søndag 30. september 2018

Kjellerviner i september

Det blir ikke mye gjennomtrekk i kjellerbeholdningen av dette drikkemønsteret. I det minste får leveren fred, og kontoen belastes mindre siden jeg har et måltall for kjellerbeholdningen.

2002 Lanson Gold Label Brut
Moden champagne med god fylde. Minner ikke så lite om Krug, men mangler trøkk og lengde for å matche helt. Men det er en flott vin som holder seg godt.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Etter 13 år begynner nå denne vinen å komme til sin rett. Den blir aldri noen match for de riktig store, men aldren har framfor alt gitt den mer frukt og fylde under den klassiske nesen med solbær og blyantspiss.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke en hel kasse (som jeg faktisk kjøpte)

2001 Ch. Rochemorin 
Ikke den beste av de flaskene jeg har drukket. En rundt bordet mener å finne mugg på nesen, men det gjør ikke jeg. Den begynner i alle fall noe stum, men det blir mer å legge merke til med stigende temperatur og tid etter dekantering.

Gjenkjøp? - Ikke basert på denne flasken. 

fredag 28. september 2018

Rieslinglandskamp

9. september ledet jeg en Rieslinglandskamp mellom Frankrike, Tyskland og Østerrike. For Frankrikes del var det bare Alsace som representerte landet. 

Vi i Vitis Bergensis har hatt slike landskamper før, og så vidt jeg husker har jeg også ledet dem. Vinene smakes halvblindt: vinene i hver flight er kjent, men ikke rekkefølgen. Denne gangen var det en ny vri: kampen skulle avgjøres, og det ble gjort ved avstemning om den beste vinen i hver flight før vi hadde diskutert vinene, og før identiteten ble avslørt. 

Deltakende viner var:
Schloss Gobelsburg Riesling 2016                                                                            
Gysler Sandstein Riesling Trocken 2017                                                      
Trimbach Riesling 2016                                                                    
Josmeyer Grand Cru Brand Riesling 2014                                                                
Dom. Wachau Achleiten Riesling. Smaragd 2015                                                    
Mosbacher Kieselberg GG Riesling 2014                                                                 
Prager  Achleiten Riesling Smaragd 2015                                                                 
Dönnhoff Dellchen GG Riesling 2014                                                                      
Albert Boxler Sommerberg Grand Cru Riesling 2014                                             
Ostertag Muenchberg Grand Cru Riesling 2014                                                       
Hirtzberger Hochrain Riesling Smaragd 2015                                                                      
Dönnhoff Hermannshöhle GG Riesling 2014                                                                       
Weinbach Riesling Grand Cru Schlossberg Cuvée Ste Catherine 2015       
Hirtzberger Singerriedel Riesling Smaragd 2015                                                     
Von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2015                                          
Weinbach Riesling Schlossberg 2011                                                           
Wittmann Riesling Brunnenhauschen GG 2012                                                       
Prager Achleiten Riesling Smaragd 2013     

Utvalget, bortsett fra første flight, var gjort i Vitis-kjelleren, og jeg forsøkte å matche vinene best mulig mot hverandre ut fra årgang og pris. Produsentene har alle et godt rykte, så det var i alle fall ikke kvaliteten det sto på, selv om de fleste ville stått seg på å få noen år til i kjelleren. Vinene, bortsett fra første flight, var trippel-dekantert (dobbeldekantert tidligere, og dekantert før hver flight). 

Det ble Tyskland som vant, med 43 stemmer. Andreplassen var det Alsace (Frankrike) som fikk med 39 stemmer. Bare 29 gikk til Østerrike, noe som overrasket meg noe. Man skal ikke legge mye i dette resultatet. Det er vinene som er interessante, og de skal jeg presentere fra og med neste uke og utover. 


onsdag 26. september 2018

Colombaia Toscana Rosso


Både fargen og duften er rød murstein, men på nesen er det også litt fjøs. Munnfølelsen er preget av fine tanniner. En god moden vin med 80% Sangiovese som har fått seg en runde med skallkontakt i sement, og deretter tre år på slovenske fat før flaskemodning.

Litt yngre og marginalt billigere, men ikke helt opp til den eldre broren over. Profilen ligner mye, men denne yngre utgaven fremstår som mer generell rødvin, og tørrer dessuten mer og grovere. Det skyldes neppe den lille variasjonen av blandingsforholdet av "støttedruene". Kanskje årene sliper den ned? Uansett er det liten grunn til ikke å kjøpe utgaven fra 2009 heller enn denne. 

mandag 24. september 2018

Segni di Langa


Lys farge i retning rubin. Dufter litt røyk og jordbær. Duften er først litt diffus, men blir klarere med tiden. Saftig i munnen, med god lengde. Den er utsolgt fra importør, men fremdeles å få på seks pol. 

Myk men dyp Barbera. Mest moreller på duft, og iI munnen er den lekker og klar. En fin vin med godt grep. Dyr Barbera, men kvalitetsprofilen her er tydelig. 

lørdag 22. september 2018

Ranem Kirke


En historisk gjennomgang - meget profesjonell - av min gamle arbeidsplass Ranem Kirke i Overhalla. Her jobbet jeg syv somre (første i 1979) med å slå gresset, stelle blomster, grave graver med spade (Alas, poor Yorick) og også guide de som ville se på kjerka fra ca. 1180. 

Erling Balstad forteller. Dobbelklikk på filmen for å få full skjermbredde på den. 

torsdag 20. september 2018

To hvite burgundere


Denne vinen er i form. I en rund form. Balansert i munnen, men syren melder seg for alvor i ettersmaken. Den har en meget tydelig tilstedeværelse i munnen. Klart en meget god og interessant Bourgogne Blanc. Den er i kategori 6, hvilket betyr rundt seksti pol landet over. 



Dufter litt voks i tillegg til den obligatoriske sitrusen og litt fat (10% nye fat er brukt). I munnen er den solid, med et godt grep som faktisk bikker over i snerping i ettersmaken. En lekker, solid og god vin til en grei pris i dagens burgundermarked. Nicolas Potel, som eier Roche de Bellene, har eierskapet til vinmarken disse druene kommer fra. Inne på kategori 6 denne også, og noen til. I alt 66 pol. 

tirsdag 18. september 2018

To Nebbiolo


Duft av slepen rødfrukt, og en markant tørring i munnen gir en Nebbiolo av klassisk støpning. Men det er en stiv pris på denne vinen som bare ett Oslopol har tatt inn. 

Ung og tett på farge. Duft av frisk rødfrukt, og mye tørring i munnen. Dette er en lagringsvin. Det er vel den største forskjellen fra vinen over. 2014 var en vanskelig årgang, og snart kommer 2015 til omtrent 550 kr. Den vil være mer tilgjengelig. Inne på tre pol, deriblant Valken i Bergen. 

søndag 16. september 2018

Scarzello


Så er denne rosévinen forskjellig (Diférent)? Den er laget på 100% Nebbiolo, som mange andre roséviner etter hvert. Prisen er i alle fall høyere enn mange andre, så er den verdt det? Det spørs naturligvis på hva man skal bruke den til, og hvor høye krav man setter. Men den er i alle fall meget god. Fargen er dyp rosa, og den har en kjølig nypefrukt, og mer enn et snev av kjøttkraft. Hvis målet er en best mulig rosévin som følge til å meditere over livets mange gleder, så treffer den perfekt. 

Stiv pris for en Barbera, og da bør den også være ekstra god. På nesen er det litt kokt eller syltet rødfrukt. I munnen er den myk og saftig, men i overkant alkoholisk. Barbera er gjerne lite tannisk, men denne er et unntak. Ettersmaken svir også litt - kanskje på grunn av alkoholen. Så nei - denne forsvarer ikke prisen på noe vis. 

fredag 14. september 2018

To hvite italienere


"Alt er tomhet og jag etter vind," står det i Jobs bok i Det Gamle Testamente. Av og til kan man gjerne erstatte "vind" med "vin" for oss vinnerder. Men nok om det. Vinen dufter litt voks, og vokspreget blir med inn i munnen også. Den er myk i munnen selv om den svir litt. Men det er ikke syren som svir, for syren er litt lav syns jeg. Består av like deler Sauvigon Blanc, Pinot Grigio og Ribolla Gialla. Det er bare polet i Laksevåg som har tatt den inn i eget utvalg. Like greit. 

Fargen er som en urinprøve på en dårlig dag - så her er vi i oransjevinsegmentet. Dufter appelsinskall, sukker og gjær. Litt oksidert. Mer balansert og behagelig i munnen enn mange andre naturviner og oransjeviner. God ettersmak som varer lenge. Typisk matvin som burde passe bra til retter som plukkfisk med bacon og slikt. 70% Trebbiano og 20% Malvasia. Skallkontakten har vart i ikke mindre enn fire måneder, og vinen er ufiltrert og usvovlet. Best å være forsiktig, for det oksidative preget blir neppe bedre med tiden. 

onsdag 12. september 2018

To ulike


Noen ganger lar det seg ikke gjøre å finne flere smaksnotater under et fornuftig tema, og da er det bare å bryte sammen og sette sammen to eller flere som ikke umiddelbart har noe særlig felles. (Bildet: Saignée)

Duft av friske røde bær. God og robust fruktighet også i munnen i en saftig stil. Myke men merkbare tanniner. Svært god til prisen, og inne på 59 pol i testutvalg. 60% Grenache, 30% Syrah og resten Carignan. 

Usvovlet perlende rosé til en stiv pris. Dufter rødsprit og nyper. Deretter kommer det en duft av skinke. I munnen må jeg si at syren virker litt spiss - den er ikke godt integrert med de andre elementene. I ettersmaken får jeg et røkt preg. Dette ble nok ikke noen kioskvelter. Til det er den for sær og dyr. 

mandag 10. september 2018

The Shortest History of Germany (bokanmeldelse)

James Hawes har skrevet en kort bok (227s) om et stort emne, og da blir det avgjørende å fokusere på det viktigste, og å finne tema som kan bære gjennom det hele. Det gjør han, og denne boka kan belyse også de mest dagsaktuelle hendelsene - som opptøyene i Chemnitz. Dette er vel en av de beste historiebøkene jeg har lest noen gang - og den er ikke skrevet av en historiker.

Det fremste tema er at det egentlige Tyskland er det som i dryge 40 år var Vest-Tyskland. Østover er det egentlig Preussen - en stat som i 1871 tok over Tyskland (for å sette det bare litt på spissen). Preussen har helt siden middelalderen vært et kolonialistisk (over slaverne mot øst) og militaristisk område der statsdyrking, militarisme og totalitær tenkning har vært i fører(!)setet.

Ja, røttene er egentlig dypere enn middelaldren. Røttene går tilbake til Romerriket. De delene av Tyskland som romerne besatte er de delene der sivilisasjonen fikk de dypeste røttene. De romerske limes - grensene mot de rebelske germanerne - forklarer det meste av tysk historie skal vi tro Hawes. Og han har gode argumenter.

Elben ble etter hvert den viktigste grensen. Østover herfra var det de teutoniske knektene som herjet, og som la under seg slaviske områder. "Junker" er en fellesbetegnelse på landbesittere i øst, og junkerne ble viktige drivere for det Preussen som la under seg resten av Tyskland, og som fyrte opp under militarismen som ga oss den første verdenskrigen, og bare litt senere nazismen som førte til den andre. Kartene over områder der nazistene fikk størst oppslutning, og kartene over religiøs tilhørighet er svært slående og opplysende. Bare 17% av stemmene til Hitler kom fra katolske områder. Preussen var nazistenes bastion. 

Det er heldigvis mye mer i denne svært velskrevne og interessante boka, men hovedfortellingen er både opplysende og lett å belegge. For min del må jeg si at mitt bilde av Tyskland har blitt forandret. 

Men noen ganger gjør han litt for mye for å få ting til å gå opp. Det var ikke statsdyrkelsen og militarismen som gjorde at Sovjet ønsket å okkupere de østlige delene (Preussen) av Tyskland - det var fordi det var her den røde armé sto da freden kom. Sovjet lå tross alt øst for Tyskland. 

Videre er det nok krigserstatning og kommunistisk vanstyre som gjorde DDR fattig, heller enn Junkerne som døde ut som klasse etter krigen. Men dette er mindre innvendinger mot en svært spennende og opplysende historiebok.

Konklusjon - Klar befaling! 

lørdag 8. september 2018

2008 Champagne

Siste flight i Vitis-smakingen av 2006 og 2008 champagner. Dette var, på papiret, toppen av kransekaken, men svarte de til forventningene?

2008 Pol Roger Blanc de Blancs
Stum og stram. Her er det balanse og kraft - men lite utvikling. Erfaringene tyder på at dette er en strålende vin. Rettelse: erfaringene tyder på at dette BLIR en strålende vin, men per i dag er det for lite å hente. 

2008 Philipponnat Clos des Goisses
Det er i grunnen det samme her: lite utvikling, men tegn til at dette blir meget bra. Den er svær lys på fargen tross sine 10 år fra årgang. På nesen er det lite eller ingenting å hente. I munnen fornemmer man en undertykt kraft og litt eik. 

Nei, de svarte ikke til forventningene om to strålende champagner. Men de som hadde forventet at en årgang som 2008 på toppnivået ville gi oss viner som var altfor unge, og dermed stume og ganske uttrykkløse - de fikk sine forventninger innfridd. 

Rieslinglandskamp - fjerde omgang

Så var vi kommet til fjerde omgang i landskampen. Fortsatt serveres vinene halvblindt, og vi stemmer på vinene før vi har diskutert og før vi (det vil si de) får vite hva som er hva. Vinene er trippeldekantert. 

Ostertag Muenchberg Grand Cru Riesling 2014
Litt svak og blass duft med innslag av rugbrød. I munnen er syren merkbar. Vinen blir bedre med tid i glasset, og det gjelder særlig ettersmaken. 

Hirtzberger Hochrain Riesling Smaragd 2015 
Dufter regn på skifer med et tydelig innslag av krydder. God vekt og intensitet i munnen, men med et litt reduktivt preg (gummi). Ettersmaken blir litt blass og kort. 

Dönnhoff Hermannshöhle GG Riesling 2014
Rik sitrusfrukt på nesen. Lett, klar og elegant i munnen - helt uten å bli overstyrt av noen sødme. God lengde med et syrlig preg. Super ettersmak med et skikkelig avtrykk. Min favoritt av disse tre.

Men avstemningen viste et jevnt felt her. Fem til Ostertag, seks til Hirtzberger og syv til Dönnhoff. 

torsdag 6. september 2018

Retten til harselas

Retten til å harselere, til å drite ut, er en vesentlig bestanddel av ytringsfriheten. Det er ikke argumentasjon, ikke en gang rasjonelt, men harselas kan noen ganger være det mest effektive middel mot noe som enten er absurd eller himmelropende urettferdig. Ikke alle negative fenomen lar seg motbevise gjennom logiske resonnement. (Collage: Ole M. Skilleås)

For et par uker siden kom Boris Johnson i hardt vær for å ha sammenlignet burkakledde kvinner med britiske postbokser eller bankranere. For min egen del har jeg sammenlignet deres framtoning med Donald-figuren Spøkelseskladden. Nå er det ikke noen klok strategi for en som har tenkt å bli statsminister å drite ut en del av den muslimske befolkningen, men ofte er harselas - latterliggjøring - den beste måten å kommunisere at noe er absurd. Og det er greit at burkabærere får vite at mange av oss mener det er et absurd klesplagg. Som han som ble konfrontert på dørstokken av en burkakledd dame for den harselas han hadde uttrykt i sosiale media. Han gikk inn, og fortsatte samtalen gjennom brevsprekken. Han mente at det burde være en viss balanse i samtalen siden den ene parten skjulte seg. 

Ikke all harselas er konstruktiv og produktiv, men noe satire og harselas er det. Man drar gjerne fram Jonathan Swifts A Modest Proposal som tilsynelatende foreslår at de sultende irene kan spise sine barn. Og Voltaires Candide med harselas av de troende. Begge bøkene ble svært populære, og fikk stor betydning. Foreløpig har ikke Charlie Hebdos karikaturer av Profeten Mohammed fått noe positivt etterspill, men retten til harselas må vernes! Det er kanskje særlig religionenes absurde univers som byr på så fjerne forutsetninger at logiske resonnement ikke biter på, og da er harselas det eneste som kan bite på. 

Presteskapet, uansett religion eller retning, baserer sin autoritet på respekt. Derfor er harselas ofte effektivt, for den river respekten bort fra et absurd grunnlag, og da er det lite igjen. Respekt bør man ha for individer, men ikke for trossystemer. 

Autoritære maktfigurer er heller ikke videre glade for harselas. Enten de styrer med rå makt eller med mer subtile midler, er det lite de frykter så mye som å bli latterliggjort. 

Karikaturtegnere er demokratiets luftehull. Selv i liberale demokrati er det ikke alt som lar seg fange inn i argumentasjon, og da er karikaturtegnerne gode å ha. Men også verbalt må det være lov å karikere for å drite ut. Men som mange andre våpen blir også dette sløvet av overforbruk. 

Men bruk at ansiktsdekkende bekledning er latterlig. De som bruker det bør forstå at det er latterlig, og det formidles bedre gjennom latterliggjøring enn rasjonell argumentasjon. Å legge lokk på latterliggjøring og harselas driver den bare under overflaten. Det er dit den nye puritanismen, offermentaliteten og lettkrenkeligheten vil ha den, men vi må ta vare også på de ytringene som ikke er så polerte og rasjonelle. Harselasen forsvarer sin plass som absurditentens fordriver. 

PS: Boris Johnson gjorde narr av burka og chador, men i artikkelen gikk han mot Danmarks forbudslinje. 


tirsdag 4. september 2018

2008 Blanc de Blancs champagne

2008 Pierre Peters L'Esprit de Blanc de Blancs Grand Cru
Dufter sitrus og korn. Markant syre, og i munnen henger vinen lenge på syrene. Det er per i dag lite frukt og fylde, men kanskje det kommer? Kanskje ikke?

2008 Guy Charlemagne Mesnillésimé Grand Cru Blanc de Blancs kr. 745
Som det vel går frem av lenken her, så er det mer igjen av denne vinen. Både på spesialpolene, og fra polet sentralt (156 på lager står det i det jeg skriver dette). På nesen er denne litt mer stum enn vinen over, men det som er går i retning grapefrukt. Her er det også mye syre som biter seg fast, men ettersmaken er betydelig lengre enn i vinen over, og her er det betydelig mer frukt og stuffing under den noe tilbakeholdne overflaten. En av smakingens mest lovende viner, og noe å legge ned og ruge på en ti-tyve år. Husker min siste flaske av 1996 som den beste av dem alle, og en strålende vin. Denne ligger an til å bli bedre.

2008 Larmandier-Bernier Vielles Vignes Grand Cru Extra Brut
Først dufter den grovt rugbrød av pumpernickeltypen. Deretter kommer forsyne meg også de syltede agurkene! Mangler en del frukt og fylde, og blir også litt blass når den kommer i munnen. Denne vinen innfrir ikke på noen måte forventningene. (Også Blanc de Blancs såvidt jeg vet.)

2008 Bonville Grand Cru Blanc de Blancs
Her er syren skikkelig heftig! Men under syren er det også et litt søtlig preg. I munnen er det litt frukt, så kanskje dette går bra til slutt likevel? 

søndag 2. september 2018

Tulletidsskrift, pengestrøm og incentiver

Det er åpenbart blodig urettferdig at forskere jobber gratis* for forlag, og så må betale de samme forlagene store penger for å lese egne og andres forskning. Så nå er "open access" tingen, men noen må likevel betale for kostnadene med publisering, fagfellevurdering og så videre. Under "open access" blir det da gjerne forskerne, eller universitetene dersom de har slike ordninger, som betaler for å få noe ut - mens de før betalte mye for å kunne ha tilgang til forskningsresultater. Tusenvis av kroner koster det, å få tingene sine ut til de store masser. 

Men som Børre Fevang påviste i Aftenposten: når pengestrømmen går ut fra forskerne, som må publish or perish, så betyr det mer penger for de åpne kildene jo flere artikler og bøker som blir gitt ut. Pengene avgjør, og vi får slike tilstander som har blitt avslørt i Aftenposten og samarbeidende organ i det siste. De griske forlagene som krever store penger for tilgang til tidsskrift og blodpris for bøker kan gjøre det fordi forskningen de selger tilgang til er ypperlig. 

Jeg skriver for tiden på en bok med en annen filosof. Den skal ut på et høyt ansett amerikansk forlag, og prisen blir så høy at få privatpersoner vil kjøpe den. Men de som gjør det vil vite at det er kvaliteten på produktet som har fått denne ut (regner vi med) heller enn en kontantstrøm fra forfatterne (evt. sponset av våre institutsjoner). 

Open access gir perverse incentiver og åpner for skruppelløse aktører. Det burde man kunnet forutse før dette maset om open access ble satt i gang. 

* - gratis for forlagene. De får som oftest betalt av sine universiteter.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...