Kjellerviner i mai

2014 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Vaucrains

Jordlig duft der et drag av syrlige jordbær melder seg etter hvert. Elegant og lineær, men også ganske skrinn. Ganske typisk for en burgundersk mellomårgang etter gammelt merke, men ikke en vin man husker med spesiell glede. Særlig ikke gitt prisen.

86

2021 Marcel Deiss Alsace Ribeauvillé

Litt koppertonet på fargen. Duften går i retning gule og røde epler, med både blomster og et anstrøk av honning. I munnen først og fremst lineær og presis, og med fullstendig gjennomføring helt til slutten på smakskurven. God konsentrasjon, og en flott harmoni mellom elementene. Lite å trekke for, så det blir høy poengsum på denne "village" vinen. Jeg gleder meg til neste flaske. Riesling, Pinot Blanc og Sylvaner i den samplantede miksen. (2024-årgangen er på alle større pol.)

90

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Cailles

Begynnende aldring å se også på fargen her nå. Vandig kant og litt oransje der ute. Mørk for en burgunder. Duften er underskog, møbelpolish, og kjøttkraft. Med tid i glasset kommer det ganske tydelig bringebær også - den typen du finner i skogen, og ikke i hagen. På nese og smak finner man stadig nye nyanser og ny utvikling. Den holder hele veien gjennom smakskurven, og ettersmaken er lang. Dette er den typen vin man ønsker å finne bak en slik etikett. 

91

2022 Domaine des Soulanes Côtes du Roussillon Villages Sarrat Del Mas

Meget lettdrikkelig og uimotståelig vin. Duft av røde bær. I munnen perfekt balanse tross hele 15% alkohol. Elegant og lett - med en saftig fruktighet som er besnærende. Presis. Druetypene er de kjente sørfranske, med Grenache, Carignan, Mourvèdre og Syrah. Produsenten er en av de som Per Mæleng stadig trekker frem. Med god grunn! (Bildet: Vinmark hos Dom. des Soulanes)

88 

2014 Domaine Jean-Marc Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers

Ganske lys i fargen. På nesen mest floral til å begynne med, og med et lite drag av skåldede mandler. Det florale lurte meg til å tro at det var en Puligny – til tross for at det var min vin og jeg vurde visst bedre. Klar og elegant i sin lineære og detaljrike vei gjennom smakskurven. Jeg skulle finne fram flasken, og det var da min tabbe ble åpenbar. Det tok tid før Chassagne-preget kom, med temperatur og tid vil jeg tro. Men da var det åpenbart en Chassagne, gjennom den krydrede og rike smaken som likevel ikke forlot det elegante. Utvilsomt enestående. Siste flaske av tre.

90 

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

God og gammel søtvin. Virkelig oransje på fargen. Dyp farge som ville sendt meg til legen om det var jeg som produserte en væske av denne kuløren. Den dufter av trøfler, hasselnøtter med skall, aprikossyltetøy og marsipan. Intens, mer elegant og smidig enn for fem år siden da den var mer fyldig, og fremdeles lang. Virkelig en enestående vin. Det var flere av dem denne måneden, og det er vel en av grunnene til at man holder seg med en kjeller. 

92

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i desember - del 2

2008 Château Couhins-Lurton Blanc

Denne 100% Sauvignon Blanc vinen har skrukork, og det forklarer nok mye. Fortsatt meget lys. Duften er ganske reduktiv, der det er sulfitt og flint som dominerer. Etter hvert kommer det litt grønt eple, men ingen tegn til at den er 13 år. I munnen er den frisk, med en syre som kanskje stikker seg litt ut. Med tid i glasset og økende varme blir den bedre integrert og vinen mer sømløs, men fortsatt fremstår den som fersk og uferdig. Ganske kantete, rett og slett, og man lurer på hvorfor den fant plass i kjelleren. Når det senere kommer en rimelig Chenin Blanc fra Sør-Afrika i glasset, så fremstår sørafrikaneren som mye mer kompleks og interessant enn denne mye dyrere vinen. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dekantert en liten time. Dyp farge, i det mørkeste spekteret av rød. På nesen er det litt mørke bær, mye lakris og et hint av jod. Ingen "lysere" toner eller utpreget fruktighet. I munnen stram, fokusert, og velbalansert uten helt å finne noen harmoni. God lengde. Den satt nærmest perfekt til stekt andebryst og roast potatoes. Aromaene passet utmerket sammen. Men vinen som enkeltstående vin var rett og slett lite sjenerøs. Bortimot fruktløs - men fylden er fin, og noe for enstonig. Kanskje var den altfor ung, men min tommelfingerregel for denne vinen - som har stått seg utmerket over tid - er å vente ti år på den. Etter fjorten skal den være mer harmonisk og kompleks enn dette. (Den forrige flasken var vanvittig korket, og dette var min siste av denne årgangen.) (Ch. Beaucastel på bildet over.)

Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

Dobbeldekantert nesten tre timer før. Ganske lys på farge. På duft er det først og fremst, og svært dominerende, sulfitt - eller fis om man vil. "Reduksjon," kan man si på fint, men det oser svovel av vinen. I munnen først og fremst syrlig. Med tid kommer det mer sitrus og nøtter, men sulfitten forsvinner ikke. Litt kort blir den også. Jeg tenkte at sulfitten dunster bort med tid, men når temperaturen øker blir det bare verre. Den siste skvetten jeg tok, kanskje et par timer etter vinen ble servert, var minst like ille som den første smaken. Kanskje ville Lamy være sikker på at vinen ikke oksiderte prematurt, men å styre over i denne grøfta var ikke så mye bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

Endelig en virkelig god vin! Ikke en oransjevin, men en oransje vin (se bildet over). Duften er trøfler, hasselnøtter med skall, marsipan og aprikossyltetøy.  Fyldig, intens og lang. Fabelaktig, rett og slett. 

Gjenkjøp? - Kostet bare 431, så: en kasse takk! 

Loire Chenin Blanc - gammel og ung

Noen ganger byr det seg en mulighet til å sammenligne to viner med svært ulik alder. Dette var en av dem. Sytten år er forskjellen på de to, og sikkert et og annet i tillegg - men likevel. 

Boudignon Anjou Blanc a Francois(e) 2019 kr 528

Luftet i over fem timer på karaffel. Lys - nesten som vann (se bildet). Ganske sjenert på duft, men det er et drag med sitrus og etter hvert kommer det "våt hund," som vel er det eneste som nå sladrer om at dette er Chenin Blanc. Klar, presis og elegant i smaksbildet - ikke rart mange gikk til Chablis i første omgang. Som en spiss snødekt fjelltopp i solskinn. Skikkelig intens og lang. Det er ikke noen frynser her. Tilknappet som en puritaner i bønn. Boudignon er virkelig 'the shit' for tiden, med høy "siste skrik-faktor".

Hüet Vouvray Le Haut-Lieu Sec 2002

Denne er selvsagt ikke å få lenger. Svært dyp gyllen. Intens duft med honning og varm voks. Duften er søt, og den modnede fruktigheten i munnen lurer deg til å tro at det er en søtvin til å begynne med. Men dette er egentlig knusktørt. Virkelig herlig vin som forteller at dette kan man gjemme på lenge. Kanskje det er tyve år som trengs for å få vinen over til å åpne seg opp litt? 

Jeg er ikke så sikker på at jeg vil gå "all in" på Boudignon, til det er stilen i overkant tilknappet. Når den knapt hvisket noe etter å ha vært i fri luft i mange timer, så er askesen kanskje i overkant for min smak. 

Kjellerviner i august

2009 Lucien Le Moine Gevrey-Chambertin 1er Cru Les Cazetiers

Jeg tror dette er den første flasken på dette nivået jeg har åpnet fra denne årgangen, og den er inne i flytsonen allerede. Jeg fikk siste slanten fra flasken i eget glass, og det var litt grumsete. Minimal, om noen, filtrering tipper jeg. Jeg kompenserte med å ta et annet glass fra karaffelen som gikk rundt. Særlig det første glasset, det med grumset, var preget av hibiskus i tillegg til modne bringebær. Ingen av de to glassene hadde noe særlig preg av Côte de Nuits-krydder, men det var jord og god friskhet i tillegg til frukten. En solid og meget tilfredsstillende vin med god lengde. Produsenten har ord på seg for å være en eikeentusiast, men det merket jeg ikke noe til her. Kjøpt for 582 kroner i 2012. (Bildet: Gevrey -Chambertin med Les Cazetiers øverst til høyre. Klikk for større utgave.)

*Gjenkjøp? - Absolutt.

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Gyllen, aromatisk, fyldig og frisk. Det er denne vinen i fire adjektiv. Duften har litt dyrepels over den ferske aprikos og lime frukten, og munnfølelsen er smidig og frisk. Og lang. Herlig vin, og sørgelig at dette var den siste flasken. Kostet bare 237 kroner i 2012.

*Gjenkjøp? - En kasse! 

2015 Reichsrat Von Buhl Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Dessverre oksidert. Dufter klart, tydelig og umiskjennelig epleskrott eller litt mislykket eplejuice. Ikke udrikkelig, men langt fra det den skal være.

*Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Litt reduktiv på nesen, men det er også sitrus der som blir mer tydelig med tiden. I munnen er det god intensitet gjennom hele smakskurven. Den utmerker deg virkelig gjennom det overbevisende avtrykket den gir. Ettersmaken er lang og deilig. 

*Gjenkjøp? - Ja. 

2018 Domaine du Bel Air (Pierre et Rodolphe Gauthier) Bourgueil Les Vingt Lieux Dits kr 250

Lenken vitner vel om at dette ikke er en vin som har samlet støv i kjelleren særlig lenge. Vi snakker om et par dager, men siden den ble ført i kjellerboken kommer den likevel med her. 

Virkelig herlig og saftig Loirevin med frisk frukt og passe fasthet. Bringebær, bjørnebær og fioler på nesen, med et litt mørkere preg under som kan identifiseres som lær. Det er ingenting av de grønne aromaene man gjerne får i Cabernet Franc så langt nord. Vi kan vel takke et varmt år for akkurat det. Denne vinen er en stor utfordrer for regionalburgundere og Cru Beaujolais for ren og skjær presis frukthedonisme. 

*Gjenkjøp? - Definitivt. 

2019 Antoine Sanzay Saumur-Champigny La Paterne kr 288

Klart mørkere enn vinen over, og på duft er det solbær som dominerer. Heller ikke her er det noe innslag av grønn paprika eller annen vegetal aroma av det slaget man historisk har vent seg til fra Cabernet Franc så langt nord. Det er vel klimaendringer og forbedringer i vinmaking som har gjort sitt. Også denne er frisk og fruktig, men ikke så "saftig" som vinen over. Det er mer struktur, og en noe bitrere tone utover i smakskurven - uten at det er noen kritikk av vinen. Den er mer åpenbart en matvin enn den over, selv om vinen over også gikk bra til steik og ovnsbakte poteter. 

*Gjenkjøp? - Ja. 

Begge de to siste vinene kom på spesialslippet i august og representerer meget gode kjøp. "Annen fransk" er en kategori som rommer regioner som har hatt bra av klimaendringene - i alle fall når vinmakerne vet hva de holder på med. 

* «Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoprtert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i juli - del II

2003 Domaine Huet Vouvray Moelleux Le Haut-Lieu

Eplepreget, men modne epler, og det er virkelig forunderlig hvor godt integrert sødmen er i denne vinen, årgangen og sødmenivå tatt i betraktning. Flott følge til sitronterte med jordbærcoulis. Kjøpt for fattige 280 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Château Sociando-Mallet

Fortsatt solid rødfarge. Duften er solid og fruktig. Mer av kjøtt og vilt enn blyant og solbær, men alle disse er med i duften. I munnen følger den opp det solide og fruktige inntrykket fra duften. God og dyp frukt, fin friskhet og god lengde. Såpass utviklet og integrert at den er smidig og rund i munnen, uten å miste grep eller fokus. Flott matvin, men også god å drikke for seg selv.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

I det jeg slår den i glasset, ser det ut til at det er et lite brunskjær i vinen. I glasset er det ikke så lett å se noe slikt. På nesen er den ganske sjenert, men ikke på noe vi stum. Det er Nuits-krydder på nesen, over en frukt med kirsebær. Det tydeligste, derimot, er at den er noe nedtonet aromatisk - særlig sammenlignet med Argillières fra 2005 drukket for ikke så lenge siden. Noen vil si mineralsk, mens andre heller vil si "hard," men i alle fall er det heller ikke i munnen en frukt som bærer det hele til en harmoni. Vinen er "kjølig," med god presisjon, men frukten synes å være på tur ut. Det er noe helt annet enn da jeg smakte vinen først, i april 2011, og fant akkurat den frukten som lineært fyller ut og definerer vinen. Den er bare en skygge av seg selv, som den var på den forrige flasken. I det hele tatt så har 2008 vært en skuffelse i Burgund. 

(Foto: Ole Martin Skilleås, fra kjelleren til Patrice Rion.) 

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Lys gyllen, herlig duft der honning over lime og gule epler dominerer. I munnen er det en klar og lineær balanse mellom frukt med litt fedme og en krystallklar syre. Ettersmaken er lang. Kort og godt en særdeles vellykket vin, som bare kostet 237 kroner i 2012. Jeg var smart nok til å sikre meg fire flasker, men dum nok til ikke å kjøpe en hel kasse.

Gjenkjøp? Oh yes!

Kjellerviner i mai - del II

2010 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød. Dufter tydelig moden burgunder, med mye orientalsk krydder og møbelpolish, mens bringebærene slår inn mot slutten av smakskurven. Det vinen har er bra, men det den mangler er fylde og trøkk. Røde burgundere skal ikke være feite, men de skal heller ikke være anemiske. Denne legger seg litt for langt mot den siste ytterligheten. Lengden er moderat. Med tid og temperatur blir det mer som skjer i enden av smakskurven og lengden forbedrer seg. Ikke minst kommer det fram tanniner som legger seg som et mykt teppe over hele munnhulen, og ettersmaken legger på seg. Kort sagt er vinen bedre på 18+ grader enn på 15, noe jeg finner stadig vekk med røde burgundere. Totalt sett er denne vinen noe skuffende, ikke minst etter forventningene til en vin noen mener er på Grand Cru nivå. Kanskje er 2010 oppskrytt og på tur over kanten? Ikke vet jeg. Jeg vet i alle fall at røde burgundere er rare saker som stadig vekk overrasker meg. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Gyllen farge. På nesen er det sitrus, dyrepels og moden ananas. I munnen kommer også en tydelig honningtone som følger den smidige men tydelige vinen mot en lang avslutning. Meget tilfredsstillende vin, og et svært godt kjøp for 237 kroner i 2012. Jeg har gått til innkjøp av 2019, men nå er prisen 400 spenn.  

Gjenkjøp? - You bet!

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Relativt lys for alderen. Fruktig nese med gule frukter og bakt sitron. God fylde i munnen, men mangler noe på friskhet. Det kan også være at jeg har vent meg på tysk GG der balansen jevnt over er en annen og etter min mening bedre. Grei vin, men langt fra superlativ. Så var den da også ganske rimelig til 245 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2019 Faiveley Mercurey Vielles Vignes

Jeg skal ikke påstå at denne absolutt kvalifiserer som "kjellervin," men jeg har endret oppfatning om denne vinen siden det jeg postet 20. april. Den første flasken jeg prøvde var i overkant fruktig og manglet substans. Det er ikke noen automatisk diskvalifikasjon å være fruktig, men det må være en helhet der fruktigheten bare er ett av flere elementer i rimelig balanse. Her har det blitt mye bedre, der strukturen kommer tydeligere fram og gir en meget tilfredsstillende vin. Særlig når man også tar med i betraktning at vinen kostet ca. 270 kroner og er en burgunder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Gyllen med en grønntone. Duften er bakt lime over gule frukter. Det er syren som er tydeligst. Jeg ser at den forrige flasken var opulent, men her er det først og fremst intensiteten og lengden man legger merke til. Og at den er på den klart friske siden - til tross for at jeg lot den bli ganske så varm i de siste stadiene før flasken ble tom. Kontrasten med for eksempel Freundstück 2009 er meget tydelig. Der var det eleganse og en kniplingeaktig struktur jeg ble trollbundet av, mens her er det et solid trykk hele veien gjennom. Jeg foretrekker den forrige, men det er meget interessant at to nærliggende vinmarker i to ulike år kan lage viner med et så ulikt uttrykk. Og ikke bare det, at den forrige flasken av denne var opulent mens denne definitivt er på den friske og intense siden. 

Gjenkjøp? - Javisst. 

2005 Domaine G. Roumier Morey St. Denis 1er Cru Clos de La Bussière

Flott moden burgunder med mye orientalsk krydder og bringebær på nesen. Harmoni og intensitet i munnen med kvalitetsfrukt, og rett og slett en meget tilfredsstillende vin som innfrir på alle måter. 

Gjenkjøp? - En kasse! 

Kjellerviner i mai - del I

2008 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole

Ørlite bruning. Duften er mest roser, lær og kirsebær. I den rekkefølgen. I munnen kommer et tydelig innslag av lakris i slutten av smakskurven i tillegg til de før nevnte. Stilen er klassisk, kjølig og avmålt. Men meget tilfredsstillende. Luftingen i karafel var en knapp time. En flott vin i en ikke spesielt omsunget årgang, men de angrer jeg ofte på at jeg ikke kjøpte mer av. Passet helt utmerket til andebryst med solbærsaus og risotto. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Gyllen som en giftering - klart moden på farge. Duften er tydelig Chenin Blanc, med våt hund, bakt sitrus og litt honning. I munnen merker man også en type bitterhet mot slutten av smakskurven som kan identifiseres som røyk eller bål, men det er ikke sjenerende - det bidrar bare til kompleksiteten. Og vinen er sømløst sammensatt, og ganske smidig og viskøs. I det hele tatt er dette en opplevelse av en hvitvin. Åpenbart mye bedre enn forrige flaske som ble tatt for et par år siden. Ti år som optimum for disse vinene? Mye kan tyde på det!

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Fortsatt lys, med aroma av glassepler og hasselnøtter. I munnen definitivt på den friske siden, men på ingen måte "spiss" eller ubalansert. Godt trøkk gjennom hele smakskurven. Brukt både til aperitif og til mat, og den gjorde begge jobbene på en meget god måte. Husstilen uten malo og det meget friske året 2008 trekker i samme retning, men frukten gir god støtte. Kan trolig lagres i flere tiår, men den overlever neppe så lenge i min kjeller. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2015 Domaine Jacques Carillon Puligny-Montrachet

Ikke så gammel, men den gjør det man håper når man åpner en slik flaske. Dufter sitrus og hasselnøtter, meget god fylde og friskhet - og rimelig lang ettersmak. Det er ikke så dumt å kjøpe noen mellomårganger, for de blir modne før returretten på polet løper ut. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2017 Barthod Bourgogne Rouge

Dufter fioler og bringebær i en solid, sursøt og stram stil som man forventer fra denne produsenten. Her er det ikke fylde og frukt som står i sentrum, men en kjølig stramhet. Årgangens presisjon viser seg også, men Barthod sørger for stramhet og presisjon selv i de varmeste årgangene. Noen ganger kanskje i overkant, i alle fall når årgangen ikke er av det mest generøse slaget. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Som man forstår var dette fem gode viner. Lanson og Barthod var modne, men på den unge siden i utvikling om enn ikke i alder for Lanson sin del. At alle hadde kvalifisert til gjenkjøp om jeg visste da hvordan de ville smake når jeg åpnet de har kanskje noe med prisutviklingen på kvalitetsvin å gjøre. Men ikke bare. Alt i alt en god batch. 

Kjellerviner i mars - del II

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Moussen er først heftig, og så dør den litt ned uten at det gjør noe. På duft er denne vinen ganske søtlig, noe som sladrer om et år med mye varme. Den har fin spenst, bevares vel, men duften er på den noe opulente siden selv om den er dominert av sitrus. God vin å ha mens man venter på 2008 og 2012. 

Gjenkjøp?* - Kanskje. 

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dufter lime, honning og mango. Den har den mest gjennomført søtlige duften av disse to, og den fortoner seg også som noe mindre syrlig - men hvem vet hva en analyse ville vist. Den er i alle fall klart utviklet, og som den fremstår kunne den gjerne hatt litt mer bitt.

Gjenkjøp?* - Kanskje.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Den andre av "disse to," og den som har dypest farge. På duften fremstår den som mindre utviklet. Floral med et noe "mørkere" preg i duften. Til å begynne med gir den mindre enn vinen over både på nesen og i munnen, men det endrer seg. Den blir mer meddelsom med tid i glasset, og har en flott dybde og lengde. Da jeg drakk forrige flaske av denne tenkte jeg at den var på tur ned, men denne flasken har ennå ikke helt nådd toppen. I alle fall trengte den mer tid i glasset på å forløses helt. Noen ganger skal man ikke høre på hva folk sier, men se på hva de gjør - og karaffelen med Rieslingen ble tom mens mye sto igjen av Grüneren.

Gjenkjøp?* - Helt klart. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Dekantert i to timer, men det var liten utvikling å merke. Fargen sladret verken om alder eller om Nebbiolo, og nesen var ganske lukket. Men det som var å finne, var syrlige kirsebær, lær og hint av tjære. I munnen er den fast, men ikke brutal på den måten de yngre utgavene er. Balansen er fin og lengden god. 

Konklusjonen er at mine to flasker av denne vinen ble tatt for tidlig. De fire flaskene av 2001 burde jeg aldri ha kjøpt, og når kjøpt i alle fall drukket mye tidligere. Av til sammen seks flasker (2001 og 2004 til sammen) har jeg så langt drukket en strålende vin, to har vært helt ødelagt og resten under pari. Dette blir dyrt, og erfaringene med Produttoris Barbarescoer fra sent 1990-tall og tidlig 2000-tall ligner mye på dette regnskapet. Konklusjonen er at jeg slutter å kjøpe dette stoffet for lang lagring, og at jeg får flyte på det jeg har i kjelleren. Alternativt får jeg selge dem på Blomqvist eller til høystbydende.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

1989 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Haut-Lieu

Korket. Ikke hinsidig korket, men hakket over snik-kork. 843 kroner (i 2010) ut av vinduet. 

Gjenkjøp?* - Selvsagt ikke.

2003 Domaine Huet Vouvray Moelleux Le Haut-Lieu

Dyp gyllen. Aromatisk både pågående og solid. Duften har hovedelementer av lime, dyrepels og honning. I munnen er sukkeret helt integrert, og munnfølelsen er meget myk men frisk. Man ville slite med å påpeke at dette måtte være unntaksåret 2003 dersom man drakk vinen blindt. Et utmerket valg til et utvalg ulike oster.

Gjenkjøp?* - Ja. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i desember - del III

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen (Legen: "har de hatt dette lenge?"), duft med lanolin og ganske mye sitrus. Middels fylde og trykk i munnen, og ettersmaken er grei. Ikke den helt store opplevelsen, men prisen på 237 kroner i januar 2012 var jo ikke så ille.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2010 Forey Père et Fils Morey St. Denis

Fortsatt god dybde i fargen. På nesen er den ganske lukket til å begynne med, men det kommer et tydeligere preg av jord, litt kirsebær og tyttebærgrøt. I munnen er den ganske fast og fylden er litt under medium. Rimelig bra lengde. Den overbeviser ikke helt. 

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering - eller litt dypere. Noe petroleum på nesen, og sitrus. Men det er petroleum som sier fra om vintypen. I munnen er den betydelig mer fruktig og intens enn en 2009 Mosbacher Freundstück som jeg hadde for ikke så lenge siden. Det er en interessant sammenligning. Den var vár og kniplingeaktig. Lekker, lettbent og ren flytende harmoni. Denne vinen er mer in your face, men uten å bli brutal eller overtydelig. Denne vinen ville nok stå seg bedre mot kraftigere matretter, men skulle jeg velge en vin å meditere over ble det ikke denne men Mosbacheren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Korket. Skikkelig erkekorket, med muggen kjeller og det hele. Huff!

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Rubinfarget med vandig kant. Moderat med duft. I munnen har den mer frukt enn ventet, og den er svært myk til en Nebbiolo å være. Heller ikke i munnen er det så mye å få ut av denne vinen. Lengden er moderat. Nok en svært skuffende Produttori cru. Denne hadde kanskje vært OK om den kostet 190 kroner og var kjøpt i går, men når den er betydelig dyrere og du har hatt den i en årrekke er dette altfor dårlig! 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

De to siste vinene åpnet jeg altså på nyttårsaften, og begge var godt under pari. Den ene rett og slett korket og ødelagt, og den andre bare skuffende (som jeg har blitt vant til at Produttoris cru'er ofte er). Sånn er det med lagring av vin - det er uforutsigbart. Men det slår meg at mye kan gjøres for å øke mulighetene for at vinen er god den dagen du åpner den. 

Kjellerviner i november

2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 

Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses

Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche
Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

Kjellerviner i oktober

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Lær og edelt treverk, ganske så frisk syre også. Solid vin til flere varianter av får til flott lørdagsmiddag. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Lamy-Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru La Boudriotte Rouge

På den mørke siden, og på duft er det først en del italienske dufter. Med det mener jeg edelt treverk og møbelpolish. Fruktene er definitivt av den mørke sorten. Men med tid i glasset blir fruktene mer knallrøde og treverket viker plass for mer tydelige Pinot-markører. Duftene er lyse, smaken passe fast, og ettersmaken lang. Røde viner fra Chassagne er lavt vurdert, men her er årgangen inne og løfter dette til et helt annet nivå. 

2005ere jeg har smakt til nå har gjerne vært i det mørkere toneleiet i relasjon til regionens viner generelt, men jeg er åpen for at det er et fenomen som vil endre seg med alder. Denne vinen var i flytsonen, men holder sikkert i fem år til. Minst. 

Gjenkjøp? You bet! Til 269 kr. var dette et røverkjøp av dimensjoner. 

2005 Dönnhoff Dellchen Riesling Spätlese

Lys gulgrønn, duft av regnvann og sitronterte, i munnen også litt petroleum. Sødmen ligger der litt under, og har ikke forduftet på elleve år. Fin friskhet og syre balanserer sødmen fint, og vinen er harmonisk og lettdrikkelig. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Duft av flint (som blåser av), dyrepels og noe mer udefinerbart men helt klart Chenin-indikerende. Solid og kraftig vin. Folk som ikke er inne i vinverden snakker ofte om vin med mye og lite smak, og dette er definitivt en av de hvite vinene som har mest smak. 

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin

Mørk for alder og nivå - men ikke for årgang. En litt krydret stil som sladrer om Nuits-siden. Solid, fyldig og god lengde. Igjen for nivået. Ingen kompleksitet, men så tok jeg jo denne tidlig også da. 11 år er ikke noen alder selv for en Bourgogne Rouge i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i februar

2007 Hüet Vouvray Sec Clos du Bourg
Dypere gyllen enn som ung, duft av urter og litt honning, og i munnen er den svært smidig og gir inntrykk av fylde. Ettersmaken er lang. En harmonisk vin som utmerker seg som matfølge. Det er ikke noe som stikker ut. Duften lover større sødme enn vinen innfrir, men det er lite å utsette på denne her. Betalte fattige 225 kroner for seks år siden. (Bildet: TheWineDoctor.com)

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Arlaud Bourgogne Rouge "Roncevie"
Mørk på fargen, som ute i kanten har fått et skjær av oransje. Svært aromatisk. Duften er jordlig og frisk. I munnen er den smidig, men har ikke all verden av fruktighet. Kanskje litt hul, men fin til dette nivået. Jeg kjøpte og drakk mange av disse da 2005-årgangen ble sluppet. Selv om ikke denne på noe slags vis var død, var det smartere å drikke dem unge enn å vente på en utvikling som denne. Fra en vinmark som inntil midt på 60-tallet var godkjent som village Gevrey-Chambertin.

Gjenkjøp? - Absolutt - til tidligkonsum. 

2005 Matrot Blagny 1er Cru Sous Les Bois
Mørk, svært mørk til burgunder å være. Harmonisk og intens fruktighet gjennom friskhet. Denne årgangen er så perfekt balansert, og den gir en så intens og vedvarende ettersmak.

Så vinen var meget bra. Korka, derimot, var et lite "%¤#/ete. Det endte med brudd i halsen (på flaska, altså) før den kom ut. Helt tørr, og helt umulig å rikke uten bruk av overveldende makt.

Gjenkjøp? - Soleklart! 

2006 Domaine de Baumard Savennières Clos du Papillon
Vinen har skrukork, noe jeg ikke visste da jeg bestilte den. Dufter mye svovel, eller flint om man vil være vennlig. En del eple også. I munnen er den lav i syren med mye bitterhet i ettersmaken. Rett og slett litt kvalmende. Bra viskøsitet, men her er det ingen balanse, bare litt for mange uønskede elementer. Heldigvis min siste flaske.

Gjenkjøp? - Langt i fra! 

2002 Gatinois Champagne Grand Cru Brut
Dyp gyllen. Duft som tørket aprikos med allehånde. Det siste kom jeg kanskje på siden vinen minner meg om en syrlig Chassagne-Montrachet med bobler. Harmonisk, god fylde, og et perfekt følge til skrei med soyasmør og stekt bacon og rotmos. Kort sagt: flott matchampagne.

Gjenkjøp? Hele kassen om igjen. 

Kjellerviner i august

2001 Schiavenza Barolo Prapò
Mørk til Barolo å være, og likevel er det mye bunnfall. Typisk duft, men mest i den "mørke" delen av spekteret der tjære og jord dominerer. Fyldig og lang.

Gjenkjøp? - Antakelig.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Mørk for alderen, et utviklet preg på nesen, og strukturen vitner om langvarig polymerisering. Den er viskøs og lang. Dette har blitt en flott vin. Min fjerde og siste flaske.

Gjenkjøp? - Ja, for prisen er meget god. 

2005 Château Vieux Bonneau (Montagne-St. Émilion)

Nok et "bevis" på at Cellartracker er elendig. Der står drikkevinduet åpent 2010-2016, men denne vinen er knapt såvidt på vei inn i drikkeligheten. Fargen er dyp, og med litt fiolett i kanten. Duften starter mørk og mer i retning blåbær, men beveger seg mot bjørnebær og lær ettersom temperaturen når anbefalte verdier. Den er fast, og er et meget tilfredsstillende følge til kalvebiff. Har heldigvis en god beholdning igjen av denne vinen. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro 

Svært mørk rødfarge med noe fiolett. Kirsebær, lær og fat dominerer nesen, og i munnen er den tett med skikkelig trøkk helt ut i ettersmaken. Den er snart ti år og på vei inn i det antatte drikkevinduet, men de andre flaskene tror jeg kan få ligge noen år til.

Gjenkjøp? - Ja.

2001 Domaine de Chevalier Blanc

Duft med litt stikkelsbær, våt hund, mandler og urter. Viskøs og syrlig. Legger seg solid i munnhulen, og lengden imponerer. Klasse over denne vinen. Den eneste vinen jeg noen gang har kjøpt en primeur. En venn bodde i London, og vi i vår familie halte den kassen vi kjøpte med oss gjennom England sommeren 2004 og med på båten til Bergen. 

Gjenkjøp? - Soleklart!

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Aromatisk vin som går godt til litt krydret mat. Viskøs og lang, med modne epler og honning i fremste rekke. Den er, imidlertid, litt lapp. Det kunne med fordel vært mer spenst her.

Gjenkjøp? - Tja? 

2003 Vollenweider Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese

Stråfarget med et visst eplepreg med hvite blomster. Den har vel knapt rørt på seg siden jeg kjøpte den, og det betyr at den er søtlig og syresvak. Jeg ser ikke bort fra at noe interessant kunne skjedd etter tyve år til, men det kunne også endt opp med en aromatisk og svært syresvak vin uten noe opplagt anvendelsesområde utenom det å minnes den knallvarme 2003-sommeren der nede i Europa.

Gjenkjøp? - Aldri i verden. 

2007 Domaine Maurice et Anne-Marie Chapuis Corton-Perrières

Ordføreren i Aloxe-Corton er ikke dyr på vinen sin, for denne Grand Cru'en betalte jeg bare 347 kroner for. Du får ikke mye landsbyvin fra Burgund til den prisen. Det var to år siden. Årgangen er jo ikke den beste, men den er ikke utsatt for grønnstikk som 2004 og 2011. Vinen framstår som moden, med vandig kant og en noe utviklet duft. Her er det det jordlige som dominerer, men med lær, steinsopp og mye annet godt som blander seg inn. Strukturen er lettere enn hva som normalt er for en Grand Cru, men den har en kjerne som i alle fall sladrer om et nivå godt over det prisen tilsier. Men Grand Cru? Jeg vil vel strekke meg til Premier Cru ut fra vinens kvalitet, men ikke lengre enn det. 

Gjenkjøp? - Ja, til den prisen så.... 

Kjellerviner i mai

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Dette var en god flaske. Mine erfaringer de siste par årene med denne vinen i 1999 og 2001 årgangene har vær blandet - for å bruke en forblommet omskrivning. Den har litt bruning, duften er av solid eldre rødvin av italiensk opphav: edeltre, litt lær og trøfler. Muligens et anstrøk av sopp. Den har fylde selv om fruktpreget ikke er direkte påtrengende, og eleganse. 

Gjenkjøp? - Basert på denne flasken - ja! 

2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Duft av våt hund, fennikel og gul frukt - mest sitrus. Intens og lang. En fokusert og nydelig vin som sto som en påle. Fabelaktig vin, som antakelig ikke er noen publikumsfavoritt, men som høster anerkjennelse hos de som er drevne smakere. 

Gjenkøp? - Ja, i bøtter og spann. 

2007 Koehler-Ruprecht Kallstadter Saumagen Riesling Spätlese trocken

Denne vinen vil jeg helst sammenligne med en farge: beige. Den er ikke en gang brun. Det er ingenting i veien med den - men den har liksom ingenting. Svak duft i retning modne epler og ørlite petroleum. Lett i munnen, men den gjør ingenting av seg. Ettersmaken er kort. Det er ikke noe galt med den, det er bare ikke noe ved den i det hele tatt. Heller ikke etter tid i glasset og andre kjente variabler. 

Kjøpt til fattige 120 kroner, men det var i grunnen ganske bortkastet.

Gjenkjøp? - Hell, no! 


2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken

Duft av fennikel, sitrus og litt petroleum. Elegant, lett men intens i munnen. Ettersmaken er ikke av de lengste - uten at det gjør så mye. Her har vi en uvanlig matvennlig vin som fryder ganen og løfter måltidet. Skal man ha matvennlig vin kan man godt sikte seg inn mot "halbtrocken" eller "Feinherb".

Denne vinen ble til, visstnok, etter at ett - eller var det flere? - fat GG ikke gjæret ut men endte opp med restsødme. Det var på ingen måte noen katastrofe. Vinen koster også 180 - 220 kroner mindre enn GG utgaven.

Gjenkjøp? - Uten tvil.