fredag 28. april 2017

Bandol 2011

Tempier Bandol Classique 2011
Duft av parmesan, gummi og plommer. Det må vel kunne kalles en sammensatt duft. Saftig, fast, og klart for ung. Men drikkendes. I prisklassen rundt 330 kr. 

Gros Nore Bandol 2011
Spiller på noen dypere strenger enn neste vin. Duft av solbærgelé. Solid - meget fast, og kanskje i overkant alkoholisk.


Chateau Pibarnon Bandol 2011
Herlig duft av plommer og hyllebær, men også en del fatsødme. Her er modernismen i vinproduksjonen mer tydelig enn på deres rosévin. Omtrent 90% Mourvèdre, og en pris som klikker seg opp mot 380 kroner. 

onsdag 26. april 2017

Provence Rosé

Provence er jo mest kjent for rosévin, men på denne smakingen i Vitis ble det bare en flight med denne sorten. De viste seg i alle fall å være svært forskjellige, så forestillingen om en type rosévin fra denne kanten må i alle fall erstattes av noe mer sammensatt. 

Chateau Simone 2015 Palette
Man blir møtt med en saftig og intens duft med et solid innslag av bringebærdrops. Stilen minner ganske mye om "Il Mimo", men det er mer av alt og vinen blir litt voldsom. Det svir litt i munnen, det er noe bittert som ikke kler vinen, og den er i overkant søt. Vinmakeren bør moderere seg litt, og satse mer på harmoni. Kostet 400 kroner. 

Pibarnon 2014 Bandol
Til å begynne med er det en litt enkel og kjemisk bringebærduft, i munnen er den kjølig og lekker (noen ville kanskje sagt "mineralsk"?). Det enkle og kjemiske preget gir seg, og vinen framstår som flott og mer i retning hvitvin i stilen. Her er det 65% Mourvedre og resten Cinsault. Produsenten har rykte på seg for å være modernistisk. Ikke noe galt i det etter denne vinen å dømme. 


Tempier 2009 Bandol 
Produsenten er kanskje den mest kjente i Bandol, og driver ganske så tradisjonalistisk. Duften er finslig, med litt bringebær og steinstøv. I munnen har den en del fylde. Dette er særpreget og skikkelige saker. Den klart beste av disse tre, og med 50-70% Mourvedre (som jo er hoveddruen i Bandol). (Bildet: Kermit Lynch)

mandag 24. april 2017

Hvite Provenceviner

Clos Sainte Magdeleine Bel-Arme 2014  Cassis
Duft av nesle, gress og litt voks. Etter hvert kommer det mer grapefrukt. I munnen er den en lettvekter, men lengden er OK. I denne miksen er det mest Marsanne. 

Ch. Simone 2013 Palette
Litt gul-brun på farge, og litt utydelig duft med sitrus og nype. I munnen er den svært tydelig! Solid. Laget på Rolle og Chardonnay. Ganske lik hvit bordeaux i stilen. Kostet 420 kr., og var den klart beste vinen av disse. 


Ch. De Bellet     Bellet Baron G 2014 Bellet
Duft av steinstøv og stikkelsbær. God munnvekt og ettersmak. Det kommer et preg av vanilje etter hvert.

Disse tre vinene var svært forskjellige - og interessante på hver sin måte. 

lørdag 22. april 2017

Det Statsbærende Parti

Kriseforliket førte i 1935 Arbeiderpartiet og Bondepartiet sammen om et budsjett for å øke jordbrukssubsidiene. Samarbeidet varte ikke lenge, men Arbeiderpartiets styre varte i tretti år til. Nå til høsten står vi foran et valg der disse to partiene kan ta over for å sørge for at lite eller ingenting forandres fra sist de satt i regjering sammen. Skattene skal tilbake på samme nivå, og viktige reformer skal reverseres. (Foto: Klartale.no)

På mange måter er disse to partiene den politiske siden av den korporative staten Norge. LOs og Bondelagets politiske avdelinger. Dette er selvsagt noe overdrevet, men de korporative sidene ved den norske modellen må komme mer i fokus framover. Det er helt klart at det ligger en kostnad i dette systemet, og lav oljepris sammen med eldrebølgen tyder på at de feite årene ligger bak oss.

Adam Smith skrev i Wealth of Nations at
“People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices.”
LO betaler Arbeiderpartiets valgkamp, og får det de vil ha. Også andre partier får støtte fra organisasjoner til sin valgkamp, men de er ikke verter for partienes sentralstyremøter eller møtene i arbeidsutvalget. De har heller ikke fast representasjon i partienes organer.

Vi vil få en gammelsosialistisk tro på offentlige løsninger, og en politikk dominert av et LOs der etter hvert flertallet av medlemmene jobber i offentlig sektor (der jeg forøvrig jobber selv). "Yt etter vilje og ta etter evne" er dessverre et mer dekkende slagord for den politiske retningen dette prosjektet kan komme til å ta.

Viljen til nytenkning er dessverre svært liten.

tirsdag 18. april 2017

Barolo 1958

Da har vi kommet til smakingens gamlehjem med årgang 1958, som i likhet med en del andre store årganger hadde en, vel, stor produksjon. Dette er siste innlegg fra smakingen av moden Barolo i Vitis Bergensis 29. november 2015.

Oddero Barolo 1958
På farge er den som en litt antikkrosa rosévin. Duften er fantastisk; med høst, fruktkompott og - vel - helt super. Det hersker en opphøyet harmoni også i munnen. Men det er en slange i paradiset. Det er en liten tone utenfor skalaen i ettersmaken - og den blir tydeligere etter hvert. Huff! Dette som startet så strålende. 

Borgogno Barolo Riserva 1958
Litt mer grumset på fargen enn forrige vin, men det kan godt være dekanteringen mer enn noe med vinen som sådan. Duft av sopp og skogsbunn - lærebok i gammel rødvin av denne typen. Harmonisk vin med lang ettersmak. Flott! 
                                             

Giacomo Conterno Barolo Monfortino Riserva 1958
En legendarisk vin som kun lages i særlig gode årganger. Ikke rart om forventningene var høye. Svært mørk, med en duft av fersk fiken. Solid i munnen, men på ingen måte ubehagelig. Meget god vin, men jeg hadde kanskje ventet meg mer kompleksitet. Vi var heldig og fikk kjøpt denne for 3.500 kroner, men på WineSearcher går den for 12.000 nok. 

søndag 16. april 2017

Barolo 1964

Når man nærmer seg mitt eget fødeår, eller en tid da jeg ennå ikke snakket helt reint, er det tale om seriøst gamle viner. Da er den lille avstanden tilbake til november 2015 da smakingen fant sted av underordnet betydning. 1964 var i Barolo en vellykket årgang med store avlinger, gode forhold, og høy kvalitet. Alt burde ligge til rette for en vellykket flight. 

Francesco Rinaldi Barolo 1964
Påfallende mørk. Klar men nesten "ny" på farge. Duft av kirsebær med toner av møbelpolish. I munnen biter den godt fra seg. Litt skarp. Tørrer også en god del - som en ca. 10-15 år gammel barolo. I glasset faller den fort sammen. Dette må ha vært litt av et monster da den var ung. 

Prunotto Barolo Riserva 1964
Igjen er det en påfallende mørk vin - nesten "som ny". Dufter som et sluknet bål, men også litt tjære. Skrinn frukt, og mye tørring for alderen. I munnen fremstår den som litt hul. Duften slipes av og blir mer elegant jo lengre tid den får i glasset - men det er flere viner som venter så mye blir det ikke. 


Alessandria Barolo 1964
Dette er den lyseste av disse tre vinene. Vandig lys med et brunpreg. Duft med litt Granny Smith eple, litt sopp, og en smak med fin balanse og med litt tørring i ettersmaken. Den virker med andre ord klart eldst av disse jevnaldringene. 

fredag 14. april 2017

Bare to viner i denne flighten fra en smaking i november 2015, men de var gode.

Mascarello Bartolo Barolo 1971
Svært lys, som en litt brun rosévin. På duft blir det en del møbelpolish, og på smak tjære. Lett, lekker og overraskende fresh. 


Giuseppe Rinaldi Barolo Brunata Riserva 1971
Dette var vel kveldens vin for flere enn meg. Mer rødfarge og mer dybde i denne vinen enn den over. Duften er dog litt svakere, med litt tyttebærgrøt, sopp og asfalt. Svært saftig til gammel vin å være. Fremdeles mye liv i denne, og det er bare å gi seg over til det estetiske vokabularet: lekker, harmonisk og lang. (Vi betalte 1900 kr. for denne vinen.) 

onsdag 12. april 2017

Flere smaksnotater fra 29. november 2015. Andres notater er også å finne på nettet, for eksempel her. Jeg ser aktivt vekk fra de notatene, og forholder meg kun til det jeg skrev ned. 

Montezemolo Barolo 1979
Det første inntrykket er av en korket vin, men det er noe mer liv her enn man kunne tro i en så gammel og korket vin. Den tørrer mye, og det er jo ikke helt ukjent i denne vintypen heller - for å si det forsiktig. Korken er helt gjennomtrukket. Uansett hva årsaken er, så må konklusjonen være at vinen er ferdig som en sviske. 

Mascarello Bartolo Barolo 1981
Lysebrun på farge, og det er ikke direkte tiltalende. Man kunne trodd at det var buljong eller te, men ikke vin. I munnen er den myk og pregløs. Vinen er ferdig, men ennå ikke død. 


Conterno Fantino Colli Monfortesi Barolo 1982
Dette skal være en stor årgang, så forventningene ligger nå noe høyere enn for vinene over. På farge er den mye mørkere enn de to andre omtrent jevnaldrende vinene. På duft er den litt vegetal, men i munnen har den fin spenst, den strammer, og det er fremdeles litt frukt i kjernen. Konkurransen var ikke særlig skarp, men dette er den klart beste vinen i flighten med solid margin. 

mandag 10. april 2017

Åttitallsbarolo

Notatene her er fra 29. november i 2015, men disse vinene utvikler seg så sent at de neppe er ugyldige helt ennå. Dessuten er det vel såpass stor forskjell mellom flaskene etter så lang tid at det ikke gjør den store forskjellen likevel.

Pio Cesare Barolo 1983
Antikkrosa og lys hele veien gjennom. Ingen "kjerne" på fargen. Svak duft av nype og treverk. Den faller ganske fort sammen, og er dertil kort i ettersmaken. 


Giacosa Fratelli Barolo (Cavalieri del Tartufo) 1985
Igjen er den andre vinen mørkere, og har en kjerne i fargespillet. Duft av kirsebær og et snev av kaffe. Mye mer stuffing i denne, og den har både intensitet og lengde. Den sitter godt i munnen, og har mye liv i seg ennå. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...