onsdag 24. mai 2017

Når skal terroren ta slutt?

Man føler seg kanskje litt skyldig når man ikke lenger føler like sterkt lenger ved et terrorangrep på et sted man kjenner i et land man har bodd, men kanskje er det akkurat denne normaliseringen man skal dyrke?

I Bergens Tidende i dag konkluderer lederartikkelen med at vi ikke vil bli kvitt terroren før terrorens årsaker er borte. Jeg mistenker at skribenten da ser for seg at det vil strekke seg et belte av demokrati og velstand fra Atlanterhavet via Nord-Afrika og gjennom Midt-Østen til Sentralasia, og at alle muslimer i Europa er velintegrerte i sine samfunn. Dette vil neppe skje i min levetid eller i mine barns levetid. Derfor er dette en dyster spådom.

Det er mulig terroren fra islamister vil vare i min (forventede) levetid, men når den tar slutt er det fordi de oppdager at den ikke gir det ønskede resultatet. IRA fikk ikke noe samlet Irland, og Baskerland er ennå ikke noen selvstendig stat. Likevel har terroren fra disse kildene, som jeg selv levde under da jeg bodde i England, blitt borte. Det tok noen tiår, men det tok slutt uten at kildene til konfliktene den sprang ut av ble borte.

Den avskyelige aksjonen i Manchester, der unge var et utvalgt mål, er sikkert ikke den siste i sitt slag. Men vi må ikke forstå dem. Vi må ikke innlate oss på å gi dem noe som helst. Vi må bare stå imot til det er slutt. Som Danny Finkelstein skrev i The Times i går:
The lesson taught by the IRA is that the way to defeat terrorism is to resist it until it stops.

mandag 22. mai 2017

Politikk er know-how

Det er etter hvert klart for alle som kan og vil forstå at Donald Trump ikke er egnet som president i USA. Men det er ikke bare hans håpløse personlighet som er årsaken - selv om alt forsterkes gjennom den.

Han kan heller ikke politikk.

Dette var jo en vesentlig del av mannens appell ved valget. Politikere, og særlig "Washington", var hatobjekter for mange. Fjernt fra folk flest og bare opptatt av å sørge for seg og sine. Det å få noen utenfra som kunne røske opp i det hele var sett på som attraktivt ikke bare for Trumps supportere, men også for de svært mange som støttet Bernie Sanders i demokratenes primærvalg. Vi kjenner til fenomenet også fra populister i andre deler av verden.

Men politikk er ikke bare å ville - som noen så siterbart har sagt. Det er også en ferdighet, og ferdigheter kan ikke leses ut av bøker. De læres gjennom å bli utøvd, det er en know-how som det heter på engelsk, eller savoir-faire på fransk.

Denne innsikten er noe av en grunnpilar i konservatismen slik Michael Oakeshott beskrev den i "On Being Conservative" (1956) - som er å finne i Rationalism in Politics and Other Essays (1962). Også essayet som ga navn til denne samlingen legger vekt på det organiske i menneskets sosiale liv og de organisasjonene som det bygger opp.

Politikk er ikke business, og politikk er heller ikke markedsføring. Det er mulig å lære mye om politikk gjennom å studere, men man kan ikke lære å utøve politikk på den måten.

Dette er også en viktig grunn til at jeg er skeptisk til å åpne og demokratisere nominasjonsprosessene. Det er andre politikere som gjennom nærobservasjon av sine kolleger som er best i stand til å vurdere om noen er skikket til å utøve et verv, og ikke de som ser kandidatene på TV.

Trumps tid som president kan kanskje minne oss på dette.

lørdag 20. mai 2017

Kunst og vin 1

Tirsdag 9. mai ledet jeg sammen med Ove Svendsen en smaking under vignetten "Kunst og vin" ved Kunstgarasjen i Møllendalsveien i Bergen. De tre vinene i bildet over kom først. (Bildet: OM Skilleås)

Ikke før hadde jeg oppdaget 2015 årgangen av denne vinen, som med litt luft ble helt fantastisk, før Tennfjord og andre oppdaget den og hyllene ble tomme. Men 2016 er også bra, om enn foreløpig mer spent og forknytt. Men jeg har tenkt å spare en slant i kjøleskapet for å se om den utvikler seg like bra som årgangen før. Hvordan den smakte? Som fersk tørr tysk Riesling laget på stål. Det er ikke store forskjeller på disse. Det var den utviklingen jeg fikk på noen flasker i 2015 som satte den i en klasse for seg.

Dette er en ganske annen vinstil. Laget på fat og i en litt oksidativ stil. Duft av krydder, epleskall/lakris, og det indre skallet på valnøtter. God friskhet i sitrusklassen, og mellomfylde. Litt kort, kanskje, men en særpreget og god vin. Kategori 5, så den er på mange pol.

Kjendisrosé. Det er ikke Angelina Jolie som har tråkket druene her selv om hun er inne på eiersiden. Så lys/blass som fargen er, er det neppe noen som har tråkket på druene. Så lys at "blass" er den rette benevnelsen. Svært parfymert på duften, men klar og frisk på smak. Likevel mener jeg at det parfymerte preget ikke kler denne typen vin. 

torsdag 18. mai 2017

Macrons jobb

Jeg var i Frankrike da Macron i fjor sommer lanserte sin kampanje for å bli president. Han framsto ikke som presidentmateriale da, men som alle vet tok jeg feil. Takk og lov!

Men kan han transformere Frankrike fra dumpekandidat i eurosonen, til å bli en dynamisk nasjon økonomisk og politisk? Det åpenbare svaret er "nei", for utfordringene er for mange. Presidenten i Frankrike har mer makt enn selv den i USA, men Macron må få nasjonalforsamlingen med seg på gjennomgående endringer. Det er den første store utfordringen for Macron nå. Mange kommentatorer har sagt og skrevet at dersom han ikke lykkes, så står veien åpen for Le Pen i 2022. Macrons store problem foran parlamentsvalget i juni er at partiet hans er flette nytt og uerfarent,

Men hvorfor skulle hun lykkes noe bedre? Etter et 101-kurs i økonomi skjønner alle at proteksjonisme, bevisst inflasjon og stengte grenser vil være en katastrofe økonomisk. Politisk er strategien å stenge, rive opp, nasjonalisere og kaste ut. Det er en negativ strategi som vil ødelegge mye, og som fort vil vise seg å ødelegge mye for de som stemte på politikken og trodde den kunne løse problemer.

Forskjellen mellom de to, og på liberale og totalitære politikere generelt, er at Le Pen og hennes like vil starte hatkampanjer og heksejakt på svikere og fiender som blir utpekt som skyldige når politikken spiller fallitt. Hvis situasjonen er tilstrekkelig opphetet kan denne typen strategi lykkes i å rette oppmerksomheten bort fra at politikken er elendig, og hvis dertil Le Pen klarer å tilrane seg mer makt og sette opposisjonen ut av spill - så har vi en ny og dramatisk situasjon. Men det blir 2022+ i verste fall.

Vi får nå håpe på at Macron vil få et parlament og en regjering han kan bruke til å skape de endringene som behøves for å snu skuta, for den er farlig nær å gå på grunn. Landet er rangert som nummer 21 i konkurransedyktighet i verden, men som nummer 1 når det gjelder statens og skattenes størrelse og omfang. Med stadig økende gjeldsbyrde, og en fast kurs for euroen, er handlingsrommet lite.

Men han MÅ lykkes!

tirsdag 16. mai 2017

Harald Grande RIP

I februar skrev jeg om Harald Grande (f. 1927) fra min hjembygd, og om det harde livet han hadde levd. Nå først fikk jeg høre at han gikk bort i påsken, i sitt nittiende år. Filmen om hans liv i et selvbygd skur i Grefsenåsen er ikke lenger tilgjengelig fra min artikkel, men den finnes på denne siden om hans bortgang.

Han døde, som nevnt, i påsken, og treffende nok ble han funnet i en bekk. Angsten som han hadde fra ungdommen drakk han vekk lenge, men den ble han kvitt i eldre år. Elektrisitet fikk han lagt inn først i fjor. Livet ute var toppen:
"Jeg var fri og frank oppe i skauen. Også vet du våren, når lauvet begynner å sprette, det er toppen, det. Folk flest skjønner det ikke".

søndag 14. mai 2017

Trimbach

Riesling fra Alsace har havnet i glemmeboka, og det er sørgelig. Området har slitt litt med at vinene har hatt litt uforutsigbare mengder med sødme, men fra denne produsenten har man alltid fått tørr Riesling med mindre det står noe annet på etiketten. Jeg har erfaring med lagrede utgaver av den siste vinen, og det er sjelden noe annet enn en riktig stor opplevelse.

Trimbach Riesling 2015 kr. 170
Fruktig og frisk på nese og i munn. Mest eple og blomster her. Lengden og fylden er meget god. Denne vinen er minst like god som tyske rieslingviner i denne årgangen. Den hører hjemme i polets K4 sortiment, og det betyr over 160 pol landet over.

Og når vi nå først var i gang med å sammenligne med tysk riesling. Her får du ikke bare en høykvalitetsriesling til en pris som ligner på mye tysk GG - den er også ni år allerede. Duften er kompleks, med kalkmineraler, blomster, et lite druepreg og et snev av petroleum. I munnen er den elegant, og den henger lenge i munnen på syrene. En riktig flott vin som ni pol har inne. 

fredag 12. mai 2017

Il Mimo

Jeg er motstander av sesongvin. Vin til påskelammet, champagne til nyttårsaften, osv. osv. Det er slikt som gir meg livslede, og som gjør at jeg priser meg lykkelig for ikke å ha vinspalte i avis eller magasin. Men det er et unntak. Selv ikke jeg klarer å se for meg det å drikke rosé på vinters tid. Det er en sommerdrikk, og når graderstokken stiger vekkes også interessen for rosé.

Il Mimo 2016 kr. 170
Da er det Il Mimo som gjelder. Jeg har vel smakt hver eneste årgang siden den kom til Norge for noe slikt som 20 år siden. Etter hvert har det kommet andre seriøse roséviner, noen som er bedre til og med, men for meg - og for mange andre - er denne vinen ikonisk. Det gjør også sitt til at den flyr utenom polets sortiment. Flaskene blir fordelt til en del pol, og borte blir de. De kommer ikke en gang inn på nettbutikken. Jeg fikk med meg noen få flasker i år også. Det er jo ikke godt å vite om det blir mange nok sommerdager på terrassen til at en større beholdning vil forsvinne før frostnettene.

Men det er det man drikker som er viktigst - eller? Det er få viner jeg har fulgt så nært over så mange år, og jeg har sett et bredt spekter av farger, syrenivå (ett år var vinen så lapp at det bare var temperaturen som gjorde den frisk) og smaker. I år, som i fjor, var den mer brunlig enn den har brukt å være. Fargen har gjerne vært en nytelse i seg selv, men antikkrosa med brunskjær er ikke helt på nivå med den svært så intense nyansen av nyperødt som den ellers gjerne har vist fram.

Dette er Nebbiolo på sitt mest innsmigrende. På duft er det litt nype og moden rips, i munnen er den saftig men også fast. Flott vin, syns jeg, men man må utenfor flasken for å finne grunnene til det hysteriet vinen fremkaller hver vår i Norge.

torsdag 11. mai 2017

Djokovic

Djokovic er ikke lenger nummer 1 i verden. Han er ikke lenger uslåelig. Men han kan fremdeles spille tennis. Bare se på dette. (Dobbelklikk for å spille av i fullformat)

onsdag 10. mai 2017

Jubileum

Det gikk meg hus forbi, men nå har altså bloggen rundet 10 år! Jeg vet ikke hvor mange av bloggene som var aktive for ti år siden som fremdeles ruller og går, men det er neppe snakk om mer enn noen promille.

Og apropos promille: siden jeg har som prinsipp å oppdatere bloggen annenhver dag i snitt, så blir det mange smaksnotater av det. Det har blitt færre innlegg om politikk, historie, aktuelle saker osv. - men jeg lever i håpet om at andelen kan øke.

1716 innlegg har det blitt til nå. Slettes ikke dårlig, om jeg må få si det selv (og det er ingen som stopper meg på bloggen).

Jeg sikter meg inn på 10 år til - og så får vi se.

mandag 8. mai 2017

Tempier "Cru" og Ch. Simone

Chateau Simone 2011   Palette
Duft av røde bær - men også noe grønt/furunål. Det kommer noe solbær i munnen. Her er det virkelig røfffe tanniner.  Nesten halvparten Grenache, og en fjerdedel Mourvèdre, og resten ymse. 

Bandol Tourtine 2011    Tempier
Denne vinen er mer saftig og mindre tannisk enn den over, og "spissere" og friskere enn vinen under. Meget lovende, med ca. 70-80% Mourvèdre.

Bandol Migoua 2011      Tempier
Duft av mørke bær. I munnen er tanninene meget merkbare, men den er også meget drikkevennlig. Framstår faktisk som ganske fersk og saftig. Omtrent 50% Mourvèdre. 

Bandol Migoua 2010      Tempier
Duft av røde bær, og den er litt mer kompleks enn vinen over, med nellik og annet krydder. Den er meget drikkevennlig nå sammenlignet med for eksempel den første vinen. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...