Kjellerviner i januar - del 1

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Svært lys. Det er ingenting kromatisk som antyder alder i det hele tatt. Nesen, derimot, er typisk for en moden Moselvin med restsødme. Ofte merker man sukkeret i disse vinene. Det er liksom ikke fullstendig oppløst, men her er det virkelig det. Endelig hadde jeg tålmodighet til å lagre ut en så lagringskrevende vin. Den forrige flasken drakk jeg for snart fire år siden, og disse årene har gjort den godt. Her er det harmoni, og den er en flytende definisjon av delikat med en fin tørrhet i slutten av smakskurven. Denne tørrheten er et avgjørende kriterium. Da har den nådd toppen på kurven. Nydelig og enestående vin.

90/100

2008 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Fortsatt frisk farge. God intensitet på duften, der bringebær dominerer. I munnen er det kirsebær som tar over. Ganske detaljert i duften. Klar og rettlinjet i både duft og smak, men ganske brutal i syren. Her henger ikke frukten med, og totaliteten blir ganske nådeløs. Kanskje til og med brutal. Men aromatikken trekker opp, så den lurer seg inn i kategorien "utmerket" (se under). Men bare så vidt. Jeg hadde en god slant igjen, og den var fortsatt like brutal etter en dag. Etter to dager, og siste døgnet i romtemperatur, var munnfølelsen på plass og duften borte eller kraftig forringet. 

87/100

2018 Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs-Fulliot

Mørk på farge, noe som ikke overrasker i et såvidt varmt år som 2018. Duften er også på den mørke siden med mørke og saftige bær. I munnen følger den opp, og med fin friskhet - som vel er det elementet man lurer mest på gitt årgangens rykte. Det er ingen grunn til å frykte den i denne vinen. Stilen er på den fruktige siden, men vinen er lekker og frisk også. En meget tilfredsstillende vin som ga betydelig høyere drikkeglede enn vinen over. Om poengene er naboer, skyldes det som sagt duften på Chambolle-vinen. Denne vinmarken er nabo med Volnays Clos des Chénes, men med en eksponering litt mer sørvendt. 

88/100

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Ganske lys på farge fortsatt. Framstår på mange vis som en hvit burgunder, men med mindre framtredende syre. Velintegrert, harmonisk og med god lengde. En utmerket vin. (Mitt drive-by bilde av Achleiten fra 2021 får pryde innlegget.)

88/100

2006 Wongraven Unione Barolo 2006

Streng, tøff og konsentrert som ung. Jeg dekanterte for å få unngå bunnfall. Klar vin, med litt vandig kant. Knapt noe bruning, til tross for at et brunskjær er vanlig i Nebbiolo. Nesen begynte litt oksidativ - altså duft og smak av rust. Det er slik oksidasjon manifesterer seg i rødvin - ikke som epleskrott. Men det gikk seg til med litt tid. Vinen ble ganske harmonisk og velintegrert, men noe moderat på duft. Ikke særlig merkbare tanniner, men klart på den syrlige siden. Den fungerte greit, men ikke mer enn det, til biffen. En slant i karafelen til neste dag hadde fin bæraroma, men hadde mistet all attraksjon i munnen.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i januar - del I

2004 Trimbach Riesling Cuvée Frédéric Emile

Floral på duft, med noe sitrus og et hint av petroleum under. I munnen har den harmonien til en velutviklet Riesling, stram og klar. Meget god vin, som skinner mer i andre årganger. (Dekantert en halvtime.)

85/100

2004 Château Pontet-Canet (Pauillac)

Dekantert omtrent en time. Dyp, mørk rødfarge. Ingenting her som sladrer om alderen. På nesen er det mye her som kan trekke i retning av det sørlige Rhône. Men det er også tobakk og bjørnebær. En dybde i frukten som overrasker i en årgang som denne. Lang, dyp, solid og fruktig - til rød bordeaux å være, selvsagt. En vin jeg trygt vil si er "enestående," så poengene her er ikke noe tegn på nyårsinflasjon.

91/100

2007 Château Doisy-Daëne (Sauternes)

En viss dybde i fargen som passer med alderen. Duft av tørket aprikos, marsipan og noe honning. Eleganse og harmoni her. En virkelig flott søtvin som passer til det meste, egentlig, som blåmuggost, nøtter, desserter og selvsagt helt for seg selv. 

89/100

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Ingen tydelige tegn på aldring på fargen. Fortsatt god, men ikke overdådig, mousse. I munnen er den dominert av sitrus, men også litt kapteinkjeks. God lengde. Jeg kunne gjerne tenkt meg noe mer intensitet, dybde og lengde, men det er kritikk på et høyt nivå. Meget god vin, men ikke på nivå med 2008 og 2004. 

86/100

2006 Luca Roagna / Nero di Wongraven Barolo Unione

Først snik-kork, der jeg mer merket at frukten var flat og duften like så enn noen muggen papp. Men etter som kvelden gikk, og reservevinen ble drukket, var det klart at det ikke var noe snikete med denne korken.

Iv (ikke vurdert)

Bildet: Laget med kunstig intelligens på beskrivelsen "Bald man with glasses aged 60 drinking Pontet-Canet with delight." (labs.openai.com) Litt skummelt at programmet fikk fargen på skjorten min da vinen ble drukket helt perfekt også, uten at det ble lagt inn i beskrivelsen. 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)

Outstanding (90-95)

Very Good to Excellent (85-89)

Good (80-84)

Average (75-79)

Below average (70-74)

Avoid (50-70)

Wongravens Piemonte

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2018 kr. 160

Denne vinen har jeg fulgt i mange, mange årganger siden den kom. En gang klaget jeg til Sigurd (bildet) selv over at vinen var for daff (mener det var første årgangen), og neste år var det betydelig mer Nebbiolo i blandingen - noe han hevdet var min fortjeneste. Det var neppe utslagsgivende, men hyggelig å høre likevel. Nå er det 10% Nebbiolo og resten Barbera. Vinen er mellomrød - verken av de mørkeste eller lyseste. Fin friskhet og god fylde. Sitter som et skudd til enklere italienske retter - og da oppfyller den nok betingelsene som er stilt til en vin i dette skiktet. 

Wongraven Orion Barolo 2015 kr. 500

Her er vi, som prisen sier, i et helt annet skikt. Fargen er svært lys - nesten antikkrosa. Bare servert i glasset uten kommentar ville jeg trodd det var en rosévin. Den vinen jeg smakte var luftet i seks timer, for stilen herfra er langringskrevende og "gammeldags". Ingen fruktig flørt her, nei. Dufter potpourri, og er relativt mild mot munnen til denne typen vin å være. Smidig, men likevel seriøs og med dybde i smaksbildet. Stilen ligger så absolutt i det mest elegante spennet av viner fra Barolo. Fernando Princpiano i Monforte er produsenten, og vinmarkene er Boscareto og Lirano. 

Jeg og Sigurd har flere fellesnevnere enn en interesse for vin (følg lenken). 

Wongraven lyse viner

Wongraven Morgenstern Riesling 2018 kr. 166

Fruktig, men litt reduktiv på duft. Det er et svært godt grep i munnen fra denne Pfalz-vinen, men på nesen er det i overkant mye gummi og flint. Finnes på nesten alle pol. 

Wongraven Champagne Brut NV kr. 360

Pinot Noir basert champagne med 75%, og det er jo ingen ulempe. Duft av frisk pære og gjær. Moussen er også frisk og fin, og lengden er bra. Også denne har fått god spredning på mange pol. 

Wongraven

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2015 kr. 160

Denne har jeg smakt i mange årganger, og Sigurd selv har vel også fått mye erfaring over noen år med denne. Den dufter av generell rødfrukt, og er god og lettdrikkelig men med god fasthet i ettersmaken. I denne utgaven er det 52% Barbera, 12% Nebbiolo og resten Dolcetto. Den er i kategori 6, og på mange andre pol i tillegg. 

Wongraven Orion Barolo 2012 kr. 390

Lys og mursteinsfarget, allerede litt bruning i kanten (typisk Nebbe), litt fioler og jord, men det som særpreger vinen er den fine tanninstrukturen. Finslige og heldekkende. Riktig elegant. Druene kommer fra to vinmarker i Serralunga - Boscareto og Lirano. Mange små pol har tatt denne inn. 

Wongraven Unione Barolo Riserva 2008 (magnum) kr. 3000

Denne vinen er jo på tok for ung, og ganske forknytt og lite utviklet. Så kan man egentlig si noe vettugt om den? Ja, det tror jeg, og det er på strukturen. Den er bare helt fantastisk fra begynnelse til slutt. Den totale produksjonen er 200 flasker, og Valken i Bergen og Porsgrunn har tatt den inn. For tålmodige sjeler med investeringslyst. (Foto: Wongraven Wines). 

Rosévin - del 2

Her kommer andre og siste runde med notater på sesongvaren rosévin. (Bildet: Mulpix.com)

Wongraven Senza Compromesso Rosato 2015 kr. 169

Sigurd Wongraven selv (som delvis vokste opp i samme skolekrets som jeg) anbefaler å behandle denne vinen som en rødvin - med unntak av at den gjerne kan serveres noe kjøligere (12-14 grader). Gjerne i store burgunderglass. Dette er en av de etterhvert ganske mange rosévinene som har fulgt i fotsporene til Il Mimo - med 100% Nebbiolo. Dette er en meget spesiell vin som absolutt bør prøves. Den har et utrolig bitt. Bare 2500 flasker er laget. Dette er en BU-vin, men syv pol har tatt den inn. 

Gulfi Rosà 2015 kr. 200

Dyp farge på denne vinen fra Sicilia på 100% Nero d'Avola. Syrlig og helt grei vin med litt tanninsnert i ettersmaken. I dyreste laget etter min mening, men fem pol har likevel tatt inn denne BU-vinen. 

Bailly-Reverdy Sancerre Le Mercy-Dieu 2015 kr. 226

En skikkelig seriøs rosé dette. Fyldig og frisk på 100% Pinot Noir (det er jo Sancerre). Også en BU-vin som seks pol har tatt inn. Tross prisen, så forsvarer denne vinen utlegget. 

Musserende

Innocent Bystander Victoria Moscato 2014 kr. 135

Smaker som en rød Moscato d'Asti. Duft av min mormors badesalt, godteri, og den er ganske søt i munnen. 100g/l med restsukker, og 5,5% alkohol. Men i munnen er den overraskende tannisk. Overraskende. 

Equilibri Natural Funambul Brut Nature kr. 150

Denne katalonske sprudlende vinen vinen (Cava) har en ganske så vanlig drueblanding (Parellada 25%, Macabeo 25%, Xarel·lo 50%) og en uvanlig god pris. Boblene er små, og det første sniffet er meget lovende. Frukten er markjordbær, og i munnen er den søtlig men den har også et godt bitt. Absolutt verdt å prøve, og prisen gjør det ikke til noe stort risikoprosjekt heller. 

Wongraven Champagne Brut kr. 325

Dette er en blanding av 83% Pinot Noir, 9% Pinot Meunier og de resterende 8% Chardonnay. Det er visst, om mine notater stemmer, 2009 som ligger til grunn for denne vinen. Duft av markjordbær, og et meget godt grep i munnen. Flott vin. 

Gøy med vin - III (de røde vinene)

Den første av de røde på denne smakingen i Vitis Bergensis 7. september hadde smaksnotater som tema. Var det mulig å finne vinene ut fra smaksnotatene? Med bare tre viner kunne jo flaksen hjelpe til en del også - eller uflaksen gjøre det noe vanskeligere.

Vinene kom i en noe annen rekkefølge enn notatene, men her har jeg samlet vinenes navn og notatene - og så har jeg skrevet notatene jeg gjorde på søndag etterpå.

Jean-Paul Brun Beaujolais l’Ancien 2013 (159)

“Flott frukt og innslag av syrlige røde bær, moreller og blomster på duft. Saftig, ren og syrlig vin med flott frukt også i munnen, god konsentrasjon og lengde og lett syrlig finish. Lettdrikkelig stil.” (Ronold, juli 2014)
- Fioler, bringebær (litt i retning drops), i munnen er den ganske stofflig, og tanninene merkes i finishen.

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2013 (kr 155)

“Røde bær med mest krekling og tyttebær. Lett og lekker vin med litt bitt. Likevel er det nok til pastaen denne vinen vil fungere best.” (Skilleås, mai 2014)
- Ja, her siterte jeg meg selv. Et notat basert på en stor smaking. Søndagens korte notat: Skogsbær, mellomvekter med et litt rustikt preg.

Texier Cairanne 2012 (kr 144)*

“Denne … er så fyldig, så kremete. Ettersmak av pepper og bær. Perfekt grillvin.” (Tennfjord, august 2014)
- Lær, jord, grafitt, lett i munnen men med noe bitt. Solid.

Det var nok bruksområdet som Tennfjord foreslo som fikk mange til å plukke denne, men ellers var det happ som hipp hvordan man satte sammen notatene og vinene. Det var lettere å identifisere at Ronold skrev det ene notatet enn hvilken vin det beskrev.

Så - hvilken årgang er dette? Vi hadde 1996, 2004 og 2007 av Produttori del Barbarescos "Ovello". Men hvem var hvem? Det var slettes ikke så lett å finne ut. Mine kjappe notater:

1996: Mørkest, jordlig, litt muggen kjeller, finslige tanniner, men lukket og stum. Akkurat som den ene flasken jeg hadde av denne vinen. Man kunne mistenke at den var korket, men årgangen er nok den beste forklaringen.
2004: Lysest, heftig i munnen med litt alkoholblaff, men lekker, harmonisk med flott frukt, og en meget lovende vin som også drikker bra nå.
2007: Duft av fioler og bringebær - men ganske uforløst per i dag.

Piemonte og Montepulciano

Sogno Montepulciano d´Abruzzo 2011 kr. 119,90
Ørlite skjær av fiolett, fersk og bærpreget. Myk munnfølelse, og svær lettdrikkelig vin.

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2011 kr. 149,90
Dette er en av de få vinene jeg tror jeg kanskje kan ha hatt en innvirkning på, for jeg sa til Sigurd Wongraven at den første utgaven hans manglet fasthet. Neste årgang presenterte han for meg med å si at han hadde hørt på meg (men sikkert flere andre også), for nå var det en god slump Nebbiolo i blandingen. Druemiksen her er Barbera 54%, Nebbiolo 40% og Dolcetto 6%.

Her dufter og smaker det en "tørr" duft av krekling og tyttebær (har oppveksten påvirket Sigurd?). Jeg syns denne årgangen er fruktigere enn før. Denne vinen blir bare bedre og bedre, og den er nå i kategori 5 i polbutikkene - altså med ganske god spredning.

NoSo2 Montepulciano d´Abruzzo 2012 (Zaccagnini) kr. 154,90
Zaccagnini (som er deleier i den norske importøren Autentico) har en nabo som laget vin uten tilsetting av svovel, og da måtte jo han gjøre det også. Anlegget der den lages er, etter sigende, som et laboratorium - for uten SO2 er vinen som en skyteskive for trigger happy bakterier og soppsporer.

Fiolett på farge. Hovedinntrykket av vinen er at den er ren. Interessant vin, snev av skogsbær, men man merker ikke mye struktur av tanniner i alle fall. Ettersmak er det omtrent ikke.

Montepulciano d´Abruzzo Riserva 2009 (Zaccagnini) kr. 339,90 (Magnum)
Seriøs, eikepreget (viner kan være det, uten at de har ligget på små eikefat), flott og ren. Den ligger på Tine (store åpne eikefat) i tre år, og lages i bare 5.000 liter. Seriøs vin som viser potensialet til viner herfra.

Barbaresco Selezione Luca Roagna 2008 kr. 239,90
Skal etter importørens opplysninger i denne årgangen være fra vinmarken Pajè. Mursteinsfarget, aromatisk, dufter English Breakfast te. Ikke mye fruktighet å spore her - uten at det gjør noe. Lang og balansert - et svært godt kjøp. Den finnes også på kategori 6-polene.

Unione Barolo 2007 (Wongraven) kr. 339.90
Det nærmeste man kommer kvalitetsvin fra min hjembygd. Lys på farge, varm murstein på duft. Ren, lekker vin, som allerede er ganske utviklet. Dette kan man gjerne drikke nå - med velbehag - for årgangen fornekter seg ikke.

Sauvignon Blanc

Wongraven Le Voyageur 2011 kr. 119,90
66% Sauvignon Blanc, og resten Semillon. Bordeaux-mix, med andre ord, men fra Gascogne. Sigurd Wongraven utvider porteføljen med en nøytral og frisk hvitvin. Helt uten eikebruk, og resultatet er som nevnt en nøytral vin. Det er sitrus, men uten svært påtrengende preg av verken den ene eller den andre druen.

Monastier Sauvignon Blanc 2010 kr. 102,90
Ren, ganske lett, tydelige aromaer av nestle og stikkelsbær. Flott pris - og en god kandidat til tittelen "sommervinen".

Dezat Sancerre 2010 kr. 179,90
Dette er en annen liga - og en annen stil. Modne stikkelsbær, fyldig men likevel frisk. Svært Cotat i stilen, men til nesten halv pris. Jeg kjenner best til produsentens Pouilly Fume, men dette var et lovende bekjentskap.

Champagne og musserende

Wongraven Champagne Cuvée Nature NV (Baron-Fuenté) kr. 309,90
Dette er utelukkende 2007-årgangen, selv om det er en NV. Det sa i hvert fall Sigurd Wongraven selv da jeg traff han i Grieghallen. Bloggens faste lesere kjenner til at vi har noe felles. I hvert fall: Her er det fem gram dosage, duft av sitrus og kalk, kapteinkjeks. Ren, tørr og flott. Virkelig en fin champagne som er dominert av Pinot Meunier (70%), med Chardonnay på 25%, og bittelitt Pinot Noir (5%).

Pascal Doquet Champagne Le Mont Aimé Premier Cru 2002
Den har 2002-årgangens karakteristiske aprikos-fruktighet, og i tillegg er den frisk, stram, med heftig mousse og tørrhet. Jeg betalte ca. 500 raske for denne på Chablis/Champagne-slippet på Valken i fjor omtrent på denne tiden. (Se også bildet over).

Gjenkjøp?  - Ja.

Lanson Gold Label Champagne 2002
Her også svært tydelige aprikoser i frukten. Jeg skal ikke påberope meg et ekstensivt kjennskap til 2002-årgangen, men alle jeg har vært bortpå har hatt denne frukten. Det skal sies at gode aprikoser er min favoritt-frukt, så jeg har ingenting imot dette. Denne champagnen var også svært god, for all del, men kanskje et lite hakk under Le Mont Aimé.

Langhe, Barbaresco, Barolo, Conterno og Wongraven

Det har vært travelt i høst, og mange notater fra smakingen i Grieghallen i oktober har vært upubliserte. Her er noen ord om Conterno og Sigurd Wongravens cuveer. Sistnevnte får pryde innlegget.

Langhe Rosso 2010 (Wongraven Alleanza) kr. 149
Da jeg skrev om forrige årgang av denne vinen foreslo jeg å bruke Nebbiolo i denne vinen. Det første Sigurd sa da jeg kom bort til ham var at han hadde fulgt min oppfordring. Om han smigret eller ei vet jeg ikke, men det må i så fall være det nærmeste jeg har kommet innflytelse på noe i vinverdenen. At han husket det jeg sa og skrev er selvsagt smigrende i seg selv. I alle fall er det nå 40% Nebbiolo (fra Monforte!) i denne cuveen - mot ingenting sist, med 54% Barbera og det resterende Dolcetto. Resultatet er helt klart bedre enn forgjengeren. Flott nese med fioler og rødfrukt - mest av de første. I munnen er den både lekker og lett, men med godt grep. Ja, dette ble med ett en mer seriøs vin. Jeg tipper den vil vise nye sider i løpet av kort tid, og jeg må sikre meg noen flasker for å sjekke den igjen, for i tillegg til vinens egne kvaliteter er det en slags forbindelse til min oppvekst her.

Barolo 2006 (Wongaven Unione) kr. 339,90
Da jeg smakte vinen hadde den vært luftet et par timer, og duften av roser og nype er jo typisk for Nebbiolo. Den har et godt grep med merkbare men vennligsinnede tanniner. Den fortsetter å spille på de lyse tonene denne vinen, og elegansen er det som kjennetegner den. Finlig og lett - men likevel dypt seriøs. Absolutt en vin å følge.

Barbera d'Alba Cascina Francia 2009 (Conterno) kr. 322.
Fløyel i strukturen, men likevel frisk. Mer moreller enn kirsebær. God vin - var det ikke for at den svir en del på grunn av sine 15% alkohol. Pengene er bedre anvendt på vinen over.

Barbera d'Alba Ceretta 2009 (Conterno) kr. 322
Mer nøttete - i retning mandler. Ellers som vinen over, men de 15% er i bedre balanse. Begge disse vinene er betydelig satt ned fra det importøren opplyste på smakingen.

Barolo Cascina Francia 2007 (Conterno) kr. 886,50
Det er nesten ufint å komme med denne ikoniske vinen i selskap med andre, men den tematiske sammenhengen er ikke til å unngå. Dufter klassisk Barolo. Den bærer sine 14,5% med verdighet. Det som skiller denne fra den store mengden svært gode viner fra området er balansen og lengden. Og selvsagt: kunnskapen om vinmarken og vinskaperens ytelser.

SN: Piemonte i Grieghallen

Moscato d'Asti 2010 (Suoi) kr. 109,90 (BU)
Parfymert, dufter badesalt. Fruktdrevet/bærpreget. Faktisk verdt å prøve. Har en fin pris og meget moderat alkohol (5%). Hadde ikke trodd jeg kunne komme til å like dette, men it takes all kinds to make a wine-world.

Brachetto Nivasco 2010 (Vinchio-Vaglio) kr. 119,90 (BU)
En rød, sprudlende søtin. Ikke det man oftest assossierer med Piemonte, kanskje. Myk, aromatisk og gøy. Svært spesiell. Hvis man har lyst til å prøve noe riktig nytt er dette vinen! 100% Brachetto - en druetype jeg ikke har erfaring med i det hele tatt (trur eg).

Torriglione Barbera d'Alba 2009 (Ratti) kr. 165,90 (kat. 5)
Folkelig Barbera. God og pålitelig vin fra årgang til årgang. En hverdagslig vin på så mange måter. (Siden Ratti har to viner her får Pietro Ratti pryde innlegget).

Dolcetto di Dogliani 2009 (Cascina Corte) kr. 174,90 (BU)
Fra 40-50 år gamle vinstokker. 20 dagers skallmaserasjon. Fiolett på farge. Elegant duft, intet fatpreg, passe fast i munnen. Dolcetto tenderer mot å være tannisk, men denne er fint balansert. Kort og godt en nydelig vin, og burde være svært matvennlig.

Dogliani Vigna Pirochetta Vecchie Vigne Dolcetto 2008 (Cascina Corte) kr. 199,90 (BU)
Et merkbart hakk opp selv fra den fine vinen over. Dette er en enkeltvinmark med eldre vinstokker, og vinen ligger lengre på store fat. Duftr av urter og skogsbær. Elegant og fast. Mange vil nok lure på om Dolcetto kan være grunnlag for viner som kan være verdt en 200-lapp. Prøv denne.

Gattinara 2005 (Travaglini) kr. 188,50 (Basis)
Denne var for varm da jeg smakte den. Svært god pris, og inntrykket var at den var som vanlig: fast, moden nebbe-aroma, tørr og ganske rustikk. Matvin.

Langhe Nebbiolo 2009 (Produttori di Barbaresco) kr. 189,90 (kat. 6)
Duften er høyt oppe i rødfruktspekteret. Flott matvin til en grei pris.

Barolo Marcenasco 2007 (Ratti) kr. 279,90 (kat. 6)
Da Wine Spectator publiserte sin liste over de 100 beste vinene i verden for 2009 kom 2005-årgangen av denne på 7. plass. Denne har vært en av mine "bread and butter" viner - god pris og modner tidligere enn mer seriøse Baroloer, og jeg er for tiden inne på 2001-årgangen. Suksessen har nok gått til hodet på dem, og stilen er mer moderne enn før. Bare nye fat, 14,5% alkohol, og merkbar vanilje på duft. Den er, som før, fast - og det er skikkelige saker. Men stilen er ny, og definitivt ikke for tradisjonalister. Jeg tror kanskje jeg avslutter mine innkjøp med 2006-årgangen.

Barbera d'Alba Conca Tre Pile 2007 (Conterno) kr. 285 (BU)
(Lenken går til 2004, men det var 2007 jeg smakte). En vin i Conterno-stilen. Moden stil, men ikke over-moden, polert bærduft med litt vanilje - som er fint intergrert. Lag ettersmak med fin fasthet til Barbera å være. Flott vin - men dyr.
 
Wongraven Unione Barolo 2006 (Roagna og Wongraven) kr. 334,90 (kat. 6) 
Denne har jeg jo smakt før, og skrevet om på bloggen grunnet den lille personlige forbindelsen med Sigurd Wongraven. Den har utviklet seg fint siden sist, og mye av det kan kanskje tilskrives de seks timene på karafel som importørens representant hadde gitt den før jeg smakte den. Dufter nyper og krekling (Overhalla-elementet tenker jeg), varm murstein. Ganske saftig - uvanlig saftig til Barolo å være. Svært elegant! Dette tegner bedre enn jeg trodde. Bravo Sigurd! (og Luca).

Barolo fra Overhalla

En skal ikke tro alt en leser i avisen, og heller ikke alt en leser på blogger, men forbindelsen mellom min hjemkommune og Barolo går gjennom svartmetallbandet Satyricon og sangeren Sigurd "Satyr" Wongraven. Han vokste opp i Overhalla og begynte i 1982 på samme skole som jeg begynte på i 1969, Hunn Skole på Skage.

Foreldrene hans drev en gård i Tetlien (utt: titljin) fra Sigurd var fire til han var ti, og jeg var der en gang med far som solgte traktorer. Noe mer enn vage minner kan jeg ikke stille opp med før jeg møter han i Grieghallen 19. oktober og konfronterer ham med noe felles fra oppveksten. Han oppdaterer meg på foreldrenes ulike veier, og vi diskuterer felles interesser i vin og gamle minner (ingen felles) fra Overhalla før vi vier oss til vinene:

Langhe Rosso Alleanza Nero di Wongraven 2009 (Sel. Roagna) kr. 149,90 (BU)
65% Barbera og 35% Dolcetto. Dufter av det jeg assosierer med "fjellbær" som krekling etc.. Lettdrikkelig, saftig. En vin som ikke byr på særlig sterk motstand, og som burde tilfredsstille både de som ønsker å drikke den til lettere pastaretter og an sich.

Barolo La Pira Unione Nero di Wongraven 2006 (Sel. Roagna) kr. 329,90 (BU)
En burgundersk Barolo. Lys på fargen, floral duft, lett stil denne også, saftig og drikkevennlig med klar og ren frukt. Det er blomstene som dominerer, noe som ikke er spesielt svart eller satanisk om jeg får si det slik. At det også er hint av tjære og lær hjelper ikke. Den er lang, og avslører sitt opphav mest i den snerpende ettersmaken. Den er ikke noe mindre seriøs enn andre viner fra området selv om den ikke er så hard, mørk eller kraftig som svært mange av de andre. Man må ikke la seg forlede av imaget til mannen som har gitt den navn, med andre ord. Jeg tror ikke den lagrer noe dårligere enn de før nevnte og mer sataniske vinene fra Barolo, men det får tiden vise.

Felles for vinene er at det ikke bare er tale om å låne bort navnet sitt. Mannen fra Overhalla (i alle fall litt) har blandet vinene og investert i prosjektet. Han har en karriære som ikke bare har vært på scenen men også bak glasset, og har en sterk lidenskap for vin. Det er bra! Det er ingenting ved å vokse opp i Titjlin eller på Skiljåos som garanterer en slik interesse!