fredag 30. juni 2023

Kjellerviner i juni


2011 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Ganske lik den flasken jeg drakk forrige måned, og det er vel ingen overraskelse. Mer gyllen, kanskje, enn den vinen - men slikt er det vanskelig å sammenligne selvsagt. På nesen er det gule, friske frukter og urter. I munnen er det tyngde, dybde og harmoni som råder, og lengde. Den framstår nok som mer substansrik enn den forrige flasken. Kjøpt for fattige 260 kroner i 2013, og drukket fra Zalto Universal.

90/100

2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Ja, det blir litt Mosbacher denne gangen, så vi tar Weigut Mosbacher på bildet. Det er mye av stoffet i kjelleren, og med en ganske sommerlig middagsplan blir det lett å gripe til disse. Smørgul og gyllen. Man ser klart at det er en lagret vin. Nydelig duft av mango, dill og bakt sitron. God substans i munnen, harmonien råder, og meget god lengde. Jeg drar denne ned til "utmerket," men begge disse ligger og bikker mellom enestående og utmerket. Jeg kan i hvert fall ikke huske å ha drukket noe tørr eller halvtørr Riesling med alder som har vært noe bedre enn dette.

89/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

torsdag 29. juni 2023

Offentlig og privat


Valgkampen 2023 kommer trolig til å få et mer ideologisk tilsnitt enn før. Støres regjering er mer ideologisk enn Stoltenbergs regjeringer, og best ser vi dette på forsøkene på å utradere private tilbydere av offentlige tjenester. Regjeringen har blitt enig med SV og Rødt om å sette ned et utvalg som skal «utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester». Det som kalles "velferdsprofitører" skal ut.

Ingen har så langt bedre framstilt hva dette går ut på enn Kristin Clemet i Aftenposten 27. juni. Enten det gjelder barnehager, eldreomsorg, parkdrift eller annet så er saken den samme: Som bruker betaler ikke du noe mer enn for offentlig drevne tjenester av samme type. Det offentlige betaler heller ikke mer for disse tjenestene enn de gjør for de som drives av det offentlige selv. Fortjenesten til de private må skyldes mer effektiv drift. Det mener i alle fall høyresiden. 

De røde mener det skyldes utbytting av arbeiderne i de private bedriftene. Det kan jo ikke være noe annet? Eller? De ansatte i private tilbydere er like fornøyde, eller mer fornøyde, enn de ansatte i de offentlige tilbyderne i samme sektor. De som bruker tjenestene, særlig barnehager, er mer fornøyd med de private tilbyderne enn de som får tjeneste av offentlige tilbydere.

Her kommer et punkt Clemet ikke nevner: Offentlig drevne virksomheter har ingen incentiv til å drive mer effektivt eller å organisere seg slik at man oppnår det samme for mindre ressurser (eller noe bedre for de samme ressursene). Offentlig drevne virksomheter lever av bevilgninger, og påvirkning for å få større bevilgninger er alltid mye lettere enn å organisere seg bedre. "Aktiv næringspolitikk" er et synonym for "tilkarringsvirksomhet," men offentlig drift er også kjennetegnet ved tilkarringsvirksomhet ved å søke større bevilgninger for "sin" del av det offentlige. Noen bruker til og med offentlige midler for å påvirke politiske myndigheter for å få større andeler av offentlige midler. 

Når jeg leser i avisen om en svikt eller et problem ved en offentlig virksomhet leser jeg videre i sann forvissning om at det vil komme et forslag til løsning som lett kan oversettes med "send mer penger." Jeg blir sjelden skuffet. En privat bedrift må fikse problemet selv, eller gå konkurs. 

tirsdag 27. juni 2023

Kostholdsråd og ernæringsforskning


Noen hevder at kostholdsrådene som det har vært så mye oppmerksomhet rundt er forskningsbaserte. For det første er dette i liten grad riktig for ett av de mest omdiskuterte punktene (å spise mindre enn 350g rødt kjøtt i uka), og for det andre er ernæringsforskning en svært usikker disiplin. La oss ta det andre først. 

Ernæringsforskning er ikke som annen forskning, og det er kanskje ikke så rart. Skal man påvise sammenhenger mellom hva noen spiser og hvordan helsen deres utvikler seg så trenger man først og fremst to ting: Svært mange folk og svært lang tid. Det betyr at man ikke kan holde folk i laboratorielignende omgivelser, og man må stole på at svært mange folk rapporterer riktig om hva de spiser over mange år. Folk skal altså huske tilbake på hva og hvor mye de har spist over flere år. Deretter må antatt næringsinnhold i maten ganges opp, og helsetilstand og eventuelle sykdommer vurderes. 

Den råtne kvaliteten på denne forskningen ble tematisert i tidsskriftet Frontiers of Nutrition i 2018. Archer m.fl. skriver blant annet:

In this critical analysis, we present substantial evidence to support our contention that current controversies and public confusion regarding diet-disease relations were generated by tens of thousands of deeply flawed, demonstrably misleading, and pseudoscientific epidemiologic reports.

De nordiske kostholdsrådene tar faktisk høyde for dette, uten at det har vært kommunisert utad i det hele tatt. Om kjøtt og kreft skriver de blant annet om at det er: "...inconsistent findings, the strength of evidence is regarded as limited – no conclusion that red and processed meat increase the risk of total cancer mortality." Det er jo ikke det inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest medieoppslagene. Om total dødelighet hersker det visst: "significant unexplained heterogeneity, the strength of evidence is regarded as limited." 

Selvinnsikt er en sjelden egenskap, og hukommelsen om hva vi har gjort, sagt og spist har en sterk tendens til å bli (som oftest ubevisst) redigert i retning av det ønskede og akseptable. Archer viste at hele 40% av deltakerne i USAs største undersøkelse om ernæring rapporterte kaloriinntak som lå under det personer i koma må ha for å overleve. Her trenger man ikke mye egenerfaring for å skjønne at dette er feil. Fryktelig feil. Folk ville ha dødd av sult om dette var riktig. Men dette brukes villig vekk i ernæringsforskning fordi man ikke har noen andre data av så stort omfang som nødvendig. 

På toppen av dette skal altså dataene gis et næringsinnhold. Vi spiser jo ikke næringsinnhold, men mat. Kanskje lar vi skallet være på poteten, kanskje ikke. Fettranden på koteletten lar jeg være igjen på tallerkenen, men det gjør kanskje ikke du. Mat kombineres på mange måter, og regnestykket blir fort: uviss type mat x ukjent mengde x uklar næringsverdi = næringsinntak. I tillegg har vi andre faktorer av antatt helsemessig konsekvens som drikking, mosjon, røyking, stress og lokal forurensning. Ikke noe av dette lar seg filtrere ut. Dette er så langt unna kontrollerte forsøk som man kan komme, og vitenskapeligheten er dermed uhyre lav. 

Vachlav Smil i How the World Really Works skriver at i løpet av de siste 60 år har forbruket av rødt kjøtt i Spania gått fra ca. 20 kg per pers i året til 100 kilo (i Norge fra 40 kg til 60 kg). I samme periode har levealderen gått fra 69 år til 82 år. I begge land har forekomsten av hjerte og karsykdommer gått kraftig ned i samme periode. 

Spanjolene spiser i snitt 1250g rødt kjøtt i uka, røyker og drikker mer enn oss. Likevel ligger vi på omtrent samme forventede levealder. 

Men også i disse tallene er det mye støy. Mye annet har skjedd de siste 60 årene på så mange områder som spiller inn på helse og dødelighet. Og det er da også poenget mitt her: 

Ernæringsforskning er junk science

lørdag 24. juni 2023

Petershof Saar Riesling


Petershof Saar Riesling Feinherb 2021 kr 220

Klar og strågul. Først og fremst blomstrete duft og smak, men også et lite preg av mandariner. Sukkeret på 15,5 g/l er ikke helt integrert, og syren er på 8,9 g/l. Feinherb er en svært matvennlig type vin som tidligere ofte ble gitt navnet "Halbtrocken." "Feinherb" er finere, men mindre informativt. Jeg trekker litt på sukkeret som burde ha vært mindre merkbart. Finnes på pol i Oslo, Bergen og Stavanger - og noen andre steder. ★★★★

Petershof Niedermennig Herrenberg Kabinett 2021 kr 250

Klar på fargen. Her er det mer frukt enn blomster i duftbildet, med både epler og gule frukter. God vekt i munnen, og mer tyngde enn letthet som totalinntrykk. Vinstokkene er over 50 år gamle. Intens vin, med over 36 g/l restsukker. Denne må man bestille, men liker man først vintypen er dette gode greier. De holder til i Konz, i Obermosel. ★★★★★

(Vinene smakt på VP-smaking i april fra arrangørens glass.)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

torsdag 22. juni 2023

Ubegripelig, Følsvik?


I dag satte Norges Bank opp renten med 0,5% til 3,75%. Det mener LO-leder Følsvik er "ubegripelig."

Det som er ubegripelig er at Norges Bank ikke har gjort dette før, eller gått mye høyere tidligere, for inflasjonen biter seg fort fast om den ikke blir møtt med mottiltak. Høy inflasjon løser opp limet i samfunnet, som jeg skrev i desember 2021, og den pågående stagflasjonen spådde jeg sist sommer

Saken er at Norge er en liten økonomi med høy inflasjon og svak valutakurs. Det at vi er en liten økonomi betyr at det er lite kroner der ute i den store verden. Kommer det en krise er det ikke lurt å sitte med en valuta der det blir trangt i døra når alle vil ut, derfor må man tilby en forsikringspremie i form av høyere rente slik at flere vil holde på kronene. Ellers vil "alle" selge seg ut, og vi får lav kronekurs som betyr høyere importpriser som betyr høyere inflasjon. Danmark, som har fulgt Euroen og som derfor har en sterk valuta i forhold til den norske, har nå inflasjon på 2,9% mot vår på 6,7%. Sterk valuta betyr lav inflasjon, og svak valuta betyr høy inflasjon. 

Men Følsvik: Selv etter denne doble rentehevingen til 3,75% har Norge faktisk lavere rente enn de største handlesvalutaene våre som er Euro og Pund. Heller enn å få en premie for å sitte med norske kroner, får man mindre betalt enn om man holder på Euro og £. Det ubegripelige er at ikke Norges Bank søker å rette opp dette misforholdet jo før jo heller, men bare inviterer inflasjonen til å øke på. 

Alle som har lånt til bolig de siste årene har blitt "stresstestet" til å tåle at renten hos Norges Bank settes opp til 5% eller mer. Det betyr ikke at rentehevinger ikke er noe problem for de som har store lån, og det er her Følvik ønsker å hente sin støtte. Men hun krever, helt forskriftsmessig, bedre betalt for sine medlemmer i lønnsoppgjørene, lav rente, full sysselsetting, og lav inflasjon. Dette henger dessverre ikke i hop. Følsvik hører nok til blant inflasjonsnaivistene som jeg skrev om for snart 14 dager siden

Med en rente på 3,75% og en lønnsøkning på 5,2% har vi fortsatt negativ rente her i landet. Inflasjonen er på 6,7%. Lånet ditt blir med andre ord mindre verdt, og det lønner seg fortsatt å låne penger. Realrenten er negativ i Norge, fordi rente minus inflasjon blir et negativt tall. Den er ca. MINUS 3%. ‍Negativ realrente oppstår når den nominelle renten på et lån er lavere enn inflasjonen. Dette betyr at pengene du låner faktisk mister verdi over tid.

Og dette er beregnet FØR jeg faktorerer inn at skattesystemet betaler deg for å bruke penger du ikke har gjennom "rentefradraget." Hvorfor er ikke helt klart, for med verdens mest (eller nest mest?) belånte folk burde det ikke være nødvendig å subsidiere låneopptak. Men siden "alle" har lån til pipa, er det ingen som gjør noe med det. 

Så, det er mye som er ubegripelig med Norges Bank, renten, og skattesystemet for den del. Men at Norges Bank satte opp renten med 0,5% i dag, det er noe av det mest begripelige som har skjedd på lenge. 

onsdag 21. juni 2023

Ultraprosessert mat


Hva er det som gjør ultraprosessert mat så, vel, lite gunstig?

For det første: Det er ingen stor konspirasjon på gang som prøver å forgifte befolkningen og/eller gjøre folk så feite at de ikke lever så lenge. Ultraprosessert mat selger som varme hveteboller fordi den smaker så godt og er så lett å spise. 

Prosesseringen betyr bare at maten er laget i en produksjonsprosess, og at produsentene både kan og har tilsatt ingredienser som gjør den deilig å spise. Først og fremst. Men også holdbar (matsvinn er jo ikke bra, eller?) og lett å transportere. Produsentene bruker smakspanel og fokusgrupper, og sørger for å tilpasse oppskriften til det som virkelig får folk til å legge i seg av produktet. Is, pølser, kjeks, burgere, ostekake, ferdigpizza, osv. er alt sammen i denne kategorien. Hvem liker vel ikke dette? Prøv å lage barnebursdag uten noe av dette, og du har et problem! 

I naturen er det vi spiser enten fett, søtt, eller ingen av delene (i særlig stor grad). Vi kan bli mett på en av disse tingene, som når vi er mett på middagsmat men klar for dessert. Det er den mer eller mindre prosesserte maten som gjerne er begge deler - og mere til. Is og ostekake, for eksempel, er både søtt og fett samtidig. Produktene trykker på knappene til flere belønningsentre i hjernen, og vi spiser mye mer enn om vi spiste fett og søtt i rekkefølge heller enn samtidig. Fedmeepidemien skyldes overskudd på kalorier, og et belønningssystem som holdt arten vår gående i de 99,999% av vår eksistens da kalorimangel var den største utfordringen for overlevelse. 

Prosesseringen har også andre konsekvenser. Vi liker det som er lett å spise. Få liker å tygge seg gjennom det som er seigt, for eksempel. Prosessert mat er laget for å tilfredsstille kundene, og vi liker det som glir lett ned. Jo mer du tygger, jo fortere føler du deg mett. Det betyr at prosessert mat også gjør deg senere mett, og øker sannsynligheten for at du spiser mer enn du trenger. 

Vi spiser fordi vi har lyst på mat, og ikke for å oppnå helsegevinster i fremtiden. Kostholdsråd kjemper en ulike kamp med hjernens belønningssystem. Kostholdsrådene endrer seg, mens kroppen vår bærer hundretusenvis av år med erfaringer som alltid forteller oss ubevisst at vi må sørge for å fylle godt opp med kalorier når vi har sjansen. 

Kort sagt er svaret på spørsmålet i første setningen over at ultraprosessert mat er farlig fordi den er for god. Vi spiser rett og slett for mye av den. 

mandag 19. juni 2023

Nyetimber


Nyetimber 6th of May 2023 NV
Som navnet tilsier: En limited edition coronation special cuvée - skjønt det er ikke klart hva som er spesielt med innholdet. Innpakningen har stilelement fra kroningen, mens vinen er mer alminnelig. Mykt anslag i munnen, men mer fasthet og struktur lengre ut i smakskurven. God musserende vin, men prisen på 419 kroner var i drøyeste laget. Jeg ser den selges for £40 fra produsenten, så prisen var nok sterkt nedsatt her hos oss. En blanding av Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. ★★★

Jordbær og sitrus på nesen. Også her et ganske mildt avtrykk i munnen. Grei vin, men langt under nivået til Coutelas Elexir Rosé som jeg omtalte her for kort tid siden, og som også er rimeligere.  Hele 62% Pinot Noir, og resten Chardonnay. Syre på friske 7,7 g/l. ★★★

Jeg liker Nyetimber, og brukte å kjøpe med meg disse fra Fortnum & Mason i London så snart de dukket opp der kort tid etter at de kom på markedet første gang. Men det er ikke noe å hente prismessig på å kjøpe engelsk musserende. Heller tvert om, siden et kjøpekraftig og patriotisk hjemmemarked holder etterspørselen oppe. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 17. juni 2023

Champagne Coutelas


A.D. Coutelas Rosé Elixir 2016 kr 400

Lys antikkrosa på fargen. God mousse. Diskret duft av jordbær. Denne vinen dreier seg mest om strukturen, for her er det et skikkelig godt grep i munnhulen og god lengde. Fargen gjør den festlig, men den er mest egnet som mat-champagne. Nedsatt pris. ★★★★★

A.D. Coutelas Eloge Blanc de Blancs Brut kr 490

Lys og klar vin med duft av grønne epler og et hint av autolyse. God mousse. Som vanlig er med denne produsenten, er det et påfallende godt og solid avtrykk i munnen av denne vinen. Ikke bare "froth and bubble" som med en del annen relativt rimelig champagne. Denne har fått malolaktisk konversjon (for overgangen fra eplesyre til melkesyre er ikke noen gjæring). Basert på 2017-årgangen. ★★★★

A.D. Coutelas Grand Millesime Brut 2015 kr 560

Dette er et helt annet dyr enn vinene over, for den er rett og slett ikke drikkeklar. De andre er yngre enn denne, men laget for å være gode å drikke nå. Årgangsvinen bærer preg av å være fersk. Duften er litt funky, og den er mye grovere i munnen. Litt sur, rett og slett. Røff og rå heller enn rough and ready. Kanskje den går seg til og blir strålende? Kanskje ikke. Det blir et spørsmål om tillit. Jeg har mer tro på de andre vinene jeg har smakt fra denne prisgunstige produsenten. ★★★

(Bildet er fra produsentens nettside.)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

onsdag 14. juni 2023

Burgenland Blaufränkisch - del 2


Claus Preisinger ErdeLuftGrasundReben Blaufrankish 2020 kr 409

Klart lysest av alle Blaufränkisch-vinene som ble smakt. Lyse og klare er også aromaene, og den er direkte burgundersk i duften. En finslig og elegant vin. Typografien i navnet på vinen lar vinmarken, Edelgraben, komme fram mellom de elementære ordene som står uten mellomrom (ErDELuftGRAsundreBEN). Fiffig? Eller kanskje ikke. Biodynamisk dyrket, på vinranker som er 30 år gamle, i nevnte vinmark, samt elevert i 8 måneder på amphora. Og "Graben" betyr kløft på norsk. ★★★★★ 

Wachter Wiesler Eisenberg Alte Reben Blaufränkish 2015 kr 519

Den eldste vinen på Blaufränkisch som vi smakte, var også den mørkeste på farge. Dufter litt buljong til å begynne med, men tok seg godt opp i munnen med fin balanse. Typisk matvin, som ikke helt innfrir prisnivået. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

mandag 12. juni 2023

The Greatest of All Time?


For once I'm going to write a blog post in English, and I'm going to write about tennis and philosophy. The latter maybe only in an indirect sort of way. It concerns tennis because Novak Djokovic is now "The GOAT," The Greatest Of All Time, (male) tennis player. With 23 Grand Slams and 387 weeks as number one, the numbers are clear. Also by any other measurable achievement he stands above the rest, mainly Rafael Nadal and Roger Federer. Those two metrics, the Grand Slams and the weeks as number one, are the commonly agreed standards by which to measure the status. Tennis allows no draws, so that's it and that's that. Except, of course, for the future. Nobody can know what will happen in the future, so the accolade is not earned for eternity but only until a better one comes along. (Photo: ATPTour

However, Novak is not as widely liked as - particularly - Roger Federer. Therefore, we are subjected to mental gymnastics with ridiculous arguments to 'prove' that he is not The GOAT. One such display is provided by a fellow philosopher, the Australian Ben Bramble - who was also a good tennis player. It's in The Guardian newspaper, no less. (For a more objective view of the achievement, you may want to read this from the ATPTour team.)


First he softens up our brains by introducing the 30 ft serve-bot who wins 30 slams on his serve alone. This is ridiculous, of course, given that tennis is a game where shorter and taller people have different advantages, and where the most successful tend to be in the range 180 - 198 cm. Someone as tall as 30 ft. would have great trouble moving around the court, picking up drop shots and slices, etc. There may be sports where this sort of height may be of decisive value (maybe basketball?), but not in tennis. 

The second brain softener is an imagined long world war where most young men are conscripted, but "Dave" is not and wins 30 slams (a world war at least 7,5 years long). Again, ridiculous, but Bramble has a higher mission: The Glory that is Roger Federer. 


Bramble is right in one thing: One has also to factor in who else was playing at the time. Fair enough. Novak has played against the other two giants of the game: Federer and Rafael Nadal. Federer some years older, but Rafa about the same age. Novak has the upper hand in Head-to-Head with both, so that's settled. But then we get this from Roger's knight in shining armour:

Since 2019, Djokovic has won eight slams. But during this time, Federer was too old and injured to play his best, and the competition was generally pretty weak. It is not that these eight slams don’t count. But they are worth less.

No mention of Federer being six years older, and having five and six years on Rafa and Novak respectively to play without having their annoying prowess to contend with. Federer had 16 grand slams before Novak's breakthrough season in 2011. This is conveniently overlooked to make a very poor argument. This age of tennis now coming to an end, has been the era of 'the great three,' but Bramble wants to brush this under the carpet. 

The most curious factor he claims we need to take into account, is 'physical advantages.' This follow, I guess, from the specious 30 ft. player argument. Consider this as an argument: 'his physical advantages, at the same time, reduce the greatness of his achievements.' Suck on that: In sport, having physical advantages - such as high oxygen uptake for marathon runners, fast legs (think Usain Bolt), being light yet explosive (think ski jumpers), etc. 'reduce the greatness' of their achievements. It is too ridiculous for words - particularly in tennis.  

Tennis requires such a vast range of skills, talents and abilities that one advantage is not enough. Even a wide array of advantages is not enough is one is missing - such as mental fortitude in clutch moments. Bramble also mentions this, and concludes that it is 'unclear who is best in this regard.' The metrics are hard to find, but it's equally hard to find anyone who would not put Novak at the top of such a list. A case in point are the six tie-breakers he played at Roland Garros this year: Not one unforced error in any of these high tension, very decisive tie-breaks. 

I urge anyone entering the GOAT debate to do this: Acknowledge that you may like, love and admire a player more than the GOAT. Hard numbers and reliable statistics determine who is the GOAT. What is not OK is coming up with up a series of specious arguments to 'cook the books' just because your hero is not The GOAT. 

(And if you hate Novak Djokovic - why not come clean?) 


fredag 9. juni 2023

Inflasjonsnaivistene


Den årlige inflasjonsraten i Norge er nå på 6,7% (mai til mai). Mange, inklusive Norges Bank, SSB, og mange analytikere sier seg "overrasket" over det høye tallet. Dette er folk som burde vite bedre, og mange av dem har som jobb å vite bedre og å ta bedre avgjørelser enn det de har klart til nå.

Alle som har lest bloggen min det siste året vet at jeg har påpekt at inflasjonen vil øke og holde seg høyere lengre i Norge enn andre land. (Jeg skrev denne for et år siden.) Hvorfor? Fordi renten er for lav til å hindre dette. Inflasjonen blir ikke borte av at du klapper den, men av at du klasker til den hardt. Som når du slår myggen på armen din vil det svi, men myggen kreperer. 

Norge har lavere renter enn nesten alle land i Europa når vi burde ha høyere renter enn nesten alle andre land i Europa. Hvorfor det? Jo, fordi små valuataer (som vår) sliter i urolige tider. Investorer krever en premie for å sitte med små valutaer fordi disse er mindre omsettelige i en krise. Denne har vi ikke gitt, og derfor har etterspørselen etter kroner vært for lav.

Inflasjonen er som en ubuden gjest. Klarer du ikke å stoppe den i døra, så er det mye mer jobb å få den ut når den først har satt seg. Norges Bank har tydd til ønsketenkning heller enn kjølig analyse. 

Vi har, og har svært lenge hatt, negativ rente. Renten etter inflasjon - særlig målt mot boligprisene - har vært negative. Det har lønt seg å låne, og det å spare i bank har vært et tapsprosjekt. Det er det fortsatt. Dette bidrar i seg selv til at penger pøses ut i markedene, og at "boblen" blir større. 

Arbeidsmarkedet i Norge er brennhett, og det er boligmarkedet også. Begge i seg selv tilsier høyere renter enn i andre land uten disse forholdene, men nei. Norges Bank ser framover og tror at ting vil bedre seg. I mellomtiden har inflasjonen satt seg godt til, ordnet seg med snacks og lagt beina på salongbordet. 

Når den norske krona synker som en stein, så blir importerte varer mye dyrere. Det er ikke så vanskelig å forstå. At ikke Norges Bank har klart å kalkulere dette inn er forstemmende, særlig gitt at de burde tatt høyde for at ingen importører tar prisøkningen på egen kappe siden kundene har penger å bruke. Regjeringen pøser også penger inn i økonomien. Det er ikke så rart, for det er et valg til høsten som må vinnes og går rentene opp er det Norges Bank som får skylden og ikke Vedum. 

Jeg er bare en amatør-økonom, men jeg kjenner til de viktigste faktorene, begrepene og teoriene. Norges Bank og de andre sentrale aktørene kjenner også alt dette, og mye mer og bedre. Hvorfor tar de da så feil? La meg foreslå en forklaring: Group-think. De norske miljøene i triangelet Norges Bank - SSB - UiO er konsensus-drevne, og å stikke seg ut (for eksempel ved å kreve høyere renter enn de mest respekterte miljøene) har en høy sosial og karrieremessig kostnad.

Eller kanskje det bare er utbredt inkompetanse? 

Det er i alle fall ingen grunn til å holde igjen nå: Få rentene opp godt over 4%. Gjerne 5%. Det er best å klaske myggen. 

Burgenland Blaufränkisch - del 1


Heidi Schröck & Söhne Blaufränkisch Kulm 2020 kr 280

Farge som en litt mørk burgunder, og klar. Duft av søte bjørnebær og litt eik. Fin frukt i munnen, men syren stikker seg litt ut. Fine tanniner, og litt tørr ettersmak. ★★★

Rosi Schuster Burgenland Blaufränkisch 2020 kr 299

Også klar, men litt lysere enn vinen over. Duften domineres av skogsbær. Saftig i munnen, der også et lite furu-preg melder seg. Balansert matvin med god lengde. Her er det fin tørring i ettersmaken. ★★★★

Weninger Kirchholz Blaufränkisch 2017 kr 300

Lysest av disse tre, og også den eldste. Dufter også litt furu, røde bær og ferske tyttebær. Saftig i munnen, med godt grep. Saftig stil, kan man si, men henger også lenge i munnen. Det er tyttebær og røsslyng som etter hvert dominerer som elementer i denne vinen. Denne vinen har mye dybde og mye særpreg, og er laget på druer fra vinstokker som er 46 år gamle med en avkastning på 40hl/ha. (Bildet: Weininger) ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

onsdag 7. juni 2023

Oransjevin fra Steiermark, Østerrike


Warga-Hack Morillon Phyllit 2019 

Morillon er det de kaller Chardonnay i Østerrike, og her har vinen blitt laget som om den var en rødvin med lang skallkontakt. Biodynamisk laget er den også. Den dufter maling og marmelade. Tross malingen en elegant duft. I munnen har den godt med sødme, noe som ofte mangler på oransjeviner etter min erfaring. Det er mye kraft her, og det er en intens vin som har både mye frukt og mye syre. Godt grep i munnhulen, og en fin kjerne. En vellykket vin som er utsolgt, men som kostet 370 kroner. ★★★★

Maria & Sepp Muster Gräfin 2019 kr 520

Her opplyser polets sider om at dette er en oransjevin, ulikt vinen over. Tre ukers skallkontakt for den 50/50 blandingen med Chardonnay og Sauvignon Blanc, og hele to år på store fat. Den er grumsete, og altså ufiltrert og uten klaring. Den biter seg fint fast i munnen på en finslig og elegant måte. En interessant og fint balansert vin som passer godt til mye mat. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 3. juni 2023

Steiermark Gelber Muskateller


Sattlerhof Gamlitz Muskateller 2020 kr 240

Litt hylleblomst, nesle, og aprikos på duft. Fyldig i munnen, og henger godt med fin stofflighet. God vin til god pris, og absolutt verdt å prøve når man ønsker seg noe nytt i glasset. (Bildet: Sattlerhof, som også driver med overnatting og restaurant.) ★★★★

Erwin Sabathi Südsteiermark Muskateller 2020 kr 250

Hylleblomst og grapefrukt på duft og i munnen. Og muskatnøtt! Helt tydelig, og ingen dvask assosiasjon. Her er det mer syre enn i vinen over, og den ligger under i hele smakskurven får den slår til for fullt i ettersmaken. Også en god vin til en god pris, men jeg må trekke for syren som jeg synes er for dominerende. Ellers en meget interessant vin. ★★★

Sattlerhof Ried Marein Muskateller 2021 kr 330

Hylleblomst og muskattnøtt. Helt seriøst! Superaromatisk. Mye vekt og kraft i munnen. Jeg burde kanskje trukket en stjerne for at dette er "too much, too soon," men jeg lar det stå til. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

fredag 2. juni 2023

Hirsch


Hirsch Zöbing Riesling 2021 kr 285
Litt stum på nesen, men intens fruktighet i munnen og en utrolig lengde. Rett og slett en riktig flott vin! Denne prisklassen havner for meg litt i ingenmannsland, for vinene er for dyre til å gå inn i klassen hverdagsviner og ikke helt troverdige prismessig for å gå i kjelleren for lengre lagring. Men denne kan man nyte nå, og være glad for at den ikke koster mye mer. Ut fra produsentens navn burde disse vinene passe til hjort, men de går godt til salater, fisk og lyst kjøtt. ★★★★★

Dufter litt pære. Bra struktur og mye substans, og et godt grep i munnen. Solid matvin. ★★★★

Duften er typisk fersk Grüner Veltliner med pære og litt hvit pepper. Godt grep i munnen med solid frukt. Dette er en skikkelig kvalitetsvin og en åpenbar kandidat for kjelleren en fem til ti års tid. (Bildet over av Gaisberg tok jeg fra Heiligenstein i september 2021.) ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

torsdag 1. juni 2023

Steiermark Morillon (Chardonnay)


I Østerrike heter Chardonnay "Morillon," men det er det samme dyret som i mer kjente områder som Chablis. (Bildet: Ekteparet Sabathi, Erwin og Patrizia.)

Lackner Tinnacher Steinbach Morillon 2020 kr 376

Dufter sitrus og litt fat. Burgundersk, rett og slett. Klar og frisk. Smooth og fyldig i munnen, men med tydelig syre. ★★★★

Erwin Sabathi Saffran Chardonnay 2019

Dufter korn og sitrus. Noe bakte epler. Mer kjølig i stilen og lineær enn vinen over, men også her er det fin fylde. Usedvanlig lang ettersmak. Svært god vin, og 2020-årgangen er til salgs nå for 400 kroner. Tilgjengelig på Valken, og selvsagt på BU. ★★★★★

Maria & Sepp Muster Graf Morillon 2020 kr 490

Litt mørkere enn de to andre på fargen. Gyllen. Dufter litt svovel, og har noen andre litt pussige aromaer. Hos ekteparet Muster er det naturlige i fokus. Vinen er utrolig lang, og her er det mye stoff. Interessant og sammensatt vin, men med noen ikke helt tillitvekkende aromaer. Det er dette, samt prisen, som trekker stjernehimmelen litt sammen her. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...