Søndags morgen slukker sorgen?

Eller "endelig helg"?

Smått og (mellom-)stort fra Karl May

Karl May Riesling 2023 (37,5cl) kr 100

Her har vi en halvflaske full av svært god vin, og som finnes på så godt som alle pol i Norges land. Jeg kjøper vel aldri dette formatet med mindre det er en dyr søtvin, men nå ble jeg fristet. Utpreget aromatisk, med sitrus og voks som sentrale element. Den tar godt tak i munnen, og har mye og solid frukt. ★★★★★

Karl May Riesling Morstein Grosse Lage 2022 kr 450

Brødrene May, Peter og Fritz, holder til i Osthofen nær Rhinen, mens Morstein ligger på andre siden av Westhofen. Denne vinmarken er legendarisk, og brødrene lager en vin herfra. Vinmarken er ikke "Grosse Lage" hele veien, men bare toppdelen. Brødrene er ikke med i VDP, og dermed kan ikke vinen være en GG. Vinen framstår som krydret, slank i munnen, med godt grep og mye syre. Dette er en utpreget lagringsvin (som fant sin vei til min kjeller i 2023). God pris til denne kvaliteten. Nå kan det være at du finner årgang 2023, en allerede ganske legendarisk årgang for tysk Riesling på dette nivået. ★★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA 

Heian-Engdal på ville veier

Marte Heian-Engdal har et innlegg som spaltist i Aftenposten 13. januar, og fra dette skriftstykket kan man lese mye av det som er skjevt i den allmenne norske forståelsen av konflikten mellom Israel og palestinerne i Gaza og på Vestbredden. Det vil være altfor omfattende å ta tak i alt i innlegget, men det er mer enn nok å ta av i de ti første setningene, pluss overskrift og ingress. 

Allerede i overskriften ser vi tegnene på omskrivning: Kampen for en palestinsk stat? Det er ingen palestinere som kjemper for en egen stat sammen med Israel. Syv ganger har palestinere fått tilbudet, og syv ganger har det blitt avslått (de to siste også nevnt her i innlegget til Petter Levin). Som oftest med krig og vold, siden slike innrømmelser blir sett på som en svakhet som må utnyttes for å oppnå målet: Bort med Israel. Det er forskjell på hva en skulle ønske at noen andre ønsket, og hva de faktisk selv ønsker. (Kartet over viser Israelsk Palestina [blått] og Arabisk Palestina [gult] slik delingsplanen la opp til i 1947.) 

I ingressen heter det "2025 kan bli året der støtten til ideen om et fritt Palestina var på sitt tydeligste, men likevel måtte gi tapt." Denne idéen blir, forståelig nok, ikke presisert, for de styrende myndighetene i Gaza og på Vestbredden har ganske andre idéer om hva frihet er fra den Heian-Engdal og jeg har. Deres idé om frihet er en islamistisk stat eller kalifat etter mønster fra Iran eller Afghanistan. Igjen er det stor forskjell på hva en selv skulle ønske at andre ønsket, og hva de faktisk selv ønsker. Jeg for min del føler ingen trang til å engasjere meg for denne typen frihet. 

I første avsnitt ser vi en klassisk eufemisme: "den palestinske nasjonalbevegelsen." Hvem dette er, leser vi ikke noe om, med mindre det er de militante gruppene, partiene og sivilsamfunnsorganisasjonene i neste avsnitt. Hvem er så disse, og hva står de for? Helt sikkert ikke en egen palestinsk stat ved siden av Israel, for det er det ingen palestinske organisasjoner som går inn for. At disse er "nede for telling" skyldes at tre av de toneangivende (Hamas, Hezbollah og Palestinsk Hellig Krig) er terrororganisasjoner som har drevet krig siden oktober 2023 uten noen militær framgang, om en ikke teller titusener av døde, byer i ruiner, og slikt som seier (som de faktisk gjør, islamistene som ser martyriet som en hellig handling). Hva denne "nasjonalbevegelsen" ønsker kan man for eksempel lese her.

I det andre avsnittet nevnes årene 1948 og 1967, og 2025 blir av forfatteren tatt fram som et år da demografi og landegrenser vil bli endret. I 1948 vant, utrolig nok, Israel den krigen palestina-araberne startet mot en jødisk stat året før, og som Egypt, Transjordan, Syria, Libanon, og Irak kastet seg med på. Islams land skulle ikke besudles av noe jødisk land. De tapte, og det Israel FN tok opp som medlem var basert på grensene etter denne krigen. I 1967 brygget det opp til krig igjen med de samme partene (minus Libanon og Irak) der målet for araberne var å ødelegge Israel, og også denne vant Israel. Men nå satt de plutselig med både Gaza (som Egypt hadde okkupert etter 1948) og Vestbredden (som Jordan okkuperte etter 1948). Etter hvert ble det sluttet fred med både Jordan og Egypt, men ingen av dem ville ha disse landområdene tilbake. 

At Israel har mistet appetitten på en egen palestinsk stat etter massakren 7. oktober 2023 (avsnitt tre) kan da vel ikke være en overraskelse? Tostatsløsningen er død som en sild, og årsaken er ikke bare at palestinerne ikke ønsker den. Erfaringene fra den totale tilbaketrekningen fra Gaza i 2005 har ikke vært gode. Hamas tok over, og rakettene begynte å fly kort tid etter, og 7. oktober ble det klart at Gaza og Hamas utgjorde og utgjør en eksistensiell trussel mot Israel - som også Hezbollah i Libanon. Lysten til å slippe disse til i en egen stat er liten i Israel. Det er i grunnen ikke så rart hvis man har livet kjært. 

Dette var bare noen korte innvendinger mot ti setninger, og det er mye å ta av videre. Jeg tror ingen har en fiks ferdig og klar løsning på denne konflikten, men det er helt sikkert at man ikke kommer noe nærmere om man later som den ene parten ønsker noe annet enn hva de gjør. Ei heller bør man kreve at den andre parten møter de som vil utslette dem på halvveien. Mangelen på palestinere som vil leve i fred med Israel er prekær! 

Marcel Deiss Alsace Complantation 2022

Marcel Deiss Alsace Complantation 2022 kr 340

Det er ikke ofte jeg ofrer et helt innlegg på en vin, men denne fortjener det. I Alsace går vinene gjerne under druenavnet, og vinmarken hvis den er gjev nok. De har vært såpass rause med Grand Cru'ene i Alsace at klassifikasjonen er tilnærmet meningsløs. Da er det gjerne druer, og aller helst produsent man går etter, og her skiller Deiss seg skikkelig ut. Her er det ingen endrueviner, og aller mest mangfoldig (for dette er vinen for de som dyrker mangfold!) er Complantation. Ti ekte raser, for å si det slik, og deriblant en som vanligvis brukes til rødvin. Drueblandingen har endret seg litt siden årgang 2021 (som jeg omtalte her), og nå synes Chasselas Rosé å være ute. Druene som er involvert er: Pinot Blanc, Riesling, Auxerrois, Muscat Blanc, Pinot Gris, Pinot Noir, Muscat à petits grains, Gewurztraminer, Sylvaner, og Pinot Beur. 

Lys gyllen. Aromatisk vin, med klare toner av friske gule frukter. Lekker og elegant, men likevel fin fylde. Perfekt til fiskesuppe, som var jobben den ble satt til, men også en nytelse i etterkant til kontemplasjon og meditasjon. Kontemplasjonen konkluderte med at komplantasjon er en god idé, i alle fall når produsenten er Marcel Deiss. 

90/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

"Folkemord" og "Apartheid" - Jonathan Sacerdoti

"Apartheid" and "Genocide"? They are not interested in law and definitions, they are interested in big lies and big slurs to do big damage. - Jonathan Sacerdoti ved Oxford Union 28. november 2024. 

Dette er den usensurerte versjonen! - den Oxford Union ikke ville at du skal få se. 

Absolutt verdt å se og høre! Noe en bør ha med seg dersom man skal gjøre seg opp en mening om konfliktene i Midt-Østen. 

Det er også denne, som også viser hvor langt ut Oxford Union har kommet: https://www.youtube.com/watch?v=Y2Efkrrz5q0 

Eller denne: https://www.youtube.com/watch?v=dZ62bhMFQ1Y&t=26s 

Begge de to siste er med muslimske palestinere som talere. 

To røde Jadot-viner fra 2017

Burgunderårganger kan man ikke kjenne fullt ut før siste flasken er drukket opp, men etter som årene går får man i det minste et mer utfyllende bilde av den. Så langt har 2017 bekreftet førsteinntrykket av en "restaurantårgang." Dette uttrykket kan romme både positive og negative vurderinger, men når man har kommet i en viss alder er det mest godt nytt: Det er viner en ikke trenger vente et halvt liv (som man ikke har) på at de skal vise seg fra sin beste side - eller i det minste en side som er god nok. Disse to absolutt verdt et nærmere bekjentskap, og jeg vurderer å begynne å smake på mine kjellerviner fra denne årgangen. (Bildet: Corton-åsen.)

Louis Jadot Volnay 2017 kr 595

Lys og klar i glasset. Blomstret preg på nesen, med fiol og litt lyng. Fast i munnen, men leskende og godt moden vil jeg si. Den holder godt i kjelleren i flere år til, men det er en vin for de utålmodige og, ja, for restauranter som skal ha noe å servere nå. Det er bare to pol som har tatt den inn, dessverre, men alle kan bestille den. ★★★★★

Louis Jadot Corton-Grèves Grand Cru 2017 kr 1395

Denne Grand Cru'en drikker faktisk bra nå! Her er det en helt annen dybde i smaksbildet enn i vinen over, og det skulle da bare mangle til denne prisen. Årgangen er ikke av de store, men det er kanskje særlig i disse årgangene at de store vinene utmerker seg mest. Her er det fylde og friskhet i harmoni, en underliggende smidighet som imponerer. Grepet i munnen er som et fast håndtrykk, og lengden svært god. En flott vin, men når 2018 og 2019 kostet 994 på spesialpolene føler man seg litt snytt. Det er i skrivende stund bare en flaske igjen av 2019, og ingen av 2018, så da er dette alternativet. Et godt alternativ. ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA 

Nei til Atomvåpen?

Nok en gang fikk en organisasjon mot atomvåpen Nobels fredspris. Også i 2017 gikk prisen til en slik organisasjon, og da skrev jeg dette om saken. Jeg har ikke endret mening, selv om prismottakerne i 2024 var en organisasjon startet av personer som hadde opplevd atombombens lidelser på egen kropp. Atomkrig er forferdelig, enten den startes med overlegg eller gjennom feil. 

Kort oppsummert skrev jeg i 2017 at atomvåpen dessverre er oppfunnet, og at en verden uten atomvåpen fortsatt vil være en verden der atomvåpen plutselig vil kunne være tilstede igjen. At det ikke skal skje, vil fordre en verden med gode regimer, dyp tillit, full transparens, og ingen konflikter. Altså ikke den verden vi kjenner, og ei heller en verden det noen gang er realistisk at vi skal oppleve. 

En verden med suboptimale regimer, manglende tillit, skjulte program for våpenutvikling, mer omfattende bruk av atomkraft (husk global oppvarming som må bremses!), og så videre, er en verden der noen plutselig kan og vil utvikle atomvåpen og der fordelen med å ha dem må benyttes ganske umiddelbart. Det er en mye verre verden enn den vi kjenner i dag. 

I 2017 oppdaget jeg ikke noen andre som skrev det samme som meg, men på tampen av 2024 kom denne artikkelen i Gemini der Professor Espen Moe ved NTNU sier mye det samme som jeg skrev i 2017. 

Moe går videre, og påpeker at med et USA som under Trump trekker seg ut av NATO - eller i det minste stiller et spørsmålstegn ved artikkel 5 i NATO-traktaten - vil vi i Europa stå uten den beskyttelse avskrekkingen USAs arsenal av atomvåpen utgjør. "Demokratiske land vil trenge atomvåpen så lenge det finnes ustabile regimer i verden," sier Moe, og jeg er enig. Han sier, rent konkret, at land som Polen antakelig er i tenkeboksen om saken. 

Litt, men bare litt, kontrafaktisk kunne Labours Jeremy Corbyn med eller uten Liberal Democrats i Storbritannia ha vunnet et valg. De ville så kvittet seg med Storbritannias U-båter med atomvåpen (Trident). I Frankrike kan eller kunne venstresiden ha vunnet, eller Marine Le Pens parti som er Putin-vennlige kan eller kunne gjort det samme. Med Trump i Det Hvite Hus kunne eller kan vi (det frie Europa) stå der svært så laglig til for utpressing og overfall. 

Ideelt sett burde alle land med atomvåpen ruste ned siden feilvurderinger og tekniske feil kan skje, men det fordrer det vi mangler: Regimer som er demokratiske, som står til ansvar for sine innbyggere, som ikke har aggressive hensikter eller ønsker å være dominante, og som har tillit til hverandre og hverandres gode vilje. 

Realistisk sett bør store land som Polen, Tyskland og Italia seriøst vurdere et atomvåpenprogram. Gjerne i samarbeid, og gjerne i regi av EU. 

Mâcon-Chardonnay

Gerald Talmard (bildet) holder til ved Tournus ikke så langt fra motorveien nord for Mâcon, og startet opp i 1997. Jeg smakte to viner fra denne produsenten, og de var svært gode viner til svært gode priser.  

Talmard Cuvée Joseph Talmard Mâcon-Chardonnay 2023 kr 230

Sitruspreget frukt. Fin, litt krydret stil, med svært god lengde og mye særpreg. Til og med prisen er god! ★★★★★ 

Talmard Mâcon-Chardonnay Champ Saint-Pierre 2022 kr 250

Mer krydret og friskere i stilen, både på nese og i munn, enn vinen over, god lengde, og fortsatt med en god pris. ★★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER INNSATS

★  LIGG UNNA 

FNs Rolle i Midt-Østen

Tittelen viser til at FNs organer er sterkt involvert i framveksten til Hamas på Gaza og Hezbollah i det sørlige Libanon. Uten at FNs organer hadde gjort det mulig, hadde ikke Irans framskutte operatører i Hamas og Hezbollah blitt så sterke og effektive. Nå, når Israel omsider har svekket disse tilstrekkelig, er det helt avgjørende at FNs organer begynner å operere på en helt annen måte i Israels omland. Ellers blir det ikke fred, men bare oppbygning til nye kriger. 

UNWRA er en flyktningorganisasjon bare for palestinere. Alle andre flyktninger i verden blir hjulpet av FNs høykommissær for flyktninger. Til å finne nye hjem, skape seg nye liv, og en ny framtid. UNWRA er skapt for å holde alle som flyktet eller ble fordrevet i krigen 1947 - 1948 og alle deres etterkommere, i en forventning om å vende hjem til der de var før den krigen de tapte. Det er ikke så mange igjen av de som flyktet i 1948, men det er millioner av etterkommere som av FN holdes i "flyktningeleire" (som ser ut som vanlige byer) i påvente av å vende "tilbake" til der de aller fleste aldri har vært. Og før vi glemmer det: Mange millioner mennesker ble i disse årene fordrevet fra sine hjem og til nye områder, som i India/Pakistan (15 millioner) og i Europa (18 millioner, de fleste tyskere men også polakker og mange andre nasjonaliteter). Ingen av disse, eller deres etterkommere, har sine egne FN-organisasjoner til å passe på dem til de og deres etterkommere skal vende tilbake. 

Denne FN-sanksjonerte forventningen holder palestinerne fast i en forventning om at Israel skal kollapse, og at det er den eneste mulige og verdige fremtiden for ca. 6 millioner mennesker. Ikke rart UNWRA har vært en god støttespiller for Hamas på Gaza. Mens Hamas brukte alle ressursene på å forberede krig og skyte raketter mot Israel, tok UNWRA seg av alt det andre og kjedelige som skole og helse. Det må det bli en slutt på om ikke dette bare skal rulle og gå med den ene episoden etter den andre med massakre og krig. 

I Libanon må Unifil bort fra rollen som stum, blind og døv - en rolle som internasjonale menneskelige skjold for Hezbollah - som var verdens mektigste ikke-statlige aktør. Skal Unifil ha en konstruktiv og fredsbevarende rolle, må de rapportere og agere mot alle forsøk fra Hezbollah på å re-etablere seg sør for Litani-elven. 

Uten disse endringene, blir det bare en pause i disse krigene, og FN vil bare fortsette som tilrettelegger for islamistene og Iran. 

Under har jeg en liten gjennomgang om hva som har skjedd. 

La oss ta Libanon først. Her trakk Israel seg ut av det sørlige Libanon etter en kort og ikke særlig vellykket krig i 2006. Bakgrunnen var en FN-resolusjon (1701) som la til grunn at Hezbollah skulle ut av Sør-Libanon og at Libanons hær skulle holde området (sør for Litani-elven). Unifil skulle holde oppsyn. Det som skjedde var at Hezbollah bygde seg opp til verdens mektigste ikke-statlige aktør i området, fra 13.000 raketter i 2007 og til 150.000 raketter. (Det er nesten ingen land i verden som har så mange). Fra dagen etter massakren 7. oktober begynte disse rakettene å fly mot Israel, som måtte avfolke store områder i nord. Unifils mandatområde i Libanon er helt og holdent det samme området som der Hezbollah regjerte. I andre deler av Libanon, som i Bekaa-dalen og i sørlige deler av Beirut har også Hezbollah den politiske og sosial kontrollen, men opererer mer i skjul. Men ikke i Unifils område. I sine rapporter hadde ikke Unifil nevnt Hezbollah med navn, og ble stående som de facto internasjonale menneskelige skjold for terrororganisasjonen. 

På Gaza gjorde Hamas et godt valg i 2006 etter at Israel trakk seg ut, og de kvittet seg fort med Fatah (på til dels grusomme måter). En av grunnene til Hamas' popularitet var både det at de var relativt ukorrupte (sammenlignet med Fatah), og at de også hadde en sosial side med strukturer for å ta vare på folk. Det var her det skjedde en arbeidsdeling fra 2007 framover da UNWRA tok over helse og utdanning, mens Hamas kunne vie seg til å bygge tunneler, lage raketter og trene soldater til krig og massakre. Bortsett fra et tynt lag med stort sett italienere og sveitsere på toppen, har UNWRA ansatt lokale folk. Ikke rart mange av dem også er i Hamas og i Palestinsk Hellig Krig. UNWRA er en tilrettelegger for Hamas, og Sverige trekker nå all støtte til denne organisasjonen. 

Ikke rart heller, da, at Hamas bruker FNs ymse fasiliteter i Gaza som skoler og sykehus. 

Jeg bygger til dels på artikler skrevet av Seth J. Frantzman.

Hvite burgundere

(Bildet: Pascal Clément)

Thibert Pouilly-Fuissé Héritage 2018 kr 450

Her er det sitrus på nesen, ja, men også voks. Presisjon både på nesen og i munnen - tross en ganske varm årgang. Klarhet og tydelighet står i sentrum for denne Chardonnay-stilen. Matvennlig stil med godt grep i munnen. Inne på noen få pol. ★★★★★

Pascal Clement Pernand-Vergelesses Les Combottes 2021 kr 530

Duft med både eple og sitron, noe eik må også nevnes, samt et snev av hasselnøtter litt ut i forløpet. Fint fokus i munnen på denne lieu-dit-vinen, og lang ettersmak. For meg trekker eikesniffet noe ned, men ellers en god vin. ★★★

Pascal Clément Monthelie 2022 kr 540

Også her er det både eple og sitrus på nesen, og litt friske urter. Den store forskjellen finnes i munnen. Dette er en mykere og ikke minst fyldigere vin en den som står rett over her. Mens den er på flere pol rundt om er denne vinen bare å få på bestilling, men den er verdt den lille innsatsen. Og nevnte jeg lengden på ettersmaken? Svært god lengde, og et klart og merkbart hopp opp i kvalitet fra vinen over. Kanskje spiller årgangen inn? I alle fall er dette en svært fullstendig hvit burgunder. Man savner ikke et mer kjent landsbynavn på etiketten. ★★★★★

Famille Picard Meursault 2017 (kr 720)

Jeg tar med denne til tross for at den var på tilleggsutvalget, men nå står som utsolgt. Fyldig vin, men også litt rustikk stil. Duft med voks og sitrus. God og gammeldags stil med eik i ettersmaken, men med godt fokus. Produsentens Puligny er å få på bestillingsutvalget. ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

"Apartheid" og "folkemord"?

Natasha Hausdorff setter skapet på plass i Oxford Union i november. Klikk på lenken for å se den på YouTube! 

Hun bruker litt tid på å bli varm trøya, men etter noen minutter blir dette en tour de force fra denne britiske skrankeadvokaten. 

Kjellerviner i desember - del 2

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus 

Rubinrød og klar, litt vandig kant. Kirsebær og møbelpolish på nesen. Frisk og spenstig i munnen, der det også kommer flere elementer inn i smaksbildet. Først og fremst er det krydder, av det orientalske slaget for ikke å bli for spesifikk. Med tid og temperatur kommer også dybden i smaksbildet, men den forblir frisk og fin. Ikke for det, jeg ser ingen stor oppside på lagring her. Like greit, siden dette var den siste av den kassen jeg kjøpte (6 fl.). Kanskje også den beste, på mange vis. Den første var knallbra, men hvis man setter pris på lagringsaromaer så er dette en bedre vin. 

92/100

2011 Prager Weissenkirchener "Achleiten" Riesling Smaragd 

Fortsatt lys på farge. Knapt noe visuelt tegn på de tretten årene som har gått. Denne andre og siste flasken min er mye "yngre" enn den jeg drakk for to år siden. Den syntes å være på vikende front, ja på vei ned faktisk. Denne er derimot perfekt moden, og perfekt på flere andre vis. Duften har bakt sitron, friske urter og trøffelolje. I munnen frisk og fruktig på harmonisk vis, og med meget god lengde. Lekker, elegant og harmonisk. Drukket til middag, til ost, skinke og pølse, og helt på egen hånd timevis etter at den ble åpnet. Hele veien elegant og harmonisk, og den tåler romtemperatur uten å miste friskheten. Jeg sitter med slanten sent på kveld og mediterer, ja nyter denne åpenbaringen. Den minner meg ikke så lite om de beste Mosbacher-vinene fra Pfalz når de er perfekt modne. Min kilde (se bildet fra mitt besøk hos Prager i 2021) forteller da også at familiene bak de to eiendommene i Pfalz og Wachau er venner, og at de også reiser på ferie sammen. 

93/100

2023 Alzinger Dürnsteiner Ried Liebenberg Grüner Veltliner Smaragd 

Denne kjøpte jeg hos produsenten i mai i år, og den utmerket seg med å være den mest detaljerte Grüneren jeg til da hadde smakt. Kanskje fordi vinmarken ligger betydelig høyere enn der de fleste dyrker sin Grüner (på lavlandet, mens Riesling får trekke opp i bakken)? Som den forrige flasken er denne elegant, presis og detaljert. Duft med lime, kalk, friske urter og litt frisk norsk pære. Frisk og elegant også i munnen, men med frukt som gir flott harmoni. Et godt eksempel på at viner ikke behøver å lagres for å bli "enestående." Dessverre har ikke importøren av Alzinger tatt denne inn i porteføljen. 

92/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Fortsatt mørk på fargen. Lite som tyder på aldring der. På duft har vinen tørkede bjørnebær, lær, garrigue, og et ganske balsamisk preg. I munnen både fyldig og frisk. Solid matvin, som var en god match med stekt and og solbærsaus. God lengde, og meget tilfredsstillende. Høy alkohol, men det merkes bare på bak-etiketten og ikke i vinen. Jeg kjøpte denne for 650 kroner i 2013, men nå koster den det dobbelte. Også på døra på slottet. Det blir for drøyt, selv om også denneså vidt kvalifiserte til "enestående."

90/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles 

Klar rubinrød farge, og med overraskende god dybde tross alderen. Først er den en lineær, elegant og svært presis burgunder i produsentens strenge stil - og her var det også et kjellerpreg til å begynne med som fikk meg til å bli betenkt, men det var det heldigvis ingen grunn til. Så utvikler den et ekstra lag med frukt: modne hagebringebær legger seg over, men blander seg aldri med det først preget. De ulike delene av smaksbildet blir aldri forsonet, men eksisterer side om side som olje og vann. Sammen, men hver for seg. Pussige greier. 

89/100

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

God og dyp farge, men klar. Aroma med møbelpolish og mørke bær. En kunne trodd den kom fra den nordlige delen av Côte d'Or, men krydderiet mangler. God vin med eleganse og lengde, men den mangler den ekstra sjarmen som gode burgundere så ofte har. Likevel en meget god/utmerket vin. Dette var min siste flaske av fire, og den minst overbevisende av dem. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i desember - del 1

2009 Passopisciaro Contrada P Porcaria kr 493

Denne vinen har ikke vært i min kjeller så lenge, faktisk bare et par uker. Likevel er det i denne sammenhengen den passer. Lenken fører deg til det som måtte være igjen av vinen i Norge, men jeg vil ikke anbefale at du kaster bort tid, penger og krefter på det. Vinen er interessant - med vinstokker på godt over 100 år og tilhold godt opp på vulkanen Etna, men ikke særlig god. Jeg vil anslå at den er i området 7-8 år for gammel. Duften er klart det beste ved vinen, der den gir en viss minnelse om Nebbiolo og (i noe mindre grad) Pinot Noir. Men her er det mer flyktig syre, og dessuten et drag som minner meg stygt om oksidasjon (rust er det man smaker på oksiderte rødviner). Det verste med vinen er en nådeløs syre som gjør den tøff å drikke selv med mat, og som krever et betydelig pågangsmot for å drikke opp slanten etter det (solide) måltidet. Jeg meldte til slutt pass og slo den ut. Det skjer ellers aldri for viner til denne prisen. Den 130 kroner rimeligere standard-utgaven fra samme årgang som jeg drakk noen dager tidligere hadde en mer liflig duft, en lysere og klarere farge, og var litt lettere å drikke. Men også den var klart for gammel, og manglet helt frukt og sjarm til å balansere den nådeløse syren. Også der endte slanten i vasken. 

74/100

Anne Gros La Frivole Muscat de Saint-Jean de Minervois 2018 kr 199 (0,375 l)

Dette er en vin som jeg hadde et personlig forhold til før jeg åpnet den. Til dette lille området i Languedoc med kalkstein og Garrigue var det vi kom første gangen i 2008 - til den lille husklyngen Gimios. På den lille restauranten i det gamle skolehuset i nabolandsbyen St. Jean de Minervois (se bildet) fikk jeg alltid tilbud fra Patrick Grau om å ta en liten Muscat som aperitif. Jeg sa aldri nei. (Nå er restauranten nedlagt, har jeg hørt.) Disse vinene, som blir tilsatt sprit ved gjæring, er det som kalles Vin Doux Naturel med (som i dette tilfellet) 15,5% alkohol og 132 g/l restsukker. Her oppe tar det tre uker lengre å få modne druer, og resultatet er en vin som er delikat og forfriskende. Aromatisk vin, med eple, honning og blomster. Lett og frisk i munnen. Passet perfekt til en forrett med halve bakte pærer fylt med blåmuggost med honning og nøtter over. Jeg legger noen flere flasker i bestilling. 

Ja, forresten, dette er samme Anne Gros som lager svindyre og strålende burgundere i Vosne-Romanée. Sammen med mannen Jean-Paul Tollot bor hun i nabolandsbyen Cazelles og lager vin der - og denne fra St. Jean. 

88/100

2019 Domaine Pégaline Pic Saint-Loup l'Elementaire kr 310

Svært mørk og tett i glasset. Duften er mørke bær, lær og tørkede urter. Solid, fruktig og godt strukturert i munnen. God lengde, og friskhet. En skikkelig pakke av en vin, som passer godt til solide kjøttretter - men de som liker vin an Sich vil nok også ha glede av et glass eller to. Jeg har hatt den i kjelleren i to år, og mitt første notat rett etter innkjøp sto her. Vi kan fastslå at den ikke har lidd noe under oppholdet. Drueblandingen er halvparten Syrah, 20% hver av Mourvèdre og Grenache, og resten Cinsault. For de som er opptatt av småprodusenter så er det ikke så mange mindre enn denne. Jeg kjenner en som var på besøk, og av de to i besøket fikk bare en plass i vineriet til enhver tid. Det er bare 12 flasker igjen i landet av denne vinen i skrivende stund, og det ser ikke ut til at de har laget denne cuvéen etter denne årgangen. Den har endret navn, og fått en litt annen drueblanding. Men produsenten har mange andre cuvéer som finnes på andre Spesialpol. Jeg ble kanskje for ivrig etter å drikke denne, for den vil sikkert modne på et meget interessant vis. Alt tyder på det. 

"One of the most successful named Crus in the Languedoc area," skriver Jancis i Oxford Companion to Wine om Pic St.-Loup. Cinsault kan bare utgjøre 10% av enhver blend her, og Syrah gjør det særlig bra her på grunn av godt med regn sammen med mye tørrende vind. 

89/100

2015 Zind-Humbrecht Riesling Brand

Vinen har blitt ganske så gyllen med årene i kjelleren. På nesen har vi søtlig sitrus, mest sitron, og deretter et tydelig hardt innslag med syre og det jeg vil kalle "jern," rett og slett. Men ikke å forglemme: petroleum/bensinstasjon. Det gir seg ganske fort, heldigvis. Jeg er ingen stor fan, selv om jeg jevnt over er veldig glad i Riesling. Flasken kom ut av en kjeller på litt over ni grader, så tiden i glasset og ikke minst temperaturen som utviklet seg i stigende retning ga vinen et mer mildnet preg. Det er nå den fremstår som en fullmoden vin, og sitrusen blander seg med friske urter som ikke er så dominerende. Å kalle preget vegetalt, vil ikke være riktig. Det er urtene, og ikke de mest smaksrike eller dominante, som melder seg. Harmonien slår inn, og vinen framviser ingen brå omveltninger i smakskurven fra nese til ettersmak. Moden, altså, og meget god. Ikke helt der oppe i skiktet til Pfalz GG, men heller ikke langt under. Utmerket vin som er inne i vinduet, og som sto helt perfekt til juledagens torsk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Har du godt av å drikke litt vin?

Det kan være tegn på at det å drikke vin, og særlig det å smake og lukte på vin, beskytter mot kognitiv svekkelse hos eldre mennesker. På den annen side skal man huske på at det som virker for godt til å være sant ofte er feil. Men det er også gode grunner til å ta slike studier på alvor, og det har vært mange av dem. Mange nok til et en survey-artikkel (som tar for seg mange og store studier) konkluderer med: 

considering our results, low wine consumption could be promoted within other lifestyles, including the Mediterranean diet, as an effective habit to prevent or delay cognitive deterioration in the healthy population. These results also support the international guidelines that suggest low-to-low-moderate alcohol consumption as the most acceptable level of consumption. (Min uthevning.)

Artikkelen er publisert i Frontiers in Nutrition i 2022, og er dermed vurdert av andre fagfolk enn forfatterne, og burde derfor ha noe for seg. 

Det å aktivere og stimulere hjernens respons og analyse av særlig duft, har kanskje - og jeg legger vekt her på kanskje - noe med hjernens oppbygning å gjøre. Amygdala, en evolusjonært tidlig struktur i hjernen, er svært viktig for følelseslivet, og dessuten trolig involvert i høyere ordens prosessering av duftimpulser. 

Men det er Hippocampus - den havhestformede strukturen i den evolusjonært eldste delen av hjernen der også Amygdala befinner seg - som må være forbindelsesleddet mellom prosessering og verbalisering av duft, og hukommelse. Hippocampus er der minner dannes og gjenfinnes, og der jeg fikk skader som kunne forklare min korte periode med hukommelsestap (TGA). En studie fra 2022 fremhever rollen til hippocampus, hukommelsessenteret, og olfaksjon (sansning av duftimpulser): 

We show that human primary olfactory cortex—including the anterior nucleus, olfactory tubercle and piriform cortex—has stronger functional connectivity with hippocampal networks at rest, compared to several other human sensory systems.

Mens andre sansemodaliteter har migrert ut av hippocampus gjennom evolusjonen, har olfaksjon en betydelig gjenværende forbindelsesmasse her. Det er lett å tenke seg at dette kan forklare to fenomen som er kjente hos vinsmakere: Det er vanskelig å sette ord på dufter (svakere forbindelse med de mest kognitivt aktive delene av cortex), men mye lettere å huske dufter enn mange andre typer sansning. 

Dette siste må ansees å være sannsynliggjort, men langt fra bevist. I det minste kan man hevde at det ikke er helt fjernt å tenke seg at å aktivere vår oppmerksomhet rundt dufter kan være med på å holde hukommelsessentrene i trim også inn i godt moden alder. 

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette

Denne vinen er vel Bondinos mest kjente vin i Norge, og kommer fra vinmarken i navnet med hovedsaklig kalkholdig jord helt sør-vest i kommunen Barbaresco. Prisen er litt stivere enn for Starderi, og også her som for Starderi er de to eldre årgangene forbeholdt Horeca-markedet inntil videre. Kanskje de vil vise seg for allmenheten i 2025? Stjernedrysset på de to siste årgangene er under forbehold om priser som ligner på den for 2021-årgangen. (Smakt på Lysverket sist i november.) 

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2021 kr 845

Rubinrød, med en frisk men høstlig duft der skogbunn og løv blander seg med blomster og friske urter. Tar tydelig grep i munnen, men fremstår noe mindre raffinert enn Starderi. Fortsatt en ung vin, så klart. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2020

Rubinrød, og klarere enn 2021-årgangen. En noe mer fruktig nese enn den yngre årgangen. Mykt anslag i munnen, men det varer ikke lenge. Den klart mest tanniske vinen på denne smakingen, og mest for de tålmodige samlerne. Litt kort i ettersmaken. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2018

Hvor det ble av 2019 vet jeg ikke, men trolig er den utsolgt. Tydelig kjerne. Fruktig og bærpreget nese. Fremstår først veldig myk og fruktig, og ikke som en typisk Nebbiolo i det hele tatt. Før tanninene slår inn, for det gjør de jo. Tross frukten har denne årgangen også det tydeligste "mineralske" avtrykket i munnen. Den beste av disse tre per i dag, og klart den man bør satse på dersom man ikke skal lagre den i ti år eller mer. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Engelske bobler fra Gusbourne 2019

Etter innlegget med champagne til jul følger jeg nå opp med "det nye Champagne" rett på den andre siden av kanalen. Gusbourne holder til i Ashford, Kent, litt inn i landet mellom Folkestone og Hastings, og de plantet sine første vinranker for 20 år siden. Nå har de blitt noe av en folkefavoritt i Norge, og disse to vinene er å finne på alle større pol i Norge - og en del av de andre. Det er 2019 som gjelder her for begge, og vi kan bare vente på 2020 som er en svært god årgang i England. 

Det må også nevnes at prisene på polet er betydelig bedre enn om du kjøpte vinene på døra hos produsenten! 

Gusbourne Blanc de Blancs 2019 kr 500

Frisk og fokusert vin. Duft med epler og et svakt floralt preg. Helt rettlinjet i munnen med frisk mousse. Et funn som aperitif eller som flasken du åpner når rakettene tar av for å si farvel til 2024. ★★★★★

Gusbourne Blanc de Noirs 2019 kr 600

De har også plantet Pinot Meunier, men de druene er ikke å finne i denne vinen. De bruker ellers bare kloner fra Burgund. Disse gir lavere avlinger enn de som stort sett brukes i Champagne, men også mer fruktighet og smak - i følge Gusbournes egne opplysninger. Denne utgaven er først og fremst mer fyldig og litt mer fruktig enn vinen med 100% Chardonnay. Eplepreget har vi her også men her mer i retning modne røde epler. Denne utgaven er mer egnet til bordets gleder enn utgaven over, kan man si, men likhetene er mange. Dessverre er prisen en forskjell, og til dennes disfavør. Det er hovedgrunnen til at en av stjernene slukner: ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Champagne til jul?

OK, jeg bøyer av og lar meg styre av folkemengden som skal ha champagne til jul. De som har et romslig budsjett kan også finne et par interessante viner her, i tillegg til den siste i dette notatet. Ingen av dem er blandingsviner, så det kan være en fellesnevner her. 

Guy Charlemagne Blanc de Blancs Resèrve Brut NV kr 450

Duft av sitrus og andre gule frukter. God mousse, og fin tørrhet i munnen. Hel ved, og god pris. Denne champagnen har vist seg å innfri forventningene gang etter gang. Inne på alle større pol, og en del til. ★★★★★

Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut Prestige NV kr 520

En Blanc de Blancs her også, altså 100% Chardonnay. Frisk, lys og maltete. Viskøs og dyp i munnen, og tar et godt og solid grep. Nydelig vin til denne prisen, og finnes på alle større pol. ★★★★★

Bollinger PN VZ 19 kr 2000

Dyr vin med kryptisk navn. Små fine bobler, frisk og fin, men kanskje litt bitter i ettersmaken (som mer erfarne smakere enn jeg mener er en dårlig indikasjon). Mye kraft i denne vinen, og den er fin og fast. Ingen tvil om det. Gøy å drikke, men kanskje ikke helt der oppe. Kanskje lagring vil gjøre prisen mer "drikkelig"? Men i dag er ikke dette en vin som er mer enn et greit kjøp til den stive prisen.

Det kryptiske navnet er (tror jeg) "PN" for Pinot Noir (100%), "VZ" for Verzenay for kommunen der druene har vokst, og "19" for årgangen. ★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Elskling (Film)

Dette er den beste filmen jeg har sett på mange år, antakelig den beste jeg har sett (som ny) dette århundre. De anmelderne som ruller bare 5 på terningen må være sjelelig avstumpede, blinde og antakelig også døve. 

Til å begynne med, kanskje den første halvtimen (jeg så ikke på klokka), tenkte jeg at dette vel bare er nok en film om et samliv som går på dunken. Men så ble det en av de mest rørende og innsiktsfulle opplevelsene jeg har hatt. Skuespillet er svært godt, og Helga Guren i hovedrollen er helt fantastisk. 

Regissør Lilja Ingolfsdottir er helt genial. Skandinavia har flere gode filmskapere, og her har vi en film som kan måle seg med de beste fra Ingmar Bergman (og jeg er Bergman-fan!). Filmen er usentimental, men gripende. Ikke på noe vis didaktisk, men lærerik. Både trist og oppløftende. 

I det hele tatt: Filmen kan få deg til å føle deg både klokere og bedre. 

Konklusjon: Klar befaling!