Guigal La-La-vin

Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2007

Da Jancis Robinsom smakte denne i 2011 skrev hun at den var intens, som gjæret blekk, og at man måtte ta det som en trosartikkel at den ville utvikle seg til noe bra. Hun hadde trua, og ga den en høy score. To år tidligere skrev hun: "Very dark and hinting at all sorts of exotic vegetation and undergrowth. An amazing amount of tannin but the fruit is sufficient not to be overwhelmed by it."

Hvoran er den nå da? Mine notater var litt sparsomme. Vinen er "stor" og flott. Igjen en vin det er vanskelig å spytte, ikke minst når man vet at den går for mellom 3.500 og 4.500 kroner der ute i verden. Nyere årganger er ikke noe billigere. Som kritikk kan man anføre at den smaker ganske "skapt." Det er en god del vinmaking på gang her. (Det kan også betraktes som en versjon av "høyt henger de, og sure er de.")

Som medlem av Vitis Bergensis kan man få tilbud om å være med på slike smakinger til en rimelig penge. Just saying. 

Côte-Rôtie 2015

Villard Côte-Rôtie Le Gallet Blanc 2015

Sjenert nese. Lite å finne når man lukter på den, til tross for at denne - som alle vinene denne kvelden - var dobbeldekantert. I munnen er det fruktfylde og harmoni, i en velintegrert pakke. Flott munnfølelse, og konklusjonen er en harmonisk vin på den fruktige siden. Ikke noe galt i det. 2020 koster 706 kroner om du vil legge den i kjelleren, og er nok det beste kjøpet av disse når hundrelappene flyr så lett. ★★★★★ 

Guigal Ch. d'Ampuis Côte-Rôtie 2015

Dufter rødfrukt. Elegant og intens i munnen, men kanskje litt i overkant eiket. Men det er kritikk på et høyt plan, for denne vinen er det seriøst vanskelig å spytte. Nyere årganger koster mye. 2019 klokker inn på 1369 kroner. ★★★★

Jean Luc Jamet Côte Rôtie Terrasses 2015

Dette er den klart mest Syrah-typiske av disse tre vinene, med høytonet rødfrukt og furunål. Ren og lekker vin. Elegant. Nesten lett. 1050 kroner koster siste utgave på polet. ★★★★★

Årgangen ble vurdert til å ha høyt potensiale, selv om den senere ble litt overskygget av 2016 og 2017. Nøkkelen ligger i å få friskhet i den velutviklede frukten. De tre vinene i denne flighten var ganske så forskjellige, men alle var gode på sin måte. Tross dette er prisen på de nyere årgangene såpass stiv at jeg neppe legger inn noen bestillinger. 

Stjernene, der fem er maksimum, må tolkes vidt og velvillig.  

Eldre Côte-Rôtie

Flere dobbeldekanterte viner fra en smaking i november 2021, og denne gangen tar vi de eldste vinene i smakingen. 

Brun Côte-Rôtie Terres Rôties 2006

Litt oksidert stil, kanskje. Duft med kaffe og dadler. Har noe frukt, men også buljong og er i overkant langt kommet. Den ville nok vært klart bedre fem år tidligere. ★★

Guigal Côte-Rôtie La Mouline 2004

Litt lys i kanten. Dufter integrert og harmonisk av blomster, geranium, og litt edel forråtnelse. Sødme, friskhet, godt fokus og god lengde - men ikke svært god lengde. Den har ikke bare Syrah, men også 11% Viognier. Dette var en svært god vin, og en motvekt til de mange vinene på denne smakingen som ikke innfridde forventningene. Vi hadde betalt 1.600 kroner for vinen. I utlandet selges den fra noe over 3.000 kroner og oppover. Stjernene er målt ut etter prisen vi ga. Nyere årganger er på polet for rundt 4.000 kroner. (Bildet over er av denne vinmarken.) ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Fransk variasjon

I serien rare sammensetninger har vi kommet til tre svært ulike viner som har det til felles at de kommer fra Frankrike. Kanskje ikke så rart, og her har vi dem som forrett, hovedrett og dessert. 

Louis Jadot Meursault Narvaux 2020 kr 560

Dufter nøtter og sitrus. I det hele tatt en meget typisk Meursault, og mer etter den gamle og noe rike skolen. Fin fylde. Det står "naturkork" i oversikten, men det er Diam i alle nyere Jadot-viner. Dette er en klar og tydelig fordel. Dessverre utsolgt, men inne på noen mindre pol. ★★★★

Guigal Saintes Pierres de Nalys Châteauneuf-du-Pape Rouge 2019 kr 479

Fruktig og fin duft. I munnen fine tanniner som biter seg godt fast, men det er rett og slett litt for mye eikepreg, og alkoholen skjemmer også. ★★★

M. Chapoutier Bila-Haut Banyuls 2020 kr 180

Så en søtvin til dessert. Banyuls er søtvinsområdet helt på grensen til Spania sør-øst i Frankrike. De tørre vinene herfra har navn etter den lille byen Collioure (der jeg har feriert). Vinen er lys, skikkelig søt og med mye omph. Artig vin, som er inne på nesten alle polene i Bergen til tross for at den er en BU-vin. ★★★★★

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i oktober, og fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Côte-Rotie

Vidal-Fleury Côte-Rôtie 2017

Klar og lys, med søt frukt på nesen. Jordbær og noe vanilje. Kanskje et snev av blod? Veldig løs i fisken, og kort og godt skuffende. 2018-årgangen som nå er inne koster ca 720 kroner, noe denne vinen sier er en dårlig investering.*

Stephan Côte-Rôtie 2010

Det står "Vin Naturel" på etiketten, og det er det det dufter. Naturvin. Flyktige tre-aromaer. Det er lite her som peker mot Côte-Rotie, men mye som peker mot naturvin. Saftig med god fasthet, og rimelig bra lengde. En god naturvin, men den kunne kommet fra hvorsomhelst. Det er i grunnen naturvinparadokset: Vin som lages med minst mulig intervensjon ender opp med å smake av nettopp den lite inngripende vinmakingen. Ikke av stedet den kommer fra.**

Guigal Côte-Rôtie Brune et Blonde 2010

Guigal er en stor produsent og står visstnok for omtrent 70% av volumet av viner fra Côte-Rôtie. Dessverre er også eikebruken av det voluminøse slaget. Selv om vinen er 11 år gammel oser det eik av denne vinen. I tillegg sjokolade og vanilje. Dette er ille! I munnen er den saftig, og det er ingenting å si på strukturen, men vinen er etter min oppfatning ødelagt av eik. Ikke tror jeg at det kan lagres vekk heller når selv 11 år har gjort så lite for å mildne det hele.**

Delas Côte-Rôtie Seigneur de Maugiron 2010

Først et snev av kork. Deretter godt og vel med kork. Ødelagt. 

* Smakt fra Zalto Universal i privat smaking 25. september 2021.

** Smakt fra ganske enkle Spieglau-glass på Vitis-smaking 7. november 2021.

Guigal Côte-Rôtie 2007

Guigal Côte-Rôtie Brune et Blonde 2007
Lekker og kompleks duft, men mest kamfer og medisinksap. Intens men harmonisk. Nydelig vin. Fire prosent Viognier, resten Syrah.

Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2007
Tjære, skiklister og litt tyttebærgrøt. Mer bjørnebær og jod etter hvert. Steinstøv. Svarte oliven. Intens. Sitter godt og lenge. Fine men intense tanniner. Noe grønnere aromatikk enn vinen over.

Guigal vinifierer omtrent en tredjedel av hele Côte-Rôtie, det bratte henget på høyre side etter Vienne når man kjører sørover i Rhônedalen. Rett ved der du krysser elven fra vestre til østre bredd. Begge vinene er fra Brune et Blonde, men mens den første kostet rundt 450 kr. i 2009 (og bare litt mer nå), så var den siste priset til ca. 1700 kr (og 2.200 nå). Den har mer av alt, og fortoner seg mer interessant. Men det er nok den første som er det beste kjøpet.