Det er ingen offisiell rangering av de ulike vinmarkene i Barbaresco, men på uoffisielle rangeringer vil jeg tro at Rio Sordo som oftest kommer under midtstreken i hierarkiet. På den annen side er det kanskje en vin som modner litt fortere enn en del av de andre - i alle fall i Produttoris utvalg. Det er i alle fall min erfaring. Her får vi prøvd to antatt svært gode årganger i en og samme flight.
Rio Sordo er eksponert mot sørvest, og er en lang stripe på den sydlige åskammen i Barbaresco, mot grensen til Treiso. Den opptrer alltid blant de første i PdB-smakinger, med moderat tannin og tilgjengelig stil. Kooperativet har 4,5 hektar her.
2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo
Bare såvidt at denne vinen har åpnet seg. Ganske tøff i trynet og lite snakkesalig. I munnen dominerer syren over tanninene, mens frukten er på ferie eller på rømmen. Rett og slett lite trivelig.
1996 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo
Dufter varm jord og murstein. I munnen er den stram og knapp, og det kommer et vagt snev av tobakk. Stilen en mager. Både druetype, vinmaking og årgang trekker i samme puritanske retning. Dette er vin for asketer og selvplagere, men den er betydelig bedre enn vinen over. Der vil selv asketene melde pass og overlate beholdningen til selvplagerne.
Sand Johansens påstand om moderat tannin og tilgjengelig stil for Rio Sordo slo i alle fall ikke til på disse to.
I 2014 smakte jeg tre av Produttoris Riservaer 32 år gamle, deriblant Rio Sordo. De var mer modne, men bare en av dem svarte til forventningene. Over tid har jeg hatt den erfaringen at det har vært mer miss enn hit på Produttoris riservaer, og jeg sluttet å kjøpe dem etter 2004-årgangen.
Også disse notatene er fra februar 2017, og en forklaring har du her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar