Kjellerviner i oktober

2010 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling “Diabas”

Dufter modent korn og sitrus, harmonisk og elegant i munnen, god fylde, og lang ettersmak. En vin man går til som en oase i ørkenen, og den svarer så mildt på alle spørsmål og utfordringer at man bare gir seg over. Nå er det visst 2012-årgangen som er inne av denne vinen. Hvis jeg ikke hadde altfor mye vin skulle jeg bestilt den.

Gjenkjøp? - Javisst!

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Litt dypere på fargen enn som ungdom. Duften har en god del petroleum og sitrus, men likevel uten å bikke over på noe vis. I munnen er det fylden som imponerer. Skikkelig "fet" men frisk! Men likevel: den mangler det aromatiske overskuddet til mange andre årganger, og den kunne med fordel hatt mer å si - vært litt mer kompleks. Men det den sier er dypt og meningsfullt, og jeg har flere flasker. De skal få ligge litt til.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Jamet Côte-Rôtie
Aromatisk potent, men med liten presisjon. I munnen er den frisk, men mangler fylde til å komplettere. Ettersmaken er kort. Rett nok var den siste slurken den beste, men som den framsto denne kvelden var den skuffende. Kanskje kan den ha stått seg på lengre lufting, men det blir spekulasjon som det er lett å ty til når man skal forsvare for seg selv at man har kjøpt i dyre dommer og ruget på noe i godt over et tiår. 2014-årgangen koster 900 kr. på polet. Greit å vite at man ikke skal kjøpe.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Dyp gyllen på farge. Flott mousse med tørket aprikos, sopp og skogsbunn. Kremete i munnen, og svært lang ettersmak. Denne vinen er på et meget hyggelig sted i utviklingen just nu.

Gjenkjøp? - En kasse eller to. 

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Svært mørk og dyp på fargen til burgunder å være. Duften er definitivt rødfrukt, men ganske diffus og ikke så markant som man kan forvente. I munnen har den god fylde, men ikke den markerte syren man kan vente seg - og jeg synes å merke en litt muggen tone helt i slutten på smakskurven og over i ettersmaken. Bare de neste flaskene kan gi meg mer sikkerhet, men jeg mistenker denne for å være utsatt for snikkork - altså så små mengder av TCA at man ikke får de overtydelige tegnene på infeksjon, men nok til at frukt og særpreg fordufter. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Fremdeles ganske lys på fargen, og duften er definitivt mest sitrusdominert. Moderat fylde i munnen, men den er greit balansert. Det er ikke noen tydelige tegn på å være sliten, men etter alt å dømme er den over toppen.

Gjenkjøp? - Ja. 

Guigal Côte-Rôtie 2007

Guigal Côte-Rôtie Brune et Blonde 2007
Lekker og kompleks duft, men mest kamfer og medisinksap. Intens men harmonisk. Nydelig vin. Fire prosent Viognier, resten Syrah.

Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2007
Tjære, skiklister og litt tyttebærgrøt. Mer bjørnebær og jod etter hvert. Steinstøv. Svarte oliven. Intens. Sitter godt og lenge. Fine men intense tanniner. Noe grønnere aromatikk enn vinen over.

Guigal vinifierer omtrent en tredjedel av hele Côte-Rôtie, det bratte henget på høyre side etter Vienne når man kjører sørover i Rhônedalen. Rett ved der du krysser elven fra vestre til østre bredd. Begge vinene er fra Brune et Blonde, men mens den første kostet rundt 450 kr. i 2009 (og bare litt mer nå), så var den siste priset til ca. 1700 kr (og 2.200 nå). Den har mer av alt, og fortoner seg mer interessant. Men det er nok den første som er det beste kjøpet.

Côte-Rôtie 2006

Brun Côte-Rôtie 2006
Det er ikke så langt fra Côte-Rôtie til Beaujolais, og dette er samme Brun som lager bio-Beaujolais som (fortjent!) selger godt i Norge. Her dufter det kaffe. Kjellsberg kokekaffe, for å være helt presis. Jeg vokste opp med nesen i en boks av den sorten, så her er jeg på trygg grunn. Bare synd den smakte så dårlig. Kaffen, altså. Ikke vinen. Kaffen gir seg litt, og i munnen er vinen harmonisk og lekker. Grei lengde, men vinen overbeviser ikke helt.

Jasmin Côte-Rôtie 2006
Sursøt duft med geraniol (floral). Lekker vin i munnen dennen også, og i munnen får den et klart preg av lakris. Finslig og lite brutal stil. Også en god vin, men den er ikke av det slaget som utløser en plutselig og ukontrollerbar bevegelse i retning Vinmonopolet eller dets nettside.

Som flere innlegg i det siste er også dette basert på Nord-Rhône smaking i Vitis Bergensis i januar.

Eleganse fra Beaujolais og Rhone (Brun og Texier)

 

Det er ikke så langt fra Beaujolais til det nordlige Rhone (men køene rundt Lyon tar gjerne sin tid og vel så det), og stilen til disse to produsentene er også svært lik. De lager elegante viner som likevel har en diskret struktur som tåler det meste av mat. De flørter med lavsvovel så jeg tør ikke lagre på dette. Men fristelsen til å drikke disse vinene i svært nær fremtid er uansett så stor at det neppe blir noe problem.

Côtes du Rhône Chat Fou Non Filtré 2011 (Texier) kr. 149,90
Vinen er lett og delikat, og rabarbra er det mest merkbare inntrykket av frukten. Det er et ørlite bitt fra maserasjonen. Texier har sin egen stil på alt, og den er mest å sammenligne med en balettdanser. Druemiksen er Grenache 50%, Cinsault 15%, Carignan 15%, Marsanne 10% og Roussanne 10%. (Bildet av Eric Texier over er fra Levi Daltons blogg)

Beaujolais L'Ancien Le Buissy 2011 (J.P. Brun) kr. 192,90
Fersk på fargen (fiolett), dufter vanilje, jordbæressens og kalk. Lett, ren og fin.

Fleurie Grille Midi 2011 (J.P. Brun) kr. 239,90
Ingen lenke her siden årgangen polet har på varenummeret er 2009. Dette er indrefilleten av Fleurie, og her er det virkelig substans. Delikat, som man jo venter fra denne kanten av verden, men også saftig og strukturert. Men man kan jo lure på hvor avanserte vinene herfra bør bli, for de beveger seg jo utenfor den kategorien man har vent seg på.

St-Joseph Vielles Vignes la Croix 2011(Texier) kr. 244,90
Dette er, for å si det kort, flotte greier. Allerede duften sier fra at dette er noe spesielt, og det "smaker fugl". Saftig, vanilje, rødfrukt, elegant men likevel fast bitt. Og ettersmaken er lang. Jeg kan ikke i farten huske å ha smakt bedre vin fra St-Joseph.

Côte-Rôtie Vielles Vignes 2011 (Texier) kr. 359.90
Typisk Syrah-nese med blod, hengt kjøtt, jod og bjørnebær. Også denne følger produsentstilen mer enn terroir når det gjelder strukturen: lett, elegant, men likevel fast og solid. Jeg har styrt unna dette området lenge nå når det gjelder viner til lagring (for det tar ca. 20 år før de smaker noe annet enn bare Syrah), men dette er en vin som frister til å gjøre unntak.

Côte Rôtie

Her følger tre notater fra Vitis-smakingen av Nord-Rhône, og denne gangen er det den siste av de tre høyest rangerte områdene i regionen. De to foregående var Cornas og Hermitage.

Côte-Rôtie 2000 (Burgaud)
Dufter geranium og litt spy. Når den kommer i munnen er det geranium som dominerer. OK lengde og fylde - men det "gjør" det ikke helt for meg.

Côte-Rôtie 2001 (Jamet)
Her er det en god del eik merker jeg - selv om jeg ikke er av de mest eikeintolerante. Det ligger fin fruktsødme under, og den er virkelig lekker i munnen, og allerede rimelig bra integrert. Jeg tror jeg lar min gjenværende flaske ligge ca. fem år til.

Côte-Rôtie Lancement 2001 (Ogier)
Denne kostet rundt tusenlappen, og var også den klart beste av disse. Den dufter lær og blomster, og i munnen er det litt tørket frukt og syltet appelsinskall. Den er ikke spesielt lang i ettersmaken, men den er utrolig lekker.