tirsdag 22. juli 2014

Putins medier

Nedskytingen av MH17 over Ukraina var åpenbart en ulykke - om enn en ulykke som bare ventet på å hende. Imidlertid har ulykken satt fokus på Russlands løgner og hykleri om sitt forhold til separatistene øst i landet.

Jeg har lurt på hva russiske medier sier om ulykken, om separatistene og om Putins ansvar. Jeg har ikke sett mye om det i våre media, så jeg tok kontakt med min fabelaktige kilde som nå er ved breddene av en stor Russisk flod. Han snakker russisk, er gift russisk, og har et langvarig og reflektert forhold til landet. Dette er det han skrev til meg:

Fra offisielle russiske media er det full propagandakrig hvor alle bevis foreløpig avvises som upålitelige. Som vanlig er det bare enkelte små mediekanaler som er edruelige (og som ikke når den store hop). Russiske media blir bare verre og verre år for år og vi må vel nå godt tilbake på 70-tallet for å finne mindre etterrettelige statsmedia.
 En forutsetning for at en stat skal opptre rasjonelt og etterrettlig er at ledelsen blir holdt til ansvar av en opplyst befolkning. Det synes ikke å være tilfelle i Russland nå. Faren for at vi havner tilbake i noe som ligner den kalde krigen er absolutt tilstede, og grunnen har vært beredt i Russland over lang tid.

mandag 21. juli 2014

Brunello

Brunello di Montalcino Riserva 2004 Pertimali
Integrert og harmonisk. Dufter og smaker svarte bær og parmesan. Ganske så tannisk - typisk matvin på høyt nivå dette her.

Poggio Al Vento Riserva 2004 Col d’Orcia
Dufter treverk og skog, litt urter. I munnen er den harmonisk og integrert i en sursøt stil, men den kan allikevel ikke helt riste av seg et preg av noe rustikt. Kanskje litt hardt svovlet?

Brunello de Montalcino Pian di Conte Riserva 2004 Talenti

Dufter solbær, lekker og saftig stil. Harmonisk. Dette er nok den mest elegante og ubesværede av disse vinene.

Brunello di Montalcino Riserva 2004 Piccolomini D’Aragona
Dufter rødfrukter og hagebær. Et lite preg av mynte. Superlativene presser seg på her: harmoni, eleganse - en fasthet som ikke overstyrer. Fabelaktig vin - som får en til å tenke på om ikke Brunello tross alle skandalene er en type vin vi i Norge har oversett. 

onsdag 16. juli 2014

Fontodi

Flacianello 1995, Fontodi
Korket.

Flacianello 2004, Fontodi
Dufter fersk hodekål. I munnen er den flott: intens, frisk og svært lang. Etter hvert kommer det litt kirsebær, men mest generell rødfrukt.

Vigna del Sorbo 2004, Fontodi
Litt stum på nesen, men duften er i retning tyttebærgrøt. I munnen er den svært frisk. Den er ganske så tannisk, men ettersmaken er lang. Jeg vil anslå at den vil være bedre om fem år, men kanskje ikke ti.

tirsdag 8. juli 2014

Fèlsina

Chianti Rancia Riserva 1995, Fèlsina
Generelle rødfrukter og lite kirsebær (som man forventer) på duft. Lekker og smidig i munnen (den er jo nesten tjue år). Ettersmaken har brukendes lengde. Det som er å innvende er at den er litt løs og lite konsentrert. Men det er kritikk på et høyt nivå, for å si det slik.

Chianti Rancia Riserva 1999, Fèlsina
Diffus på nesen, og i munnen er den ganske stram og tørrende. Suffende. Det er ikke vinfeil, men bare en dårlig vin som forlengst har tippet over.

Fontalloro 2001, Fèlsina
Dufter røde bær og lær. Frisk, fruktig og lekende i munnen. Lang. Absolutt best i flighten, så den får også pryde innlegget.

Chianti Rancia Riserva 2004, Fèlsina
Den er ganske stum på nesen - bare litt gummi. Den er svært tannisk og gir lite også i munnen, og den er litt kort. Etter mer tid i glasset blir den smidig i munnen, og ettersmaken bygger på seg i lengden. Det er fristende å si at vinen er for ung - for den oppfører seg som en tenåring (eller en rød burgunder i lukningsfasen).

onsdag 2. juli 2014

Chianti Rufina Selvapiana

Fra Vitis-smaking i januar.

Chianti Rufina Riserva 1997 Selvapiana
Dufter treverk, litt kirsebær og ørlite tjære. En varm årgang. Begynner å bli ganske slepen i munnfølelsen. Ettersmaken er kort, men jeg tror det hadde mye med det at vinene var i kjøligste laget. De rutiner man har på slikt fungerer fint i 9-10 av årets måneder, men i den varmeste delen av sommeren og den kjøligste delen av vinteren blir noe galt.

Chianti Rufina Bucerchiale Riserva 1999 Selvapiana
Mer sigarboks på nesen her. Mindre utviklet og mer endimensjonal enn vinen over. Det kommer litt kirsebærstein. Den var likevel litt stum og firskåren - og kanskje ikke helt ren. Jeg har drukket de fleste av mine flasker nå, og ingen av de har vært noe.

Chianti Rufina Bucerchiale Riserva 2004 Selvapiana
Mer sødmefull nese her tross at den er fem år yngre. Litt fersk fiken. I munnen merker man kirsebær og steinmineraler. Flott vin med god lengde, og man må også føye til at den strammer ganske mye. I det hele tatt en meget lovende årgang.

lørdag 28. juni 2014

Kjellerviner i juni

Kjellervinene har det ikke blitt så mange av denne måneden, så jeg henger på et par andre også.

2005 Domaine Matrot Blagny 1er Cru La Pièce-sous-le-Bois
Kjøpt så sent som i vinter. Mørk til burgunder å være, sammensatt duft med det jordlige preget som dominerende, men også kirsebær, appelsin (!), urter og lær/tobakk. Ettersmaken er lang - og dette er virkelig ettersmak heller enn etterduft. For vinen er intens, og det er de strukturelle elementene som henger i munnen heller enn duften. Min andre flaske tenker jeg å holde igjen på - helst omtrent fem år tenker jeg. Det er ennå tidlig for 2005-årgangen.

2005 Dönnhoff Norheimer Dellchen Riesling Spätlese
Knallvin. Dufter blomster, litt sitrus, snev av petroleum (så det knapt merkes) og honning. Perfekt harmoni mellom sødme og syre, og passer godt til sommerlig salat med varmt bacon med varm sennepsolje.

2001 Domaine de Chevalier Blanc
Den eneste vinen jeg har kjøpt en primeur. Svært tørr, dufter røyk og noe annet bittert jeg ikke helt kan sette fingeren på. Intens og lang. Knallvin - men hvit bordeaux er ikke for pyser. Eller de uinnvidde. Jeg har to flasker igjen av min beholdning.

2009 Anne Gros Chambolle Combe d'Orveaux*
Klar rødfarge uten bruning, duft med eik og bringebær. Lekker, lett men likevel intens. Som vin venn sa: hadde dette kostet 200 kroner flaska hadde vi vel ikke drukket noe annet.

2011 Domaine Trimbach Muscat Reserve*
Sørgelig at det skal være så vanskelig å få tak i Muscat her i Norge? Det er en vanskelig drue å dyrke, og den har ikke et stort fast publikum som Riesling eller Pinot Gris. Dufter hyllebær og blomster, men smaken er helt knall tørr og lineær. Super vin som er kjøpt på bruket.

(* - ikke min kjellervin)

torsdag 26. juni 2014

Peaky Blinders (DVD)

Et britisk kostymedrama lagt til Birmingham i 1919 kan være så mangt, men dette er en blanding av Sopranos, The Wire og Boardwalk Empire. Musikken minner om The Wire, familiefokuset minner om Sopranos, og tidsepoken og typen forbrytelser om Boardwalk Empire. Det er velspilt, dramatisk, overraskende og tematisk overbevisende.

Det er også ulikheter med nevnte serier - ikke minst at vi her har bare seks episoder (selv om en ny serie spilles inn og skal vises på slutten av året i Storbritannia). Budsjettet er solid, men det er likevel ikke på nivå med seriene over. Realismen er ikke på nivå med The Wire, men likevel. Jeg er tilbøyelig til å være enig med Janice Hadlow i BBC: 'With a fantastic cast and epic story-telling, Peaky Blinders was an utterly compelling addition to the BBC Two schedule'.

Den første verdenskrig har endret Birminghams underverden, og ikke minst har den gjort store endringer i sinnet til de viktigste karakterene. Kvinnene har styrt mens mannfolkene har fyllt opp gravene og skyttergravene i Flandern og Nord-Frankrike.

Vi har også et betydelig irsk og nord-irsk element, såvel som klassekamp og romantikk. Plottet er solid og byr på overraskelser såvel som lange linjer. Det var vanskelig å la være å se hele serien med en gang, rett og slett, og handlingen er tett og kompakt.

Så får vi se til høsten (eller når DVDen blir å få) om seriens skaper Steven Knight snakket sant da han hevdet at "I am so pleased we will be able to continue to tell this story of a working class family living through extraordinary times in an extraordinary way. The ‘Peaky Blinders’ will march on to many surprising places and fight astonishing battles as the 1920s begin to roar."

Konklusjon? - Klar befaling!

onsdag 25. juni 2014

Ferietid














Det er sommer i landet, og folk drar på ferie. Besøkstallene på bloggen har allerede gått ned.

Jeg vil heller ikke være bundet til PCen framover, og det blir litt færre oppdateringer. i juli vil det gå en serie med Chiantiviner.

Tidlig i august vil turtallet, og dermed tallet på blogginnlegg, stige opp mot normalen igjen.

God sommer - og god ferie!

(Bildet er fra et gjestehus litt før for Fontainbleu, og beina tilhører bloggeren)

Proletariseringen av lærerne

Jeg er ikke overvettes begeistret for at lærerne skal streike - jeg har barn i skolealder - men jeg har stor forståelse for grunnene.

En gang i tiden var læreren en av de mest respekterte personene i bygden - eller i byenes middelklasse. De hadde etter datidens målestokk lang utdanning og respekt, og de tjente også bra. Det var vanskelig å komme inn på Seminaret (senere Lærerskolen), og yrket var på linje med "de frie yrker" som lege, tannlege og advokat.

Nå er lærerne betydelig lengre nede på rangstigen. Mange andre har lang utdanning, og lærerorganisasjonene har selv undergravet yrkets anseelse gjennom promosjon av "allmennlæreren". Lønnsmessig har yrket havnet i bakleksa, og det er ikke vanskelig å komme inn på lærerskolene.

Men yrket har hatt lang sommerferie/avspasering, og ganske frie forhold med hensyn til hvor og når forberedelser og etterarbeid blir utført. Det har gitt yrket en frihet som har gjort at mange har holdt ut, eller til og med funnet ut at det kan være greit å bli lærer.

Men av en eller annen merkelig grunn har KS trumfet gjennom bundet arbeidstid. Hvorfor? Det er det ikke lett å fatte. Hva er hensikten med å fjerne et av de få gjennværende elementene i et fritt yrke? Jeg vet det ikke. Man kan jo mistenke at det er et element i det å proletarisere lærerne. Innføre stemplingsur og glatt overse at det er få som klarer noe annet enn å handle, dra hjem og lage middag etter å ha stått og undervist i fire-fem-seks timer. Deretter starter etterarbeid og forberedelser - når hodet igjen fungerer sånn noenlunde.

Jeg skjønner godt at lærerne streiker. Jeg støtter dem. Om det fører fram lurer jeg på, men jeg lurer mye mer på hvilken tankegang det er som har ført KS til å drive en aktiv kamp mot en yrkesgruppe som er så viktig og der rekrutteringen skranter.

mandag 23. juni 2014

Hvorfor er monarkiet på tur ut?


Jeg er republikaner og konservativ. Noen vil kanskje mene at det framstår som en selvmotsigelse i et moderne monarki, men det er akkurat det det ikke er.

En kjerneide i konservatismen er at store omveltninger må unngås. De får fram det verste i menneskenaturen, mens stabilitet og forutsigbarhet gir trygge rammer for menneskelig utfoldelse og utvikling. Derfor er det god grunn til å fjerne monarkiet før det råtner på rot.

1. Ingen tror lengre på at noen personer er bedre egnet enn andre til å lede og styre på grunn av genetiske forbindelser til flinke og/eller heldige krigere flere hundre år tilbake. Det er dette som er begrunnelsen for monarki, og det holder ikke. Men det fungerer jo? Vi har trauste og hyggelige folk både i denne og neste generasjon av norske monarker, så hvorfor ikke la dem holde på?

2. Det norske monarkiet er valgt for over hundre år siden. En viktig grunn var at vi ville holde oss inne med de store landene - som var monarkier. Disse begrunnelsene er borte nå, og i det øyeblikk noen av de følgende ting skjer er det over og ut med det norske monarkiet:
  • Monarken eller tronarvingen bestemmer seg for at det kan være det samme. Livet i en gullfiskbolle med kameralinser på alle kanter er ikke verdt å leve. Det er mye annet man kan ta seg til, og man kan gjøre vel så god nytte for seg på andre måter enn å reise land og strand rundt for å klippe snorer.
  • Skandale: monarken eller tronarvingen viser seg som helt alminnelig, eller kanskje hakket dårligere. Det som redder de fleste av oss er at vi ikke lever livet i aviser og magasiner, og slipper å ha kameralinser og kritiske journaliser etter oss hele tiden. Det stadige trykket fra media undergraver - eller kan i alle fall undergrave - forestillingen om at dette er personer med en helt spesiell genetisk arv. Ryker den, ryker også begrunnelsen for å gi noen en framstående oppgave basert på fjerne forfedres lykke på slagmarken.
  • En stygg ulykke (God forby!). Det er ikke alle deler av monarkens familie som har utmerket seg med god forstand, og dette kunne meget vel føre til at svært mange ble vesentlig mindre monarkiske av seg på kort tid.
3. Monarkiet er derfor ustabilt som grunnlag for statens forfatning, og det vil være best å få det avviklet så snart som mulig. Av konservative grunner. En pragmatisk løsning, som flere har vært inne på, vil være å la Kronprins Haakon bli president på livstid når hans tid som Konge kommer. Men i hans sko ville jeg vel ikke akseptert det. Jeg ville heller stilt til valg - i alle fall dersom den tredje modellen jeg diskuterer her var aktuell.

Tiden vil vise - men jeg holder ikke pusten. I tiden etter Alstadheims bok, og etter skolevalget til kronprinsfamilien, har stadig flere stått fram som republikanere. Selv har jeg vært det siden en gang på 90-tallet. Men foreløpig er det mest intellektuelle i de større byene som har tonet flagg på denne måten. Men skulle noen av scenariene i punkt 2. over melde seg, vil dette endre seg fort tror jeg.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...