinen". Mens jeg syntes den første flasken manglet struktur, er den klarere tilstede her. Aromatisk er den ikke svært forskjellig, men det er mer "edelt treverk" her enn i den første flasken.

Gjenkjøp? - Et klarere "ja" enn på den første flasken. 

2002 Pol Roger Brut
Fortsatt ganske lys, men moussen forsvinner ganske fort. Velintegrert, og i hovedsak sitrusdominert på både nese og gane.

Gjenkjøp? - Ja.

2002 Louis Jadot Pommard 1er Cru Les Rugiens
Strålende vin! Høstløv, underskog, og en velintegrert friskhet i hele smakskurven. Akkurat slik man håper en moden burgunder på dette nivået skal være. Kveldens vin!

Gjenkjøp - Gjerne en kasse!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...