lørdag 12. oktober 2019

To røde på tampen*


Få viner er mer sesongpreget enn rosévinene, og denne sesongen må nå sies å være på hell over.

Her er det frisk rødfarge, og den er parfymert. Virkelig en festlig vin. Godt grep i munnen. Virkelig verdt å prøve. 

Fin, ren duft. I munnen er den saftig, solid og lang - i en litt gjenkjennelig Bio-dynamisk stil, på grensen til naturvinaktig - men uten noe funk. Godt grep i munnen og ettersmaken. En virkelig interessant vin, som bare ett pol (Røa) har tatt inn. 

* - på tampen fordi disse er de siste notatene basert på en Vinmonopolsmaking i Grieghallen i april. 

torsdag 10. oktober 2019

Tre hvite med Burgund som tema


Ganske burgundersk duft med fat, sitrus og nøtter. I munnen følger den godt opp med både friskhet og fylde. Grei pris til burgunder look-alike å være, men bare to pol har den i sine hyller. Men man kan alltid bestille. Mest Carricante (90%) og resten Catarratto. 

En favoritt hos meg som jeg har kjøpt i flere årganger, men nå har prisen blitt litt stiv. 2014 kjøpte jeg for ca. 120 kroner mindre. Vinen er helt etter oppskriften, med tydelig hasselnøtt på nesen. Fin balanse og god konsentrasjon. Henger lenge på syrene. Kan finnes både på bestilling og i 14 butikker, derav to i Bergen. 

Det er mye røyk og flint på duften her, men i munnen er den glatt, elegant og harmonisk med et solid avtrykk. Virkelig en flott vin, som bare er å få på to pol i begrenset opplag. 

tirsdag 8. oktober 2019

Papirhuset (Money Heist) (Netflix)

Denne spanske serien om innbrudd og gisseltaging i det spanske myntverket er noe av det beste jeg har sett på TV. I skrivende stund har jeg kommet litt ut i tredje sesong, og det jeg har sett så langt er nok til å foreta denne bedømmelsen. Den første sesongen har 13 episoder, den andre 9 (begge 2017) og den tredje 8 (2019). 

Aksjonen er planlagt ned til minste detalj og er svært utspekulert. Men selvsagt går ikke alt etter planen i krig og tjuveri. Det er mye spenning på action-nivå, men om det var alt ville jeg ikke bedømt serien som en av de beste jeg har sett. Det er samspillet og dramaet mellom aktørene som spiller på et svært vidt register. Skuespillerne er til dels ypperlige, og på det dårligste svært gode. Som seer får man også trimmet de emosjonelle musklene. 

Det spanske preget er også meget tydelig, og fortellerstemmen er en av de kvinnelige skurkene. Det er befriende ikke å ha en anglosaksisk eller amerikansk serie som er så god, og enda bedre at den er tydelig i sin annerledeshet. 

Hovedpersonen bak det hele kalles professoren, og han er ikke del av teamet som kommer seg inn myntverket. Hans rolle får også kontakt med politiet på så mange vis, og det er et rikt register av konflikter, lojaliteter og total oppofrelse som kommer i spill. 

Jeg føler meg beriket som menneske over å ha sett denne serien (til nå). Det er visst også snakk om en fjerde runde. 

Konklusjon - Klar befaling!

søndag 6. oktober 2019

To røde fra Heidi Schröck


Bildet har ikke noe annet med vinen å gjøre enn at det er en ung løve med. Vinen er litt uklar på duften - nesten litt uren. Men i munnen blir den klar, flott og tydelig. Frukten er herlig, og lengden er meget bra. Det er mest Blaufränkisch, og noe St. Lauren (15%). God vin til prisen, og dessverre er det bare ett pol som har den inne. Schröck er vel mest kjent for sine søte viner fra Rust, men kompetansen er påtagelig også på røde viner.

Plantet så tidlig som i 1955! Her er det rødfrukter og noe bjørnebær. Solid og saftig i munnen. Herlig vin. Her er det også få pol som har tatt den inn - to i tallet. Men vel verdt å bestille! 

fredag 4. oktober 2019

To søte østerrikere


Duft av grapefrukt. Dessverre er ikke vinen helt i balanse. Det er en slags spisshet i syren som slår gjennom i munnen, og det er ikke etter min smak. Det burde ikke være etter noen sin smak, faktisk. Syren ligger på 6,5 g/l mot ca. 150 g/l restsukker, så det er ikke der det ligger. Men syrens karakter er sterkt skjemmende etter min mening. Foretrekker deres Grüner Veltliner Eiswein. 

Beerenauslese på Chardonnay (som de kaller Morillon i Østerrike) er ikke hverdagskost. På farge er den gul-gyllen, langt forbi giftering. Dufter tørkede frukter og honning. Den har alt: rikhet, intens syre, lengde osv. Dette er en dessert i seg selv, med 138 g/l i restsukker. 

onsdag 2. oktober 2019

Ungdomskilden er funnet!

Ungdomskilden er funnet! Den ligger på en tennisbane i nærheten (?) av deg.

En studie - en stor og omfattende studie i dette tilfellet med 9.000 deltagere over et tidsrom på 25 år - viser at tennis klart er den aktiviteten som øker livslengden mest. (Se nederst) Og nei - det er ikke fordi det er velstående folk med en sunn livsstil som spiller tennis. Studien kontrollerte for kjente faktorer som spiller inn som kjønn, alder, røyking, inntekt og utdanning. Men effekten vedvarte, og det gjorde at man kunne se på typen aktivitet folk drev med og hvilken innvirkning den hadde på levealder. 

Racketsport var klart gunstigst på levealder: 9,7 år i pluss for tennis og 6,2 år for badminton. Jogging ga bare en tredjedel så mye som tennis (3,2 år) og helsestudio bare halvparten av det igjen. Inaktivitet er, som man vet, drepen! 

Men hvorfor? Studien er basert på data fra København bys hjertestudie og er basert på store datamengder og ikke noen kausale undersøkelser. Men de våger seg på med å påpeke at de idrettene som har størt positiv effekt på levealder er utpreget sosiale. 

Om jeg skulle foreslå noen hypoteser selv, så var det at både badminton og tennis er utpreget av-og-på. Høy intensitet over relativt kort tid med mange muskelgrupper, etterfulgt av avslapning. Kanskje dette rent fysiologisk er særlig gunstig?

En annen mulighet er at racketsport er fokusert konkurranse. Man må være både fysisk og mentalt på hugget når poengene spilles. 

Ingen av disse hypotesene er nødvendigvis i motstrid til hverandre. For min del mener jeg at det rett og slett er mer gøy å spille tennis enn, for eksempel, å jogge. Men det er subjektivt. 

Kanskje lever jeg lenge nok til å lese en studie som sirkler dette inn noe nærmere?

Results

Multivariable-adjusted life expectancy gains compared with the sedentary group for different sports were as follows: tennis, 9.7 years; badminton, 6.2 years; soccer, 4.7 years; cycling, 3.7 years; swimming, 3.4 years; jogging, 3.2 years; calisthenics, 3.1 years; and health club activities, 1.5 years.

mandag 30. september 2019

Kjellerviner i september


2005 Château Vieux Bonneau
Dette var siste flasken av seks, og det er helt OK. Den er ikke ødelagt, og godt drikkendes. Men den har blitt gammel uten å utvikle noe interessant med alderen. God matvin, men den er balansert uten å være harmonisk. Ikke disharmonisk heller, men elementene har avfunnet seg med hverandre uten at de har blitt inspirert av hverandre. If you see what I mean? Dette er jo ikke noen "stor" vin, og på sett og vis er det interessant å se hva som skjer med alder i viner uten ambisjoner om å bli noe stort når de blir eldre.

Gjenkjøp? - Jo, ja. Men må drikkes tidligere.


2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano
Dufter røyk og våt ull. Lekker og ganske smidig i munnen. Det utfolder seg en mer moden smaksprofil med løv og underskog. Man merker tanniner, men de er slepne. Meget god vin! Jeg har en flaske igjen av denne.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili
Denne vinen er mindre aromatisk, men like lekker og elegant i munnen. Om ikke litt mer. Også her får vi en smaksprofil som er tertiær og moden. Men den er litt mer restriktiv enn vinen over, og virker derfor ikke like utviklet av den grunnen. 

Gjenkjøp? - Ja.

Av disse to Produttori-vinene fra samme årgang, så er det Montestefano som gir det beste inntrykket. Nå skal man ikke hekte seg for mye opp i det, for etter 18 år er det store variasjoner fra flaske til flaske. I samme flight, for disse ble smakt i Vitis-sammenheng, var det en Ovello fra samme årgang. Den var faktisk best av alle tre selv om den var litt sjenert til å begynne med. Men der var det mer frukt igjen, og munnfølelsen var uslåelig. 

Dom. Lucci Vino Rosso 2018
Nei, dette er ikke en italiensk vin. Ikke har den ligget lenge i kjelleren heller. Den er australsk. Og en "naturvin" som Fru Professor Doktor Skilleås vant på jobbens vinlotteri. "Naturlig" nok er den grumsete rød som hjemmelaget saft. Den dufter ganske intenst av røde bær og urter, og den smaker ripssaft og litt tjære. Den mangler fylde, men er frisk og syrlig. Druemiksen er 60% Merlot, 20% Sangiovese, 15% Gamay og 5% Pinot Gris. Ingen av druene gir fra seg noe særpreg - vinen smaker av vinmakingen. Å få på fem pol i Bergen, og tre i resten av landet. Og på BU - men why bother

Gjenkjøp? - Jeg kjøper ikke dette til tre hundre bols! 


1999 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu
Virkelig en kjellervin - den har ligget siden 2003. En vin med 20 år på seg skal ikke være så mørk. I alle fall ikke en burgunder, men her er det knapt noe kromatisk som sladrer om alderen. På duft er den først ikke så presis. Men så kommer tydeligere et preg av kirsebær. Under dette er det noe jordlig, vanilje og kjøtt. Det er en fin balanse i vinen, men årgangspreget er tydelig også i denne vinen. Samme kvelden smakte vi to andre burgundere fra samme årgang - og en Barbaresco Asili fra samme år. Dette var den av vinene med den mest harmoniske munnfølelsen. Aromatikken var tydeligere i Comte Armand Clos des Epeneaux, men den var på sin side aromatisk akkurat som en Nebbiolo - med mye tjære og greier. Både Asili og vinen fra Gouges var fortsatt på førskolestadiet.

Gjenkjøp? - Ja. 


2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc
Jeg smakte denne vinen som ung, og kjøpte den på basis av den opplevelsen. Det er også en vin jeg har kjøpt i de fleste årganger siden 2006 (som ikke var så veldig bra), også den gangen Aftenposten traff meg i Oslo. Nå er den selvsagt ganske forskjellig. Ganske mørk rødfarge til burgunder å være. På duft er det litt underskog, men mest rått kjøtt og litt jord. I munnen kommer et tydelig preg av syrlige kirsebær tydelig frem - særlig mot slutten av smakskurven. Den er spenstig i munnen, men jeg savner den 'explosive succulence and depth of fruit' som Jasper Morris sier er kjennetegn med vinmarken. Den trenger litt høyere temperatur enn den man vanligvis anbefaler for røde burgundere - men det er nå min erfaring etter hvert: server gjerne på 18 grader! 

Gjenkjøp? - Tja....

2011 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs
Dette er jo noe av det hotteste som finnes for tiden. Svært lys på fargen gitt alderen. Duften har flere lag, deriblant petroleum, lime og skifter. Vinen er svært harmonisk og elegant, men kunne med fordel ha hatt noe større tyngde og lengde. Jeg liker eleganse. For all del. Men den forsvarer ikke prisen på 542 kroner.

Gjenkjøp? - Nei. Heller to flasker Mosbacher GG. 

fredag 27. september 2019

UK Diktator for en Dag

The United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland er i et utrolig kaos. (Tegningen: Ingram Pinn, FT.COM

Det var et flertall som i 2016 stemte for å forlate EU, men det har ikke latt seg gjøre å finne flertall i Parlamentet for hvordan dette skal skje. Mange fortjener å dele skylden for det, men faktum er at det heller ikke nå er flertall for noe som helst i Parlamentet - bortsett fra å hindre Boris fra å ta landet ut uten en avtale med EU. 

Hva ville jeg gjøre dersom jeg fikk uinskrenket makt over The UK for en dag? 

Jeg ville vært fristet til å sanksjonere Mays avtale med EU, og være ferdig med det. Men Boris og co har rett i at "The Backstop" gir en åpning for EU til å bestemme handelsregime for UK i uoverskuelig fremtid. Det er urimelig, all den tid et flertall stemte for å forlate EU. 

Fristelsen er derfor stor til å overlate Nord-Irland til EUs handelsregime mv. en gang for alle, og innføre en grense i Irskesjøen mellom et delvis forent Irland og Storbritannia - men dette fordrer en ny avtale mellom EU og Storbritannia - noe som neppe lar seg løse på min 24-timersvakt. 

Da gjenstår det å utlyse en ny folkeavstemning. Et nyvalg ser bare ut til å sementere et fragmentert parlament, og det er dessuten urimelig å holde et parlamentsvalg bare om en sak - all den tid det er mer enn nok av andre saker å bruke tid og energi på. En folkeavstemning må det altså være. 

Et utgangspunkt må være den eneste fremforhandlede avtalen som finnes - den May fikk nedstemt tre ganger i Parlamentet. En avtale som sier bye-bye til Nord-Irland med alle problemene, vil ta for lang tid å få til. 

Stemmeseddelen vil se slik ut:

1. Leave
1.a. - Leave with May's Deal
1.b. - Leave with No Deal

2. Remain

Hvis 1. Leave får flest stemmer, så vinner det under-alternativet (altså a. eller b.) som får flest stemmer. 

Valgkampen burde i alle fall fokusert på at No Deal ikke betyr noe clean break. Det er bare et svært ugunstig sted for Storbritannia å begynne å forhandle om sitt fremtidige forhold til EU - for et forhold til EU må landet ha. 

Nå er mitt snarlige diktatur over The UK svært usannsynlig. Derfor håper jeg virkelig - som lederen av Europabevegelsen - at landet krasjer ut av EU, slik at tilhengerne av dette utfallet (som ble vurdert av de samme som helt utenkelig under EU-valgkampen) får vist hva de står for. 

onsdag 25. september 2019

Øk bøtene for bruk av mobiltelefon

Det er på tide at loven oppdateres, for straffene for "feil bruk av mobiltelefon" er helt urimelige i forhold til den fare slik bruk representerer. En omfattende britisk studie i simulator viser at økningen i reaksjonstid ved mobilbruk er  tre til fire ganger så høy som ved en promille på 0,8 men bøtenivået reflekterer på ingen måte dette. Trafikkfaren ved en telefonen som har blitt en meldingssentral som plinger og piper i ett bankende kjør er stor. 

Når jeg selv er ute og kjører, eller er passasjer, ser jeg av og til at bilen foran plutselig reduserer farten med 20-30 km/t og begynner å skjene fra side til side. Det er som om føreren plutselig har blitt dritings, men som jeg har lært: føreren har fått en melding, og/eller tekster tilbake. Oppmerksomheten på det som skjer rundt bilen er minimal. 

Her i vår kjørte jeg bak en bil på veg inn mot et kryss. Farten var moderat og alt så greit og normalt ut, men bilen bare fortsatte gjennom krysset på rødt lys i moderat fart. Jeg trodde knapt det jeg så. Det skjedde ingen ulykke, heldigvis, men jeg ble ganske forskrekket. Bilen stoppet i en busslomme rett etter krysset, og jeg kjørte sakte forbi i tilfelle sjåføren hadde fått et illebefinnende og trengte hjelp. Men nei. Han satt bare og tastet. Det hadde han antakelig gjort da bilen kjørte gjennom krysset på rødt også. 

Det er interessant at det å kjøre på rødt lys gir en bot på 6.800 kroner og tre prikker, mens kjøring med bruk av håndholdt mobiltelefon gir 1.700 kroner og to prikker.

Det å kjøre med en promille på 0,8, som altså er mindre enn en tredjedel så farlig som bruken av mobiltelefon, gir en bot på 1,5 månedslønn!, betinget/ubetinget fengsel og tap av førerkort i ett år! Skulle forlengelsen av reaksjonstid legges til grunn - som det vel gjør siden straffene øker med promillen - burde bruk av mobiltelefon straffes med bot på 4-5 månedslønner, ubetinget fengsel og tap av førerkort i årevis. 

Min erfaring er at bruken av mobiltelefon ved kjøring er økende, og den samme studien jeg viste til over tyder på at særlig yngre sjåfører både bruker telefon oftere, og ikke ser noen stor fare ved dette. Det er der lovens lange arm kan være normgivende, for selv om man ved å legge vekk telefonen plutselig "blir edru" er det urimelig å behandle to slike selvvalgte former for trafikkfare så forskjellig. 

I Australia har man anskaffet utsyr til å fotografere både nummerskilt og inn i bilen. Noen anlegg er faste, men også utstyr på anonyme lastebiler settes nå inn. I prøveperioden påviste man 100.000 sjåfører som tekstet eller brukte Facebook. Det burde også være noe for oss, for i påvente av selvkjørende biler trenger vi ikke en ny generasjon sjåfører med reaksjonstiden til noen som er "dritings". 

mandag 23. september 2019

The Vietnam War (Netflix)

Denne dokumentarserien er trolig den beste jeg har sett.  Kanskje også den lengste jeg har sett. Det er ti episoder som hver er på halvannen time, sånn omtrent. Og her gås det grundig til verks. Den ligger nå på Netflix.

Det som gir serien liv, og som griper deg mer enn noe annet, er intervjuene. Ikke at andre elementer av serien ikke er gripende, men over så mange episoder og så lang tid blir man på et vis venner med de som går igjen om intervjuobjekter. Det er mange eks-soldater fra USA, selvsagt, men også Vietcong, Nord-Vietnamesere, sivile fra sør og nord, og naturlig nok pårørende. 

En annen viktig kilde, og som gjør stort inntrykk, er opptak av regulære samtaler og telefonsamtaler mellom sentrale aktører i USA. Naturlig nok får man ikke slikt fra Nord-Vietnam. En annen mangel er reportasjer fra journalister som var med Vietcong eller Nord-Vietnams styrker. De fantes rett og slett ikke. "Embedding" av journalister i de militære styrker er virkelig en enestående åpenhet som USA og vesten må være stolte av. Derfor får vi godt dokumentert grusomheter og overgrep fra USAs styrker, men ingenting slikt fra den andre siden. Det er et kildeproblem som mange - også denne serien - helt overser.

Serien skal også ha skryt for å inkludere perspektiver fra den andre siden, og kritisk gjennomgå politikken til Nord-Vietnam og deres allierte Sovjet-Unionen og Kina. Helt balansert blir det selvsagt ikke, for hovedperspektivet er vestlig og basert på vestlige medier, men dette er mye bedre enn man kunne forvente. 

Jeg regner meg som godt orientert innen det 20. århundres historie og politikk, men det var mye her jeg ikke kjente til - eller ikke kjente godt nok til. 

Blant annet kommer det klart fram at amerikanske ledere allerede fra Kennedy skjønte at sjansen for å vinne krigen i Vietnam var uhyre små. Likevel fortsatte man å sende soldater, materiell, og å ødelegge sitt navn og ettermæle. Man kan reagere moralsk og med avsky - noe annet ville være rart - men man bør også forsøke å forstå hvorfor rasjonelle mennesker agerer på denne måten. Fullstendige svar gir ikke serien, så her får man forsøke å trekke strekene mellom punktene selv. Det er også en styrke: Man blir ikke utsatt for misjonering. 

Serien viser også klart hvor korrupt og på alle andre vis elendig det Sør-Vietnamesiske regiment var. En meningsmåling i Sør-Vietnam viste tydelig hvem som var mest populær i Sør-Vietnam: Hvem som helst som ikke var Vietcong eller regjeringen i sør! Og denne gjengen brukte man titusener av liv og vanvittige summer på å forsvare. 

Dette er kraftig kost. Man bør stålsette seg, og ta serien godt over langs. Det har ikke noe for seg å "binge watch" denne serien. Det har du IKKE godt av. 

Den siste episoden er klart den beste, men den bygger også på alle de foregående. Det skal godt gjøres å holde øynene tørre, og det skal også godt gjøres å ikke reagere like hardt på Nord-Vietnam som på USA etter å ha sett den politikken de representerte. Det var 800.000 som flyktet i båt fra kommunistregimet og kom fram i live - hvor mange som døde på havet vet vi ikke. 

What a waste,! er tanken man sitter igjen med. Men man sitter igjen med så mye mer enn det. Dette er virkelig en serie du MÅ se. 

Konklusjon - Klar befaling!

lørdag 21. september 2019

To hvite fra Heidi Schröck


Frisk duft av røde epler og voks. Kanskje litt vel tungt parfymert på nesen, men frisk og fin i munnen. Ganske så krisp i avslutningen av smakskurven. Interessant vin, og inne på tre pol samt BU, så klart. 

Heftig frisk duft, og i munnen er det også friskheten som manifesterer seg. Den er mest som en søtlig rabarbrakompott - og det er noe som jeg virkelig liker! Halvparten hver av Weissburgunder og Welchriesling. Skal du finne denne i et pol må du til Manglerud. 

torsdag 19. september 2019

tirsdag 17. september 2019

Chablis Grand Cru Les Clos


Så dyr er denne vinen at smaksnotatet får stå alene.* Chablis er på tur opp også prismessig. Det er ikke så lenge siden Chablis var betydelig greiere priset enn Chardonnay fra litt lengre sør - i sentralburgund, men ting er på gang. I Paris så jeg nettopp Grand Cru fra Dauvissat fra 2008 til nærmere 3000 kroner flasken. Den har fått noen år, så klart, men likevel er dette ganske drøyt. Særlig for en vin som godt kan være prematurt oksidert, som i alle fall jeg har erfart med mange fra denne adressen. 

Men hva smaker så dette? Salt, sitrus og østers - for å si det kort og enkelt. Det er full rulle på nesen - ingen sjenanse på det olfaktoriske området. I munnen er den intens og lang - den sitter utrolig lenge. Dette er en herlig vin nå - om enn svært så kostbar. Min erfaring er at det har lite for seg å lagre Chablis mellomlenge - fem, ti, femten år. Det meste er som oftest å få når de er unge - som denne. 

Jeg ser på polets sider at dette ikke er noen unormal pris for Grand Cru og Les Clos for tiden. Jeg har bare fire flasker Les Clos igjen, og de kjøpte jeg for omtrent halvparten av det som forlanges nå.

* spøk.

lørdag 14. september 2019

Britiske ordspill

Den er ikke helt fersk lenger, men jeg må tilstå at jeg elsker ordspillene britiske aviser holder seg med. 

torsdag 12. september 2019

Tre musserende


Dufter korn og sitrus. Smaken er mest modne stikkelsbær. Bra mousse, og virkelig tørr i munnen. Ettersmak er det ikke mye av, men dette er en flott og fin vin til aperitif og terrassen. Finnes på 11 pol på Østlandet - og i BU, selvsagt. 20% Colombard, og resten Sauvignon Blanc. I realiteten er dette en 2017-årgang. (Bildet: Vivino.com.)

Et steg opp både i pris og kvalitet. Dufter sitrus og bitter røyk. Det siste kan jeg godt klare meg uten. Godt grep i munnen, og passe fylde. Skikkelig trøkk i denne vinen, som nok ikke er av de mest finslig elegante champagnene. Basisen er 2015-årgangen. 


God mousse. Sitruspreget duft, og tørr, mineralsk og aperetif-preget i munnen. Ettersmaken litt kort - men det kan også være at temperaturen spilte inn på akkurat den faktoren. Inne på fire Oslopol. 

tirsdag 10. september 2019

Pascal Clement


Dufter parfymert grapefrukt. I munnen litt voks. Aromatikken er ikke helt i min gate, men den har intensitet og lengde. Fin vin. Inne på over 20 pol. 

Dufter bakt grapefrukt. I munnen er den elegant, harmonisk og middels fyldig. Meget god lengde. Kvalitetsvin. Inne på noen få pol. 

(Det står 2015 i polets lister, men det var altså 2017 jeg smakte)

søndag 8. september 2019

Vel anvendte 500 kroner


Dufter modent korn. I munnen er det også korn og modent stikkelsbær. Kombinerer det elegante og det solide - med ettertrykk. Robuste saker. Intens og lang. Fortjenestefullt inne på 20+ pol tross at det er en BU-vin. 

Klar duft av rødfrukt. I munnen er den fast og solid. Svært solid. Og lengden er god, for her er det mye stoff. Frukten kommer klarere fram med mer tid i glasset. Et uslåelig kjøp til bare hundreogåtti kroner. 

onsdag 4. september 2019

Hvit bordeaux


Dufter solbærblader. Slik er de 70% med Sauvignon Blanc markert til stede. Mer rund og fyldig enn den rimelige prisen skulle kunne antyde. Den biter også godt fra seg, og holder lenge i ettersmaken. Et meget godt kjøp som man finner på 20 pol. Også Lagunen i Bergen. 

Svær aromatisk hvitvin fra Bordeaux. Noe nærmere enn orangevin siden den har gjæret på skallet i 4-5 dager, og fargen er noe dypere enn man ellers kunne ventet. Druene er også meget godt modne, og det blir en skikkelig munnfull. Litt av et beist av en vin - men på en god måte. Lang og lineær. Mest Sauvignon Blanc, men også 20% Muscadelle. En meget interessant hvitvin, som dessverre bare er å finne på tre pol i Oslo. Men kan kan jo alltid bestille! (Bildet: Vinica.me)

mandag 2. september 2019

Greta Thunberg til Kina!


Ikoniske Greta Thunberg landet i New York på onsdag. Hun seilte til New York der hun skal delta i på et klimatoppmøte i forbindelse med FNs hovedforsamling. Deretter skal hun til Sør-Amerika med buss og tog.

Når hun en gang kommer hjem, er det på tide hun tar en tur til Kina og/eller India. Det er der CO2 produksjon virkelig er på gang. Verdens utslipp er høyere enn noen gang med 33,1 gigatonn i fjor, mens de i vestlige land går tydelig ned. Forklaringen er i all hovedsak India og Kina. Særlig Kina. Fossildelen i primærproduksjon i Kina står fast på 81%, der den har vært de siste tre tiårene.

Kull er særlig ille i klimasammenheng siden virkningsgraden er så lav. Kina brenner dobbelt så mye kull som resten av verden tilsammen. Altså 2/3 av verdens kullforbruk er kinesisk, og det er nye kullkraftverk under bygging som vil produsere tre ganger totalt britisk el-forbruk når de er klare. Det er ikke særlig stor sjanse for at de stenger disse, selv om fornybar energi nå er billigere enn kull også i Kina.

Gjenomsnittsalderen på kullkraftverk i Asia er 12 år, og levetiden er 40 år. Nye kraftverk under bygging i Kina vil gi 130 gigawatt. Dette er total galskap! De blir subsidiert, for fornybar energi er billigere. Idiotien finansieres av Kina. Prosjekter for 21 milliarder dollar er på gang i hele Asia. Dette er kanskje de verste eksemplene, men Verdensbankens tall viser subsidier for fossil energi på over 250.000.000.000 dollar i fjor. Svært mye av dette er kinesisk. 

Den trans-sibiriske jernbanen til Beijing bør være neste tur for Greta. Men det spørs om diktatur er forenlig med streik og protester. Demonstrasjoner på Tiananmen-plassen har ikke noen god historikk. 

De som står for mest utslipp av CO2 har også diktatur. Men det er der man har mest å hente når klimaet på kloden må reddes!

lørdag 31. august 2019

Kjellerviner i august


2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco
Da har jeg akkurat passert halvveis i kassen jeg kjøpte av denne vinen, og jeg syns kvaliteten er bedre enn på de foregående - om enn ikke med noe syvmilsteg. Fortsatt ganske mørk. Duften er mest lakris og kirsebær, og under dette noe tobakk og jord. I munnen er den mellomfyldig, med god intensitet og fin balanse mellom frukt, tanniner og syre. En ypperlig matvin - selv om den har kompleksitet nok til å interessere enhver helt på egenhånd. Virkelig flott til å være på dette nivået.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Domaine de la Solitude Blanc
Det er mye Semillon på duft her. Hasselnøtter, litt våt hund, og sitrus. Modne (nesten overmodne) stikkelsbær har vi også - selv om det er en aroma oftere knyttet til makkeren Sauvignon Blanc. Karakteren er også ganske så aromatisk, men den følger ikke helt opp i munnen. Tross alt er dette en noe mer alminnelig vin enn for eksempel Domaine Chevalier, men den ligner. Naturlig nok er denne mindre intens og fyldig, og den ligger noe etter på lengden også. Men grei nok til prisen.

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Kassen begynner å tømmes, men fargen er like dyp. Minst. Nesten svart. Typisk bordeaux på nesen, og en solid og god matvin. Men dette har jo ikke blitt noen Askepottvin - den har ikke utviklet noen finesse eller eleganse. Men den har utviklet dybde. Likevel, fint å ha en såpass rimelig og utviklet vin på lager.

Gjenkjøp? - Ja.


2009 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Litt dypere farge her allerede, og duften har klare innslag av firne (diesel, bensinstasjon) i tillegg til bakt sitron og middelhavsurter. Smaken er skikkelig dyp og interessant. Det er ikke noe å si på lengden. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Couchereaux Domaine des Héritiers Louis Jadot
Dufter jord og jordbær med en tydelig kjernebitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Den har mer bitt enn noen andre Beauneviner fra denne årgangen - men det er vel produsenten som viser sitt grep. Jadot er alltid til å stole på - er min erfaring. I alle fall så lenge det er tale on røde viner.



Gjenkjøp? - Ja.

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel
Her var det mye sukker som ikke var helt integrert. Godt utstyrt med både syre og sukker, men som nevnt: ikke noen integrasjon å snakke om. Dermed blir det heller smått med eleganse og harmoni også. Blir litt plump. Etter tolv år på halvflaske burde dette ha kommet lenger.

Gjenkjøp? - Nei. 


Lys på fargen til tross for halvt om halvt med Pinot Noir og Pinot Meunier. Dufter glassepler og litt sitrus, mens i munnen er det fersk aprikos som dominerer. Frisk og tidig i munnen, og ganske så intens. Denne vinen sto seg på å få høyere temperatur - for syren blir fort for dominerende dersom den serveres til vanlig champagne-temperatur. (Bildet: Dermot Sugrue, vinmakeren, legger ut i vinmarken ved Bentley, Hampshire.) 

Gjenkjøp? - Kanskje. 


2011 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Dette har vært en skikkelig traver i min kjeller, og nå er det første gang på kanskje et tiår eller mer at jeg ikke har flere i kjelleren. Denne utgaven er ganske nøttepreget - hasselnøtter. Rund men frisk. Grei lengde. Så bra som man kan forvente at en relativt rimelig hvit burgunder kan være. Godt drikke! Nå er det 2013 som er inne, til 280 kroner

Gjenkjøp? - Ja!

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot
En solid og jordlig Grand Cru fra en av de ikke helt store årgangene. Likevel saftig og god matvin. Betalte fattige 410 kroner eller noe sånt for den.

Gjenkjøp? Absolutt! 

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains
Første inntrykk er at den er litt jordlig, med knuste kirsebær og litt sopp. 

onsdag 28. august 2019

Vindmøller

Olje og energiministeren fra FrP lover "en radikalt lavere utbyggingstakt" av vindkraft. Dette er ekstremt dårlig nytt for Norge og for planeten Jorden. Det kan være godt nytt for valgkampen for FrP og de andre regjeringspartiene, men det er et svært dårlig og nærsynt utspill. (Bildet: Vindatlas fra Science Direct.)

Kort sagt: 2018 var det varmeste året som noen gang er målt på Jorden. CO2 innholdet i atmosfæren er det høyeste på ca. 300.000 år (vi har prøver fra isbreer som viser dette). Klimakrisen er her og nå, og vi trenger løsninger. 

Med mindre vi skal tilbake til jernalderen (eller før), og la ca. 6 milliarder mennesker dø, trengs det elektrisitet laget på fornybare kilder. Det er to hovedalternativ: solkraft og vindkraft. Solkraft trenger betydelig større areal enn vindkraft. 

Heldigvis kan alt dette løses. Studien i tidsskriftet Energy Policy viser at hele verdens energibehov i 2050 kan dekkes av europeisk vindkraft. Ikke at dette er aktuelt, men det viser potensialet i denne kraftformen. Jeg vet godt at det ikke nødvendigvis blåser når man trenger kraften, men vind kan utgjøre hovedforsyningen av utslippsfri kraft. Og det er ikke potensialet det står på akkurat!

Det er tragisk at så mange innen miljøbevegelsen aktivt motarbeider en avgjørende element i løsningen på klimakrisen. Det er fullt mulig å bygge ut mye vindkraft i Norge som ikke plager bebyggelse og i ubetydelig grad berører friluftslivet. Og om nå ikke alle synes at vindmøllene er like vakre som det jeg gjør - kanskje de fortoner seg litt penere når man vet at de kan redde planeten fra overoppheting?

Det er på tide at alle som har fattet klimakrisen bryter ut av Don Quixotes forhekselse og ser at vindmøllene ikke er monstre men redningen! 

mandag 26. august 2019

To dyre hvite burgundere

Da jeg for noen dager la ut smaksnotater på to burgundere satte jeg "rimelige" i anførselstegn. Det er ingen grunn til å gjøre det samme med "dyre."

En virkelig heftig vin. Her er det mye som foregår. Syre, fylde og lengde - og også tegn på modning. Bortsett fra det siste, så er alle knapper skrudd opp til "11! i Spinal Tap stil. Kanskje alt vil roe seg ned med tiden, og finne en harmoni. Men hvem våger vel å lagre hvite burgundere til nesten tusenlappen? 


Det er et lite grønnskjær på fargen. Duften er nydelig og typisk. Integrert og harmonisk. God fylde og intensitet. I munnen bygger den seg bare opp - ingen "fading" her nei. Ettersmaken slutter aldri. Uten tvil Grand Cru nivå. 


lørdag 24. august 2019

To "rimelige" hvite burgundere


Grei vin som er relativt myk og fyldig. For dyr, selvsagt. Det gjelder jo det meste som kommer fra Burgund. 

Aromatisk vin, med hvite blomster, god fylde og grep. Litt utypisk hvit regionalburgunder, men kvaliteten er bra. Likevel er det stivt med 370 spenn for en regionalburgunder. 

torsdag 22. august 2019

To champagner


Sitrus, finslige toner på nesen men mest sitrus. I munnen er den fast og rik. God vin, men dette blir for sitrusdominert for min smak. Halvparten Chardonnay, og resten fordelt på de to Pinotene. En BU-vin som er inne på 17 pol.

Rik, fyldig og lang. Saltmineralsk. Blanc de Blancs i Dom Perignon-stil. Solid. Lang og intens. Sitter svært lenge i munnen. Flott vin til en stiv pris. 

tirsdag 20. august 2019

Sør for Burgund og Nord for Lyon


Ganske mørk på farge. Dufter fint av knuste røde bær. Frukt også i munnen, men det blir litt for lite substans i denne vinen. Prisen er grei, men produktet leverer ikke noe mye mer enn fin duft og alkohol. Inne på mange mindre pol. 

Frisk og salinsk nese. Fin fylde og god syre. I munnen kommer det florale og parfymerte mest fram. Ganske særegen duft og smak. Og særegen er også etiketten med sardinene. (Se bildet) 

Floral duft. Myk og harmonisk i munnen. God fylde, og godt grep i munnen. Meget bra semi-burgunder. 


søndag 18. august 2019

Hvordan blir en No Deal Brexit?

Kaos er på veg i Storbritannia - eller er det det? No Deal Brexit (NDB) ble kontant avvist som en mulighet under valgkampen om Brexit i 2016, men nå er det visst den eneste typen Brexit som er aktuell. Og dersom ikke noe uventet skjer, så forlater Storbritannia EU 31. oktober. Hva skjer da? Hvordan vil det gå? Det er dette jeg ønsker å drøfte her.

Det vi helt sikkert må vente oss, er  to sider av debatten som vil forsøke å gi hverandre skylden for det som går galt. Boris og regjeringen vil gi EU skylden for at det ikke ble noen avtale, og for alt som går galt etterpå. Det er EU og Irland som får skylden for at det blir satt opp en fysisk grense mellom nord og sør på den irske øya, selv om EU tilbød en avtale som holdt grensen åpen.

Men rent konkret - ut over the blame game. Hva vil skje? 

For det første: det blir ikke noen "bedre" avtale enn den May forhandlet fram. Kanskje noen kosmetiske endringer, men Johnson vil ikke snakke med EU med mindre de dropper hele Irish-backstop greia. Det vil ikke skje. Så det kommer en fysisk grense, i løpet av noen måneder, mellom nord og sør. 

Både Storbritannia og EU nå i full gang med å forberede seg til NDB, så de mest apokalyptiske visjonene kan nok nedskrives til "mindre sannsynlig". Men noen semi-kaotiske scener kan vi vente oss, og usikkerhet av typen matvarer og medisiner som kommer og går i butikkhyllene. Mange, også bedrifter og spedisjonsfirma, vil være forvirret om hva som gjelder ved eksport og import. 

Brexit-gjengen tror at de kan fremforhandle lukrative frihandelsavtaler med sentrale land, som USA, i løpet av kort tid etter NDB. De tar feil. Det vil ta årevis, og USA og andre vil benytte seg av Storbritannias svake posisjon til å skaffe seg fordeler. 

Jeg tror at NDB betyr at en mindre del av Storbritannias handel med resten av verden vil være dekket av fri handel om fem og ti år enn det som nå er tilfelle - med mindre de ender opp, i mellomtiden, med en avtale lik EØS. Denne skrullete forestillingen om å bli en øy av frihandel i en verden av proteksjonisme og reguleringer vil bli avslørt. 

Tross et vissts oppsving for en del eksportvarer grunnet et fallende pund, så vil både innkommende og intern inversteringslyst falle dramatisk. Vekstraten vil falle under trenden, og Storbritannia vil bli fattigere utenfor EU enn det ville vært innenfor. 

Alt negativt om NDB blir raskt stemplet som project fear av EU-motstanderne - uten diskusjon eller argumenter. Nå får vi vel snart se hvem som får rett. 

fredag 16. august 2019

Riesling fra Tyskland


Rik og moden duft. Stor kraft og intensitet i munnen. Fyldig, men også med friskhet i rikt monn. Konsentrert og lang. En spydkaster av en vin. Alle knapper står på 10 - ikke 11. Seks pol har den inne. Det er et godt valg.

Intens duft med mest symaskinolje. Fin fylde i munnen, god syre og intensitet. Mellomlang ettersmak. 

onsdag 14. august 2019

The Good Place (Netflix)

Du dør. Heldigvis viser det seg at du har havnet på det hyggelige stedet. Ikke der de blir torturert, og hyler og bærer seg. Men det er et "men": Det har skjedd en feil, og du skulle egentlig til det andre stedet.

Dette er utgangspunktet for The Good Place, en komedie på Netflix.

Eleanor heter den feilplasserte, spilt av Kristen Bell. Hun er ikke bare et dårlig menneske, hun er svært egoistisk og usympatisk. Men ikke bare - da hadde ikke dette fungert som komedie. 

Den andre hovedpersonen er Michael - en "ånd" som har tatt menneskelig form for å se til at den verdenen han har skapt for disse som har kommet på riktig side i det hinsidige fungerer som den skal. Rollen spilles av Ted Danson - mest kjent som bartenderen Sam Malone i Cheers. 

Det blir, som vi kan vente, en serie forviklinger og utfordringer. Mange av dem overraskende moralsk interessante. Men fremfor alt er dette morsomt og avhengighetsskapende. Episodene er korte, og det er vanskelig ikke å dure på gjennom denne første serien.

Dette er meget god underholdning dersom man tåler denne amerikanske stilen, for svært amerikansk er den. 

Anmeldelsen er basert på den første sesongen. Jeg har bestilt den andre på DVD, for dette måtte jeg ser mer av.

Konklusjon - Klar anbefaling.  

mandag 12. august 2019

Rosé

Rosé-sesongen er på hell, så her iler jeg til med to smaksnotater før de er like relevante som julepynt i mai.


Lys lakserosa. Dufter nyper og villjordbær. Utmerker seg med mye fylde og frukt. Inne på mange pol tross at det er en BU-vin. Ypperlig!

Egentlig en Jadot-produksjon dette her, men den kom ikke opp da jeg søkte på Jadot og Rosé. Blek lakserosa. På nesen er det nype og sitrus. Rimelig bra grep i munnen, og meget god fylde. Syren tar over regien i slutten av smakskurven og holder grepet lenge. Meget god, men også dyrere enn det d fleste vil bla opp for en rosé. Det er synd. Denne vinen burde matche flere retter i sommermenyen - inklusive de med kremet saus. Inne i kategori 6, hvilket betyr de fleste større pol. 



Dufter nyper og stikkelsbær. Harmonisk og fin i munnen. Tar et fint grep i munnen og sier fra at den mener alvor. Elegant og flott, og inne på flere pol tross at det er en BU vin. God representant for Provence-rosé.  

lørdag 10. august 2019

Labour vil ha No Deal

Mange har lurt på hvorfor Labour ikke har gjort noe for å lage en allianse mot Boris og No Deal Brexit (NDB). De har hatt mange muligheter, og vært påfallende passive. Svaret er vel at de ønsker NDB. Så enkelt er det. Det som er helt klart er at det ikke er konservative som styrer det konservative partiet, og det er heller ikke sosialdemokrater som styrer i Labour. (Bildet: Newsthump.com)

Her i landet ser vi Labour som et litt rødere Arbeiderparti. Dette er feil. Under Corbyn og McDonnell er de et litt rødere Rødt, og NDB er en begivenhet som får leninister til å sikle. Det er fordi forholdene for en revolusjon, etter Lenins oppskrift, vil melde seg. Det er ikke så ofte slikt skjer i våre dager i vesten. De kan skaffe seg makten, rett og slett. 

Lenins første vilkår er at den herskende klasse må være ute av stand til å herske gjennom splittelser og usikkerhet. Man behøver ikke et spesielt klarsyn for å se at dette er tilfelle.

Det andre vilkåret er at middelklassen må miste troen på at de kan få trygghet og et godt liv gjennom det eksisterende systemet. Dette er et tema som er aktuelt også hos de konservative, men for at det skal bli riktig potent må forholdene forverres. Det er her No Deal Brexit kommer inn. Med mangel på viktige medisiner, sporadisk matmangel og annet gøy, vil forholdene for en rød maktovertagelse med drastiske virkemidler og en radikal politikk raskt bli gode. 

Det tredje vilkåret er at arbeiderklassen aktivt, og med makt, vender seg mot det eksisterende systemet. Dette er enhver marxist av John McDonnells kalibers våte drøm. Han har tydelig uttrykt at en millitant bevegelse må gjennomføre en revolusjon for å erstatte staten.

Den fjerde betingelsen er at marxister leder bevegelsen som gjennomfører revolusjonen. Med Corbyn og McDonnell har Labour slik sett et perfekt lag i spissen. De og bevegelsen deres har helt overtatt partiet. De har gjort det antisemittisk og revolusjonært. 

Heller enn å bli Europas Singapore, som er en våt drøm for høyresiden i det konservative partiet, kan Storbritannia bli Nord-Atlanterens Venezuela. 

Men uansett hvor ille NDB blir (sikkert ikke så ille som noen tror), så tipper jeg at Corbyn og co forregner seg på det tredje vilkåret. 

torsdag 8. august 2019

Bompenger

Jeg er tilhenger av bompenger. Ikke alle forekomster, og ikke på alle prisnivå, men rent generelt er jeg ikke mot bompenger. Egenandeler har kommet for å bli. 

I vinter forutså jeg at bompenger kom til å bli en stor sak i Bergensvalget. (Jeg har vitner.) Men man trengte ikke være synsk for å forstå det. Flere enn før ville få regning i posten, og de som betalte fra før ville måtte betale mer. Det er alltid eksplosivt når man ikke opplever å få noe mer igjen.

De nye bomstasjonene i Bergen var også spredd utover på en annen måte enn de som sto fra før. De gamle bomstasjonene kunne forstås ut fra å begrense trafikk inn til sentrum, og gjennomgangstrafikken i Bergensdalen. De nye kunne først og fremst forstås som ren pengeinnsamling. Ikke så rart at motstanden spredte seg fra the lunatic fringe og til ganske alminnelige og fornuftige mennesker. 

De nye stasjonene blandet seg i hverdagslivet til familiene i større grad enn før. De dukket opp mellom hjemmet og fritidsaktiviteter. Plutselig ble det mye dyrere å ha barn i idretten, for eksempel. Ikke så rart at irritasjon ble til raseri.

Den totale summen som bilister i Bergen må betale for Bybanen har blitt for høy. Den siste dråpen fikk begeret til å flyte over. Det er ganske tydelig. Videre utbygging må fullfinansieres fra andre kilder. 

I mellomtiden må man betale for det som er vedtatt gjennomført og penger som er lånt. For å lette byrden, og dermed i alle fall forsøke å øke legitimiteten til bompenger, må noe gjøres. Forslagene fra Høyres toppkandidater i Oslo og Bergen bør utredes. En ordning der man kun betaler for en passering i tidsrommet 17 til 20 på ettermiddagen høres ut som et godt forslag. Fritid og organisajsonsliv kan skjermes fra de groveste utslagene av de nye bommene. 

Men egenandeler, også for veier, har kommet for å bli. Det samme har trafikkbegrensende tiltak - som rushtidsavgifter. Ingen er tjent med en amerikanisering der veiene enten blir store parkeringsplasser og/eller må utvides i det uendelige for å få plass for all trafikken. Da er det prismekanismen som må trå til og gjøre jobben. 

At det rammer fattige mer enn rike er ikke til å unngå. Slik er det med alt som koster penger - fra det nødvendige som mat og klær, og til luksusartikler. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...