Kjellerviner i juli

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Etter dette: Ikke et skjevt ord om jesuittene, for her får de full syndsforlatelse fra meg i alle fall. Har de hatt noe med denne vinmarken å gjøre så er saligheten garantert. I en perfekt verden, så klart, men det er vel ikke den vi lever i. Vinen, derimot gir lovnader om perfeksjon og paradis, for her er elegansen og harmonien overjordisk. Duft av modne sitroner, av den typen man får på Sicilia sånn rundt påsketider. Etter noe tid går sitrusen over til like moden lime. Duften har også et tydelig mineralsk element. I munnen, og som helhet, altså himmelsk elegant og harmonisk. God lengde er det også. Jeg holder litt igjen på poengene, men den skulle kanskje fått fem til. (Vinmarken er på bildet over. Ingen jesuitter å se.)

92

Antoniolo Gattinara Osso San Grato 2014 kr 489

Typisk Nebbiolo på farge, med noe bruning. På nesen er den frisk, der de sterkeste elementene er syrlige og nesten bitre krisebær. Det mangler ikke fasthet med tanniner fra Spanna (som de kaller Nebbiolo på denne kanten av Piemonte), men vinen er i fin balanse med frukten. Tanninene dominerer ikke. Duftene veksler inn og ut under det dominerende preget, med roser, potpourri, og litt asfalt som noen gjester. Til Nebbe å være, og med tolv år fra årgangen, er dette en ganske saftig vin.

Den er også, som lenken tyder på, fortsatt å få - men bare på to pol. Et i Bærum og på Horisont i Åsane, Bergen. 

89

2009 Château Grand-Puy Ducasse

Mørk i fargen, med få eller ingen tegn til utvikling. På duft byr den på typiske aromaer av solbær og blyantspiss i en noe røff ramme, med et streif av asfalt. I munnen er den både saftig og rustikk. Raffinementet er begrenset, men den gjør jobben som følge til et måltid. Etter maten er det derimot ikke like fristende å tømme resten av flasken på egen hånd. Den kan kanskje vinne på noen flere år i kjelleren. En meget god vin, men ikke mer enn det.

87

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i mai

Nervi Gattinara Vigne Molsino 2011
Ikke veldig klar på farge, men det var heller ikke noe merkbart bunnfall da jeg dekanterte (ca. en time før). Fargen sladrer ikke spesielt om Nebbiolo, og den er verken spesielt lys eller mørk til Nebbiolo fra Piemonte å være. Duften går i retning edelt treverk, og er også typisk sur-søt. I munnen er den overraskende smidig og fyldig, og tanninene gjør ikke noe ugagn.

Gjenkjøp? - Ja. 

B. Leroux Bourgogne Rouge 2015
Noen langvarig gjest i kjelleren var ikke denne vinen, men men. Jordlig duft, og etter hvert kommer det en klokkeklar tone av duggfriske bringebær av det intense slaget. Fylden er ikke all verden, men 2015-frukten fornekter seg ikke. Den er til å smatte på. Ettersmaken finnes, men den er ikke av det uttrukne slaget. Vinen kan gjerne drikkes litt varmere enn det ofte foreslåtte 15 grader. Det har fylden godt av. Vinen er god, men Lequin-Colins Santenay Vielles Vignes fra samme årgang er klart bedre.

Gjenkjøp? - Ja. 

Mosbacher Ungeheuer GG 2008
Utrolig lekker Riesling. Fremdeles lys etter ti år. Bare 12,5%. Duft av litt symaskinolje og sitronterte. Med tid, luft og høyere temperatur kommer det mandarin i smaken, sammen med et tydelig kalkmineralsk drag. I munnen er den smidig uten å bli viskøs, elegant treffer den det rette punktet, og gir stor undring over den fine harmonien mellom eleganse og dybde. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Absolutt.

Château Vieux Bonneau 2005
Stor årgang, men ingen stor vin. Ikke misforstå - vinen var god og alt, men den var først og fremst meget god og imponerende til å være en lavt rangert vin på 13 år. Dufter til dels tyttebær. Aromatisk,  og stram uten å bli knoklete. Det blir jo ikke noen stor vin, men meget god matvin til en meget god pris.

Gjenkjøp? - Ja. 

Ratti Barolo Marcenasco 2006
Dønn mørk. Dufter som den skal: Tjære og syltede kirsebær, og litt edelt treverk. Både fyldig, stram og god lengde. Satt som skudd til bakt stangekylling og risotto.

Dessverre var det den siste av mine Marcenasco'er. Den ble oppdaget, og produsenten overeiket den og satte opp prisen. Denne betalte jeg fattige 250 kroner for i 2010. Rekken av Marcenasco'er i flere årganger har vært av de beste kjøpene jeg har gjort noen gang. 

Alt var bedre før. I alle fall nesten alt. 

Gjenkjøp? - Oh yes! Hele produksjonen (Give or take). 

Pol Roger Brut 2002
Har fått et eldre preg på farge, men ganske moderat. Først er den litt hul, og bitter først i ettersmaken. Men det er temperaturen. Etter som flasken kjøles ned får vinen også struktur og fylde. Duften er fersk aprikos og sitronterte. I munnen er moussen forbløffende heftig til 16 år å være. Ganske kremete i munnen, og lang avslutning med et tydelig sitruspreg. God vin, men den har vel ikke all verdens tid på seg. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux 2002
Kliss lik en Puligny. Ikke en gang mer syre som sladrer om et opphav lengre nord. Flott vin. Rik men stram. Men ingen kan hevde at denne vinen er terroir-typisk.

Gjenkjøp? - Ja. Nå koster disse skjorta og vel så det. 

Gattinara

Travaglini Gattinara 2013 kr. 220
Denne vinen må vel kvalifisere som poltraver etter hvert selv om den bare er inne på kategori 6 og over. Klar og lys på fargen. Solid og fin i munnen. Først og fremst lekker, og heller ikke for tannisk. En aromatisk og ganske anvendelig (for en Nebbiolo) vin til en grei pris. 

Travaglini Gattinara Tre Vigne 2011 kr. 390
En mer seriøs utgave til en vesentlig mer seriøs pris. Her er det mer skogsbunn enn i vinen over, og den strammer merkbart. En seriøs vin for lagring. Bare inne på tre pol innerst i Oslofjorden. 

(Bildet: Vinoperpassione.com) 

Piemonte - del I

Etter planen skal jeg være i Monforte d'Alba når dette kommer på bloggen, så da passer det med noen viner fra Piemonte som jeg smakte på polsmaking i april. Andre del fra Piemonte kommer snart, og har bare viner som koster over tusen kroner flasken!

Travaglini Gattinara 2010 kr. 200

Polets sider sier at denne vinen er inne i tidligere årganger, men det har hendt før at dette har vært feil. I alle fall var det 2010 som var i denne flaska. Mursteinsfarget vin med lett bruning i kanten. Med litt tid i glasset kommer et tydelig lakrispreg. Fint tannisk etter hvert, men den har blitt mykere enn før. Dette er et sikert kjøp på de velassorterte polene.

Da passer det vel med tre viner fra en Monforte produsent?

Elio Grasso Vigna Martina Barbera d'Alba 2012 kr. 330

De fleste vil vel mene at det er i overkant mye å betale 330 for en sølle Barbera, men vinen er god i alle fall. Den dufter evighetsgrøt - en dessert med tyttebær, sukker, vann og rugmel (oppskrift i lenken, men om den passer med min mors vet jeg ikke). Vinen har fin balanse og er fruktig uten å være så syrlig som Barbera ofte kan være. Om den forsvarer prisen er en helt annen sak. Jeg legger den ikke inn på handlelista, selv om jeg ser at Valken i Bergen har den inne.  

Elio Grasso Barolo Gavarini Chiniera 2011 kr. 650

Murstein i kanten, parfymert. Lekker i munnen med fine tanniner i en elegant og finslig stil. Flott vin. Denne forsvarer prisen i dagens Barolomarked, og kanskje vel så det. Alderen på vinstokkene og annet er svært likt vinen under, men vinmarken ligger 50-100m høyere. 

Elio Grasso Barolo Ginestra Casa Maté 2011 kr. 650

Samme produsent, område og år, men her har vi også en helt annen profil. På nesen ligner den mye på broren over, men denne har mye mer bitt og det blir nærmest et angrep på munnhulen. Jeg ville gjemt den i kjelleren i femten år. 

Gattinara før og nå

Gattinara ligger langt nord i Piemonte, og vinene herfra har en tendes til å være svært barske og lite sjarmerende som unge. Jordsmonnet er surt, vinmarkene ligger høyt, og merkbart lengre nord enn Langhe. På duft kan de ofte være fine, men en skal være barsk eller ha feit mat for at vinene helt skal treffe deg hjemme når de er unge. Prisene har gjerne vært ganske greie, særlig sammenlignet med Barolo og Barbaresco, men det er gjerne de to "B"ene som stikker av med det meste av oppmerksomheten.

Gattinara 2004 (Nervi) kr. 189
Flott Nebbe-nese, fint integrert og moden. Den har ikke dybden og lengden til en stor vin, men dette er en flott budsjett-Piemonteser. Druene kommer fra fire forskjellige parseller. Vinen finnes på noen pol, men det står "utsolgt fra produsent". Det forstår jeg godt.

Gattinara Valferana 2004 (Nervi) kr. 266
I forhold til vinen over er den mer fokusert, duften er mer fiol-preget, og her er det også mer å gå på lagringsmessig. Dette er en vinmark, og karakteren skal visstnok være mer  Den er utsolgt fra leverandør, finnes på noen pol, og kommer tilbake igjen om kort tid. Jeg vil tippe at den vil stå seg på en fire-fem år til på langs. Og fåglarna vet hvor lenge den kan holde (se under).

Det er et norsk team, som omfatter Chr. Moestue og Erling Astrup, bak nye Nervi. De følgende vinene ble smakt på Vitis Bergensis' "Gammel Nebbiolo" smaking i slutten av november.

Gattinara 1997 (Antoniolo)
Mørk kjerne, litt bruning og vandig kant. Svært syrlig, ikke spesielt tannisk. Aroma av kirsebærstein og rose. Med mer tid i glasset blir tanninene mye mer fremtredende.

Gattinara "Osso san Grato" 1982 (Antoniolo)
Mursteinsfarge, litt mørkere i midten (uten å kunne kalles noen kjerne). Høyere tone i duften, frisk og fin, dufter harpiks eller bark. Denne vinen har mer frukt enn den over, og dermed også bedre balanse. Femten år gir ikke de store forskjellene - men det er ulike nivå på disse. Vinmarken ble nyplantet i 1960.

Gattinara "Osso san Grato" 1979 (Antoniolo)

Her er det ingen skalering av fargen. Den er helt lys antikkrosa, med noen partikler flytende rundt. Duften er litt diffus, men mer i retning støv og hostesaft. Svært syrlig, mangler fylde. Det meste skjer i fremre del av munnen. Denne var på tur nedenom og hjem etter min mening.

Gattinara 1967 (Antoniolo)
Mer kjerne på fargen her. Fin balanse. Mer frukt, "vibrerende", en finslepen og flott vin. Edelt treverk og svakt av roser.

Med unntak av 1979 var dette gode greier, og særlig den siste vinen imponerte stort.

SN: Piemonte i Grieghallen

Moscato d'Asti 2010 (Suoi) kr. 109,90 (BU)
Parfymert, dufter badesalt. Fruktdrevet/bærpreget. Faktisk verdt å prøve. Har en fin pris og meget moderat alkohol (5%). Hadde ikke trodd jeg kunne komme til å like dette, men it takes all kinds to make a wine-world.

Brachetto Nivasco 2010 (Vinchio-Vaglio) kr. 119,90 (BU)
En rød, sprudlende søtin. Ikke det man oftest assossierer med Piemonte, kanskje. Myk, aromatisk og gøy. Svært spesiell. Hvis man har lyst til å prøve noe riktig nytt er dette vinen! 100% Brachetto - en druetype jeg ikke har erfaring med i det hele tatt (trur eg).

Torriglione Barbera d'Alba 2009 (Ratti) kr. 165,90 (kat. 5)
Folkelig Barbera. God og pålitelig vin fra årgang til årgang. En hverdagslig vin på så mange måter. (Siden Ratti har to viner her får Pietro Ratti pryde innlegget).

Dolcetto di Dogliani 2009 (Cascina Corte) kr. 174,90 (BU)
Fra 40-50 år gamle vinstokker. 20 dagers skallmaserasjon. Fiolett på farge. Elegant duft, intet fatpreg, passe fast i munnen. Dolcetto tenderer mot å være tannisk, men denne er fint balansert. Kort og godt en nydelig vin, og burde være svært matvennlig.

Dogliani Vigna Pirochetta Vecchie Vigne Dolcetto 2008 (Cascina Corte) kr. 199,90 (BU)
Et merkbart hakk opp selv fra den fine vinen over. Dette er en enkeltvinmark med eldre vinstokker, og vinen ligger lengre på store fat. Duftr av urter og skogsbær. Elegant og fast. Mange vil nok lure på om Dolcetto kan være grunnlag for viner som kan være verdt en 200-lapp. Prøv denne.

Gattinara 2005 (Travaglini) kr. 188,50 (Basis)
Denne var for varm da jeg smakte den. Svært god pris, og inntrykket var at den var som vanlig: fast, moden nebbe-aroma, tørr og ganske rustikk. Matvin.

Langhe Nebbiolo 2009 (Produttori di Barbaresco) kr. 189,90 (kat. 6)
Duften er høyt oppe i rødfruktspekteret. Flott matvin til en grei pris.

Barolo Marcenasco 2007 (Ratti) kr. 279,90 (kat. 6)
Da Wine Spectator publiserte sin liste over de 100 beste vinene i verden for 2009 kom 2005-årgangen av denne på 7. plass. Denne har vært en av mine "bread and butter" viner - god pris og modner tidligere enn mer seriøse Baroloer, og jeg er for tiden inne på 2001-årgangen. Suksessen har nok gått til hodet på dem, og stilen er mer moderne enn før. Bare nye fat, 14,5% alkohol, og merkbar vanilje på duft. Den er, som før, fast - og det er skikkelige saker. Men stilen er ny, og definitivt ikke for tradisjonalister. Jeg tror kanskje jeg avslutter mine innkjøp med 2006-årgangen.

Barbera d'Alba Conca Tre Pile 2007 (Conterno) kr. 285 (BU)
(Lenken går til 2004, men det var 2007 jeg smakte). En vin i Conterno-stilen. Moden stil, men ikke over-moden, polert bærduft med litt vanilje - som er fint intergrert. Lag ettersmak med fin fasthet til Barbera å være. Flott vin - men dyr.
 
Wongraven Unione Barolo 2006 (Roagna og Wongraven) kr. 334,90 (kat. 6) 
Denne har jeg jo smakt før, og skrevet om på bloggen grunnet den lille personlige forbindelsen med Sigurd Wongraven. Den har utviklet seg fint siden sist, og mye av det kan kanskje tilskrives de seks timene på karafel som importørens representant hadde gitt den før jeg smakte den. Dufter nyper og krekling (Overhalla-elementet tenker jeg), varm murstein. Ganske saftig - uvanlig saftig til Barolo å være. Svært elegant! Dette tegner bedre enn jeg trodde. Bravo Sigurd! (og Luca).