Produttori du får kjøpt

Når jeg skriver dette er lanseringen av Produttori del Barbarescos Riservaviner fra 2019-årgangen bare noen timer unna. Jeg har smakt fire av dem, og alle ryker ut til slike som får lave kønummer på slippdagen. Her er et par viner fra samme adresse som du faktisk kan få kjøpt, og som koster betydelig mindre. (Eget bilde fra Barbaresco i 2008.)

Produttori del Barbaresco Langhe Nebbiolo 2022 kr. 260

Dufter litt tjære, det er vel det mest "Nebbete" preget ved vinen. Veldig åpen og snill, fruktig og tilgjengelig. Tanninene merkes litt mer etter hvert, men hovedinntrykket er "snill og grei." Relativt sett. Det må sies, for her er forventningene en betydelig strammere vin. ★★★

Produttori del Barbaresco Barbaresco 2019 kr 415

Her er vi oppe på det som er Aldo Vaccas hovedprodukt, og som mottar alle Cru'ene i årganger som ikke er gode nok til å lage Riserva-utgavene. Jeg mener å huske at 2018 var en slik årgang, og selv kjøpte jeg en hel kasse med 2010 som også mottok hele ruklet av Riservaer. Her er det mye mer struktur og dybde enn i den rimelige utgaven over, men vinen er likevel mer imøtekommende enn ryktet vil ha det til. Dette er en god vin, men jeg har smakt den bedre. Finnes på de fleste større pol. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Produttori del Barbaresco Riserva 2019

På nyhetslanseringen 8. mai kommer Produttori del Barbaresco sine "Cru'er." Disse er etterspurte, og man må ha riktig lavt nummer ved innlogging for å legge lankene på noen flasker. Dette er derfor antakelig første og siste gang jeg får smakt dem. Til tross for at prisen for alle har gått opp til 700 kroner, mot 590 eller noe slikt for den forrige, er dette godt prisede viner i dagens marked. 

Her er de fire jeg smakte i Grieghallen 23. april, med rekkefølge fra nord mot sør. Som nevnt vil de koste 700 kroner, og slippes 8. mai kl. 08:00. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Ovello 2019

Dufter kald te, rose og litt hibiscus. Fin struktur, og uten brutale tanniner - som er det man frykter når man smaker så unge viner av denne typen og på dette nivået. God vin. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2019

Her er det mest rose på nesen. Mykere og mer fruktig enn Ovello. Faktisk den mest tilgjengelige av alle disse fire i dag. Det skyldes nok den flotte og forførende frukten i denne vinen. Kan godt drikkes nå, noe som overrasker. I min indre vinkatalog står denne som den mest lagringssterke (og lagringskrevende) av alle Riservaene. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili 2019

Regnes ofte som den mest "burgunderske" av disse, og den er nok den meste elegante og fint velbalanserte av disse fire i dag. Myk og elegant ved første smak. Grepet er vennlig men bestemt, og merkes bedre ved andre og senere slurker. Men den blir aldri brutal, og det elegante preget forblir på plass. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà 2019

Rubinfarget. Merkbart mer syre og trykk i denne vinen enn i Asili, som har bedre balanse. Den er også den mest tanniske av disse fire vinene, men det kan jo også være at det kumulative tannintrykket har nådd en slags grense etter disse vinene. 

20 år gammel Rabajà og Montestefano smakte jeg her. Og 2004 Asili ble smakt her. 

Så hvilken skulle man velge dersom man kunne, og/eller måtte? For min egen del har jeg gode erfaringer med Asili, men så er jeg også en stor tilhenger av eleganse i disse vinene. Hvis man tar i betraktning at man ikke lever evig, så er det nok Montestefano jeg ville gått for. Her er frukten mer tydelig, og det er faktisk ikke noen håpløs plan å drikke den i nær fremtid. Rabajà er vinen der knappene er skrudd opp til 11, litt i Spinal Tap-stil. Er du under 40 og planlegger å feire 70-årsdagen med disse vinene er det Rabajà som er vinen for deg. Ovello er på ingen måte noen dårlig vin. Kanskje har den også den beste nesen per i dag. Dessuten bruker ikke den å ryke ut av lageret like fort som de andre som er nevnt her, og det er jo en svært relevant egenskap gitt forholdet mellom tilbud og etterspørsel. 

Kjellerviner i april

2018 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Bournais

Disse vinene er dessverre ikke helt uten problemet med prematur oksidering, så jeg velger å drikke dem tidligere enn det jeg gjorde før. Heller ikke Hüet i senere årganger er utenfor mistanke. Innenfor fem år fra innkjøp kan man ha håp om å få pengene tilbake i det minste. Her var det ingen problemer, heldigvis. Fargen så mistenkelig ut, for den er ganske dyp gyllen. På duft er det en litt rik pæreduft sammen med sitrus, og friske blandede urter i en noe nedtonet utgave. Fruktfylden er absolutt til stede, men det er også en frisk og kjølig syre under det hele. God lengde. En vin som var god helt på egen hånd, og som følge til kamskjell med ymse godsaker. (Bildet: Chidaine)

88/100

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva "Asili"

Min siste flaske fra denne produsenten i min kjeller. Mørk på fargen til å være en 20 år gammel Nebbiolo, og særlig en Barbaresco. De har etter min erfaring en tendens til å gå i en lysere retning enn Barolo, men det har nok mest med vinmakingen å gjøre. Her er den ganske tradisjonell, og det har slått bra ut. Vinen er først og fremst, sist og mest, harmonisk. Det er lite, om noe, som stikker seg ut noe sted. Duftspekteret har egentlig ingenting som stikker seg ut. Man kan fantasere inn alle de kjente ingrediensene uten å gå for langt, men de glir så greit over i hverandre at det har lite for seg. Strukturen er umiskjennelig Nebbiolo på et ganske høyt nivå. Det er stramt, ja, men ikke for stramt. Nydelig harmoni mellom syre, tanniner og frukt. God lengde. Utmerket vin, altså, om enn ikke enestående. Nå angrer jeg på at jeg ikke fortsatte å handle disse vinene. På den annen side: Det er slettes ikke alle som har vært så vellykkede som denne!

Den jeg drakk tidligere i år, fra Vitis-kjelleren, var ikke på noe vis så harmonisk og velintegrert som denne. God vin det også, men ikke helt på nivå med denne. 

89/100

2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs

Ikke dekantert, og det var trolig litt finslig sediment siden vinen er litt grumsete. Duft av møbelpolish, med noe syrlig kirsebær under. I munnen er den litt på den skrinne siden, men god balanse mot det syrlige, og grei lengde. Den har ikke helt nivået til flasken jeg drakk for nesten presist et år siden, så poengene jekkes ned et hakk til grensen mellom meget god og utmerket. 

87/100

2017 Louis Jadot Saint-Aubin Blanc

Her er det mye å glede seg over. Først og fremst en meget pålitelig hvit burgunder som ikke kostet skjorta (400 kr), og som er fint moden nå. Både frisk og fyldig, med god frukt og presisjon. Ingen sjenerende eik heller. Men det er ikke så gøy når prisen på den aktuelle årgangen (2021) har gått opp til 580 kroner. Da blir det plutselig ikke aktuelt lenger. 

87/100

2015 Prager Weissenkirchener Achleiten Riesling Smaragd

Avdempet fruktig nese med mest sitron, men også noen tropiske drag. Fin frukt i munnen, med god balanse og stor dybde i smaksbildet. Skilte seg godt ut i en flight med andre viner av samme slag og årgang, der denne vinen klart hadde best balanse. Feit, men frisk. 

89/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Barbaresco 2004 - del 4

Den andre flighten der to produsenter viser sin versjon av en vinmark nesten 20 år etter innhøstingen. Spennende! (Foto: Ole Martin Skilleås)

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili 2004

Kald tè, nysaget treverk og litt tyttebær på nesen. God frukt og fasthet. Tanninene merkes godt. Elegant og integreret, men også veldig typisk Nebbiolo. Denne har jeg igjen av i kjelleren, og den kan jeg godt ta - eller la være noen år. 

Roagna Barbaresco Riserva Asili 2004

Parfymert duft av rødfrukt og fiol. Bringebær kommer tydelig fram etter hvert. Fruktig og litt burgundersk løssluppen i stilen. Men tanninene kommer og hevner seg i slutten av smakskurven. Laget i en åpen og moderne stil som det ikke er så vanskelig å like. Lekker og imøtekommende. 

Konklusjonen etter to "trefninger" mellom disse to produsentene, er at produsentstilen trumfer det meste. Stilene er svært ulike, eller det var de i alle fall for ca 20 år siden. Da var ikke prisene så ulike heller, men det har de blitt nå. Det er ikke til å komme unna at Roagna lager svært gode viner i en stil det er lett å like, men han har også begynt å ta seg veldig godt betalt for innsatsen. 

Barbaresco 2004 - del 3

Hurra! Her har vi første av to flighter der vi kunne kontrastere to produsenter som lager vin fra samme vinmark. Spennende!

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico 2004

Lys på fargen. Floral og fruktig duft. Fin frukt også i munnen, med god fasthet. Nesten saftig i stilen, og lekker og elegant. Ypperlig vin. 

Roagna Barbaresco Riserva Montefico 2004

Mer grums i denne vinen, noe som kan skyldes et lite uhell i dekanteringen. Saftig rødfrukt på nesen, og litt gummi/fjøs. Dette er den mest burgunderske av vinene så langt denne kvelden, men også den mest "moderne." Her er det mer frukt og eleganse, men også mer ekstrakt og grovere tanniner. Mer sødme i frukten, og mindre finesse. Jeg fikk med meg slanten hjem, og kunne nyte den med stort velbehag. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å ha mye av denne i kjelleren. 

Konklusjonen her er at vinmakingen glatt trumfer noe særpreg i vinmarken. Jeg kjenner ikke til alder på vinstokker, eventuelle forskjeller i eksponering osv., osv. Uansett er det klart at vin også lages i kjelleren. Det viser disse to, men det er ikke bare stilen som skiller. Nå koster også Roagna sine Riserva-viner fra 1300 kroner, og til 11.000 for den aller gjeveste. Produttoris viner selger ut fort, og det er lenge siden jeg kjøpte noen, men deres priser ligger betydelig lavere. 

2004 Barbaresco - del 2

Ja, det blir jo mye Produttori dette her, men dette kooperativet har solgt ganske rimelige viner og de har vært en kilde til et bredt utvalg av vinmarker som man kan danne seg et bilde av. Nå har vi kommet til tre av de antatt beste i utvalget, og det er alltid interessant å se hvordan de framstår nesten 20 år gamle. Alle disse vinene er "Riserva," uten at jeg gidder å skrive det på hver eneste. Jo? - Ja vel, OK da! 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà 2004

Min erfaring har vært at denne vinmarken er av de aller beste, kanskje den aller beste. Men kanskje ikke denne gangen. Duft med røde bær, noe som er lovende. Da har den holdt seg ganske ung, og har ikke tippet over av elde. I munnen lekker og fint integrert. Fast, selvsagt, men ikke røff. Bra vin som krever mat i større grad enn den siste i denne flighten.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Moccagatta 2004

Litt brunere enn de to andre. Duft av lyse bær, men svak. Vinen er ganske stum. Er det ikke et oksidativt sniff her? Dette er en betydelig røffere vin enn de to andre, med ganske harde tanniner. Et lite sniff av syrlige kirsebær helt i enden av smakskurven. Min dom er at denne har kommet litt vel langt, og at de harde og oksidative elementene nå er i ferd med å ta over. Men som nevnt i forrige innlegg, så vil små forskjeller fra flaske til flaske gi store utslag med så mange år som disse har fått. Vinmarken har rykte på seg for å gi de mest "maskuline" vinene blant "cru'ene" i Barbaresco, men denne flasken tyder på at dette ikke betyr den mest lagringssterke. Vi karene har en tendens til å daue før damene.  

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2004

Frisk nesten rubinrød farge. Dufter blomster og hibiscus. I munnen er den fint integrert og harmonisk, og har fruktighet på lager. Har et merkbart bitt, men ganske fin struktur likevel. Den klart beste vinen så langt denne kvelden. 

Ja, dette ble et hakk opp fra den foregående flighten. Noen Riserva'er fra Barbaresco er "likere" enn andre, og her har vi i alle fall to av dem. Montestefano var litt for langt kommet, men som nevnt er flaskevariasjon en "known unknown" når viner blir så gamle som dette. Kanskje den siste vinen har mer å gå på? Kanskje, men da skal du også være heldig med flasken(e). Denne flasken kunne nok holdt et tiår til, kanskje mer, men flasken ved siden av kan være mer som Moccagatta'en her. Dessuten er det en smakssak om viner som kun framstår som "gammel og god vin" uten frukt og lokalt særpreg, er noe bedre enn viner som den siste her. 

2004 Barbaresco - del 1

Her kommer det første innlegget av fem med Barbaresco fra 2004. Jeg smakte alle på en smaking i Vitis Bergensis 3. mars, og alle vinene var dekantert på forhånd. Noen små konklusjoner kommer i underkant av hvert innlegg. Vinene blir gjerne sammenlignet med hverandre - det er tross alt den konteksten som er mest meningsbærende. 

Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Pora 2004 

Duften er først og fremst floral, med et lite innslag av kirsebær. Harmonisk og velintegrert i munnen. Litt på den rustikke siden, men ikke overdrevent tannisk. Dette er jo vin som skal løfte et måltid, og her tror jeg sikkert formålet blir innfridd. 

Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Rio Sordo 2004

Klar, og lys på farge. Stummere på nesen enn vinen over, men i munnen er den klart mer elegant og harmonisk. Det rustikke preget er vanskelig å legge merke til. Her er nesen som nevnt ikke så utpreget, men den tar det igjen i munnen. Den klart beste av disse tre, og min gamle erfaring med at Rio Sordo var en "Cru" å etterspørre innfrir. 

Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Paje' 2004

Lysest av disse tre, og med noe bruning. Noe oksidativ på nesen, både den første og den andre nesen. Mer tanniner enn frukt, og klart en vin på tur ned. Den er vel halvveis ned trappa, om ikke mer. Litt tresmak i ettersmaken. Trå, bitter, kort og ganske sliten. Med nesten 20 år på seg blir dette "matur oksidering" og ikke "prematur." Gammel og sliten vin. Hvil i fred!

Som første flight var dette de antatt minst gode cru'ene fra dette kollektivet av mindre produsenter, og den siste vinen var den klart dårligste. Som mange andre har jeg smakt mye gammel Nebbiolo som har vært i svært god stand, også fra Produttori, men nesten 20 år er lang tid. Små variasjoner fra flaske til flaske - og særlig kork til kork - kan utgjøre store forskjeller når tiden får gå. 

Produttori Barolo Riserva 2005

Produttori Barbaresco Riserva Pora  2005

Høytonet rødfrukt med hibiscus. Den svir litt i munnen. Den er i balanse, men her er det ingen harmoni. Tanninene biter godt fra seg. Skuffende helhetsinntrykk. 

Produttori Barbaresco Riserva Pajé  2005

Dufter varm murstein og lær. Frisk, kjølig rødfrukt i munnen, og godt spenst. En lekker vin på den friske siden. Den er i bedre balanse enn begge de to andre, og er mer fruktig enn vinen over. Tanninene biter godt her også, men dette er den klart beste av disse tre vinene. 

Produttori Barbaresco Riserva Montefico 2005

Dufter generell rødfrukt, uten noen klar retning. Tydelig frukt også i munnen, men her slår tanninene inn i overkant hardt. Den er den mest tanniske vinen av disse tre selv om konkurransen er hard, og kan ikke sies å være i balanse.

Min tentative konklusjon er at frukten kanskje hadde forsvunnet i årenes løp. Det ble generelt sett for mye struktur og for lite å strukturere i disse vinene, selv om Pajé kom hederlig fra det. 

Vinene ble smakt i april 2022. 

Piemonte Nebbiolo 2007

"Mellomårgangene" er undervurderte som kilder til gode viner uten nykker. Gode produsenter navigerer godt, og får stadig flere ting å hjelpe seg med de årene der naturen ikke spiller helt på lag absolutt hele tiden. Viner fra de "store" årgangene er det ofte altfor lenge å vente på, og mens du venter på at de treffer planken perfekt er det mange nykker å plages med. De lukker seg ned helt uten forvarsel, og de er tanniske og ubalanserte helt til de en vakker dag skinner. Da har du allerede lidd deg gjennom mange dyre skuffelser. "Hadde jeg bare kjøpt mer av mellomårgangene," er en velkjent melodi fra erfarne vinfolk. 2007 i Piemonte var på den varme siden, og vinene har modnet fortere enn vanlig. 15 år burde holde. 

Roddolo Barolo Ravera 2007

Mer brunlig på farge enn man kunne forvente. Dufter svisker og eplekjerner som har ligget en stund. I munnen er det søtlig frukt med god fylde, men preget av hostesaft (på feil måte) er ikke til å rikke. Konklusjonen er at vinen er oksidert, men kanskje på en "matur" eller enn en "prematur" måte. 15 år var kanskje for mye for denne vinen? 

Produttori del Barbaresco Muncagota Riserva 2007

Dufter rødfrukt og lakris. I munnen er det sødme og lær, en kjølig frukt med godt driv gjennom hele smakskurven og et varlig grep fra tanninene. Men i helt siste fase av smakskurven blir de radikalt grovere. Etter min mening kveldens tredje beste vin (av 17). 

Produttori del Barbaresco Rio Sordo Riserva 2007

Litt stum på nesen, men noe varm murstein melder seg. Her er det fin fylde og god frukt, og møtet med munnen er relativt (til Nebbiolo) behagelig. Den er nok den minst konsentrerte av disse tre, men også den mest lettdrikkelige. 

Drukket fra Spieglau hverdagsvinglass 24. april.

Kjellerviner drukket og fordelt på produsenter

Jeg husker ikke når jeg tastet inn vinkjelleren min på CellartrackerTM, men det begynner å bli noen år siden. Men ikke før nylig sjekket jeg hva jeg har drukket (og solgt!) på disse årene. Da jeg sjekket hvilke produsenter som var representert kom disse fem på topp. Det var i alt 200 produsenter representert.

Jeg har ikke solgt noen viner fra disse produsentene, så alt dette er drukket. Fellesnevneren er vel value for money innenfor hver sine kategorier. Chevillon har nettopp tatt et kraftig byks opp i pris, men for de vinene jeg fortsatt har i kjelleren er denne produsenten fortsatt innenfor samme kategori. (Jeg beklager kluss i overføringen av CT-formatet til bloggen.)

Georg Mosbacher (31 bottles, avg. kr 250,48, kr 7 765,00)
	Jean-Yves Devevey (26 bottles, avg. kr 231,46, kr 6 018,00)
	Produttori del Barbaresco (23 bottles, avg. kr 295,61, kr 6 799,00)
	Louis Jadot (22 bottles, avg. kr 468,09, kr 10 298,00)
	Domaine Robert Chevillon (21 bottles, avg. kr 526,29, kr 11 052,00)

Av disse fem er tre på topp også når det gjelder kjellerbeholdningen. I rekkefølge: Mosbacher, Chevillon og Jadot. Produttori har jeg sluttet å kjøpe, og Deveveys prisgunstige hvite burgundere er innom kjelleren i kun kort tid eller de sneier innom kjelleren uten å bli loggført. 

Produttori Barabaresco Riserva 2017

2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano kr 579

Jeg har allerede postet notat på 2017 Ovello, og her følger to til. Denne cuvéen er hakket mørkere, heftigere og med mer grep i munnen enn Ovello. Det er også mer tjære, og per i dag er den ikke i så god balanse og så god å drikke som Ovello. Men M'ene til Produttori bruker å bli best etter femten til tyve år. (Muncagota og Montefico, i tillegg til denne.)

2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà kr 579

Her er det fremfor alt mer fylde enn i de to andre Riserva'ene. Strukturen er merkbar her også, men den er ikke så brutal som i Montestefano. Her er mer rødfrukt, og mindre lakris og tjære enn i de to andre. 

Skulle jeg drukket en av disse i dag eller om fem år, ville jeg kjøpt Ovello (om jeg fikk sjansen i morgen). Er perspektivet heller 15 - 20 år, er det denne jeg ville valgt på grunn av frukten. Men det er også andre cuvéer som slippes, og en skal heller ikke glemme den solide og pålitelige kvaliteten til standardvinen til Produttori. For oss som har levd en stund, eller som ikke får kjøpt noen av cuvéene når de slippes, er denne vinen en god trøst. Men det er også mange andre som lager vin fra Barbaresco og Barolo, og som gjerne lager vel så god vin. 

Produttoris Ovello i tre årganger

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2017

Frisk og lys på fargen. Finslig nese med lakris og friske bjørnebær. I munnen er det god balanse, med god frukt. Slippes 4. mai, og prisen er visst 579 kroner (eller noe slikt).*

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2007

Ti år eldre, altså, og smakt to dager før vinen over. Dufter varm murstein og litt rødfrukt. I munnen er det litt fylde og tilbakeholden spenst i munnen. Av de tre i flighten (Muncagota og Rio Sordo fra samme årgang), var denne den som hadde mest struktur og minst konsentrasjon.** 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2005

Enda et par år eldre, og dette er (som de to andre) en "mellomårgang." Svak, svak duft av generell rødfrukt. Fyller godt opp i munnen, men tanninene er av den grove sorten. Noen sier (selvsagt) at den er for ung, men frukten vil dempes og strukturen holde seg. Det har ikke denne vinen godt av.** 

Totalinntrykket fra Barbaresco-delen av Barolo/Barbaresco-smakingen i Vitis 24. april var at Produttoris viner falt gjennom mot de andre produsentene. Den siste årgangen jeg kjøpte inn var 2004. 

* Smakt i Grieghallen 26.4, 2022 fra arrangørens glass.

** Smakt på Vitis-smaking 24.4, 2022 fra egne Spieglau smakeglass. 

Kjellerviner i februar - del 2

Château La Louvière Blanc 2010 

Litt dybde i fargen varsler litt alder, men vinen fremstår både som moden og som frisk og ungdommelig. Det er en grei kombinasjon. Duften har både sitrus og lanolin, og kanskje jeg aner en antydning til honning der også. Men det er lanolin som er hovedtema på nesen. I munnen er den både smidig og fast, og står seg godt til Brandade - en meget solid fiskerett. Etter måltidet viser resten av vinen en nydelig harmoni og finslepen eleganse. Vin som både er robust og kraftig til maten, og sivilisert og lavmælt på tomannshånd etter måltidet, er noe jeg setter stor pris på. Riktig et røverkjøp for tre år siden til 400. 

Gjenkjøp? - You bet!*

2013 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs

Fortsatt ganske lys. På duft kom det først et blaff med Riesling-funk, petroleum og greier, men så var det som blåst bort. Deretter bakt sitrus og frisk ananas med et slør av honning bak. I munnen er syren meget markant, men fylden er fin og ettersmaken svært lang. Med tid i glasset og temperatur som matcher romtemperaturen, er den mer harmonisk og elegant. Virkelig en flott vin, men syren stikker seg ut litt mye. Det er nok årgangen som har mest å si her. 

Gjenkjøp? - Ja.*

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Den forrige flasken av denne vinen, drukket for et par år siden, var ytterst skuffende. Denne var svært tilfredsstillende, og bekrefter totalintrykket mitt av en produsent som på Cru-vinene varierer mye mellom sentrumsblink og bom. Her var fargen fortsatt ganske dyp, men litt oransje i kanten. Duften er nydelig, med tobakk som det dominerende tema, men også med roser og skogsbunn. Elegant og sømløs i munnen. Den er fast, men uten det brutale preget som mange viner fra denne kanten av verden kan være selv inn i sitt tredje tiår. Godt at noen av disse vinene innfrir. 

Gjenkjøp? - Svært gjerne flere av akkurat denne flasken.** 

2008 Domaine Francois et Antoine Jobard Meursault 1er Cru Les Genevrières

Fortsatt ganske lys på farge, men med en noe dypere tone enn da den var ung. Den forrige flasken tok jeg for snart seks år siden, og det var for tidlig. Denne er nå omtrent der den skal være. På duft sitrus, krydder og basilikum - med en ørliten og kledelig honningtone som går litt mot hasselnøtter. I munnen presis. Friskt anslag og en tørrhet som matcher den mellomfyldige kroppen godt. Denne passer helt tydelig inn i den nye og strammere konsepsjonen av Meursault, der den feite smør og nøttedominerte tradisjonen er lagt helt bort. Kjøpt for 583 kroner for ganske nøyaktig ti år siden. 

Gjenkjøp? - Oh yes!**

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

En virkelig enestående vin på en stillferdig men selvsikker måte. Duften har sitrus og frisk mango, i munnen er den flytende eleganse og harmoni. Det er ingenting som stikker seg ut, og det eneste man ønsker er å dvele i opplevelsen og prise den dagen man ble født. Å skrive et smaksnotat med elementer og deler er meningsløst når vinen er så sømløst nydelig. Kostet bare 257 kroner.

Gjenkjøp? - En kasse. Minst!* 

* Drukket fra Zalto Universal

** Drukket fra Riedel Burgund.

Produttori Barbaresco Rio Sordo

Det er ingen offisiell rangering av de ulike vinmarkene i Barbaresco, men på uoffisielle rangeringer vil jeg tro at Rio Sordo som oftest kommer under midtstreken i hierarkiet. På den annen side er det kanskje en vin som modner litt fortere enn en del av de andre - i alle fall i Produttoris utvalg. Det er i alle fall min erfaring. Her får vi prøvd to antatt svært gode årganger i en og samme flight.

Eirik Sand Johansen skriver at

Rio Sordo er eksponert mot sørvest, og er en lang stripe på den sydlige åskammen i Barbaresco, mot grensen til Treiso. Den opptrer alltid blant de første i PdB-smakinger, med moderat tannin og tilgjengelig stil. Kooperativet har 4,5 hektar her.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo

Bare såvidt at denne vinen har åpnet seg. Ganske tøff i trynet og lite snakkesalig. I munnen dominerer syren over tanninene, mens frukten er på ferie eller på rømmen. Rett og slett lite trivelig. 

1996 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo

Dufter varm jord og murstein. I munnen er den stram og knapp, og det kommer et vagt snev av tobakk. Stilen en mager. Både druetype, vinmaking og årgang trekker i samme puritanske retning. Dette er vin for asketer og selvplagere, men den er betydelig bedre enn vinen over. Der vil selv asketene melde pass og overlate beholdningen til selvplagerne. 

Sand Johansens påstand om moderat tannin og tilgjengelig stil for Rio Sordo slo i alle fall ikke til på disse to.

I 2014 smakte jeg tre av Produttoris Riservaer 32 år gamle, deriblant Rio Sordo. De var mer modne, men bare en av dem svarte til forventningene. Over tid har jeg hatt den erfaringen at det har vært mer miss enn hit på Produttoris riservaer, og jeg sluttet å kjøpe dem etter 2004-årgangen. 

Også disse notatene er fra februar 2017, og en forklaring har du her. 

Produttori Barbaresco Asili

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Ganske mørk denne vinen, tydelig mørkere enn de fleste andre fra denne produsenten og andre denne kvelden. Duft av jordbærsorbet som etter hver går over i retning fruktessens - litt kjemisk. Med tid blir den også tydelig røff og litt brutal i munnen. Den henger likevel godt sammen, men var nok litt ung kanskje. Jeg smakte også denne fra egen kjeller i 2019, bare følg lenken. 

1999 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Om vinen over var mørkere enn de fleste denne kvelden, var denne mørkest på farge. Det er noe overraskende all den tid Asili er kjent som den mest burgunderske av alle Produttoris cuvéer, men 1999 er en tett årgang så at akkurat denne årgangen viste seg fra sin mørke side var ikke så rart. Dufter rikt av varm murstein og tørket frukt. I munnen frisk og fast, men den har også mer fylde enn man er vant med fra Barbaresco. Tanninene, som kan være en prøvelse, viste seg å være integrerte og lite grusomme. 

(Jeg smakte også denne vinen i 2016, noe du kan lese om her.)

Notatet er fra februar 2017, noe du kan lese mer om her.

Produttori Barbaresco Riserva Montefico

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico 2001

Dufter surere enn begge Rabajá-vinene fra disse årgangene smakt i samme flight. I munnen er den mest medisinal, i munnen omtrent hva man kan vente, men ettersmaken er påfallende kort. Ikke en særlig vellykket vin. Mitt relativt nylige notat på 2004-årgangen er heller ikke åpenbart positivt. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico 1999

Her er det tydelig mer bruning, selv om aldersforskjellen ikke er så stor. Duften er også søtere og dypere enn i vinen over. Her er det både lær og buljong (in a good way!), og noe tobakk. Fra siste del av smakskurven og ut blir den ganske så røff. En klart bedre vin enn 2001-utgaven. 

Produttori Barbaresco Riserva Rabajá

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajá 2001

Nype og høstløv dufter det. Til å begynne med er munnfølelsen bra, men så slår tanninene inn og det ganske brutalt. De er på ingen måte finslige, men heller av det grovkornede slaget. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajá 1999

Duften på denne er rundere og søtere enn på vinen over. I nesen er det mer lær og tørket frukt - særlig dadler. I munnen er den saftig og lekker, og tanninene er betydelig mer vennlige enn i vinen over. En av smakingens tre beste viner, og forskjellen mot 2001 er betydelig. (Foto: Cellartracker.com)

Selv hadde jeg Rabajá i 2004-årgangen i kjelleren. Den ble smakt i desember 2020, og svarte definitivt ikke til forventningene. 

Tanniner: Selv folk som burde vite bedre (noen vinjournalister melder seg for mitt indre blikk) skriver om tanniner som om det var en slags slipemiddel i vinen, altså små partikler som gir denne sandpapirfornemmelsen i munnen etter å ha drukket en tannisk vin. Dersom jeg skriver slik ("grovkornede" for eksempel) er det for å vise til hvordan effekten fornemmes, for jeg vet godt at tanniner er en type molekyler som får proteinter til å skille seg ut fra en forbindelse. Spyttet i munnen og dens slimhinner er svært proteinrikt, og fornemmelsen av astringens (sandpapir) kommer av at disse ellers så myke og glatte overflatene får økt friksjon og blir trå når de brytes opp. Dette er en taktil fornemmelse, og har ikke noe med smak å gjøre (annet enn at smak også er en av våre sanser).

Notatene er fra 2017. Her er forklaringen.

Produttori del Barbaresco 2001

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pora 2001

Lukter fersk (!) svette, men i munnen er det mest nype. I munnen merkes også tanninene godt, men de er ganske finslige. Det er et godt tegn at den siste slurken var den beste, men den når ikke opp til de to siste i munnkvalitet. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pajé 2001

På nesen er denne vinen ganske så stum. I munnen er den lekker, lett og tørr. Den åpner ikke opp, og fortsetter å være trappist tross energiske forsøk på å få den til å livne til. Kanskje blir det bra om noen år, kanskje ikke. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2001

Kjemisk duft på denne. Om man skal være litt snill, så kan man kanskje beskrive den som stram ost. I munnen er den virkelig flott. Den er vanskelig å spytte. Her er det betydelig mer fylde og sjarm enn i vinene over. Denne vinen smakte jeg også to år senere, og det notatet finner du her. Mine egne to flasker av denne varierte fra det meget gode til det ordinære. (Bildet: Finewinegeek.com)

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Moccagatta 2001

Svært stum på nesen. Skal man skrive noe om den, så blir det fort til at man finner det man venter seg ut fra læreboka. Men det vil nok være innbilning. I munnen er det kjølig fruktighet, virkelig lekker til å begynne med. Men så bygger trykket fra tanninene seg opp og blir til den desidert røffeste vinen av disse fire. Og det er røft! 

Selv har jeg hatt ganske blandede erfaringer med Produttori sine viner. De har variert ekstremt mye, og mitt 'take home message' er vel at jeg skal: 1. Fortsatt la være å kjøpe de (jeg sluttet etter 2004-årgangen), og 2. vurdere å heller kjøpe standardutgaven og lagre den noen færre år - 2-5 år (som jeg gjorde med en kasse av 2010). Men den har blitt ganske dyr, og bikker snart borti 400 spenn.

PS: Disse notatene er fra februar 2017, og grunnen til forsinkelsen finner du her. 

Kjellerviner i desember - del III

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen (Legen: "har de hatt dette lenge?"), duft med lanolin og ganske mye sitrus. Middels fylde og trykk i munnen, og ettersmaken er grei. Ikke den helt store opplevelsen, men prisen på 237 kroner i januar 2012 var jo ikke så ille.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2010 Forey Père et Fils Morey St. Denis

Fortsatt god dybde i fargen. På nesen er den ganske lukket til å begynne med, men det kommer et tydeligere preg av jord, litt kirsebær og tyttebærgrøt. I munnen er den ganske fast og fylden er litt under medium. Rimelig bra lengde. Den overbeviser ikke helt. 

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering - eller litt dypere. Noe petroleum på nesen, og sitrus. Men det er petroleum som sier fra om vintypen. I munnen er den betydelig mer fruktig og intens enn en 2009 Mosbacher Freundstück som jeg hadde for ikke så lenge siden. Det er en interessant sammenligning. Den var vár og kniplingeaktig. Lekker, lettbent og ren flytende harmoni. Denne vinen er mer in your face, men uten å bli brutal eller overtydelig. Denne vinen ville nok stå seg bedre mot kraftigere matretter, men skulle jeg velge en vin å meditere over ble det ikke denne men Mosbacheren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Korket. Skikkelig erkekorket, med muggen kjeller og det hele. Huff!

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Rubinfarget med vandig kant. Moderat med duft. I munnen har den mer frukt enn ventet, og den er svært myk til en Nebbiolo å være. Heller ikke i munnen er det så mye å få ut av denne vinen. Lengden er moderat. Nok en svært skuffende Produttori cru. Denne hadde kanskje vært OK om den kostet 190 kroner og var kjøpt i går, men når den er betydelig dyrere og du har hatt den i en årrekke er dette altfor dårlig! 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

De to siste vinene åpnet jeg altså på nyttårsaften, og begge var godt under pari. Den ene rett og slett korket og ødelagt, og den andre bare skuffende (som jeg har blitt vant til at Produttoris cru'er ofte er). Sånn er det med lagring av vin - det er uforutsigbart. Men det slår meg at mye kan gjøres for å øke mulighetene for at vinen er god den dagen du åpner den. 

Barbaresco, Barolo og Toscana 2011

Disse tre vinene kommer fra kjelleren til Vitis Bergensis, og ble servert halvblindt på en smaking jeg hadde i høst. Det var ganske åpenbart hvilken vin som var Fontalloro, men mindre opplagt hvilke utgaver av Nebbiolo som kom fra de to områdene i Piemonte. 

Barale Barolo Castellero 2011

Dufter tjære, høstløv og sopp. Marginalt lysest. Frisk - påtagelig frisk! - i munnen, med knapt merkbare tanniner. 

Felsina Fontalloro 2011

Mye mørkere enn de to andre, med røde bær og sigarkasse på nesen. God og markant munnfølelse, med et søtlig innslag i enden av smakskurven. Skilte seg tydelig ut fra de to andre - som man vel kunne forutsi.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo 2011

Litt kjemisk på nesen til å begynne med. Dropspreget. Søtduften ligger der fortsatt, men etter hvert kommer det mer skogsbunn i tillegg. Tanninene er her merkbare. 

I denne sammenhengen er det Barbarescoen som faller litt gjennom, både på grunn av det kjemiske preget og det at tanninene tar overhånd i munnen. Med den lyseste fargen og det vareste avtrykket er det Barales Barolo som av de fleste blir tatt for å være Barbaresco.