søndag 30. juni 2019

Kjellerviner i juni - del 2


2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet
Dette ble en hvit burgunder litt på det jevne. Flere av de røde fra denne årgangen i Burgund har vært preget av en noe svak struktur (mens andre ikke har hatt denne defekten). Her mangler det forsåvidt ikke syre, men den blir litt borte gjennom smakskurven. Duft og smak helt etter læreboka, men selv for en landsbyvin møter ikke dette helt forventningene.

Gjenkjøp? - Nei. 

Winnica Turnau Riesling 2017

Min første polske vin noen sinne. Kjøpt på flyplassen i Warszawa etter råd fra en polsk venn som kjenner til polsk vinproduksjon og anbefalte Turnau generelt. Fint lys gyllen på farge. Duften er ganske kompleks og fruktig. Hovedinntrykket er tropisk, med honning, fersken og mango som viktige elementer i tillegg til sitrus. I munnen har den både friskhet og fylde, og en grei lengde. Det er lettest å sammenligne med en tysk GG. Den har kanskje ikke helt det samme trykket utover i smakskurven som jeg venter fra en god GG, men dette er ikke så langt i fra. Jeg betalte 315 kroner for denne, så noe rimelig alternativ er dette ikke. Men den er mye mer enn en kuriositet, og ble svært populær rundt bordet. Vingården ligger et par mil sør for Szczecin, noe som er på høyde med Hamburg. Det er imponerende at man kan lage så god vin så langt nord. Produsenten har ellers bare hardføre druearter i porteføljen.

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Barthod Chambolle-Musigny
Denne har fått noen år på baken, men har holdt seg svært godt for en kommunevin. Årgangen har vært en av de vanskeligste fra Burgund som jeg kjenner til. Men denne var tydelig moden, men uten å ha mistet noe spenst. På farge var det bruning å merke i kanten. Duften gikk i retning nyper og knuste kirsebær, samt litt underskog. Spenstig, lekker og harmonisk i munnen. Det som sladrer om nivået er vel det trykket man venter seg utover i smakskurven fra Grand Cru og de beste Premier Cru. Men det er ikke noe å utsette på denne.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2010 Sassoalloro

Dufter bordeaux, og smaker helt greit. Prisen var også helt grei (to hundre på tax-free), men dette tar ikke av. Har mistet bittet. Grei nok til biff, men den inviterer ikke til et forlenget forhold.

Gjenkjøp? - Nei. 

fredag 28. juni 2019

Chateauneuf-de-Pape 2007


Chateauneuf-du-Pape Clos du Mont Olivet 2007
Dufter store sultana-rosiner. I munnen er den frisk og lett. Ikke så mye substans, men god å drikke. Tanninene er myke og føyelige. Står i kontrast til områdets rykte som produsent av store, tunge og fruktige viner.

Chateauneuf-du-Pape Fortia Cuvee Baron 2007
Dufter litt varm murstein. I munnen frisk og rødfruktdominert. Balansert og harmonisk vin.

(Smakt vinteren 2018 - da også Fortia 1983 ble smakt.) Fortia innhentet oss, kan man si.

onsdag 26. juni 2019

Ch. Beaucastel 2009

Coudolet de Beaucastel 2009
Dette er jo klassifisert som Côte de Rhône. Dufter tyttebærgrøt. I munnen er den fruktig og frisk med et spekter av røde frukter og bær - men mest tyttebær. Litt kort i ettersmaken, men svært høy kvalitet for å være CdR. (I skrivende øyeblikk er det noen pol som har 2015 inne, mens 2014 fortsatt kan bestilles.)

Château de Beaucastel Chateauneuf-de-Pape 2009
Første nese er rosiner og svisker. Deretter kommer det en kompleks duft med mye friskhet i andre nese. I munnen fyldig og frisk. God lengde. Beaucastel er det eneste jeg kjøper for lagring fra denne delen av verden, men 2009 hoppet jeg over. 

mandag 24. juni 2019

Gigondas


Gigondas 2009 Ch. de Saint Cosme
Dufter først bjørkløv - noe som vel må klassifiseres som "vegetalt". Etter hvert blir det mer generell rødfrukt. I munnen er det lite å hente - den gir ikke noe særlig av noe, og ettersmaken er kort. Man merker litt tørring, men den dør fort i munnen. Svært skuffende vin. Den gir for mye på nesen til å være rammet av "snik-kork", så dette er bare dårlig.

Gigondas Confidentiel 2007 Montirius
Fargen er mørkesvart - litt som ny årgangsportvin. Duften er litt guffen, mener jeg. Litt sigarkasse, er vel det mest høflige jeg kan si. I munnen er den OK, men det er ikke så mye å engasjere seg i. Den sluttet å gjære et halvt år før de andre vinene til Montirius, og kommer fra et hjørne i vinmarken.

(Smakt vinteren 2018)

lørdag 22. juni 2019

Chateauneauf du Pape 2012


Dom. du Pegau Chateauneuf du Pape Cuvee Reservee 2012
Passe dyp farge. Lær og rødfrukt på duft, og kanskje noe brett også. Mangler noe fylde, men tanninene er merkbare. OK vin.

Dom. Marcoux Chateauneuf-du-Pape 2012
Passe dyp farge. Friskere og rødere frukt enn vinen over. Litt tobakk og sigarkasse på duft. Tanninene er også heftigere. Alkoholen på 15% merkes litt, og ettersmaken er for kort til en vin på dette nivået.

(Vinene ble smakt vinteren 2018)

torsdag 20. juni 2019

Gratien Champagne

Alfred Gratien Brut Classique NV kr. 380
Dufter glassepler og grapefrukt. God fylde, men ikke særlig utviklet. Fin tørrhet i ettersmaken. Her hadde det vært greit med noen år på langs. Etter det jeg forstår er det 2014 som er basevin. 

Her er mine notater korthugde med presise: Slank, sitrus, finslig, tørr og elegant. Bra! Syv pol har den i sine hyller. 

Flott vin fra en underkjent årgang. I munnen moden og rik (relativt sett), intens og lang. Ettersmaken er lang med bakt sitrus. Den har ligget 10 år på bunnfallet under naturkork. Virkelig bra. 13 pol har den inne. 

tirsdag 18. juni 2019

Ymse engelsk musserende

Henners Brut Reserve 2010 kr. 412 
Dufter lyse blomster. I munnen er den lett og elegant med mye grapefrukt. Mest til aperitif, tenker jeg. Totalt sett mener jeg vel kanskje at den fremstår som noe enkel. Holder til i East Sussex, og de lager også Gin. Inne på åtte spesialpol. 

Jenkyn Place Blanc de Noirs Brut 2010 kr. 418
Dufter brie. Kremete mousse, med god lengde, fylde og tørrhet i ettersmaken. Intens munnfølelse. Laget på halvt om halvt med Pinot Noir og Pinot Meunier. Holder til i Bentley, Hampshire. Ikke så langt fra Farnham. Det er en liten rest av flasker inne på tre spesialpol. (Bildet: Datter og far Bladon ved Jenkyn Place.) 

Coates & Seely Perfide Blanc de Blancs Brut 2009 kr. 771
Dufter hvite blomster. Ualminnelig god, kremet mousse, og frisk og tørr i munnen. Muligens den beste av disse tre vinene, men det er før man vurderer prisen. 

Totalt mener jeg at Jenkyn Place kommer best ut av disse tre når prisen tas med i betraktningen. 

søndag 16. juni 2019

Nyetimber

Nyetimber Blanc de Blancs Brut 2009 
Lys, frisk, lett - med god mousse og stor eleganse. Nedsiden er at den er kort. 

Nyetimber Tillington Single Vineyard Brut 2013 kr. 1090
Lys, ren duft. Elegant og lett - eterisk. Strålende vin - men verdt godt over tusenlappen? Ikke med mindre du er en svært patriotisk og rik person fra England. 76 % Pinot Noir, og resten Chardonnay. 

Nyetimber er pionerene i engelsk musserende vin. I 1988 kjøpte et amerikansk ektepar eiendomen i Sussex, og plantet champagne-druer der. Vinmaker fra Champagne skaffet de seg også. 

Selv kjøpte jeg med meg Nyetimber fra besøk i England så snart jeg ble klar over at de fantes. Jeg tror jeg fikk med meg alle de første årgangene. De ble tatt for å være ekte champagne av alle de mest avanserte vinsmakerne jeg kjente. 

Fremdeles er dette flotte greier - men etterspørselen har økt betraktelig og prisene med. 

fredag 14. juni 2019

Gusbourne (engelsk musserende)

Gusbourne Brut Reserve 2013 
Dufter grønne epler og badeball. Litt uren duft - svir faktisk litt i nesen. Syrlig og ganske burgundersk i munnen, men litt tørr og kort i ettersmaken. Det er 2014-årgangen som er inne nå, og her er lenken til den

Gusbourne Blanc de Blancs 2013 kr. 470
Dufter mest sitrus, men også litt rosinboks. Syrlig, grei mousse, og tørr og lang ettersmak. Fremstår som en virkelig solid vin - og har da også blitt servert på banketter i Buckingham Palace. Inne på fem pol. 

Gusbourne Rosé 2014 kr. 410
Nydelig duft - men litt vanskelig å plassere. I munnen fremstår den som kanskje litt løs, og ettersmaken er litt kort. Innfrir ikke helt - men jeg kan sitte og lukte på denne en hel kveld. Det er jeg sikker på. 2015-årgangen er inne nå. 

Gusbourne, i Appledore, Kent, hette opprinnelig Goosebourne - og har da også tre gjess i sitt våpenskjold. De arbeider med burgunderske kloner av de tre champagnedruene. De gir mindre avlinger, men mer intens smak. Vinmarkene strekker seg også over til East Sussex - det er der 90 % av arealet ligger. 

onsdag 12. juni 2019

Kjellerviner i juni - del 1


2004 Campi di Fonterenza Brunello di Montalcino Riserva
Ørlite bruning i kanten, men ellers fin og frisk farge. Duften er dyp, med det noen vil kalle herreværelse. Andre kanskje tobakk og lær, med en fin liten tone av kirsebær. Flott vin som i munnen har et betydelig løft med syre og friskhet. Tanninene er godt integrert, og gir seg mest utslag som en ørliten bitterhet i avslutningen av smakskurven. Dette er en Brunello i en frisk stil. (Prøvde årgangen etter i 2014

Gjenkjøp? - Helt klart!


Dette er ikke en vin som har kost seg lenge i kjelleren (selv om lenken over går til 2018). Lys, svært frisk både på duft og smak. Mest gress og urter - og lite av lærebokens stikkelsbær/solbærbuskblader. Passet godt til varm chevre-salat. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage
Denne, derimot, har hatt et lengre opphold i kjelleren. På fargen er det lite som tyder på det - svært mørk og dyp. Duften har elementer av svart pepper, men ellers er det lite som sladrer om Syrah. Knuste kirsebær, lær og litt løft av fioler. Meget tilfredsstillende vin. På polet kan man få både 2014 og 2015. Prisen er nesten doblet fra de 330 kronene jeg betalte for denne, men trolig gode kjøp likevel. 

Gjenkjøp?  - Absolutt!

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot
Etter flere 2012-burgundere som har vært på den noe daffe siden var jeg svært spent på denne. I bakhodet har jeg hatt en frykt for at det er bare å drikke opp før de tipper over og blir totalt uinteressante. Heldigvis var frykten ubegrunnet for denne vinen. Dufter friske jordbær og litt lær. Elegant og mellomfyldig for en burgunder. Lang ettersmak. Meget tilfredsstillende.

Gjenkjøp? - Absolutt!

Litt grønnskjær i fargen. Dufter først litt urent, med mest gress og sitrus. Deretter blir det mer stikkelsbær, men fremdeles med noe "flint" i smaksbildet. I munnen er den kanskje litt spinkel og en antydning kantete. Syren dominerer etter min mening for mye. I samme årgangen er Ch. La Louvières mye bedre. Ettersmaken er syrlig og lang - syren treffer deg som en pisk som har fått god fart. Polet på Hamar har flere igjen av denne, men det blir litt langt å dra for min del.

Gjenkjøp? - Nei. 

mandag 10. juni 2019

Gladbeck (NRK.tv)

Denne tyske serien på fire dramatiske episoder viser svært virkelighetsnært den bisarre historien om et bankran som ble gisseldrama i Tyskland og Nederland i august 1988. 

Serien legger seg så tett opp til virkeligheten at selv skuespillerne er vanskelig å skille fra de som var involvert tilbake i 1988. Dramaet er på ingen måte tysk politis, eller særlig tysk presses, beste hendelse. Det er spennende, latterlig, gruoppvekkende, pinlig og fremfor alt rystende. 

Selv om det er best ikke å ha lest om saken før man ser serien, så er dette likevel så gripende og himmelropende galt at det ikke gjør så mye om man har satt seg inn i det. Man skulle ønske at dette var ren fiksjon, men det er ekstremt virkelighetsnært. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

lørdag 8. juni 2019

Ridgeview (Engelsk musserende)

Ridgeview Bloomsbury Brut 2014 kr. 321
Lys på farge, og mye grapefrukt på nesen. Deretter kommer glassepler og sukat. Fin fylde, men kanskje litt i søteste laget? Eller kanskje ikke? Sitter godt i ettersmaken, med en fin tørrhet. God pris på denne - litt i overkant av 300 kroner. I polets lister står denne og den neste uten årgang, men det sto altså årgang på flaskene vi smakte.

Ridgeview Cavendish Brut 2014 kr. 331
Ganske tradisjonell nese, og fin mousse. God vin, men skiller seg ikke så godt ut i mengden som de to andre her i flighten. Tørr ettersmak. 

Ridgeview Fitzrovia Rosé 2011 Brut kr. 456
Dufter røyk, ost og gummi. Frisk og fin i munnen, og tørr og god i ettersmaken. 80% Chardonnay. 

Kanskje mine notater ikke var overstrømmende nok, men det står altså igjen for meg etter smakingen at dette var adressen for mest sprudlende engelsk vin for pengene. 

torsdag 6. juni 2019

Wiston

Wiston Blanc de Blancs Brut NV kr. 370 
Finslig duft med tilbakeholdt sitrus. Litt grovere, på alle vis, enn de to andre. Ren, pen og enkel. 

Wiston Brut 2013 kr. 420
Rik duft av modent korn og tørket aprikos. Dypest farge av disse tre. Rikere også i munnen, men god balanse. Flott, kremete mousse. Et visst autolysepreg. Verdt ekstraprisen. 

Wiston Blanc de Blancs Brut 2010
Duft av friske grønne epler. Heftig mousse. Lett, frisk og lekker. Godt drikke uten mat. Nesten som vårluft, denne vinen. Men også kvasse syrer på gang. Utsolgt, men 2011 kommer på slippet 6. juni til 510 kroner.

tirsdag 4. juni 2019

Hambleon musserende

Hambledon i Hampshire har laget vin siden tidlig 50-tall, og la om kursen til musserende vin i dette århundre. De holder til et par mil fra der jeg var for nøyaktig 30 år siden i dag (man husker jo massakren i Beijing)- på landstedet til foreldrene til en venn i Hampshire. Disse vinene relanseres på torsdag. Det ser ut som polet er tom for øyeblikket. 

Hambledon Classic Cuvée Brut NV
Ett hakk dypere farge enn den neste. Sitrus og fin gjærbakst - men mest sitrus og litt mineralsk tørrhet. Henger lenge på syrene. Ganske rett frem og firskåren - lite raffinement her, men grei nok vin. 

Hambledon Premiere Cuvée Brut NV 
Dufter glassepler, frisk og fin i munnen. Mer polert og smidig, kanskje, enn vinen over. Man kan til og med strekke seg så langt som til å si fyldig - i alle fall i dette selskapet. Men det kan ikke forsvare ekstraprisen på en hundrings eller så. 

Hambledon Classic Cuvée Rosé Brut
Fin rosafarge. Dufter sitrus og jordbær. Finslig mousse, og svært syrlig i munnen - litt spiss. Svært pågående syrlighet, men den er likevel ikke ubalansert. Men som sagt: svært syrlig. Kanskje den dårligste av disse tre vinene.

Hovedintrykket er av svært høy syre. 

søndag 2. juni 2019

Narrespill i Storbritannia

May har trukket seg som leder av det konservative partiet, og den nye lederen som blir valgt ender også som statsminister. Kandidatene kappes om å tekkes det EU-fientlige grunnfjellet i det konservative partiet der mange endte med å stemme på Brexit-partiet i EU-valget nettopp.

Den som ønsker å bli valgt må derfor love at Storbritannia skal ut av EU senest på datoen i oktober. Men dette er ikke noe en statsminister kan holde. Kandidatene må derfor holde kjeft om det alle med noe politisk innsikt kan se. Det er et narrespill. Dette er årsakene til det:

EU er ikke interessert i å fremforhandle en annen avtale en den May fikk. Sjansene for at en mer EU-fientlig statsminister vil få en bedre avtale er uhyre små. Alt annet er et nytt eksempel på de fantasiene Brexit-siden har produsert.

Valget er derfor May-avtalen som ingen ser ut til å like, eller å gå ut uten avtale. Sjansen for at en ny statsminister vil få gjennom avtalen er like liten som at en ny statsminister igjen vil fremme den. 

Den nye statsministeren vil arve Mays knappe flertall i parlamentet. Partilojaliteten har brutt sammen forlengst, og det er et solid flertall i parlamentet mot å gå ut av EU uten en avtale. Kan derfor en ny statsminister bare sitte rolig, for så å krasje ut av EU i oktober? Innenfor mulighetenes grenser, men svært lite sannsynlig.

Det er ikke flertall i parlamentet for noen Brexit-løsning. Uansett hvem som flytter inn i Nr. 10 Downing Street vil valget stå mellom å velge et nytt parlament (uten garanti for at det vil kunne ta et tydelig valg) eller å la noen andre ta valget. "De andre" er folket i folkeavstemning.

Ingen med vett og forstand i det konservative partiet vil lyse ut nyvalg før Brexit er avgjort en gang for alle. De vil bli knust i et nytt valg.

Sjansene for en ny folkeavstemning er derfor svært store. Spørsmålet er hva som vil stå på valgseddelen. Det er mest ryddig med enten eller - og ikke tre valg med overførbar stemme (best, vs. nestbest). Vil Mays avtale stå på stemmeseddelen?

Vi får se. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...