mandag 24. april 2017

Hvite Provenceviner

Clos Sainte Magdeleine Bel-Arme 2014  Cassis
Duft av nesle, gress og litt voks. Etter hvert kommer det mer grapefrukt. I munnen er den en lettvekter, men lengden er OK. I denne miksen er det mest Marsanne. 

Ch. Simone 2013 Palette
Litt gul-brun på farge, og litt utydelig duft med sitrus og nype. I munnen er den svært tydelig! Solid. Laget på Rolle og Chardonnay. Ganske lik hvit bordeaux i stilen. Kostet 420 kr., og var den klart beste vinen av disse. 


Ch. De Bellet     Bellet Baron G 2014 Bellet
Duft av steinstøv og stikkelsbær. God munnvekt og ettersmak. Det kommer et preg av vanilje etter hvert.

Disse tre vinene var svært forskjellige - og interessante på hver sin måte. 

lørdag 22. april 2017

Det Statsbærende Parti

Kriseforliket førte i 1935 Arbeiderpartiet og Bondepartiet sammen om et budsjett for å øke jordbrukssubsidiene. Samarbeidet varte ikke lenge, men Arbeiderpartiets styre varte i tretti år til. Nå til høsten står vi foran et valg der disse to partiene kan ta over for å sørge for at lite eller ingenting forandres fra sist de satt i regjering sammen. Skattene skal tilbake på samme nivå, og viktige reformer skal reverseres. (Foto: Klartale.no)

På mange måter er disse to partiene den politiske siden av den korporative staten Norge. LOs og Bondelagets politiske avdelinger. Dette er selvsagt noe overdrevet, men de korporative sidene ved den norske modellen må komme mer i fokus framover. Det er helt klart at det ligger en kostnad i dette systemet, og lav oljepris sammen med eldrebølgen tyder på at de feite årene ligger bak oss.

Adam Smith skrev i Wealth of Nations at
“People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices.”
LO betaler Arbeiderpartiets valgkamp, og får det de vil ha. Også andre partier får støtte fra organisasjoner til sin valgkamp, men de er ikke verter for partienes sentralstyremøter eller møtene i arbeidsutvalget. De har heller ikke fast representasjon i partienes organer.

Vi vil få en gammelsosialistisk tro på offentlige løsninger, og en politikk dominert av et LOs der etter hvert flertallet av medlemmene jobber i offentlig sektor (der jeg forøvrig jobber selv). "Yt etter vilje og ta etter evne" er dessverre et mer dekkende slagord for den politiske retningen dette prosjektet kan komme til å ta.

Viljen til nytenkning er dessverre svært liten.

tirsdag 18. april 2017

Barolo 1958

Da har vi kommet til smakingens gamlehjem med årgang 1958, som i likhet med en del andre store årganger hadde en, vel, stor produksjon. Dette er siste innlegg fra smakingen av moden Barolo i Vitis Bergensis 29. november 2015.

Oddero Barolo 1958
På farge er den som en litt antikkrosa rosévin. Duften er fantastisk; med høst, fruktkompott og - vel - helt super. Det hersker en opphøyet harmoni også i munnen. Men det er en slange i paradiset. Det er en liten tone utenfor skalaen i ettersmaken - og den blir tydeligere etter hvert. Huff! Dette som startet så strålende. 

Borgogno Barolo Riserva 1958
Litt mer grumset på fargen enn forrige vin, men det kan godt være dekanteringen mer enn noe med vinen som sådan. Duft av sopp og skogsbunn - lærebok i gammel rødvin av denne typen. Harmonisk vin med lang ettersmak. Flott! 
                                             

Giacomo Conterno Barolo Monfortino Riserva 1958
En legendarisk vin som kun lages i særlig gode årganger. Ikke rart om forventningene var høye. Svært mørk, med en duft av fersk fiken. Solid i munnen, men på ingen måte ubehagelig. Meget god vin, men jeg hadde kanskje ventet meg mer kompleksitet. Vi var heldig og fikk kjøpt denne for 3.500 kroner, men på WineSearcher går den for 12.000 nok. 

søndag 16. april 2017

Barolo 1964

Når man nærmer seg mitt eget fødeår, eller en tid da jeg ennå ikke snakket helt reint, er det tale om seriøst gamle viner. Da er den lille avstanden tilbake til november 2015 da smakingen fant sted av underordnet betydning. 1964 var i Barolo en vellykket årgang med store avlinger, gode forhold, og høy kvalitet. Alt burde ligge til rette for en vellykket flight. 

Francesco Rinaldi Barolo 1964
Påfallende mørk. Klar men nesten "ny" på farge. Duft av kirsebær med toner av møbelpolish. I munnen biter den godt fra seg. Litt skarp. Tørrer også en god del - som en ca. 10-15 år gammel barolo. I glasset faller den fort sammen. Dette må ha vært litt av et monster da den var ung. 

Prunotto Barolo Riserva 1964
Igjen er det en påfallende mørk vin - nesten "som ny". Dufter som et sluknet bål, men også litt tjære. Skrinn frukt, og mye tørring for alderen. I munnen fremstår den som litt hul. Duften slipes av og blir mer elegant jo lengre tid den får i glasset - men det er flere viner som venter så mye blir det ikke. 


Alessandria Barolo 1964
Dette er den lyseste av disse tre vinene. Vandig lys med et brunpreg. Duft med litt Granny Smith eple, litt sopp, og en smak med fin balanse og med litt tørring i ettersmaken. Den virker med andre ord klart eldst av disse jevnaldringene. 

fredag 14. april 2017

Bare to viner i denne flighten fra en smaking i november 2015, men de var gode.

Mascarello Bartolo Barolo 1971
Svært lys, som en litt brun rosévin. På duft blir det en del møbelpolish, og på smak tjære. Lett, lekker og overraskende fresh. 


Giuseppe Rinaldi Barolo Brunata Riserva 1971
Dette var vel kveldens vin for flere enn meg. Mer rødfarge og mer dybde i denne vinen enn den over. Duften er dog litt svakere, med litt tyttebærgrøt, sopp og asfalt. Svært saftig til gammel vin å være. Fremdeles mye liv i denne, og det er bare å gi seg over til det estetiske vokabularet: lekker, harmonisk og lang. (Vi betalte 1900 kr. for denne vinen.) 

onsdag 12. april 2017

Flere smaksnotater fra 29. november 2015. Andres notater er også å finne på nettet, for eksempel her. Jeg ser aktivt vekk fra de notatene, og forholder meg kun til det jeg skrev ned. 

Montezemolo Barolo 1979
Det første inntrykket er av en korket vin, men det er noe mer liv her enn man kunne tro i en så gammel og korket vin. Den tørrer mye, og det er jo ikke helt ukjent i denne vintypen heller - for å si det forsiktig. Korken er helt gjennomtrukket. Uansett hva årsaken er, så må konklusjonen være at vinen er ferdig som en sviske. 

Mascarello Bartolo Barolo 1981
Lysebrun på farge, og det er ikke direkte tiltalende. Man kunne trodd at det var buljong eller te, men ikke vin. I munnen er den myk og pregløs. Vinen er ferdig, men ennå ikke død. 


Conterno Fantino Colli Monfortesi Barolo 1982
Dette skal være en stor årgang, så forventningene ligger nå noe høyere enn for vinene over. På farge er den mye mørkere enn de to andre omtrent jevnaldrende vinene. På duft er den litt vegetal, men i munnen har den fin spenst, den strammer, og det er fremdeles litt frukt i kjernen. Konkurransen var ikke særlig skarp, men dette er den klart beste vinen i flighten med solid margin. 

mandag 10. april 2017

Åttitallsbarolo

Notatene her er fra 29. november i 2015, men disse vinene utvikler seg så sent at de neppe er ugyldige helt ennå. Dessuten er det vel såpass stor forskjell mellom flaskene etter så lang tid at det ikke gjør den store forskjellen likevel.

Pio Cesare Barolo 1983
Antikkrosa og lys hele veien gjennom. Ingen "kjerne" på fargen. Svak duft av nype og treverk. Den faller ganske fort sammen, og er dertil kort i ettersmaken. 


Giacosa Fratelli Barolo (Cavalieri del Tartufo) 1985
Igjen er den andre vinen mørkere, og har en kjerne i fargespillet. Duft av kirsebær og et snev av kaffe. Mye mer stuffing i denne, og den har både intensitet og lengde. Den sitter godt i munnen, og har mye liv i seg ennå. 

lørdag 8. april 2017

Moden Barolo 1988

Her kommer en serie med notater på modne baroli fra en smaking i slutten av 2015. De slippes litt bit for bit.

Pio Cesare Barolo 1988
 Lys, nesten uten kjerne når man ser den mot lyset. Duft av edelt treverk og møbelpolish, varm murstein. Mild og moden stil uten mye motstand. 


Scarpa Barolo Tettimorra 1988
Klart mørkere farge. Litt sur duft med hostesaft og et svakt preg av søt lakris. Den er også mer tannisk, og syrene gjør mye av seg også i munnen. Litt ram og brutal. 

Det vanlige er å unnskylde slike viner og si at de trenger luft. Men det er gjerne tid i glasset, og tid til å bli litt varmere, som gjør at de etter hvert framstår som noe mindre brutale. Det, og at man venner seg til dem. 

torsdag 6. april 2017

California Cabernet - Calistoga

Siste innlegg med California Cabernet Sauvignon. Denne gang fra Calistoga, nord i Napa Valley. Her er det vulkansk grunn, hete dager, og svært store temperaturforskjeller mellom dag og natt i vekstsesongen. Opp mot hele 28 grader C. Det er de kjølige nettene som bevarer friskheten i vinene.

Diamond Creek Red Rock Terrace 2006
En polert og velintegrert vin i en sur-søt stil. God og balansert vin, men den mangler særpreg - kanskje særlig i ettersmaken. Til prisen på 1275 kroner så burde da vinen være god også, og helst mer særpreget enn dette.

Ch. Montelena Cabernet Sauvignon Estate 1995
Den eldste vinen i smakingen smakte da også eldst. Dufter gammel rødvin, men tre, sopp og kald te. Har mistet spenst, kropp, lengde - og er klart på tur over kanten. Kostet 1180 kroner.

tirsdag 4. april 2017

California Cabernet - St. Helena AVA

Appellasjonen er i nordenden av Napa Valley, rundt den lille byen St. Helena. Det er omtrent 80 vinprodusenter som holder til i det flate området med ca. 3600 ha vinmark. 

Beringer Cabernet Sauvignon 2012
Kanskje smakingens rimeligste vin til ikke så mye over hundrelappen i 2014. Klar på fargen, duften er ikke så tydelig men bikker i retning krekling eller tyttebær, sammen med mer tydelig vanilje. Den mangler fokus og grep i munnen, men er slettes ikke noen dårlig billigvin. Gjeldende årgang er 2015 og koster 125 kroner

Joseph Phelps Cabernet Sauvignon Napa 2010

Duft av jord, jod (som i Syrah), og et godt grep i munnen. Tanninstrukturen er myk men merkbar. En klart bedre vin enn den over, men så koster den da også rundt 500 kr. I dag koster aktuell årgang (2012) kr. 650

Freemark Abbey Cabernet Sauvignon 2005
Det første man merker med denne flasken er, vel, flasken! Den er svintung, så man får i alle fall mye glass for de 713 kronene flasken kostet. På duft er det mye eik, men i munnen er det en fin harmoni og saftighet. Det som særlig trekker ned er en ganske pregløs avslutning - og prisen, så klart. 

søndag 2. april 2017

En gripende historie om barnedødelighet i min familie

Det er lett å glemme hvor godt vi har det, og hvor fri for livsfarlige infeksjonssykdommer vi har blitt. Min generasjon tar dette som en selvfølge, men her skal vi knappe 150 år tilbake i min familie. Før vaksiner og før penicillin. (På bildene: De som gifter seg 14. juli 1901 er farfar Salamon Skilleås og farmor Johanna Marie Hammer. Mannen mellom dem er Simon Hammer, brudens onkel - mer om han senere.)

Mine tippoldeforeldre Siri (f. Råum) og Jacob Hammer fikk ti barn, og en av dem (Johannes) ble far til min farmor Johanna Marie. Fem av dem døde før de ble åtte år. Dette er noe av historien.

Våren 1861 var det ikke mindre enn ni barn på "Jakobssvedet", husmannsplassen på Hammer på Høylandet. Anne på 18, tvillingene Johannes og Ole Magnus på 15, og Kjerstine på 13, var i arbeid andre steder slik omstendighetene krevde, men Simon på åtte, tvillingene Erik og Otto på fem, og lille Anna på ett og et halvt bodde hjemme.

Lille Maren, født 1851, døde av kikhoste bare to måneder gammel. Ti år senere skal denne familien miste fire små barn i løpet av tre uker på sommeren.

Åtteåringen Simon blir forkjølt i juni, og han blir hoven i halsen og får pusteproblemer. 19. juni 1861 er livet hans over, og han blir gravlagt fire dager senere. Difteri sprer seg på Høylandet, og en nabogutt på fire blir lagt i graven samme dag.

Erik får det som den andre, blir hoven i halsen, og det som er mindre synlig er at denne sykdommen bryter ned indre organer. Også tvillingbroren Otto Julius får det. Erik dør 27. juni, lille Anna som såvidt har lært seg å gå dør 1. juli, og en uke senere klarer femåringen Otto Julius ikke lenger å klamre seg til livet. Alle disse tre blir begravet på samme dag, 21. juli 1861. Det blir også tre andre barn fra Børstad og Grongstad.

Jeg klarer knapt å se det jeg skriver, for det er vanskelig ikke å reagere på noe så fryktelig.

Noe slikt kan ikke ha noen lykkelig slutt. Det sier seg selv. Men min tippoldefar Jacob på 60 og tippoldemor Siri på 43 får 22. mai 1862 en sønn som får navnet til sin avdøde bror Simon. Omtrent på dagen ett år etter at de begravde tre av sine barn blir han døpt i Høylandet Kirke. Det er samme Simon som vi ser på bildene over.

En liten måned før ble tvillingbrødrene Johannes (min oldefar) og Ole Magnus konfirmert. Livet kunne vel på sett og vis gå videre også for familien Hammer. Ole Magnus hadde polio, og livnærte seg som skomaker og sadelmaker på Jacobsveedet og senere nabogården Lille Tyldum. (Bildet under: Johannes og Ole Magnus som voksne)

(Simon Hammer [Onkel Simon, som far og onkel omtalte han] var underoffiser, og drev senere forretning i Trondheim, blant annet Olav Trygvasonsgt 26. Han fikk tre barn, og døde i 1935 hos sin datter Marie som var gift med lensmann Arne Klingen på Kolvereid.)

Simon 
f.15.jan.1853 d.15.juni 1861 gravlagt 23.juni 1861 (8 år)
Erik 
f.10.juli 1856 d.27.juni 1861 gravlagt 21.juli 1861 (5 år)
Otto Julius
f.10.juli 1856 d.7.juli 1861 gravlagt 21.juli 1861 (5 år)
Anna 

f.28.des.1859 d.1.juli 1861 gravlagt 21.juli 1861 (1 ½ år)


En stor takk til Hilde Charlotte Andersen som har gravd fram mye informasjon som var ny for meg!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...