Noen ganger byr det seg en mulighet til å sammenligne to viner med svært ulik alder. Dette var en av dem. Sytten år er forskjellen på de to, og sikkert et og annet i tillegg - men likevel.
Luftet i over fem timer på karaffel. Lys - nesten som vann (se bildet). Ganske sjenert på duft, men det er et drag med sitrus og etter hvert kommer det "våt hund," som vel er det eneste som nå sladrer om at dette er Chenin Blanc. Klar, presis og elegant i smaksbildet - ikke rart mange gikk til Chablis i første omgang. Som en spiss snødekt fjelltopp i solskinn. Skikkelig intens og lang. Det er ikke noen frynser her. Tilknappet som en puritaner i bønn. Boudignon er virkelig 'the shit' for tiden, med høy "siste skrik-faktor".
Hüet Vouvray Le Haut-Lieu Sec 2002
Denne er selvsagt ikke å få lenger. Svært dyp gyllen. Intens duft med honning og varm voks. Duften er søt, og den modnede fruktigheten i munnen lurer deg til å tro at det er en søtvin til å begynne med. Men dette er egentlig knusktørt. Virkelig herlig vin som forteller at dette kan man gjemme på lenge. Kanskje det er tyve år som trengs for å få vinen over til å åpne seg opp litt?
Jeg er ikke så sikker på at jeg vil gå "all in" på Boudignon, til det er stilen i overkant tilknappet. Når den knapt hvisket noe etter å ha vært i fri luft i mange timer, så er askesen kanskje i overkant for min smak.
