fredag 6. desember 2019

Rosa bobler fra Emilia-Romagna


Boblende Lambrusco fra flatlandsområdet ved Modena. Rosé, frisk duft, tørr, leskende og lang tørr ettersmak. Forfriskende vin i naturvin stil. Inne på tre pol, inklusive Laksevåg og Vindern. 



Lys, lys, lys rosa. Dufter autolyse, og den har fylde. Virkelig herlig i munnen. Lang, smattegod ettersmak. Svært intens vin, som ikke er inne på noe pol. Det er synd - for kundene. Laget på klassisk vis (champagnemetoden) men uten dosage. Også på druen Lambrusco. 

Begge vinene er gøy, men jeg vurderer faktisk å kjøpe den siste. Et godt alternativ til champagne. 

onsdag 4. desember 2019

Ingen gratis lunsj

"Klimabrøl" er årets nyord. Selv har jeg også lyst til å brøle, og det er fordi miljøbevegelsen sliter med å bli voksen. 

Noe av det mest sentrale med å bli voksen, er å forstå at ting har konsekvenser og fremfor alt at ikke alt som er bra bare fører bra ting med seg. 

Eller for å si det mer direkte og dagsrelevant: Ikke alt som er nødvendig for å stoppe den globale oppvarmingen, og det før den går for langt, er uten negative konsekvenser for miljøet. 

I ett øyeblikk brøler man for klimaet, og hyller Greta Thunberg som sier vi MÅ gjøre MYE mer for å stoppe klimaendringene NÅ. Men når det betyr å bygge vindturbiner i stor skala, og å utvinne kobber for å føre den rene strømmen dit den trengs, så brøles det igjen: NEI!

For å ta det siste først: kobber er trolig det beste metallet for å lede strøm. Kobber vokser ikke i urtehagen, men finnes vanskelig tilgjengelig og godt gjemt bort nede i fjellet. Når man utvinner det blir det mye til overs, og noe av dette er giftig. Det må gjøres av et sted. Det er ett av livets faktum. 

En moden tilnærming her er å veie fordeler og ulemper mot hverandre, og kanskje komme til den konklusjonen at det ene ondet er mindre enn det andre og derfor bør velges. Men slik ser ikke verden ut for den umodne delen av miljøbevegelsen (som for meg ser ut til å være totalt dominerende). Her brøles det mot alt som minner om negative konsekvenser, med det som konsekvens (om brølene blir fulgt) at ingen løsninger annet enn total nedleggelse av det meste kan velges. 

Det er to typer energi som er løsningen for det grønne skiftet: Vindturbiner og solceller. Av naturlige grunner er det den første typen som er aktuell for oss i Norge. Allerede er (2017) Danmark 43% forsynt av vindkraft. Europa har plass nok til vindmøller som kan forsyne HELE VERDEN med energi. Jeg sier ikke at det er ønskelig, og det er opplagt ikke aktuelt, men det sier noe om potensialet og om løsninger på klimaproblemet. Samtidig sprer vinkraftmotstanderne løgner om at vindkraften ikke er ren, noe som selvsagt bare er tull. Heldigvis

Det er ingen gratis lunsj, heller ikke i det grønne skiftet. For å ta vindturbiner som eksempel. Enten bygges de i uberørt natur (der det gjerne blåser mest) der de ikke lager problemer for beboere, eller så bygges de der det bor folk som blir kraftig berørt. Eller så  bygges de ikke i det hele tatt, med det til følge at energiproduksjonen vil fortsette å bruke fossile kilder. Det brøles mot alle disse alternativene fra miljøbevegelsen. 

Vindkraft gir suverent mest kraft igjen for innsatsen. Det er på tide at noen brøler for løsningene, og ikke bare mot alle alternativ. Alle alternativ har negative konsekvenser, og vi må velge. 

(PS - Jeg sier ikke noe på at lokaliseringen av konkrete vinkraftprosjekter kanskje er feil, eller at ikke utbyggerne har vært utkrøpne eller benyttet seg av tvilsomme forretningsmodeller. Eller mye annet som har vært galt eller feil. Men fornybar energi må bygges ut i enorm skala dersom vi skal unngå kraftig global oppvarming, og da må man benytte seg av det som fungerer.)

mandag 2. desember 2019

Preisinger


Lys og frisk rødvin, ganske beaujolais i stilen og bør serveres litt avkjølt. Gøy vin, med halvt om halvt Zweigelt og St. Laurent. 

Ganske lys rødvin. Frisk på duft, med en del søt lakris. Frisk, fruktig og solid i munnen. Den svir litt på tunga,  men ellers en interessant vin. Litt Merlot i blandingen, men den smaker mest av vinmakingen. 

Tåkete på fargen ("naturvin"). Dufter bakt sitrus og epleskall. Det som slår meg når jeg står og smaker vinen, er at denne ville passet som hånd i hanske til plukkfisk. Grüner og Weissburgunder utgjør hoveddelen i blandingen, men også denne smaker mest av vinmakingen. 

lørdag 30. november 2019

Kjellerviner i november


2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 
Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses
Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!


2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm
Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche

Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 



2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu
Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

torsdag 28. november 2019

Allram


Allram, i Kamptal i Østerrike, har vært en av mine favorittprodusenter. Ikke for de store høydene i vinsammenheng, men for svært gode og pålitelige viner i det mer tilgjengelige skiktet. Nå har det vært en stund siden jeg fast kjøpte deres viner, men vel verdt å undersøke hvordan det står til.

Dufter pære, og litt banan. I munnen er det litt fedme, og fin frisk syre. Lang og tørr ettersmak. Sjarm med substans. Virkelig en god vin til prisen, og populær på mange mindre pol i Norge.

Litt gyllen på farge - ikke på langt nær giftering, men likevel gyllen. Dufter hvit pepper, og den oser kvalitet. Flott fylde og friskhet. Det er, rett og slett, mye smak. Den biter seg godt fast, og sitter lenge på syrene. Meget god pris på en kvalitetsvin. Dessverre er det bare to pol som har denne inne, men den er lett å bestille. 

Ren, frisk og herlig duft. Frisk og lett stil til en søtvin å være. Jeg kjøpte en kasse av 2008-årgangen av denne som jeg hadde stor glede av. Men stilen er lagt om, og jeg savner mer kropp og tilstedeværelse. Letthet og friskhet leter jeg etter helt andre steder enn i en søtvin. Men syren er god, og druene er høstet i minus 12 grader og presset i syv timer. 


tirsdag 26. november 2019

La Chablisienne


På polsmaking i oktober fornyet jeg bekjentskapet med La Chablisienne. De har alltid hatt gode viner til gode priser, men jeg har gått lei av Chablis og har kjøpt lite av sorten i flere år. Men nå ble det en endring, og det skyldes en av disse vinene. 

På nesen er det mest grapefrukt og pære. Syren er meget merkbar i munnen, i en læskende stil. Sniff av flint kommer også. Grei vin til prisen, men ikke mer. Finnes på svært mange pol, så denne er nok i en "lav" kategori - selv om polet nettsider ikke gir informasjon om slikt lengre. Chablisienne har skiftet importør til Better Wines. 

Dufter flint og sitrus. God fylde, god syre. God Chablis til god pris - og et bedre kjøp enn Petit'en over. Ser også ut til å ha en lav polkategori, med god spredning på mange pol. 

Her har vi syre, fylde og ikke minst intensitet i fullt monn. For ikke å forglemme frukten! Dette er en cuvée som samler vin fra sertifisert økologiske leverandører til kooperativet, og her har vi virkelig flotte greier til denne prisen. Lenken går til 2017, men jeg kjøpte nylig fire flasker 2014 på denne koden. Vanligvis pålitelige kilder skryter også av 2017, så det er liten risiko forbundet med å bestille denne. 

søndag 24. november 2019

Get Brexit Done?

Ikke bare briter begynner å bli lei av alt snakket om, og alle utsettelsene av, Brexit. Det er de konservatives slagord, og det har den fordelen at Labours ganske kompliserte og kanskje ubegripelige posisjon på dette spørsmålet neppe kan formuleres som noe slagord.

Men det vil bringe skuffelse. Selv om overgangsavtalen godkjennes og Storbritannia forlater EU formelt i slutten av januar, så gjenstår det meste av Brexit. Sjansene for å få gjennomført og godkjent en handelsavtale innen utløpet av overgangsperioden, som er slutten av 2020, er vel så nær null som det vel går an. Da er alternativet ingen avtale, eller utsettelser. Det hadde vært en fordel for velgerne å vite hva Boris går inn for i dette scenariet. 

Det tok lang tid å forhandle fram en overgangsavtale. Over tre år, om vi teller den siste faneflukten fra Boris over grensen i Irskesjøen. Mitt tips er at det går minst like lang tid i forhandlingene om en langsiktig avtale for forholdet mellom EU og Storbritannia. Her vil også de ulike landene lettere få et spillerom for å beskytte sine interesser enn de fikk i tilfelle overgangsavtalen, der Irland fikk diktere det meste. 

Boris og co. vil søke konkurransefortrinn gjennom deregulering. Da hjelper det lite at man starter med at man er fullt ut på linje, for selve poenget med å gå ut er å forlate den linjen. Felles reguleringer, som EU er tuftet på, er suboptimalt for de aller fleste - men optimalt som sum for alle. Det er i alle fall teorien. Når Storbritannia vil ha bort reguleringer, så vil EU beskytte sine virksomheter som vil holde seg til de samme reguleringene. Det ligger i sakens natur. Boris er mer interessert i "Britannia Waives The Rules" enn "Britannia Rules the Waves".

Det ligger også i sakens natur at det blir 27 mot 1. 

fredag 22. november 2019

Dominio del Águila


Jorge Monzón er en liten legende, som du kan lese mer om her. Her følger min omtale av tre av hans viner, og her er en lenke til eiendommens nettside. Jeg var nok mindre begeistret enn mange andre, men settingen er en stor smaking. Tross det var dette mitt første stopp, og mine sanser burde være fullt påskrudd. 

Lys antikkrosa. Slepen og mineralsk duft. I munnen intens men smidig. Frisk, men velintegrert, og med lang ettersmak. Meget god rosé, men prisen er stiv. 90% Tempranillo, og resten fordelt på tre andre druesorter. 

Fersk duft; frisk og lakrispreget, med noen godt skjulte urter. Middels frisk og fyldig i munnen. Ettersmaken er litt kort. Gamle vinstokker, hele klaser, osv. Men som for vinen over: dette er for dyrt i forhold til hva glasset forteller meg. Mange pol har tatt denne inn, deriblant Lagunen i Bergen og flere Oslo-pol. 

Svart og intens. Smaker fjellbær og litt tjære, men ganske så tettpakket. Kort ettersmak - særlig for en vin med ambisjoner som disse. Åpenbart en vin for lang lagring, men jeg er ikke villig til å ta sjansen. Vinstokkene er utgamle (85 år+), druene er fottrokket, og mye annet er "rett". 98% Tempranillo. 


onsdag 20. november 2019

Mencia - Riberia Sacra

Siste runde av smakingen av viner fra Galicia i Spania. Nå til det kjøligste av områdene for rødvin, og det er Mencia som fortsatt er druesorten. 


Ganske lys, og dufter av generell rødfrrukt. Merkbare tanniner. Den er ikke smidig nok i munnen til å vikariere for rimelige burgundere, og frukten er litt for flat. Men det er kritikk på et høyt nivå - vinen er god den. (Lenken går til 2018-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Et knepp mørkere enn vinen over, og duften går mer i retning gummi og tjære. Saftig stil, fin og lekker. I munnen går den mer i retning furunål og pepper. Fin vin. (Lenken går til 2017-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Igjen et hakk mørkere enn vinen over. Duften er dyp og rik, og her er det blant annet mynte, og i munnen er den ganske saftig. Klar, fin og tydelig i munnen med god lengde. Her er det også 10% Grenache. Vinen finnes på svært mange pol, men nå klarer jeg ikke å finne ut av kategorier på polets side lenger. Det virker som de har sluttet å oppgi slikt. Denne vinen har jeg også smakt i heimen (2015-årgangen som også lenken går til), og den kan jeg klart anbefale

Klar farge. Noe vanilje og jordbær på duft. Litt vel sødmefull og eiket etter min smak. Og altfor dyr. Her er det 100% Mencia. 


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...