mandag 26. oktober 2020

Undercover (Netflix)

På den idylliske flamske landsbygda, på grensen til Nedeland og Tyskland, foregår det produksjon og distribusjon av store mengder narkotika i form av MDMA - også kjent som Ecstasy. Toppsjefen heter Ferry Bouman, og han bor på en campingplass nær Lommel.

Serien er basert på arrestasjonen i 2009 av Janus van Wesenbeeck, som bodde på en campingplass ved Lommel og drev i denne bransjen. Han ble avslørt på bakgrunn av arbeidet til en eller flere agenter som jobbet under dekke av falsk identitet.

Det er også opplegget her. Det gjelder å komme tett på Ferry og kona Danielle. Men Ferry er ikke født i går - han har også kilder i politiet, og blant skurkene er det ingen venner men derimot mange griske slanger. Komplikasjonene og spenningen bare øker på.

Serien er virkelig spennende, og til tider morsom. Frank Lammers som Ferry er bare helt fantastisk. Mannen ser ut som den type karikatur man kjøpte fra raske tegnere på gatehjørner før i verden, og spiller rollen til perfeksjon. 

Serien har ti episoder. Den andre sesongen kommer 8. november, har jeg lest. Jeg klarer nesten ikke vente!

Lesere av mine anbefalinger av TV-serier har kanskje lagt merke til at jeg vurderer det som positivt om serien går på et annet språk enn Engelsk. Her er det Nederlandsk og Flamsk det går i, og det er forfriskende. 

Konklusjon? - Klar anbefaling. 

lørdag 24. oktober 2020

Snik-kork


Snik-kork er en av de minst omtalte problemene med vin, men det er et stort problem og vinprodusenter bør ta det mer alvorlig. Men hva er det?

Min venn David Schildknecht skrev dette for 18 år siden:

EVERY TIME I come to a bottle that seems mute in the nose, inexpressive in the finish, or just in any way not up to the standards typically established at the estate in question (and usually confirmed by other bottles from that same vintage standing open on the winemaker's tasting bench at the same moment) I SUSPECT cork. So, I do some shaking of the wine and a little waiting for any possible taint to 'blossom' with airation – as it will – and in MOST instances TCA proves to be the culprit. But in such cases, few wine enthusiasts let alone casual consumers would have come to this conclusion.


David smakte enorme mengder vin på den tiden (han skrev for bladet til Robert Parker) og han mente han at andelen av viner som var utsatt for dette var så høy som 14-15% i Tyskland, og ca. 10-12% i andre land som USA, Italia og Frankrike. Kork-bransjen har i mellomtiden tatt rev i seilene, og BIVB (foreningen til vinprodusenter i Burgund) mente for noen år siden at andelen viner som led av TCA på deres meget omfattende smakinger var gått ned fra ca. 8% til mindre enn 3%. (Bildet av David over tok jeg i Piemonte i 2008)

Det er også min erfaring at viner sjeldnere er korket nå til dags, men snik-kork er min mistanke hver gang en vin ikke leverer det jeg har forventet. Ofte, men ikke alltid, vil dette avsløres av en sniff dagen etter.

torsdag 22. oktober 2020

Mosel Riesling 2012


Van Volxem Goldberg Riesling Grosse Lage 2012

Fruktig sitrusduft, litt sukat - søtlig, med andre ord. Også i munnen merkes sødmen. "Snill" i munnen, uten noe særlig til avtrykk. Mange har vel lagt merke til at 2012-årgangen er ganske snill i syrene. Nå er det 2016 som er inne til 339 kroner

Fritz Haag Brauneberger Riesling Kabinett Feinherb 2012

På duft mineralsk med tydelig sitrus. I munnen ganske kjedelig og endimensjonal. Sørgelige saker. Kanskje det er syresvekkelsen som er hovedansvarlig igjen. Eller kan det være snik-kork? Det er når nivåene av 2,4,6 Tricloranisol er så små at det ikke stinker mugen papp, men store nok til å knerte frukt og liv i vinen godt under nivåene de ellers ville vært på. Ofte vil en ny sniff neste dag avsløre synderen. 

Jeg mistenkte ikke snik-kork da jeg smakte vinen, så laber syre er vel den mest sannsynlige synderen.

(Smaksnotatet er fra oktober 2019)

tirsdag 20. oktober 2020

Assyrtiko fra Santorini 2016


Argyros Assyrtiko 2016

Lysest av disse vinene. Dufter røyk og melon, samt grapefrukt. Klart smaksbilde med betydelig syrlighet og litt for merkbar alkohol. Jeg går ut fra at det er denne vinen som nå er inne i 2019. Hvis prisen var den samme, så er den etter min mening for dyr. 

Assyrtiko by Gaia Wild Ferment 2016

Dufter voks og gule epler, samt litt krydder, på duft. Minner en del om Chardonnay. Fin balanse og god lengde. Inne på en del pol, og 2019 selges nå for 265 kroner

Gaia Thalassitis 2016

Dufter røyk og gule epler, og det er litt voks her også. Like syrlig som Argyros-vinen. Grei lengde, men vinen over har bedre lengde. Står i listene til 285 kroner, men er utsolgt. 

Gaia Thalassitis Oak Fermented 2016

Dufter korn og hvite blomster, og er også - som vin nummer to over - en Chardonnay look-a-like. Fin fylde og intensitet, og god lengde. Sammen med vin nummer to er dette den best balanserte, og med en pris på 199 kroner det klart beste kjøpet. Men som vinen over, er denne også utsolgt til tross for at den står i listene.  

søndag 18. oktober 2020

Young Wallander (Netflix)

 


Young Wallander er en serie på Netflix som byr på mye hodebry selv før plottet kommer i gang. Forbindelsen til Henning Mankells Wallander er både tydelig og eksplisitt, men Wallander er allerede død (tipper vi). Likevel er denne serien lagt til nåtidens Rosengård i Malmø, og alle snakker engelsk selv om de er svenske. Jeg har sett lignende løsninger før og klart å venne meg til det (med 'Allo 'Allo som det fremste eksemplet på hvordan det kan gjøres), men her sliter jeg hele veien gjennom.

Adam Pålsson som unge Wallander er den eneste svensken i hele serien, og hans engelsk med svensk aksent gjør det litt mer tilforlatelig. I omtrent ti sekunder til neste engelsktalende, gjerne med dialekt, tar over dialogen. Det hjelper på at han er en god skuespiller, og han spiller bra. Det er flere presumptivt gode skuespillere med, men de spiller heller middelmådig. De blir ikke troverdige. 

Der er mørkt i denne serien - på både den ene og den andre måten. Det er scandi-noir så det forslår. Det er forsåvidt spennende til tider, men det er for mye som skurrer. Ikke minst er det stereotypene. Man kan jo prøve å gjette, da, gitt dette formatet om det er de kriminelle gjengene og deres ledere som er skyldige - eller kanskje en rik mann med arvede penger?* Hva er sjansen for det første i svensk krim?

Konklusjon? - Take it or leave it. 

* - Det er ingen premie for å gjette riktig. 

fredag 16. oktober 2020

Kjellerviner i oktober - del I

 


2005 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Argillières

Aromatisk, delikat og lekker vin. Den passer overhode ikke inn i den utdaterte stereotypen av NSG som tannisk, rustikk og kraftig. Denne kunne lett passert som en Volnay eller en Chambolle-Musigny i samme divisjon. Den forrige flasken drakk jeg i mai, og denne følger godt opp som moden, aromatisk, fruktig og meget tilfredsstillende. Dette er en sånn vin som gjør at jeg av og til lurer på om det er noen vits i å kjøpe andre viner enn burgundere til kjelleren. 

Gjenkjøp? Oh yes!

2010 Fattoria La Monacesca Mirum Riserva

Verdicchio di Matelica er en kvalitetsregion for hvite viner i Italia, og dette er en av de beste vinene fra en av de beste produsentene. Dufter av mandler, litt appelsin og med en fin honningtone mot ettersmaken. Det vitner om at vinen er godt moden, og kanskje er den godt og vel moden. Jeg syntes den var litt lapp, rett og slett. Den forrige flasken som ble konsumert for halvannet år siden var strammere og friskere, men slikt kan også skyldes flaskevariasjoner. Prisen på 280 kroner i 2016 taler til vinens fordel, og for tiden er det 2013 som er inne

Gjenkjøp? - Kanskje.  

2014 La Chablisienne Chablis Dame Nature

Fortsatt en strålende landsbychablis fra en riktig god årgang. Robust, fruktig men syrlig. Flott vin som var meget tilfredsstillende til mat. Den robuste fruktigheten til biodynamisk dyrket vin gir en robust fruktighet, som nevnt, og den er egentlig et lite fremmedelement i klassisk Chablis. Men det smaker godt likevel, og det er det viktigste. Siste flasken. 

Gjenkjøp? Helt klart. 

2009 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Dennne flasken drakk vi i to situasjoner: Først til fersk tagliatelle med reker (ganske sterk utgave), og så an sich (som sikkert passer en tysk vin). Den fungerte flott til første oppgave. Fruktighet til å takle det sterke innslaget, og syre til å ordne opp med pasta og reker. Men det var helt på egen hånd den virkelig kom til sin rett. En ubeskrivelig harmoni og varhet. Det er som dugg på en blomstereng om våren, eller hånden til din mor som stryker deg varsomt over kinnet i vogga. Jeg tar meg i å se på glasset for å forvisse meg om at det ikke har dukket opp en ånd eller noe, men det er bare gjæret druesaft. Eller bare? Det er som å si at en symfoni bare er svingninger i luften. Dette er magisk! Og kostet bare 227 kroner for litt over ni år siden. 

Gjenkjøp? - En kasse! 

onsdag 14. oktober 2020

Daniel Silva - The Kill Artist

 


Denne thrilleren fra ca. 20 år tilbake ligner mye mer på Le Carrés bøker enn på andre amerikanske thrillere med Bosch og Reacher som "helter." Det er Gabriel Allon som er gjennomgangsfiguren i denne serien. Allon arbeider for Mossad med farlige oppdrag, men er minst like interessert i sitt cover-yrke som er å føre gamle malerier tilbake til fordums prakt. 

Det viktigste for bøker som denne er å være spennende, og det er den absolutt. Men den er også noe mer. Atmosfæren, de ulike miljøene og perspektivet fra ulike karakterer gjør at den streker opp en verden som har flere fasetter en en thriller vanligvis har. Her er det modellen Rachel i Paris kommer inn. Hun er etterkommer av et par franske jøder som ble sendt i gasskammeret, men ikke før deres lille sønn ble reddet av naboene. 

Rachel, som egentlig heter Sarah Halévy, er allerede pensjonert som agent men den farligste palestinske terroristen har planlagt å ødelegge fredsforhandlingene med en spektakulær aksjon. Derfor blir hun trukket inn i bransjen igjen og går under cover. Jeg skal ikke avsløre så mye mer, annet enn at det er svært spennende og at man får sjansen til selv å avdekke sammenhenger og skjønne hvordan ting henger sammen. Likevel kommer en del ting ganske så overraskende. 

Silva konverterte til jødedommen før han giftet seg med en jøde. Selv om vi følger en Mossad-agent trenger ingen trenger frykte for israelsk propaganda. Her er det skurker og mer sympatiske figurer på begge sider, og jeg kan ikke huske å ha lest en så velbalansert fremstilling av bakgrunnen for konflikten i en fiksjon noen gang. Knapt nok i sakprosa heller. 

Av serien med Gabriel Allon har jeg så langt bare lest denne. Den har gitt mersmak, så neste bok i serien er lastet ned. 

Konklusjon - Anbefaling. 

mandag 12. oktober 2020

Mosel-Ruwer 2012


Fritz Haag Brauneberger Riesling Kabinett Trocken 2012

Fint mineralsk og balansert smaksbilde. Intenst syrlig med grønne epler i fokus. God lengde, men litt enkel og endimensjonal. Det er for øvrig en generell karakteristikk, mener jeg, for mye Moselvin med restsødme. Det skal svært lang tid til for å få frem noen flere toner. (2018-årgangen er å få nå.)

Willi Schäfer Graacher Himmelreich Grosses Gewächs 2012

GG er jo et annet dyr enn Kabinett. Her er det honning og sitrus på nesen - sitronterte! Relativt lett og elegant til GG å være, men med god lengde. Den bærer kraften med letthet. Mosel kan gjerne lage flere GG når resultatet blir så bra som dette, men årgangen er også relativt syresvak så ett av de mest vesentlige momentene for å ha restsødme over 10g er dermed av mindre betydning her. 

Maximin Grünhaus Abtsberg Alte Reben 2012

Dufter parfymert av røde blomster og litt akasiehonning. Finslig mineralsk med litt petroleum også, men det preget dominerer ikke. Meget god, solid og lang ettersmak. (Bildet: Abtsberg)

(Notatene er fra høsten 2019)

lørdag 10. oktober 2020

Philip Guston - The Studio (1969)


Philip Guston var en mester til å få frem det dagligdagse ved amerikansk rasisme, og ikke uten humor. Nå er han offer for idiotisk politisk korrekthet. Idiotisk fordi beslutningen om å utsette en vandreustilling av hans arbeider er gjort for å unngå at hans bilder blir misforstått. Og antakelig fordi det ikke passer at en hvit (jødisk) mann behandler emner som rasisme - som om rasisme ikke angår majoritetsbefolkningen i USA. Den blir utsatt i fire år fordi de da mener hans kraftfulle engasjement for sosial og etnisk likebehandling vil bli bedre forstått. Eller for å si det på en annen måte: Han er så relevant at vi må utsette det hele. 

Humor og satire er svært effektive midler til å få folk til å revurdere sine holdninger, men det brukes (etter det jeg kan se) lite av klimaforkjempere og anti-rasister. Men det skjer også at disse lager ufrivillig satire av seg selv. 

torsdag 8. oktober 2020

To rimelige røde


Altamente Pie Franco Monastrell 2019 kr 170

"Pie Franco" betyr at disse druene har Vitis Vinifeira røtter også. Jumilla ungikk Phylloxera da vinproduksjonen i resten av Europa gikk nedenom i siste halvdel av 1800-tallet (og litt videre inn i det neste århundret). Men i 1989, gode hundre år etter resten av kontinentet, begynte vinlusa å herje også i Jumilla. Denne vinen er laget på druer som har vokst i en høyde på 900 moh og som åpenbart har klart segr, eller som er replantet på gamlemåten. Det siste tviler jeg vel på. Produksjonen er økologisk, den har både sponangjæret på sement og vært modnet på sement. Mange kryss i de riktige rutene, altså, men det viktigste er vel hvordan den smaker? 

Den er fruktig, saftig med bærpreg av moreller. Strukturen er ikke det mest fremtredende, og en kunne ønsket seg mer trøkk utover i smakskurven. Men ærlig talt: Det er krav man kun kan stille til viner som koster vesentlig mer enn denne. Virkelig en super vin til prisen, men dessverre bare i butikker rundt Oslofjorden. Men det er ingen kunst å bestille den. 

Domìni Veneti Valpolicella Classico Superiore 2018 kr 130

Når jeg anbefaler en vin til 130 kroner er det under forutsetning at ingen venter seg mirakler. Når man kjenner til kostnadene med flasker, korker, frakt og ikke minst avgifer forstår man at produsenten ikke får så mye for hver 0,75 l med vin han eller hun selger. Da er det begrenset hva man kan gjøre. Men desto større er gleden over å finne riktig gode viner straks forventningene er riktig justert (om å justere forventningene - se bildet under). Vinen er saftig, passe fast med god lengde. Det er naturlig nok røde bær som dominerer, og denne vinen sitter som et skudd til pizza, pasta og salater. Druemiksen er relativt typisk for området med mest (70%) Corvina. De fleste polene har denne vinen inne i sine hyller. 

søndag 4. oktober 2020

Rosablogger?


- mer rustrød kanskje i dette tilfellet? 

Bildet tatt av kunstneren Anthony Morton sensommers på Fana Tennisklubb. 

fredag 2. oktober 2020

Toscana 2009


Fontodi
 Vigna del Sorbo Chianti Classico Riserva 2009

Fruktig, fast og frisk. Mye av alt, men ikke for mye av noe. Tross elleve års alder bør den nok lagres litt til, for den er noe røff og kantete for de fleste ganer. 

Fontodi Flaccianello 2009

Først flott og moden, dufter varm murstein, men etter tid i glasset kommer det en del kokos på nesen. Utviklet og finslig i munnen. Fin vin, men klin kokos!

Felsina Fontalloro 2009

Litt stum. Frisk, saftig og dyp i munnen. Lang og ganske subtil. Elegant ettersmak. Kan nok, og bør kanskje, leve en god stund til i kjelleren. Mye bedre i munnen enn på nesen. En kan skaffe seg 2015 årgangen for 475 kroner

onsdag 30. september 2020

Kjellerviner i september


Første flasken jeg prøver med denne. Har drukket 2006 og 2008 i nær fortid, men denne er bedre enn begge dem. Duften er typisk for hvit bordeaux, men klart i retning mer eleganse enn kraft. Strukturen er fast men smidig, og lengden er imponerende. Den fortsetter å gi og gi utover kvelden, og begeistret hele forsamlingen som for all del hadde mye annet godt på bordet. I skrivende stund har polet på Hamar en halv kasse igjen av denne vinen, og lenken fører dit. 

Gjenkjøp? - Ja!

2008 Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese
Lime, blomster og gule plommer. Lekkert søtlig, og god match til thaisuppe med scampi. Flott vin for sin type, men jeg har kjølnet på Riesling med restsødme. Det finnes nok unntak, men de er så sjeldne. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus
Basusjernet lever! Dette var den beste unge vinen jeg noen gang hadde smakt da den var ung. Perfekt på alle mulige vis, og den lever opp til forventningene nå også. Overraskende moden for sine ti år i en strukturert årgang. Duften er intens på en god måte - fruktig, dyp og vedvarende. Og så herlig! Strukturen er smattevennlig, rik uten å være opulent og fast uten å være stram. Meget god lengde. 

Gjenkjøp? - To kasser! 

2009 Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG
Fortsatt ganske lys. Frisk nese med mineralske innslag, det går mest i lime og steinstøv - samt gule plommer. Fast og intens i munnen - det er ikke mye riesling-opulens her, nei. Lang ettersmak. 11 år er nok, men den holder nok litt til. Det var min siste flaske.

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà
Mørkere enn vanlig fra en Barbaresco, og helt uten bruning! Litt vandig kant sladrer om alder. Ikke særlig aromatisk, men tobakk og litt lakris finner man. I munnen er den lekker, litt diskret, tanninene plager ikke ganen på noen måte selv om de kan merkes. Det er harmonien som hersker, og en type lavmelt eleganse. Meget god lengde. Best av de 2004'erne jeg har drukket fra egen kjeller så langt.

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Château Les Ormes de Pez
Mørk, uten tegn til utvikling. Duften er dyp, med solbær og grafitt - samt noe lær. Stilen er mer fruktig og saftig, og i munnen er det dybden i frukten i siste del av smakskurven som imponerer. Intensiteten bygger seg opp utover, og ettersmaken er lang. Vinen er ung, men god som den er. Betalte fattige 350 kroner i 2012, og det er et godt kjøp!

Gjenkjøp? You bet!

2005 Roumier Morey-Saint-Denis 1er Cru Clos de la Bussière
Frisk og fin farge, men det er duften som virkelig definerer denne vinen. Intens, dyp, med våt skogsbunn og orientalsk krydder som hovedelement, men med en klar fruktighet som balanserende element. Kroppen er middels fyldig, med en senete smidighet som kjennetegner årgangen. En godt moden og flott vin som nok en gang viser at 2005 er gull! 

Gjenkjøp? - Oh yes!

mandag 28. september 2020

Mosel GG


Dr. Loosen Erdener Treppchen Riesling GG 2017 kr. 375

Intens eple/pære og litt maling på nesen. Med tid i glasset blir den mer tropisk. I munnen er den rettlinjet og harmonisk. Jeg trodde ikke jeg kom til å skrive noe som dette i et notat om en tørr Riesling fra Mosel, men: Litt lite spenst, kanskje. Men tiden i glasset gjør den mer atletisk, og den strammer seg godt opp. Klart det beste kjøpet av disse to. Vinen er fortsatt faktisk å få på bestilling. 

Schloss Lieser Bernkasteller Doctor GG 2017

Denne vinen er ikke lenger å få, og til 770 kroner hadde den uansett liten appell for meg. Den duftet mest svovel, og var syrlig og hard i munnen. Intens men ubalansert i munnen, og svovelpreget henger igjen også i ettersmaken. 

lørdag 26. september 2020

Italienerne blir regelryttere og helvete opplever snøstorm


En skulle ikke tro det var mulig, men det mest anarkistiske og lite autoritetstro folket jeg kjenner til er nå de som nidkjært følger coronareglene. Tirsdag 22. september hadde de bare 1.300 nye smittetilfeller, mot over 10.000 i både Spania og Frankrike. (Bildet: fra en italiensk venninne.)

De bruker jevnt over ansiktsmasker utendørs selv om det ikke er påbudt, og overholder avstandsregler i større grad enn de betydelig mindre anarkistiske landene rundt seg. Årsaken er vel at de best kjenner til hvordan det kan gå om viruset får spre seg uhemmet. Landet var det første der covid19 fikk spre seg til en stor del av befolkningen - i nord, vel å merke. 

Det hevdes at dette kan forklares ved at minnet om døde som ikke kommer i jorden, intensivavdelinger som knekker sammen og mye annet vi kjenner fra TV i mars og april fortsatt sitter i ryggmargen hos de fleste. 

En annen grunn er smittesporingen. I Italia tar de for seg folks sosiale nettverk heller enn de folk kan huske at de har møtt. Hukommelsen er svakere enn man tror, og dette systemet fanger opp flere asymptomatiske spredere. Men selvsagt er jo også de brutale erfaringene fra mars og april en grunn til at de holder seg med et meget intensivt sporingssystem.

Spørsmålet er om en klarer å holde oppe den beredskapen, både individuelt og på samfunnsnivå, som kreves. Menneskenaturen er en stri motstander, og vi er alle møkk lei av pandemien. Så lei at idiotiske konspirasjonsteorier sprer seg hos folk som burde vite bedre. 

torsdag 24. september 2020

Free wife og nakkeskudd


Dette skiltet står ved en motorvei i Ukraina. Landet har jo en voldelig fortid og nåtid, så det er vel bare som det skal være at de gir en melding ved å skyte deg i nakken. Så gratis kone og sterk kaffe til tross, jeg hadde nok fortsatt - fortrinnsvis ut av landet. 

tirsdag 22. september 2020

Mer Chianti Classico


Monsanto Il Poggio Chianti Classico Riserva 2004

Litt urter og noe litt kjemisk på nesen. I munnen er den hard, tannisk og brutal. Ettersmaken er mer forsonlig: den er mykere, og definitivt meget lang. 2006-årgangen er fortsatt å få, men at a price

Castello Vicchiomaggio Chianti Classico Gustavo Petri Riserva 2004

Lysere på duft enn vinen over, på duft er det friskt bjørkelv, noe rødfrukt og lær, samt nypussede sko. Myk i munnen, og uten merkbare tanniner. Noen mener den er over toppen, men det avhenger av hva man mener er "topp". Noen foretrekker viner som virkelig har gått en distanse og fått alle kantene polert ned, og da er denne i "sonen". 

Montesecondo Chianti Classico 2011

Lysest av disse tre selv om den er yngst. Duften er litt uvant, og den synger i et høyt register med lyse toner. Intens og solid i munnen. Herlig vin, og den eneste av disse som ikke er Riserva. Det har var ikke noen ulempe, for det var kanskje kveldens vin for meg. 2016-årgangen selges for kun 275 kroner

søndag 20. september 2020

Aletheia 12. mars


Bloggen er mitt utløp for interesser utenom jobben min, stort sett. Det er naturlig nok et visst overlapp mellom jobb og fritid, men i det store og hele har denne bloggen hatt lite med filosofi å gjøre. Her kommer et unntak. 

12. mars i år, den dagen "Norge stengte ned," fikk vi illustrert to sentrale poeng fra to viktige filosofer. Leviathan (se over) sto frem/ble avslørt i Erna Solbergs skikkelse, og både Thomas Hobbes (1588 - 1679) and Martin Heidegger (1889 - 1976) fikk vise åpenbare relevans. 

For det første at statsdannelser er, eller bør være, avståelse av suverenitet. Suverenen har dermed rett til å gripe inn overfor alle på vegne av alle. (Se Hobbes - Leviathan.) I vår fredelige moderne velferdsstat er det småting vi avstår: penger, verneplikt og slikt. På grunn av velstanden har vi hatt tilgang på et bredt spekter av goder og tjenester alle partier sier de vil utvide foran hvert valg. Inntil 12. mars 2020. 

Da ble maktens slør plutselig revet vekk, og statsmaktens egentlige natur sto plutselig frem i all sin enkle brutalitet: Du skal hode deg hjemme, og mange ble beordret til å avslutte sin næringsvirksomhet med usikker oppstartsdato. To av mine slektninger og noen av mine gamle venner som lever av å stue folk tett sammen og få dem til å gaule "rai-rai" av hjertens lyst, har fremdeles ikke noen jobb å gå til. 

Da så vi sannheten om statsmakten, den som hele tiden hadde vært der men som var skjult for oss alle. Den var ikke lenger lethe, for å si det på attisk gresk (skjult, gjemt, glemt), men avslørt. Sannhet som aletheia - en åpning, en avsløring. Det er ikke riktig å si at for Heidegger er sannhet aletheia, men den viser hvordan en grunnleggende verden åpnes opp og blir avslørt og dermed forstått gjennom en grunnleggende konstitusjon av mening. 

Man kunne ikke ønsket seg noen tydeligere demonstrasjon, selv om demonstrasjonen var uønsket. I fredstid er vel dette så tydelig som det blir. Pressekonferansen om ettermiddagen 12. mars var to sentrale poeng hos Hobbes og Heidegger i tydelig forening. 

fredag 18. september 2020

Chianti Classico


Mørkest av disse. Dufter søt rødfrukt, og er myk og fyldig i munnen. "Moderne stil," kan man si. Her er det også 10% Cabernet Sauvignon. 

Felsina Chianti Classico Riserva 2016 kr. 300
Til gjengjeld er denne lysest på farge, men ikke så ulik på duft eller smak. Eneste forskjellen er i grunnen et urtepreg i munnen som mangler på vinen over. Servert blindt kunne man lett gått i retning Bordeaux om man ikke visste bedre. Det er nå 2017-årgangen som er å få

Monsanto er minsanten den dyreste av disse fire, og er også nest mørkest. På duft og i munnen er det mye vanilje og generell rødfrukt, og det kommer et tydelig preg av geranium. Balansen er grei, men den følger ikke helt opp i ettersmaken. Kort sagt lever den ikke opp til prislappen i dette selskapet.

Det gjør dermiot denne, selv om relevansen etter hvert er mindre. Den er å finne på fire pol i skrivende øyeblikk, deriblant Åsane. Den er friskest på duft, med fioler og geranium som tydelige element. Frisk og intens er den også i munnen, med en lovende struktur fint balansert av sødmen i frukten. Klart best av disse fire og et svært godt kjøp. 

Denne vinen var å få på BU og i mange pol ganske lenge, men så kom det et slipp der den ble omtalt - og borte var den. Jeg sikret meg det jeg skulle ha for en stund siden, og har også 2013 og 2015 i kjelleren. De to årgangene er å få på henholdsvis vanlig flaske og magnum. 

onsdag 16. september 2020

Chianti

Fontodi Chianti Classico 2016
Mørkest av disse tre - med dyp farge. Dyp duft også, med myk rødfrukt. God fylde, og strukturen er meget merkbar; tanninene biter seg fast i slutten av smakskurven. Man merker tydelige avtrykk av vinmakingen. 2017-årgangen selges til knappe 260 kroner. 

Isole e Olena Chianti Classico 2016
Rødfrukt og sigarboks på duft, men mer vanilje og jordbær i munnen. Merkbare tanniner i munnen, men der er også alkoholen dessverre merkbar. Det svir litt. Det er en ganske kommersiell stil på denne vinen. 2017-årgangen selges til knappe 300 kroner. 

Castello di Farnetella Chianti Colli Senesi Riserva 2016
Floral duft, og i munnen er det fiol og vanilje som dominerer. Merkbar struktur - men det skulle da bare mangle! Jeg er litt usikker, men jeg tror dette er samme vinen. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...