Olek Bondino Barbaresco Roncagliette

Denne vinen er vel Bondinos mest kjente vin i Norge, og kommer fra vinmarken i navnet med hovedsaklig kalkholdig jord helt sør-vest i kommunen Barbaresco. Prisen er litt stivere enn for Starderi, og også her som for Starderi er de to eldre årgangene forbeholdt Horeca-markedet inntil videre. Kanskje de vil vise seg for allmenheten i 2025? Stjernedrysset på de to siste årgangene er under forbehold om priser som ligner på den for 2021-årgangen. (Smakt på Lysverket sist i november.) 

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2021 kr 845

Rubinrød, med en frisk men høstlig duft der skogbunn og løv blander seg med blomster og friske urter. Tar tydelig grep i munnen, men fremstår noe mindre raffinert enn Starderi. Fortsatt en ung vin, så klart. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2020

Rubinrød, og klarere enn 2021-årgangen. En noe mer fruktig nese enn den yngre årgangen. Mykt anslag i munnen, men det varer ikke lenge. Den klart mest tanniske vinen på denne smakingen, og mest for de tålmodige samlerne. Litt kort i ettersmaken. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2018

Hvor det ble av 2019 vet jeg ikke, men trolig er den utsolgt. Tydelig kjerne. Fruktig og bærpreget nese. Fremstår først veldig myk og fruktig, og ikke som en typisk Nebbiolo i det hele tatt. Før tanninene slår inn, for det gjør de jo. Tross frukten har denne årgangen også det tydeligste "mineralske" avtrykket i munnen. Den beste av disse tre per i dag, og klart den man bør satse på dersom man ikke skal lagre den i ti år eller mer. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Olek Bondino Barbaresco Starderi

Starderi (vinmarken på bildet) er en Barbaresco fra produsenten som er mest kjent for sin Barbaresco Roncagliette, og som fra 2028 (tror jeg det var) også kommer med en Barolo fra Verduno. Bondinos Starderi kommer fra en knøttliten parsell i denne vinmarken helt nord i Neive, så det er ikke mye av dette stoffet. Førti år er vinrankene her. Vinmakingen er tradisjonell, med to måneders maserasjon og så to år i store botti. Ufiltrert og lavsvovlet. 

Den første vinen er på Vinmonopolet, mens de to andre er å få for Horeca-markedet. De skal visstnok komme også på polet, men kanskje først til neste år. Det kommer vel an på om Horeca-kundene tar alle sammen før vi andre får sjansen. 

Olek Bondino Bararesco Starderi 2021 kr 797

Lys, med et ørlite fiolett skjær. Klar hele veien gjennom, med liten eller ingen forskjell på "kjernen" og kanten. Typisk Nebbiolo med fin fasthet og struktur. Den viser seg ikke så godt i dag som de to årgangene forut, som vi ser under her, men den vil utvilsomt utvikle seg positivt i ti år minst. Prisen er stiv, så jeg holder igjen på stjernedrysset her. ★★★★

Olek Bondino Bararesco Starderi 2020

Her er det mer kjerne i fargen enn i årgangen over. Mykere også på duft, og i munnen er det mer frukt og fylde enn i 2021. Fint balansert også, og ettersmaken henger lenge i munnen. Den har dybden, den har alt. En ypperlig ung Barbaresco. Her føyer jeg utvilsomt til nok en stjerne under forutsetning av at prisen ligner på den for 2021-årgangen. ★★★★★

Olek Bondino Bararesco Starderi 2019

Dypere farge enn de to første vinene her, og også mer aromatisk. Fruktig duft med lær, men også med et hint av blomster. Finslige tanniner som griper godt i munnen, men "godt" som i et fast håndtrykk. Ypperlig vin. Årgangen hadde sine utfordringer, men det ble laget noen strålende viner. Denne ser ut til å ta sin plass blant disse. Stjernedrysset forutsetter priser som ligner på 2021-årgangens. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Produttori du får kjøpt

Når jeg skriver dette er lanseringen av Produttori del Barbarescos Riservaviner fra 2019-årgangen bare noen timer unna. Jeg har smakt fire av dem, og alle ryker ut til slike som får lave kønummer på slippdagen. Her er et par viner fra samme adresse som du faktisk kan få kjøpt, og som koster betydelig mindre. (Eget bilde fra Barbaresco i 2008.)

Produttori del Barbaresco Langhe Nebbiolo 2022 kr. 260

Dufter litt tjære, det er vel det mest "Nebbete" preget ved vinen. Veldig åpen og snill, fruktig og tilgjengelig. Tanninene merkes litt mer etter hvert, men hovedinntrykket er "snill og grei." Relativt sett. Det må sies, for her er forventningene en betydelig strammere vin. ★★★

Produttori del Barbaresco Barbaresco 2019 kr 415

Her er vi oppe på det som er Aldo Vaccas hovedprodukt, og som mottar alle Cru'ene i årganger som ikke er gode nok til å lage Riserva-utgavene. Jeg mener å huske at 2018 var en slik årgang, og selv kjøpte jeg en hel kasse med 2010 som også mottok hele ruklet av Riservaer. Her er det mye mer struktur og dybde enn i den rimelige utgaven over, men vinen er likevel mer imøtekommende enn ryktet vil ha det til. Dette er en god vin, men jeg har smakt den bedre. Finnes på de fleste større pol. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

2004 (og 2001) Barbaresco - del 5

Da var vi kommet til siste runde med Barbaresco, og nå går vi nærmere Neive og utenom de mest kjente vinmarkene som Produttori del Barbaresco selger. Vi måtte ta med en 2001-årgang her for å tømme kjelleren for en enkling det ellers ikke var lett å finne plass for. 

Piero Busso Barbaresco San Stefanetto 2004

Duft av syrlige hagebringebær, kald tè og litt lær. Kjølig eleganse og dype, jordlige toner i munnen. Moden og svært god vin. Jeg finner spor av 2011-årgangen på polets sider, men tydeligvis utsolgt for lengst. 

Cigliutti Barbaresco Serraboella 2001

Litt eldre, altså, men også fra en bra årgang i området. Lysere på farge. Dufter hibiscus og tè. Elegant stil, med fin integrering og god lengde. Her er det også umami og "kjøttfylde," dypere toner altså. Denne liker jeg riktig godt. Siste årgang inne er 2020 til 784 kroner.

Disse to skiller seg tydelig fra alle foregående viner, men ligner naturligvis også mye. Ulike stilarter er det helt klart, og jeg skulle gjerne gjort meg mer kjent med Piero Bussos viner. 

2004 Barbaresco - del 2

Ja, det blir jo mye Produttori dette her, men dette kooperativet har solgt ganske rimelige viner og de har vært en kilde til et bredt utvalg av vinmarker som man kan danne seg et bilde av. Nå har vi kommet til tre av de antatt beste i utvalget, og det er alltid interessant å se hvordan de framstår nesten 20 år gamle. Alle disse vinene er "Riserva," uten at jeg gidder å skrive det på hver eneste. Jo? - Ja vel, OK da! 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà 2004

Min erfaring har vært at denne vinmarken er av de aller beste, kanskje den aller beste. Men kanskje ikke denne gangen. Duft med røde bær, noe som er lovende. Da har den holdt seg ganske ung, og har ikke tippet over av elde. I munnen lekker og fint integrert. Fast, selvsagt, men ikke røff. Bra vin som krever mat i større grad enn den siste i denne flighten.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Moccagatta 2004

Litt brunere enn de to andre. Duft av lyse bær, men svak. Vinen er ganske stum. Er det ikke et oksidativt sniff her? Dette er en betydelig røffere vin enn de to andre, med ganske harde tanniner. Et lite sniff av syrlige kirsebær helt i enden av smakskurven. Min dom er at denne har kommet litt vel langt, og at de harde og oksidative elementene nå er i ferd med å ta over. Men som nevnt i forrige innlegg, så vil små forskjeller fra flaske til flaske gi store utslag med så mange år som disse har fått. Vinmarken har rykte på seg for å gi de mest "maskuline" vinene blant "cru'ene" i Barbaresco, men denne flasken tyder på at dette ikke betyr den mest lagringssterke. Vi karene har en tendens til å daue før damene.  

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2004

Frisk nesten rubinrød farge. Dufter blomster og hibiscus. I munnen er den fint integrert og harmonisk, og har fruktighet på lager. Har et merkbart bitt, men ganske fin struktur likevel. Den klart beste vinen så langt denne kvelden. 

Ja, dette ble et hakk opp fra den foregående flighten. Noen Riserva'er fra Barbaresco er "likere" enn andre, og her har vi i alle fall to av dem. Montestefano var litt for langt kommet, men som nevnt er flaskevariasjon en "known unknown" når viner blir så gamle som dette. Kanskje den siste vinen har mer å gå på? Kanskje, men da skal du også være heldig med flasken(e). Denne flasken kunne nok holdt et tiår til, kanskje mer, men flasken ved siden av kan være mer som Moccagatta'en her. Dessuten er det en smakssak om viner som kun framstår som "gammel og god vin" uten frukt og lokalt særpreg, er noe bedre enn viner som den siste her. 

2004 Barbaresco - del 1

Her kommer det første innlegget av fem med Barbaresco fra 2004. Jeg smakte alle på en smaking i Vitis Bergensis 3. mars, og alle vinene var dekantert på forhånd. Noen små konklusjoner kommer i underkant av hvert innlegg. Vinene blir gjerne sammenlignet med hverandre - det er tross alt den konteksten som er mest meningsbærende. 

Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Pora 2004 

Duften er først og fremst floral, med et lite innslag av kirsebær. Harmonisk og velintegrert i munnen. Litt på den rustikke siden, men ikke overdrevent tannisk. Dette er jo vin som skal løfte et måltid, og her tror jeg sikkert formålet blir innfridd. 

Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Rio Sordo 2004

Klar, og lys på farge. Stummere på nesen enn vinen over, men i munnen er den klart mer elegant og harmonisk. Det rustikke preget er vanskelig å legge merke til. Her er nesen som nevnt ikke så utpreget, men den tar det igjen i munnen. Den klart beste av disse tre, og min gamle erfaring med at Rio Sordo var en "Cru" å etterspørre innfrir. 

Produttori del Bararesco Barbaresco Riserva Paje' 2004

Lysest av disse tre, og med noe bruning. Noe oksidativ på nesen, både den første og den andre nesen. Mer tanniner enn frukt, og klart en vin på tur ned. Den er vel halvveis ned trappa, om ikke mer. Litt tresmak i ettersmaken. Trå, bitter, kort og ganske sliten. Med nesten 20 år på seg blir dette "matur oksidering" og ikke "prematur." Gammel og sliten vin. Hvil i fred!

Som første flight var dette de antatt minst gode cru'ene fra dette kollektivet av mindre produsenter, og den siste vinen var den klart dårligste. Som mange andre har jeg smakt mye gammel Nebbiolo som har vært i svært god stand, også fra Produttori, men nesten 20 år er lang tid. Små variasjoner fra flaske til flaske - og særlig kork til kork - kan utgjøre store forskjeller når tiden får gå. 

Barbaresco 2005

Busso Barbaresco Gallina 2005

Duft med sur-søte kirsebær, karamell og tjære. Mer struktur enn frukt. Fast, men ikke brutal. 

Cigliuti Barbaresco Vie Erte 2005

Duft av bjørkeløv og litt bringebær. Saftig, forfriskende og herlig vin. Strukturen merkes, selvsagt, men en herlig vin. En av smakingens to beste. (Bildet: Claudia, Renato og Silvia Cigliuti)

Cantina del Pino Barbaresco Riserva Ovello 2005

Svak duft av generell rødfrukt. Saftig, lekker og i fin balanse. Så å si fri for grove elementer i noen del av smaksbildet. Bare herlig vin som gir mersmak. 

Nok en gang blir man minnet om at Produttori del Barbaresco kanskje har et i overkant godt rykte i Norge. De to siste av disse vinene var klart bedre enn den beste fra Produttori denne kvelden.

Vinene ble smakt i april 2022. 

Produttori Barolo Riserva 2005

Produttori Barbaresco Riserva Pora  2005

Høytonet rødfrukt med hibiscus. Den svir litt i munnen. Den er i balanse, men her er det ingen harmoni. Tanninene biter godt fra seg. Skuffende helhetsinntrykk. 

Produttori Barbaresco Riserva Pajé  2005

Dufter varm murstein og lær. Frisk, kjølig rødfrukt i munnen, og godt spenst. En lekker vin på den friske siden. Den er i bedre balanse enn begge de to andre, og er mer fruktig enn vinen over. Tanninene biter godt her også, men dette er den klart beste av disse tre vinene. 

Produttori Barbaresco Riserva Montefico 2005

Dufter generell rødfrukt, uten noen klar retning. Tydelig frukt også i munnen, men her slår tanninene inn i overkant hardt. Den er den mest tanniske vinen av disse tre selv om konkurransen er hard, og kan ikke sies å være i balanse.

Min tentative konklusjon er at frukten kanskje hadde forsvunnet i årenes løp. Det ble generelt sett for mye struktur og for lite å strukturere i disse vinene, selv om Pajé kom hederlig fra det. 

Vinene ble smakt i april 2022. 

Demarie Nebbiolo

Demarie Nebbiolo d'Alba 2019 kr 260

Lys vin med litt bruning. Klar. Fast, og med god lengde for denne prisen. Den ville absolutt vært vel verdt å merke seg om den ikke var utsolgt. Kanskje kommer det en ny årgang snart. ★★★★

Demarie Barbaresco Riserva 2013 kr 649

Lys, klar og med litt bruning også her. Dufter roser og nype, og den er relativt myk og fruktig til denne vintypen å være. Moderat eikebruk, og solide tanniner under. Virkelig en svært god vin, som dessverre er utsolgt fra grossist men som er å finne på noen få pol. ★★★★★

Demarie Barolo Riserva 2015 kr 699

Fargen som vinen over. Fast og solid, som man kan forvente. Klarhet også i smaksbildet. Det som trekker ned, er at den svir litt på alkoholen, og at ettersmaken er noe i korteste laget. Den er, som Barbarescoen, utsolgt fra lager men å få på noen flere pol. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Scarzello og Bondino

Scarzello Langhe Nebbiolo 2020

Frisk og klar rødfrukt i retning villbringebær. Fin munnfølelse med passe grep og intensitet. Frisk og flott på en burgundersk måte. Selvsagt utsolgt, men gikk for 325 kroner da den var inne. ★★★★★

Scarzello Barbera d'Alba Superiore 2019 kr 354

Rund nese, fin friskhet i munnen med rødfrukt og fasthet. Saftig og frisk stil, men også med mer tørrstoffer enn vanlig er for en Barbera. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Starderi 2019 kr 615

Lys på farge, og vandig kant ganske langt inn. Dufter frisk rødfrukt. I munnen saftig med et fint tanninavtrykk og meget god lengde. Biter seg godt fast i gummene. ★★★★

Olek Bondino Barbaresco Roncagliette 2019 kr 645

Også denne er svært lys. Dufter høstløv og litt rose. Klassisk stil. Fin fasthet i munnen, og her er strukturen mye mer framtredende enn i vinen over. Den fremstår heller ikke som så utviklet, og må betraktes som mer av et lagringsprosjekt enn den over. ★★★★(★)

Det er vanskelig å bedømme de to siste vinene siden de gjerne skal legges vekk i kjelleren en stund. Prismessig er det ikke de store forskjellene. Parentesen antyder potensiale ved lagring, men slikt kan man jo aldri vite. 

Smakt fra arrangørens vinglass på polets smaking i Grieghallen. (Bildet: Olek Bondino)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Piemonte Nebbiolo 2007

"Mellomårgangene" er undervurderte som kilder til gode viner uten nykker. Gode produsenter navigerer godt, og får stadig flere ting å hjelpe seg med de årene der naturen ikke spiller helt på lag absolutt hele tiden. Viner fra de "store" årgangene er det ofte altfor lenge å vente på, og mens du venter på at de treffer planken perfekt er det mange nykker å plages med. De lukker seg ned helt uten forvarsel, og de er tanniske og ubalanserte helt til de en vakker dag skinner. Da har du allerede lidd deg gjennom mange dyre skuffelser. "Hadde jeg bare kjøpt mer av mellomårgangene," er en velkjent melodi fra erfarne vinfolk. 2007 i Piemonte var på den varme siden, og vinene har modnet fortere enn vanlig. 15 år burde holde. 

Roddolo Barolo Ravera 2007

Mer brunlig på farge enn man kunne forvente. Dufter svisker og eplekjerner som har ligget en stund. I munnen er det søtlig frukt med god fylde, men preget av hostesaft (på feil måte) er ikke til å rikke. Konklusjonen er at vinen er oksidert, men kanskje på en "matur" eller enn en "prematur" måte. 15 år var kanskje for mye for denne vinen? 

Produttori del Barbaresco Muncagota Riserva 2007

Dufter rødfrukt og lakris. I munnen er det sødme og lær, en kjølig frukt med godt driv gjennom hele smakskurven og et varlig grep fra tanninene. Men i helt siste fase av smakskurven blir de radikalt grovere. Etter min mening kveldens tredje beste vin (av 17). 

Produttori del Barbaresco Rio Sordo Riserva 2007

Litt stum på nesen, men noe varm murstein melder seg. Her er det fin fylde og god frukt, og møtet med munnen er relativt (til Nebbiolo) behagelig. Den er nok den minst konsentrerte av disse tre, men også den mest lettdrikkelige. 

Drukket fra Spieglau hverdagsvinglass 24. april.

Produttori Barabaresco Riserva 2017

2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano kr 579

Jeg har allerede postet notat på 2017 Ovello, og her følger to til. Denne cuvéen er hakket mørkere, heftigere og med mer grep i munnen enn Ovello. Det er også mer tjære, og per i dag er den ikke i så god balanse og så god å drikke som Ovello. Men M'ene til Produttori bruker å bli best etter femten til tyve år. (Muncagota og Montefico, i tillegg til denne.)

2017 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà kr 579

Her er det fremfor alt mer fylde enn i de to andre Riserva'ene. Strukturen er merkbar her også, men den er ikke så brutal som i Montestefano. Her er mer rødfrukt, og mindre lakris og tjære enn i de to andre. 

Skulle jeg drukket en av disse i dag eller om fem år, ville jeg kjøpt Ovello (om jeg fikk sjansen i morgen). Er perspektivet heller 15 - 20 år, er det denne jeg ville valgt på grunn av frukten. Men det er også andre cuvéer som slippes, og en skal heller ikke glemme den solide og pålitelige kvaliteten til standardvinen til Produttori. For oss som har levd en stund, eller som ikke får kjøpt noen av cuvéene når de slippes, er denne vinen en god trøst. Men det er også mange andre som lager vin fra Barbaresco og Barolo, og som gjerne lager vel så god vin. 

Produttoris Ovello i tre årganger

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2017

Frisk og lys på fargen. Finslig nese med lakris og friske bjørnebær. I munnen er det god balanse, med god frukt. Slippes 4. mai, og prisen er visst 579 kroner (eller noe slikt).*

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2007

Ti år eldre, altså, og smakt to dager før vinen over. Dufter varm murstein og litt rødfrukt. I munnen er det litt fylde og tilbakeholden spenst i munnen. Av de tre i flighten (Muncagota og Rio Sordo fra samme årgang), var denne den som hadde mest struktur og minst konsentrasjon.** 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello Riserva 2005

Enda et par år eldre, og dette er (som de to andre) en "mellomårgang." Svak, svak duft av generell rødfrukt. Fyller godt opp i munnen, men tanninene er av den grove sorten. Noen sier (selvsagt) at den er for ung, men frukten vil dempes og strukturen holde seg. Det har ikke denne vinen godt av.** 

Totalinntrykket fra Barbaresco-delen av Barolo/Barbaresco-smakingen i Vitis 24. april var at Produttoris viner falt gjennom mot de andre produsentene. Den siste årgangen jeg kjøpte inn var 2004. 

* Smakt i Grieghallen 26.4, 2022 fra arrangørens glass.

** Smakt på Vitis-smaking 24.4, 2022 fra egne Spieglau smakeglass. 

Scarzello Langhe Nebbiolo 2019 kr 320

Lys, i en ganske lett stil og ganske tannisk. Floral duft, med et lite anstrøk av lær. Nebbiolo-typisk på så mange vis, og relativt moderat fruktighet som vanlig er for dette nivået. God gjennomføring av smakskurven. Litt i dyreste laget for dette nivået, etter min mening. 

Fiorenzo Nada Barbaresco 2018 kr 395

Veldig lys på fargen. Duft av tjære og lær, og et anstrøk av rød frukt. Tett men lett, er en kort oppsummering av denne vinen. Finslig og sivilisert, en typisk vin som egner seg for kontemplasjon. Elegant stil, og en grei pris i dagens marked for Barbaresco. 

Scarzello Barbera d'Alba Superiore 2018 kr 350

Visstnok er dette produsentens hjertebarn. Bløt i munnen, med fin frukt og god fasthet utover i smakskurven. Godt grep i munnen, og en veldig Nebbiolo-lignende Barbera. Her er det mye uttrekk. Utsolgt, dessverre, men 2019 finnes å få i magnum. 

Scarzello Barolo 2015 kr 580

Nydelig og klassisk duft med høstløv og nype. Litt bruning i kanten er typisk Nebbiolo. I munnen finslige tanniner, og lekker og klassisk stil hele veien. Ikke en Barolo med trøkk, men en klassisk, harmonisk og finstilt Barolo. Denne hadde gått opp i pris fra 490 til 580 mellom det at jeg smakte den og at den ble utsolgt. Kanskje det var grunnen? "Storebroren" Barolo Vigna Merenda 2015er fortsatt å få, men til en stivere pris på 725 kroner.

Alle vinene smakt i Grieghallen i oktober 2021 fra arrangørens standardglass. 

Kjellerviner i februar - del 2

Château La Louvière Blanc 2010 

Litt dybde i fargen varsler litt alder, men vinen fremstår både som moden og som frisk og ungdommelig. Det er en grei kombinasjon. Duften har både sitrus og lanolin, og kanskje jeg aner en antydning til honning der også. Men det er lanolin som er hovedtema på nesen. I munnen er den både smidig og fast, og står seg godt til Brandade - en meget solid fiskerett. Etter måltidet viser resten av vinen en nydelig harmoni og finslepen eleganse. Vin som både er robust og kraftig til maten, og sivilisert og lavmælt på tomannshånd etter måltidet, er noe jeg setter stor pris på. Riktig et røverkjøp for tre år siden til 400. 

Gjenkjøp? - You bet!*

2013 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs

Fortsatt ganske lys. På duft kom det først et blaff med Riesling-funk, petroleum og greier, men så var det som blåst bort. Deretter bakt sitrus og frisk ananas med et slør av honning bak. I munnen er syren meget markant, men fylden er fin og ettersmaken svært lang. Med tid i glasset og temperatur som matcher romtemperaturen, er den mer harmonisk og elegant. Virkelig en flott vin, men syren stikker seg ut litt mye. Det er nok årgangen som har mest å si her. 

Gjenkjøp? - Ja.*

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Den forrige flasken av denne vinen, drukket for et par år siden, var ytterst skuffende. Denne var svært tilfredsstillende, og bekrefter totalintrykket mitt av en produsent som på Cru-vinene varierer mye mellom sentrumsblink og bom. Her var fargen fortsatt ganske dyp, men litt oransje i kanten. Duften er nydelig, med tobakk som det dominerende tema, men også med roser og skogsbunn. Elegant og sømløs i munnen. Den er fast, men uten det brutale preget som mange viner fra denne kanten av verden kan være selv inn i sitt tredje tiår. Godt at noen av disse vinene innfrir. 

Gjenkjøp? - Svært gjerne flere av akkurat denne flasken.** 

2008 Domaine Francois et Antoine Jobard Meursault 1er Cru Les Genevrières

Fortsatt ganske lys på farge, men med en noe dypere tone enn da den var ung. Den forrige flasken tok jeg for snart seks år siden, og det var for tidlig. Denne er nå omtrent der den skal være. På duft sitrus, krydder og basilikum - med en ørliten og kledelig honningtone som går litt mot hasselnøtter. I munnen presis. Friskt anslag og en tørrhet som matcher den mellomfyldige kroppen godt. Denne passer helt tydelig inn i den nye og strammere konsepsjonen av Meursault, der den feite smør og nøttedominerte tradisjonen er lagt helt bort. Kjøpt for 583 kroner for ganske nøyaktig ti år siden. 

Gjenkjøp? - Oh yes!**

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

En virkelig enestående vin på en stillferdig men selvsikker måte. Duften har sitrus og frisk mango, i munnen er den flytende eleganse og harmoni. Det er ingenting som stikker seg ut, og det eneste man ønsker er å dvele i opplevelsen og prise den dagen man ble født. Å skrive et smaksnotat med elementer og deler er meningsløst når vinen er så sømløst nydelig. Kostet bare 257 kroner.

Gjenkjøp? - En kasse. Minst!* 

* Drukket fra Zalto Universal

** Drukket fra Riedel Burgund.

Produttori Barbaresco Rio Sordo

Det er ingen offisiell rangering av de ulike vinmarkene i Barbaresco, men på uoffisielle rangeringer vil jeg tro at Rio Sordo som oftest kommer under midtstreken i hierarkiet. På den annen side er det kanskje en vin som modner litt fortere enn en del av de andre - i alle fall i Produttoris utvalg. Det er i alle fall min erfaring. Her får vi prøvd to antatt svært gode årganger i en og samme flight.

Eirik Sand Johansen skriver at

Rio Sordo er eksponert mot sørvest, og er en lang stripe på den sydlige åskammen i Barbaresco, mot grensen til Treiso. Den opptrer alltid blant de første i PdB-smakinger, med moderat tannin og tilgjengelig stil. Kooperativet har 4,5 hektar her.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo

Bare såvidt at denne vinen har åpnet seg. Ganske tøff i trynet og lite snakkesalig. I munnen dominerer syren over tanninene, mens frukten er på ferie eller på rømmen. Rett og slett lite trivelig. 

1996 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rio Sordo

Dufter varm jord og murstein. I munnen er den stram og knapp, og det kommer et vagt snev av tobakk. Stilen en mager. Både druetype, vinmaking og årgang trekker i samme puritanske retning. Dette er vin for asketer og selvplagere, men den er betydelig bedre enn vinen over. Der vil selv asketene melde pass og overlate beholdningen til selvplagerne. 

Sand Johansens påstand om moderat tannin og tilgjengelig stil for Rio Sordo slo i alle fall ikke til på disse to.

I 2014 smakte jeg tre av Produttoris Riservaer 32 år gamle, deriblant Rio Sordo. De var mer modne, men bare en av dem svarte til forventningene. Over tid har jeg hatt den erfaringen at det har vært mer miss enn hit på Produttoris riservaer, og jeg sluttet å kjøpe dem etter 2004-årgangen. 

Også disse notatene er fra februar 2017, og en forklaring har du her. 

Barbaresco fra nittitallet

1999 Scarpa Barbaresco Tettineive

Litt nedtonet duft; ingen eksplosjon i nesen her akkurat. En må jakte på det som er å finne. I munnen er den lekker og harmonisk, og ganske tight. Godt drikkelig, men virker uforløst og lovende. 

1999 Cigliuti Barbaresco Serraboella

Dette er noe helt annet. Rik duft, med en herlig rikhet og friskhet også i munnen. Harmonisk, med en frisk og fast ettersmak. Sånn omtrent på toppen, og langt fra sliten. En av kveldens to beste viner. 

1998 Cantina Parroco di Neive Barbaresco Vigneto Galina 

Dette må vel være motsatsen: En av kveldens verste viner. Det hjalp ikke at den er laget i kjelleren på prestegården i Neive, for dette er fandens verk. Her lukter det hydrogenperoxid, omtrent som det luktet i oppveksten da mor skulle ha permanent i håret. Ille! Skikkelig dårlig vin. 

(Notat fra februar 2017, og her er forklaringen.)

Produttori Barbaresco Asili

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Ganske mørk denne vinen, tydelig mørkere enn de fleste andre fra denne produsenten og andre denne kvelden. Duft av jordbærsorbet som etter hver går over i retning fruktessens - litt kjemisk. Med tid blir den også tydelig røff og litt brutal i munnen. Den henger likevel godt sammen, men var nok litt ung kanskje. Jeg smakte også denne fra egen kjeller i 2019, bare følg lenken. 

1999 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Om vinen over var mørkere enn de fleste denne kvelden, var denne mørkest på farge. Det er noe overraskende all den tid Asili er kjent som den mest burgunderske av alle Produttoris cuvéer, men 1999 er en tett årgang så at akkurat denne årgangen viste seg fra sin mørke side var ikke så rart. Dufter rikt av varm murstein og tørket frukt. I munnen frisk og fast, men den har også mer fylde enn man er vant med fra Barbaresco. Tanninene, som kan være en prøvelse, viste seg å være integrerte og lite grusomme. 

(Jeg smakte også denne vinen i 2016, noe du kan lese om her.)

Notatet er fra februar 2017, noe du kan lese mer om her.

Produttori Barbaresco Riserva Montefico

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico 2001

Dufter surere enn begge Rabajá-vinene fra disse årgangene smakt i samme flight. I munnen er den mest medisinal, i munnen omtrent hva man kan vente, men ettersmaken er påfallende kort. Ikke en særlig vellykket vin. Mitt relativt nylige notat på 2004-årgangen er heller ikke åpenbart positivt. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montefico 1999

Her er det tydelig mer bruning, selv om aldersforskjellen ikke er så stor. Duften er også søtere og dypere enn i vinen over. Her er det både lær og buljong (in a good way!), og noe tobakk. Fra siste del av smakskurven og ut blir den ganske så røff. En klart bedre vin enn 2001-utgaven. 

Produttori Barbaresco Riserva Rabajá

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajá 2001

Nype og høstløv dufter det. Til å begynne med er munnfølelsen bra, men så slår tanninene inn og det ganske brutalt. De er på ingen måte finslige, men heller av det grovkornede slaget. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajá 1999

Duften på denne er rundere og søtere enn på vinen over. I nesen er det mer lær og tørket frukt - særlig dadler. I munnen er den saftig og lekker, og tanninene er betydelig mer vennlige enn i vinen over. En av smakingens tre beste viner, og forskjellen mot 2001 er betydelig. (Foto: Cellartracker.com)

Selv hadde jeg Rabajá i 2004-årgangen i kjelleren. Den ble smakt i desember 2020, og svarte definitivt ikke til forventningene. 

Tanniner: Selv folk som burde vite bedre (noen vinjournalister melder seg for mitt indre blikk) skriver om tanniner som om det var en slags slipemiddel i vinen, altså små partikler som gir denne sandpapirfornemmelsen i munnen etter å ha drukket en tannisk vin. Dersom jeg skriver slik ("grovkornede" for eksempel) er det for å vise til hvordan effekten fornemmes, for jeg vet godt at tanniner er en type molekyler som får proteinter til å skille seg ut fra en forbindelse. Spyttet i munnen og dens slimhinner er svært proteinrikt, og fornemmelsen av astringens (sandpapir) kommer av at disse ellers så myke og glatte overflatene får økt friksjon og blir trå når de brytes opp. Dette er en taktil fornemmelse, og har ikke noe med smak å gjøre (annet enn at smak også er en av våre sanser).

Notatene er fra 2017. Her er forklaringen.