tirsdag 21. juli 2009

Høyre, kapitalistene og strategien


De som bruker ryggmargen og fordommene i sin politiske analyse går ut fra at Kapitalen (med stor K) støtter Høyre. Det er ikke nødvendigvis riktig. Røkke har gjort mye ut av sin kjærlighet til Arbeiderpartiet, og fått godt betalt for det - som Jens P. Heyerdal før han. Nå er det vi ser Christen Sveaas med flere som kroneruller for FrP. Hvorfor det?

FrP har stor oppslutning, og de kan komme i posisjon etter valget. Det er greit nok. Men de har noe annet til felles med Arbeiderpartiet også: de har ingen betenkeligheter med å bruke statens penger til å støtte enkeltkapitaliser. To store saker kan egne seg som eksempler her: IT Fornebu og Aker Solutions. Begge er tilfeller der Ap og FrP lot seg lure av smarte lobbyister til å bruke statens penger på en måte som gavnet kapitalistene som var innvolvert, men neppe til fellesskapets beste. Høyre var imot. Ikke minst prinsippielt: staten skal legge til rette for konkurranse, ikke delta i den - og heller ikke velge ut noen kapitaliser for å støtte dem.

Rart da at profilerte kapitalister starter kronerulling til FrP? Rart da at Sveaas stiller med en samfunnsforståelse som knapt ville holdt i samfunnsfag på videregående? Det er jo rørende at de viser slik omsorg for Høyre i debatten som har rullet i DN i mitt feriefravær, men kapitalistene har nok større omsorg for seg og sitt enn for Høyre.

Høyre vil nok ha problemer med å bli større enn FrP på kort og mellomlang sikt, men vil stå seg på å markere tydelig forskjellene på borgerlig side. Høyre har tradisjonelt sett jenket seg mest for å få til et samarbeid på borgerlig side, men det har vært fordi partiet har vært størst og har hatt mest å gi! Nå har Høyre ingenting å gi, men mest å vinne på å gjøre seg tydelig. Strategien med å ikke "krangle" med de andre på borgerlig side er totalt feilslått: partiet framstår som en drømatte for de andre, og får taperstempel.

fredag 10. juli 2009

Litt av hvert fra The Midlands


I dag ble Robert Plant utnevnt til "Commander of the British Empire" i en seremoni ved Buckingham Palace. For min egen del har jeg moderat respekt for den type ting, men det er morsomt a merke seg at han na har hoyere rank enn sin gamle kollega Jimmy Page, som bare er OBE (Officer of the British Empire). Som lenken viser har Plant, som har brukt samme kiropraktor som meg, en utpreget britisk sans for humor. Sjelden a se slikt i den norske offentligheten. Plant er fra the Midlands, fodt i West Bromwich og oppvokst i Halesowen. Na bor han visst i narheten av Kidderminster. Av de to andre i Led Zep var bare John Bonham midlander, fra Redditch. Men han bodde i Worcestershire.

Led Zeppelin fodte mange kopier, men etter min mening har det ikke vart noen som har kommet dem til taneglene en gang. De har bare blitt pinlige og latterlige, og kjennes under fellesbetegnelsen Heavy Metal. Etter min mening var det kun Led Zeppelin og Deep Purple som var noe a samle pa.

Kanskje er det slik med vin ogsa? Kanskje det bare er Burgund som kan lage skikkelig Pinot Noir? I kveld smakte vi Welcombe Hills Vineyard Pinot Noir 2005. Vinmarken ligger i Warwickshre, midt mellom Warwick og Stratford-Upon-Avon. Jeg har min PhD fra University of Warwick, og bodde i Coventry, Kenilworth (mest) og Leamington Spa. Pa sett og vis blir dette derfor MIN regional wine.

Sa var denne vinen noe a samle pa? Vinstokkene er unge - de ble plantet i 2001 - og produsentene har ingen erfaring. Etter forholdene ma denne vinen pa 11,5% kunne sies a vare vellykket. Den har utviklet seg fort (men jeg vet lite om hvordan den har vart lagret), og den "synger" ikke. Men den er grei, lett og faktisk ganske god (men dyr). Svakt preg av kirsebar, og lite merbar eik. Litt av en bragd a lage drikkendes Pinot Noir i Warwickshire.

Ingen grunn til at de skal skjelve i buksene i Burgund, men den er langt lettere a fordoye enn de fleste Heavy Metal band.

(Neste innlegg kommer trolig ikke for 20 juli. Tidligst.)

torsdag 9. juli 2009

Out of context

Noen korte bemerkninger fra ferie - et uvant tastatur gjor at jeg gjor om de "norske" bokstavene til "a", "o" og "a" - igjen. Etter min mening lettere a lese enn "ae", "oe" og "aa" (kanskje med unntak for den siste. Lett a forsta i konteksten uansett.

I dag kom jeg i hu et par linjer fra Prefab Sprout om hvordan det var a bli beromt: "we were quoted/out of context. It was great!" Artikkelen i Morgenbladet (haper noen sparer pa den slik at jeg ogsa far se den) blir oppsummert i en spalte i Vart Land pa mandag. Lurer pa hvordan det blir seende ut!

Jeg flyttet fra England for 17 ar siden, men for hver dag her kommer det tettere pa likevel. Da jeg flyttet var jeg blitt ganske innfodt etter 4 1/2 ar her, og grudde meg voldsomt til a flytte tilbake til Norge. Nar jeg har mareritt (som heldigvis er ganske sjelden) er det i ca 80% av tilfellene om a flytte fra England til Norge. Om jeg kunne ha tenkt meg a flytte hit igjen? - Det blir en helt annen sak nar man har barn i skolen. Mye taler for, men arbeidslivet taler mot. Pa britiske universitet er det et rotterace vi enna ikke har fatt i Norge - men stadig flere av elementene dukker opp.

De okonomiske utsiktene er ogsa helt klart bedre i Norge. Den britiske statsgjelden har vokst noe enormt. De vokste ogsa under Gordon Brown som finansminister - han lante stort i gode tider, og det har gjort de darlige tidene enda darligere og mye vanskeligere. I alle fall: det er ikke snakk om hvorvidt man skal skjare ned pa offentlige utgifter, oke skattene eller heve pensjonsalderen. Alt ma til, og den som blir statsminister etter Gordon Brown vil bli mye mer upopular enn Margaret Thatcher noen gang var. Og min foreleser i British Civilization, John Oakland, uttalte i 1982 at for Falklandskrigen var hun 'even less popular than the Black Plague'.

Da jeg nettopp feiret min bursdag hadde vi mange gjester. Jeg har klart a holde kontakten med mange gamle venner i England, og ogsa fatt flere. Det var lettere a samle et dusin venner her enn i Bergen pa denne tiden av aret. De fleste tar ikke ferie her for om en uke eller sa.

England er overbefolket, men oppsiden er at det aldri er langt til et annet sted med noe interessant. Fra Bergen ma man fly dersom man skal til en annen by av betydning pa en dagstur. Her kan man lett toge til og fra et dusin byer med noe av interesse pa dagen. Ikke minst London.

Na er det pa tide a bryte opp, og ta en liten utflukt med familien.

fredag 3. juli 2009

15 minutes of fame

Det er ferie og faa oppdateringer her paa bloggen. Av skriftbildet kan dere ogsaa lese at jeg ikke sitter ved et norsk tastatur. Jeg er i England, og vil kanskje poste ett og annet reisebrev.

Akkurat naa er det Morgenbladet jeg bryr meg med. I dag kom intervjuet med meg - som jeg sikkert har nevnt foer. Mine 15 minutter med beroemmelse blir ikke med meg til stede. Sukk!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...