onsdag 27. april 2016

Hvit Nuits-Saint-Georges

Det lages faktisk hvite viner også i Nuits-Saint-Georges, og de er det ikke ofte vi smaker. Begge vinene kommer fra samme vinmark helt opp mot skogen i Premeaux-Prissey (øverst til høyre). (Kartet er forøvrig ikke helt korrekt. Vinmarken som her står som Aux Corvées under Les Argillieres kalles nå Clos Saint Marc). Vinmarken ble ryddet for skog og plantet på 1980-tallet.

Ambroise Nuits-Saint-Georges 1 er Cru Les Terres Blanches 2012
Strågul, noe litt svidd og bittert på nesen. Litt løs og blousy. Smak av gule frukter, uten at det hele blir noe forlokkende i det hele tatt. 100 Chardonnay.

M&P Rion Nuits-Saint-Georges 1 er Cru Les Terres Blanches 2011
Duft av litt kattepiss (litt svovel?), mest sitrus etter hvert. Elegant, men den har også fin fylde. Denne har 90% Chardonnay og 10% Pinot Blanc - som før var enerådende som hvit drue i denne kommunen. God vin. men ikke spesielt interessant. Den koster omtrent en hundrelapp mindre enn vinen over.

Her er en lenke til et smaksnotat fra besøket hos Rion i 2011. 

mandag 25. april 2016

Hvit Beaune

En vitis-smaking utenom det vanlige var det da jeg 17. april ledet forsamlingen gjennom hvite viner fra sentralburgund som ikke var dyrket i Meursault, Chassagne eller Puligny. Nå har vi kommet til Beaune. Både Clos des Mouches og Les Aigrots er blant de største vinmarkene i kommunen, og de ligger ved siden av hverandre. Førstnevnte grenser til Pommard.

Lafarge Beaune 1er Cru Les Aigrots 2011
Modent grønt eple på nesen - noe som gjør at man mistenker prematur oksidering, men også litt ost og mandler. Syrlig og slank i munnen. Lafarge er jo ikke kjent for sin opulente stil, akkurat, og det strenge preget finner vi også igjen her.

Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches 2010
Duft av våt hund og stirus, god fylde og spenst i munnen. Elegant stil, og meget god lengde. Klart den beste vinen i flighten, men med sine 638 kroner var den også den dyreste med god margin.

de Montille Beaune 1er Cru Les Aigrots 2007
Ganske lukket på nesen (etter 9 år!), lett og lekker i munnen, men den mangler fylde og er ganske kort. Om Lafarge er kjent for sine strenge og lagringskrevende viner, så er de Montille eksperter på området.

lørdag 23. april 2016

Hvit Saint Aubin


Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 2008
Først bestilte jeg den til klubben, og så noen til egen kjeller. Og nå var den utsolgt fra leverandør. Det var dumt, for dette var en flott og moden hvit burgunder til en meget grei pris i dagens marked. Litt dempet aromatikk av nøtter og smør. Harmonisk i munnen, og ettersmaken er meget lang. 

Lamy Saint-Aubin 1 er Cru Clos de la Chatenière 2013 kr. 440
Fem år yngre, og det merkes. Grapefrukt på nesen. God vekt og spenst i munnen, men den er litt kantete. Trenger å gå seg til. Litt smør i ettersmaken, og god lengde. Dette bruker å være en pålitelig hvit burgunder, og alt virker å være på stell. 

Girardin Saint-Aubin 1er Cru En Remilly 2013
På duften er det mest sitron og et snev av malingsspann. I munnen er den meget syrlig, og noe mer viskøs enn vinen over. Ettersmaken er ikke så lang som på Lamys utgave fra samme år. På polet har denne blitt oppgradert til 2014, så jeg lenker ikke til den. Prisen er en hudrelapp under vinen over fra Lamy. 

Alt i alt er dette en tommel opp for denne landsbyen "bak Montrachet". Stilmessig er det lite som skiller disse fra Puligny-Montrachet, men prisene er lavere. 

torsdag 21. april 2016

Hvite regionalburgundere (mer eller mindre)

Dette er noen notater jeg tok på en smaking i Vitis Bergensis på søndag. Jeg ledet begivenheten, og kan nok ha hatt noen distraksjoner underveis.

Domaines Leflaive Mâcon-Verze 2010
Eksotisk duft med mango og lychée. Det eksotiske preget blir bare mer markant med tiden i glasset. Men i munnen er vinen slank med god spenst. Lengden er moderat, men god for dette nivået. (Dette er vel ikke en regionalburgunder, men prismessig ligger den nærmest denne kategorien). Vinen sorterer under negociantdelen av virksomheten, og kommer fra fem parseller i Mâcon som dyrkes biodynamisk. Den blir vinifiert i Puligny.

Domaine Leflaive Bourgogne Blanc 2011
Litt nedtonet duft av typisk hvit burgunder: nøtter, sitrus og litt fat. Mer lineær, elegant og ikke minst lang enn vinen over. Men her er syren i overkant tydelig, vil jeg si. Årgangen markerer seg. Bør få ligge litt til.

Devevey Bourgogne Hautes-Côtes-de Beaune Les Champs Perdrix 2011
En fast gjest i min kjeller dette. Kommer fra Nantoux, kommunen rett bak/over Pommard. Den er rundere og mer åpen enn vinen over, men ellers ganske lik. I konteksten med vinen over framstår den som litt blassere.

tirsdag 19. april 2016

Årgangschampagner

Gratien Brut 2000
Duft av våt papp. Taktilt heftig og syrlig, men vinen var korket. Jeg slo den ut, selvsagt.

Lanson Gold Label Brut 2002
Denne har jeg en kasse av i kjelleren selv, og jeg har drukket en del av den og mye av 1996. Heldigvis: Flott duft. Utviklede aromaer. Rik, harmonisk, energisk og med en viss fedme. Fabelaktig vin. (Så bildet fra winealign.com får pryde innlegget)

Agrapart Mineral 2005
Glassepler. Lett og elegant. Finlig syre og god lengde. Men den mangler helt fylde og strukturen er skral. Den blir rett og slett litt hul, men årgangen har ikke mye til rykte i Champagne. (Årgang 2008 koster 600 kr.)

Larmandier-Bernier Terre de Vertus 2007
Gul frukt i retning sitronterte. Heftig mousse og syre, og den sitter lenge på syren. Men også denne vinen er litt hul, og det er en ukledelig bitterhet i starten av ettersmaken. Dette er lett og skummende eleganse, som i inneværende årgang (2009) koster ca. 450 kr.

søndag 17. april 2016

Meunier og annet boblemateriale

Følgende viner ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av musserende viner 3. april. De fire første flightene har allerede blitt publisert på bloggen.

Baron-Fuenté Grands Cépages Meunier Brut kr. 390

Artig med viner som kun er laget av den "fattige fetteren" i Champagne, Pinot Meunier. Her dufter det vanilje (fat), litt jordbær og lychée. I munnen er det litt papp, og smak/duft av bivoks. Den er preget av en litt tung fruktighet. Svært sylig vin (7 g/l - men også 11 g/l restsuker) - men slike tall kan aldri si noe om hvordan en vin smaker. 


Pierre Peters Blanc de Blancs Grand Cru, Brut kr 323 
Det er vanligere med 100% Chardonnay som i denne vinen. Duft av glassepler, overraskende balansert i munnen. OK frukt, men den er ganske kjedelig. Den mangler rett og slett spenst. Og en champagne uten spenst er som (her kan du sette inn ditt favoritteksempel).
Legras Blanc de Blancs Brut kr. 350
Duft av røyk og autolyse (mest røyk). Fin syre, og i ettersmaken henger den lenge på syren. Dette er den vinen i flighten som har mest substans og lengde. 
Claude Cazals Champagne Blanc de Blancs 2002
Duft av gule frukter, og den har god syre. Men den virker sliten og på tur ut. Det er det eneste forsvarlige jeg kan si. Her var det lite vin som kom fram til meg, og notatet blir derfor litt dårlig befestet i empirien. 

fredag 15. april 2016

Champagne Non Vintage

Dette var den andre delen av en slags halvblind smaking der vi fikk en flight med viner, og fortalt at det kan enten være en nærmere spesifisert flight med champagner eller en med engelsk musserende vin. De engelske kom meget godt ut av det, vil jeg si, selv om disse også var gode viner. Som med den engelske flighten var notatene mine skrevet før identiteten ble kjent. 

Veuve Clicquot Brut NV kr. 410
Dufter litt vanilje og sitrus, moussen er grei. I smaken er det en del bitterhet, og helhetsinntrykket er en ganske firskåren vin. Litt "arbeidshest". Drueblandingen er Pinot Noir 56%, Chardonnay 28%, og Pinot Meunier 16%. 

Bereche Brut Reserve NV kr. 380
Det er et tydelig rødskjær her selv om den ikke har spesielt mye mindre Chardonnay enn den lyse vinen over. Duft i retning markjordbær, og i den andre nesen kommer det en duft av granskog. Syren er heftig, men ikke skjærende. Drueblandingen er Pinot Noir 50%, Chardonnay 25%, Pinot Meunier 25%. Klart mest interessant av disse tre vinene, og også (marginalt) billigst. 

Taittinger Brut Réserve kr. 400

Lysest av disse vinene. Duften er litt parfymert og kjemisk, men også et snev av markjordbær. Skikkelig kraftig syre. Jevnt over synes jeg denne vinen både var noe utiltalende (det kjemiske preget), og ubalansert med sin "batterisyre". Drueblandingen er 42% Pinot Noir, nesten like mye Chardonnay, og 20 % Pinot Meunier.

onsdag 13. april 2016

Engelsk musserende vin

Disse tre vinene ble smakt blindt. Eller halvblindt. De kunne enten være en Engelsk flight, eller en flight med champagner. Her var det med andre ord gode muligheter til å tulle seg bort. Lenkene går til fakta og informasjon om vinene - som ikke er å få i Norge såvidt jeg kjenner til.

Gusborne Blanc de Blancs 2010

Den lyseste av disse vinene. Stram, lekker og god - men litt anonym. Den dyreste også, og kostet £38 i London. Druemiksen er 42% Chardonnay, 36% Pinot Noir, og 23% Pinot Meunier. Lagret på bunnfallet i tre år. Fra Kent. 

Nyetimber Classic Cuvée 2010

Dufter flintrøyk. I munnen er den litt søtlig med velbalansert. God lengde, og den henger lenge på syrene. Bra vin. Koster £32 i London. Før i verden kjøpte jeg nesten alltid denne vinen, og av og til en annen cuvée, når jeg var i England. Det var uten unntak meget gode og spennende viner, og omtrent det eneste som kunne "lure" eksperter til å tro at det var champagne. 

Hambledon Premiere Cuvée Brut
Dypest farge av disse tre. Duft av bålrøyk og modne epler. Meget syrlig. God lengde. Blandingen er 58% Chardonnay, 24% Pinot Noir og resten Pinot Meunier. Kostet £42 i London. 

mandag 11. april 2016

USA mot England i boblevin

Schramsberg Blanc de Noirs 2011
Lenken går ikke til Vinmonopolet, men til informasjon fra produsenten. Det er visst 2012 som nå er inne på polet. Dypere farge enn vinen under. Duft av svovel og bjørkebark. Smak av litt oksiert stikkelsbærgrøt. God lengde og fin syre, men vinen under er klart bedre. Pris omtrent 340 kroner. Her er det lite restsukker - bare såvidt over et gram per liter, og syren er på over 8 gram per liter. 

Hattingley Valley Blanc de Blancs 2010 kr 365

Nord-øst for Winchester i Hampshire ligger denne produsenten. Det er en del av England jeg har besøkt ofte - før i verden, da jeg bodde i England. Min venns familie har et landsted sør for Winchester, og jeg tok med glede i mot invitasjoner dit. Nok om det. Vinen: Svært lys på farge, og boblene er små. Duft av sitrus. I munnen er den syrlig og med god mousse, og her er preget av lyse rosiner (sultanas) også tilstede. Den har god lengde på syrene. En lett og elegant musserende med meget god lengde (på syrene). Den har lagret tre år på bunnfallet, og 10% er gjæret på fat, Syrenivået er på 9,6 g/l og restsukker 9 g/l. (Til sammenligning har en Pol Roger NV syre på 4 g/l, og restsukker på 10 g/l.) 

lørdag 9. april 2016

Musserende italiensk

Følgende viner ble prøvd på en smaking i Vitis Bergensis 3. april i år. 

Ricci Curbastro Franciacorta Satèn Brut 2011

Lenken går til en NV, men det er mange av disse vinene som står i listene uten årgang, men som har årgang på flasken. Dette kan også være tilfelle for denne vinen. I alle fall: Lysest av vinene i denne flighten. Duft av lim og autolyse. 

Dypest farge av disse fire. Duft med mest lychée, noe parmesan og en del gummi. Ekkel smak med mye bitterhet og ingen frukt. Fysj. Fæl vin som jeg slo fort ut. 

Duft av gult eple. Frisk på duft og smak, i munnen er det god spenst men litt for mye bitterhet. Grei lengde. 

Ferrari Perle Nero 2007 kr. 550

Som med den første vinen så står denne uten årgang i polets lister, men flasken sa 2007. Nest dypest på farge. Flint og røyk på duft. Svært syrlig i munnen med god mousse og noe substans. Bra lengde. Helt klart den beste vinen av disse fire, og også klart dyrest. 100% Pinot Nero.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...