torsdag 2. april 2020

Synlig sammenbrudd

Her om dagen var jeg ute på tre ærender. Jeg var på Vinmonopolet i Valkendorfsgaten, på Colonialen like ved, og på XXL på Lagunen. Det bød på store kontraster som jeg tror sier mye om organisasjonene.

Hos Møller Bil på Nesttun var det svært gjennomtenkt. Bilnøkkelen ble av kunde lagt i en pose der den forble uberørt til man hentet bilen. Alt var profesjonelt og skikkelig. 

Jeg kunne jo holdt meg unna Vinmonopolet i årevis, men på ett eller annet tidspunkt må man da begynne å tømme Grand Cru i sausen. På Valken hadde man en vekter som sørget for at du fikk sprit. Nei, ikke halvflasken med Vodka men håndsprit. Vognene var borte, og betjeningen var ivrig - men ikke overivrig - med å få folk til å holde avstand og ellers oppføre seg på en antiseptisk måte. Polet er jo en bedrift som har som oppgave å selge minst mulig av det de har, men det er tydelig at de tar smittevern meget alvorlig og med sikte på å kunne holde åpent.

På Colonialen var også hele opplegget gjennomtenkt og antiseptisk med ferdigpakkede brød og mye annet som var betryggende for kundene, og som styrker tilliten til bedriften. Det var ikke mellom disse tre kontrasten var å finne.

Den kom da jeg gikk inn på XXL på Lagunen. Ved inngangen så jeg ikke noe håndsprit, og kom et stykke inn i lokalet før jeg stusset og gikk tilbake. Der så jeg en myk beholder tapet fast opp ned på et brett. Jeg trykket og klemte, men den var like tom. Hvis det var SARS-CoV-2 i lokalet, var det sikkert smurt skikkelig ut over den flasken man måtte klemme på - og som nå var tom. Betjeningen hadde ikke hansker. 

Jeg fant det jeg skulle ha, og opplevde samme situasjon ved utgangen. Tom flaske, og ingenting som tydet på at betjeningen gjorde noe som helst for å holde lokalet og sin egen arbeidsplass mest mulig fri for pesten. Det er kjent fra før at XXL sliter etter vinteren som ikke var, som hele sportsbransjen, og det har vært kjent at arbeidsforholdene har vært kritikkverdige i flere butikker

Hele varehandelen - bortsett fra dagligvare og apotek - er i krise. Det er i krise man ser hva som bor i organisasjonen. Man ser det faktisk svært tydelig også som kunde. 

tirsdag 31. mars 2020

Kjellerviner i mars


2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner
Fint gyllen allerede. Dufter klart og tydelig av signaturen "hvit pepper". I munnen slår også ananas inn. Bra spenst, og god fylde. Drukket til kylling i fløtesaus og ris, og det taklet den fint. Jeg kjøpte denne for 220 kroner, og det var et varp. Nå koster siste årgangen 110 kroner mer. Det er en inflasjon på 50% på seks år. Not good! - men denne vinen, i alle fall, er verdt selv den nye prisen.

Gjenkjøp?* - Ja!


2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière
Jeg tror kanskje dette er den første kjellervinen fra denne årgangen jeg åpner. Jeg har lenge lest på nettet at folk har åpnet viner fra 2010 med hell, men ligget unna selv. Denne var mørk til ti år gammel burgunder å være - men så jeg kanskje et ørlite innslag av bruning? Eller var det bare lyset som spilte meg et puss? På nesen kommer det mangt og mye, over tid. Frukten ligger mest mot bringebær og kanskje også et innslag av noe mørkere, som bjørnebær. Det er lær og noe jord, men etter hvert mest "underskog" eller sous bois som det heter på originalspråket - noe som også vitner om modning. Den bærer godt utover i smakskurven, men for å virkelig sitte som et skudd burde den hatt mer frukt utover i smakskurven. Mer å smatte på, liksom. Den forblir litt hard - men det er kritikk på et høyt nivå. Betalte fattige 279 kr. for denne i 2013. Mye har skjedd med burgunderprisene siden da. Dessverre. 

Gjenkjøp? - Ja!

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr 255

Det er vel ganske klart at denne knapt har vært innom noen lagring hos meg, men i en måned preget av isolasjon og fravær av bedre halvdel (til sjøs) må man dytte inn det som kan brukes. Det blir drukket lite vin til tross for at det er sorger å slukke. Anyway. Hvordan smaker den? Den er løsere i strukturen enn produsentens Marsannay 2017. Det er absolutt noe å merke seg. Frukten kan vel best beskrives som "sjenerøs". Noen dårlig vin er det ikke, men det mangler definisjon, spenning og klarhet - alt egenskaper jeg gjerne ser i en burgunder. Blindt hadde jeg gjettet på "ny verden Pinot Noir". 

Gjenkjøp? - Neppe!


2005 Domaine de la Solitude Rouge

Dette betyr slutten på kassen, og denne vinen har virkelig holdt seg godt. Jeg begynte på den i 2016. og de siste flaskene har absolutt vært de beste. Nå er den balansert, rund men med nerve. Den mangler selvsagt dybden og alle lagene i en virkelig god rød bordeaux, men dette er en flott matvin og hyggelig å ha i glasset etterpå. Very moreish!

Gjenkjøp? - Kanskje ikke hele kassen, men nesten.



2009 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs
Mellomdyp gyllen farge med noe grønt. Duften går tydelig i retning sitronterte med et klart høstlig preg. I munnen er den avrundet og robust med en god kjerne. Det er mer som skjer tidlig i smakskurven enn mot slutten, og jeg har hatt viner fra Mosbacher som har vist flere lag og flere nyanser med aldring. Men her tror jeg årgangen spiller inn. Det er uansett en flott vin som ga dyp tilfredshet - ikke minst med at dette er den produsenten jeg har flest flasker fra i kjelleren.

Gjenkjøp? - Soleklart! (kostet 238 kr. i 2011)

2012 Domaine Pichard Madiran kr. 249

Svært mørk. Dufter litt Syrah, med jod, blod og rått kjøtt. Men det er også bjørnebær her. Jeg dekanterte en liten time. Kroppen er litt slank, men med tid i glasset (og høyere temperatur) blir det mer kjøtt på beina og substans. 80% Tannat, og resten Cabernet Franc. Dette er en flott matvin, særlig til kjøtt. Og inne på mange pol.

Gjenkjøp? - Ja! 

2017 Faiveley Marsannay
Fortsatt en strålende vin! Så presis og fokusert som Faiveley generelt er i denne årgangen, og til en meget god pris (tror det var 265 kr.). Jeg fikk en venn til å kjøpe flere i Fyllingsdalen, og det var en meget god investering for oss begge. Lekkert, lekkert, lekkert!

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 


* - "Gjenkjøp" betyr at jeg hadde kjøpt den igjen dersom jeg ved kjøpstidspunkt visste det jeg vet nå - dvs. hvordan den kom til å smake (ofte mange år etterpå). Jeg mener det er et nyttigere vurderingsgrunnlag enn en poengsum. 

lørdag 28. mars 2020

Massolino Vigna Rionda 2013


Her følger det siste eksperimentet mitt, med to smaksnotater på samme vin fra to arrangement av ulik karakter og med noen måneder mellom. Poenget er at jeg ikke redigerer meg selv, men lar begge stå som de ble skrevet. I oktober var jeg på en polsmaking i Grieghallen, stående, og Massolinos viner smakte jeg etter flere timer og mange viner. I februar kunne jeg sitte, hadde få viner og god tid. 

Heftige tanniner. Lekker. Elegant. Dybde i fargen. 20 år ++

Litt mørkere (enn Margheria - se notat fra 16.mars). Litt mer brun også. Slankere, mer fokusert og tannisk. Presisjon og kraft. Potensiale heller enn aktualitet, og god frukt. God balanse. Harmoni. 

Nå har Vinmonopolet avlyst sine smakinger med importørene, så nå får jeg ty til gamle Vitis-notater etter hvert. Det er en betydelig backlog å ta av. 

torsdag 26. mars 2020

Jamie Goode - The Wine Critics (bokanmeldelse)

Jamie Goode er en venn av meg, og en kjent vinjournalist. Som naturviter er han bedre skodd enn de fleste til å uttale seg om vitenskapen som knytter seg til fenomenet vin og mye av det som diskuteres hardest der ute blant mer og mindre kvalifiserte vinentusiaster. Men med denne korte romanen har han gått utenfor reviret sitt og blitt fiksjonsforfatter, selv om miljøet han beskriver må være kjent.

Lykkes han som forfatter? Er det verdt den tiden det tar å lese boka? Jeg skal forsøke å uttale meg om det helt på tampen, men en liten oppsummering av innholdet kan være nyttig først.

Vi er i vinjournalistikkens verden, og vi følger i hovedsak en mann fra London som uforvarende blir dyttet helt i front av vinjournalistikken. Rivaliseringen mellom to oppdiktede publikasjoner er et element, og vanskelighetene med å skrive smaksnotater og å gi poenger til viner kommer tydelig fram. Privatlivet til noen av de sentrale karakterene kommer også inn i bildet. Handlingen er i London, New York og mot slutten Barossa Valley i Australia. 

Jamie er god til å skrive, men han er ingen Henry James. Gitt at dette er hans første forsøk på fiksjon, er særlig grepet om karakterene vellykket. Det vinfaglige er jo absolutt på stell, og for oss som er interessert i vinjournalistikkens verden er det mye å hente her. Men ... .

Er det morsomt nok? Det er jo en komisk roman (comic novel), og kanskje er det her (og i de litt for mange korrekturfeilene) vi finner de største svakhetene. De som venter å sitte og humre seg gjennom boka vil bli skuffet. 

Først og fremst er dette lett underholdning for vinnerder. 

Konklusjon - Betinget anbefaling


tirsdag 24. mars 2020

Når krisen er over ...


Vi trenger oppmuntringer for tiden, og å tenke oss en tid der vi får tilbake livene våre. En venn skriver på Facebook: 

Jeg opplevde (i likhet med de fleste andre nålevende nordmenn) aldri maidagene i 1945. Nå kan det se ut til at vi kan få en lignende opplevelse. Om det blir i mai i år vet vi ikke. Men å gjenvinne friheten etter å ha vært okkupert må være en fantastisk opplevelse, uansett om fienden heter nazister eller korona. Jeg gleder meg!



Jeg tviler meget sterkt på at det blir en bestemt hendelse, dessverre. Restriksjonene blir som å kjøre i kø på motorveien, tror jeg. Man står og stamper, og så løsner det og alle gasser på. Så blir det bråstopp igjen. Så blir det litt fart, og så bråstopp. Så litt fart, litt mer fart, og så er det åpen landevei (men alle går og lurer på om det snart blir stopp igjen). 

Så en hendelse, med flagg og opptog, blir det neppe. I så fall blir det et godt stykke fram i tid, og på et tidspunkt da vi forlengst har passert "frihetspunktet" - uten å ha sett det klart. 

søndag 22. mars 2020

fredag 20. mars 2020

To burgundere

Domaine Fichet La Fraisiere Cuvée Prestige Bourgogne Rouge 2016 kr. 710 (Magnum)
Dyp duft. Seriøs. Solid og skikkelig. Jeg ser at VP skriver "fyldig, rund og saftig," men det var ikke min erfaring. Jeg smakte den i god tid før jul, og det var tydeligvis en julecuvée som jeg tror importøren har avtalt med produsenten. Her ble det god jul på noen, i alle fall. 


Dufter vanilje og rødfrukt. Fruktdreven stil, men god konsentrasjon og godt grep i munnen. Flott vin, men hinsides dyr for en kommunevin. Jeezzes! 

onsdag 18. mars 2020

Morfars dødsattest

I dag fikk jeg min morfars dødsattest. Lesere av bloggen har fått med seg at mor aldri møtte han, og at vi i familien bare har fått en god slump DNA og et mysterium fra han - og en svært hyggelig slekt når jeg klarte å spore opp familien hans. Mysteriet ble oppklart, så langt det lot seg gjøre, med hjelp fra Arnt Landre, og med hjelp fra venner i Australia med noen nettverktøy fikk jeg også nøstet opp litt ekstra selv

Dødsattesten viser at Karl Laurits Bolling døde på Royal Adelaide Hospital 23. februar 1948. På mors 27-årsdag. Jeg er fremdeles ikke sikker på at han visste at han hadde en datter, og når han kom til Australia vet vi heller ikke. 

I attesten står navnet hans om "Lauritz," noe som ikke styrker tilliten til resten av attesten. Men det er det eneste jeg har å holde meg til. Adressen "73 Dale Street" er i dag en parkeringsplass, ser det ut til fra Google Maps. At han var havnearbeider, var vel mer eller mindre opplagt fra det vi fant ut tidligere i vinter. 

Dødsårsaken var "Uremia" - eller det vi vil kalle nyresvikt. Nyresvikten kan skyldes et bredt spekter av underliggende årsaker, så det er vel ganske nytteløst å spekulere videre på det. 

Han er oppført som "ungkar", men en kan jo lure på om han likevel kan ha fått barn på de kanskje 25 år pluss som han bodde i Australia. Det er ni personer i Australia som har "Bolling" til etternavn, men det er både et engelsk (fra Staffordshire - Bolling/Bowling) og et tysk etternavn. Det er en del med det navnet også i USA. 

Selv om vi vel aldri kommer helt til bunns i mysteriet Karl Laurits Bolling, så må vi kunne si å ha funnet ganske mye nå. 

mandag 16. mars 2020

Massolino Barolo Margheria 2015

Her følger to notater om samme vin - som jeg også har gjort med to andre viner fra samme adresse. Jeg har lagt vekt på ikke å redigere meg selv, slik at alle kan se forskjellene. Som alltid når jeg skriver notater legger jeg vekt på å ikke "legge til" eller "trekke fra" ut fra hva læreboken sier. Finner jeg, for eksempel, aromaer man vanligvis bare assosierer med motsatt vinfarge skriver jeg likevel det jeg finner. "Sitrus" i en rødvin, for eksempel.

Her er notater fra hhv. en Vinmonopolsmaking i oktober, og en smaking i regi Vitis Bergensis og Vinivest i februar. På den siste hadde vi også hyggelig besøk fra produsenten, den sjarmerende Franco Massolino (Bildet: Ole Martin Skilleås)


Lys. Nyyydelig nese. Words fail me! Tanninene herjer. Klassisk og flott vin.

Klar, tydelig duft med rødfrukt. God frukt, og faktisk ganske "rik". Fin balanse. Flott vin! 

Var det ikke for at jeg stanger hodet i det "taket" jeg har satt på antall vinflasker jeg skal ha i kjelleren (og jeg driver også å senker dette "taket"), så hadde jeg kjøpt inn denne til kjelleren. Flere pol, også i mitt nærmiljø, har den inne. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...