tirsdag 10. desember 2019

To gode rødvinskjøp


Dufter edelt treverk og skogsbær. Fin struktur, men også saftig. Dette er skikkelige saker, en flott vin, og siste tapning hørte jeg fra importøren. Mest Merlot med 80%, resten Cabernet Sauvignon. Meget godt kjøp, og inne på mange pol! 

Dufter garrigue og urter, som man vel kan vente med mest Cinsault og Grenache (50% og 35%). Fast stil. Fiken i ettersmaken. Flott vin. God jul! 

fredag 6. desember 2019

Rosa bobler fra Emilia-Romagna


Boblende Lambrusco fra flatlandsområdet ved Modena. Rosé, frisk duft, tørr, leskende og lang tørr ettersmak. Forfriskende vin i naturvin stil. Inne på tre pol, inklusive Laksevåg og Vindern. 



Lys, lys, lys rosa. Dufter autolyse, og den har fylde. Virkelig herlig i munnen. Lang, smattegod ettersmak. Svært intens vin, som ikke er inne på noe pol. Det er synd - for kundene. Laget på klassisk vis (champagnemetoden) men uten dosage. Også på druen Lambrusco. 

Begge vinene er gøy, men jeg vurderer faktisk å kjøpe den siste. Et godt alternativ til champagne. 

onsdag 4. desember 2019

Ingen gratis lunsj

"Klimabrøl" er årets nyord. Selv har jeg også lyst til å brøle, og det er fordi miljøbevegelsen sliter med å bli voksen. 

Noe av det mest sentrale med å bli voksen, er å forstå at ting har konsekvenser og fremfor alt at ikke alt som er bra bare fører bra ting med seg. 

Eller for å si det mer direkte og dagsrelevant: Ikke alt som er nødvendig for å stoppe den globale oppvarmingen, og det før den går for langt, er uten negative konsekvenser for miljøet. 

I ett øyeblikk brøler man for klimaet, og hyller Greta Thunberg som sier vi MÅ gjøre MYE mer for å stoppe klimaendringene NÅ. Men når det betyr å bygge vindturbiner i stor skala, og å utvinne kobber for å føre den rene strømmen dit den trengs, så brøles det igjen: NEI!

For å ta det siste først: kobber er trolig det beste metallet for å lede strøm. Kobber vokser ikke i urtehagen, men finnes vanskelig tilgjengelig og godt gjemt bort nede i fjellet. Når man utvinner det blir det mye til overs, og noe av dette er giftig. Det må gjøres av et sted. Det er ett av livets faktum. 

En moden tilnærming her er å veie fordeler og ulemper mot hverandre, og kanskje komme til den konklusjonen at det ene ondet er mindre enn det andre og derfor bør velges. Men slik ser ikke verden ut for den umodne delen av miljøbevegelsen (som for meg ser ut til å være totalt dominerende). Her brøles det mot alt som minner om negative konsekvenser, med det som konsekvens (om brølene blir fulgt) at ingen løsninger annet enn total nedleggelse av det meste kan velges. 

Det er to typer energi som er løsningen for det grønne skiftet: Vindturbiner og solceller. Av naturlige grunner er det den første typen som er aktuell for oss i Norge. Allerede er (2017) Danmark 43% forsynt av vindkraft. Europa har plass nok til vindmøller som kan forsyne HELE VERDEN med energi. Jeg sier ikke at det er ønskelig, og det er opplagt ikke aktuelt, men det sier noe om potensialet og om løsninger på klimaproblemet. Samtidig sprer vinkraftmotstanderne løgner om at vindkraften ikke er ren, noe som selvsagt bare er tull. Heldigvis

Det er ingen gratis lunsj, heller ikke i det grønne skiftet. For å ta vindturbiner som eksempel. Enten bygges de i uberørt natur (der det gjerne blåser mest) der de ikke lager problemer for beboere, eller så bygges de der det bor folk som blir kraftig berørt. Eller så  bygges de ikke i det hele tatt, med det til følge at energiproduksjonen vil fortsette å bruke fossile kilder. Det brøles mot alle disse alternativene fra miljøbevegelsen. 

Vindkraft gir suverent mest kraft igjen for innsatsen. Det er på tide at noen brøler for løsningene, og ikke bare mot alle alternativ. Alle alternativ har negative konsekvenser, og vi må velge. 

(PS - Jeg sier ikke noe på at lokaliseringen av konkrete vinkraftprosjekter kanskje er feil, eller at ikke utbyggerne har vært utkrøpne eller benyttet seg av tvilsomme forretningsmodeller. Eller mye annet som har vært galt eller feil. Men fornybar energi må bygges ut i enorm skala dersom vi skal unngå kraftig global oppvarming, og da må man benytte seg av det som fungerer.)

mandag 2. desember 2019

Preisinger


Lys og frisk rødvin, ganske beaujolais i stilen og bør serveres litt avkjølt. Gøy vin, med halvt om halvt Zweigelt og St. Laurent. 

Ganske lys rødvin. Frisk på duft, med en del søt lakris. Frisk, fruktig og solid i munnen. Den svir litt på tunga,  men ellers en interessant vin. Litt Merlot i blandingen, men den smaker mest av vinmakingen. 

Tåkete på fargen ("naturvin"). Dufter bakt sitrus og epleskall. Det som slår meg når jeg står og smaker vinen, er at denne ville passet som hånd i hanske til plukkfisk. Grüner og Weissburgunder utgjør hoveddelen i blandingen, men også denne smaker mest av vinmakingen. 

lørdag 30. november 2019

Kjellerviner i november


2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 
Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses
Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!


2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm
Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche

Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 



2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu
Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

torsdag 28. november 2019

Allram


Allram, i Kamptal i Østerrike, har vært en av mine favorittprodusenter. Ikke for de store høydene i vinsammenheng, men for svært gode og pålitelige viner i det mer tilgjengelige skiktet. Nå har det vært en stund siden jeg fast kjøpte deres viner, men vel verdt å undersøke hvordan det står til.

Dufter pære, og litt banan. I munnen er det litt fedme, og fin frisk syre. Lang og tørr ettersmak. Sjarm med substans. Virkelig en god vin til prisen, og populær på mange mindre pol i Norge.

Litt gyllen på farge - ikke på langt nær giftering, men likevel gyllen. Dufter hvit pepper, og den oser kvalitet. Flott fylde og friskhet. Det er, rett og slett, mye smak. Den biter seg godt fast, og sitter lenge på syrene. Meget god pris på en kvalitetsvin. Dessverre er det bare to pol som har denne inne, men den er lett å bestille. 

Ren, frisk og herlig duft. Frisk og lett stil til en søtvin å være. Jeg kjøpte en kasse av 2008-årgangen av denne som jeg hadde stor glede av. Men stilen er lagt om, og jeg savner mer kropp og tilstedeværelse. Letthet og friskhet leter jeg etter helt andre steder enn i en søtvin. Men syren er god, og druene er høstet i minus 12 grader og presset i syv timer. 


tirsdag 26. november 2019

La Chablisienne


På polsmaking i oktober fornyet jeg bekjentskapet med La Chablisienne. De har alltid hatt gode viner til gode priser, men jeg har gått lei av Chablis og har kjøpt lite av sorten i flere år. Men nå ble det en endring, og det skyldes en av disse vinene. 

På nesen er det mest grapefrukt og pære. Syren er meget merkbar i munnen, i en læskende stil. Sniff av flint kommer også. Grei vin til prisen, men ikke mer. Finnes på svært mange pol, så denne er nok i en "lav" kategori - selv om polet nettsider ikke gir informasjon om slikt lengre. Chablisienne har skiftet importør til Better Wines. 

Dufter flint og sitrus. God fylde, god syre. God Chablis til god pris - og et bedre kjøp enn Petit'en over. Ser også ut til å ha en lav polkategori, med god spredning på mange pol. 

Her har vi syre, fylde og ikke minst intensitet i fullt monn. For ikke å forglemme frukten! Dette er en cuvée som samler vin fra sertifisert økologiske leverandører til kooperativet, og her har vi virkelig flotte greier til denne prisen. Lenken går til 2017, men jeg kjøpte nylig fire flasker 2014 på denne koden. Vanligvis pålitelige kilder skryter også av 2017, så det er liten risiko forbundet med å bestille denne. 

søndag 24. november 2019

Get Brexit Done?

Ikke bare briter begynner å bli lei av alt snakket om, og alle utsettelsene av, Brexit. Det er de konservatives slagord, og det har den fordelen at Labours ganske kompliserte og kanskje ubegripelige posisjon på dette spørsmålet neppe kan formuleres som noe slagord.

Men det vil bringe skuffelse. Selv om overgangsavtalen godkjennes og Storbritannia forlater EU formelt i slutten av januar, så gjenstår det meste av Brexit. Sjansene for å få gjennomført og godkjent en handelsavtale innen utløpet av overgangsperioden, som er slutten av 2020, er vel så nær null som det vel går an. Da er alternativet ingen avtale, eller utsettelser. Det hadde vært en fordel for velgerne å vite hva Boris går inn for i dette scenariet. 

Det tok lang tid å forhandle fram en overgangsavtale. Over tre år, om vi teller den siste faneflukten fra Boris over grensen i Irskesjøen. Mitt tips er at det går minst like lang tid i forhandlingene om en langsiktig avtale for forholdet mellom EU og Storbritannia. Her vil også de ulike landene lettere få et spillerom for å beskytte sine interesser enn de fikk i tilfelle overgangsavtalen, der Irland fikk diktere det meste. 

Boris og co. vil søke konkurransefortrinn gjennom deregulering. Da hjelper det lite at man starter med at man er fullt ut på linje, for selve poenget med å gå ut er å forlate den linjen. Felles reguleringer, som EU er tuftet på, er suboptimalt for de aller fleste - men optimalt som sum for alle. Det er i alle fall teorien. Når Storbritannia vil ha bort reguleringer, så vil EU beskytte sine virksomheter som vil holde seg til de samme reguleringene. Det ligger i sakens natur. Boris er mer interessert i "Britannia Waives The Rules" enn "Britannia Rules the Waves".

Det ligger også i sakens natur at det blir 27 mot 1. 

fredag 22. november 2019

Dominio del Águila


Jorge Monzón er en liten legende, som du kan lese mer om her. Her følger min omtale av tre av hans viner, og her er en lenke til eiendommens nettside. Jeg var nok mindre begeistret enn mange andre, men settingen er en stor smaking. Tross det var dette mitt første stopp, og mine sanser burde være fullt påskrudd. 

Lys antikkrosa. Slepen og mineralsk duft. I munnen intens men smidig. Frisk, men velintegrert, og med lang ettersmak. Meget god rosé, men prisen er stiv. 90% Tempranillo, og resten fordelt på tre andre druesorter. 

Fersk duft; frisk og lakrispreget, med noen godt skjulte urter. Middels frisk og fyldig i munnen. Ettersmaken er litt kort. Gamle vinstokker, hele klaser, osv. Men som for vinen over: dette er for dyrt i forhold til hva glasset forteller meg. Mange pol har tatt denne inn, deriblant Lagunen i Bergen og flere Oslo-pol. 

Svart og intens. Smaker fjellbær og litt tjære, men ganske så tettpakket. Kort ettersmak - særlig for en vin med ambisjoner som disse. Åpenbart en vin for lang lagring, men jeg er ikke villig til å ta sjansen. Vinstokkene er utgamle (85 år+), druene er fottrokket, og mye annet er "rett". 98% Tempranillo. 


onsdag 20. november 2019

Mencia - Riberia Sacra

Siste runde av smakingen av viner fra Galicia i Spania. Nå til det kjøligste av områdene for rødvin, og det er Mencia som fortsatt er druesorten. 


Ganske lys, og dufter av generell rødfrrukt. Merkbare tanniner. Den er ikke smidig nok i munnen til å vikariere for rimelige burgundere, og frukten er litt for flat. Men det er kritikk på et høyt nivå - vinen er god den. (Lenken går til 2018-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Et knepp mørkere enn vinen over, og duften går mer i retning gummi og tjære. Saftig stil, fin og lekker. I munnen går den mer i retning furunål og pepper. Fin vin. (Lenken går til 2017-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Igjen et hakk mørkere enn vinen over. Duften er dyp og rik, og her er det blant annet mynte, og i munnen er den ganske saftig. Klar, fin og tydelig i munnen med god lengde. Her er det også 10% Grenache. Vinen finnes på svært mange pol, men nå klarer jeg ikke å finne ut av kategorier på polets side lenger. Det virker som de har sluttet å oppgi slikt. Denne vinen har jeg også smakt i heimen (2015-årgangen som også lenken går til), og den kan jeg klart anbefale

Klar farge. Noe vanilje og jordbær på duft. Litt vel sødmefull og eiket etter min smak. Og altfor dyr. Her er det 100% Mencia. 


mandag 18. november 2019

Mencia - Valdeorras


Valdeorras er en kjøligere region enn Bierzo - som ble dekket i det forrige innlegget i denne serien, og den første av disse vinene er et virkelig godt kjøp som jeg også har prøvd i heimen. Bare inne på to pol, dessverre. 

Dufter ferske rosiner og friske røde frukter. Saftig, mye å smatte på, og en riktig forfriskende stil. Meget godt kjøp!

Telmo Rodriguez As Caborcas 2012
Her er det noe muffens. Riktig muffens. Trolig oksidert.

Rødfrukt og eleganse. Frisk, lett og fersk - men bli ikke lurt: Her er det mye substans og meget god lengde. 

En flight med store kontraster - men gode og "annerledes" viner. Stilen er noe helt annet enn det spansk rødvin har vært kjent for. 

lørdag 16. november 2019

Sutherland - Alchemy (anmeldelse)

Rory Sutherland er en britisk reklamemann helt på toppen av karriærestigen. I denne boka forklarer han hva det er som får oss til å gjøre ting, og hvorfor det er dumt å være fornuftig når alle andre er fornuftige. Han lykkes forbløffende godt. Mitt eksemplar ble lest med glede, og nå er det fullt av understrekninger og utropstegn. 

Man kan si at boka hører til i samme sjanger som Kahnemanns Thinking Fast, Thinking Slow - men den er mer lettlest (og lettbent). På sett og vis er begge bøkene menneskelig adferdspsykologi, og det er da også ett av mine ankepunkt mot det Sutherland skriver. Ikke det han konkluderer og viser, men den retoriske strategien.

Strategien er å sette opp økonomifaget som fiende, og å rakke ned på rasjonalitet. Det er forsåvidt greit, men saken er at vi først aksepterer hans argumenter, som i hovedsak går på de til dels overraskende måtene folk tar avgjørelser på, når vi forstår at de egentlig kan forklares fornuftig. De springer bare ikke ut av en enkel og rasjonell kalkyle. Følelser, identitet, status og mye annet som vi egentlig ikke vil vedkjenne oss - ikke en gang overfor oss selv - spiller en vesentlig rolle. Til sammen blir det ganske uoversiktlig, og de som lever av å få folk til å handle annerledes enn de gjør - reklamebransjen - sitter her på et meget strategisk sted for å forstå dette. 

Bokens tittel viser til at bransjens mest vellykkede kampanjer har vært tilsynelatende uforklarlige. Magisk. Men kontra det Sutherland selv hevder - de kan forklares rasjonelt. Det er bare det at forklaringene krever et sett med forutsetninger som det ikke er så lett å fiske fram helt uten videre - særlig siden aktørene selv (vi) heller ikke er klar over hva som egentlig skjer. 

Sutherlands eksempler er særdeles gode, og Red Bull er et av de beste. Blant mange gode sitater er kanskje dette min favoritt:


«The trouble with market research
is that people don't think what they
feel, they don't say what they think, 
and they don't do what they say.»
                                David Ogilv
Mitt håp er at reklamebransjen, og særlig slike intelligente og smarte personer som Sutherland, blir satt til å finne måter å endre våre vaner i en mer miljø- og klimavennlig retning. De har vesentlig bedre forutsetninger for å lykkes enn tordentalere, skamkanoner og sekulære helgener av Greta-typen. 

Konklusjon - Klar befaling!

torsdag 14. november 2019

Arbeiderpartiet setter misunnelse over klima

Det internasjonale energibyrået, IEA, utpeker SUVer som verstinger i klimakampen. De er den nest største årsaken til at klimautslippene har økt de siste årene. Folk må rett og slett slutte å kjøpe store, tunge biler med store og tørste diesel- og bensinmotorer. 

Arbeiderpartiet, derimot, vil gjøre de store elektriske alternativene dyrere. Mens dette spiller godt inn i misunnelsessegmentet i velgerskaren, så vil det flytte flere over på de fossile alternativene og ødelegge for en positiv utvikling også blant de store bilene. 

Klimakampen er full av eksempler på at ryggmargsrefleksene slår ut forståelsen av klimautfordringene. Alle er for fornybare energikilder, men "ingen" vil se snurten av en vindmølle. Aller minst "miljøvernere." "Alle" skjønner at nullutslippssamfunnet er elektrisk, men "ingen" vil ha kobbergruver. Aller minst "miljøvernere". 

Jeg skjønner ikke SUV. Og kanskje med noen få unntak jeg i øyeblikket ikke er i stand til å se, så trenger ingen slike fjell av noen biler. Annet enn til å briske seg med. Men helt fram til de blir forbudt så er vi mer tjent med at de som selges går på strøm. Det bør også Arbeiderpartiet skjønne. 

tirsdag 12. november 2019

Mencia - Bierzo

Da er vi over på de røde vinene fra Galicia helt nord-vest i Spania.


Dufter rødfrukt og urter. Frisk og fersk stil, med saftighet og brukbar lengde. Inne på tre pol i Oslo, og selvsagt BU. Lenken går til 2017-årgangen.

Fin nese med rødfrukt og urter. Dypere, mer solid og mer tanniner enn vinen over. Dessverre bare å få på to pol i Oslo nå. 

Mengoba Flor de Brezo Bierzo Mencia 2013
Røde plommer og sigarkasse. Litt spritzig i munnen. I munnen får jeg også tyttebær, og litt møkk. Den minst tanniske av disse, og totalt sett litt merkelig. Litt som naturvin som ikke helt har lykkes. 

Svært mørk. Dufter jordbær og rosinboks. Solid, balansert. Godt med litt grove tanniner. Å få på Bergen Storsenter, fire andre pol og BU. Grei pris på en vin med alder. 

søndag 10. november 2019

Albariño Rias Baixas Val do Salnes - del 2


Dufter pære og sitrus. Ligner mye på vinen under. Den er intens og lang, men svir litt i munnen. Produsenten er kjent for sine "mineralske jordsmonnsviner". Med andre ord: han sikter ikke på fruktighet. I tillegg til BU er det fire pol på det sentrale østlandet som har den i hyllene. 

Dufter gule plommer og hvite blomster. Fokusert, ren og intens i munnen. God lengde. Meget god vin. (Lenken går til 2018-årgangen.)

Deler mye av smaksbildet med vinen over, som neppe kan være særlig overraskende. Men her er det hele tatt et par knepp opp. Den er mer avdempet på nesen, frukten er rikere og mer fyldig. Ettersmaken er lengre, og har et fint preg av kjernebitterhet. En virkelig flott vin som klart kan abefales! (Lenken går til 2017-årgangen.) 

torsdag 7. november 2019

Ta ansvar!

Anniken Hauglie er meget kompetent, og en av de beste statsrådene i regjeringen. Det er i alle fall mitt inntrykk. Likevel er det best at hun går av som statsråd som følge av NAV-skandalen. Vi kan rett og slett ikke videreføre den Stoltenbergske parlamentarisme, der man sier "jeg tar ansvar" og fortsetter i sin posisjon som om ingen ting var skjedd. 

Som øverste ansvarlige, men slett ikke som (eneste) skyldige, bør Anniken Hauglie gå av. Hun hører til mitt parti, men det får så være. Kanskje er det ikke hennes skyld at mange urettmessig har blitt straffet og lidd overlast, men det institusjonelle ansvaret må vises og det må vises med negative konsekvenser for den som faktisk innehar dette ansvaret. 


Det å ha et ansvar består i det å forvalte tillit. Det betyr at det ligger ære i det å ha et slikt oppdrag, og man er ansvarlig overfor noen - gjerne de som har gitt deg oppdraget. I offentlige embeder er det i siste instans samfunnet som gir deg tilliten. Det er samfunnet som er oppdragsgiver. 

I det å ha ansvar ligger det å svare for den tilliten man har blitt vist. Det som går bra inngir mer tillit og bidrar til respekt. Det som går galt må man stå til ansvar for. Det betyr først og fremst at det fører til uønskede konsekvenser for den som har ansvaret

Det at man, som Jernbanedirektør Steinar Killi etter Åstaulykken, sitter i sin stilling og bare sier ordene "jeg tar ansvar", er ikke å ta ansvar. Det er bare å si tre ord. Har noe gått galt er det den ansvarlige - reelt eller formelt har mindre å si - som må ta støyten. På egne eller etatens vegne. Det er en uønsket konsekvens å fratre sin stilling - og det er en relevant konsekvens. Ledere som tar konsekvensen av egen og/eller organisasjonens feil, mangler eller svakheter gjennom å fratre stillingen bidrar til at også andre ledere blir bevisst på den tillit de forvalter. Dette er det mange som overser i dagens debatt.

Anniken Hauglie burde vise format ved å gå. Det er ennå ikke for sent! 


tirsdag 5. november 2019

Albariño Rias Baixas Val do Salnes

Pazo de Barrantes 2016
Et lite snev av røyk og gule plommer i frukten. Røykpreget fortsetter i munnen. God balanse. 2017-årgangen er inne nå,og koster 190 kroner. 

Pazo de Señorans Albariño 2017
Klar og lys. Dufter lime. Klar og intens også i munnen, men den svir litt i ettersmaken. 2018 koster 199 kroner.

Her er vi på et annet nivå - ikke minst prismessig. Duft av lime og pærer, og gule frukter. Også litt smør her - kan de ha drevet med battonage? Fin fylde i munnen. Meget god vin, og det skulle da bare mangle. 

Dypere duft enn de over. Sitrus og dadler på nesen. Flott fylde, men den svir litt i munnen. Lenken går til 2015-årgangen som er listet nå. 

Ute av drift

Jeg har vært ute av drift en periode, og derfor ble ikke bloggen oppdatert de første dagene av november.

Grunnen var funnet av restene av min kjære Nils Manfred (se bildet). Han forsvant 26. august - en varm sensommerdag. Vi har lett, sørget, håpet, og alt om og om igjen. 29. oktober ble restene av det gode, flotte lille dyret tilfeldigvis funnet i buskas ca. 50 meter fra huset. Jeg har vært knust. Det er jeg forsåvidt fremdeles, men man må jo samle seg og gå videre på et vis.

Jeg sliter med å finne noen trøst. Han var bare 17 måneder, men hadde rukket å bli kjent med, og venn med, hele nabolaget. Til og med to andre katter som han var bestevenn med. Han var svært utadvendt, kjærlig, morsom og min lille gutt.

Det er litt pinlig å ta sånn på vei for et dyr, men han flyttet inn i mitt hjertes barnerom.

Det er ingen rettferdighet i verden. Av alle katter som fantes var han den mest verdifulle. En lekekamerat for barna i hele nabolaget, for kattene Felix og Bosse, og for oss i familien. Han var rar, søt, eiegod, og svært kjærlig. Jeg vil savne og huske han hele livet.

Normal service will be resumed.



torsdag 31. oktober 2019

Kjellerviner i oktober


1996 Pol Roger Champagne Vintage Brut
Det er ikke mye trykk i flasken lenger, uten at det gjør meg noe. Den har fått en gyllen farge med tiden. Duften er tørket aprikos, vellagret gouda, et snev av glassepler. I munnen er den fyldig og rik, uten at det går på bekostning av friskheten. Ettersmaken er lang. Dette er store greier. Hulk. Snufs. Dette var siste flasken min fra to kasser som jeg kjøpte. Den har vært "all over the place" i sin utvikling, men de siste ti årene har den vært på et meeeget godt sted. Skulle gjerne hatt en kasse til.

Gjenkjøp? Kassevis! Om igjen. 


2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge
Fortsatt ganske mørk. Duften bærer på kirsebær, sopp og skogsbunn, og polert treverk. Den begynner å bli smidig i munnen nå, og holder smakskurven godt. Meget god vin, men uten å nå høydene til en Premier Cru fra en god årgang.

Gjekjøp?  Ja, men kanskje bare en halv kasse. 


2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel
Dyp gyllen, mye honning og blomster, og bare ørlite petroleum. Fint integrert nå (fra halvflaske), og lang og intens utgang. Man tviler aldri på at det er mye syre i disse vinene! Den siste av mine fire flasker, som jeg kjøpte for ni år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco
Jeg kjøpte en kasse, og det er jeg glad for. Denne vinen blir bare bedre og bedre. Fremdeles ganske dyp farge til en såpass gammel og basal Barbaresco å være. Dufter høst, for å si det enkelt. Våt underskog og edel forråtnelse. Lite å merke til de litt røffere elementene som Nebbiolo kan dra med seg - som tjære og asfalt. Det vil si: det finnes knapt. Syrlig mer enn tannisk, men først og fremst velduftende og elegant. Skikkelig stilig vin som matchet lammegryte helt perfekt.

Gjenkjøp? - Oh yes!


2009 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs
Litt lysere enn en giftering. Duft med blomster, fersk aprikos og mineraler. Frisk, viskøs og lang i munnen. Virkelig flott. Gjorde seg ikke bort en aften med svært mange flotte viner på bordet. 

Gjenkjøp? - Ja!


tirsdag 29. oktober 2019

Albariño Rias Baixas O Rosal


Her følger de første notatene fra en smaking i Vitis av viner fra Galicia. Det ble nok en dyrere smaking enn jeg hadde sett for meg, for mange av vinene var meget god valuta for pengene.

Quinta de Couselo Rosal 2017
Dufter pære og litt smør. Syrlig, men også smidig. Den henger lenge på syrene. God vin til prisen, men det er andre som er hakket bedre og som ikke koster så mye mer. Det er 2018 som listeføres nå

Terras Gauda O Rosal 2017
Dufter pære og gresskarkjerner. I munnen frisk, smidig, og med noe mer sitrus enn på nesen. Lengre ettersmak enn vinen over. Jeg har kjøpt denne en del ganger siden den står i basisutvalget, og erfaringen er at den passer som et skudd til tapas (ingen overraskelse). Også her er det 2018 i listene

Dypere farge enn vinene over - og alderen kan jo ha noe å si for den saken. Helt på giftering-nivå. Dufter røyk og gule frukter. Heller ikke denne vinen har så lang ettersmak, men jeg tror kanskje disse ble servert noe for kjølig. Den er bare inne på Åsane pol, men verdt å bestille. 

lørdag 26. oktober 2019

IMF roper varsko!

Det internasjonale pengefondet er bekymret. Svært bekymret. Så bekymret at det burde gi oss alle skrekken. Selv har jeg, omtrent siden finanskrisen i 2008, vært bekymret for utviklingen. Få av de grunnleggende problemene fra den gangen har blitt løst, og myndighetenes store mulighet - sette ned rentene og bruke lånte penger - har pågått for fullt i de fleste land. Det er vel faktisk en viktig grunn til at de finansielle systemene står og vipper på avgrunnen. Det som reddet oss i 2008 kan knekke oss i 2019. 

IMF nevner ikke grunnproblemet, som er at penger er gratis for tiden. Norge er et av få land med positive renter - altså at man må betale for å få penger - men private bygger opp et fjell med gjeld likevel. Økningen i gjeld overstiger langt økningen i BNP, og det har vært tilfelle lenge. 

Internasjonalt er det bedriftenes låneopptak som er den store bekymringen. Ikke at det mangler på andre bekymringer, men finansiell triksing bygd på lånte penger og eventyr i stedet for solide prognoser for inntjening er hovedutfordringen. 

Det internasjonale finansielle systemet er mer forstrekt, ustabilt og farlig enn det var i 2008 før Lehmann-kollapsen. Trumps handelskriger, Brexit og fallende vekst i Kina gir rike muligheter for nye kriser av betydelig omfang. Men under det hele er et verdensomspennende låneopptak som langt overstiger tidligere rekorder, som etter andre verdenskrig og Napoleonskrigene. Dette betyr at domino-effektene kan bli enorme. 

Hvorfor tar alle høyere risiko? Noen av driverne er pensjonsfond og forsikringsselskaper. Når rentene er null eller negative, tvinges de til mer risiko for å kunne utbetale pensjoner og forsikringer de har lovet kundene. Dette er svært store aktører, og kundene er millioner på millioner av vanlige mennesker. 

Det er særlig på ett område eventyrfortellingene om synergier og ny inntjening er fremtredende - innen Mergers and Aquisitions - altså selskap som kjøper eller slår seg sammen. Betalingen er nesten alltid lånefinansiert, og prospektene til inntjening basert på rene eventyr. 

Mens europeiske land og banker er på bedringens veg, med strenge egenkapitalkrav for banker og statsgjeld på retur, er utviklingen motsatt i USA. Amerikansk statsgjeld var på hele 104% i fjor, og sikter mot 116% i 2024 (basert på svært optimistiske veksttall). Da er ikke USA langt fra Italia, og godt og vel forbi 90% statsgjeld som blir ansett som det nivået der veksten hemmes av gjelden. 

40% av alle lån til næringslivet i USA ligger helt på grensen av der de ikke klarer forpliktelsene. 19 billioner dollar. Selv en liten rystelse vil få dette gjeldsberget til å ramle over ende. 

Det springende punkt for alle som er investert i aksjer og obligasjoner er når vi får "The Minsky Moment." Visste man det, kunne man bli rik. For min del har jeg solgt meg nesten helt ut av aksjemarkedene, for jeg tror oppsiden er svært liten og nedsiden meget betraktelig. Oppgangsperioden vi fortsatt er inne i, er den lengste noen sinne. Og den er oppblåst av gratis penger. Men i markedene er det i det lange løp reelle verdier som gir avkastning. I det korte løp kan pyramidespillet gi avkastning, men da gjelder det å komme seg ut i tide. 

torsdag 24. oktober 2019

Produttori del Barbaresco - Siste del (2001 og 1997)

Siste del av Vitis-smakingen av viner fra Produttori kommer her. Vi har kommet oss litt tilbake i tid, og får sjansen til å danne oss et bilde av hvordan vinene blir med den lagringen de bør ha. De to første vinene under kom fra min kjeller. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2001
Denne hadde rykte på seg for å være den Cru'en fra Produttori som var den barskeste og den som krevde mest lagring. Den dufter røyk og våt ull, og er ganske smidig og lekker i munnen. Moden, med løv og underskog som melder seg på i smaken. Her er det tanniner, men de er slepne. Heldigvis har jeg også en flaske igjen i kjelleren. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili 2001
Her er det mindre duft, i den Cru'en som skal være den mest burgunderske og sarte av dem alle. I munnen er den lekker og elegant, med teritære aromaer. Det er en flott vin, men den kommer litt i skyggen i dette selskapet. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Ovello 2001
Dette er den største vinmarken av Cru'ene, og har (kanskje av den grunn?) ikke hatt så høy status som noen av de andre (kanskje særlig M'ene og Rabajà). Men til tross for at den starter litt lite meddelsom på nesen, så gjør den meget godt fra seg i dette selskapet. Det er mer fylde i munnen, og harmoni. Den har rett og slett mer frukt, og virker yngre enn de to vinene over. Den beste av 2001'erne her.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pora 1997
Så var vi plutselig enda lengre tilbake. Ikke for det, jeg har smakt Barbaresco mange tiår tilbake. Noen flasker har vært fabelaktige, og andre har vært pølsevann. Denne årgangen hadde rykte på seg for å være litt varm og med lave syrer, men denne vinen var ikke plaget på noe vis. Her var alt på stell. Det er nype og skogsbunn. Litt anis. Nesten ikke tannisk, elegant og harmonisk. Lekker vin, som vel må sies å være på toppen akkurat nå.

Kanskje man skal kjøpe de litt varme og lite syrlige årgangene i Barbaresco? Jeg har ellers holdt meg til Barolo når det gjelder investeringer til kjelleren. 

tirsdag 22. oktober 2019

Produttori del Barbaresco - del 5 (2007)

Da denne årgangen ble sluppet hadde jeg hoppet av Produttori-kjøret. Mine siste investeringer av vinmarksvinene ble gjort med 2004-årgangen. Vinene fra Produttori ble sterkt promotert av innflytelsesrike norske journalister, men jeg hadde opplevd at vinene etter tid i kjelleren ofte tok en veg jeg ikke likte. Nå, med litt alder, får vi se om jeg hadde gjort en tabbe. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pora 2007
Litt sur-syrlig duft med generell rødfrukt, epleskall og surmelk. I munnen tørrer den merkbart selv etter 12 år. Det helt klart den vinen jeg likte minst av disse 2007-erne.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Montefico 2007
Litt avdempet duft sammenlignet med de to andre - jeg begynte å mistenke snik-kork, men det tror jeg egentlig ikke er tilfelle.* Det kan kanskje anes noe kirsebær på nesen, hvis det ikke er bare innbildning da. I munnen er den fin, lekker og syrlig. Den tørrer kraftig, som man kanskje kan vente. Ganske sikkert den minst utviklede av disse tre. Kanskje den vil skinne om ti år - eller kanskje den har blitt til svindyrt pølsevann som mye annen Barbaresco. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pajè 2007
Dufter varm murstein, og den er rund og moden i munnen. Lekker vin, og den klart beste av disse tre. Ganske sikkert den jeg minst sannsynlig hadde kjøpt dersom jeg hadde kastet meg på kjøret igjen med denne årgangen. Goes to show!

Jeg kjøpte en kasse av den basale Bararescoen i 2010-årgangen, og har ennå ikke angret det. Tvert om! 

* - Snik-kork er en så liten påvirkning av TCA 2-4-6 at man ikke får den kjente aromaen av våt papp og muggen kjeller, men den kverker frukten og gjør vinen svært skuffende. Lar man den stå natten over, vil det være full pakke med våt papp og det hele. For å oppdage dette bør man kjenne vinen fra før, eller ha god nok kjennskap til hvordan en slik vin egentlig skal være (som oftest: betydelig mer aromatisk og fruktig enn denne vinen fremstår). 

søndag 20. oktober 2019

Produttori del Barbaresco - del 4

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pajè 2014
Litt sur duft med generell rødfrukt og litt sigarboks. Tørrer ganske kraftig. Sier ganske lite, men det kommer et drag med godtebutikk etter hvert. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello 2014
Litt syrlig duft med tyttebær og muligens (om man har lest seg opp på Barbaresco på forhånd) kirsebær. I munnen tørrer den selvsagt en god del på typisk Nebbiolovis. Det er mye struktur, men den er noe løsere i frukten enn vinen over. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Asili 2014
Korket.


fredag 18. oktober 2019

Produttori del Barbaresco - del 3

Produttori del Barbaresco Barbaresco Muncagota 2014
Lukter litt fersk svette. I munnen er det den vinen av 2014årgangen som tørrer mest så langt. Bortsett fra det, så forsvinner den litt i munnen. Det er rett og slett litt for lite stuffing - i alle fall kan det virke slik. Men alle disse vinene fra 2014 er jo altfor unge. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Montestefano 2014
Parfymert på duft, og definitivt svært tøff i munnen. Den sier svært lite i munnen, og har ganske mye bunnfall. Merkelig vin, og jeg får ty til det alle vinkjenner sier når de ikke forstår vinen: den er i fase. (Til det kan man alltid svare: viner er alltid i fase. Det er din oppgave å si hvilken fase, og når den tar slutt.)

onsdag 16. oktober 2019

Produttori del Barbaresco - del 2

Her fortsetter smaksnotatene fra Vitis-smakingen med de to sør-østligste vinmarkene som kooperativet lager vin fra. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Rabajà 2014
Dufter litt parfymert (tenk såpe) av kirsebær - men i en slepen utgave. Den utmerker seg i munnen, der den er syrlig men med svært god fylde og viskøsitet. En av de absolutt beste denne kvelden. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Muncagota 2014
Her kunne jeg kopiert notatet over, for den ligner mye både på nesen og i munnen. Men den er fremfor alt mer tannisk, og har skarpere kanter. Munnfølelsen til Rabajà klarer den verken å matche eller å overgå. 

mandag 14. oktober 2019

Produttori del Barbaresco - del 1

Første del av smaksnotater fra en smaking i Vitis Bergensis i vår med vinmarksviner fra Produttori del Barbaresco fra årganger i vårt årtusen - og 1997. Hovedvekten på 2014, og det er der vi starter også. Prisene på disse var rundt 470 kroner da de ble sluppet. Dette er jo viner som skal lagres, og de er laget av 100% Nebbiolo. Notatene mine forutsetter derfor dette som bakteppe, og strukturen får ofte mest oppmerksomhet av meg. (Foto: Winedecoded.au

Her er det de to østligste vinmarkene som viser seg fram. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pora 2014
Litt parfymert på duft, og her er det også mer frukt enn i den under. Frisk og læskende i munnen, men så biter syrene. Også mer tannisk enn vinen under. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Rio Sordo 2014
Denne vinen er mindre ekspressiv enn den over. Også duften er tørr - det er varm murstein. Den forløses litt etter litt med tid i glasset, og dermed økende temperatur også. Ganske lett og fin, og den biter mye mindre i munnen enn man kunne forvente. Kanskje porteføljens innstegsmodell blant Cru-ene? 

lørdag 12. oktober 2019

To røde på tampen*


Få viner er mer sesongpreget enn rosévinene, og denne sesongen må nå sies å være på hell over.

Her er det frisk rødfarge, og den er parfymert. Virkelig en festlig vin. Godt grep i munnen. Virkelig verdt å prøve. 

Fin, ren duft. I munnen er den saftig, solid og lang - i en litt gjenkjennelig Bio-dynamisk stil, på grensen til naturvinaktig - men uten noe funk. Godt grep i munnen og ettersmaken. En virkelig interessant vin, som bare ett pol (Røa) har tatt inn. 

* - på tampen fordi disse er de siste notatene basert på en Vinmonopolsmaking i Grieghallen i april. 

torsdag 10. oktober 2019

Tre hvite med Burgund som tema


Ganske burgundersk duft med fat, sitrus og nøtter. I munnen følger den godt opp med både friskhet og fylde. Grei pris til burgunder look-alike å være, men bare to pol har den i sine hyller. Men man kan alltid bestille. Mest Carricante (90%) og resten Catarratto. 

En favoritt hos meg som jeg har kjøpt i flere årganger, men nå har prisen blitt litt stiv. 2014 kjøpte jeg for ca. 120 kroner mindre. Vinen er helt etter oppskriften, med tydelig hasselnøtt på nesen. Fin balanse og god konsentrasjon. Henger lenge på syrene. Kan finnes både på bestilling og i 14 butikker, derav to i Bergen. 

Det er mye røyk og flint på duften her, men i munnen er den glatt, elegant og harmonisk med et solid avtrykk. Virkelig en flott vin, som bare er å få på to pol i begrenset opplag. 

tirsdag 8. oktober 2019

Papirhuset (Money Heist) (Netflix)

Denne spanske serien om innbrudd og gisseltaging i det spanske myntverket er noe av det beste jeg har sett på TV. I skrivende stund har jeg kommet litt ut i tredje sesong, og det jeg har sett så langt er nok til å foreta denne bedømmelsen. Den første sesongen har 13 episoder, den andre 9 (begge 2017) og den tredje 8 (2019). 

Aksjonen er planlagt ned til minste detalj og er svært utspekulert. Men selvsagt går ikke alt etter planen i krig og tjuveri. Det er mye spenning på action-nivå, men om det var alt ville jeg ikke bedømt serien som en av de beste jeg har sett. Det er samspillet og dramaet mellom aktørene som spiller på et svært vidt register. Skuespillerne er til dels ypperlige, og på det dårligste svært gode. Som seer får man også trimmet de emosjonelle musklene. 

Det spanske preget er også meget tydelig, og fortellerstemmen er en av de kvinnelige skurkene. Det er befriende ikke å ha en anglosaksisk eller amerikansk serie som er så god, og enda bedre at den er tydelig i sin annerledeshet. 

Hovedpersonen bak det hele kalles professoren, og han er ikke del av teamet som kommer seg inn myntverket. Hans rolle får også kontakt med politiet på så mange vis, og det er et rikt register av konflikter, lojaliteter og total oppofrelse som kommer i spill. 

Jeg føler meg beriket som menneske over å ha sett denne serien (til nå). Det er visst også snakk om en fjerde runde. 

Konklusjon - Klar befaling!

søndag 6. oktober 2019

To røde fra Heidi Schröck


Bildet har ikke noe annet med vinen å gjøre enn at det er en ung løve med. Vinen er litt uklar på duften - nesten litt uren. Men i munnen blir den klar, flott og tydelig. Frukten er herlig, og lengden er meget bra. Det er mest Blaufränkisch, og noe St. Lauren (15%). God vin til prisen, og dessverre er det bare ett pol som har den inne. Schröck er vel mest kjent for sine søte viner fra Rust, men kompetansen er påtagelig også på røde viner.

Plantet så tidlig som i 1955! Her er det rødfrukter og noe bjørnebær. Solid og saftig i munnen. Herlig vin. Her er det også få pol som har tatt den inn - to i tallet. Men vel verdt å bestille! 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...