Viser innlegg med etiketten Zaccagnini. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Zaccagnini. Vis alle innlegg

tirsdag 15. november 2016

To sørafrikanere og en pinne

Fruktig duft med litt gummi. Saftig stil, men jeg synes alkoholen stikker gjennom i for stor grad. Er med på den nye sørafrikanske bølgen, men det er nok andre som surfer på den med mer stil enn denne. 

Den gamle verden sniker seg mellom to sørafrikanere. Dette er en enkeltvinmarksvin fra pinnevinprodusenten. Fast og solid, men saftig. Myke men tydelige tanniner. En knallvin til prisen. Utsolgt fra leverandør, men er å finne på 17 pol i skrivende øyeblikk. Tre av dem i Bergen. 

Nok en sørafrikaner - denne gang fra False Bay (der har jeg vært!) Fin duft av rypeblod, men jeg synes den blir for varm og alkoholisk. 14,5 %, men det er viner som bærer den andelen bedre. Det er en rik miks av druer, i alle fall: Grenache 2%, Syrah 38%, Merlot 51%, Petit Verdot 5%, Mourvèdre 4%. (Bildet fra Waterkloof: Jamie Goode)

lørdag 22. oktober 2016

Tre røde

Mer spenstig tittel blir det ikke denne gangen. Det er tre overliggere fra en smaking tidligere i år, og disse har ikke fått plass i noen kategori.

Her smaker det saft og eik, og det er mye av det. Mye! Alkoholen er på 14,5% og det er litt i overkant. Men er du ute etter en vin med MYE SMAK, så kan dette være et alternativ. Den er i polkategori 5, og det betyr mange pol landet rundt. 

Pinnevinens storebror - eller er det den rike onkelen? Dyp farge, duft av bålrøyk, krydder og mørke bær. Saftig og god vin på 100% Montepulciano fra vinmarken San Clemente. Finnes på 16 pol, inklusive fire i Bergen. 

Dufter litt av tyttebær, i munnen er den lett og frisk. Den er lett, men ikke smooth. Den passer absolutt ikke inn i stereotypen "amerikansk vin". Hvordan den lagrer, og hva man kan vente seg av lagring av denne vinen - nei, det aner jeg ikke noe om. Til den prisen er det heller ikke sikkert jeg starter noe forsøk. 

mandag 8. juli 2013

Piemonte og Montepulciano

Sogno Montepulciano d´Abruzzo 2011 kr. 119,90
Ørlite skjær av fiolett, fersk og bærpreget. Myk munnfølelse, og svær lettdrikkelig vin.

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2011 kr. 149,90
Dette er en av de få vinene jeg tror jeg kanskje kan ha hatt en innvirkning på, for jeg sa til Sigurd Wongraven at den første utgaven hans manglet fasthet. Neste årgang presenterte han for meg med å si at han hadde hørt på meg (men sikkert flere andre også), for nå var det en god slump Nebbiolo i blandingen. Druemiksen her er Barbera 54%, Nebbiolo 40% og Dolcetto 6%.

Her dufter og smaker det en "tørr" duft av krekling og tyttebær (har oppveksten påvirket Sigurd?). Jeg syns denne årgangen er fruktigere enn før. Denne vinen blir bare bedre og bedre, og den er nå i kategori 5 i polbutikkene - altså med ganske god spredning.

NoSo2 Montepulciano d´Abruzzo 2012 (Zaccagnini) kr. 154,90
Zaccagnini (som er deleier i den norske importøren Autentico) har en nabo som laget vin uten tilsetting av svovel, og da måtte jo han gjøre det også. Anlegget der den lages er, etter sigende, som et laboratorium - for uten SO2 er vinen som en skyteskive for trigger happy bakterier og soppsporer.

Fiolett på farge. Hovedinntrykket av vinen er at den er ren. Interessant vin, snev av skogsbær, men man merker ikke mye struktur av tanniner i alle fall. Ettersmak er det omtrent ikke.

Montepulciano d´Abruzzo Riserva 2009 (Zaccagnini) kr. 339,90 (Magnum)
Seriøs, eikepreget (viner kan være det, uten at de har ligget på små eikefat), flott og ren. Den ligger på Tine (store åpne eikefat) i tre år, og lages i bare 5.000 liter. Seriøs vin som viser potensialet til viner herfra.

Barbaresco Selezione Luca Roagna 2008 kr. 239,90
Skal etter importørens opplysninger i denne årgangen være fra vinmarken Pajè. Mursteinsfarget, aromatisk, dufter English Breakfast te. Ikke mye fruktighet å spore her - uten at det gjør noe. Lang og balansert - et svært godt kjøp. Den finnes også på kategori 6-polene.

Unione Barolo 2007 (Wongraven) kr. 339.90
Det nærmeste man kommer kvalitetsvin fra min hjembygd. Lys på farge, varm murstein på duft. Ren, lekker vin, som allerede er ganske utviklet. Dette kan man gjerne drikke nå - med velbehag - for årgangen fornekter seg ikke.

torsdag 4. juli 2013

Eleganse fra Beaujolais og Rhone (Brun og Texier)

 
Det er ikke så langt fra Beaujolais til det nordlige Rhone (men køene rundt Lyon tar gjerne sin tid og vel så det), og stilen til disse to produsentene er også svært lik. De lager elegante viner som likevel har en diskret struktur som tåler det meste av mat. De flørter med lavsvovel så jeg tør ikke lagre på dette. Men fristelsen til å drikke disse vinene i svært nær fremtid er uansett så stor at det neppe blir noe problem.

Côtes du Rhône Chat Fou Non Filtré 2011 (Texier) kr. 149,90
Vinen er lett og delikat, og rabarbra er det mest merkbare inntrykket av frukten. Det er et ørlite bitt fra maserasjonen. Texier har sin egen stil på alt, og den er mest å sammenligne med en balettdanser. Druemiksen er Grenache 50%, Cinsault 15%, Carignan 15%, Marsanne 10% og Roussanne 10%. (Bildet av Eric Texier over er fra Levi Daltons blogg)

Beaujolais L'Ancien Le Buissy 2011 (J.P. Brun) kr. 192,90
Fersk på fargen (fiolett), dufter vanilje, jordbæressens og kalk. Lett, ren og fin.

Fleurie Grille Midi 2011 (J.P. Brun) kr. 239,90
Ingen lenke her siden årgangen polet har på varenummeret er 2009. Dette er indrefilleten av Fleurie, og her er det virkelig substans. Delikat, som man jo venter fra denne kanten av verden, men også saftig og strukturert. Men man kan jo lure på hvor avanserte vinene herfra bør bli, for de beveger seg jo utenfor den kategorien man har vent seg på.

St-Joseph Vielles Vignes la Croix 2011(Texier) kr. 244,90
Dette er, for å si det kort, flotte greier. Allerede duften sier fra at dette er noe spesielt, og det "smaker fugl". Saftig, vanilje, rødfrukt, elegant men likevel fast bitt. Og ettersmaken er lang. Jeg kan ikke i farten huske å ha smakt bedre vin fra St-Joseph.

Côte-Rôtie Vielles Vignes 2011 (Texier) kr. 359.90
Typisk Syrah-nese med blod, hengt kjøtt, jod og bjørnebær. Også denne følger produsentstilen mer enn terroir når det gjelder strukturen: lett, elegant, men likevel fast og solid. Jeg har styrt unna dette området lenge nå når det gjelder viner til lagring (for det tar ca. 20 år før de smaker noe annet enn bare Syrah), men dette er en vin som frister til å gjøre unntak.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...