torsdag 30. mars 2023

Kjellerviner i mars


2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro

Dekantert i mindre enn en time. Flott nese med friske, mørke kirsebær som dominerende ingrediens. Noe lær og tobakk også, men mer i bakgrunnen. Det var ikke noe her som ropte Chianti eller Sangiovese, selv om det italienske opphavet var ganske tydelig. Ingen av druene i Piemonte, for eksempel, var inne som mistenkte. I munnen er det en perfekt harmoni mellom den flotte og fortsatt spenstige frukten, friskheten og de svært finslige tanninene. Meget god lengde, og en klart helt enestående vin. Dette var den siste av mine tre flasker, dessverre, og den eneste som ble drukket på topp. (Bildet over viser de fleste av kveldens viner, og denne var absolutt en av de to-tre beste.)

92/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Klar og rubinrød. På nesen sure kirsebær, jord og møbelpolish. Det gjennomgående adjektivet er "dyp." Alt er dypt med denne vinen - til og med ettersmaken. Til å begynne med, og en god stund utover, er strukturen noe for dominerende. Den blir litt bitter i munnen, men det er ikke noen ulempe så lenge den drikkes med mat. Det er ikke før den når omtrent romtemperatur at frukten balanserer strukturen, og vinen blir harmonisk. Da kan den kvalifisere som "enestående" og få 90 poeng. Den neste flasken kommer snart på bordet, for frykten er der at strukturen holder på å ta over denne vinen. Skjer det også for andre 2005'ere? Da blir det travelt! Men den forrige flasken (for to måneder siden) var helt perfekt, så det er trolig innenfor normal flaskevariasjon.

90/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

fredag 24. mars 2023

Hva er et urfolk?


Når Høyesterett legger til grunn at samene på Fosen er urfolk med særlige rettigheter som ikke kan utfordres uten at menneskerettene krenkes, er det noe som skurrer i mine ører. Er det en menneskerett å drive med hobby-basert reindrift (inntekt fra slakt i 2021 var ca. 275.000 kr, fordelt på 22 reineiere) her? 

Det er ikke slik at Norge eller Nord-Norge, eller i hvert fall ikke Namdal og Fosen, var befolket med samer som drev med reindrift før det norske folk kom og tok seg til rette. Ingen seriøse forskere hevder noe annet, etter det jeg forstår. Hvorfor er de da "urfolk" på Fosen? 
Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Der defineres urfolk som:

Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Begrepet "urfolk" oppsto i møtet mellom koloniserende europeere og de (ofte nomadiske) folkeslag som hørte til i disse områdene fra før. Om de ikke var nomadiske, var de ikke i alle fall opprinnelige (ab origine). Disse måtte jo, når erobringens blodtåke vek for en grad av sivilisasjon, ha rettigheter. Dette er altså opprinnelsen (sic) til urfolk og deres rettigheter. Dette bildet passer i beste fall bare delvis på samene på Fosen. 

Den geografiske regionen som Fosen hører til, Trøndelag, var bebodd lenge før samene kom hit. De nåværende statsgrenser - i alle fall for regionens del - var klare også da (selv om Jämtland og Herjedalen gikk tapt etter hvert). Reindrift, heller enn jakt på rein, er historisk sett en ganske ny virksomhet. Man antar at det begynte for mindre enn fem hundre år siden, og år 1500 eller 1600 er ikke urtiden akkurat. Hvorfor denne virksomheten da er omfattet av samme beskyttelse som, for eksempel, inuitters jakt på sel? 

Det samiske folk ble til for et par tusen år siden. Antakelig i områdene i dagens Karelen og det sørlige Finland. Over tid spredte folket seg, og hovedtyngden flyttet nordover og til det vi kaller Nord-Kalotten. De drev med jakt, fangst og fiske, men altså ikke med reindrift. Man trenger utrolig mye større arealer for å skaffe seg et gitt antall kalorier når man driver med fangst og fiske, enn om man driver med jordbruk og/eller dyrehold. Dette betyr at det ikke var så mange, akkurat som det i dag ikke er så mange mennesker innenfor et gitt område når man baserer seg på jakt, fangst og fiske. 

Men det er ikke slik at "det norske folk" ravet nordover etter iskanten (a-la Odd Børretzen i Det norske folks bedrøvelige liv og historie), og har vært her siden. Av de første jegerne er det ikke genetiske spor. Det er i all hovedsak to store bølger av innvandrere som er vår "genetiske base." De som kom med jordbruket, og hadde opprinnelse sør, og sør-øst ved Middelhavet, og særlig en stor bølge som tok med seg hestehold og kvegdrift for ca. 4500 år siden. Samer kom i første runde inn i områder som i dag er Norge som jegere og fangstfolk, og i andre runde ble de bønder, fiskere (sjøsamer) og altså drivende med tamrein. Det er særlig denne oppdelingen av "storsamfunnet" som bønder og fiskere, og samer som drivende med tamrein, som er grunnlaget for denne oppdelingen i "urfolk" og "storsamfunn." Denne oppdelingen er, som vi ser, ikke presis. 

Det som er hevet over tvil, er at Sørsamisk språk og kultur er sterkt truet (som også Lulesamisk, Umesamisk og Pitesamisk). Tallene varierer, men et par tusen sørsamer er det, men bare omtrent tre hundre på hver side av svenskegrensen snakker språket daglig. Uten at jeg vet det, tipper jeg at mange av dem er aldrende. Noe annet som er hevet over tvil, er at samene har vært undertrykt, diskriminert, utsatt for rasisme og overgrep. Fornorskningsbestrebelsene har ofte vært brutale, og gjerne basert på rasistiske forestillinger. Dette er en tidvis grusom og skammelig historie, og mye av den er heller ikke særlig gammel. Grunnlovens §108 om særlig beskyttelse av det samiske folk, er absolutt på sin plass. 

Dersom den globale oppvarmingen fortsetter, og det vil den gjøre på grunn av tregheten i det atmosfæriske systemet selv om vi stopper alt utslipp av drivhusgasser i dag, så vil fjellene på Fosen være nedgrodd om femti år. Vindmøllene som står på noe av området vil selvsagt ikke stoppe dette, men de er en liten del av alt det som MÅ gjøres for å stoppe en katastrofal økning i temperaturen på jorda. Ikke alt det som må gjøres er konsekvensfritt for andre verdier vi holder høyt - heller ikke naturmangfoldet. Det grønne skiftet betyr elektrifisering, og den kan ikke skje uten kopper - for eksempel. Og kopper vokser ikke på trær, men må mines ut i stadig tynnere forekomster. 

Jeg håper og tror at både tamrein og vindturbiner vil kunne sameksistere på Fosen, og at sørsamene vil overleve som folkeslag. Men håp er ikke alltid nok. 

onsdag 22. mars 2023

Muscat fra Alsace


Muscat er en drue som for det meste går til søtvinsproduksjon, men noen tørre utgaver lages for eksempel i Alsace der druen i sine to utgaver utgjør kun 3% av vinmarksarealet. Druen brukes i spisedrueproduksjon, men det er bare den hvite utgaven som brukes til vin. Vinene er kjent for å være svært aromatiske, og at de dufter søtt selv om de smaker tørt. Eksperter, som David Schildknecht, liker å hevde at druen er underkjent til tørrvinsproduksjon. Det er ingen erstatning for å prøve, så her er resultatet fra i fjor høst: 

Dirler-Cadé Muscat Grand Cru Spiegel 2017

Vin innkjøpt av klubbmedlem "on site" i Alsace. Dufter blodappelsin, noe som ikke helt gir mening. Vinen har en del kvasse kanter, med noe bittert (appelsinskall) oppe i det hele. Ikke helt vellykket. Omtrentlig innkjøpspris var 300 kroner. ★★

Zind-Humbrecht Roche Roulée Muscat 2017 kr 340

Duft av eksotisk sitrus - liksom litt krydret og søt. I munnen først bløt og rund - Muscat er jo ikke spesielt syresterk. Men så kommer det mer syre utover i smakskurven, og den henger lenge på den. I forhold til den neste vinen, er denne litt blass. ★★★

Zind-Humbrecht Muscat Goldert Grand Cru 2017

Veldig lys. Dufter muscat-nøtt (seriøst, ikke bare en fiks assosiasjon), rund men likevel med god spenst. Frisk og flott. Nydelig balanse. Svært tydelig den beste av disse tre, og selvsagt utsolgt. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 18. mars 2023

Be afraid. Be very afraid!


Kollapsen til en bank eller to i USA har ført til litt turbulens i finansmarkedene, men det synes ikke å vare. USAs president har gått ut med garantier, og den påfølgende krisen for Credit Suisse har ført til at landet Sveits har lånt banken over 540 milliarder kroner. Da er vel alt i orden?

Her er det mange lag med utfordringer, men den grunnleggende er den grunnleggende utfordringen for alle banker: Dersom alle skal ha pengene sine samtidig, så får de ikke det og banken går konkurs. Banken har ikke pengene, for de er lånt ut. Det er slik den tjener penger. Bankvesenet er et confidence trick som tjener oss alle. Så lenge ingen får panikk, eller trenger pengene samtidig, er bankvesenet blodomløpet i den økonomiske kroppen. Det sier også noe om hvor vitalt et fungerende bankvesen er. 

Nå er det en bank i Silicon Valley (SVB) og et par andre mindre banker som har gått under. Credit Suisse er et større dyr, men Sveits er jo solvent så da så. Men det var på denne måten Finanskrisen også startet; med et par Hedgefond og Northern Rock i 2007. Alt var i orden. Nye bandasjer ble satt på. Men i 2008 var det tomt i medisinskapet og Lehman Bros. gikk under med alt som fulgte fra det. 

Alt er ikke som i 2008. Bankene (de som ikke Trump fritok fra reglene i hans presidentperiode) har større reserver, for eksempel. Men slike kriser er sjelden over når myndighetene sier at de er det. Stress avslører svakheter, og når svakhetene vises er det best å ta ut pengene før alle andre prøver det samme - og bankvesenets confidence trick blir synlig igjen. 

President Biden bestemte seg for å redde SVB. Antakelig siden Silicon Valley er en betydelig bidragsyter til partiet hans. Og at det å la den gå under ville føre til at innskytere i andre banker på samme størrelse ville rykke ut og prøve å få ut pengene sine. Fra bank run og til stampede er det en kort vei og en kort tid. 

Det grunnleggende problemet denne gangen er økende renter. Siden Finanskrisen har rentene vært svært lave, og det har gått mange år. Noen har kommet til å tro at dette er normalt, og at det ikke kan endre seg. SVB satt med en haug med statsobligasjoner til lav rente, og når rentene gikk rett opp gikk verdien på disse rett ned. De er neppe alene om dette, og det er hovedgrunnen til at dette vil rulle og gå. 

Lave renter fører til inflasjon. Lenge har den husert på børsene og i eiendom - og eierne har vært glade for det, men nå har den kommet til butikken og noe må gjøres. Alle som har basert seg på at rentene ikke ville øke kommer i trøbbel. 

Hva gjør myndighetene? Tar de kampen mot inflasjonen seriøst og holder fast på renteøkningene, eller feiger de ut og prøver å redde bankvesenet? Uansett betyr det trøbbel. 

torsdag 16. mars 2023

Rød burgund 2020 - del 6 (Grand Cru)


Da var vi kommet til toppen av kransekaka, eller i alle fall av kvalitetshierarkiet. Men også her er det et hierarki, og Corton er nok noe nær bunnen av dette. Mazoyères-Chambertin, noen ganger også solgt som Charmes-Chambertin, er vel nær bunnen av hierarkiet i Gevrey-Chambertin, men tre tusen skal de ha! Ikke for det, den aktuelle vinen under til denne prisen fikk hele 95 poeng i Dagens Næringsliv. En av kveldens store spørsmål for mange var jo hvordan en vin som blir så høyt vurdert faktisk smaker. 

Drouhin Grand Cru Corton 2020 kr 1671

Klar, men dyp farge. Litt stum på nesen. Elegant, harmonisk og nesten eterisk i munnen. Her er det ikke noe av det grove og rustikke som har hengt ved Corton som Grand Cru. Etter hvert merkes strukturen noe mer, men samtidig slår en fin tone av rødfrukt gjennom. Det er ingen grunn til å tvile på at denne vinen fortjener nivået sitt, men desto større grunn til å glemme gamle sjablonger om vinmarkens karaktèr. Det jeg har smakt fra disse vinmarkene de senere årene har vært svært forførende, men en skal vel heller ikke glemme gammel visdom som sier at de skal lagre lenge. En god del flasker igjen av denne, både her og der, noe som sikkert skyldes at den hørte til de ca. 84% av viner som ikke ble smakt av de journalistene som slapp til. 20% ny eik★★★★★

Taupenot-Merme Mazoyères-Chambertin 2020 kr 3000

Denne ble smakt av journalistene, og derfor (og de 95 poengene) er vel at det bare er en flaske igjen (Trondheim). Nesten dobbelt så dyr som flasken over, altså. En god del mørkere er den også. Fruktig og myk. Svært myk. Det mangler litt bitt her, men det vil etter alt å dømme melde seg med tiden. Elegant og harmonisk vin, men den er ikke verdt nesten dobbelt så mye som vinen over. Ingen toppvurdering fra meg altså, og det får prisen ta mye av skylden for - og kanskje den implisitte sammenligningen med den mye rimeligere vinen over. ★★★

Så min konklusjon er at Corton er den beste vinen av disse to, og den klart billigste. Men fasiten får vi ikke på mange år ennå. 

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

søndag 12. mars 2023

Rød burgund 2020 - del 5


Jeg hadde lenge lurt på forskjellen mellom de to vinmarkene under siden jeg aldri hadde smakt dem mot hverandre. De er naboer, og forskjellen i eksponering er noe mer sørvendt for Lavaux (men det motvirkes noe av vinmarken på motsatt side). I tillegg spiller det vel inn at den marken også ligger mer direkte i sidedalen (Combe) Lavaux med kjølende vinder. Ingen ulempe, skulle man tro, i klimakrisens tidsalder. Hos Rosseau, for eksempel, er dette den siste vinmarken de høster. Den gir mer eleganse enn dybde, sies det også. Muren rundt Clos St.-Jacques kan jo også spille en rolle i forskjellene mellom dem. 
Kvaliteten til de fem produsentene som eier vinmark her er konsistent siden alle eier striper fra topp til bunn av vinmarken.

Prisforskjellen er på 700 kroner, og Clos St.-Jacques har en tyngre flaske og en noe lengre kork enn Lavaux St. Jacques. Flasketyngden er irriterende og vinbransjens verste klimasynder, men det er en av produsentens muligheter til å kommunisere til kunden at dette er en vin der man har gjort sitt ytterste. 

Prisingen på Clos St.-Jacques, når man ser på alle produsentene der, viser at de anser dette for å være en vinmark med Grand Cru kvalitet (eller eksepsjonell Premier Cru - som vel er "Grand Cru by any other name"). Jasper Morris helgarderer på akkurat dette spørsmålet, men forteller også en historie som tyder på at det kun var tilfeldigheter som gjorde at det ikke ble Grand Cru Clos St.-Jacques.  

Jadot Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux St.-Jacques 2020 kr 1095

Ganske stum på nesen til å begynne med. Så kommer det krydder og rødfrukt. Klart lysere både på farge og smak enn naboen under her. Friskere også. Konsentrert, men elegant, og med en utrolig lengde. ★★★★★

Jadot Gevrey-Chambertin 1 er Cru Clos St.-Jacques 2020 kr 1795

Dufter høy, samt lys rødfrukt. Litt spicy. I I munnen er det harmonien som hersker. Stor men godt kontrollert intensitet, og meget lang ettersmak. Utrolig vin. Dette er helt klart Grand Cru kvalitet. ★★★★★


Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


fredag 10. mars 2023

Rød burgund 2020 - del 4


Da var turen kommet til de dyrere Côte de Beaune vinene i smakingen. 

Jadot Beaune 1 er Cru Boucherottes 2020 kr 595

Litt avdempet generell burgunderduft. I munnen litt jordbær og vanilje. Fin balanse gjennom hele smakskruven. God vin, med svært god pris i denne konteksten, som jeg ellers har brukt å kjøpe. Men ikke denne gangen. ★★★★

Jadot Volnay 1er Cru Clos de la Barre 2020 kr 795

Duft med snev av blomster og vanilje. Mer struktur og kjøligere frukt her enn i vinen over, og også mer eleganse. Åpenbart et lagringsprosjekt. Fortsatt å få på flere spesialpol. ★★★★

Dom. Bouchard Pere Et Fils Volnay 1er Cru Les Caillerets 2020 kr 910

Litt mørkere enn de to andre. Dufter blomster og modne bringebær. Litt kjølig, men også myk, frukt som kanskje er litt diffus på dette stadiet. Godt grep i munnen. Dette er et lagringsprosjekt fra en respektert vinmark, men alt i glasset tyder på at dette går seg til og blir en virkelig flott vin om noen år. Fortsatt å få. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

onsdag 8. mars 2023

Rød burgund 2020 - del 3


Så var turen kommet til en flight med "mindre dyre" 1er Cru fra Côte de Beaune. "Mindre dyre" er en direkte oversettelse fra fransk, der man ikke bruker "billig." Det som er billig er "mindre dyrt," noe som gir Woke-bevegelsen mindre å gjøre går jeg ut fra. 

Jadot Monthelie 1er Cru Champs Fulliot 2020

Lysest av disse. Virker lett i munnen, men med god dybde i frukten. Her er det ingen kanter, i en saftig stil. Litt mer avdempet på både frukt og smak enn de to andre. Kostet 449 kroner, men er sluttsolgt. De to tidligere årgangene er å få på noen pol (som "the ususal suspect" Hamar). ★★★

Parigot Savigny-les-Beaune 1er Cru Les Vergelesses 2020 kr 510

Klar, men litt mørkere enn vinen over. Kjølig og lekker frukt med god dybde. Saftig og harmonisk vin. Virkelig flott. Tre flasker igjen på Aker Brygge i skrivende øyeblikk. ★★★★★

Maratray-Dubreuil Pernand-Vergelesses 1er Cru Ile de Vergelesses 2020 

Svært mørk. Nesten ugjennomsiktig - noe som ikke er vanlig med en rød burgunder selv i denne årgangen. Dufter bringebær - hagebringebær. Flott i munnen. Lekker og saftig og alt det der, med litt lakris helt i slutten av smakskurven. Men: Jeg merker alkoholen litt. Er den kanskje litt i overkant ekstrahert tross saftighet? Sluttsolgt, men kostet 518 kroner. 2019-årgangen, som neppe er noe dårligere, er ennå å få på Valentinlyst i Trondheim. ★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

mandag 6. mars 2023

Rød burgund 2020 - del 2 (Village Côte de Nuits)


Bruno Clair Marsannay Longeroies Rouge 2020 kr 518

Mørk på farge. Først litt stum på nesen. Den finslige og høytonede frukten kommer først i munnen. I munnen er vinen dessuten påtagelig myk, selv om det er bra med syre også. Ganske feminin stil. Sluttsolgt. ★★★ 

Forey Vosne-Romanée 2020 kr 652

Denne var også mørk, men klarere enn vinen over. Frisk og floral duft, men også lær og jord i en svært så elegant sammenføyning. Syre, frukt og tanniner i en harmonisk presentasjon. Kunne gjerne vært lengre i ettersmaken, men dette var en usedvanlig flott vin som jeg ser fram til å smake om noen år. Sluttsolgt. ★★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 4. mars 2023

The Face of Battle - John Keegan


Denne boka er ikke akkurat ny (fra 1976), men den er sjelden. Sjelden fordi den tar for seg krigen som den fortoner seg for den som faktisk utkjemper den. Det er sjeldnere enn man kan tro. Ikke minst fordi det er så få kilder. Keegan setter det hele i en sammenheng som er til å få forstand av. 

Den fokuserer på det rent praktiske ved det å krige i tre ulike epoker, og fokuserer på tre slag innenfor det samme geografiske området men med flere hundre år mellom dem: Agincourt 25. oktober 1415, Waterloo 18. juni 1815, og Somme 1. juli  til 18. november 1916. Mange myter om krigføring fikk sine banesår i møtet med Keegans strålende analyser. Han går også mye dypere enn tidligere samlinger av sitat fra overlevende soldater, og gir et tydelig bilde av hva som møtte den enkelte soldat som møtte opp til slag på disse dagene - og ikke minst hva som drev dem dit, hva som gjorde at de ikke stakk av, og hva disse slagene gjorde for krigføringen i tiden etterpå. 

Jeg skal ikke avsløre hva jeg lærte av denne boka, men det er nok å si at det var mye. Ikke minst om hva det er som holder troppene samlet og hva de egentlig kjemper for. 

Keegans bok, som har forfattet en lang serie svært gode bøker  i ettertid (mange anmeldt her), kan bedre enn de fleste andre kilder forklare hva det er som skjer øst i Ukraina mens du leser dette. Hva er det som gjør at krigen der ligner så mye på første verdenskrig? 

Klar anbefaling.

torsdag 2. mars 2023

Rød burgund 2020 - del I


Jadot Cotes de Nuits Villages Le Vaucrain 2020

Lys og litt stum. Ikke helt klar ennå. Frisk bærfrukt er det dog, i retning bringebær. Hardest i kantene av disse tre, og trenger nok noen år. Det er en village-vin fra Comblanchien (som ikke figurerer som egen landsby i klassifiseringen), og vinmarken ligger ved J.F. Mugniers monopol 1er Cru Clos de la Maréchale helt sør i kommunen Nuits-St.-Georges (Premeaux-Prissey). Den kostet 400 kroner, og fikk god omtale. Derfor er den blåst vekk. (Bildet: Comblanchien er kjent for sin kalkstein som ligner mye på marmor.)  ★★★★

Lamarche Bourgogne Haute-Côtes de Nuits 2020

Dette er på mange måter motsetningen til vinen over - gitt at de begge er av samme type og klasse. Ingen harde kanter, og mer utviklet. Den er betydelig mer "feminin" i stilen, og har mye sjarm. Floral og søtlig på duft, med litt vanilje. God frukt. Til 408 var dette det beste kjøpet av disse tre selv om man merker vinmakingen mer her enn hos de andre (noe eik). ★★★★★

Chevillon Bourgogne Rouge 2020

Litt stum, og klart mørkest av disse tre. Dyp rubin. Frukten bikker i retning bringebær, men er ikke veldig tydelig på duft eller smak. God fylde og myk frukt, men med godt feste. Dyrest av disse til 468 kroner, men for lengst sluttsolgt. ★★★★

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...