torsdag 22. august 2019

To champagner


Sitrus, finslige toner på nesen men mest sitrus. I munnen er den fast og rik. God vin, men dette blir for sitrusdominert for min smak. Halvparten Chardonnay, og resten fordelt på de to Pinotene. En BU-vin som er inne på 17 pol.

Rik, fyldig og lang. Saltmineralsk. Blanc de Blancs i Dom Perignon-stil. Solid. Lang og intens. Sitter svært lenge i munnen. Flott vin til en stiv pris. 

tirsdag 20. august 2019

Sør for Burgund og Nord for Lyon


Ganske mørk på farge. Dufter fint av knuste røde bær. Frukt også i munnen, men det blir litt for lite substans i denne vinen. Prisen er grei, men produktet leverer ikke noe mye mer enn fin duft og alkohol. Inne på mange mindre pol. 

Frisk og salinsk nese. Fin fylde og god syre. I munnen kommer det florale og parfymerte mest fram. Ganske særegen duft og smak. Og særegen er også etiketten med sardinene. (Se bildet) 

Floral duft. Myk og harmonisk i munnen. God fylde, og godt grep i munnen. Meget bra semi-burgunder. 


søndag 18. august 2019

Hvordan blir en No Deal Brexit?

Kaos er på veg i Storbritannia - eller er det det? No Deal Brexit (NDB) ble kontant avvist som en mulighet under valgkampen om Brexit i 2016, men nå er det visst den eneste typen Brexit som er aktuell. Og dersom ikke noe uventet skjer, så forlater Storbritannia EU 31. oktober. Hva skjer da? Hvordan vil det gå? Det er dette jeg ønsker å drøfte her.

Det vi helt sikkert må vente oss, er  to sider av debatten som vil forsøke å gi hverandre skylden for det som går galt. Boris og regjeringen vil gi EU skylden for at det ikke ble noen avtale, og for alt som går galt etterpå. Det er EU og Irland som får skylden for at det blir satt opp en fysisk grense mellom nord og sør på den irske øya, selv om EU tilbød en avtale som holdt grensen åpen.

Men rent konkret - ut over the blame game. Hva vil skje? 

For det første: det blir ikke noen "bedre" avtale enn den May forhandlet fram. Kanskje noen kosmetiske endringer, men Johnson vil ikke snakke med EU med mindre de dropper hele Irish-backstop greia. Det vil ikke skje. Så det kommer en fysisk grense, i løpet av noen måneder, mellom nord og sør. 

Både Storbritannia og EU nå i full gang med å forberede seg til NDB, så de mest apokalyptiske visjonene kan nok nedskrives til "mindre sannsynlig". Men noen semi-kaotiske scener kan vi vente oss, og usikkerhet av typen matvarer og medisiner som kommer og går i butikkhyllene. Mange, også bedrifter og spedisjonsfirma, vil være forvirret om hva som gjelder ved eksport og import. 

Brexit-gjengen tror at de kan fremforhandle lukrative frihandelsavtaler med sentrale land, som USA, i løpet av kort tid etter NDB. De tar feil. Det vil ta årevis, og USA og andre vil benytte seg av Storbritannias svake posisjon til å skaffe seg fordeler. 

Jeg tror at NDB betyr at en mindre del av Storbritannias handel med resten av verden vil være dekket av fri handel om fem og ti år enn det som nå er tilfelle - med mindre de ender opp, i mellomtiden, med en avtale lik EØS. Denne skrullete forestillingen om å bli en øy av frihandel i en verden av proteksjonisme og reguleringer vil bli avslørt. 

Tross et vissts oppsving for en del eksportvarer grunnet et fallende pund, så vil både innkommende og intern inversteringslyst falle dramatisk. Vekstraten vil falle under trenden, og Storbritannia vil bli fattigere utenfor EU enn det ville vært innenfor. 

Alt negativt om NDB blir raskt stemplet som project fear av EU-motstanderne - uten diskusjon eller argumenter. Nå får vi vel snart se hvem som får rett. 

fredag 16. august 2019

Riesling fra Tyskland


Rik og moden duft. Stor kraft og intensitet i munnen. Fyldig, men også med friskhet i rikt monn. Konsentrert og lang. En spydkaster av en vin. Alle knapper står på 10 - ikke 11. Seks pol har den inne. Det er et godt valg.

Intens duft med mest symaskinolje. Fin fylde i munnen, god syre og intensitet. Mellomlang ettersmak. 

onsdag 14. august 2019

The Good Place (Netflix)

Du dør. Heldigvis viser det seg at du har havnet på det hyggelige stedet. Ikke der de blir torturert, og hyler og bærer seg. Men det er et "men": Det har skjedd en feil, og du skulle egentlig til det andre stedet.

Dette er utgangspunktet for The Good Place, en komedie på Netflix.

Eleanor heter den feilplasserte, spilt av Kristen Bell. Hun er ikke bare et dårlig menneske, hun er svært egoistisk og usympatisk. Men ikke bare - da hadde ikke dette fungert som komedie. 

Den andre hovedpersonen er Michael - en "ånd" som har tatt menneskelig form for å se til at den verdenen han har skapt for disse som har kommet på riktig side i det hinsidige fungerer som den skal. Rollen spilles av Ted Danson - mest kjent som bartenderen Sam Malone i Cheers. 

Det blir, som vi kan vente, en serie forviklinger og utfordringer. Mange av dem overraskende moralsk interessante. Men fremfor alt er dette morsomt og avhengighetsskapende. Episodene er korte, og det er vanskelig ikke å dure på gjennom denne første serien.

Dette er meget god underholdning dersom man tåler denne amerikanske stilen, for svært amerikansk er den. 

Anmeldelsen er basert på den første sesongen. Jeg har bestilt den andre på DVD, for dette måtte jeg ser mer av.

Konklusjon - Klar anbefaling.  

mandag 12. august 2019

Rosé

Rosé-sesongen er på hell, så her iler jeg til med to smaksnotater før de er like relevante som julepynt i mai.


Lys lakserosa. Dufter nyper og villjordbær. Utmerker seg med mye fylde og frukt. Inne på mange pol tross at det er en BU-vin. Ypperlig!

Egentlig en Jadot-produksjon dette her, men den kom ikke opp da jeg søkte på Jadot og Rosé. Blek lakserosa. På nesen er det nype og sitrus. Rimelig bra grep i munnen, og meget god fylde. Syren tar over regien i slutten av smakskurven og holder grepet lenge. Meget god, men også dyrere enn det d fleste vil bla opp for en rosé. Det er synd. Denne vinen burde matche flere retter i sommermenyen - inklusive de med kremet saus. Inne i kategori 6, hvilket betyr de fleste større pol. 



Dufter nyper og stikkelsbær. Harmonisk og fin i munnen. Tar et fint grep i munnen og sier fra at den mener alvor. Elegant og flott, og inne på flere pol tross at det er en BU vin. God representant for Provence-rosé.  

lørdag 10. august 2019

Labour vil ha No Deal

Mange har lurt på hvorfor Labour ikke har gjort noe for å lage en allianse mot Boris og No Deal Brexit (NDB). De har hatt mange muligheter, og vært påfallende passive. Svaret er vel at de ønsker NDB. Så enkelt er det. Det som er helt klart er at det ikke er konservative som styrer det konservative partiet, og det er heller ikke sosialdemokrater som styrer i Labour. (Bildet: Newsthump.com)

Her i landet ser vi Labour som et litt rødere Arbeiderparti. Dette er feil. Under Corbyn og McDonnell er de et litt rødere Rødt, og NDB er en begivenhet som får leninister til å sikle. Det er fordi forholdene for en revolusjon, etter Lenins oppskrift, vil melde seg. Det er ikke så ofte slikt skjer i våre dager i vesten. De kan skaffe seg makten, rett og slett. 

Lenins første vilkår er at den herskende klasse må være ute av stand til å herske gjennom splittelser og usikkerhet. Man behøver ikke et spesielt klarsyn for å se at dette er tilfelle.

Det andre vilkåret er at middelklassen må miste troen på at de kan få trygghet og et godt liv gjennom det eksisterende systemet. Dette er et tema som er aktuelt også hos de konservative, men for at det skal bli riktig potent må forholdene forverres. Det er her No Deal Brexit kommer inn. Med mangel på viktige medisiner, sporadisk matmangel og annet gøy, vil forholdene for en rød maktovertagelse med drastiske virkemidler og en radikal politikk raskt bli gode. 

Det tredje vilkåret er at arbeiderklassen aktivt, og med makt, vender seg mot det eksisterende systemet. Dette er enhver marxist av John McDonnells kalibers våte drøm. Han har tydelig uttrykt at en millitant bevegelse må gjennomføre en revolusjon for å erstatte staten.

Den fjerde betingelsen er at marxister leder bevegelsen som gjennomfører revolusjonen. Med Corbyn og McDonnell har Labour slik sett et perfekt lag i spissen. De og bevegelsen deres har helt overtatt partiet. De har gjort det antisemittisk og revolusjonært. 

Heller enn å bli Europas Singapore, som er en våt drøm for høyresiden i det konservative partiet, kan Storbritannia bli Nord-Atlanterens Venezuela. 

Men uansett hvor ille NDB blir (sikkert ikke så ille som noen tror), så tipper jeg at Corbyn og co forregner seg på det tredje vilkåret. 

torsdag 8. august 2019

Bompenger

Jeg er tilhenger av bompenger. Ikke alle forekomster, og ikke på alle prisnivå, men rent generelt er jeg ikke mot bompenger. Egenandeler har kommet for å bli. 

I vinter forutså jeg at bompenger kom til å bli en stor sak i Bergensvalget. (Jeg har vitner.) Men man trengte ikke være synsk for å forstå det. Flere enn før ville få regning i posten, og de som betalte fra før ville måtte betale mer. Det er alltid eksplosivt når man ikke opplever å få noe mer igjen.

De nye bomstasjonene i Bergen var også spredd utover på en annen måte enn de som sto fra før. De gamle bomstasjonene kunne forstås ut fra å begrense trafikk inn til sentrum, og gjennomgangstrafikken i Bergensdalen. De nye kunne først og fremst forstås som ren pengeinnsamling. Ikke så rart at motstanden spredte seg fra the lunatic fringe og til ganske alminnelige og fornuftige mennesker. 

De nye stasjonene blandet seg i hverdagslivet til familiene i større grad enn før. De dukket opp mellom hjemmet og fritidsaktiviteter. Plutselig ble det mye dyrere å ha barn i idretten, for eksempel. Ikke så rart at irritasjon ble til raseri.

Den totale summen som bilister i Bergen må betale for Bybanen har blitt for høy. Den siste dråpen fikk begeret til å flyte over. Det er ganske tydelig. Videre utbygging må fullfinansieres fra andre kilder. 

I mellomtiden må man betale for det som er vedtatt gjennomført og penger som er lånt. For å lette byrden, og dermed i alle fall forsøke å øke legitimiteten til bompenger, må noe gjøres. Forslagene fra Høyres toppkandidater i Oslo og Bergen bør utredes. En ordning der man kun betaler for en passering i tidsrommet 17 til 20 på ettermiddagen høres ut som et godt forslag. Fritid og organisajsonsliv kan skjermes fra de groveste utslagene av de nye bommene. 

Men egenandeler, også for veier, har kommet for å bli. Det samme har trafikkbegrensende tiltak - som rushtidsavgifter. Ingen er tjent med en amerikanisering der veiene enten blir store parkeringsplasser og/eller må utvides i det uendelige for å få plass for all trafikken. Da er det prismekanismen som må trå til og gjøre jobben. 

At det rammer fattige mer enn rike er ikke til å unngå. Slik er det med alt som koster penger - fra det nødvendige som mat og klær, og til luksusartikler. 

tirsdag 6. august 2019

Schloss Johannisberg 2


Gammel kjenning, dette, fra den tiden man kunne få den på Tax-Free for litt over hundrelappen. Those were the days! Fremdeles har den syre og sukker i bedre harmoni enn i noen annen vin jeg vet om. Det er en helt egen stille intensitet i denne vinen. Kanskje jeg burde kjøpe den tross prisen... Inne på fem pol. 

Først og fremst mild og harmonisk. Ganske stum på nesen, men det merkes litt bakt sitrus. For et år siden var 2015-årgangen betydelig mer meddelsom. Utover i ettersmaken skjer det ting som tilsier at dette er et lovende lagringsprosjekt. Slottet flyr litt under radaren for tiden, men det er ingen grunn til å overse disse vinene. Ni pol har den inne - derav tre i Oslo. 

søndag 4. august 2019

Schloss Johannisberger 1


Dufter voks og blomster. Når den kommer i munnen er det mest grapefrukt som melder seg. Godt med fylde og frukt - og syren er jo alltid med fra denne kanten. En herlig og litt annerledes tysk riesling. Inne på 16 pol. 

Så hva får man for 60 kroner mer? En vin som er ett år eldre, selvsagt, men ut over det? Denne er mye syrligere. Ganske så intens, men også velkalibrert. Ettersmaken her bygger på seg - og blir helt enorm. Så, ja, det er nesten fysisk målbart det man får for seksti kroner mer. Inne på bare fire pol - men Nesttun er ett av dem. Anbefales! 



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...