mandag 17. februar 2020

Rhône


Dufter jod og hengt kjøtt, men her er også litt garrigue. God fylde. Biter godt fra seg. Knallkjøp! Drueblandingen er Grenache 60%, Syrah 30%, Carignan 10%. Dessverre ingen pol som har den inne, men denne vinen er det verdt å gjøre en liten innsats for. 

Frisk garrigue på nesen, og i munnen overraskende lett til Châteauneuf å være. Lekker, og griper godt tak i munnen. Meget tiltalende vin som finnes på svært mange pol, og den synes ikke å ha blitt grepet av den galloperende vininflasjonen i samme grad som mange andre viner. (Lenken går til 2016, men mange pol har 2015 igjen.) 

lørdag 15. februar 2020

God pris fra Piemonte


Denne produsenten har hatt godt prisede produkter inne på listene en tid nå. Barbarescoen til noe over 200 kroner har vært overraskende god i noen årganger, men det er lenge siden jeg har smakt den. Prisen er også det mest tiltalende med denne vinen, som er halvparten Nebbiolo og resten ganske jevnt fordelt på Barbera og Dolcetto. Det er sjelden jeg skriver "ikke noe å skrive hjem om forøvrig" som smaksnotat (men det gjorde jeg her). 

Lys på farge. Varm murstein på duft, litt lakris også. Fine, men meget merkbare, tanniner i munnen. Meget god pris i dagens marked. (Bildet fra Skurnik Wines: Giacomo Fenocchio)

torsdag 13. februar 2020

Janare i Sannio


Sannio (latin: Samnium) er et område midt mellom Napoli og Salerno på den ene siden, og Adriaterhavet på den andre. Falanghina er druen, og den var trolig basis for Falerner - en av den klassiske tidens mest berømte viner. Det får være som det vil. Historien hjelper ingen. Denne vinen dufter grapefrukt og litt pære. I munnen blir det dessverre litt Hubba-Bubba. Mellomsyrlig og interessant vin til denne prisen. Inne på fem pol. 

Ganske mørk - mørkere enn jeg er vant til at Aglianico er. Ganske bløt og saftig først, men så slår tanninene inn. Minner ikke så lite om en Langhe Nebbiolo, men litt for løs i fisken til det. Men prisen er god, så dette er likevel et ganske greit kjøp. 

Begge vinene er på BU, men inne på noen pol. 

tirsdag 11. februar 2020

Chateau Rochemorin (Pessac-Léognan)


100% Sauvignon Blanc. Dufter våt hund (lanolin) og litt røyk. Bra tyngde og avtrykk i munnen. En vin som sier "kvalitet" i alle ledd. Inne på fem pol, inkludert Fyllingsdalen. Godt kjøp!

Lenken går til en vin der årgangen ikke er oppgitt - det er en fryktelig uting! Men det er altså 2015 jeg har smakt. Det var en skuffelse etter den hvite broren. Generell rødvin, og skiller seg ikke ut som en bordeaux. Ganske skuffende, og heldigvis har ingen pol tatt den inn. 

(Bildet er fra Aperitif.no)

søndag 9. februar 2020

Nebbiolo


Ganske lys - uten at nord-piemontesisk Nebbiolo bruker å være noe annet. Litt lapp i forhold til vinen under, og i forhold til Wongravens Orion (til fem hundre). Mangler engentlig både grep og stuffing for å forsvare prisen. Travaglinis Gattinara til 250 spenn som finnes på de fleste pol er et bedre kjøp. (Denne er inne på ti pol, de fleste på Vestlandet). 

Mer farge på denne. Klar og fin. Ganske parfymert duft med røde blomster og en strenghet i smaksbildet som mange kaller "mineralsk". Tanninene biter godt fra seg. Klassisk, og åpenbart lagringssterk - selv om den er et godt valg for å drikke nå også. En klart bedre vin enn den over, men dessverre ikke inne på hyllene hos noen pol. Men det er bare å bestille. Her er informasjon fra produsenten om denen vinen. (Bildet: Bel Colle vineri.)

fredag 7. februar 2020

Wongravens Piemonte


Denne vinen har jeg fulgt i mange, mange årganger siden den kom. En gang klaget jeg til Sigurd (bildet) selv over at vinen var for daff (mener det var første årgangen), og neste år var det betydelig mer Nebbiolo i blandingen - noe han hevdet var min fortjeneste. Det var neppe utslagsgivende, men hyggelig å høre likevel. Nå er det 10% Nebbiolo og resten Barbera. Vinen er mellomrød - verken av de mørkeste eller lyseste. Fin friskhet og god fylde. Sitter som et skudd til enklere italienske retter - og da oppfyller den nok betingelsene som er stilt til en vin i dette skiktet. 

Her er vi, som prisen sier, i et helt annet skikt. Fargen er svært lys - nesten antikkrosa. Bare servert i glasset uten kommentar ville jeg trodd det var en rosévin. Den vinen jeg smakte var luftet i seks timer, for stilen herfra er langringskrevende og "gammeldags". Ingen fruktig flørt her, nei. Dufter potpourri, og er relativt mild mot munnen til denne typen vin å være. Smidig, men likevel seriøs og med dybde i smaksbildet. Stilen ligger så absolutt i det mest elegante spennet av viner fra Barolo. Fernando Princpiano i Monforte er produsenten, og vinmarkene er Boscareto og Lirano. 


onsdag 5. februar 2020

Olivier Leflaive


Olivier Leflaive tilhører den kjente familien med samme navn i Puligny, men har siden 1985 drevet sin egen business selv om han også til tider har vært med i familiebedriften. Han kjøpte inn druer, og drev også noen vinmarker uten å eie dem, men fra 2010 fikk han også tilbake kontrollen over vinmarker som han hadde leid ut til familiebedriften Domaine Leflaive. Han driver også et firestjerners hotell - La Maison, og restauranten La Table d'Olivier Leflaive. Der spiste jeg for snart 20 år siden, så den erfaringen er vel ikke så mye verdt. 

Druene til denne vinen kommer omtrent jevnlig fordelt fra ulike parseller i kommunene Meursault og Puligny-Montrachet. Duft av sitrus, i munnen overraskende myk. Den mangler et solid avtrykk, men er likevel et bra kjøp. Inne på ti pol. 

Fra 21 forskjellige parselller i kommunen, og vinen lagrer 12 måneder på bunnfallet i 20% ny eik. Klassisk duft med sitrus, hvite blomster og litt fat. Godt grep i munnen, og alt på plass her. Men med denne prislappen blir det på tok for dyrt for landsbynivå. Også denne er inne på ti pol - eller er det en effekt av omleggingen på nettsidene til polet? Før viste alle polene som hadde den, så ble det maksimalt 20 - og nå kanskje maksimalt ti? 

mandag 3. februar 2020

Flere detaljer om min morfar

Etter den overraskende oppdagelsen at min morfar, Karl Laurits Bolling, emigrerte til Australia på 1920-tallet, har jeg nå fått flere detaljer om hans lovbrudd i 1930. I mitt innlegg nevnte jeg at den store depresjonen slo særlig hardt til i Australia. Det viser seg at han var arbeidsløs, og påberopte seg et akutt pengebehov. Dette fant jeg i en avis. 

BEER BOTTLES STOLEN

Wharf Theft Costs £3. Theft of a dozen beer bottles, valued at 1/, from a crate on McLaten Wharf, Port Adelaide yesterday, cost Carl Lauritz Bolling, laborer, of Port Adelaide £3 in Port Adelaide Police Court today. The default was imprisonment for two weeks.

Messrs. J. H. Richards and A. Gower were on the Bench. Inspector J. E. Noblet prosecuted. Water Police Constable L. V. M. Lea said that he saw the defendant take the bottles from the crate.

Bolling told the court that he was out of work, and wanted the money to buy socks.

"We sympathise with you fellows who are out of work, but you must learn to leave the property of others alone," commented Mr. Richards.

lørdag 1. februar 2020

Strålende om eldgammelt menneskelig DNA

David Reich - Who We Are and How We Got Here

Dette må være en av de mest interessante bøkene jeg har lest de siste årene. Grunnene til det er at vi her får bakgrunnen og resultatene fra noen av de største vitenskaplige gjennombrudd de siste par tiårene, og det på felt som har med menneskers selvforståelse å gjøre. 

Sekvenseringen av DNA er nå gammelt nytt, men det har skjedd flere gjennombrudd i utvinning og systematisering av DNA. Dette har gjort noe som var vanskelig, tidkrevende og dyrt, billig og raskt. Videre har man funnet et sted på kroppen der DNA holder seg meget godt over flere tusener av år selv i varme klima - mellomøret. Dermed har man kunnet få holdbare DNA-funn fra svært mye eldre skjelett enn før. 

Resultatet er en revolusjon!

Det mest revolusjonerende er vel at vi har nådd et punkt der vi må lage helt nye modeller for hvordan vi tenker om menneskehetens historie og arkeologi. Vi må bare hugge ned og brenne opp "slektstreet" og heller ta fram veven, for dagens "grupper" er sammenblandinger av tidligere grupper på til dels meget overraskende måter. 

Det er i det hele tatt svært mye som viser seg å være helt annerledes enn de modellene vi har brukt tilsier. Migrasjoner har tatt retninger man ikke har kunnet forutse basert på tradisjonelle arkeologiske metoder, og 'ideologies that seek a return to a mythical purity are flying in the face of hard science'. (s. 121). 

Boka er full av overraskelser uten at nyansene lider av den grunn. Reich lar seg lede av funnene, og ikke av ideologiene, og mye av det som kommer fram om eksisterende folkegrupper og forskjeller dem i mellom faller kanskje noen tungt for brystet. 

Kort sagt: Les den!

Konklusjon - Klar befaling!

fredag 31. januar 2020

Kjellerviner i januar

Januar er denne sesongens verste måned siden november (vanligvis verst) var en måned med uvanlig godt vær. Man skulle tro at løsningen var å tømme nedpå med lagringsvin, men sånn ble det ikke.



2011 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Langt navn, men det tok ikke så lang tid å drikke denne til Chow Mein med kylling. Fint lys gyllen på farge. Duften er sitronterte, med en lite sniff av bensinstasjon til å begynne med. Men her er det harmonien som råder, og en stillferdig intensitet som slenger sine tentakler langt ut i ettersmaken. En meget tilfredsstillende vin.

Gjenkjøp? - You bet!


Denne engelske musserende vinen kommer fra Hampshire, fra et område jeg ofte besøkte da jeg bodde i England. En venn av meg kjenner også eieren, men i denne sammenhengen er det jo kvaliteten på produktet som spiller noen rolle. Duften er blomster og sitrus, og i munnen er den bedre balansert enn de aller fleste vinene i denne bølgen av EngFizz. Med det mener jeg at den ikke er så ekstremt syrlig og balansert med betydelige mengder dosage som mange andre. Balansen finnes uten at ytterpunktene er for langt fra hverandre - noe som etter min mening har vært tilfelle med for mange av de andre jeg har smakt. Men heller ikke her har vi det nivået av raffinement og dybde i smaksbildet jeg kunne ønske meg i en konkurrent til Champagne eller Nyetimber (som i NV-utgave forblir referansestandarden for Eng Fizz). I skrivende stund er det et par pol som har noen få flasker igjen. (Bildet: Hattingley Vally)

Gjenkjøp? - Neppe. 

2006 Château La Louvière Blanc
Heller ikke denne har vært særlig lenge i min kjeller, men den får kvalifisere seg inn likevel. Over 13 år under skrukork gir ikke så mye utvikling på denne vinen, bortsett fra fargen som klart har blitt dypere. Sitrus og våt hund på duft. Fin fylde, god syre og litt eplefrøbitterhet i ettersmaken. Meget kledelig. Satt som et skudd til bakt skrei med rotmos, soyasmør og stekt bacon.

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 La Chablisienne Chablis Dame Nature
Duft av mango og litt sitrus. God fylde av den biodynamiske litt robuste typen. Med tid i glasset merker man stålsyren under, så blindt ville jeg (håper jeg) kommet rundt til Chablis etter litt fomling i andre områder først. Strålende vin til fattige 220 kroner. Det er etter sigende 2017 som er inne nå

Gjenkjøp? - Ja. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...