lørdag 12. oktober 2019

To røde på tampen*


Få viner er mer sesongpreget enn rosévinene, og denne sesongen må nå sies å være på hell over.

Her er det frisk rødfarge, og den er parfymert. Virkelig en festlig vin. Godt grep i munnen. Virkelig verdt å prøve. 

Fin, ren duft. I munnen er den saftig, solid og lang - i en litt gjenkjennelig Bio-dynamisk stil, på grensen til naturvinaktig - men uten noe funk. Godt grep i munnen og ettersmaken. En virkelig interessant vin, som bare ett pol (Røa) har tatt inn. 

* - på tampen fordi disse er de siste notatene basert på en Vinmonopolsmaking i Grieghallen i april. 

torsdag 10. oktober 2019

Tre hvite med Burgund som tema


Ganske burgundersk duft med fat, sitrus og nøtter. I munnen følger den godt opp med både friskhet og fylde. Grei pris til burgunder look-alike å være, men bare to pol har den i sine hyller. Men man kan alltid bestille. Mest Carricante (90%) og resten Catarratto. 

En favoritt hos meg som jeg har kjøpt i flere årganger, men nå har prisen blitt litt stiv. 2014 kjøpte jeg for ca. 120 kroner mindre. Vinen er helt etter oppskriften, med tydelig hasselnøtt på nesen. Fin balanse og god konsentrasjon. Henger lenge på syrene. Kan finnes både på bestilling og i 14 butikker, derav to i Bergen. 

Det er mye røyk og flint på duften her, men i munnen er den glatt, elegant og harmonisk med et solid avtrykk. Virkelig en flott vin, som bare er å få på to pol i begrenset opplag. 

tirsdag 8. oktober 2019

Papirhuset (Money Heist) (Netflix)

Denne spanske serien om innbrudd og gisseltaging i det spanske myntverket er noe av det beste jeg har sett på TV. I skrivende stund har jeg kommet litt ut i tredje sesong, og det jeg har sett så langt er nok til å foreta denne bedømmelsen. Den første sesongen har 13 episoder, den andre 9 (begge 2017) og den tredje 8 (2019). 

Aksjonen er planlagt ned til minste detalj og er svært utspekulert. Men selvsagt går ikke alt etter planen i krig og tjuveri. Det er mye spenning på action-nivå, men om det var alt ville jeg ikke bedømt serien som en av de beste jeg har sett. Det er samspillet og dramaet mellom aktørene som spiller på et svært vidt register. Skuespillerne er til dels ypperlige, og på det dårligste svært gode. Som seer får man også trimmet de emosjonelle musklene. 

Det spanske preget er også meget tydelig, og fortellerstemmen er en av de kvinnelige skurkene. Det er befriende ikke å ha en anglosaksisk eller amerikansk serie som er så god, og enda bedre at den er tydelig i sin annerledeshet. 

Hovedpersonen bak det hele kalles professoren, og han er ikke del av teamet som kommer seg inn myntverket. Hans rolle får også kontakt med politiet på så mange vis, og det er et rikt register av konflikter, lojaliteter og total oppofrelse som kommer i spill. 

Jeg føler meg beriket som menneske over å ha sett denne serien (til nå). Det er visst også snakk om en fjerde runde. 

Konklusjon - Klar befaling!

søndag 6. oktober 2019

To røde fra Heidi Schröck


Bildet har ikke noe annet med vinen å gjøre enn at det er en ung løve med. Vinen er litt uklar på duften - nesten litt uren. Men i munnen blir den klar, flott og tydelig. Frukten er herlig, og lengden er meget bra. Det er mest Blaufränkisch, og noe St. Lauren (15%). God vin til prisen, og dessverre er det bare ett pol som har den inne. Schröck er vel mest kjent for sine søte viner fra Rust, men kompetansen er påtagelig også på røde viner.

Plantet så tidlig som i 1955! Her er det rødfrukter og noe bjørnebær. Solid og saftig i munnen. Herlig vin. Her er det også få pol som har tatt den inn - to i tallet. Men vel verdt å bestille! 

fredag 4. oktober 2019

To søte østerrikere


Duft av grapefrukt. Dessverre er ikke vinen helt i balanse. Det er en slags spisshet i syren som slår gjennom i munnen, og det er ikke etter min smak. Det burde ikke være etter noen sin smak, faktisk. Syren ligger på 6,5 g/l mot ca. 150 g/l restsukker, så det er ikke der det ligger. Men syrens karakter er sterkt skjemmende etter min mening. Foretrekker deres Grüner Veltliner Eiswein. 

Beerenauslese på Chardonnay (som de kaller Morillon i Østerrike) er ikke hverdagskost. På farge er den gul-gyllen, langt forbi giftering. Dufter tørkede frukter og honning. Den har alt: rikhet, intens syre, lengde osv. Dette er en dessert i seg selv, med 138 g/l i restsukker. 

onsdag 2. oktober 2019

Ungdomskilden er funnet!

Ungdomskilden er funnet! Den ligger på en tennisbane i nærheten (?) av deg.

En studie - en stor og omfattende studie i dette tilfellet med 9.000 deltagere over et tidsrom på 25 år - viser at tennis klart er den aktiviteten som øker livslengden mest. (Se nederst) Og nei - det er ikke fordi det er velstående folk med en sunn livsstil som spiller tennis. Studien kontrollerte for kjente faktorer som spiller inn som kjønn, alder, røyking, inntekt og utdanning. Men effekten vedvarte, og det gjorde at man kunne se på typen aktivitet folk drev med og hvilken innvirkning den hadde på levealder. 

Racketsport var klart gunstigst på levealder: 9,7 år i pluss for tennis og 6,2 år for badminton. Jogging ga bare en tredjedel så mye som tennis (3,2 år) og helsestudio bare halvparten av det igjen. Inaktivitet er, som man vet, drepen! 

Men hvorfor? Studien er basert på data fra København bys hjertestudie og er basert på store datamengder og ikke noen kausale undersøkelser. Men de våger seg på med å påpeke at de idrettene som har størt positiv effekt på levealder er utpreget sosiale. 

Om jeg skulle foreslå noen hypoteser selv, så var det at både badminton og tennis er utpreget av-og-på. Høy intensitet over relativt kort tid med mange muskelgrupper, etterfulgt av avslapning. Kanskje dette rent fysiologisk er særlig gunstig?

En annen mulighet er at racketsport er fokusert konkurranse. Man må være både fysisk og mentalt på hugget når poengene spilles. 

Ingen av disse hypotesene er nødvendigvis i motstrid til hverandre. For min del mener jeg at det rett og slett er mer gøy å spille tennis enn, for eksempel, å jogge. Men det er subjektivt. 

Kanskje lever jeg lenge nok til å lese en studie som sirkler dette inn noe nærmere?

Results

Multivariable-adjusted life expectancy gains compared with the sedentary group for different sports were as follows: tennis, 9.7 years; badminton, 6.2 years; soccer, 4.7 years; cycling, 3.7 years; swimming, 3.4 years; jogging, 3.2 years; calisthenics, 3.1 years; and health club activities, 1.5 years.

mandag 30. september 2019

Kjellerviner i september


2005 Château Vieux Bonneau
Dette var siste flasken av seks, og det er helt OK. Den er ikke ødelagt, og godt drikkendes. Men den har blitt gammel uten å utvikle noe interessant med alderen. God matvin, men den er balansert uten å være harmonisk. Ikke disharmonisk heller, men elementene har avfunnet seg med hverandre uten at de har blitt inspirert av hverandre. If you see what I mean? Dette er jo ikke noen "stor" vin, og på sett og vis er det interessant å se hva som skjer med alder i viner uten ambisjoner om å bli noe stort når de blir eldre.

Gjenkjøp? - Jo, ja. Men må drikkes tidligere.


2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano
Dufter røyk og våt ull. Lekker og ganske smidig i munnen. Det utfolder seg en mer moden smaksprofil med løv og underskog. Man merker tanniner, men de er slepne. Meget god vin! Jeg har en flaske igjen av denne.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili
Denne vinen er mindre aromatisk, men like lekker og elegant i munnen. Om ikke litt mer. Også her får vi en smaksprofil som er tertiær og moden. Men den er litt mer restriktiv enn vinen over, og virker derfor ikke like utviklet av den grunnen. 

Gjenkjøp? - Ja.

Av disse to Produttori-vinene fra samme årgang, så er det Montestefano som gir det beste inntrykket. Nå skal man ikke hekte seg for mye opp i det, for etter 18 år er det store variasjoner fra flaske til flaske. I samme flight, for disse ble smakt i Vitis-sammenheng, var det en Ovello fra samme årgang. Den var faktisk best av alle tre selv om den var litt sjenert til å begynne med. Men der var det mer frukt igjen, og munnfølelsen var uslåelig. 

Dom. Lucci Vino Rosso 2018
Nei, dette er ikke en italiensk vin. Ikke har den ligget lenge i kjelleren heller. Den er australsk. Og en "naturvin" som Fru Professor Doktor Skilleås vant på jobbens vinlotteri. "Naturlig" nok er den grumsete rød som hjemmelaget saft. Den dufter ganske intenst av røde bær og urter, og den smaker ripssaft og litt tjære. Den mangler fylde, men er frisk og syrlig. Druemiksen er 60% Merlot, 20% Sangiovese, 15% Gamay og 5% Pinot Gris. Ingen av druene gir fra seg noe særpreg - vinen smaker av vinmakingen. Å få på fem pol i Bergen, og tre i resten av landet. Og på BU - men why bother

Gjenkjøp? - Jeg kjøper ikke dette til tre hundre bols! 


1999 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu
Virkelig en kjellervin - den har ligget siden 2003. En vin med 20 år på seg skal ikke være så mørk. I alle fall ikke en burgunder, men her er det knapt noe kromatisk som sladrer om alderen. På duft er den først ikke så presis. Men så kommer tydeligere et preg av kirsebær. Under dette er det noe jordlig, vanilje og kjøtt. Det er en fin balanse i vinen, men årgangspreget er tydelig også i denne vinen. Samme kvelden smakte vi to andre burgundere fra samme årgang - og en Barbaresco Asili fra samme år. Dette var den av vinene med den mest harmoniske munnfølelsen. Aromatikken var tydeligere i Comte Armand Clos des Epeneaux, men den var på sin side aromatisk akkurat som en Nebbiolo - med mye tjære og greier. Både Asili og vinen fra Gouges var fortsatt på førskolestadiet.

Gjenkjøp? - Ja. 


2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc
Jeg smakte denne vinen som ung, og kjøpte den på basis av den opplevelsen. Det er også en vin jeg har kjøpt i de fleste årganger siden 2006 (som ikke var så veldig bra), også den gangen Aftenposten traff meg i Oslo. Nå er den selvsagt ganske forskjellig. Ganske mørk rødfarge til burgunder å være. På duft er det litt underskog, men mest rått kjøtt og litt jord. I munnen kommer et tydelig preg av syrlige kirsebær tydelig frem - særlig mot slutten av smakskurven. Den er spenstig i munnen, men jeg savner den 'explosive succulence and depth of fruit' som Jasper Morris sier er kjennetegn med vinmarken. Den trenger litt høyere temperatur enn den man vanligvis anbefaler for røde burgundere - men det er nå min erfaring etter hvert: server gjerne på 18 grader! 

Gjenkjøp? - Tja....

2011 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs
Dette er jo noe av det hotteste som finnes for tiden. Svært lys på fargen gitt alderen. Duften har flere lag, deriblant petroleum, lime og skifter. Vinen er svært harmonisk og elegant, men kunne med fordel ha hatt noe større tyngde og lengde. Jeg liker eleganse. For all del. Men den forsvarer ikke prisen på 542 kroner.

Gjenkjøp? - Nei. Heller to flasker Mosbacher GG. 

fredag 27. september 2019

UK Diktator for en Dag

The United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland er i et utrolig kaos. (Tegningen: Ingram Pinn, FT.COM

Det var et flertall som i 2016 stemte for å forlate EU, men det har ikke latt seg gjøre å finne flertall i Parlamentet for hvordan dette skal skje. Mange fortjener å dele skylden for det, men faktum er at det heller ikke nå er flertall for noe som helst i Parlamentet - bortsett fra å hindre Boris fra å ta landet ut uten en avtale med EU. 

Hva ville jeg gjøre dersom jeg fikk uinskrenket makt over The UK for en dag? 

Jeg ville vært fristet til å sanksjonere Mays avtale med EU, og være ferdig med det. Men Boris og co har rett i at "The Backstop" gir en åpning for EU til å bestemme handelsregime for UK i uoverskuelig fremtid. Det er urimelig, all den tid et flertall stemte for å forlate EU. 

Fristelsen er derfor stor til å overlate Nord-Irland til EUs handelsregime mv. en gang for alle, og innføre en grense i Irskesjøen mellom et delvis forent Irland og Storbritannia - men dette fordrer en ny avtale mellom EU og Storbritannia - noe som neppe lar seg løse på min 24-timersvakt. 

Da gjenstår det å utlyse en ny folkeavstemning. Et nyvalg ser bare ut til å sementere et fragmentert parlament, og det er dessuten urimelig å holde et parlamentsvalg bare om en sak - all den tid det er mer enn nok av andre saker å bruke tid og energi på. En folkeavstemning må det altså være. 

Et utgangspunkt må være den eneste fremforhandlede avtalen som finnes - den May fikk nedstemt tre ganger i Parlamentet. En avtale som sier bye-bye til Nord-Irland med alle problemene, vil ta for lang tid å få til. 

Stemmeseddelen vil se slik ut:

1. Leave
1.a. - Leave with May's Deal
1.b. - Leave with No Deal

2. Remain

Hvis 1. Leave får flest stemmer, så vinner det under-alternativet (altså a. eller b.) som får flest stemmer. 

Valgkampen burde i alle fall fokusert på at No Deal ikke betyr noe clean break. Det er bare et svært ugunstig sted for Storbritannia å begynne å forhandle om sitt fremtidige forhold til EU - for et forhold til EU må landet ha. 

Nå er mitt snarlige diktatur over The UK svært usannsynlig. Derfor håper jeg virkelig - som lederen av Europabevegelsen - at landet krasjer ut av EU, slik at tilhengerne av dette utfallet (som ble vurdert av de samme som helt utenkelig under EU-valgkampen) får vist hva de står for. 

onsdag 25. september 2019

Øk bøtene for bruk av mobiltelefon

Det er på tide at loven oppdateres, for straffene for "feil bruk av mobiltelefon" er helt urimelige i forhold til den fare slik bruk representerer. En omfattende britisk studie i simulator viser at økningen i reaksjonstid ved mobilbruk er  tre til fire ganger så høy som ved en promille på 0,8 men bøtenivået reflekterer på ingen måte dette. Trafikkfaren ved en telefonen som har blitt en meldingssentral som plinger og piper i ett bankende kjør er stor. 

Når jeg selv er ute og kjører, eller er passasjer, ser jeg av og til at bilen foran plutselig reduserer farten med 20-30 km/t og begynner å skjene fra side til side. Det er som om føreren plutselig har blitt dritings, men som jeg har lært: føreren har fått en melding, og/eller tekster tilbake. Oppmerksomheten på det som skjer rundt bilen er minimal. 

Her i vår kjørte jeg bak en bil på veg inn mot et kryss. Farten var moderat og alt så greit og normalt ut, men bilen bare fortsatte gjennom krysset på rødt lys i moderat fart. Jeg trodde knapt det jeg så. Det skjedde ingen ulykke, heldigvis, men jeg ble ganske forskrekket. Bilen stoppet i en busslomme rett etter krysset, og jeg kjørte sakte forbi i tilfelle sjåføren hadde fått et illebefinnende og trengte hjelp. Men nei. Han satt bare og tastet. Det hadde han antakelig gjort da bilen kjørte gjennom krysset på rødt også. 

Det er interessant at det å kjøre på rødt lys gir en bot på 6.800 kroner og tre prikker, mens kjøring med bruk av håndholdt mobiltelefon gir 1.700 kroner og to prikker.

Det å kjøre med en promille på 0,8, som altså er mindre enn en tredjedel så farlig som bruken av mobiltelefon, gir en bot på 1,5 månedslønn!, betinget/ubetinget fengsel og tap av førerkort i ett år! Skulle forlengelsen av reaksjonstid legges til grunn - som det vel gjør siden straffene øker med promillen - burde bruk av mobiltelefon straffes med bot på 4-5 månedslønner, ubetinget fengsel og tap av førerkort i årevis. 

Min erfaring er at bruken av mobiltelefon ved kjøring er økende, og den samme studien jeg viste til over tyder på at særlig yngre sjåfører både bruker telefon oftere, og ikke ser noen stor fare ved dette. Det er der lovens lange arm kan være normgivende, for selv om man ved å legge vekk telefonen plutselig "blir edru" er det urimelig å behandle to slike selvvalgte former for trafikkfare så forskjellig. 

I Australia har man anskaffet utsyr til å fotografere både nummerskilt og inn i bilen. Noen anlegg er faste, men også utstyr på anonyme lastebiler settes nå inn. I prøveperioden påviste man 100.000 sjåfører som tekstet eller brukte Facebook. Det burde også være noe for oss, for i påvente av selvkjørende biler trenger vi ikke en ny generasjon sjåfører med reaksjonstiden til noen som er "dritings". 

mandag 23. september 2019

The Vietnam War (Netflix)

Denne dokumentarserien er trolig den beste jeg har sett.  Kanskje også den lengste jeg har sett. Det er ti episoder som hver er på halvannen time, sånn omtrent. Og her gås det grundig til verks. Den ligger nå på Netflix.

Det som gir serien liv, og som griper deg mer enn noe annet, er intervjuene. Ikke at andre elementer av serien ikke er gripende, men over så mange episoder og så lang tid blir man på et vis venner med de som går igjen om intervjuobjekter. Det er mange eks-soldater fra USA, selvsagt, men også Vietcong, Nord-Vietnamesere, sivile fra sør og nord, og naturlig nok pårørende. 

En annen viktig kilde, og som gjør stort inntrykk, er opptak av regulære samtaler og telefonsamtaler mellom sentrale aktører i USA. Naturlig nok får man ikke slikt fra Nord-Vietnam. En annen mangel er reportasjer fra journalister som var med Vietcong eller Nord-Vietnams styrker. De fantes rett og slett ikke. "Embedding" av journalister i de militære styrker er virkelig en enestående åpenhet som USA og vesten må være stolte av. Derfor får vi godt dokumentert grusomheter og overgrep fra USAs styrker, men ingenting slikt fra den andre siden. Det er et kildeproblem som mange - også denne serien - helt overser.

Serien skal også ha skryt for å inkludere perspektiver fra den andre siden, og kritisk gjennomgå politikken til Nord-Vietnam og deres allierte Sovjet-Unionen og Kina. Helt balansert blir det selvsagt ikke, for hovedperspektivet er vestlig og basert på vestlige medier, men dette er mye bedre enn man kunne forvente. 

Jeg regner meg som godt orientert innen det 20. århundres historie og politikk, men det var mye her jeg ikke kjente til - eller ikke kjente godt nok til. 

Blant annet kommer det klart fram at amerikanske ledere allerede fra Kennedy skjønte at sjansen for å vinne krigen i Vietnam var uhyre små. Likevel fortsatte man å sende soldater, materiell, og å ødelegge sitt navn og ettermæle. Man kan reagere moralsk og med avsky - noe annet ville være rart - men man bør også forsøke å forstå hvorfor rasjonelle mennesker agerer på denne måten. Fullstendige svar gir ikke serien, så her får man forsøke å trekke strekene mellom punktene selv. Det er også en styrke: Man blir ikke utsatt for misjonering. 

Serien viser også klart hvor korrupt og på alle andre vis elendig det Sør-Vietnamesiske regiment var. En meningsmåling i Sør-Vietnam viste tydelig hvem som var mest populær i Sør-Vietnam: Hvem som helst som ikke var Vietcong eller regjeringen i sør! Og denne gjengen brukte man titusener av liv og vanvittige summer på å forsvare. 

Dette er kraftig kost. Man bør stålsette seg, og ta serien godt over langs. Det har ikke noe for seg å "binge watch" denne serien. Det har du IKKE godt av. 

Den siste episoden er klart den beste, men den bygger også på alle de foregående. Det skal godt gjøres å holde øynene tørre, og det skal også godt gjøres å ikke reagere like hardt på Nord-Vietnam som på USA etter å ha sett den politikken de representerte. Det var 800.000 som flyktet i båt fra kommunistregimet og kom fram i live - hvor mange som døde på havet vet vi ikke. 

What a waste,! er tanken man sitter igjen med. Men man sitter igjen med så mye mer enn det. Dette er virkelig en serie du MÅ se. 

Konklusjon - Klar befaling!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...