På nyhetslanseringen 8. mai kommer Produttori del Barbaresco sine "Cru'er." Disse er etterspurte, og man må ha riktig lavt nummer ved innlogging for å legge lankene på noen flasker. Dette er derfor antakelig første og siste gang jeg får smakt dem. Til tross for at prisen for alle har gått opp til 700 kroner, mot 590 eller noe slikt for den forrige, er dette godt prisede viner i dagens marked.
Her er de fire jeg smakte i Grieghallen 23. april, med rekkefølge fra nord mot sør. Som nevnt vil de koste 700 kroner, og slippes 8. mai kl. 08:00.
Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Ovello 2019
Dufter kald te, rose og litt hibiscus. Fin struktur, og uten brutale tanniner - som er det man frykter når man smaker så unge viner av denne typen og på dette nivået. God vin.
Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2019
Her er det mest rose på nesen. Mykere og mer fruktig enn Ovello. Faktisk den mest tilgjengelige av alle disse fire i dag. Det skyldes nok den flotte og forførende frukten i denne vinen. Kan godt drikkes nå, noe som overrasker. I min indre vinkatalog står denne som den mest lagringssterke (og lagringskrevende) av alle Riservaene.
Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili 2019
Regnes ofte som den mest "burgunderske" av disse, og den er nok den meste elegante og fint velbalanserte av disse fire i dag. Myk og elegant ved første smak. Grepet er vennlig men bestemt, og merkes bedre ved andre og senere slurker. Men den blir aldri brutal, og det elegante preget forblir på plass.
Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà 2019
Rubinfarget. Merkbart mer syre og trykk i denne vinen enn i Asili, som har bedre balanse. Den er også den mest tanniske av disse fire vinene, men det kan jo også være at det kumulative tannintrykket har nådd en slags grense etter disse vinene.
Så hvilken skulle man velge dersom man kunne, og/eller måtte? For min egen del har jeg gode erfaringer med Asili, men så er jeg også en stor tilhenger av eleganse i disse vinene. Hvis man tar i betraktning at man ikke lever evig, så er det nok Montestefano jeg ville gått for. Her er frukten mer tydelig, og det er faktisk ikke noen håpløs plan å drikke den i nær fremtid. Rabajà er vinen der knappene er skrudd opp til 11, litt i Spinal Tap-stil. Er du under 40 og planlegger å feire 70-årsdagen med disse vinene er det Rabajà som er vinen for deg. Ovello er på ingen måte noen dårlig vin. Kanskje har den også den beste nesen per i dag. Dessuten bruker ikke den å ryke ut av lageret like fort som de andre som er nevnt her, og det er jo en svært relevant egenskap gitt forholdet mellom tilbud og etterspørsel.
