fredag 24. februar 2017

Ikke-Riesling 2015

Mye tyder på at 2015 er et meget bra år for Riesling i både Tyskland (mye omtalt) og Østerrike (lite omtalt). Men det lages vin av andre druetyper i disse to landene også, og her er to av dem.

Frisk duft av epler og urter, og god munnvekt og fylde. Fortreffelig vin både til mat og for seg selv. Dessverre er det bare ett pol, det i Etne av alle steder, som har hatt vett til å ta inn denne vinen på egen liste. Men Pinot Gris fra Rheinhessen er en ganske ukjent størrelse.

Ingen kan hevde at Grüner er en ukjent størrelse, men tross det er det bare to pol som har tatt denne inn. Duften har mest pære men også noe grapefrukt. Videre i smakskurven er den forfriskende, men med substans og et godt grep i munnen. 

onsdag 22. februar 2017

Tysk Riesling 2015

Denne Pfalzvinen lever opp til årgangens kvalitet. Den er frisk og fruktig, og fruktpreget går i den gule retningen. Modnet i store fat. Det er ikke så vanskelig å finne denne vinen siden den er i kategori 5, og dermed på over hundre pol landet rundt. 

En liten grønntone i fargen. Duften er dominert av grapefrukt og pære, og i munnen har den god fylde som følges opp av lang ettersmak. Denne trenger nok noe mer tid i kjelleren eller i karafelen for å by på noe mer enn vinen over. 

Duft av eple og grapefrukt, og i munnen er den svært intens med et kalkmineralsk preg. Lang ettersmak. Meget overbevisende vin som er et lagringsprosjekt. Jeg fikk med meg et par flasker før den ble utsolgt, og utsolgt ble den på minutter selv om prisen gikk opp med hundre kroner fra 2014-årgangen. 

mandag 20. februar 2017

Ian Rankin - Rather Be the Devil (Rebus 21)

Etter 21 bøker, om ikke før, begynner selve detektiven å bli historien. Jeg kjøpte og leste denne mest fordi jeg har lest alle de andre bøkene om Edinburgh-detektiven John Rebus. Man gjør jo det. Da reiser også spørsmålet seg: er denne boka så god at den ville vært verdt å lese om man ikke var nærmest venn med en fiksjonsfigur?

Svaret er, av naturlige grunner, vanskelig å svare på. Det er som stikke fingrene i ørene om noen vil fortelle seg siste nytt om det som har skjedd med en du kjenner. Det sitter langt inne.

Rebus  har blitt pensjonist. Sist sommer leste jeg om igjen en av de tidligere historiene da Rebus var i førtiårene, og han har virkelig endret seg med alderen. På en logisk måte. Det styrker jo troverdigheten til karakteren og til historiene.

Fortsatt er det virkelighetsnære historier knytte til politiet, og maktstrukturene og prosedyrene virker realistiske. Byen og omgivelsene er også det, og jeg må vel bare bryte sammen og tilstå at jeg leser disse historiene mye på grunn av atmosfæren og karakterene. Det er ikke så viktig at historien er på-katen-av-stolen spennende.

Og bra er det, for det er først helt mot slutten at det virkelig er action som vi faktisk følger med på, heller enn å få det som skjer omtalt i etterkant.

Dersom man er helt ny for Rebus-universet er det absolutt andre bøker man bør ta for seg, men likevel er det vanskelig å unngå å anbefale boka - om enn ikke uten reservasjoner. Rankin skriver realistisk og tegner personer på uforlignelig vis. Atmosfæren er helt spesiell, og det er vel egentlig den vi vender tilbake til.

Konklusjon - Anbefaling. 


lørdag 18. februar 2017

Terroir Al Límit

Kompleks aromatikk med hovedinnslag av gul-grønne frukter. I munnen har den et tannisk bitt - noe som godt kan skyldes at den er 20% skallgjæret (oransjevinproduksjon, altså). Det er andelen Muscat de Alejandria som får denne behandlingen - maserasjon og gjæring på skall i en uke, mens de 80% Pedro Ximenes får turen gjennom tanken. Vinmarkene ligger på 400-600m høyde, og vender nord-øst. Regionen er Priorat. 

Kanskje sitter det langt inne å kjøpe en ukjent hvitvin til denne prisen, men hvis man er ute etter noe spesielt er det et godt valg. To pol i Bergen har den inne i skrivende øyeblikk: Sletten og Åsane. 

Den røde broren til vinen over er laget på halvparten hver av Garnatxa og Cariñena (Grenache og Carignan i Frankrike, tipper jeg). Vinen er svært mørk, saftig og med godt bitt. Frukten bikker litt i retning bringebær og urter - kanskje mest rosmarin. Vinmarkene ligger på ca. 400 moh, og vinen eleveres på ganske nøytrale fat og på betong. Denne er det fem pol som har - tre av dem i Oslo. 

tirsdag 14. februar 2017

Oversjøisk rødvin

Fra Washington State kommer denne blandingen med 75% CS og resten Syrah. Den er det mye bra å si om: Mørk, frisk, solid med et godt grep og en god pris. Kvalitetsvin rett og slett, og dersom noen pol i nærheten hadde den i hyllene ville jeg nok ganske sikkert kjøpt en flaske. Men det er det ikke! 

Navnet er gøy, men er vinen god? Den er ikke så ulik vinen over selv om den kommer fra en annen del av planeten jorden. Den er mørk, den dufter mer røyk enn vinen over, men denne er også solid men kanskje noe mer saftig. Prisen er også god, og vinen er flott. Dertil har den en drueblanding av det ekstensive slaget: Nebbiolo 3%, Shiraz 14%, Montepulciano 41%, Barbera 36%, Touriga Nacional 6%. 

Denne har jeg smakt før, og likt så godt at jeg kjøpte noen flasker for å nyte i fred og ro i heimen. Men det var en annen årgang. Ja, den dufter bringebær som produsenten skriver på nettet, men ikke bare det: også biodass. Stilen er saftig. Importøren anbefaler dekantering og lufting, men jeg tror jeg rett og slett lar være å kjøpe. Hytteatmosfæren blir litt for påtrengende for meg. Det er fire pol som har den inne. 

søndag 12. februar 2017

Hvite kommuneburgundere

Hvite burgundere er en kostbar vintype, og fra midten av 1990-tallet har mange av disse vinene oksidert før tiden. De har blitt mørke i fargen, og fått en bitter smak av epleskrott. De mister helt frukten. Det er bittert siden vintypen liker lagring, og da har det gjerne gått mer enn fem år siden innkjøp. En løsning (for vinene er kanskje noe av det beste som lages av vin) kan være å kjøpe viner på lavere nivå, som ikke skal lagres i ti år eller tiår. Her er to på landsbynivå. 

Duft av sitrus og fatkrydder, i munnen er det en frisk gul-grønn fruktighet. Middels fyldig og, vel, middels god må man vel si. Det er ikke alt hvitt fra 2014 som er gull, eller som glimrer. Tre pol på det sentrale østlandet har den på lager - inklusive flaggskipet Aker Brygge. 

Årgangen 2014 har vært omtalt som en av de beste for hvite burgundere på lenge. Men jeg har en erfaringsbasert skepsis til årgangshype. 

Landsbytypisk på den friske siden, med en noe vokspreget duft. Kvaliteten er i øvre skikt av hva man kan vente av nivået. For de som ikke er helt oppdatert på denne dyre vintypen: Meursault er langt fra bare smør og nøtter. Det er et tilbakelagt stadium for de fleste produsentene, og det er lite slikt å spore på viner på nivået over denne. Girardin har, etter min erfaring, vist seg å være pålitelig. Klart best av disse to. 

fredag 10. februar 2017

To sørfranske

Produsenten er mest kjent for sine roséviner, men de har både hvit og rød også. Vinen er svært mørk, helt på grensen til svart. Her dufter det asfalt og plommer, og i munnen griper den godt. Importøren hvisker at den er helt perfekt til biff tartare, og det tror jeg så gjerne. Sammensetningen er 55% Mourvèdre, 20% Grenache, 15% Cinsault og 10% Carignan. Lenken går til 2010, men det var 2012 jeg smakte og antakelig den vinen man får om man bestiller. 

Her er vi på naturvinproduksjon, eller i alle fall bevisst oksidering. Vinen dufter utedass og bark, og er fast og solid i munnen. God lengde. Her er det mest Grenache (70%), og 20% Grenache Gris og 10% Macabeo

onsdag 8. februar 2017

Musar

Duft av treverk, mørke bær og krydder. Saftig, men fast. Halvparten Cinsault, 35% Grenache og resten Cabernet Sauvignon. Den er å finne på 31 pol - inklusive Lagunen i Bergen. (Foto: Cephas/Alamy)

Dette er en klassisk Musar (lær, fat, og tørket frukt), men den er fri for "funk". Produsentens produksjon var ikke alltid etter boken, og det var ikke så sjelden man kom over flasker og årganger som var skjemt med brett og annet rart. Men nå er visst alt på stell - selv om brett er en del av stamtavlen hos Musar. Den er en ung kvalitetsvin som ber pent om å få bli lagt i kjelleren.  Like deler Carignan, Cinsault og Cabernet Sauvignon, og den er å finne på en bråte med pol siden den er i kategori 4. 

mandag 6. februar 2017

Champagne

Mest epler og noe autolyse på aroma. En vin som utmerker seg med både tørrhet og lengde, og det er rett og slett mer tilstedeværelse i munnen enn i vinen under. Basevinen er gjæret på gamle eikefat, og her er det 100% Pinot Noir. 

Dufter og smaker sitronsaft. Det er en fin syre her, men den mangler substans og fylde - særlig sammenlignet med vinen over. Dessverre er denne på mange flere pol enn den over (kategori 3 mot kategori 6). 43% Pinot Meunier, og resten om trent likt fordelt på Pinot Noir og Chardonnay. 

Finslig duft med litt sukat, elegant vin med en fin liten bitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Den finnes i Sandnes, og på noen pol i det sentrale østlandsområdet. 20% Chardonnay, og resten jevnt fordelt på de to Pinot'ene. 

Mens den forrige vinen var biodynamisk produsert, går denne et hakk videre og er til og med høvelig for veganere (de har vel ikke brukt eggehvite til klarering). Duft av markjordbær, god mousse, og i munnen er den ganske solid. Mest Chardonnay, faktisk, men tilsatt 5% Pinot Noir for fargen. Det er bare polet på Røa som har den i sitt sortiment.  
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...