tirsdag 28. juni 2016

Brexit - veien videre

Jeg er sint på britene. Det vil si - i alle fall de 51,9% som stemte for å forlate EU. Det var en dårlig løsning. Men det vil være en mye dårligere løsning å blokkere utmeldelsen. Flertallet for utmeldelse var tydelig, og det vil føre til et solid sammenbrudd i tillitsforholdet mellom folket og makten dersom resultatet ikke blir satt i verk. Likevel må parlamentet stemme for å forlate EU, og det går jeg ut fra at et stort flertall gjør selv om et flertall av medlemmene er mot utmeldelse.


Det rasles også med sablene i den keltiske periferien - mest høylytt i Skottland. De truer med å blokkere en utmeldelse. I alles interesse - ikke minst sin egen - bør de la være. Det er også uklart om de har en slik makt - annet enn gjennom sine representanter i parlamentet i London.


Så starter forhandlingene da. Ledet av en ny statsminister fra britisk side. Britene vil ha kontroll på innvandringen, men full tilgang til det indre markedet. EU vil si "hah!". EU er fundert på fri bevegelse - ikke bare av varer, kapital og slikt - men også mennesker. Du får ikke en uten de andre.


En EØS-løsning kan bli utfallet av forhandlingene dersom man legger vekt på tilgang til det felles markedet. I det tilfelle må folket spørres på nytt. Vil de ha alle lovene og reglene (nesten) uten å ha noen innflytelse på dem - som Norge? Neppe.


En annen løsning er en mer fullstendig løsrivelse. Da vil Storbritannia bli mer som Canada eller Australia. WTO (Verdens handelsorganisasjon) vil bli rammeverket for handel og slikt, og resten vil avhenge av bilaterale avtaler. Dette blir resultatet dersom forhandlingene mellom EU og Storbritannia ikke fører frem. Trolig vil de økonomiske konsekvensene bli betydelige.


Politisk kan ikke det bli noe problem. "Leave"-kampanjen hadde ikke noe alternativ, bare løse løfter om full tilgang til det felles markedet, men uten innvandring og overstyring fra Brussel. Alle måtte jo skjønne at det var et luftslott, og hvis de ikke gjorde det har de bare seg selv å takke.


For min del tror jeg en ny folkeavstemning kommer til å bli avholdt. Kanskje om et år eller så. En EØS-lignende avtale vil ligge på bordet, men hva alternativet blir er uklart. Blir det fortsatt medlemskap som i dag, eller en fremtid uten avtale og tilgang til det felles markedet? Det som taler mot det første er at flertallet på torsdag ikke ville ha dette alternativet. Det som taler mot det siste er at det ikke svarer på ønsket om fortsatt å ha fri tilgang til det felles markedet.


Usikkerheten er det eneste sikre i kanskje to år framover. Og usikkerheten hemmer investeringer og utvikling, og forhandlingene tar opp tiden som burde vært brukt på flyktninger, økonomisk depresjon og klimautfordringene. Akkurat som jeg skrev for åtte dager siden.



søndag 26. juni 2016

Brexit - for real!

Jeg har ventet litt med å skrive dette innlegget. Sakens faktum måtte få tid til å synke litt, og min egen skuffelse, mitt sinne og fortvilelse må få legge seg litt mer til ro før fingrene fikk fyke over tastaturet.

Først litt personlig: jeg har vært anglofil siden jeg var fire. Ja. Fire! I over fire år (1988-1993) bodde jeg i England. Det er en stund siden, men det sitter godt i. Jeg har vært førsteamanuensis i Britisk Kulturkunnskap ved UiB (1996-1998), og har i alle år vært godt orientert.

Torsdag kveld var det bare Gibraltar som var inne som resultat da jeg gikk og la meg, men bekreftede rykter tydet på et svakt "Remain" i Newcastle-upon-Tyne og et meget sterkt "Leave" fra Sunderland. Jeg sa da at dette går rett vest. Og det gjorde det.

Alle media kjører tungt på dette nå, og det er også fullt av analyser og meninger på nettet og ellers. Likvel. Noe må jeg si ut over det jeg skrev på mandag. Nå vil vi i alle fall få se om de dystre spådommene slår til.

Det verste er vel at dette resultatet etter alt å dømme vil føre til flere år med usikkerhet, utsatte investeringer og økonomisk nedgang. Det rammer ikke bare Storbritannia, men hele resten av Europa og verden forøvrig. Verden har aldri vært mer forgjeldet, og den lille framgang som har vært å spore i Europa og verden forøvrig det siste året er en skjør skapning. Den vil nå etter alt å dømme bli kvalt.

Det nest verste (men graderingen her kan man jo diskutere) er at altfor mye oppmerksomhet, tid og krefter vil bli brukt på å bryte opp, krangle og skape bitterhet. Det er andre og mer presserende problemer i verden. Det er ingen grunn til å skape nye, men det har altså et flertall av britene nå gjort. Ikke bare for seg selv, men for en hel verdensdel. Tusen takk!

Jeg kommer tilbake til andre aspekter av dette i nær fremtid.

fredag 24. juni 2016

Kjellerviner i juni del I: Chablis Grand Cru 2004

På Chablis-smakingen til Vitis Bergensis 5. juni bidro jeg med tre flasker Chablis Grand Cru. De kommer her, og de er jo mine kjellerviner så de blir publisert i denne kategorien.

2004 var jo en årgang som var på den syrlige og litt kantete siden i nesten hele Frankrike og mye av Nord-Europa ellers.

Févre 2004 Chablis Grand Cru Les Clos
Her er det mye å like. Den er både lekker og kompleks. Alle elementene er i harmoni - var det ikke for den syren som er i skarpeste laget. Den er også litt i korteste laget for en vin i denne kategorien. For ti år siden mente Jancis Robinson at drikkevinduet var 2012-2025, og ga den 18,5 poeng på 20-skalaen. Mest på ryktet og håpet, tror jeg. Det er nok en vesentlig faktor i alle poenger som blir gitt til lagringsviner.

Dauvissat 2004 Chablis Grand Cru Les Clos
Her er det definitivt noe muffens. Men det er ikke åpenbart hva det er som er muffens. For min nese er det ikke åpenbart at den er korket (TCA). Den kan være oversvovlet. Det som er helt klart er at dette ikke er bra. Når disse vinene ikke er prematurt oxidert, så er det noe annet galt. Eller?

Dauvissat 2004 Chablis Grand Cru Les Preuses
Eller! Denne vinen ligner mye på den første i flighten, rent bortsett fra at den mangler den overdrevne syrligheten. Og en liten honningtone. Med andre ord er dette en riktig flott vin - men det er altfor sjelden at vinene fra Dauvissat får vist sitt potensiale.

Gjenkjøp? - Av disse er det bare den siste jeg helt klart ville kjøpt igjen dersom jeg visste hvordan den kom til å smake. Den midterste definitivt ikke, men den første muligens. 

onsdag 22. juni 2016

Dickensian (TV-serie)

Helligbrøde? Neppe! Dickens var selv ganske liberal med sjangerforventninger og innlån, og dette er en meget intelligent, spennende og velspilt utvikling av sentrale karakterer fra flere bøker samlet i en handling. Men fungerer det å ta disse sterke karakterene ut av sine bøker og samle dem i noe annet?

Ja, jeg mener det. Og det fungerer sikkert best om man ikke er en Dickens-fantast til å begynne med.

Vi har Fagin og Artful Dodger (og mange andre) fra Oliver Twist. Vi har familien Barbary fra Bleak House, skokkevis fra A Christmas Carrol, og slik kunne man fortsette. Delvis fortsetter de sin historie fra disse bøkene (uten at man trenger å kjenne dem i det hele tatt), og delvis er det historier som har gått forut for bøkene - som for Amelia Haversham og resten av Great Expectations del.

Det er flere intriger på gang, og en av dem er et mord. Inspector Bucket (til høyre på bildet over) vever sammen de ulike historiene siden de fleste av de andre intrigene har en forbindelse til han, eller til puben The Three Criples.

Skuespillerne er, selvsagt, sedvanlig gode. Dette er jo et BBC som gjør det de gjør aller best.

Serien gikk på BBC 1 fra sist jul til ut i februar. Den er på 20 episoder som hver er på 30 minutter. Her er det muligheter for binge watching.

Konklusjon? - Klar befaling! 

tirsdag 21. juni 2016

Playsight smart court



Er dette noe for en tennisklubb å investere i? Vil vi alle raskt bli mye bedre, eller vil vi bli opphengt i statistikken?

mandag 20. juni 2016

Brexit?

Det er ikke min sak. Neppe din heller med mindre du er britisk statsborger som leser norsk. Likevel vil resultatet som vil foreligge på fredag påvirke oss begge.

Folkeavstemningen har fått fyldig dekning i norske media, men det meste som er sagt og skrevet er ganske overfladisk. Naturlig nok. Det som synes å overraske mange i Norge er at tilhengerne av å forlate EU i all hovedsak er høyreorienterte nasjonalister. I Norge er motstanderne av EU og alt dets vesen gjerne venstreorienterte nasjonalister - samt en god del pragmatikere.

Argumentene for å forlate EU er kjente for mange i Norge også, men med noe forskjellig betoning.

  • Stoppe innvandring fra øst-europeiske EU-land. (Som er meget betydelig, og der det er flest fra Øst-Europa er også flertallet for å forlate EU gjerne høyest).
  • Nasjonal suverenitet - slippe å forholde seg til EU-lover og overstyring fra Brussel og Strasbourg. 
  • Slippe å betale penger til EU-kassen. 
Argumentene for å forbli i EU er kanskje ikke like kjente for oss i Norge: 
  • Usikkerhet og handelshindringer vil føre til et betydelig økonomisk tilbakeslag og tap av arbeidsplasser. 
  • Tap av innflytelse og anseelse i Europa og verden forøvrig.
  • Det vil styrke Russland, og muliggjøre splitt-og-hersk taktikk.
  • Skottland vil ønske å forbli, og presse hardt på for å forlate United Kingdom. 
  • "Skilsmissen" vil dra ut, og skape usikkerhet og bitterhet. 
  • Det kan starte en bølge av splittelser og forsterke nasjonalismen i Europa.
Det er en del argumenter som brukes for å gå ut av EU, men som ikke har noen relevans. Disse omfatter:
  • Muligheten for å kontrollere grensene. Detter er fordi Storbritannia, ulikt Norge, ikke er med i Schengen-samarbeidet.
  • Alle svakhetene med Euroen, og faren for å måtte punge ut for land som går konk. Dette er fordi Storbritannia (som kjent for de fleste) ikke har Euroen.
  • Faren for utviklingen av en europeisk superstat, en føderasjon der nasjonene blir slukt opp. Nå er nok dette en uhyre fjern fare gitt dagens situasjon og problemer, men Storbritannia har en eksplisitt reservasjon mot dette i traktatsform. 
Viktigere enn alt dette vil det være at noen velger å splitte opp, heller enn å samle, i en tid da de virkelig store utfordringene er internasjonale: klimaproblemet, terrorisme, massemigrasjon osv. For meg er det åpenbart at svaret på "hva skal vi gjøre med disse problemene?" ikke er: "la oss splitte opp, og løse disse problemene hver for oss, på hver vår måte". 

Likevel: sjansen er stor for at både motstandere og tilhengere av brexit overdriver konsekvensene. Det er bare en av sidene som får oppleve å bli motbevist av fremtiden. 

lørdag 18. juni 2016

Beaujolais Fleurie og Moulin-a-Vent

Dette blir siste innlegget om Beaujolais Cru smakingen i Vitis Bergensis i mai. Forholdet mellom pris og kvalitet var gjennomgående meget bra - særlig sammenlignet med sentralburgund noe lengre nord.

Foillard Fleurie 2011
Inne i 2013 nå. Sursøt duft, saftig, lekker og meget god vin.

Olivier Merlin Moulin-a-Vent La Rochelle 2010 kr. 279
Trearoma, lett og elegant i munnen med godt grep - men når alt kommer til alt er den ganske pregløs dessverre.

Villa Ponciago Fleurie Cuvée les Hauts du Py 2010 kr. 250
Gummi og plast på duft, og litt syltetøy i munnen. En slags anti-Beaujolais. Ikke bra.

torsdag 16. juni 2016

Beaujolais Chénas og Moulin-a-Vent

Moulin-a-Vent er sammen med Morgon den Cru-kommunen som lager de mest lagringssterke og mer tradisjonelt burgunderske vinene fra Beaujolais. Chénas er mest kjent som den minste av de 11 Beaujolais Cru'ene. Her, som ellers, er det produsentenes talent og dedikasjon som avgjør. 

Duft av jordbær og vanilje, plommer. God struktur med tanniner som gjør noe av seg. En solid og skikkelig vin. 

Thillardon Chénas Les Blémonts 2013 
Duft av nype og rabarbra, ganske tannisk til Beaujolais Cru å være. I munnen er det også et preg av mandler. Meget bra vin. Nå er det 2014 årgangen til 259 kr. som er i listene. 

Den lyseste av disse fire vinene. Duft med geraniol (geranium - de fleste vil vel bare klassifisere som floral eller litt vegetal. Noen i forsamlingen nevner tannskyllemiddel, men det er jeg ikke enig i). Frisk og også ganske tannisk.

Den dyreste i flighten, og sammen med en av de andre dyrest i hele smakingen. Den er jevnt lekker og fin på duft og i starten på smakskurven, men så ramler den sammen midtveis og har ingen ettersmak. Stor skuffelse! 

tirsdag 14. juni 2016

Beaujolais Côte de Brouilly

Denne Cru-appellasjonen ligger inne i den største appellasjonen, Brouilly. Côte de Brouilly dekker åssidene på en forlengst utslukket vulkan - Mont Brouilly.

Myk duft med litt jordbær og vanilje, men i munnen er den litt skarp. Det er mulig den går det av seg med lagring. 

Frisk duft og en lekker vin med merkbare tanniner og en moderat lengde. 

Litt tilbakeholdende på duft, men den kommer. Da er det jordbær og lakris det går i. Frisk og konsentrert med god lengde. Flott vin, og min favoritt av disse. Ja, det er kanskje en av de beste denne kvelden. 

Duft av rødfrukt og alkohol. Myk og alkoholisk også i munnen. Lettdrikkelig. Alle de tre vinene over er både rimeligere og merkbart bedre enn denne. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...