tirsdag 15. april 2014

C9dP Vieux Telegraphe versus Clos de Papes

Serien med smaksnotater fra Vitis-smakingen av Chateauneuf-du-Pape avsluttes her med to av de antatt beste produsentene. Likevel: det var Beaucastel som viste seg fra sin beste side. Det er den jeg kjøper.

Chateauneuf-du-Pape Vieux Telegraphe 1995
Avdempet rødfrukt, stum i munnen og ganske tannisk. Ikke helt på topp nei.

Chateauneuf-du-Pape Vieux Telegraphe 1996
Fruktkake! Kompleks duft med fioler og geranium. Lekker og harmonisk i munnen. Sursøt stil. Flott vin.

Chateauneuf-du-Pape Clos des Papes 1995
Våt papp (ikke Pape!). Stum. Korket.

Chateauneuf-du-Pape Clos des Papes 1996
Dempet rødfrukt og sigarkasse. Har tanniner og intensitet, men lite finesse og kompleksitet.

søndag 13. april 2014

C9dP 2003 og 2001

Chateauneuf-du-Pape 2003 Beaucastel
Murstein og tyttebærgrøt. Flott balanse og harmoni. God lengde, men kanskje litt tam. Tørkede frukter i form av rosinboks og dadler kommer mer og mer, og det gjør tanninene også. Årgangens syremangel merkes, men det er en flott vin likevel.

Chateauneuf-du-Pape 2001 Beaucastel
Fioler og møkk. Harmonisk og lekker. Lang ettersmak. Flott vin!

Chateauneuf-du-Pape Ch. Rayas 2001
Frisk rødfrukt og litt voks. Samt et vegetalt preg som minner mye om røde burgundere fra 2004-årgangen. Litt volatil også. Lys farge, litt brunlig og litt lapp. Kanskje varmeskadet? I alle fall noe muffens her.

Dom Fonsalette Côtes du Rhône 2001 Fonsalette (Rayas)
Dufter litt av orientalsk krydder, men den er svært lite ekspressiv og svært tannisk. Jeg lurer på om det kan være et snev av kork her.

Chateauneuf-du-Pape Clos de Papes 2001
Litt hestesvette, litt søtlig duft også. Litt løs. Har lengde, og er ganske tannisk. Den kom seg etter tid i glasset, så jeg ser ikke bort fra at denne kan bli riktig bra.

Dusjing

Det har visst skjedd ting med unge personers hygiene de siste ti årene som jeg ikke har fått med meg. I en større reportasje i BT-Magasinet i går kom det fram at de unge kvir seg for å dusje uten klær sammen med jevnaldrende. Dette er visst fryktelig traumatisk. Til og med menneskerettighetene blir påberopt, for der står det at alle har rett til privatliv.

Så de unge stinker etter gym. Eller omgir seg med en sky av deodorant sprøytet på svettestinkende kropper. "Brave New World that hath such people in it". (Shakespeare, The Tempest.)

Samtidig lider de unge under kroppspress. Trykket er stort for å være perfekt. Media og reklame bugner av bilder av perfekte kropper.

Men nesten ingen har sett normale jevnaldrende nakne, for de dusjer jo ikke i gymmen. Eller de dusjer med klær eller i det minste undertøyet på. (Skal man tro denne reportasjen). Burka neste.

Likevel er det ingen i denne reportasjen som ser ut til å ha sett sammenhengen: hvis fotoshoppet reklame med modeller og porno er eneste kilde til informasjon om hvordan en normal kropp ser ut er det ingen premie for å gjette hvorfor folk ikke vil vise seg nakne for medelever. Men at "ingen" viser seg nakne for andre er jo også den viktigste grunnen til denne vrangforestillingen om normalitet. Catch 22.

Noen oppgir at de er redde for å bli mobilfotografert og lagt ut på sosiale media. Skolene har eller bør ha klare regler for slikt, og hva følgene av dette skal være for de som tar slike bilder. Vi går i fare hvor vi enn går. Tryner du på isen er det fullt av folk med kamera rundt deg, og du kan være på Youtube før du kommer deg opp. Fact of life! Vi kan ikke la frykten styre livene våre.

Jeg har personlig erfaring med panikkangst, og jeg vet hvordan den bygges opp. Det er ved å frykte frykten, og å unngå situasjoner der den kan tenkes å oppstå. På den måten får man bygget seg et lite fengsel av unnvikende atferd som før eller siden begynner å vokse seg inn på andre områder og lage et lite helvete for deg og dine omgivelser. Ved å tillate denne typen dusjangst hos ungdommen gjør man flere årskull en bjørnetjeneste.

Konklusjonen er at skolene må pålegge elevene å dusje etter gym, og før og etter svømming. Dette ikke bare av hygieniske årsaker, men også av mentalhygieniske årsaker.

Til orientering: jeg dusjer før og etter svømming, og etter trening. Jeg er overvektig og hårete som en gorilla. Og jeg gir faen. Det bør du også gjøre!

fredag 11. april 2014

C9dP 2007

For noen dager siden fryktet jeg at jeg hadde mistet notatene mine fra Sør-Rhônesmakingen etter å ha publisert bare noen av dem. Da hadde jeg tenkt å oppsummere det hele med en setning: Kjøp Beaucastel - og drit i resten. Det er en grei oppsummering, men uten detaljene. Her er noen av dem:

Chateauneuf-du-Pape La Bernadine 2007, Chapoutier
Dufter tyttebærgrøt (type "evighetsgraut"), litt bringebærdropgs og røyk. Hele 15,5%. Fin fylde, men alkoholstikk. Viskøs, men ikke helt integrert.

Chateauneuf-du-Pape 2007 Marcoux
Stum på første nese, så litt røyk og stein. Solid i munnen men litt vel tydelig alkohol her også (15,5%). Svir lenge. Ekstrahert stil, og biodynamisk dyrket.

Chateauneuf-du-Pape 2007 La Nerthe
Mest prisgunstig av disse, med 287 kr. Og en prosent ned på alkoholen. Litt eik og rødfrukt, det er det også på andre nese. Litt burgundersk på flere måter - blant annet litt jordlig (men kanskje det er kontrasten til vinene over?). Mer balansert og elegant i munnen en de vinene. Lang ettersmak som øker på - før den igjen gir seg.

Chateauneuf-du-Pape 2007 Beaucastel
Litt eik, dyp rødfrukt og litt stein. Den er frisk og spenstig i munnen, men smaksbildet er ikke helt avklart. Jeg ville ventet til den ble 10 år. Meget god lengde.

For budsjettkundene er det La Nerthe som er vinen, for de som vil ha det ypperste og kan vente, så er det Beaucastel som peker seg ut. Årgangen 2007 ble kvikt erklært som århudrets årgang. Basert på disse vinene er det ikke helt opplagt at alle har taklet årgangen så bra.

onsdag 9. april 2014

Chablis 2004

Fra smaking i Vitis sist søndag, og første del sto her.

Montmains 2004 Pinson
Ganske stum, så kommer det litt stikkelsbær men mest reduksjonsaromaer med gummi i spissen. Litt feit i munnen, men mye bitterhet i ettersmaken. Jeg tipper den er godt i overkant svovlet. Den er syrlig men uten videre spenst (så merkelig som det høres ut). I glasset endrer den seg fort, men aldri til noe interessant.

Les Forest 2004 Dauvissat
Ganske stum denne også, men det kommer sitrus og stein. Litt sitrondrops også etter hvert. Velbalansert med bra ettersmak. Typisk Chablis, men kanskje fem år for ung.

Montee de Tonnerre2004 Raveneau
Svak duft av sitrus og stein, men også en del vanilje og eik. Det blir i grunnen sitronterte i min forstand. Ganske så burgundersk i stilen. Klart feitere munnfølelse enn vinene over.

Les Clos 2004 Fevre
Her er det noe ureint på nesen. Den er syrlig, men det er lite smak og duft. Klarere og klarere oksidering - mest merkbar i ettersmaken. Bra fylde, men den er oksidert. Sørgelig.

Les Preuses 2004 Dauvissat
Dufter steinstøv - kanskje skyldes det svovel? Syrlig, men likevel integrert og fyldig. Det kommer mer gummi (reduksjon) etter hvert. Svært intens vin som kanskje blir bra med tiden.

mandag 7. april 2014

Chablis 2005

Søndag 6. april hadde vi Chablis-smaking i Vitis Bergensis. Dette er det første innlegget med mine smaksnotater.

Montee de Tonnere 2005 Duplessis
Kalk og sitron, ørlite voks også - men det er sitrus som dominerer. Syrlig og litt slank i munnen.

Montmains 2005 Duplessis
Kalk og sitron her også, og et snev av fjære (det var det ellers lite av denne kvelden). Slank i munnen. Fint balansert. Litt stein og en del svovel i ettersmaken. Ikke så kledelig.

Montee de Tonnere 2005 Raveneau
Vanilje og sitron, eik og litt smør. Flott intensitet i munnen, men ettersmaken gir seg ganske fort. Kanskje like greit, for der var det en god del gummi (reduksjon). Helt klart den mest "sentralburgunderske" her - og det er noe som kjennetegner vinmakingen hos denne produsenten. Mint - noe annet som ofte er å finne på disse vinene - var ikke å "se" denne kvelden.

Så to viner fra en annen flight:

Les Clos 2005 Fevre
Svovel/gummi. Eller: reduksjonsaromaer. Fin munnfølelse, men mest gummi. Intens syre - og lengden er syrebasert. Det er dessverre reduksjonen som manifesterer seg nå, men kanskje den går det av seg?

Les Preuses 2005 Fevre
Snev av honning på nesen her - som en av ytterst få denne kvelden. Lekker, smidig og fruktig - samt krydret. Fyldig og rund i munnen. Ettersmaken er i korteste laget for nivået, men alt i alt en meget vellykket vin. (Derfor får den også pryde innlegget)

PS: Jeg har gått "off" Chablis. Det har ikke vært noen fordel at jeg har hatt mange oksiderte flasker  - særlig fra en av de antatt beste produsentene (R&V Dauvissat), men jeg har også blitt grundig lei mellomlagret Chablis. For at de skal bli noe mer enn flytende sitrondrops så trenger de alder. Et kjennetegn er at de får en honningtone på duft, og at gjerne sjø-aromaene kommer tilbake (de er ofte der når vinene er unge). Men dette tar tid. Lang tid. Jeg sliter også med å finne tilstrekkelig mange interessante retter som bør ha Chablis.

søndag 6. april 2014

McDermid - Cross and Burn (krim)

Det er vanskelig å tenke på karakteren Tony Hill uten å se for seg skuespilleren Robson Green. Ikke at det er noe problem akkurat, men det må sies. TV-serien Wire in the Blood gjorde sitt til det, og det samme dypt forstyrrede og gruoppvekkende universet får vi servert her. Men det er på sett og vi enda et hakk værre. Etter The Retribution er ikke Tony og Carol Jordan på talefot - men jeg skal ikke si hvorfor i tilfelle det er noen som ennå ikke har lest den. Tony har ikke lenger oppdrag for politiet og Carol har sluttet. Når en seriemorder så slår til blir det opp til en ikke fullt så kompetent stab å ta seg av det.

Det er ingen premie for å gjette at Tony og Carol blir involvert, men det blir ikke helt på den måten man kunne forvente. Mer tør jeg vel ikke si. Dette er høyspenning, men til tider i overkant gruoppvekkende. Jeg må tilstå at jeg bare skummet de kapitlene som dreide seg om seriemorderens tanker, gjøren og laden.

Konklusjon - Klar anbefaling.

torsdag 3. april 2014

Stoltenberg

Det er snart fire og et halvt år siden jeg vurderte Stoltenbergs exit-strategi, og nå har vi noe i retning av fasiten etter at vår ex-statsminister blir ny Generalsekretær i NATO.

Flere ganger på bloggen har jeg hatt anledning til å si "Hva var det jeg sa?" (noe som er rene julekvelden for besserwissere med hang til gambling), men denne gangen blir det en mer blandet evaluering.

Jeg tok feil med hensyn til tidsplanen. Jeg gjettet på vinter/vår 2012 for hans planlagte avgang for jeg trodde ikke Stoltenberg hadde lyst til å tape et valg og gå på en periode som leder av opposisjonen. Kanskje hadde han høyere forventninger til valgresultatet enn det de fleste andre hadde?

Men det er også en mulighet at han bare ventet på en tilstrekkelig stor jobb ute. Slike er det, som jeg nevnte den gang, ikke så mange av og det er ikke bare å sende en søknad heller. I Stoltenbergs sko ville jeg vel sørget for å få intensivopplæring i Engelsk på et høyt nivå, for det er ikke på det feltet han har imponert mest. En ting er å beherske språket godt nok, men i en så krevende stilling er det viktig å kunne være såpass på høyden at man kan improvisere og leke seg litt med ord og uttrykk. Det kommer kanskje med tiden, men det er lurt å være så godt forberedt som vel mulig.

Arverekken er ennå ikke avklart, men det at Støre ikke er interessert ble betraktet som en aprilspøk i Aftenposten forleden. Jeg spådde på tampen av 2009 både at Støre ville ta over og at han kom til å få en innenrikspolitisk oppgave før den tiden kom. Jeg er villig til å vedde mye på at jeg får rett også i det første.

Kaffegruten jeg tolket i 2009 hadde ikke helt satt seg. Jeg tok feil på tidsaksen, men ikke på målet for Stoltenberg, tiden på året eller arverekken. Selv om det siste ennå ikke er avklart. Formelt.

tirsdag 1. april 2014

Valkens nedrykk

På torsdag er det kanskje det siste slippet med Valken som spesialpol i egen divisjon. En historisk figur snakker her på vegne av vanvittig mange. DOBBELKLIKK for å få fullt bilde. (Fra Lars Rune Aasland på Fjasbokas vin-forum)

mandag 31. mars 2014

Kjellerviner i mars

2000 Laurent Tribut Chablis 1er Cru Côte de Léchet
Ikke hinsides oksidert, men likevel tydelig ox på denne. Har den dyp-gyllne fargen som er mistenkelig, og på duft kommer epleskrotten også. Den er for gammel til å få pengene igjen, og det var ingen lidelse å drikke den. Men heller ingen fornøyelse.

2009 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Sentralburgund leverer varene - i alle fall i denne rimelige og alltid pålitelige vinen. Lys på farge, og duften er sitrusdominert med et svakt snev av fat. Men der et balanse og harmoni her, og ettersmaken henger lenge igjen. Få hvite burgundere under fire hundre kroner (og denne er såvidt over 200) kan hamle opp med denne. Jeg glemte den en stund, men nå handler jeg hver årgang.

2011 Manuel Olivier Bourgogne Hautes Côtes de Nuits VV
Denne vinen har hatt et meget kort opphold i min kjeller. Den ble kjøpt på burgunderslippet i februar. Duften er ikke spesielt klar, men det er vanilje og litt jordbær som dominerer. OK fylde, og grei ettersmak. Langt fra det strålende kjøpet som noen forespeilte. Dette var en helt ordinær Bourgogne Rouge, og prisen på 240 var på ingen måte god. Det er vesentlig bedre viner til greiere priser - også fra Burgund utrolig nok - i bestillingsutvalget. Godt mulig også i vanlig liste.

2009 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs
Fabelaktig vin. Drukket til kongekrabbe med soyasirup og fochaccia. Duft i flere lag, med sitrus, stikkelsbærgrøt, mangopudding og urter. I munnen er den faktisk enda mer kompleks, med skifer og symaskinolje i tillegg, og strukturen er smidig og fyldig. Ettersmaken varer og varer. Hvitvin behøver ikke bli mye bedre enn dette for min del - her var det mer enn nok å kose seg med. Det er med viner som dette det plutselig fortoner seg som fullstendig rasjonelt å holde seg med en dyr og omfangsrik kjeller.

2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken
Svært lys farge. Gule plommer og hvite blomster på duft. Strukturen er lett og lekker. Sødmen er under kontroll og lengden er svært imponerende. Helt fabelaktig vin. Heldigvis har jeg flere flasker av denne.

Palmer Brut RéserveNV Champagne kr. 271
Denne vinen fikk jeg tilsendt fra importøren i høst - med mye informasjon rundt det at denne vinen skulle passe svært godt til fårikål. Jeg liker ikke fårikål noe særlig, så den har blitt liggende. Men den er en meget anvendelig vin. Duft av kjeks, sitrus og litt allehånde. Den gjør seg slett ikke bort, og den er relativt rimelig til champis å være. Chardonnay 45%, Pinot Noir 45%, Pinot Meunier 10%.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...