torsdag 2. juli 2015

Piemonte - del I

Etter planen skal jeg være i Monforte d'Alba når dette kommer på bloggen, så da passer det med noen viner fra Piemonte som jeg smakte på polsmaking i april. Andre del fra Piemonte kommer snart, og har bare viner som koster over tusen kroner flasken!

Polets sider sier at denne vinen er inne i tidligere årganger, men det har hendt før at dette har vært feil. I alle fall var det 2010 som var i denne flaska. Mursteinsfarget vin med lett bruning i kanten. Med litt tid i glasset kommer et tydelig lakrispreg. Fint tannisk etter hvert, men den har blitt mykere enn før. Dette er et sikert kjøp på de velassorterte polene.

Da passer det vel med tre viner fra en Monforte produsent?

Elio Grasso Vigna Martina Barbera d'Alba 2012 kr. 330

De fleste vil vel mene at det er i overkant mye å betale 330 for en sølle Barbera, men vinen er god i alle fall. Den dufter evighetsgrøt - en dessert med tyttebær, sukker, vann og rugmel (oppskrift i lenken, men om den passer med min mors vet jeg ikke). Vinen har fin balanse og er fruktig uten å være så syrlig som Barbera ofte kan være. Om den forsvarer prisen er en helt annen sak. Jeg legger den ikke inn på handlelista, selv om jeg ser at Valken i Bergen har den inne.  

Murstein i kanten, parfymert. Lekker i munnen med fine tanniner i en elegant og finslig stil. Flott vin. Denne forsvarer prisen i dagens Barolomarked, og kanskje vel så det. Alderen på vinstokkene og annet er svært likt vinen under, men vinmarken ligger 50-100m høyere. 

Samme produsent, område og år, men her har vi også en helt annen profil. På nesen ligner den mye på broren over, men denne har mye mer bitt og det blir nærmest et angrep på munnhulen. Jeg ville gjemt den i kjelleren i femten år. 

onsdag 1. juli 2015

Sommer

Det har aldri vært flere besøkende på bloggen enn nå sent på våren og tidlig på sommeren. Det vil si: sånn jevnt over, for det har vært innlegg som har hatt flere tusen besøk tidligere.

Likevel står sommeren for døra - håper vi. I alle fall blir det en måned med noe mindre heftig publisering enn det som er vanlig. Et innlegg annenhver dag er det jeg sikter mot ellers i året (og klarer), men i måneden juli syns jeg at alt over ett innlegg i uka er mye.

Men i august er det på'an igjen!

tirsdag 30. juni 2015

Kjellerviner i juni

2004 Schloss Johannisberg Riesling Grünlack Spätlese Trocken

Har fått dybde i den gyllne fargen. Duft av jordbær og rabarbra - som en sommerdessert - med moderate innslag av sitrus og honning. Frisk og balansert i munnen uten påtagelige tegn til  alderdomssvekkelse. Likevel: den siste flaska settes på drikkelisten. Kostet meg 139 kroner på Flesland for over ni år siden. Et skikkelig røverkjøp. 

Gjenkjøp? - Helt klart!


2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Fargen er fremdeles meget dyp rød til Barolo å være, men det er kanskje tegn til en litt mer vandig kant. Vinen er meget fruktig, og tanninene ikke merkbare under den rike frukten. Men dette er meget langt fra noen hedonistic fruit bomb. Lang, intens og solid er denne vinen, og den satt som et skudd til andelår med risotto. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Odé d'Aydie Madiran
Ute av kjellerlisten av en eller annen grunn, men flasken fantes. Disse kjøpte jeg ganske mange av i sin tid. De aller fleste gikk med i løpet av kort tid - med stort velbehag - men noen få la jeg i kjelleren for å se hvordan dette gikk. Dette er den absolutt siste (og uregistrerte) flasken, og jeg kan melde at den sto seg helt fortreffelig. Mørk, tett, fast og fruktig. Rund men spenstig, og med meget lang ettersmak. Ungdommelig i stilen, og helt fortreffelig til lammefilet med portvinssaus og bakte grønnsaker.

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 

2002 Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese
Duft av lime og hyllebær, i munnen er sødmen fint integrert nå og den gir både motstand og harmoni i møtet med fire kraftige oster. To typer Roquefort, og norske Kraftkar og en ost fra Kjerringøy jeg ikke husker navnet på. Tror det må være Blå Kjerringøy. Denne vinen er riktig flott, og det er ingen merkbar botrytis her. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 P. Gonon Saint-Joseph
Her er vi på fast grunn. En solid vin som ikke sladrer så tydelig om opphavet. Duften er av blåbær og bringebær, samt noe lær, og stilen er solid på en måte som gir tillit. Da den kom var den kjent for å være ganske så burgundersk i stilen, men nå er det lite - om noe - som peker i retning Burgund.

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

tirsdag 23. juni 2015

Stedsnavn - hvorfor alt oppstyret?

Hunn/Skage og Ranemssletta/Overhalla
Denne saken har jeg skrevet en del om her på bloggen, og i Fjasboka og i mange andre fora har det kommet en del kommentarer. Ikke alle har vært like saklige, kan man si. Derfor er det på sin plass å oppsummere noen hovedpunkter.

Når Klagenemnda for stedsnavnsaker nå har bestemt at tettstedet som er skiltet «Skage» skal hete «Hunn», og det som er skiltet «Overhalla» skal hete «Ranemssletta» er det ikke rart at mange blir forvirret. Derfor er det viktig å få fram hva denne saken egentlig dreier seg om.
Fram til 1970 var det ingen som kalte Hunn for Skage, men da ble tettstedet skiltet om til Skage. Uvisst av hvilken grunn. Det som er klart er at verken kommunestyre eller andre relevante organ har bestemt dette. Etter hvert begynte innflyttere og yngre generasjoner å bruke det navnet som sto på skiltet, og vi har i lengre tid hatt to navn i bruk om samme sted.

Det samme har skjedd på Ranemssletta som ble til Overhalla – men her ble skiltinga foretatt omkring 1990. Heller ikke her ser det ut til å ha vært noen vedtak om at navnet skulle endres.

Når navn ikke brukes blir de glemt, og etter hvert blir de helt borte. «Hunn» har etter alt å dømme vært brukt i ca. 3000 år – fra da folk bosatte seg her. Hvordan kan vi vite det? Fordi stedsnavn historisk sett nesten aldri blir borte eller blir vesentlig endret. De er egennavn som står støtt selv om språket endrer seg. Alle som har forsøkt å lære seg Gammelnorsk vet at det er noe helt annet enn det vi snakker i Norge i dag. Om vi hørte en viking fra Overhalla snakke ville vi skjønt lite eller ingenting, men stedene han snakket om ville vi straks kjent igjen.
En venn av meg fra en gård ved Steinkjer fortalte at bestefaren hadde fått ryddet vekk en gravhaug som var i veien på gårdsplassen. Bestefaren fortalte at det var «mye gammelt skrammel» i den som de hadde brukt bulldoser på og fått vekk. Vi blir rystet over en slik holdning til viktige kulturminner, men mange tenker ikke på navn som kulturminner. Men det er de. Og ulikt sverd i gravhauger og andre gjenstander er disse navnene i daglig bruk og knytter oss tett til historien hver eneste dag. Helt til noen setter opp et skilt og gjør slutt på flere tusen år gamle kulturminner.

Det er derfor stedsnavn også har vern. I dag ville min venns bestefar fått kulturmyndighetene på nakken, og antakelig fått en kraftig bot eller det som verre er. For «Hunn» og «Ranemssletta» sin del blir disse kulturminnene nå «gravd frem», og særlig for «Hunn» var det nok i siste liten. Etter 45 år på vei ut er det mange som bruker «Skage» både om bygda/sognet om tettstedet. Det må de jo få gjøre, men det vernet kulturminnene «Hunn» og «Ranemssletta» hadde krav på er nå trådt i kraft.

lørdag 20. juni 2015

Flink katt?

Du tror kanskje at dette er en flink pus, men saken er at han begynner å male straks han får en hånd som dette i poker.

Matt får sagt det

Ja, hvor mange siste sjanser er det i dette spillet?

torsdag 18. juni 2015

Seier i navnestrid!


I sitt vedtak 5. juni 2015, i klagesak 16/2014, sier Klagenemnda for stedsnavnsaker at "Nemnda gjør ... om sitt tidligere vedtak, og fastslår at Overhalla kommune ikke kan bytte ut navnet Hunn med navnet Skage." En viktig grunn til omgjøringen er "flere nye opplysninger og uttalelser ... sentralt blant disse er en uttalelse fra professorene Kjell Ivar Vannebo og Ole Martin Skilleås."

Overhalla Kommune hadde vedtatt det motsatte i mai i fjor, noe jeg omtalte her. Da hjalp det ikke med mitt innlegg som også sto i lokalavisen Namdalsavisa (to ganger, om jeg ikke husker feil).

Da hadde mitt første innlegg om saken allerede stått i avisen i desember året før. Det ble også senere trykket i Nytt om namn (59/60) 2014. Det er tidsskriftet for Norsk namnelag.

Det er ingen grunn til å tro at de som har gått inn for navnet på sognet (Skage) for Hunn og navnet på kommunen (Overhalla) for Ranemssletta blir glade for dette. Alminnelig bruk - særlig blant yngre og innflyttere - er på lang vei mot disse navneendringene, så dette var nok absolutt siste sjanse.

(Hunn ble omskiltet ca. 1970, og Ranemssletta på 1990-tallet. Begge gangene uten vedtak eller diskusjon.)

Så for å konkludere: HURRA!

onsdag 17. juni 2015

Ut med Hellas

Nå kan det være nok: Hellas må ut av euroen. Jo før jo heller! (Bildet: Le Monde)

For dette landet er det bare dårlige alternativ: enten forlater de euroen og får en tøff periode på nær sagt alle måter, eller de får en avtale i siste øyeblikk med år etter år av uvisshet, dragkamper og mer av den samme elendigheten.

Med Hellas ute av euroen og kanskje også EU får vi en ny og helt ukjent situasjon. Dette har ikke skjedd før, og uroen kan gripe om seg og en serie med dominobrikker kan lett falle og utløse ras på en helt annen kant enn man hadde forestilt seg. Likevel: nå er det på tide å få dette opp og avgjort.

Ideelt sett burde utgangen vært med verdighet, og en "pakke" med støtte utenfra. Det skjer neppe gitt den fastlåste og fientlige situasjonen vi nå har fått.

Likevel: EU har nok å stri med om ikke denne ordkrigen og tautrekkingen skal fortsette. En avklaring må komme, og det eneste som er en løsning er at Hellas går ut av Eurosamarbeidet. Det er bedre at tid og krefter brukes på problemer som masseinnvandring, masseledighet og et stadig mer aggressivt Russland.

tirsdag 16. juni 2015

The Fall (DVD)

Ikke ukjente Gillian Anderson har den ene hovedrollen i denne serien fra Nord-Irland som politiinspektør Stella Gibson, men for meg er det den andre hovedrolleinnehaveren som utmerker seg mest som skuespiller. Jamie Dornan, som er fra Nord-Irland, spiller seriemorderen Paul Spector på en måte som griper deg.

Serien er ikke for sarte sjeler, for vi er tett på seriemorderen og hans gjerninger. Spector er ikke noe monster, selv om han gjør monstrøse ting med sine ofre. Han lever et normalt familieliv og arbeider som grief councelor eller sorgrådgiver som vi kanskje kan oversette det til norsk. Det kommer etter hvert fram at han har vokst opp i en serie med fosterhjem, uten at det forklarer hans morderiske gjerninger.

Spenningen bygges opp gjennom at vi ser Spector følge og spionere på sine ofre, og ved å følge politiets arbeid. Stella Gibson er den som avdekker at det er en seriemorder på ferde, og hennes arbeid er både systematisk og intuitivt.

Dessverre er også Spectors arbeid grundig og systematisk - men utfordringene er mange. Belfast i Nord-Irland er ikke det mest lovede sted å operere for morderiske forbrytere, og hvordan rekker man over alt man må gjøre som seriemorder når man også er heltidsarbeidende småbarnsfar?

Jeg skal ikke avsløre hvordan dette går, men i og med at det også finnes en Serie 2 (som jeg ennå ikke har sett) er det vel klart at ikke alt blir oppklart i denne serien.

Konklusjon - Klar anbefaling. 

Hellas har fått nytt flagg

(Fra Le Monde)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...