Klassiske rødviner fra Herault

Her kommer flere smaksnotater fra Clos du Gravillas i sommer. Det var andre sommeren på rad at vi var der, og også denne gangen var det så varmt at det ikke fristet med noe besøk i vinmarkene (36 heller enn 41 grader, men likevel). Dessverre. En nylig innkjøpt vinmark kommer jeg tilbake til, og den har jeg virkelig lyst til å se. Den ligger rett ved en canyon i Nasjonalparken Montaigne Noir. Vinen på Muscat derfra er nå på Vinmonopolet, og den kommer det notat på når jeg får smakt den på ny her hjemme. 

Clos du Gravillas Une Ìle 2023

Cabernet Sauvignon er det ikke vanlig å bruke her i Languedoc, men her har vi 100% av sorten på en "øy i skogen." (Et unntak er Mas de Daumas Gassac ved Aniane som i sin røde vin har rundt 80% Cabernet Sauvignon.) Vinen er mørk, som man kan vente, og både saftig og fruktig på et vis som man gjerne assosierer med økologisk dyrket vin. En nydelig rødvin som koster 20 euro på døra hos familien Bojanowski. 

Clos du Gravillas Gatsby (le magnifique) 2023

Syrah dyrkes mer enn Cabernet Sauvignon på denne kanten av verden, og her utgjør den hoveddelen. Gatsby illustrerer godt hvordan John og resten av familien Bojanowski tenker om vinproduksjon. Denne vinen har så langt bare vært laget i denne årgangen, og de vil se hvordan den utvikler seg både i flasken og ute på markedet før de tar noen avgjørelse om det vil bli laget nye årganger. Fra jeg smakte den i fjor har den blitt friskere og lettere, men også da var den saftig i stilen heller enn trå og tannisk. En solid vin i en både frisk og solmoden tolkning av Syrah, men den er også den dyreste vinen de har laget med en utsalgspris på 28 euro. Kanskje det er derfor det har blitt med bare en årgang så langt? Eller rekker det å gjenoppleve de gale 20-årene en (år-)gang? (Se bak-etiketten under).

Som jeg vel har nevnt før, er Clos du Gravillas forbilledlige for å velge lette vinflasker heller en de glassmonstrene som så mange foretrekker for å fortelle kundene at dette er en påkostet vin. Det de heller gjør, er å bruke penger på Diam korker som gir vesentlig mindre risiko for at vinen er ødelagt av TCA og annet uhumsk. Korken ser du ikke før du har kjøpt og åpnet den, men den forteller deg at produsenten bryr seg mer om vinen du drikker enn statussymbolet du kjøper. 

To klassikere

Det er ikke ofte man får sjansen til å smake legendariske gamle viner fra Bordeaux, men det fikk jeg denne kvelden mist i august. Sjenerøse venner er det fint å ha! Disse to vinene har jeg smakt fra tid til annen, men det blir så lenge mellom at jeg ikke egentlig er kvalifisert til å uttale meg om dem innenfor en meningsbærende kontekst. Men jeg kan prøve. 

Château Lafite Rothschild 1986

Årgangen er på den strenge siden. Jancis skriver dette om den: "Dense, brooding and viciously tannic at first. Some may impress in the end but have required enormous patience." I mine kretser har den et godt rykte, og vinene jeg har smakt fra denne årgangen har innfridd. Vinen er klar og gjennomsiktig med en litt vandig kant. Dette er en førstevekst som har rykte på seg for å være litt vanskelig å forstå, og skal være ganske lett men også streng selv i de varmeste og mest fruktige årgangene. Den fremstår frisk og velintegrert. Elegant, og som ventet ganske streng hele veien. Dufter mest røyk og grafitt i den tidlige fasen, kanskje litt grillet kjøtt?, og med tid - og også varme - i glasset, kommer det både sopp og litt ost på nesen. En opplevelse, dette!

Drueblandingen var 69% Cabernet Sauvignon, med resten ganske likt fordelt på Merlot og Cabernet Franc. Vinen er kjent for sin særegne eleganse, og med strengheten i årgangen var ikke dette noen overraskelse. En opplevelse, som sagt, men den som lever får kanskje oppleve den som mer utviklet. Her var det ingen tegn på formsvikt, og jeg ser for meg flere tiår for denne årgangen. I 2018 skrev Jancis dette om 1986: "more solid and stolid than most Lafites."

Château Cos d'Estournel 1982

Her var det mye mer Merlot enn i vinen over; 40% og med resten Cabernet Sauvignon. Lys og klar i glasset, men der slutter godordene fra min side. Vinen fremstår ganske sliten. Den mangler mye og feider ut i glasset. En skuffelse, rett og slett. 

Årgangen er jo legendarisk, og det av flere grunner. Først og fremst fordi den ga Robert Parker jr. rett, og sendte han rett til tops som verdens vindommer. Den kom også som en gave etter mange skrinne og dårlige årganger.

Men intet varer evig. Etter 44 år må det være lov for en vin å bli litt sliten. En må også huske at hver flaske utvikler seg noe ulikt, og at neste flaske man kan finne fram vil skinne. Det skjer ikke sjelden med såpass gamle viner. 

En Haut-Médoc

Château Saint Ahon 2016 (Haut-Médoc)

Mørk som natten. Helt ugjennomtrengelig, tross ti år for å klarne litt. Duften er nyvasket tøy, høy (og ikke for at det rimer på tøy), samt solbær. I munnen først og fremst frisk og spenstig, for her venter vi fortsatt på noe utvikling. Den ble drukket til et ekte fransk måltid i den leide heimen rett under Mont Blanc massivet, med confit de canard, røstede poteter og grønne bønner. 

Blandingen er 60% Cabernet Sauvignon, 30% Merlot, og resten jevnt fordelt på Cabernet Franc og Petit Verdot. Prisen var ca. 12 Euro. Dersom jeg hadde denne i kjelleren (og den er etter det jeg kan se ikke solgt i Norge), så ville jeg ruget på den i minst fem år til. Kanskje mer. 

Produsenten driver også med turisme, og det er sikkert en sikrere virksomhet enn bare vin. 

★★★★ GODT KJØP

Château Camensac 2019

Château Camensac Haut-Médoc 2019 kr 501

Jeg må med en gang bryte sammen og tilstå at jeg ikke betalte fem hundre kroner for denne vinen, for jeg kjøpte den for noe over halvparten på supermarkedet Carrefour i landsbyen Les Houches i de franske alpene i juni. Men ulikt de andre vinene jeg smakte i Frankrike i sommer så er den er å få på BU, og det er dit og ikke til Frankrike lenken tar deg. 

2019 er et av de etter hvert ganske mange store årene i det siste, og det er ikke så rart. Historisk har de store årene i Bordeaux som oftest vært de varme årene, som for eksempel 1945 og 1947. Nå kommer disse tett som haggel, og det er noe nytt. Nytt er det også at disse vinene er gode å drikke som ganske unge, og dette gjelder den foreliggende vinen også. Før var det galskap å åpne selv viner på dette nivået før ti år var gått. Minst. 

Fargen er mørk, og det er bare noe litt lysere helt ytterst. Blandingen er "myk" til Haut-Médoc å være med hele 45% Merlot og resten Cabernet Sauvignon. På nesen er det friske urter og et lite hint av mint over passe moden rødfrukt. Smidig munnfølelse, med et tydelig friskere spark helt mot slutten av smakskurven. Den vil tåle å ligge i kjelleren i sikkert ti år til, men få eiere vil klare å la den ligge så lenge når den smaker så godt nå. 

Min vurdering er at vinen er Utmerket, men den når ikke opp til Enestående. Den er et topp kjøp på polet til fem hundre kroner. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Madiran

Domaine de Crouseilles Madiran "Carte d'Or" 2019

Jeg setter ingen pris på denne vinen, for den ble kjøpt på Carrefour i Les Houches i Frankrike for en fem-seks-syv Euro, og den er ikke å få i Norge. På et par pol er produsentens fabelaktige cuvée fra 2016 fortsatt å få, men ellers er det sørgelig lite Madiran å få her til lands. 

Drueblandingen er mest Tannat, med noe Cabernet Franc og Cabernet Sauvignon. Den er mørk, som seg hør og bør for denne vintypen. Men den framstår overraskende saftig og fruktig til Madiran å være, og på langt nær så fast og solid som den nevnte cuvéen som så vidt er å få her. Den kjøpte jeg etter hvert alt de hadde av på de polene jeg bruker å være innom, så dette er en vintype jeg setter høyt. 

Duften er umiskjennelig Tannet, og har nylagt asfalt som første og fremste ingrediens. Men så dukker både røde og mørkere bær opp etter hvert, og etter tur. Fast, solid og deilig. Kunne vi bare fått mer av sorten hit til landet! (Produktinformasjon.)

Denne sommeren tok jeg med stetteløse Riedelglass, for det er sjelden å finne akseptable vinglass der vi leier. 

★★★★★ TOPP KJØP

Tre franske i kategori 6

Carlines Côtes du Jura La Vouivre 2022 kr 350

Oksidert stil, noe en kan vente seg fra Jura. Dufter blomster og noe udefinert vegetalt. Relativt myk og fyldig i munnen, og bygger på seg utover i smakskurven. God fylde. 70% Chardonnay og resten Savagnin. Som tittelen sier: Inne på de største polene (kat. 6), som de neste vinene også. ★★★★

Clos des Brusquières Châteauneuf-du-Pape 2022 kr 410

Dufter litt parfyme, eller kanskje såpe. Grei fylde og lengde, men denne vinen med fem druetyper der Grenache utgjør 75% gjør ikke noe særlig inntrykk på meg. Det kan være min feil, selvsagt. Grei pris til C9dP å være. ★★★

Château Coufran 2010 (Haut-Medoc) kr 340

Dette er virkelig en pol-traver. Jeg husker den fra da jeg begynte å bli interessert i vin. Da var det polet selv som tappet disse, og kameraten Ch. Verdignan var hakket skarpere i kantene (mer Cabernet Sauvignon). Her er det 85% Merlot (og resten Cabernet Sauvignon), men det er paprika på nesen likevel. Årgangen er omtykt, og vinen har fått noe aldring og mykhet/rundhet i munnfølelsen. Fortsatt et trygt kjøp av en modnet rød bordeaux til god pris. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre strålende toscanere

Dette var tre rødviner fra Toscana som slo ut helt i toppen av stjernehimmelen min. På en av dem, Fontalloro 2018, noterte jeg til og med "+" etter de fem. Den har jeg kjøpt til egen kjeller, og til eget forbruk i ikke så fjern fremtid. Prisen er høy, men den forsvarer prisen med god margin. (Bildet er mitt.)

Valiano Vino in Musica Toscana 2010 kr 280

Mørk og dyp farge. Duft av mørke bær. Bløt og fruktig i munnen, med en saftig og fast fruktighet. Godt grep, på en behagelig måte. Høy kvalitet til prisen. Halvt om halvt Sangiovese og Cabernet Sauvignon. Lenken går til 2010-årgangen, men jeg smakte 2013 som er på vei inn i hyllene. Vinen er kategori 6, og derfor å finne på de større polene. ★★★★★

Il Poggione Brunello di Montalcino 2018 kr 420

Klassisk og nydelig duft. Fruktig i munnen, men kanskje også et blaff med alkohol? Perfekt balansert. Heftig grep i munnen, men ikke på noe vis brutalt. Svært lang ettersmak. 100% Brunello, som er en klone av Sangiovese. Denne vinen er, som den over, inne på alle større pol; kategori 6 og over. ★★★★★

Fèlsina Fontalloro 2018 kr 590

Her sviktet analytikken i mitt smaksnotat, og superlativene tok over: Helt fabelaktig fin vin. Perfekt balanse og helt nydelig. Frisk, balansert, begynnende modning og herlig bærpreg. Må kjøpes! Også denne er kategori 6, og kan ellers bestilles. 100% Sangiovese, og druene kommer fra både Chianti Classico og Chianti Colli Senesi, så derfor er den IGT Toscana. Druene er håndplukket i to omganger, og etter gjæring på stål får den et lengre opphold på brukte franske eikefat. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Iberisk rødvin

Cabriz Dão Edicâo Especial 2015 kr 230

Burgundersk duft med eik og røde bær. Solid i munnen i tradisjonell stil, men med modne tanniner og lang ettersmak. Den dominerende druen er Touriga Nacional med 60%. Et funn til prisen. Dessverre utsolgt på BU ,men inne på et par pol. ★★★★★

12 Lunas Tinto Aragon 2020 kr 299

Duft av jord og lær. En vin med stor kraft og fylde, men med god balanse og fin lengde. En blanding av flere druer der Cabernet Sauvignon med 42% er dominerende, og Syrah med 23% er en god nummer to. Andre bidragsytere er Termpranillo, Garnacha og Merlot. Aragon som vinområde er kanskje ikke så kjent, men det er et mer generelt område i det nord-østre Spania - altså Catalonia. Vinen er dessverre rett og slett for dyr til å kvalifisere seg ut over det alminnelige etter mine strenge kriterier. ★★★

Grillo y la Luna Grillo Aragon 2014 kr 499

Samme produsent som for vinen over. Mørk på farge. Dufter mørke bær og litt tobakk. En del eik. Kraftig vin med god frukt og solid struktur. Tørr ettersmak. Bra vin, men prisen er litt stiv. Her er det mest Syrah (40%), med litt mindre roller for Cabernet Sauvignon, Garnacha og Merlot. ★★★★

Smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen i oktober fra arrangørens glass. (Mitt bilde)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rødvin fra Moldova

Carpe Diem Bad Boys 2018 kr 259

Klar, men dyp farge. Solid i munnen. En skikkelig vin som passer til mye mat. Fikk andreplass i "Battle of the reds." Folkefavoritt, altså. Inne på tre pol. Blanding av nesten bare Feteasca Negra og Saperavi i omtrent like deler, og til sammen 10% av Merlot og Cabernet Sauvignon. ★★★★

Purcari Negru di Purcari 2020 kr 364

Klar, dyp og mørk på farge. Lakris og mørke bær på duft. Saftig og fruktig i munnen. Burde passe bra til mange lettere kjøttretter. Blanding av Saperavi og Cabernet Sauvignon, der det er litt mer av den første. Framstår dessverre som litt for generell og pregløs. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Sør-Afrikanske toppviner

Rupert & Rothschild Baron Edmond 2017

Dufter som en østside Bordeaux. I munnen fruktig, saftig, velintegrert og lekker. Nydelig vin, og kveldens beste etter min mening. Merlot dominerer blandingen med 61%, mens Cabernetene Sauvignon og Franc får henholdsvis 15% og 13%. Mindre deler Petit Verdot og Malbec.  Nå er det 2018 som føres i listene til fem hundre spenn. ★★★★★

Stark-Condé Oude Nektar Cabernet Sauvignon 2019

Vinen var dessverre korket, så det er best å ligge unna. Kostet 690 kroner.

Mullineux Iron Syrah 2013

Et bidrag fra Vitiskjelleren her. Druetypisk duft med furu og svart pepper. Integrert og harmonisk. Fine, faste men også myke tanniner. Fint moden, vil jeg si. Sammenlignet med syrah fra Nord-Rhône er denne vinen noe mindre syrlig, og kanskje heller ikke fullt så kompleks på nesen. Men ti år er kanskje litt for lite? Den viser i alle fall ingen tegn til å være på tur ned. Nå er det 2020 årgangen som er inne til 949 kroner. (Bildet tok jeg.) ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Beaulieu Vineyard Napa Valley Cabernet Sauvignon

Beaulieu Vineyard Napa Valley Cabernet Sauvignon 2017

Sødme allerede på nesen, med rødfrukt og tobakk. I munnen virker den litt hul, men med tid i glasset blir det i det minste bedre lengde. Nå er det 2018 som er i salg til 430 kroner. ★★

Beaulieu Vineyard Napa Valley Cabernet Sauvignon 2016

Samme vinen som over, men ett år eldre og naturlig nok fra en annen årgang. På duft rødfrukt og litt kokos. Litt mørkere frukt i munnen enn den ett år yngre utgaven. Lett på tå, som vinen over, og også litt hul. Men lengden er er klart bedre. ★★★

Beaulieu Vineyard Rutherford Napa Valley Cabernet Sauvignon 2016 kr 670

Ikke så ekspressiv på nesen som de to andre vinene, men det er mer fylde og nærvær i munnen. Lengden skuffer litt, men det er betydelig mer substans i munnen. Biter godt fra seg, godt grep og god polstring. Skal man ha Cabernet Sauvignon fra California med lokalt særpreg bør man ta seg råd til denne. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Montpeyroux

Montpeyroux ligger i overgangen fra Massif Central og til lavlandet, og som de fleste kvalitetsområdene i Languedoc er det forskjellen på natte- og dagtemperatur som er nøkkelen til kvalitet. Her er det opptil 20 graders forskjell. Fra før har også en by som Montpellier, som ligger mye nærmere kysten, to grader kjøligere gjennomsnittstemperatur i vekstsesongen enn for eksempel Avignon og Orange i sydlige Rhône. Så her er ikke lengre sør ensbetydende med høyere temperatur. Heller tvert om. Ulikt Châteanuneuf-du-Pape har ikke dette området drahjelp fra AOC'ens rykte. Derfor er det sjelden å komme ut for overprisede viner. Disse her er virkelig strålende, og koster ikke all verden.

Dom. d'Aupilhac Cuvée Aupilhac Montpeyroux 2018 kr 290

Dufter garrigue og skogsbær. Saftig og rik duft, og saftig og elegant i munnen. Omtrent like deler Syrah, Mourvèdre og Carignan utgjør hoveddelen av druematerialet. Men det er også litt Grenache og Cinsault. En virkelig god vin som ingen pol har inne på sin liste. Da jeg var på VP-smaking her forleden var det ingen av importørene jeg spurte som hadde viner fra Languedoc inne. De var nesten litt uforstående til spørsmålet. ★★★★

Dom. d'Aupilhac Les Cocalières Montpeyroux 2019 kr 325

Heller ikke denne er det noen pol som har inne på sine lister. Skamme seg! Den er ikke så ulik den forrige vinen, men den er mer avdempet, saftigere og strukturen er noe lettere enn den vinen. Dette er en lettdrikkelig og meget flott vin som jeg også har kjøpt inn til heimen. Kanskje kveldens beste vin etter min mening. Her er det 40% Syrah og resten likelig fordelt på Grenache og Mourvèdre. ★★★★★

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

I det minste er det noen som har tatt denne inn i sine hyller, deriblant et par pol i Bergen. Her dufter det bringebær og lær, og noe solbær. Den er sofistikert, harmonisk og riktig nydelig. Kanskje kveldens nest beste vin, og jeg har da også kjøpt den til egen kjeller. Ikke for det, jeg har også forgrepet meg på den en gang. Her er det Bordeaux-blend som gjelder, med hoveddel Cabernet Sauvignon på 77% og 19% til sammen fra Merlot, Petit Verdot, Cabernet Franc og Malbec. Men også 4% av en lang rekke rare druer som de prøver ut: Nebbiolo, Barbera, Dolcetto, Montepulciano (Italy), Armigne (Switzerland), Arenie, Areni Noir (Armenia), Bastardo, Souzon (Portugal), Saperavie (Russia), Tchkaveri, Tchekavesi (Georgia), Brancalleo (Galicia), Carmenere, Abouriou (old French grape varieties) and Plavac Mali (Croatia). Den som kjenner påvirkningen fra denne buketten lyver eller lider av selvbedrag. Det som ikke er bedrag, er en virkelig nydelig vin fra et svært interessant område. Den er IGP Saint Guilhem-le-Désert, en nydelig gammel liten by som jeg besøker hver sommer for å padle kayak i Herault. (Bildet er fra Mas de Daumas Gassac) ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP 

★★★★ GODT KJØP 

★★★ GREIT KJØP 

★★ FOR DYR 

★ STYR UNNA

Chateau Montelena

Chateau Montelena er legendarisk. Ikke for å være et Chateau, for det er ikke Chateau Montelena siden det ligger i Napa Valley i California og ikke i Frankrike, men for å vinne en konkurranse på 70-tallet. Denne kvelden avsluttet vi en smaking av California Cabernet Sauvignon med en flight med to av disse vinene med ti års mellomrom. Instruktivt var det. Jeg hadde smakt Ch. Montelena flere ganger før, også den hvite, men dette ble en interessant sammenstilling. 

Chateau Montelena Estate Cabernet Sauvignon 2005 kr 2200

Flere lag i duften, og flere lag i smaken også. Flott friskhet. Balansert med både dybde og substans. Friskheten trenger seg ikke på, men blir harmonisk en del av frukten. Fokusert med en klar profil, og med god lengde. Rik på myke tanniner, og ingen ville funnet på å kalle den tannisk. Den er å få på et par pol. Ypperlig og moden vin. (Foto: Ole Martin Skilleås)

Jancis Robinson smakte den i fra magnum i 2016: "Sweet and harmonious on the nose and then quite chewy on the end. Still quite dry and jagged and youthful at the moment. Rather tarry on the end."

Chateau Montelena Estate Cabernet Sauvignon 2015

Ti år yngre, altså, og på mange vis lett å kjenne igjen fra den ti år eldre utgaven. Her er den en tett pakke der totalen er i overkant stram og lukket - som en umoden kvalitetsvin gjerne er. Meget instruktivt om hva ti år kan gjøre med en kvalitetsvin som er i balanse. 2016-årgangen kan man få på et par pol til 1600 kroner. 

(Smakt fra Spieglau hverdagsglass 4. september 2022)

Rødvin fra Israel

Tzorah Judean Hills 2019 kr 349

Denne vinen er laget av like deler Petit Verdot, Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Som navnet antyder er den fra Israel, og druene vokser på 900 moh (se bildet). Det må til i et så varmt land som dette. Fargen er svært mørk. Den dufter solbær og plommer, og er saftig, fast og med skikkelig dybde i frukten. Dessverre merkes også alkoholen (14,5%), men alt tyder på at denne vinen vil bli ennå bedre med tid i kjelleren. Ulempen, sett fra importørens eller produsentens side, er at få har erfaring med disse vinene. På den annen side, er det mye erfaring med Ch. Muzar fra Libanon, og det er ingenting som tyder på at denne vinen er noe dårligere. 

Nana Cassiopeia 2019 kr 388

Veldig mørk, som vinen over. Dufter tyttebærgrøt og svart pepper. Saftig, med dybde - en "mørk saftighet" er i grunnen hovedinntrykket. Skikkelig solid vin som også er drikkevennlig allerede. Også denne bikker 14% alkohol, men her merkes det ikke i det hele tatt. Spennende vin laget av 90% Syrah, og resten like deler Cabernet Sauvignon og Petit Syrah fra vinmarken på 800 moh i Negevørkenen. 

Vin til påske?

Det byr meg egentlig i mot å være så konsumentvennlig. Dette med "vin til påskelammet," "bobler til søttende," og lignende fyller meg med livslede og følelsen av "Groundhog Day" eller Nietzsches "evig gjenkomst." Det er vinjournalistikkens evige nullpunkt, der kalenderen gir vinjournalistene fri fra å skulle finne på nye tema i ett bankende kjør.

OK. Nok om det. Nå kom jeg over to notater jeg ikke fikk plassert så lett men som kunne passe overskriften. Jeg har ikke nevnt det unge dyret med (som oftest) lys krøllete pels i overskriften, så det får gå denne gangen.  

Recanati Jonathan Red 2020 kr 189

Påsken er jo egentlig en jødisk høytid som kristendommen har adoptert, så en vin fra Israel er vel bare naturlig til denne høytiden? På nesen er det klassisk bordeaux med solbær og lær til tross for at det er 40% Syrah i tillegg til majoritetsvinen Cabernet Sauvignon. I munnen fin balanse, men klart mykere enn det man kunne vente seg fra en bordeaux. Fast, men verken streng eller bitter. Litt på den myke siden for å kunne kvalifisere som en stor vin, men til denne prisen venter man ikke storhet. Man håper på en god og matvennlig vin, og det er denne så absolutt. Israel er jo svært langt sør, men denne er dyrket på 860 meter over havet i Galilea. (se bildet) Meget prisgunstig. 

Massolino Langhe Rosso 2018 kr 670 (Bag-in-Box)

Jeg har aldri i mitt liv kjøpt Bag-in-Box til eget forbruk, men også på dette området er jeg i mindretall. Særlig til påske, hytteliv og slikt er dette en ekstremt populær kategori. Nærmest i vanvare kom jeg til å smake denne i Grieghallen i oktober. Til tross for navnet er dette 100% Nebbiolo, og da er det mer tak i denne vinen enn de fleste boksvinene. Her er det fast og solid Nebbe. Lys med et lite brunt skjær, som man kan vente seg med denne druen. Dufter fioler og rødfrukt med et lite drag lær, og strukturen har jeg allerede kommentert. En flott matvin til en flaskepris på 167 kroner. Det er latterlig lavt, og dette er noe i retning av et røverkjøp. Men: Det er ikke sikkert at alle påskegjestene setter pris på snerpet. Så får du mer av denne gode vinen for deg selv. Vinn-vinn. 

Rødvin fra 90-tallet

Domaine de Chevalier 1997 (Pessac-Léognan)

Mørk, men litt utviklet på fargen med litt vandig kant. Duften er typisk, litt grønn og syrlig der en kanskje kan assosiere med furu. Godt utviklet i munnen, med sødme og eleganse. Men også tørr, med fine tanniner. Strukturen er absolutt solid. 

Luigi Pira Barolo Marenca 1999

Lys på farge, som en over 20 år Barolo kan og bør forventes å være. Duften er typisk sursøt, og i munnen er den tøff. Her kommer det også litt av det typiske preget av tjære og ørlite (om man er velvillig) roser. Virkelig tøff, kanskje grensende til brutal, i strukturen. Her er det ikke mye ynde. 14,5% alkohol, som den bærer bra. 

Supertoscanere

2001 Casanova di Neri Sant'antimo Pietradonice

Dufter lapskaus og leverpostei. Svært tannisk, men ikke så ille at det tipper helt over. En skikkelig muskelvin med ca. 95% Cabernet Sauvignon (ser jeg på nettet). Fra Montalcino, men det er ikke en Brunello gitt druesammensetningen. Jeg ser av mer nåtidige notater at tanninene fortsatt er meget merkbare, og noen lurer på om frukten dør før tanninene rundes av. Det er en type spørsmål som bare kan besvares empirisk. 

2003 Petrolo Galatrona Toscana IGT

Dufter ferske kantareller, og det kommer mer rødfrukt etter hvert. Frisk og lekker vin med god lengde og urter på ettersmaken. Klart en av kveldens beste viner, og 100% Merlot fra Chianti-sonen. Det var hetebølge i Toscana i 2003 også, men denne vinen har kommet godt fra det. Her kan vi se at hetebølgen det året klar var verst i Frankrike, målt som avvik fra normalen. 

2005 Petrolo Galatrona Toscana IGT

Denne vinen dufter multekrem! Det er det ikke ofte jeg kan skrive i et smaksnotat, men skrive det jeg dufter må jeg jo. Heller det enn å dikte ut fra hva som burde være der. Som den eldre broren over, er det her en frisk vin vi har med å gjøre og den har et solid grep i munnen. Duften er gøy, men vinen er litt på den skrinne siden. 2003 var definitivt bedre. 

Notatene er fra oktober 2016, et fenomen du kan lese mer om her. 

Supertoscanere med bordauxblanding

Argiano Solengo 2001

Jeg er ikke helt sikker på om overskriften passer perfekt til denne vinen, men det var overskriften på flighten på smakingen i alle fall. Like deler Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah fra Montalcino. Så 2/3 passer overskriften, i det minste. Lekker og harmonisk duft med innslag av bær og tre, men først og fremst harmonisk og velintegrert. Med tid i glasset kommer det et lite lekkert innslag av noe som best beskrives som katteskitt. 

Ornellaia Bolgheri Superiore 2004

Blanding som åpenbart er Bordeaux-inspirert, med Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc og Petit Verdot. Smaksbildet er mye som over, men det er også bjørnebær men ingen katteskitt. Og den er klart friskere, og friskest av disse tre. God vin, men en sjekk på nett viser tydelig at man ikke skal stole på vinanmeldere. Skulle jeg delt ut poeng, ville jeg ligget minst fem poeng under disse. 

Le Pupille Saffredi Maremma 2004

Cabernet Sauvignon, Merlot og Petit Verdot. Dufter litt solkrem, herlig i munnen. Harmonisk og kompleks. Veldig smooth, og dekker munnhulen fullstendig med finslige tanniner. Svært lang ettersmak. Den klart beste vinen av disse tre, og en skikkelig høydare. 

(Alle tre smakt 2. oktober 2017. Årsaken ser du her.)

Supertoscanere 1999

1999 Luce della Vite Luce (IGT)

Frisk, harmonisk og integrert supertoskaner med bordeauxblanding av druer, Cabernet Sauvignon og Merlot - uvisst i hvilket blandingsforhold. Det sier produsenten ikke noe om. Strukturen byr på mye stofflighet, og tanninene er potente men finslige. Man slipper å lure på om dette er en kvalitetsvin. Produksjonen var på 120.000 flasker, og "oppdragelsen" (som franskmenn liker å kalle det) var i ett år på franske eikefat (2/3 nye) og et halvt år på store slavonske eikeliggere. Alkoholen på 14,5% gjør ikke noe nummer ut av seg.

1999 Castello dei Rampolla Sammarco

Frisk duft, et drag av ost og høstløv over lær. Nesen var best, for i munnen ble den ganske løs i fisken. Den manglet rett og slett konsentrasjon. Det er en dødssynd for en supertoscaner, for det gjør den så lite super at den kun blir en toscaner med bordeauxblanding av druer. 

Disse notatene er fra oktober 2016. En forklaring finner du her. 

Kjellerviner i påsken - del II

Rattis vineri i La Morra

2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts

Den siste og klart beste flasken av fire. Gyllen som en giftering, sånn omtrent. Det er mulig denne flasken var litt lysere enn den forrige i 2020. Duft av bakt lime, honning og litt mango. Stram og elegant i munnen. Lineær, sømløs og harmonisk. Virkelig en sjeldent flott hvitvin uten store fakter. Jeg tror mange ville gått til Chablis på denne om den ble servert blind, men det er sjelden viner fra Chablis er så fri for ulike fakter og elementer som stikker seg ut på dette alderstrinnet. Mange ville også vært dominert av sitrondrops. 

Jeg betalte 300 kroner flasken for denne i 2016, men nå koster de 480. Det er en oppgang på 60%. 

Gjenkjøp? - Oh yes! 

2008 Château Cantenac Brown (Margaux)

Svært mørk og ugjennomsiktlig. Duften er fast med få klare elementer, men i munnen blir solbær og blyantspiss mer tydelige. Først og fremst er det den solide og faste fruktigheten som kjennetegner denne vinen, og som gjør den så egnet til maten. Stekt and og røstede poteter med solbærsaus er som skapt for denne vinen, eller omvendt. Toppkarakter til sommelieren (meg)! Som standalone wine er det ikke sikkert denne ville forsvart prisen på 432 kroner, men som matvin var den svært egnet. 

Gjenkjøp? - Antakelig. 

2004 Renato Ratti Barolo Rocche

Svært mørk til Nebbiolo og Barolo å være. Duften er etter læreboka, med høstløv, ørlite tjære og lær. Det er et lite preg av syrlige røde bær også. I munnen er det først og fremst den fine balansen mellom en solid fruktkjerne, syren og tanninene som imponerer. God lengde er det også. Prisen har gått opp til 670 kroner, men dette er en av få 2016 Barolo som fortsatt er å få. De er ikke så fasjonable som enkelte andre produsenter. 

Ratti har rykte på seg for å være modernist, bruke små eikefat (i alle fall i 2004), men det har ikke vært noen åpenbar ulempe. Av de 2004'erne fra Piemonte jeg har drukket fra egen kjeller, har Rattis viner vært betydelig mer pålitelige enn Barbaresco fra Produttori samt alle fra Barolo, og dessuten svært matvennlige. Det er fruktkjernen som utmerker disse vinene, og all den tid jeg først og fremst drikker vin til mat spiller dette en betydelig rolle. 

Gjenkjøp? - Absolutt!