tirsdag 18. juli 2017

Hvite burgundere

Klassisk hvit burgunder til en meget hyggelig pris. Klart på den elegante siden, og ikke så bredskuldret som en del hvite burgundere i lavere prislag kan bli når de er overprodusert.
Her går lenken til 2016. Kan bestilles, og bare å finne på fire pol. 

Frisk og lett på nesen med litt voks, men det er når den kommer i munnen den virkelig kommer til sin rett med utrolig intensitet og lengde. Den fyller liksom opp hele munnhulen, og varer og varer. Virkelig en flott vin. (Det kan ha vært 2014 jeg smakte, så et visst forbehold her.) Denne er også bestillingsvare, men er inne på 32 pol - deriblant mange i Bergen. 



fredag 14. juli 2017

Albariño

Duft av voks og pærer - riktig frisk på nesen. I munnen er det en fint balansert fasthet og bitterhet. An annerledes og meget god vin. Den er inne i kategori 3, og det betyr svært mange pol landet rundt. Verdt å prøve! (Foto: Ole Martin Skilleås)

Sammenlignet med vinen over er denne mykere, rundere og mer kompleks. Bruksområdet er videre, og selv har jeg gode erfaringer med å bruke denne til tapas. Den er i polkategori 4, og er å finne i bare noen færre pol enn vinen over. 

mandag 10. juli 2017

Kveldsnytt tok feil (Tennis for Dummies - del 3)

Ikke av de store feilene riktig nok, men feil. På sporten kom det pussig nok en liten tennis-nyhet da de rapporterte ganske riktig at slettes ikke ukjente Rafael Nadal ble slått ut av ganske så ukjente Gilles Muller fra Luxembourg i Wimbledon i kveld, men to ganger sa de at han ble "slått i et avgjørende tie-break 15-13." Det var feil. 

For i Wimbledon (som i French Open  og Australian Open) er det ikke noe tie-break i avgjørende sett. De avgjørende femtesettene (men ikke de foregående) i herrekamper (og de tredjesett for kvinner) får gå til de er avgjort - altså at en spiller tar to flere games enn den andre. Det var derfor kampen i kveld varte i nesten fem timer. 

Jeg satt ytterst på stolkanten i det femte settet, og så til slutt at Muller nådde en kvartfinale i en Grand Slam for første gang i en alder av 34 år. Jeg hadde virkelig trodd at vinnerviljen, kondisjonen og erfaringen til Nadal skulle være avgjørende - men nei. Muller spilte fantastisk og meget underholdende tennis, og fikk mange poeng på sin meget velplasserte serve. Det klarte han selv uten OCD-rutiner og overdreven stønning. 

Jeg skrev først om poengsystemet, og så om Grand Slams her på bloggen. Der nevnte jeg dette med at det ikke er tie-break i avgjørende sett. 

(Et tie-break er, som navnet sier, en måte avgjøre et likt resultat 6-6 i et sett. Det spilles først til 7, og man må vinne med to poeng. Blir det 7-6, så går det videre til en spiller har to flere poeng. Først server den ene en serve, og deretter er det to hver etter tur. For hvert sjette poeng bytter man side.) 

Sommertid på bloggen

Det er juli, og det betyr ferietid for flere enn bloggeren. Mens jeg ellers i året legger vinn på å publisere innlegg i snitt annenhver dag, så gjelder ikke dette for juli måned. Mellom 14 (februar) og 18 innlegg per måned har det blitt så langt i 2017, men målet på juli er noe lavere. 

Det vil komme noen innlegg, men frekvensen blir går noe ned. På månedens siste dag (kvelden) kommer som vanlig notatene om vinene fra egen kjeller som har gått med denne måneden, og det blir noen meget interessante denne gangen også. 

Ikke alle mener at sommerferien er spennende, så bildet er valgt for dem.  

fredag 7. juli 2017

Musserende viner

Duft av vingummigodis, frisk og fast i munnen, og med moderat lengde på ettersmaken. Denne har jeg smakt mye bedre enn dette. 

Frisk men fruktig nese, solid og intens i munnen, og lang ettersmak. Klart best av disse tre - absolutt og i forhold til pris. Inne på 63 butikker - i kategori 6. 

Duft av sitrusskall og voks, god mousse, presis i munnen men likevel solid. Ettersmaken blir litt kort. 


tirsdag 4. juli 2017

Tennis for Dummies - Grand Slam (Del 2)

Da jeg for en måneds tid siden tok for meg tennis med sikte på å forklare hvorfor dette er den mest spennende sporten, var det poengsystemet som var emnet. Altså mikronivået. Denne gangen er det Grand Slams - de store turneringene. Altså makronivået. 

I de fleste idretter er det VM en gang i året eller annethvert år. I tennis er det VM fire ganger i året, og det som kanskje er den fremste blant like er Wimbledon - turneringen som begynte denne uken. Den går på Eurosport, og med Eurosport Player kan man få tilgang til det meste av det som skjer.

Disse fire Grand Slams (som de kalles) er altså Wimbledon (tidlig i juli), US Open (i New York) i august/september, Australian Open (Melbourne) i januar og French Open (Paris) i mai/juni. Disse turneringene går over to uker, og starter med 128 spillere i single hovedtablåene. 

De gir også mest poeng for innsatsen: 2000 rankingpoeng for vinneren, mot maksimum 1000 for de nest største turneringene. Mennene må også vinne tre sett (mot to i de andre turneringene). Kampene kan derfor vare ganske lenge, særlig siden alle turneringene ikke bruker tie-break i avgjørende sett. Det vil si at settene går og går til en har to games mer enn motstanderen. Rekorden er visst 68-70 i avgjørende.

Å vinne en Grand Slam er en fysisk anstrengelse av dimensjoner, og på mennenes side er det bare to personer som har klart fire slike på rad: Australske Rod Laver (1962 og 1969) og serberen Novak Djokovic (2015/2016). Noen hevder at den siste ikke er en "ekte Grand Slam" siden det ikke skjedde innenfor samme kalenderår. Men alle som vil forstår at prestasjonen er like imponerende om du begynte rekken i juli eller i januar. I dametennis er det Steffi Graf (1988) som er den siste av tre som har klart en "ekte", mens Serena Williams har tatt fire på rappen og Martina Navratilova seks. 

På herresiden er det bare åtte som har tatt alle Grand Slams innen sin karriære. Legendariske spillere som Pete Sampras og Bjørn Borg har for eksempel ikke klart det. 

Storturneringene i Australia og USA går på hardcourts - asfalt eller betong med et spesielt belegg, mens man i Paris spiller på grus og i Wimbledon på gress. Særlig overgangen fra juni i Paris på grus, og over til Wimbledon med gress i juli er krevende. De to underlagene er svært forskjellige siden grusbanene gir mer sprett og spinn og krever mer fysisk, og gress gir lavere sprett og større fart på ballen. 

Det er bare å benke seg. Eurosport Norge og Eurosport 1 sender Wimbledon NÅ og de andre Grand Slams - og en del annen tennis. Det er bare å benke seg! 

søndag 2. juli 2017

Unforgotten (første serien)

Hva skal man si om en serie som helt klart er blant de, tja, tre-fire beste jeg har sett? Den andre serien gikk på NRK i påsken dette år, og siden den var meget god førte den oss til den første serien.

Det ypperlig manuset er basert på funnet av et lik av en ung mann fra 70-tallet. Det er i all hovedsak tre familier som havner i søkelyset fordi en, eller minst en, av dem har hatt befatning med den myrdede. Handlinger som er fjerne i tid kaster lange skygger inn i nåtiden - dette er jo utgangspunktet for flere serier i våre dager, men denne serien kombinerer spenning med høy litterær kvalitet.

Det som hever denne serien godt over det meste annet av spennende krim på TV er at sentrale personer utvikler seg. De viser flere sider av sin personlighet, går gjennom kriser og kommer ut som endrede personer. Det aspektet støttes godt opp av en samling eminente skuespillere. De to detektivene på bildet spilles av Nicola Walker og Sanjeev Bhaskar - og de er svært gode. Bevares. Men det er Oscar-nominerte Sir Tom Courtenay, Bernard Hill og Trevor Eve som virkelig gir denne serien en ekstra dimensjon. Ikke for det, de kvinnelige rollene er også meget kompetent besatt, men disse tre herrene kommer i en klasse for seg.

De seks episodene på 45 minutter hver er mesterverk. Vi klarte ikke å holde igjen da vi kom til de tre siste episodene, og gikk for en maraton. Ikke et øye var tørt da rulletekstene kom.

Manusforfatteren Chris Lang har fått i oppdrag fra ITV i lage en tredje serie. Jeg håper den snart er ferdig!

Konklusjon - Klar befaling! Ja: BEFALING. 

fredag 30. juni 2017

Kjellerviner i juni

Fargen har begynt å få dybde fra lagringen. På nesen er den svært floral, med toner fra firne (petroleum) og gule plommer. I munnen balanserer frukten syren meget godt, og den er myk og lang i en svært harmonisk smaksmelodi. Den er mer som halvtørr å regne, og alkoholen er 11,5%. Superb matvin.

Jeg har lagt inn lenke til polets sider, for denne fullmodne og nydelige tyske rieslingen er fremdeles å få. Hvorfor løpe ned andre i kampen om viner som først blir modne om mange år når man kan kjøpe og nyte denne i dag?

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot
Fremdeles ganske dyp i fargen. På nesen er det en merkbar tone med kirsebær, og flere lag med jordlige og florale toner. I munnen er den silkemyk med en flott balanse mellom frukt og syre, men den har også merkbare men fine tanniner i en lang avslutning. Den holder nivået, og har kommet inn i drikkevinduet. 

Den ble servert blindt, og etter en identisk vin fra en venn. Den flasken var betydelig mindre utviklet, og var påtagelig syrlig og røff. Det var lite frukt å merke i den. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 


2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
En god del bunnfall - skulle ha dekantert denne. Mørk på fargen til Nebbiolo å være. Duften har krisebær og edelt treverk, bare et lite hint av tjære og nyper. I munnen frisk mer enn tannisk, men en solid matvin som takler fløtesaus lett og enkelt. Forsatt en fabelaktig vin, og et funn til 250 kroner. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut Millésimé
Duft av gul frukt og kalk, i munnen er moussen fremdeles god, og munnfølelsen er fin. Den tørrer godt, og gjør seg dermed meget anvendelig til mat. Den andre flasken i løpet av juni var "yngre", og den dominerende duften var grønne epler. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Prager Riesling Smaragd Achleiten
Dyp gyllen, på duft er det melon og søtlig grapefukt, i munnen er den fyldig, sammensatt, frisk men rik. Ettersmaken bare fortsetter og fortsetter. Dette var virkelig en strålende vin. Harmoni og kraft. 

Gjenkjøp? - Absobloodylutely!


2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie
Duft av tyttebær og nylagt asfalt. I munnen er den ikke så saftig som de forrige flaskene, men fremdeles en god og livlig Bourgogne Rouge i ti års alder. Begynner å slite på frukten nå uten at det har blitt så mye mer interessant som kompensasjon. Da passer det kanskje at dette var den siste flasken min. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Domaine de Chevalier Blanc
Veldig semillion på nesen. Flott løft i munnen, og god viskøsitet. Nydelig vin, men litt tørring i ettersmaken som etter min forstand innvarsler sluttfasen. Like greit at dette var den siste av mine flasker som var kjøpt en primeur i England fra Berry Bros. and Rudd og fraktet gjennom England og over Nordsjøen av Yours Truly. Tollen vinket oss bare forbi den dagen tidlig i august 2004 da vi kom i land på Bontelabo i Bergen, så vi endte opp med å betale mindre enn halvparten av hva de forlanger for de nyeste årgangene på polet. 

Gjenkjøp? You bet!


onsdag 28. juni 2017

Chenin Blanc fra Sør-Afrika

I Sør-Afrika har Chenin Blanc hatt navnet "Steen," men nå begynner det franske navnet å bli mer etalbert. Steen ble gjerne brukt i ganske billige og ikke spesielt interessante hvite viner, og det kan jo være en grunn til at det nå står Chenin Blanc på disse flaskene. 

Stellenrust Block 28 Chenin Blanc 2016 kr.143
Den dufter av modent korn, og i munnen er den intens og ettersmaken er lang. Den biter seg godt fast i munnen, og viser seg som en skikkelig matvin med substans. Det er mye godt å si om denne vinen, og noe av det beste er at den er så lett tilgjengelig at det bare er de aller minste polene som ikke har den. Meget godt kjøp! 

Alheit Cartology 2015 kr. 320
Her er det ikke bare Chenin Blanc, men også 12% Semillon uten at det ødelegger noe som helst. Duft av høy og korn, og dette preget holder seg også i munnen. En kompleks og harmonisk vin med god lengde. Det er bare syv pol på østlandet som har denne inne, men alle kan jo bestille på nett eller gi beskjed i et pol om at de vil ha den. 

mandag 26. juni 2017

To østerrikere

Den dufter mer pære enn grapefrukt, men begge elementene er her. I munnen kommer det mer grapefrukt enn pære, og fennikel i tillegg. God munnvekt og solid utgang. Kort og godt en meget god og særpreget vin. Den er i kategori 5, og å finne på 111 pol. Svært godt kjøp vil jeg si. 

Duft av grapefrukt - ofte et klart varsel om at dette er en østerriker. Frisk i munnen, og med god spenst. Ikke et så godt kjøp som vinen over. Den kommer fra en produsent jeg setter høyt, og som er til å stole på. Likevel er det ikke til å unngå at det er Rabl som går av med seieren. Vinen er å finne på Bergen Storsenter og på to Oslopol. I tillegg til nettbutikken til polet, så klart. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...