tirsdag 28. mars 2017

California Cabernet - Santa Cruz Mountains AVA

Blodferske er de ikke disse notatene. Vinene ble smakt i Vitis Bergensis 30. november 2014. 

Disse vinene var litt kalde da de ble servert. Det kan ha påvirket resultatet, selv om jeg forsøkte å kompensere for dette. 

Ridge Cabernet Sauvignon Estate 2011
Dufter rødsprit og treverk, og litt solbær. I munnen er den preget av fast og fin frukt, men det meste skjer i front av munnen. 

Mount Eden Estate Cabernet Sauvignon 2010
Her er det mer solbærkompott på duft, men også et litt grønt preg i retning eukalyptus. Den er saftig og ren i munnen, men noen klager på mye eik - uten at det var noe jeg la særlig merke til. 


Domaine Eden Cabernet Sauvignon Estate 2010
Denne er litt mer polert og vaniljepreget på duften enn de to andre i flighten, men de store forskjellene er det ikke. Den er ren, fruktig og saftig - adjektiver som synes å gå igjen på disse vinene. Denne er klart best av de to siste vinene, og i dag er jeg litt usikker på hva forskjellen er på disse to. Jeg tror det er flere druetyper i denne vinen. 

søndag 26. mars 2017

California Cabernet - Rutherford/Stag's Leap

Flere notater fra Vitis i november 2014.

Schafer One Point Five 2010
Fra Stag's Leap Canyon. Dekantert. Det er solbær som dominerer duften, men litt smørmalt kanskje. I munnen er den intens, solid og polert. De 15,3 % alkohol er godt integrert. Meget god vin i sin stil, men den er kanskje for innsmigrende? 


Alpha Omega Cabernet Sauvignon 2006
Sur-søt duft, og i munnen er det tanniner som tørrer mye. Ikke helt balansert mot frukten. Grei vin, som kanskje blir noe for pregløs? 

fredag 24. mars 2017

California Cabernet - Howell Mountain AVA (Dunn)

Flere notater fra Vitis-smakingen i november 2014. Disse er, for det meste, fra Howell Mountain. En AVA som ligger nordøst i Napa Valley, og på minst 430 moh. 

Dunn Napa Valley Cabernet Sauvignon 2010
Meget Cabernet Sauvignon på nesen, litt eikesniff, myk og balansert i munnen og grei lengde på ettersmaken. Stilen kan godt karakteriseres som "polert". 80 % fra Howell Mountain. Kostet 949 kr. 

Dunn Cabernet Sauvignon Howell Mountain 2006
Her er duften klarere og "kjøligere" enn i vinen over. Det er solbæressens, lær, og litt urter. I munnen er det mer bitt. En flott vin! - og selvsagt 100 % Howell Mountain. Denne kostet fattige 757 kr. 

Dunn Napa Valley Cabernet Sauvignon 2003
Denne minner mest om vinen over til å begynne med, men så "dør" den. Trolig varmeskadet, dessverre. Kostet 690 kr.

mandag 20. mars 2017

Søt katt hilser eieren velkommen hjem


Jeg skal ikke la dette bli nok et nettsted med videoer av søte katter, men denne klarer jeg ikke å la være å dele.

lørdag 18. mars 2017

California Cabernet - Ridge Monte Bello

Flere smaksnotater fra Vitis 30. november 2014. En god og litt modnet årgang smaksnotater.

Ridge Monte Bello 2011
Duft av solbær, flint og jord - kanskje også et sniff av eukalyptus. Stilen er litt i retning Cabernet Franc - altså på den litt vegetale siden. Intens vin som også har en anelse av eik. Ikke noe røverkjøp til 949 kroner. 89% Cabernet Sauvignon. 

Ridge Monte Bello 2007
Fantastisk dyp og harmonisk duft, der man aner solbær, stein og lær. I munnen er den frisk og har tanniner som biter fra seg. En fantastisk vin som etter min mening var smakingens beste. Vi ga 850 kroner for den, og det var den verdt. 


Ridge Monte Bello 2005
I denne årgangen var det 70 % Cabernet Sauvignon. Denne er faktisk litt mer lukket enn 2007, som den ellers ligner mye på - men den framstår som yngre. Vinen framstår som en liten selvmotsetning siden den både har mye bitt og tørring, men likevel klarer å fremstå som finslig og polert. Pussig! Smakingens leder hadde kjøpt denne i USA for $ 150. 

torsdag 16. mars 2017

WikiSviks

WikiLeaks var lenge helter for den liberale venstresiden. De var den digitale verdens varslere med store datamengder som avslørte hvordan makten var korrumpert. Ledet av en av planetens største ego, Julian Assange, sto nettstedet fram som helter. Så stor var denne helten at fremstående intellektuelle skjønte at han ikke var skyldig i seksuelle overgrep i Sverige siden han var mot USAs utenrikspolitikk.

Nå er det mer tydelig enn noen gang at de står sammen med Russland og Kina i forsøkene på å bryte ned tilliten innen vestlige demokratier. De har aldri publisert ett eneste dokument som avslører noe av hva verdens diktaturer driver med av nederdrektig virksomhet; avretting, snikmord, fengsling uten lov og dom, og så videre. Til og med nå tror noen naive sjelder at dette er tilfeldig.

Noe av det jeg først kritiserte WikiLeaks og Assange for var at de ikke sto ansvarlige for noen. Det var over seks år siden. Tiden etterpå har vist hvor viktig dette var.

Nå i det siste har nettstedet dumpet tusenvis av dokumenter som viser hvordan CIA opererer, og det tjener jo USAs fiender godt. Vi venter i spenning på dokumenter som viser hvordan FSB opererer, men jeg vil advare mot å holde pusten. Noen har slått dette stort opp. Det er kanskje ikke så rart siden det ikke er ofte man får innblikk i slikt. Men dokumentene har ikke vist at organisasjonen gjør noe ulovlig eller noe utetisk.

Siden kryptering er lett tilgjengelig nå til dags, må en slik organisasjon skaffe seg tilgang til enheter som sender og mottar informasjon. Ellers kunne de like gjerne lagt ned virksomheten. Alle som er oppdaterte skjønner dette, og det er også slik den norske Dark Room etterforskningen har operert mot nettverk av overgripere.

Skandalen er todelt: for det første at noen fikk tak i denne informasjonen som har kommet ut. Trolig er det outsourcing som er problemet.

Den største skandalen er, som jeg antydet i starten, WikiLeaks selv. Ikke bare er de selektive i hva de er ute etter og hva de lekker, men de lyver også bevisst og uhemmet for å sverte vestlige demokratier. De hintet for eksempel at CIA hadde fingert russisk deltakelse i hackingen av demokratene under valgkampen. At CIA skulle hacke seg inn i presidentens parti og sluppet ødeleggende eposter fra organisasjonen til noen som snart kunne komme til å bli president? Ikke bare mangler dette støtte i dokumentene (etter det jeg forstår), men det er jo ulogisk og spinnvilt.

Nei, WikiLeaks er mafiastaten Russlands forlengede arm. I mange år har det vært en stigende mistanke, men nå har tvilen fordampet.

tirsdag 14. mars 2017

Tysk Riesling GG Regionkamp VI - Breuer 2007 (og en OPPSUMMERING)

Rheingau havnet litt utenfor i regionkampen. Det passer best med tre viner i en flight, og med Nahe, Pfalz og Rheinhessen i fokus for de flestes oppmerksomhet havnet 'Gau utenfor. Men ikke helt. Vi hadde noen Breuerviner fra 2007 i kjelleren, og her kommer de.


Berg Rottland Riesling 2007
Dufter sulfitt og reduksjon. I munnen er den frisk, fast og syrlig. Virker meget ungdommelig tross sine nesten ti år. 

Orleans Rüdesheim 2007
Dufter muggent korn og malt. Ikke bra. Er den oksidert? Den er i alle fall over toppen, sliten, ubalansert og hul. Det var kanskje Berg Rottland som fikk sulfitten det året?

En skal jo ikke dømme noen - verken en årgang, en region eller en produsent - etter to flasker vin. Men dette var ikke videre imponerende. 

Smakingen som helhet: jeg må vel si at det ikke var så lett å identifisere produsentprofiler. Heller ikke regionprofiler. Årgangene var vel heller ikke direkte enkle å sette en merkelapp på, eller skille klart fra hverandre. Så hvis man var ute etter en "GG for Dummies" var det lite å hente.

Men noen produsenter overbeviste med jevnt strålende viner. Wittmann og Mosbacher var konsistent strålende. Keller hadde også gode viner, men varierte mer. Hubacker 2013 var svært fyldig, mens 2012 var mer løs og manglet fylde - uten at de andre vinene i flightene markerte årgangene på samme måte. Dönnhoff hadde to viner: Dellchen i to årganger. Begge var meget gode. Finskårne og tydelige viner med grapefruktaromatikk. 

Schäfer-Fröhlichs to viner var konsistent skuffende. Begge var off uten at det var åpenbart hvorfor. 

Og så var det Breuer da som er omtalt i hovedinnlegget denne søndagen. 

Som konklusjon vil jeg si at jeg ikke angrer på at jeg har kjøpt en god del GG over tid. Som det også fremgår av løpende notater på denne bloggen innfrir de fleste så til de grader når jeg endelig plukker dem frem. 

lørdag 11. mars 2017

Uten årgang

Menn i min alder skal liksom bli gretne. "Gretne gamle gubber." Av og til kan det være noe å være gretten for. Dette er en av dem. (Bildet: Wikipedia)

Jeg har syslet med vin på hobbybasis noen år, lest mye og skrevet en god del. Jeg tror faktisk jeg har lært en del. En av de tingene jeg har lært meg når det gjelder vin er at årgangen er noe av det viktigste å legge merke til. Om en vin er strålende, og smaker sånn og slik i en årgang, så kan den være dårlig og smake på en helt annen måte den neste årgangen. Jeg kan nevne et utall eksempler på at det er slik, og alle som vet noe ut over det helt minimale om vin skjønner dette.

Derfor er årgangen noe av det viktigste man kan si om en vin. Så hvorfor i /§¤/&#(¤ har Ingvild Tennfjord, landets kanskje mest innflytelsesrike vinjournalist, kuttet dem ut når hun skriver om viner? Det hun skriver om vinene er både velskrevet og tilpasset et bredere publikum enn oss besserwissere, men hvorfor i all verden kutte ut noe av det viktigste? Det hun skriver er bare gyldig for denne årgangen (i beste fall), så hvorfor villede folk på denne måten?

Årganger er viktige for kvalitetsvin, og før kunne man returnere eller la være å akseptere viner man bestilte som hadde feil årgang. Nå har polet fjernet denne muligheten gjennom formuleringen i nettbutikken om at "* Vi tar forbehold om at varen som leveres kan ha en annen årgang/etikett enn oppgitt.

Så er dette en konspirasjon for å dytte dårlige årganger på folk? 

PS - Ingen bør la seg lure. Kjøpsloven gjelder fortsatt, og man har angrerett. Kommer feil årgang så er det bare å nekte å ta de ut. 

fredag 10. mars 2017

Tysk Riesling GG Regionkamp - V

Flere viner fra regionkampen om Rieslingtronen i Vitis Bergensis i august 2016. 

Kruger-Rumpf Riesling Dautenpflazer GG 2011
Duft av litt lakris. Klart syrligst og "spissest" av disse tre vinene. Den stikker seg klart ut i det halvblinde feltet. Den er fokusert og lekker, for all del, men mangler den matchende fylden til de to neste vinene på listen. 

Mosbacher Forst Ungeheuer 2011 GG
Litt dempet og uren duft i starten. Den er rikere enn Pechstein, fyldig og stor. I munnen er den intens og lang, og det urene preget blir borte etter ganske kort tid, og vinen blir helt flott. 


Mosbacher Forst Pechstein 2011 GG
Duft av regnvann og modent korn. I starten skjer det meste foran i munnen. Deretter kommer det mer fersken i aromabildet, og vinen brer seg ut i all sin prakt. Den blir mer "fullskala" etter hvert, med fylde og syrlighet. 

Kruger-Rumpf laget en god vin med den som kom i denne flighten, men Mosbacher imponerer. Disse vinene viser både produsentens kvalitetsfokus, og vinmarkenes ulikhet. Jeg har begge Mosbacherne i kjelleren - men dette tyder på at de er altfor få. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...