tirsdag 18. desember 2018

Riesling, tørr og tysk

Her er det frukt, fylde og intensitet. Frisk og klar i munnen. Meget god vin. Men den må finne seg i å komme i skyggen av vinen under. Men den har den fordelen, kommersielt sett, at den er å få på svært mange pol landet rundt. Mosbacheren er utsolgt forlengst.

Mosbacher Riesling Forster Ungeheuer GG 2016
Mineraler, sitrus og mint - i flere lag. Smaken mer som sitrusterte. Intens og lang. Herlig. Flott. Topp!

Jeg fatter ikke hvorfor vi fikk smake denne godbiten på vinmessen jeg deltok på, men det er bare å takke og bukke. Min erfaring med denne produsenten og disse vinene går helt tilbake til 2004-årgangen, og den er udelt positiv. Jeg har syv årganger av denne vinen i kjelleren, og jeg har drukket opp noen også.


søndag 16. desember 2018

Kjellerviner i desember - del I


2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon
Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape
Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 



2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco
Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 


2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg
Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 


Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to. 


fredag 14. desember 2018

Hvit burgund


Dufter flint og sitrus. Fin fylde, og slepen lang ettersmak. En del fyldigere enn årgang 2014. Kategori 3, så den er å få på de fleste pol i landet. 

Dufter sitrus (lime), smør og hasselnøtter i en tradisjonell stil for en Meursault. I munnen er den først og fremst syrlig og frisk, mens lengden ikke imponerer. Den vil trolig legge på seg med noen år i kjelleren - men hvem tør vel lagre hvit burgund? 

søndag 9. desember 2018

To amerikanere fra California


Her er frukten klar og framoverlent (fruit forward på norsk). Vinen er litt kort, men likevel gøy. Ikke minst gøy er det med vin fra Central Valley ganske langt nord langs elven Sacramento, men gøyest er nok etiketten. 

Denne vinen er svært så tydelig også, og svært tydelig Syrah. Jeg vet den er amerikansk, men den dufter likevel eucalyptus. Men også jod og svart pepper. Fyldig vin, men til tross for ikke så unormale 14% alkohol, gjør alkoholen mye av seg. Den blir litt varm i munnen. Denne er det nok greiest å bestille, for i polene er det kun ett eksemplar i Namsos og ett på Vinstra

fredag 7. desember 2018

To røde franske


Duft av mint - mer i retning menthol. Fin balanse i munnen, og ettersmaken er grei. Interessant vin fra det sørlige Rhône, men jeg lurer på om den kanskje muligens er litt syresvak? 70% Grenache, 20% Syrah og resten Cinsault. 

Dufter fruktig av norske fjellbær. Også når den kommer i munnen er den svært tydelig og fruktig, noe som overrasker noe gitt at det er 100% Malbec her. Stilen er saftig og fruit forward, uten det tanniske preget gammeldags Malbec gjerne bød på. Om man skal trekke for noe, er det at ettersmaken kanskje gir seg litt for fort. 

onsdag 5. desember 2018

Negativ frihet er positiv

For 11 år siden skrev jeg en kronikk i Aftenposten som het "Negativ frihet er mest positiv," og forleden fikk jeg tre og et halvt tusen fra Kopinor for den. Årsaken var at den ble brukt i vår i eksamen på "Historie og filosofi 2," og dermed lest og brukt av 892 elever. 

Det å få penger før jul er jo fint, men finest er det å få nesten 900 nye lesere. Klikk på lenken over, så blir det kanskje flere. 

mandag 3. desember 2018

Roger Daltrey

Roger Daltrey er en del av min oppvekst som vokalist i The Who. Dessverre underkjent av mange, men helt klart en sentral figur i gruppens suksess. De prøvde seg uten Daltrey en kort periode både tidlig (før de slo helt gjennom) og sent (da Roger sa klart fra at det var han eller Kenny Jones, og det ble Jones) - men det ble aldri noen suksess. Townshend har sagt at The Who var tre geni og en vokalist, og det utsagnet yter på ingen måte Daltrey noen rettferdighet. 

Denne selvbiografien er en av flere fra rockelegender som jeg har lest og skrevet om de siste årene, som den til Keith Richards og den til Pete Townshend. Det var svært gode bøker, og ikke bare svært gode bøker for de som er ualminnelig interessert i disse personene og musikken deres. Er det også tilfelle for boka til Roger'n?

Først og fremst er dette en svært god fortelling av en svært god forteller. Ikke vet jeg hvordan den har blitt skrevet, men inntrykket jeg får er at Roger sitter ved siden av meg på puben og forteller fargerikt, innsiktfullt og svært morsomt om livet sitt. Jeg ser ikke bort fra at vi her har en ghostwriter som skriver boka, basert på timevis av samtaler med Roger. Resultatet er i alle fall at jeg har hatt store problemer med å legge den fra meg, og omgivelsene har blitt plaget med høy latter. 

Akkurat som boka til Keith, er også denne en fortelling om England fra slutten av krigen og fram til nå. Særlig er etterkrigsårene malt med tydelig pensel, og det er også tiden på 60-tallet da ungdomstiden ble oppfunnet. Mange som er opptatt av The Who har kanskje ikke fått med seg at Daltrey også er en betydelig skuespiller, og dette dekkes også godt i boka - men ikke på langt nær så godt som tiden med The Who. 

Alle som leser denne boka, eller hører på platene til The Who, forstår at Townshends karakteristikk av The Who som "three geniuses and a singer" er blodig urettferdig.  I boka fremstår Daltrey som ærlig, rett fram, men også klok. Fremfor alt er han anekdotenes mester. 

Konklusjon - Klar anbefaling! (Men mest for The Who fans) 

lørdag 1. desember 2018

Diesel dreper

For et par år siden skrev jeg et innlegg her der jeg begrunnet hvorfor alle burde ønske utslippsfrie biler velkomne selv om de ikke trodde på menneskeskapte temperaturøkninger på jorden. Den forurensede luften vi puster inn i bymessige strøk, også her i landet, tar livet av folk i stor skala.

Giftig luft tar livet av syv millioner på verdensbasis årlig, og det er mer enn HIV, tuberkulose og malaria til sammen. Over 90% av verdens befolkning bor i områder der luftforurensningen er over anbefalte grenser. Små partikler er de verste for helsen, og svært mange av disse morderne slippes ut av motoriserte kjøretøy.

Dieseleksos hemmer utviklingen av lungene hos barn. 90% av verdens unge puster forurenset luft. Det er ikke bare utslipp av karbondioksid som er problemet med fosilbaserte kjøretøy, det er død og fordervelse som ikke trenger gå veien om den ytre atmosfæren. 

Så selv om de elektriske bilene gikk på kraft produsert av olje eller kull, så ville det være en stor forbedring for store deler av verdens befolkning. Tusener på tusener, unge som gamle, ville slippe å dø og/eller leve betydelig bedre liv. Kraftverkene ligger lengre fra tett befolkede områder, og de har betydelig bedre renseanlegg enn en dieselbil noen sinne kan få. 

Noen vil hevde at det er for dyrt å bygge ut infrastrukturen for en stor omlegging til elbiler, men forskning gjort for European Public Health Alliance vurderer de årlige kostnadene av forurensning fra fossilbiler til å være omkring 70 milliarder euro - eller nesten 700 milliarder kroner. 75% av dette kommer fra diesel (s. 6). Man får bygd noen ladestasjoner for det. Hvert år. 

fredag 30. november 2018

Kjellerviner i november


Lys. Frisk sitrusduft, men lite eller ingenting av det man ellers kan forvente fra en vin laget på tradisjonelt champagnevis. Moussen er ganske laber, og i siste del av smakskurven setter det inn med en svært så skarp syre som fortsetter inn i ettersmaken. Den mangler fylde, duft fra autolyse, rikhet, og i det hele tatt frukt og forsoning. I stedet får man en vin som er for monoman, og preget av batterisyre. Jeg var positivt innstilt etter gode erfaringer med Nyetimber og Ridgeview, men dette ble for brutalt. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Forbfløffende klar og frisk farge tross alderen. Det er når man sjenker at det kommer til syne en svak bruning. Duften er på den friske siden, til tross for at den har fått tertiæraromaer. Fin fylde og rimelig grei lengde. Man kan kanskje ikke forlange mer av en så gammel vin til en såpass grei pris, men etter min mening blir det for lite kompleksitet og dybde ut av de mange årene på langs. 

Gjenkjøp? - Nei. 


2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot
Dyp farge, men en antydning av brunt kan kanskje merkes når den helles i glasset. Duften er litt sjenert av seg, men det kommer kirsebær, lær og jord. God fylde, og grei nok ettersmak. Den flasken jeg åpnet i juni i fjor var lengre kommet enn denne, og både friskere og åpnere. De neste flaskene skal få litt mer tid på seg. (Bildet: Odd Rydland)

Gjenkjøp? - Ja! Til 422 kroner var dette et røverkjøp.


2010 Jacopo Biondi-Santi Sassoalloro Toscana IGT
Har nå endelig kommet i flytsonen. Duften går i retning kirsebær, og i munnen er den smidig og velbalansert mellom fruktsødme og fasthet. God lengde er det også. Kjøpt på "salg" på tax-free til to hundre spenn. 

Gjenkjøp? - Ja. 


2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu
Løkskall - ytre løkskall - på fargen. Duften er typisk Chenin Blanc, men det er i munnen det virkelig skjer nå. Altfor lenge har restsødmen ligget utenpå, men nå er den integrert på en strålende måte. Her er det spenst, fylde og en aromatisk kompleksitet som virkelig begynner å imponere. Dessverre den nest siste flasken.

Gjenkjøp? - Ja. Og gjerne mer tålmodighet også i samme handelen. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...