tirsdag 19. mars 2024

2004 Barbaresco - del 2


Ja, det blir jo mye Produttori dette her, men dette kooperativet har solgt ganske rimelige viner og de har vært en kilde til et bredt utvalg av vinmarker som man kan danne seg et bilde av. Nå har vi kommet til tre av de antatt beste i utvalget, og det er alltid interessant å se hvordan de framstår nesten 20 år gamle. Alle disse vinene er "Riserva," uten at jeg gidder å skrive det på hver eneste. Jo? - Ja vel, OK da! 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà 2004
Min erfaring har vært at denne vinmarken er av de aller beste, kanskje den aller beste. Men kanskje ikke denne gangen. Duft med røde bær, noe som er lovende. Da har den holdt seg ganske ung, og har ikke tippet over av elde. I munnen lekker og fint integrert. Fast, selvsagt, men ikke røff. Bra vin som krever mat i større grad enn den siste i denne flighten.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Moccagatta 2004
Litt brunere enn de to andre. Duft av lyse bær, men svak. Vinen er ganske stum. Er det ikke et oksidativt sniff her? Dette er en betydelig røffere vin enn de to andre, med ganske harde tanniner. Et lite sniff av syrlige kirsebær helt i enden av smakskurven. Min dom er at denne har kommet litt vel langt, og at de harde og oksidative elementene nå er i ferd med å ta over. Men som nevnt i forrige innlegg, så vil små forskjeller fra flaske til flaske gi store utslag med så mange år som disse har fått. Vinmarken har rykte på seg for å gi de mest "maskuline" vinene blant "cru'ene" i Barbaresco, men denne flasken tyder på at dette ikke betyr den mest lagringssterke. Vi karene har en tendens til å daue før damene.  

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2004
Frisk nesten rubinrød farge. Dufter blomster og hibiscus. I munnen er den fint integrert og harmonisk, og har fruktighet på lager. Har et merkbart bitt, men ganske fin struktur likevel. Den klart beste vinen så langt denne kvelden. 

Ja, dette ble et hakk opp fra den foregående flighten. Noen Riserva'er fra Barbaresco er "likere" enn andre, og her har vi i alle fall to av dem. Montestefano var litt for langt kommet, men som nevnt er flaskevariasjon en "known unknown" når viner blir så gamle som dette. Kanskje den siste vinen har mer å gå på? Kanskje, men da skal du også være heldig med flasken(e). Denne flasken kunne nok holdt et tiår til, kanskje mer, men flasken ved siden av kan være mer som Moccagatta'en her. Dessuten er det en smakssak om viner som kun framstår som "gammel og god vin" uten frukt og lokalt særpreg, er noe bedre enn viner som den siste her. 

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...