Nerello Mascalese del 5 - Terre Nere San Lorenzo og Caldera Sottana

Terre Nere Etna Rosso San Lorenzo 2021 

Nydelig duft med myk rødfrukt. I munnen fin fylde i frukten, men kanskje litt eikepreget? Lite tannisk til denne vintypen å være, og god lengde i ettersmaken. Med unntak av eiken, som kanskje blir mer integrert med noen år i kjelleren, er dette et eksempel på at man kanskje ikke skal lagre denne vintypen. I alle fall ikke lenge. Høyden over havet på denne vinmarken er 750, og jordsmonnet hevdes å være mye vulkansk aske (noe som betyr vanlig fjell, men betydelig yngre). Årgangen var usedvanlig tørr, og med liten produksjon. Det ga lite sykdomsstress, og små bær med tykt skall. Senete, men ikke muskulære, viner hevder produsenten. ★★★★★

Terre Nere Etna Rosso San Lorenzo 2018

Her har vi samme vinen, men litt eldre. Mindre aromatisk enn den yngre broren, men hint - kanskje - av solbærbusk. Lekker i munnen, mindre åpenbar frukt, og fin balanse. Elegant og lekker, og lite tannisk i denne konteksten. God vin, men et hakk ned fra den yngre utgaven over. Årgangen var preget av regn i perioden august til oktober som kunne matche det i Bergen. Meget uvanlig, og det ga viner med høy syre og lavere alkohol enn vanlig. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Caldera Sottana 2021

Helstøpt kvalitetsvin, men den har mindre aromatikk og mer struktur enn de to vinene over. For første og eneste gang denne kvelden med Nerello Mascalese grep jeg meg i å tenke at den kanskje kan ha godt av noen år i kjelleren. Vinstokkene er mellom 60 og 100 år gamle. Produksjonen er på ca. 10.000 flasker i året. ★★★★

Prisen på disse vinene var rundt 600 kroner da de kom i Vitiskjelleren. 

En personlig konklusjon fra denne kvelden var at man gjerne kan holde seg til Terre Nere, og at Nerello Mascalese ikke har godt av å ligge lenge i kjelleren. Til det er strukturen for dominerende, og frukten ikke robust nok til å stå imot særlig lenge. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Nerello Mascalese del 4 - Terre Nere 2017

Visstnok er 2017 en årgang med mindre syrlighet enn vanlig, men strukturen vil man helt klart merke likevel. (Dette er nest siste innlegget om Nerello Mascalese-smakingen i Vitis Bergensis i april.)

Terre Nere Etna Rosso Santo Spirito 2017

En hellig ånd på plass i denne flasken. Det er vel det etiketten sier? Klar og lys, med litt bruning. Litt potpourri på nesen. Merkbare, men ikke brutale, tanniner. Druene vokser på 700-850 moh, og vinrankene er gamle (60-100 år). Kostet ca 400 kroner i sin tid. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Calderara Sottana 2017

Avdempet duft av generell rødfrukt i parfymestil. (Jeg får ikke sagt det bedre på noen annen måte). Balansert, men tanninene er heftige her. Kostet 500 i sin tid. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Pre-Phylloxera 2017

Klar og lys som de andre. Ingen tydelig duftprofil. Her er det en betydelig buffer av frukt og fylde som står seg mye bedre mot det tanninske angrepet enn hos de to vinene over. Det er en kinetisk smidighet her som får den merkbart stivere prisen (750 den gang da) til å være godt anvendte penger. ★★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Halvblinde bobler del 4

Ferrari Perlé Bianco Riserva 2014 kr 550

Dufter og smaker gule frukter. Veldig gule frukter. Utpreget saftig og syrlig i munnen, med godt grep. Men det henger ved et preg av gummi som jeg ikke liker så godt. Litt dyr vin. ★★★

Sumarroca Gran Reserva Brut Nature 2019 (MAG) kr 540

Her er prisen i praksis halvert siden det er en magnum. Alle disse tre var lyse på fargen, og dette var den lyseste av dem. Den er jo også yngst. Heftig mousse på denne Cava'en, og hulheten preger også smak og frukt. Lett stil, og altså ganske hul. ★★

Mirabella Franciacorta Demetra Brut Nature Millesimato 2017 kr 400 

God mousse, og et gjennomgående sitruspreg. Frisk, god lengde, og med et riktig godt grep i munnen. Mest Chardonnay (65%), 10% Pinot Bianco, og resten Pinot Nero). En av de beste vinene denne kvelden. ★★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Smakervariasjon

Alle som er litt interessert i vin kjenner til flaskevariasjon; at en vin ikke er en vin men derimot mange forskjellige flasker med samme etikett. Forskjeller kan oppstå mellom disse på grunn av et utall forskjellige forhold som bare de som driver i bransjen kan ha full oversikt over, og kanskje ikke de heller. Det kan være at jeg skriver et innlegg om det også, men nå er det smakervariasjon jeg tenke å ta for meg. (Jeg har ikke anlagt skjegg - bildet over er ikke av meg. Jeg fant det via et søk på nettet.) 

Det er både opplagt og velkjent at vi som smaker viner og skriver om dem er forskjellige og har ulik kompetanse, preferanser, skrivestil og mye annet. Mer underkommunisert er det at vi, som personer, også har en del variabler som påvirker hvordan vi opplever vinen. Dette vil gi seg utslag i forskjellige notater og bedømmelser. 

Den mest opplagte faktoren er allmenn form og tilstand. Et menneske kan ha gode og dårlige dager, være sliten eller opplagt, sur eller glad. Det ville vært svindel å hevde at slike variabler ikke slår inn verken hos meg eller hos andre smakere - uansett hvor flinke eller dedikerte vi er. 

Er du sulten eller mett? Hva spiste du sist, og hvor lenge siden var det? Når på døgnet smaker du vinen? Alt dette spiller inn i hvordan vinen blir opplevd. 

Som smaker og journalist kan man noen ganger ha kontroll på sekvensen av viner man smaker, men ikke alltid. Sekvensen vil i stor grad påvirke opplevelsen. På større smakinger lærte jeg fort å blande typer med vin, for det er ingenting som er så nummende for hjernen og konsentrasjonssvekkende som å smake samme type vin hele tiden. 

En profesjonell, eller i det minste en seriøs smaker (som jeg prøver å være), vil på beste vis ta høyde for alt dette, men om man lykkes med det finnes det ingen fasit som kan avsløre. 

Som smaker og notat-skriver må man, som nevnt, være klar over og prøve å ta høyde for slike faktorer som er nevnt her og flere, og som gir smakervariasjon. 

Som leser av notater bør man først og fremst være klar over at slike faktorer finnes, og at de kan ha stor betydning for hvordan smakeren opplever vinen og dermed hva hen skriver om den.

Guigal La-La-vin

Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2007

Da Jancis Robinsom smakte denne i 2011 skrev hun at den var intens, som gjæret blekk, og at man måtte ta det som en trosartikkel at den ville utvikle seg til noe bra. Hun hadde trua, og ga den en høy score. To år tidligere skrev hun: "Very dark and hinting at all sorts of exotic vegetation and undergrowth. An amazing amount of tannin but the fruit is sufficient not to be overwhelmed by it."

Hvoran er den nå da? Mine notater var litt sparsomme. Vinen er "stor" og flott. Igjen en vin det er vanskelig å spytte, ikke minst når man vet at den går for mellom 3.500 og 4.500 kroner der ute i verden. Nyere årganger er ikke noe billigere. Som kritikk kan man anføre at den smaker ganske "skapt." Det er en god del vinmaking på gang her. (Det kan også betraktes som en versjon av "høyt henger de, og sure er de.")

Som medlem av Vitis Bergensis kan man få tilbud om å være med på slike smakinger til en rimelig penge. Just saying. 

Cornas 2009

Clape Cornas 2009

Dyp og klar farge. Duft med lakris og generell rødfrukt. Raffinert og flott i frukten. En av de aller beste Clape Cornas jeg har smakt, for disse har ikke for vane å utvikle noe raffinement.

Allemand Cornas Reynard 2009 

Klar, og litt lysere enn Clape. "Lysere" på alle vis, faktisk. Saftig, lekker, harmonisk. Lett og elegant. Kveldens vin for meg i alle fall. 

Allemand Cornas Chaillot 2009

Det er ingen overraskelse at mye er likt med vinen over, men denne er litt mørkere. I munnen er den også "mørkere" med mer substans og tanniner. Dypere i frukten, og følgelig mindre elegant, lekker, saftig og lett. Men en svært god vin. Bevares!

Det er lenge siden jeg logget av den årlige Clape-jakten, og nå må man vel ha gode kontakter for å få tak i noen flasker. Ute på verdensmarkedet kan man få tak i nyere årganger for en tusenlapp, pluss pluss. Denne årgangen av Reynard kan man få i en vinhandel i Languedoc for 6.700 kroner, mens nyere årganger går for omtrent 2.500 kroner. 

Da er det greit å ha Vitis Bergensis slik at man kan få smakt slike perler til greie priser. 

Domaine Jamet Côte-Rôtie

Domaine Jamet Côte-Rôtie 2009

Klar og lys. Dufter bacon og litt rødfrukt. Lekker, frisk, lett og elegant. En strålende vin. ★★★★★

Domaine Jamet Côte-Rôtie 2014

Ganske uklar duft. Bløt og tilgjengelig i munnen. Løs i fisken og ukonsentrert. Skuffer stort i dette selskapet her. ★★

Også disse var dobbeldekantert en drøy time før smakingen. 

Senere årganger av disse vinene har vært på spesialslipp, og rives ut av kassene tross en pris tett på 1500 kroner per flaske. I sin tid var det 2001-årgangen som virkelig plasserte denne på kartet. I Norge i alle fall der noen rensket polene for den. Jeg fikk tak i noen flasker, og de var gode de. Bevares. Også noen andre årganger har vært innom min kjeller. På ett eller annet tidspunkt var også den årgangen inne på spesialpol til 3.500 kroner. 

Corton Grand Cru 2023

Maratray-Dubreuil Corton Bressandes Grand Cru 2023 kr 1084,90

Mørkest av disse to. "Mørkere" på duften også, med innslag av lakris. I munnen virker den betydelig mer stofflig, men også mer saftig. Åpner seg fint opp med mer tid i glasset. Jeg har kjøpt denne i flere årganger før, men den ble fort utsolgt på Valken - og jeg måtte bære alle vinene til denne smakingen og fikk derfor for liten plass til å skaffe noen til meg selv. ★★★★★

Faiveley Corton Clos des Cortons Faiveley Grand Cru 2023 kr 2576,50

Lysest. Bringebær i duftbildet. Elegant, og med et varsomt avtrykk av strukturen når den kommer i munnen. Veldig ulik gamle sjablonger om Corton som rustikk og litt brutal. Ligner ikke så lite på 1er Cruen fra Chambolle-Musigny i forrige flight, men så er det da samme produsent og vinmaker også. Vinmarken på 20 mål ligger inne i Grand Cru Rognet et Corton, og har vært i Faiveleys eie siden 1864. Fra 1930 ble de pålagt å bruke det navnet den har nå, og produsenten kan neppe ha hatt noe i mot å få navnet sitt på vinmarken. Det har vært en serie plantinger fra 1932 og til og med 2019. (Jeg kniper en stjerne fra denne på grunn av den stive prisen, selv om den er ganske moderat i forhold til de fleste Grand Cru vinene. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru

Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux Saint-Jacques 2023  kr1497,40

Sammen med vinen under, og Clos Saint-Jacques, en av de tre høyest vurderte 1er Cruene i kommunen. Litt krydder på nesen, også litt eukalyptus. Her er det større fylde og mer grep enn i vinen under, men uten at elegansen blir borte. Vinmarken er litt lengre vest og mer sørvendt enn på vinen under, som ligger på andre siden av Clos Saint-Jacques. Det mest vesentlige er at den dermed også ligger nærmere La Combe Lavaux som gir en kjølig trekk. Faiveley har ti mål i denne vinmarken. ★★★★

Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Les Cazetiers 2023 kr 1595,50

I motsetning til vinen over har alle flaskene av denne forduftet fra polets utvalg - selv om produsenten har fire ganger så mye vinmark her (40 mål). Til tross for hva Faiveley skriver på sine sider, så er denne vinen lysere og lettere enn den over. Duften går mot bringebær, og den har et ganske finslig avtrykk i munnen og fremstår som elegant. Jeg vil trekke litt for at alkoholen merkes litt i overkant på denne vinen, men det er kritikk på et høyt nivå. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Faiveley Mercurey 2023

Her er vi i gang med Vitis Bergensis' årlige Burgund-smaking, og for første gang i et nytt lokale. Det er årgangen som slippes første torsdagen i februar som gjelder, men de første vinene kjøpte vi nesten et år før. Faiveley sine viner fra Mercurey har vi hatt på flere av disse smakingene, og de utgjør vel derfor en type "benchmark." Faiveley satset på Mercurey, og har fem monopol på denne kanten, og også et eget vineri lokalt. 

Faiveley Mercurey Vielles Vignes 2023 kr 425

Bærpreget og lekker. Duft av jordbær og vanilje. Ikke utpreget syrlig, og den gir lite motstand i munnen. Klart løsere i fisken og mindre konsentrert enn 2022, men en lett tilgjengelig kilde til Pinot-frukt ved nå å ha kommet på kategori 6 på polet. Jeg har kjøpt og drukket denne i heimen. ★★★★ 

Faiveley Mercurey La Framboisière  2023  kr 479,90

Denne vinen var det vanskeligere å få tak i, og helt sikkert lurt å kjøpe mens man hadde sjansen. Nå er den i alle fall søkk vekk. I alle de år var det et rush etter denne vinen da den ble sluppet, for den var en sikker kilde til kvalitets-Pinot til en overkommelig pris. Her er det mer bringebær, og jeg tror ikke det er bare navnet som er kilden til den fornemmelsen. (Vinmarken har et rødlig jordsmonn som ikke er vanlig på den kanten av verden.) Vi er også et hakk opp i kvalitet, med mer fylde og dybde i frukten. Ved andre smaksprøve blir det også tydelig en mer solid struktur der tanninene melder seg på. Men: Den har heller ikke den samme pågående og klart definerte frukten som tidligere årganger som 2020 og 2022. Likevel en god vin og et godt kjøp. ★★★★

Faiveley Mercurey 1er Cru Le Clos du Roy 2023 kr 535

Helt opplagt den mest seriøse av disse vinene. "Kongens avdeling" tyder vel også på at det er en av landsbyens beste vinmarker. Forskjellene til de to andre har vært mindre i andre årganger, men denne årgangen skiller mer mellom cuvéene. Mer krydder på duften, uten at det blir mer påfallende eik. Kjøligere frukt, bedre definert også, og mer struktur. Syrligere også. Her kan det være mer å hente med noen år i kjelleren. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Cornas 2010

Disse vinene ble smakt i november 2021, og de var dobbeldekantert. (Bildet er fra Cornas.)

Balthazar Cornas Chaillot 2010

Middels skogsduft, med gasbind og tyttebærgrøt. Fin balanse i munnen. Grei og god vin, men ikke overveldende. Her kan du lese noe på norsk om produsenten. ★★★

Vincent Paris Cornas Granit 60 2010

Korket.

Moestue Cornas Reynard 2010

Dette er en vin jeg har hatt gode erfaringer med i andre årganger, og jeg har vel også noe av sorten i kjelleren - men i yngre årganger enn denne. Denne vinen var litt stum. Mye struktur, ganske avdempet. Jeg mistenker snik-kork, men har ingen bevis. Skuffende vin. ★★

Allemand Cornas Reynard 2010

Voldsom duft med blomster og frukt. Med tiden kommer det fioler. Solid i munnen, med en noe dominerende struktur. Det er lite "smak," men jeg tipper vinen vil utvikle seg videre og gi mer på alle aspektene. Åpenbart den mest lovende av disse vinene. ★★★(★)

Alt i alt en ganske skuffende flight. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Saint-Joseph 2018

Dette er notater fra 2021, men kanskje av interesse likevel? Årgangen var varm, men de vinene som ikke led av lav syre ble godt omtykt. 

Curtat St. Joseph Rouge Nomade 2018

Dufter garrigue og litt jord, og det kommer til sigarkasse etter hvert. Mild, balansert, og med ganske lav syre og 15% alkohol. I munnen kommer det også litt vanilje. Kort ettersmak. Ikke den mest vellykkede utgaven, vil jeg si, og på polet finner jeg ikke spor av denne vinen nå - uansett årgang.

J.L. Chave Sélection Offerus Saint-Joseph 2018

Kjent produsent og kjent cuvée. Veldig typisk Syrah fra Nord-Rhône med pepper, bjørnebær og gasbind. Følger opp med urter og røsslyng i munnen. Flott og erketypisk Syrah med et lite hakk lavere alkohol enn den over. En av kveldens bedre viner. 2023-årgangen er inne til fire hundre kroner. 

Delas Saint-Joseph Saine-Epine 2018

Dufter møbelpolish og skogsbær. Litt vel mye eik i munnen. Grovere struktur enn vinene over, og svir litt i munnen på alkoholgehalten (som fortsatt er 14,5% - men den kan manifestere seg på så ymse vis). Litt smørmalt kommer det også, og vinen er ikke helt i balanse. God lengde, dessverre! 

Rød burgund 2002

Da var omsider turen kommet til de eldste vinene i smakingen av modne burgundere i Vitis Bergensis regi 9. november. Jeg ledet smakingen på Grand Hotell Terminus. Disse vinene ble dekantert ganske kort tid før de ble servert, og det var litt sediment igjen i flaskene - særlig i den til høyre på bildet over.

Jeg har nesten tømt denne flotte årgangen fra min egen kjeller. 

Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Feusselottes 2002 

Lys, og med eterisk duft med blomster. Klassisk elegant vin, men frukten svinner litt i andre halvdel av smakskurven. Den er nok i siste livsfase, tror jeg, og kan snart tørke ut. Drikk opp!

Bonneau du Martray   Corton Grand Cru 2002

Ikke særlig aromatisk til å begynne med. Konsentrert og fast i fisken. Harmonisk vin som utvikler en lekker fruktighet i mellompartiet. Den kommer seg veldig i glasset, og blomsterer opp innnfor rammene til en tettpakket vin. 

Chandon de Briallies Corton Grand Cru Clos de Roi 2002

Lys på farge, med antydning til bruning. Dufter potpourri og tørkede bringebær. Nydelig duft. Fruktfylden varer ikke smakskurven ut, og den blir ganske trå i siste del av smakskurven. Den tørker ut. 

De tre vinene jeg for min del har igjen fra denne årgangen er fra Volnay-produsenter som er kjent for å drive med en nokså fast og reduktiv vinmaking. To av dem regner jeg som takendes, men Lafarge-flaskene kan nok få ligge en del år til. 

Chambolle-Musigny 2010

P. Rion Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2010

Rions Chambolles "Les Charmes" er vel den minst sjarmerende av alle vinene fra vinmarkene i Burgund med dette navnet. Det er i alle fall min erfaring. Markene med dette navnet har gjerne fått det for å gi litt lubne og runde viner, men det er mer kantete vin fra Rion. Denne vinmarken ligger i flukt med Les Amoreuses, som Jasper Morris mener har Grand Cru kvalitet. Charmes er den største vinmarken i Chambolle, og har derfor stor synlighet i markedet. Denne vinen har frisk rødfrukt på duft. I munnen er det mer kraft, tanniner og uttrekk her enn i vinen under. Strammer en del, men blir litt mer sjarmerende etter hvert. Jeg mener den trenger mer tid og en dekantering. Jeg har noen flasker av denne i kjelleren, og de skal få ligge noen år til. 

Dom. Arlaud Chambolle-Musigny 1er Cru Les Noirots 2010

Denne vinmarken er bare en tredjedel så stor som Les Charmes, og blir også av noen produsenter - som Drouhin - blandet inn i en generell Chambolle-Musingy Premier Cru. Denne vinen er lysere enn Rions Charmes. Nydelig i munnen. Elegant og eterisk, nesten som et kjærtegn. En fullintegrert og lekker vin. Per i dag den klart beste av disse to. Skulle gjerne hatt noe av den i kjelleren. 

Disse vinene ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november 2025.

Nuits-Saint-Georges 2010

Patrice Rion i september 2011 da vi besøkte eiendommen i Premeaux-Prissey (Bildene: Ole Martin Skilleås)

P. Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St Marc 2010 

Klart mørkest av disse to. Jeg har en liten mistanke om litt oksidasjon, men det er en solid vin. En skikkelig kraftpakke. Med tid i glasset kommer det et blaff av rødfrukt, men det er litt flyktig. Den tar seg opp og blir betydelig mer meddelsom og fruktig. Meget god lengde. 

Bildet: Clos Saint Marc

J.-F.Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Marechale 2010 

Dufter litt av røde bær. Etter hvert mer saftige bringebær. Elegant struktur og finslige tanniner, men ganske dårlig gjennomføring av smakskurven. Den forsvinner liksom midtveis. Mugnier foretrakk vel selv sin 2009 av denne (som er et monopol). Andre har sagt at 2009 var den siste gode årgangen fra denne eiendommen, men jeg har ikke nok erfaringsgrunnlag til å uttale meg. 

Clos Saint Marc med Clos des Argillières i bakgrunnen, og Gunnar Karlsen helt i forgrunnen

Burgund 2004 mot 2005

Årgang 2005 i Burgund er helt fortjent allerede legendarisk, mens 2004 ble fort glemt. På Berry Bros. & Rudds årgangskart er det bare en årgang på førti år som har lavere score (1994). Også på Bill Nansons nettsted har denne årgangen den laveste vurdering av alle i dette årtusen, med de dårligste dårlige vinene og de dårligste gode vinene. Men årganger er årganger, mens flasker er flasker. Det er en erfaring man har fått gjøre mange ganger. For min del har jeg forlengst drukket opp de få 2004'erne jeg hadde. De var svært særpregede. De lignet mye på hverandre, men ikke så mye på noen andre burgundere fra andre årganger. Hovedpreget var av hibiscus. Jeg var derfor spent på disse to vinen fra to så forskjellige årganger. 

Vi smakte dem på Vitis Bergensis smaking 9. november på Hotell Grand Terminus i Bergen som jeg ledet. 

Dom Arlaud Morey-St-Denis 1er Cru Les Ruchots 2004

Lysere enn den andre vinen, og med noe bruning. Dufter høstløv og fuktig skogsbunn - og (faktisk!) fioler. Litt hibiscus er det, litt som nypeté, men bare som et ørlite innslag. Frisk, elegant (uten å bli substansløs) og meget vellykket. Denne vinen kjøpte klubben for 440 kroner en gang i tiden, mens siste årgang på polet koster 1899 kroner. Det er til å gråte blod over! Men i det minste er den, og flere cuvéer fra Arlaud, å få kjøpt. Mye svindyr burgunder flyr jo ellers ut på spesialpolene tidlig i februar hvert år.  

92/100

Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2005

Årgangen er jo noe for seg selv, og produsenten er kjent for sin ganske faste og presise stil, så denne vinen ble dekantert. Frisk rubinrød farge med litt vandig kant. Duft av konsentrert rødfrukt, men litt tilbakeholdt aromatikk. Etter hvert kommer det litt bringebær. En tett, konsentrert og intens vin man må ta med seg inn i alderdommen - men så er det greit å ha noe å se fram til som gammel også da. Noe mer imøtekommende enn for et år siden, så min score går litt opp. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Chevillon NSG 1er Perrières i tre årganger

Vi i Vitis Bergensis smakte noen (formodentlig) modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november. Ikke minst var det interessant å smake tre årganger av samme vin. Alle kom fra min kjeller, og kostet i sin tid rundt 500-600 kroner. 

Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières 2010

Litt sjenert på duftfronten, i alle fall i starten. Fin i munnen, med både skogsbunn og noen friskere toner som fra bjørkeløv i sommerregn. Etter hvert kommer det også bringebær. Elegant vin, med fin struktur og god lengde. 89/100

Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières 2011

Klart lysere enn de to andre. Også ganske stum, men det kommer noe eik/vanilje. Lett og elegant vin, det skal den ha, men den mangler dybde og kjerne. Heller enn en ballettdanser, er dette en lettvekter. OK lengde, men jeg er glad jeg ikke kjøpte mer. 84/100

Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières 2012

Marginalt mørkest av disse tre. Nydelig søtlig rødfrukt på første nese, så her er det betydelig mer aromatikk ute og går enn på de to første. Også mye mer substans og bitt, og mer jordlig. Solid vin med mye trøkk. Den av disse tre som er nærmest idealet om en jernneve i en fløyelshanske. 91/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Brane-Cantenac 2014 og 2015

Château Brane-Cantenac 2014

Sødmefull duft, og litt lettere enn 2015. Sur-søt. Elegant i munnen, og ganske lett på fot. Lite lengde og lite trøkk. Litt enkel. Stjernene er basert på en betydelig rimeligere innkjøpspris enn den man får på polet i dag via lenken. ★★★

Château Brane-Cantenac 2015

Ikke fullt så sødmefull, men like fullt elegant. Mer trøkk gjennom hele smakskurven, og mer markante tanniner. Helt åpenbart en mye mer vellykket vin, men en som bør få mer tid på seg. Lenken går til den rimeligste av 2015-ene på polet. De er uansett vesentlig dyrere enn årgangen var da vi kjøpte den. ★★★★

Man vil se at jeg i siste utgave av kjellervinspalten, september 2025, gir gode skussmål til 2009-årgangen av denne vinen. 

Årgang 2015 i Bordeaux var tidlig utropt som den beste siden 2010, og det kan nok stemme. 2011 og 2013 var nok de dårligste av disse, mens 2012 og 2014 var hakket bedre. Med tiden har man lagt merke til at tanninene gjør mye av seg i 2015, og 2016 har siden stilt den noe i skyggen. 

Bildet over er mitt eget fra rundtur på vestsiden 30. juli 2023

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Ingvild Tennfjord - Mine smaksopplevelser

Dette er en bruksbok for interesserte norske nybegynnere i vinens verden. Av bokens 189 sider får du skrive ca. 120 sider selv. Som du ser under er disse sidene praktisk lagt opp der flere relevante parametre ligger klar for innfylling. Men det er også, heldigvis, plass til fritekst. Trolig vil man få mer å skrive ned med mer erfaring. Forfatterens poeng er at det er lettere å begynne å samle seg erfaringer om man får hjelp til å gjøre det systematisk. 

Resten av teksten er ganske basal men nyttig, og stort sett pålitelig. For å ta det siste først: svært mange som burde vite bedre, inklusive Tennfjord, tror at tanniner er noe som ligner sandkorn som flyter i vinen og gjør at munnhulen tørrer og får mer friksjon. "Det du kjenner, er fysiske partikler som sitter i drueskall, druestein og druestilk." (s. 35). Nei, det er det ikke! Tanniner er en gruppe komplekse molekyler som er oppløst i væske og har den egenskap at de binder seg til proteiner, som for eksempel munnens slimhinner består av, og reduserer deres viskøse egenskaper og øker friksjonen. Det føles SOM OM man har fysiske partikler i munnen - nesten som sand på sandpapir - men det har man altså ikke. (Jeg har tatt opp dette før på bloggen.) Jeg får lyst til å severe en vri på en gammel vits: Lytt til erfarne vinfolk - de kan mange skrøner. 

Tennfjord har vinutdanning og mye erfaring. Det siste hjelper ikke mot misforståelser, og kanskje ikke det første heller. For vinutdanningen til WSET er ikke systematisk knyttet til vitenskap, men derimot til praksis og erfaring. Kanskje er den bedre på grunn av dette, men på kjøpet får man åpenbart med noen misforståelser. OK. Nok nå! Jeg får sette kjepphesten på stallen og si mer om boka. 

Det er mange gode tips til hvordan man går fram for å få mer ut av smakingen av vin. Særlig satte jeg pris på kapitlet om sju tankefeil man gjerne gjør som nybegynner - med nyttige korreksjoner. Disse er sikkert basert på erfaringene Tennfjord har gjort gjennom utallige kurs hun har holdt. 

Etter de ca. 120 sidene du versågod får skrive selv kommer "jukselappen" - hint om dufter, smaker og hva de kan indikere. Og til slutt: Veien videre. Det er vel her det aller beste tipset kommer: Finn en gjeng. Kom sammen og smak vin og diskuter. Utveksle inntrykk, erfaringer og kunnskap. Det var et avgjørende grep i min utvikling som vininteressert, og skikkelig fart på det hele ble det da jeg etter hvert kom med i Vitis Bergensis. (The rest, as they say, is history.)

Selv om Tennfjord etter hvert har blitt en vinkjendis og tar seg godt ut på bilder, var det kanskje ikke det beste valget å bruke fargebildene på henne? De "motiverende slagordene" som dukker opp her og der og fyller en side virker også litt, vel, teite.

Men trass i alt: Boken passer svært godt for de som er ganske ferske i vinens verden, og som ønsker å bygge egen kompetanse. I en bok som koster fire hundre kroner kan det virke drøyt at du selv må skrive nesten alt, men det er det som må til om du skal utvikle interessen til noe som virkelig kan bety noe for deg i livet. 

Konklusjon: Anbefaling. 

Brunello di Montalcino 2010 - del 3

Mastrojanni Brunello di Montalcino 2010

Lys og klar. Litt sur duft, men skikkelig fin i munnen med myke, finslige tanniner og god harmoni. Meget god lengde. De siste årgangene er inne til sju hundre spenn, og dette påvirker også stjernene her. ★★★★

Uccelliera Brunello di Montalcino 2010 

Frisk duft med røde epler. Kjølig fruktighet i munnen. Tanninene legger seg som en sky over hele munnen. Meget god vin, som jeg har handlet inn i 2019 etter at denne vinen kom på topp i The World of Fine Wines smaking av årgangen. En liten ulempe er det at prisen er såpass stiv, men måten tanninene oppfører seg i denne inngir tillit til de som lager den. (Bildet også fra Uccelliera) ★★★★★

Talenti Brunello de Montalcino Riserva Pian di Conte 2010 

Dette ble en høydare. Klare røde frukter: røde epler og røde bær. Flott frukt, nydelig tanningrep og fin lengde. Virkelig flott vin. Også vinen over var god, men begge holder seg innenfor kategorien topp kjøp. Denne lå i noe samme prisklasse da den var inne på polet. Trolig noe høyere nå. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA