torsdag 4. februar 2016

The Game (DVD)

Seks episoder med spionasje, kontraspionasje, svik, bedrag og overraskelser. Noen av Storbritannias beste skuespillere, gode intriger, noe humor (faktisk!), og ut-på-stolkanten-spenning. Det er hva du kan vente deg av denne serien.

Når tiden er 70-tallet, byen er London og organisasjonen er MI5, så er forbindelsen kort til Le Carré, Smiley og hans kalde krig. Jeg skal ikke påstå at vi her har den samme psykologiske dybden, men spenningen er det lite å si på.

Det er vanskelig å si noe om handlingen uten å ødelegge noe av spenningen, men må du absolutt vite mer så står det en god del her. Som vanlig tar det litt tid før bitene begynner å falle på plass. Så må de omorganiseres. I starten er spenningen god, men på slutten blir det nesten uutholdelig.

Skal jeg trekke for noe, så blir det fargepaletten. Den er grå-blå som mye moderne krim, og det gir det som skal være 70-tallet i London preg av å være tidlig etterkrigstid. Det mest kritikkverdige er vel likevel det at det ikke blir en serie nummer to.

Konklusjon - Klar anbefaling

tirsdag 2. februar 2016

Ole Martins fyord

Språkrådet har kåret fyord, men ingen av mine fyord har blitt med på listen. Listen må utvides, og disse tre ordene må bannlyses.

"Forhåndsfavoritt"
Jeg har ennå ikke registrert andre typer favoritter. Det norske språk har ennå ikke sett "etterhåndsfavoritt" eller "underveisfavoritt". Det er bare på forhånd man kan være favoritt.

Hva sier bruken av dette ordet om brukeren? Først og fremst at de mangler tillit til sin egen ordbruk. De klarer vel ikke å stole på at setningen gjør det klart nok at favorittstemplet ble gitt før avgjørelsen ble tatt, konkurransen avholdt, eller hvordan det hele nå måtte bli avgjort. Alternativt signaliserer man at mottakeren er mentalt utfordret på en måte som krever tydeliggjøring av at favoritt kan man bare være før avgjørelsen faller. Det er nok denne muligheten som gjør meg såpass arg at jeg bruker tid og krefter på å skrive om dette totalt unødvendige ordet.

"Forhåndsplanlegging"
Når noe er i gang, eller det er over, er det for sent å planlegge. All planlegging skjer på forhånd. De som bruker dette ordet kvalifiserer til betegnelsen språklige zombier, og begrunnelsen ligner mye på den for ordet over. De som ikke skjønner dette burde vært språklig avskiltet.

"Suksessfull"
Språkrådet setter "å adressere" på sin liste. Det er et eksempel på en unødvendig anglifisering av "å ta opp". "Suksessful" er en like unødvendig og bevisstløs erstatning for "vellykket". Grinebiteren i meg skjærer tenner.

søndag 31. januar 2016

Kjellerviner i januar - del II

Gatinois Grand Cru Brut 2002

Den andre flasken fra champagnekassen. Dyp gyllen - mørkere enn en giftering. Duft av tørket aprikos, litt vanilje, og modent eple. Kremet mousse, og fyldig lang ettersmak. Passet perfekt til skrei på mos med søtpotet.

Gjenkjøp - Helt klart!

2005 Burguet Gevrey-Chambertin Vielles Vignes "Mes Favorites"
Mørk på farge, men overraskende aromatisk for årgangen og de fattige ti årene som har gått. På nesen er den jordlig, med litt mørk frukt og snev av orientalsk krydder. Silkemyk, elegant, med solid frukt som bærer hele veien gjennom ettersmaken. Gikk over på en Jadot Morgon 2013 etterpå - en vin jeg setter høyt. Men overgangen ble brutal. Den manglet elegansen og finessen til denne. 

Gjenkjøp - Klart! 

2004 Renato Ratti Barolo Marcenasco Conca
Et godt hakk over den vanlige Marcenascoen i pris - men er den så mye bedre? Her hadde jeg ikke muligheten til å smake dem side ved side, men mange nok av den normale varianten har blitt konsumert i det siste til at jeg våger en sammenligning likevel. Her har vi mer fylde og harmoni, og ikke minst lengde. Normalvarianten er en svært god vin til prisen. Dette er en svært god vin - uansett pris. Mørk til Nebbiolo å være, på duft er det syltede kirsebær og tjære - med et underliggende preg av tjære og lakris. Fin fylde og svært god lengde. Det er harmonien som er hovedinntrykket, og fornemmelsen er at normalvarianten ville smakt litt enkelt i sammenligningen med denne.

Gjenkjøp - Jada.


2007 Nigl Riesling Privat

Jeg liker ikke skrukorker på kvalitetsviner for lagring. Jeg stoler ikke på at vinmakingen har tatt høyde for den oksygenfrie lagringen. Her har vi en vin som dufter og smaker av svovel. Det kunne vært verre, men det er ikke bra. Vinen er godt drikkendes, men den gir bare flint (brent jern, egentlig) og røyk. Ganske kjedelig. Den andre flasken skal få ligge en stund til, men mitt håp om å finne noe bedre der er ganske moderat. Synd, for jeg har gode minner fra tidligere årganger av denne vinen.

Gjenkjøp? - Niks! 

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Fremdeles uvanlig mørk til å være en ti år gammel burgunder, og særlig Bourgogne Rouge - det laveste nivået. Jordlig duft, med kirsebær, og en solid og sømløs frukt som varer lenge. Men jeg var litt inne på tanken om at det var kork på denne. Det var en type tørrhet som ikke helt kledde vinen, og hadde den vært mindre aromatisk ville jeg begynt å tro på det. Men med temperaturøkningen kom det preget bort. (Mange snakker om "luft" som det som gjør en forskjell, men svært ofte er det nok temperatur og tid som gjør susen.) Min erfaring med 2005-årgangen er ikke omfattende (de fleste vinene er for unge), men så langt har jeg erfart at vinene gjør seg bedre på høyere temperaturer enn de foreskrevne 15 gradene. Jeg vil si de tåler, og kanskje også krever, bortimot 18. Denne årgangen er ikke en læreboksårgang, det er er en ypperlig årgang som krever revisjon av "regelsamlingen" for røde burgundere. Jeg har ni igjen av denne vinen. Hurra! 

Gjenkjøp? - Ja, et par kasser. 

2005 Pierre Gonon St. Joseph
Den siste av mine flasker, ser det ut til. Lite tegn til aldring på fargen, men på duft er har den mer Syrah-preg enn da den var ung. Den er mer en sømløs og harmonisk kvalitetsvin som gir et visst hint om sin opprinnelse, enn den er en tydelig St. Joseph fra et bra år. 

Gjenkjøp? - Ja. 

torsdag 28. januar 2016

Rush (Film/DVD)

Denne DVDen lå lenge på ønskelista mi på Amazon.co.uk. Plutselig ble den svært billig, og da slo jeg til.

Filmen fikk jeg aldri sett. Jeg leste gode kritikker, og historien om Nikki Lauda og James Hunt kjente jeg fra oppveksten som motorinteressert på 70-tallet. Den var som laget for en film, og langt om lenge ble filmen også laget.

Svært ulike personligheter blir det fort drama av, og når de lever av å risikere livet i en rullende bombe med hverandre som største utfordrer blir det ikke mindre spennende.

Briten James Hunt, som var min favoritt siden han var engelsk, var en playboy og livsnyter som vel egentlig bare tok en ting alvorlig - det å kjøre fort. Før hvert løp kastet han opp av nervepåkjenningen. Han ble verdensmester bare en gang, i 1976, og etter det hadde han vist at han hadde det i seg. Da var det ikke fullt så nøye.

Østerrikeren Niki Lauda var hans rake motsetning. Pirkete og nøysom, og ikke akkurat noen match for den smellvakre James Hunt utenfor banen. Men på banen var de, som nevnt, rivaler og jevnbyrdige. Lauda ble verdensmester tre ganger.

Rush fokuserer mest på 1976-sesongen som ikke manglet spenning, akkurat. Skuespillerne er usedvanlig velvalgte, for ikke bare spiller de utmerket - de ligner også Hunt og Lauda i nesten skremmende grad. Også når det gjelder handlingen ligger den tett opp mot virkeligheten. Den notorisk pirkete Lauda uttalte "it is very accurate". Ikke minst imponerende er det at løpsopptakene faktisk i stor grad er gjort med de samme bilene som ble brukt den gang da. De kjøres i løp fremdeles - med unntak av de som gikk opp i flammer eller ble vraket totalt.

Filmen er spennende, velspilt, og er et ualminnelig bra tidsvitne.

Konklusjon - Klar anbefaling!


tirsdag 26. januar 2016

Piemonte

Giacometto Bruno Erbaluce di Caluso 2014 kr. 183 

Duft og smak av gress. Den er både frisk og feit, men den gir ikke så mye verken av duft eller smak. Men gitt at denne druen er såpass sjelden å finne, så er dette en meget interessant vin. Erbaluce er en druetype man nesten må få haket av. 

Barbera, derimot, er en drue alle kjenner. Denne vinen er kanskje litt ung, men den har en flott struktur der alle elementene er i harmoni. Lekker og flott - og det må den nesten være til den prisen. 

Ikke for det, denne vinen er jo hundre kroner dyrere. Man får meget god drikkeklar Nebbiolo for mindre enn dette. Men når det er sagt, er det mye godt å si om denne flotte vinen. Konsentrert, fruktig, syrlig, intens, saftig og med lang ettersmak. Det var mange superlativer for en vin. 

fredag 22. januar 2016

To franske

Det går grenser for hvor lett det er å lage kategorier for smaksnotater. Her har det blitt to franske viner til overs som må tåle å stå sammen selv om de er svært så forskjellige.

Pol Roger 2006 Brut kr. 490

Jeg holder en knapp på Pol Roger. Min erfaring er at de lager flotte og pålitelige champagner til en i-den-store-sammenhengen gode priser. Denne utgaven er litt tilknappet ennå, men en sylskarp, flott, fersk og eplete årgangschampagne. Lang ettersmak. Jeg ville nok gjemt denne unna i kjelleren noen år. Jeg har fremdeles et par flasker igjen fra de to kassene jeg kjøpte med 1996-årgangen.

Lucien le Moine Arioso Châteauneuf-du-Pape 2010 kr. 1300

Du leste ikke feil. Denne vinen koster tretten hundre kroner flasken. Lenken leder til 2009-utgaven, men jeg tipper det er 2010 som gjelder. I alle fall er dette en vin det er lett å skrive notat om. Den tar alt helt ut. Volumknappen, bassen og alt annet skrus i beste/verste Spinal Tap tradisjon til 11. Det er rett og slett voldsomme greier.

onsdag 20. januar 2016

Meinklang rød

Meinklang Burgenland Red 2014 kr. 141

Dette er Meinklangs rimeligste rødvin, og som "kategori 6" den finnes på en del pol rundt omkring, men også andre pol - som det i Namsos og på Fagernes - har tatt den inn. Det er gode grunner til det. Duft av krekling og tyttebær. I munnen er den fruktig men lett, og i ettersmaken er den først og fremst tørr. Den egner seg derfor til peiskos om man liker friske viner, og til lettere retter burde den også fungere meget bra. Selv foretrekker jeg deres Blaufränkisch til 185 kroner. Denne vinen har en tredjedel hver av Blaufränkisch, Zweigelt og St. Laurent. Eksotiske varianter for de fleste av oss. 


Meinklang Graupert Zweigelt 2012 kr. 290 

Røde viner fra Østerrike er ingen omfattende kategori - verken i salg eller i folks bevissthet. De fleste vininteresserte eksperimenterer gjerne med noe nytt, men når prisen når opp mot tre hundre blir utforskertrangen noe mer begrenset. Det er synd, for denne vinen er både god og interessant. Duften går mot det jeg vil kalle "fjellbær". Tyttebær og krekling, kanskje. Både duft og smak slår meg som utpreget fruktig uten at den blir mindre fast av den grunn. Dette er en riktig nydelig vin som jeg forestiller meg ville passe svært godt til rype uten for feit saus. 

mandag 18. januar 2016

Tre burgundere

Loichet Côte de Nuits Village Aux Montagne 2011 kr. 270

Litt uklar duft med innslag av svovel og jord. Neppe verdt pengene.

Loichet Ladoix Bois de Gréchons 2011 kr. 400 

Typisk hvit burgunder etter gammelt merke. På duft er det mye. Mye fat, nøtter og smør. En riktig crowd pleaser og et godt eksempel på den nå bortimot utdaterte læreboksvarianten av hvit burgunder.

Daniel Rion Nuits-St.-Georges Les Vignes Rondes 2008
Litt fatpreg på nesen, men mest nype, jordbær og jord. Intens og flott vin. Jeg er usikker på om dette er produsentens "Vielles Vignes", for i så fall er det nå 2010 som er inne på polet. Det er lite sannsynlig at den årgangen er noe dårligere enn denne, men til 440 kroner er det en stiv pris for en kommunevin.


lørdag 16. januar 2016

Kjellerviner i januar - del I

Med lang nyttårshelg og greier blir det vel flere kjellerviner i januar enn i gjennomsnittsmåneden, så derfor kommer det en tidlig utgave - omtrent midtveis - av kjellerrapporten. 

2002 Lilbert-Fils Champagne Blanc de Blancs Brut Grand Cru Cramant 
Denne hadde jeg ventet meg mye mer av. Fremdeles lys på fargen, så den har ikke blitt dramatisk mye eldre skulle man tro. Duften er mest sitrus til å begynne med, men gir litt autolysepreg etter hvert. Syrlig, ja, men den gir verken fylde, fruktighet, eller noe annet. Svak mousse. Jeg håper det var en dårlig flaske. 

Gjenkjøp? - Nei.


2001 Giovanni Rosso Barolo Serralunga
Dette var dessverre den siste flasken. Kjøpte dem for 180 kroner i januar 2008. Fremdeles mørk. Duft av kirsebær og lær. Fast fruktkjerne som bare varer og varer. Solid matvin. Drukket til vertens selvskutte hjort.

Gjenkjøp? - En kasse!

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein 
Honning, friske ekotiske frukter, og en utrolig friskhet og en ettersmak som sitter lenge i. Her har det blitt en god del bunnfall, men det gjør jo ikke noe. En flott vin, og nå er jeg over halvveis i kassen jeg kjøpte julen 2010.

Gjenkjøp? - Hele kassen om igjen.

2009 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Som alltid et sikkerstikk. Typisk sentralburgunder. Har ikke finessen og kompleksiteten til de beste, men tar det igjen på soliditet og pålitelighet. Og pris selvsagt. Glem ikke pris!

Gjenkjøp? - Jepp! 


2002 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Auslese #33

Fremdels lys - litt lysere enn et modent kornstrå. Duften er av skiferstøv, hvite blomster og regnvann. Og epler. I munnen er sukkeret fremdeles merkbart, men hovedinntrykket er av en lett, lekker og grasiøs vin. Som en ballettdanserinne. Jeg tror jeg skal la henne bli en god del eldre før vi fornyer bekjentskapet. 

Gjenkjøp - Ja. 

2004 Ratti Barolo Marcenasco
Alltid en pålitelig matvin. Fortsatt dyp rødfarge. Duft av fennikel og mørke bær. Solid fruktkjerne under de fine men faste tanninene. Denne vinen har alltid vært en fornøyelse.

Gjenkjøp - Absolutt. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...