mandag 23. mai 2016

Kjellerviner i mai - del I

2004 Renato Ratti Barolo Rocche 
Den mest tydelig kirsebærpregede Barolo jeg har hatt på lenge. I tillegg bærer duften også med seg tjære og et snev av lær. I munnen er denne vinen relativt fyldig til Barolo å være, smidig, og ettersmaken er lang. Mer en matvin enn en meditasjonsvin, selv om de myke tanninene gjør den anvendelig også til det siste formålet. Balansen er så god her, at den vil kunne leve lenge og være et lovende prosjekt for kjelleren videre. Jeg har vel tre flasker til.

Gjenkjøp? - Absolutt! 

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Litt bruning i kanten her nå. Duft av edelt treverk, lær og jord - det dufter vin av klasse. Ganske fruktfri på dette stadiet, men den virker ikke sliten på noe vis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Schloss Johannisberger Riesling Feinherb (Rotlack) 
På nesen er det mest mango med litt honning. I munnen kommer lime, og et flott syrespill. God lengde. Flott vin. Nå har den blitt litt for dyr på Tax-Free.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2012 Ökonomierat Rebholz Muscateller Trocken
Meget intens og floral duft i søtlig retning. I munnen er den frisk og spenstig. Nesten litt perlende. Spesiell drue som burde vært vesentlig mer utbredt i polhyllene. Denne Pfalzvinen stifter jeg gjerne bekjentskap med på ny.

Gjenkjøp? - Helt soleklart. 

lørdag 21. mai 2016

Kommunesammenslåing?


Det stedet jeg vokste opp heter det samme som meg, Skilleås, og det ligger i kommunen Overhalla. For mange av oss som kommer fra mindre steder er dette viktig. Det er en del av identiteten som vi nødig gir opp. Likevel er det viktig ikke å bli sittende fast i gårsdagens løsninger. Dette er noen av momentene som er oppe i avstemningen om sammenslåing av kommuner i Namdalen som finner sted på mandag.

Kommunene som i dag samarbeider i Midtre-Namdal Samkommune kan komme til å slå seg sammen. De samarbeider om en rekke tjenester, og det har vært meget vellykket. Denne vil legges ned i 2019, så "status quo" er ikke et alternativ. 

Jeg bor langt vekke så denne saken angår ikke meg direkte. Vi må også huske på at større ikke alltid er bedre. En større kommune vil som regel også øke avstanden fra den enkelte og til avgjørelsene.

Men jeg observerer at det er lenge siden sist runde med kommunesammenslåinger - over femti år. Jeg kan ikke huske å ha registrert verken nostalgi for de gamle småkommunene, eller noen krav om å få dem gjenopprettet. Sammenslåingene har vel derfor vært vellykkede, vil jeg tro. "Overkjøring" og "oppslukning" (kjente verb i denne diskusjonen) ser ut til å ha fått ganske greit utfall.

Siden den gang har det også skjedd store ting med Norge. Det har blitt bygd mange broer, veiene har blitt bedre, og nesten alle har noe å kjøre med. Avstandene - ikke minst i tid - har krympet noe voldsomt.

De kommunene som kan komme til å slå seg sammen er ett arbeidsmarked, og de er sammenvevd på så mange andre måter også. Samkommunen har ikke minst samlet kompetanse, og det er vesentlig i våre dager. Vi venter mye mer av kommunene i dag enn man gjorde for femti år siden. Oppgavene til kommunene har vokst kraftig i omfang.

En vesentlig større del av befolkningen har også fått høyere utdanning, og de som har utdanning kvier seg for å havne i små fagmiljø. Det er ikke uten grunn at Midtre-Namdal samkommune ble opprettet og ble en suksess.


Det er derfor mange gode grunner til å ta et tak for å få et bedre samsvar mellom det kommunene har blitt, hvordan folk faktisk bor og jobber i et distrikt, og det politiske nivået som skal sørge for at folk har gode tjenester uansett hvor de bor. Men det er ikke nok. 

Jeg har bodd utenfor Namdalen i mesteparten av mitt liv, men jeg er patriot. Som patriot har jeg ambisjoner om at Namdalen skal gjøre mer av seg. Namdalen må sørge for å få innflytelse på beslutninger i det sammenslåtte Trøndelag. Det synes for meg lite trolig at en rekke med små kommuner vil lykkes bedre med det enn en stor. OK. Det var en altfor forsiktig formulering. Jeg prøver en ny: en serie med småkommuner vil mangle slagkraft på høyere nivå, og ende opp som en bakevje.

Ikke minst på grunn av det siste vil jeg inderlig håpe at overhallinger og andre stemmer for å slå seg sammen. Tiden har kommet!

torsdag 19. mai 2016

Grantchester - Sesong 2

Grantchester er en landsby ved Cambridge i England. Sidney Chambers (James Norton) er prest her på femtitallet, og han har det med å blande seg i etterforskningen av alvorlige forbrytelser. De er det som regel Geordie (Robson Green) som etterforsker. Egentlig. En av seriens mindre realistiske grep er med hvilken letthet presten kan etterforske, og intervjue mistenkte.

Men det spiller liksom ikke noen stor rolle. Som i den første serien, som jeg anmeldte på bloggen, er dette både spennende, tidsautentisk og usedvanlig velspilt. Vennskapet mellom Geordie og Sydney er et sentralt tema, og her får det blant annet brynt seg mot deres svært avvikende syn på dødsstraff (som ble praktisert på den tiden serien er lagt).

Sidneys damemangel er også et sentralt tema, og det følger absolutt med fra den første serien. Det samme gjør stort sett hele galleriet av sentrale personer. På prestegården er det den bistre og strenge hushjelpen og den nokså åpenbart homofile kapellanen.

Intrigene krysser av og til episodegrensene uten at det gjør noe, og de sentrale karakterenes relasjoner er jo gjennomgående. Plottene er jevnt over meget bra, og dette er britisk krim på sitt absolutt ytterste. Etter min mening er dette minst like bra som Lewis og Endeavour.

Konklusjon - Klar anbefaling!

tirsdag 17. mai 2016

Reductio ad Hitlerum

På nasjonaldagen kan det kanskje passe å gjøre det vi feirer relevant for dagens politikk? (Foto: Daily Telegraph)

I Storbritannia går det mot EU-valg i juni, og debatten har allerede nådd et lavpunkt. Boris Johnson, tidligere ordfører i London, sammenlignet EU med Hitler (og Napoleon). Det de ikke hadde klart, å forene Europa, det er det EU er ute etter nå.

Dette kalles også Reductio ad Hitlerum, en undergruppe av usaklige argumenter. Det er jo ganske åpenbart hva som er galt med denne typen argumentasjon, og bruken av disse bruker å være en god indikasjon på når det er på tide å gå hjem fra nachspielet. At det brukes av en åpenbart intelligent person i en seriøs sak, viser vel bare hvor idiotisk personer kan opptre når nasjonalismen får surre rundt i hjernebarken en tid.

At EU ikke er prefekt er vel ganske åpenbart for de aller, aller fleste. I tillegg knaker det i sammenføyningene under Eurokrise og immigrasjonsbølger. Men hvem kan tro at alt ville bli så meget bedre dersom alle land i Europa kjørte sitt eget løp, la vekt bare på egne nasjonale interesser. Det politiske kaos av 28 land i fri dressur ville fort bli avløst av dominansen av noen få. Nasjonalismen i disse landene ville fort merkes i de andre landene - og det på en ganske ubehagelig måte.

At økonomiske problemer, klimakrise, Russlands aggressive opptreden mot naboer og folkevandringer ut av Midt-Østen og Afrika krever mindre samarbeid, mindre gjensidig forpliktelse, og mindre samhold er absurd. Helt absurd.

Men nasjonalismen har vist seg uforenlig med rasjonell tenkning tidligere også. Konsekvensene lever vi fremdeles med.

mandag 16. mai 2016

Smaking med studenter - del V (Allram Eiswein)

2015 Allram Grüner Veltliner Eiswein kr. 220
Svært lys, fersk og "ren" søtvin. Duften går i retning epler og grapefrukt. Frisk, lett og, vel, ren. Friskheten og "renheten" gjør at man lett mister grepet på at det her er tale om 173 g/l restsukker.
Lenken går til 2014-årgangen som også koster ni kroner mer.

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein
Denne vinen kom fra egen kjeller der den har ligget noen år. Alle flaskene jeg har hatt har vært nytelser. Det første man legger merke til er kontrasten på farge til den yngre broren. Med dette sukkernivå og denne syren skulle man tro at utviklingen ville gå mye senere, tross at det her er tale om halvflasker. Men denne er mørk som litt lys honning. Og honning er også det som melder seg på nesen. Akasiehonning, og litt søt mandarin (a-la hermetisk).

Det er en helt fabelaktig vin, mener nå jeg, til tross for at noen (få) i forsamlingen var av en annen oppfatning. Det er også en betydelig utfelling av vinstein.

Denne siste vinen, sammen med 2012 av en annen vin i smakingen (2013), var også med på en tidligere smaking med studenter. 

lørdag 14. mai 2016

Vinsmaking med studenter (del IV) - Ch. d'Angludet 1989 og 2012

Fra egen kjeller hadde jeg tatt med en vin fra 1989, og flere av studentene ga uttrykk for at det var kult å smake en vin som var eldre enn dem selv. Men vi startet med "barnet" fra 2012.

2012 Château d'Angludet (Margaux)
Floral duft med mest fioler, men også vaniljesukker. I munnen er den overraskende søtlig. Den slutter også litt brått. Min vurdering er at den er litt overmoden og enkel. Slettes ikke beste årgangen av denne vinen.

1989 Château d'Angludet (Margaux)
Dette var noe helt annet - og neppe bare fordi den er 23 år eldre. Duft av edelt treverk, skogsbunn og sopp. Kanskje noe støv og "herreværelse". Fin harmoni mellom tanniner og smidigheten i en utviklet vin. Etter hvert kommer en liten tone av lakk eller møbelpolish også, og tjære/sjø. Med andre ord: en kompleks moden vin som det var en nytelse å utforske nå.

torsdag 12. mai 2016

Vinsmaking med studenter - del III


2014 Meinklang Burgenland Red kr. 141
Duft av litt bringebær og stikkelsbær (ja, faktisk). Ung og saftig stil. Denne er vesentlig mer "normal" enn Blaufränkisch fra samme produsent. Den har aroma mer i retning den noske skogen og fjellheimen, og den foretrekker jeg faktisk. Men dette er en god vin til en grei pris, og finnes på mange større pol (Kategori 6). Druemiksen er 60% Zweigelt (som er en krysning av de to neste:), 30% Blaufränkisch og 10 St. Laurent.

2014 J-P. Brun Beaujolais L'Ancien kr. 175
Lysest på farge. Duft av blomster (fioler) og vanilje (men den er ikke fatlagret). Leskende vin som likevel har en fasthet i ettersmaken som gjør den matvennlig. Dette er en slager av en vin som finnes på svært mange pol til tross for at den bare er på Bestillingsutvalget og ikke noe annet sortiment.

2013 Chevillon Nuits-St.-Georges 1er Cru Les Bousselots
Det er obligatorisk å ta med en rød burgunder på slike smakinger, for bedre grunnlag har man ikke for å forklare vinnerderiets opp- og nedturer. Høytonet duft med fioler og rødfrukt. Rettlinjet tone gjennom hele smakskurven. Lekker vin, men den er blottende ung. Og prisen på 638 kroner i spesialbutikk fortoner seg fornuftig bare hvis man tar høyde for uårene som ligger bak oss, og frosten som rammet for noen dager siden.

tirsdag 10. mai 2016

Vinsmaking med studenter - del II

2010 Rémi Jobard Meursault En Luraule
Jeg fryktet først at den var prematurt oksidert, men heldigvis var den i orden. Duft av modent eple, våt hund og litt fat. Med tid i glasset blir den stadig mer finslig og slepen, men det henger med et lite vaniljepreg. En god hvit burgunder, som nå er inne i 2011-årgangen.

2004 W. Fèvre Chablis Grand Cru Les Clos
Duft av flint og kalk. I munnen er den frisk, og hvis man er velvillig er det kanskje noen svake tegn til modning. Selv setter jeg en honningtone som selve varselet om modning, og her er det såvidt å merke i starten på ettersmaken. - Denne kom min kjeller. Innkjøpt for omtrent ti år siden.

søndag 8. mai 2016

Corton-Charlemagne

Dette skulle bli kveldens høydare på smakingen av hvit burgund i Vitis Bergensis 17. april i år. Jeg ledet seansen, men kunne lite gjøre med at to av tre viner var ødelagte.

Chapuis Corton Charlemagne 2007
Det er litt uklart hvorfor jeg satte denne vinen først i flighten, for den er verken eldst eller yngst. Kanskje det var fordi den var billigst? I alle fall ble det den eneste vinen som innfridde. Lekker vin med god syre og fylde. Noe modning, for det er litt fersk champignon på nesen.

Produsenten er ordfører i Aloxe-Corton, og leverer meget prisgunstig vin. Det er nok bedre viner å få i Burgund, for å si det som det er, men forholdet mellom pris og kvalitet er meget gunstig. Denne kostet noe rundt 300-400 kroner. For Grand Cru. Men den er selvsagt utsolgt forlengst.

Lequin-Colin Corton-Charlemagne 2004
Korket. Noe så bortinatta korket.

Bonneau du Martray Corton-Charlemagne 1995
Oksidert. Svir litt i munnen. Kjempeskuffelse til 1359 kroner.

fredag 6. mai 2016

The Americans (Sesong 3)

Denne tredje sesongen i serien The Americans er helt klart den beste. (Tidligere har jeg omtalt den første, mens den andre ser ut til å ha unngått omtale.) (Foto: Hitfix.com)

Det mangler ikke ytre spenning i denne runden heller, men seriens karakter av familiedrama blir forsterket gjennom KGBs press for at datteren, Paige, også skal bli agent for dem. Det er neppe for mye informasjon å si at dette er et tema som spilles ut på flere måter, og som ikke nødvendigvis er noe som styrker forholdet mellom de to spionene.

Siden så mye i denne serien må holdes hemmelig, og siden de sentrale karakterene må lyve så det renner av dem omtrent hele tiden, så har serien en egen mulighet til å utforske den betydning løgn, feilinformasjon og svik har på våre relasjoner til andre.

I flere situasjoner er vi som seere ikke sikre på om karakterene er ekte, eller om de spiller et spill for å oppnå et mål. Denne typen flertydighet er ikke det samme forvirring, og flertydigheten bidrar til det som gjør serien ypperlig.

For det er ingen tvil i min sjel: denne sesongen av serien er noe av det beste som har vært vist i TV-formatet noen gang. 

Konklusjon - Klar befaling!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...