torsdag 22. juni 2017

Chablis på tre nivå

Overraskende myk og fyldig til å være dette nivået, og med et solid grep i munnen som vitner om relativt lav avkastning. Litt kort og løs i ettersmaken, men dette er en god vin og bedre enn vinen under tross at nivået teoretisk sett er et hakk under. 

Duft av sitrus og sjø, men den er løs i munnen. Lite imponerende. Antakelig overprodusert. Er å finne i kategori 6-pol, men det er ingen grunn til å lete.

Duft av krutt, kalk og et snev lakris. I munnen merker man et litt parfymer preg, men den er lett og lekker. Lengden er grei. Bare på bestilling

tirsdag 20. juni 2017

Grenfell Tower og skyld

Det er ikke rart de har laget skrekkfilmer om brann i høye bygninger. Det er gruoppvekkende å tenke på å bli innesperret uten andre valg enn å bli brent levende eller hoppe ut og slå seg i hjel. Bildene og reportasjene har vært gruoppvekkende, og alle normale mennesker har hatt dyp sympati for de rammede. (Foto: http://www.independent.co.uk/)

Men i iveren etter å plassere skyld har mye falsk informasjon blitt spredd. Alt skyldes visst kyniske konservative politikere som prioriterer rike naboer framfor fattige beboere. Men noen fakta kan det være greit å få på plass. 

Det var ikke det lokale bydelsstyret som bestemte over Grenfell Tower, men Kensington and Chelsea Tenant Management Organisation (KCTMO). Der sitter det 8 som er oppnevnt av beboerne, fire valgte representater til bydelsstyret og tre uavhengige representatner. 

Selv om de konservative har flertallet i bydelen, er det Labour som styrer i London og som dermed har ansvaret for det underfiansierte brannvesenet. Det var Sadiq Khan (Labour) som ordfører i London som sto for rapporten som sa at brannvesenet ikke var underfinansiert. Det var også dette brannevesenet som ga beskjed til beboerne om å holde seg på plass i leilighetene. 

Kensingtons parlamentsmedlem er Emma Coad (Labour), og hun satt også i KCTMO, og det var dette organet som bestemte seg for å skifte entreprenør under oppussingen av dette bygget. Det var også de som bestemte at de ikke skulle bruke £138.000 på sprinkleranlegg, og som har blitt beskyldt for ikke å høre på beboerne. 

Lovgivningen som opprettet organ slik som KCTMO var det Labour som vedtok i 2002, og den har vel ikke vært noen suksess kan det se ut som. 

Men alt dette betyr ikke noe når "man" har bestemt seg for hovedfortellingen: de slemme konservative mot de snille Labour. 

søndag 18. juni 2017

Gull!

Hva er vitsen med en blogg om en ikke kan skryte litt?

Jeg har vært kaptein på et lag i Paradis Tennisklubbs "La Liga" (lagtennis). Og vi vant. Her er 3/4 av laget med sine velfortjente gullmedaljer. Overløperne vant klart. (Fra venste: Erik Røstøen, Ole Martin Skilleås og Thor Ove Asbjørnsen. Tore Engevik var ikke til stede.)

lørdag 17. juni 2017

Rosé

Ja, jeg vet at jeg har skrevet om Il Mimo tidligere i denne sesongen, men den må nevnes igjen. Særlig siden jeg bestemte meg for å ha et innlegg om roséviner og oppdaget at jeg bare hadde to notater - derav ett brukt.

Jeg har smakt den i heimen, og den svarer til forventningene. Det er mange der ute som gjør seg viktige ved å hevde at den ikke er den beste rosévinen lenger, men alle slike "kåringer" er jeg skeptisk til. Jeg våger å hevde at den fremdeles er i toppen - om ikke på topp.

Etter alt hysteriet er det faktisk verdt å nevne at den finnes på 35 pol landet rundt i vanlig flaske. Noen av dem har gode beholdninger av den også. Nordheimsund og Kragerø kan det jo hende noen svinger innom i sommer. Men det er Drammen, Tønsberg og Trondheim som virkelig ruger på de store lagrene. 

Denne vinen er egentlig i en kategori for seg. Den er frisk, den er solid - men først og fremst er den lite rosé og mye god vin. Dessverre speiler også prisen dette forholdet, men de som ønsker å finne ut om rosé kan være seriøs vin trenger ikke gå noe annet sted enn her. Det er bare bestille, eller oppsøke ett av de 23 polene som har den inne (de fleste er i Oslo). 

(Bildet: © Ole M. Skilleås)

torsdag 15. juni 2017

To sjeldne viner fra Libanon

Jeg hadde besøk av en venn fra Libanon tidligere i uken, og vinene over hadde han tatt med seg. Bless him! Vi hadde også en Prager Riesling Smaragd Achleiten 2005, men den kommer i oppsummeringen om månedens kjellerviner senere. Ch. Musar 2000 hadde vi også, men jeg konsentrerte meg mest om disse to - men aller mest om å være vert, så dette blir litt overfladisk på notatfronten.

Cave du Monastère St. Jean Câline 2015
Duft av grapefrukt og voks, behagelig balansert i munnen men kanskje litt på den syresvake siden. Drueblandingen er den kjente Viognier og den ganske så ukjente Obeidé - en drue som såvidt jeg kjenner til bare vokser i Libanon og er så ukjent at det ikke står noe om den på Wikipedia en gang. Frank (se under) forteller at Khoncharaklosteret holder til i Matn-fjellene nær Bekaa.

Château Saade 2009
Denne vinen var virkelig nydelig. På duft hadde den en ganske mørk tone av litt tjære og Garrigue, men med svake toner av noe medisinalt under kanskje. I munnen er den overraskende saftig, med god fylde og friskhet. Ettersmaken er lang. Vinen minner ligger på ingen måte tett på andre rødviner jeg kjenner godt.

Det er varmt i Libanon, men denne kommer fra den nordlige landsbyen Beit Monder som ligger så høyt som 1250 moh.

Under: verten og gjesten fra Libanon. Bildet er tatt av Gunnar Karlsen.

tirsdag 13. juni 2017

Hvite burgundere 300-350 kr.

Dette er en ganske annen stil enn St. Aubin'en fra samme produsent (se under). Du har det typisk burgunderske her også, med sitrus, fedme, fylde og litt nøtter, men fremfor alt er denne vinen mye friskere og representativ for den nye generasjonen hvite burgundere. Dessverre ikke på noen pol, men det er jo bare å bestille ved å følge lenken i navnet. 

St.-Romain er en landsby litt utenom "stripa" fra Marsannay til Santenay. Den ligger ved enden av en Combe, og er dermed nesten som Hautes Cotes de Beaune å regne. Man kan ofte finne gode kjøp her. Denne vinen dufter sitrus og voks, i munnen brer den seg ut og har en fin intensitet. Meget god hvit burgunder som man må bestille for å få kloa i. 

Jeg kjenner ikke produsenten, Maison en Belles Lies, men vinen var god. Duften er preget av gul frukt og noe smør og fat. Likevel er vinen fokusert og frisk. 

Som man vel kan vente er dette en fet og fyldig vin, der man også får med seg en god del fat. En ganske standard hvit burgunder av den typen mange liker meget godt. Du får den på ti pol fra Kristiansand til Lørenskog - og på nettet. 

Flere stilarter var representert her, og landsbyene var ikke av de mest kjente og dyreste. Her var det kanskje de minst kjente landsbyene som bød på de mest interessante vinene. Men om man vil ha en klassisk hvit burgunder, så er det den siste som passer best inn. 

søndag 11. juni 2017

May-be not?

De siste ukene har jeg vært opptatt med organiseringen av Nordic Society of Aesthetics årskonferanse her i Bergen. Det har vært fremst i min bevissthet, men det har skjedd helt andre ting i resten av verden. Storbritannia har alltid vært viktig for meg, og nå har det vært valg.

Min støtte til de konservative i Storbritannia har vært av og på, og under May har den vært "av". Stammetilhørigheten rekker ikke alltid over Nordsjøen. Med ledere som Major og Cameron var tilhørigheten på plass, men med mer EU-fientlige og ikke-liberale figurer i ledelsen var min sympatibryter slått av.

Men resultatet fra valget på torsdag mottok jeg med blandede følelser.

Positivt

  • Valgkampen virket. Det skjedde store endringer i løpet av valgkampen, og det er en seier for demokratiet.
  • Med et parlament nært vippepunktet kan ikke May så lett kjøre en "hard brexit".
  • Skottland er ikke lenger en ettpartistat. De konservative vant 12 seter (1 sist), og Labour og LibDem vant også nye. 
  • Folk liker ikke å bli tatt for gitt. 
Negativt
  • En terrorist- og diktatorsympatiserende gammelsosialist kom farlig nært Downing St. 10.
  • Det blir trolig nyvalg om ikke så lenge, som om folk ikke var lei valg fra før.
  • Det blir vanskelig - for alle - å planlegge særlig mye når retningen landet går er svært usikker. Særlig for økonomien blir dette et stor problem.
  • Storbritannia har en leder uten autoritet. Det kan umulig vare særlig lenge. Da blir det vel Boris. Godhelpusall! 
Kort sagt: demokratiet virker, men gir ofte resultater som ingen egentlig ønsker seg. 



fredag 9. juni 2017

The Fall - Third Season (Netflix)

De to foregående seriene fikk "klar anbefaling" fra meg. De var spennende både på det som skjedde av handlinger, og det som skjedde i sinnet på de karakterene vi ble kjent med. 

Men utfordringen nå er at hovedhandlingen har spilt seg ut. Jeg sier ikke mer om det, for de som ikke har sett de to seriene må absolutt få dem med seg. Hva kan da forfatterne krøste ut av dette?

Ikke nok, er svaret på det. I de fire første episodene skjer det ikke all verden, men det er desto flere drømmesekvenser og mye megetsigende dveling. Dertil er det minst en karakter som oppfører seg umotivert idiotisk, og det uten at det driver frem noe i handlingen. 

Men. Det er alltid et men. De to siste episodene er både svært spennende, og de tilfører karakterene vi har fulgt i tre serier nye dimensjoner. Det kommer fram forhold som kan være med på å forklare motivasjonen, og dynamikken, i karakterene. 

Man lager ikke noen "Christmas Special" i serier om seriemordere, men her hadde det formatet passet utmerket. Det er stoff til et par timer med fortettet spenning og utdypende innhold, men det holdt ikke til en serie.

Konklusjon - Klar befaling (episode 5 & 6). Ligg unna (episode 1 - 4)

onsdag 7. juni 2017

To hvite italienere

En del voks i duften, frisk, saftig og litt eplepreget. Virkelig flott i munnen. En av de beste vinene på denne vinmessen 2. mai. Bare å finne på 11 butikker rundt Oslofjorden - og på bestilling. 

Grillo er en drue som har gått fra å være overprodusert ingediens i Marsala til å lage tørre hvitviner med særpreg. Her har vi en vin med preg av syrlige eksotiske frukter, mellomfyldig og harmonisk i munnen, og med god lengde. En av kveldens desidert beste viner. Mitt notat er fullt av ord som "nydelig"og "herlig". Dessverre bare på tre pol i Oslo, men tilgjengelig for alle på bestilling. 

mandag 5. juni 2017

Line of Duty Series Four (DVD)

Finnes det bedre TV-serier enn denne? The Wire er selvsagt noe for seg. The Sopranos var heller ikke så shabby. Men ingen er så spennende. Ingen. Selv ikke Spooks, tror jeg.

Dette er den fjerde serien. Den kan sees uavhengig av de foregående, men har man ikke sett de første tre er den eneste løsningen å skaffe seg hele boksen med fire serier.

Det er AC-12 som er kjernen i serien. Politiets anti-korrupsjonsavdeling nummer 12, basert i en engelsk by som ikke er London (Birmingham). Det er en rød tråd gjennom seriene, og den blir mer tydelig etter hvert.

Felles for alle seriene, og denne siste er ikke noe unntak, er en fortettet stemning, overraskende vendinger, usikkerhet og sitte-på-stolkanten-spenning.

Denne gang er det DCI Roz Huntley som leder mordavsnittet på jakt etter en seriemorder. Resultatene uteblir og presset øker. Det sier seg selv at fristelsen til å ta noen snarveier øker. Mer skal jeg ikke si, annet enn at overraskelsene underveis er mange og at spenningen intens.

Konklusjon - Klar befaling!

lørdag 3. juni 2017

Muscadet

Med distribusjon på nesten alle pol i landet, er dette en vin man bør legge seg på minne. Duften er av melon og pære, i munnen er den smidig og nøytral, og den burde gå meget vel til allskens skalldyr i sommer. Prisen er absolutt overkommelig.

Ligner på vinen over, men årene har satt noen spor. Den er litt salt, og i munnen smått litt bitter. Man mer enn fornemmer en større dybde i smaksbildet - men Muscadet er en svært nøytral vintype. Klart verdt 15 kroner mer enn vinen over, men den er vanskeligere å finne siden det er en bestillingsvin. Men to pol i Bergen og flere i Oslo-området har den inne. Jeg prøvde 2005-årgangen for noen år siden, og det ser ut til at jeg var mer begeistret for den. (Foto: Ole M. Skilleås)

torsdag 1. juni 2017

Tennis for Dummies - Poengsystemet (Del 1)

Det er French Open (Roland Gaross) på Eurosport for tiden. Jeg kan ikke tenke meg en mer spennende idrett å se på enn tennis. Det er ingen hvileskjær. Det er ingen fase der man kan roe ned og spille forsiktig. Hver gang en ball spilles i gang er det et poeng som enten vinnes eller tapes. Det er den viktigste grunnen til at tennis er så spennende.

Så hvorfor sitter ikke alle benket og glor på? Selvsagt fordi de ikke forstå hva som foregår. Så her er en forklaring. Vi starter med det viktigste.

Poengsystemet
Poengsystemet er slik konstruert at det ikke finnes en eneste ballveksling uten den største betydning for utfallet av hele kampen. Du må vinne fire poeng for å få et spill (Game). Det som forkludrer det hele noe er den rare tellemåten: 15-30-40-Game.* Dessuten må du vinne med to poeng. På 40-40 blir det "deuce", og da må man vinne to poeng på rappen for å ta Game'et.

0-0 - Den som server forventes å vinne gamet. På toppnivå - det vi ser på TV - server man så hardt og godt (de har jo dette som jobb, og kan stå dagen lang og lære seg det) at motstanderen sliter med å få racketen på ballen (særlig på den mannlige siden), eller å få den over nettet på en måte som utfordrer serveren. Begge spillerne prøver intenst å få en god start, for det betyr mye psykisk. Tennis er en svært teknisk krevende sport, og å bli anspent fører til tregere og dårligere spill, mens det å ha litt lavere skuldre får fram fleksibilitet og fart.

15-0/0-15 Nå er det bare tre poeng igjen til fullt Game. For en spiller. Den andre må finne på noe lurt for å komme seg a jour. Spenningen stiger.

30-0/30-30/0-30 Nå er en, eller begge, bare to poeng unna Game. Tuller man bort sjansen på 30-30 står motstanderen klar til å ta det fra deg. Det er det "lille game point". Finn Søhol (NRKs legendariske tenniskommentator) brukte alltid å senke stemmevolumet her.

40-0/0-40 (eller andre kombinasjoner av noe med 40 - bortsett fra 40-40). Nå er det like før den ene eller den andre tar hele greia - Gamet. Samme hvor mange poeng du har fått i et Game, hvis du ikke vinner det er det null verdt uansett. Men det er ingen grunn til å gi opp. Ligger du under kan du i det minste satse på at nervene slår inn hos den som står klar til å vinne Gamet. Det skjer rett om det er at man står klar til å avgjøre, men så glipper poenget - og så raser poengene raskt mot. Og vise versa, naturlig nok. Ingenting er avgjort før siste ball er slått. 

40-40 (Deuce) Her slutter man å telle poeng, men gir heller fordel (advantage - AD). Når det står likt, må en spiller vinne to poeng etter hverandre. Når den som har fått AD vinner neste poeng, er det Game. Men dette kan gå frem og tilbake lenge, så i noen kampformat (ikke på TV) er det "no ad" - en slags "sudden death" utgave.


Siden man spiller Games - man trenger 6 games for å vinne et sett, men man må vinne med to games - blir det en fortettet stemning. Mer om settet neste gang. 

onsdag 31. mai 2017

Kjellerviner i mai

2002 Larmandier-Bernier Champagne Grand Cru Vieille Vigne de Cramant
Denne gylne Blanc de Blancs'en dufter av valnøtt, tørket aprikos og litt røyk. I munnen er den rik, og fester et tørt grep i munnen som varer langt inn i ettersmaken. Svært vellykket vin. 

Gjenkjøp? - You bet!

2000 William Fèvre Chablis Grand Cru Bougros Cote de Bouguerots
Begynnende dypere gyllen på farge. På duft er her litt sitrus og et ørlite snev av sjø. God vin, men kunne godt vært bedre gitt nivå og alder.

Gjenkjøp? - Muligens kanskje.

2001 Château Dalem (Fronsac)
Fargen sladrer ikke noe om alderen på denne vinen, og duften er svært intens og lovende. Lær, et friskt og pågående fruktig preg - og jord. I munnen er har den det man ønsker seg av en matvin. Den klart beste av mine to flasker (den forrige drukket i februar). Herlig vin!

Gjenkjøp? - Soleklart!


2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Grèves
Det er med dyp sorg jeg må melde at dette var min siste av mine fire flasker kjøpt for knapt et år siden. Det kom noen eldre Jadot-viner på et slipp, og med god hjelp av en meget god venn fikk jeg lagt labbene på denne og noen flere tross at jeg var på vei ut av landet. 

Dette var den "eldste" av flaskene - med tydelig bruning når jeg slåt i glasset. Den første duften er intens,  og det er eldelt treverk som dominerer. Med tid i glasset kommer også det jordlige preget, og syltede kirsebær. Det er nesten synd å drikke denne vinen som dufter så herlig. Betalte bare 410 kroner flasken. Røverkjøp! 

Gjenkjøp? - Kassevis!


2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne
Det er omtrent et år siden sist jeg tok en av disse, og det har ikke skjedd all verden. Duft av lær, mørke bær, og litt jord. I munnen er den mellomfyldig, og i starten virker det som ettersmaken er omtrent ikke-eksisterende. Men den kommer med mer varme og tid i glasset. En må jo minne seg selv på at dette er en tolv år gammel Bourgogne Rouge. Den burde vært eddik nå. 

Men jeg tror ikke de resterende flaskene har så mye å hente på lagring. Til det er det for lite stuffing - selv i denne årgangen. 

Gjenkjøp? - Ja. 

søndag 28. mai 2017

Grace and Frankie - serie 3 (Netflix)

Jeg har tidligere skrevet om serien Grace and Frankie her på bloggen, og anbefalt den. Det sier kanskje sitt om min stigende alder at jeg likte den.

Men alt med måte. I den tredje serien, som vi nettopp har avsluttet, ble sitronen presset for lenge. Det ble lengre mellom de gode poengene, og manusforfatterne begynte å bli noe desperate etter min mening. Helt fritt for severdighet var det ikke, for da hadde jeg ikke kunnet uttale meg om hele serien. Men i det store og hele var dette bortkastet tid.

Konklusjon - Ligg unna. 

fredag 26. mai 2017

Musserende

Her har det vært 12 dager med skallkontakt, og når druene er 95% Pinot Noir og resten Poulsard som også er rød, så blir det noe farge av det. Man kanskje fornemme det på bildet jeg tok (over). Den er solid og fast i munnen, med merkbare tanniner (faktisk). På polets sider ser det ikke ut til at noen pol har tatt den inn, og det er synd. 

Til gjengjeld er denne på 7 pol i Oslo og Bærum. Den er ganske syrlig med grei mousse. I munnen er den litt bitter, og med noe nedtont frukt. Det var ikke min favoritt i denne samlingen. 


Er ekte champagne bedre enn god musserende? Ja, nesten uten unntak. Og dette var ikke noe unntak. Duft av pære og voks, kanskje litt kaffe. I munnen er den fast, og biter godt fra seg samtidig som den er fyldig. 

Jeg syntes dem sprudlende Rosévinen var interessant, og har ikke noe i mot å smake den igjen. Men champagnen (ikke på bildet) var et godt hakk hvassere, og gjør rett for merprisen. 

onsdag 24. mai 2017

Når skal terroren ta slutt?

Man føler seg kanskje litt skyldig når man ikke lenger føler like sterkt lenger ved et terrorangrep på et sted man kjenner i et land man har bodd, men kanskje er det akkurat denne normaliseringen man skal dyrke?

I Bergens Tidende i dag konkluderer lederartikkelen med at vi ikke vil bli kvitt terroren før terrorens årsaker er borte. Jeg mistenker at skribenten da ser for seg at det vil strekke seg et belte av demokrati og velstand fra Atlanterhavet via Nord-Afrika og gjennom Midt-Østen til Sentralasia, og at alle muslimer i Europa er velintegrerte i sine samfunn. Dette vil neppe skje i min levetid eller i mine barns levetid. Derfor er dette en dyster spådom.

Det er mulig terroren fra islamister vil vare i min (forventede) levetid, men når den tar slutt er det fordi de oppdager at den ikke gir det ønskede resultatet. IRA fikk ikke noe samlet Irland, og Baskerland er ennå ikke noen selvstendig stat. Likevel har terroren fra disse kildene, som jeg selv levde under da jeg bodde i England, blitt borte. Det tok noen tiår, men det tok slutt uten at kildene til konfliktene den sprang ut av ble borte.

Den avskyelige aksjonen i Manchester, der unge var et utvalgt mål, er sikkert ikke den siste i sitt slag. Men vi må ikke forstå dem. Vi må ikke innlate oss på å gi dem noe som helst. Vi må bare stå imot til det er slutt. Som Danny Finkelstein skrev i The Times i går:
The lesson taught by the IRA is that the way to defeat terrorism is to resist it until it stops.

mandag 22. mai 2017

Politikk er know-how

Det er etter hvert klart for alle som kan og vil forstå at Donald Trump ikke er egnet som president i USA. Men det er ikke bare hans håpløse personlighet som er årsaken - selv om alt forsterkes gjennom den.

Han kan heller ikke politikk.

Dette var jo en vesentlig del av mannens appell ved valget. Politikere, og særlig "Washington", var hatobjekter for mange. Fjernt fra folk flest og bare opptatt av å sørge for seg og sine. Det å få noen utenfra som kunne røske opp i det hele var sett på som attraktivt ikke bare for Trumps supportere, men også for de svært mange som støttet Bernie Sanders i demokratenes primærvalg. Vi kjenner til fenomenet også fra populister i andre deler av verden.

Men politikk er ikke bare å ville - som noen så siterbart har sagt. Det er også en ferdighet, og ferdigheter kan ikke leses ut av bøker. De læres gjennom å bli utøvd, det er en know-how som det heter på engelsk, eller savoir-faire på fransk.

Denne innsikten er noe av en grunnpilar i konservatismen slik Michael Oakeshott beskrev den i "On Being Conservative" (1956) - som er å finne i Rationalism in Politics and Other Essays (1962). Også essayet som ga navn til denne samlingen legger vekt på det organiske i menneskets sosiale liv og de organisasjonene som det bygger opp.

Politikk er ikke business, og politikk er heller ikke markedsføring. Det er mulig å lære mye om politikk gjennom å studere, men man kan ikke lære å utøve politikk på den måten.

Dette er også en viktig grunn til at jeg er skeptisk til å åpne og demokratisere nominasjonsprosessene. Det er andre politikere som gjennom nærobservasjon av sine kolleger som er best i stand til å vurdere om noen er skikket til å utøve et verv, og ikke de som ser kandidatene på TV.

Trumps tid som president kan kanskje minne oss på dette.

lørdag 20. mai 2017

Kunst og vin 1

Tirsdag 9. mai ledet jeg sammen med Ove Svendsen en smaking under vignetten "Kunst og vin" ved Kunstgarasjen i Møllendalsveien i Bergen. De tre vinene i bildet over kom først. (Bildet: OM Skilleås)

Ikke før hadde jeg oppdaget 2015 årgangen av denne vinen, som med litt luft ble helt fantastisk, før Tennfjord og andre oppdaget den og hyllene ble tomme. Men 2016 er også bra, om enn foreløpig mer spent og forknytt. Men jeg har tenkt å spare en slant i kjøleskapet for å se om den utvikler seg like bra som årgangen før. Hvordan den smakte? Som fersk tørr tysk Riesling laget på stål. Det er ikke store forskjeller på disse. Det var den utviklingen jeg fikk på noen flasker i 2015 som satte den i en klasse for seg.

Dette er en ganske annen vinstil. Laget på fat og i en litt oksidativ stil. Duft av krydder, epleskall/lakris, og det indre skallet på valnøtter. God friskhet i sitrusklassen, og mellomfylde. Litt kort, kanskje, men en særpreget og god vin. Kategori 5, så den er på mange pol.

Kjendisrosé. Det er ikke Angelina Jolie som har tråkket druene her selv om hun er inne på eiersiden. Så lys/blass som fargen er, er det neppe noen som har tråkket på druene. Så lys at "blass" er den rette benevnelsen. Svært parfymert på duften, men klar og frisk på smak. Likevel mener jeg at det parfymerte preget ikke kler denne typen vin. 

torsdag 18. mai 2017

Macrons jobb

Jeg var i Frankrike da Macron i fjor sommer lanserte sin kampanje for å bli president. Han framsto ikke som presidentmateriale da, men som alle vet tok jeg feil. Takk og lov!

Men kan han transformere Frankrike fra dumpekandidat i eurosonen, til å bli en dynamisk nasjon økonomisk og politisk? Det åpenbare svaret er "nei", for utfordringene er for mange. Presidenten i Frankrike har mer makt enn selv den i USA, men Macron må få nasjonalforsamlingen med seg på gjennomgående endringer. Det er den første store utfordringen for Macron nå. Mange kommentatorer har sagt og skrevet at dersom han ikke lykkes, så står veien åpen for Le Pen i 2022. Macrons store problem foran parlamentsvalget i juni er at partiet hans er flette nytt og uerfarent,

Men hvorfor skulle hun lykkes noe bedre? Etter et 101-kurs i økonomi skjønner alle at proteksjonisme, bevisst inflasjon og stengte grenser vil være en katastrofe økonomisk. Politisk er strategien å stenge, rive opp, nasjonalisere og kaste ut. Det er en negativ strategi som vil ødelegge mye, og som fort vil vise seg å ødelegge mye for de som stemte på politikken og trodde den kunne løse problemer.

Forskjellen mellom de to, og på liberale og totalitære politikere generelt, er at Le Pen og hennes like vil starte hatkampanjer og heksejakt på svikere og fiender som blir utpekt som skyldige når politikken spiller fallitt. Hvis situasjonen er tilstrekkelig opphetet kan denne typen strategi lykkes i å rette oppmerksomheten bort fra at politikken er elendig, og hvis dertil Le Pen klarer å tilrane seg mer makt og sette opposisjonen ut av spill - så har vi en ny og dramatisk situasjon. Men det blir 2022+ i verste fall.

Vi får nå håpe på at Macron vil få et parlament og en regjering han kan bruke til å skape de endringene som behøves for å snu skuta, for den er farlig nær å gå på grunn. Landet er rangert som nummer 21 i konkurransedyktighet i verden, men som nummer 1 når det gjelder statens og skattenes størrelse og omfang. Med stadig økende gjeldsbyrde, og en fast kurs for euroen, er handlingsrommet lite.

Men han MÅ lykkes!

tirsdag 16. mai 2017

Harald Grande RIP

I februar skrev jeg om Harald Grande (f. 1927) fra min hjembygd, og om det harde livet han hadde levd. Nå først fikk jeg høre at han gikk bort i påsken, i sitt nittiende år. Filmen om hans liv i et selvbygd skur i Grefsenåsen er ikke lenger tilgjengelig fra min artikkel, men den finnes på denne siden om hans bortgang.

Han døde, som nevnt, i påsken, og treffende nok ble han funnet i en bekk. Angsten som han hadde fra ungdommen drakk han vekk lenge, men den ble han kvitt i eldre år. Elektrisitet fikk han lagt inn først i fjor. Livet ute var toppen:
"Jeg var fri og frank oppe i skauen. Også vet du våren, når lauvet begynner å sprette, det er toppen, det. Folk flest skjønner det ikke".

søndag 14. mai 2017

Trimbach

Riesling fra Alsace har havnet i glemmeboka, og det er sørgelig. Området har slitt litt med at vinene har hatt litt uforutsigbare mengder med sødme, men fra denne produsenten har man alltid fått tørr Riesling med mindre det står noe annet på etiketten. Jeg har erfaring med lagrede utgaver av den siste vinen, og det er sjelden noe annet enn en riktig stor opplevelse.

Trimbach Riesling 2015 kr. 170
Fruktig og frisk på nese og i munn. Mest eple og blomster her. Lengden og fylden er meget god. Denne vinen er minst like god som tyske rieslingviner i denne årgangen. Den hører hjemme i polets K4 sortiment, og det betyr over 160 pol landet over.

Og når vi nå først var i gang med å sammenligne med tysk riesling. Her får du ikke bare en høykvalitetsriesling til en pris som ligner på mye tysk GG - den er også ni år allerede. Duften er kompleks, med kalkmineraler, blomster, et lite druepreg og et snev av petroleum. I munnen er den elegant, og den henger lenge i munnen på syrene. En riktig flott vin som ni pol har inne. 

fredag 12. mai 2017

Il Mimo

Jeg er motstander av sesongvin. Vin til påskelammet, champagne til nyttårsaften, osv. osv. Det er slikt som gir meg livslede, og som gjør at jeg priser meg lykkelig for ikke å ha vinspalte i avis eller magasin. Men det er et unntak. Selv ikke jeg klarer å se for meg det å drikke rosé på vinters tid. Det er en sommerdrikk, og når graderstokken stiger vekkes også interessen for rosé.

Il Mimo 2016 kr. 170
Da er det Il Mimo som gjelder. Jeg har vel smakt hver eneste årgang siden den kom til Norge for noe slikt som 20 år siden. Etter hvert har det kommet andre seriøse roséviner, noen som er bedre til og med, men for meg - og for mange andre - er denne vinen ikonisk. Det gjør også sitt til at den flyr utenom polets sortiment. Flaskene blir fordelt til en del pol, og borte blir de. De kommer ikke en gang inn på nettbutikken. Jeg fikk med meg noen få flasker i år også. Det er jo ikke godt å vite om det blir mange nok sommerdager på terrassen til at en større beholdning vil forsvinne før frostnettene.

Men det er det man drikker som er viktigst - eller? Det er få viner jeg har fulgt så nært over så mange år, og jeg har sett et bredt spekter av farger, syrenivå (ett år var vinen så lapp at det bare var temperaturen som gjorde den frisk) og smaker. I år, som i fjor, var den mer brunlig enn den har brukt å være. Fargen har gjerne vært en nytelse i seg selv, men antikkrosa med brunskjær er ikke helt på nivå med den svært så intense nyansen av nyperødt som den ellers gjerne har vist fram.

Dette er Nebbiolo på sitt mest innsmigrende. På duft er det litt nype og moden rips, i munnen er den saftig men også fast. Flott vin, syns jeg, men man må utenfor flasken for å finne grunnene til det hysteriet vinen fremkaller hver vår i Norge.

torsdag 11. mai 2017

Djokovic

Djokovic er ikke lenger nummer 1 i verden. Han er ikke lenger uslåelig. Men han kan fremdeles spille tennis. Bare se på dette. (Dobbelklikk for å spille av i fullformat)

onsdag 10. mai 2017

Jubileum

Det gikk meg hus forbi, men nå har altså bloggen rundet 10 år! Jeg vet ikke hvor mange av bloggene som var aktive for ti år siden som fremdeles ruller og går, men det er neppe snakk om mer enn noen promille.

Og apropos promille: siden jeg har som prinsipp å oppdatere bloggen annenhver dag i snitt, så blir det mange smaksnotater av det. Det har blitt færre innlegg om politikk, historie, aktuelle saker osv. - men jeg lever i håpet om at andelen kan øke.

1716 innlegg har det blitt til nå. Slettes ikke dårlig, om jeg må få si det selv (og det er ingen som stopper meg på bloggen).

Jeg sikter meg inn på 10 år til - og så får vi se.

mandag 8. mai 2017

Tempier "Cru" og Ch. Simone

Chateau Simone 2011   Palette
Duft av røde bær - men også noe grønt/furunål. Det kommer noe solbær i munnen. Her er det virkelig røfffe tanniner.  Nesten halvparten Grenache, og en fjerdedel Mourvèdre, og resten ymse. 

Bandol Tourtine 2011    Tempier
Denne vinen er mer saftig og mindre tannisk enn den over, og "spissere" og friskere enn vinen under. Meget lovende, med ca. 70-80% Mourvèdre.

Bandol Migoua 2011      Tempier
Duft av mørke bær. I munnen er tanninene meget merkbare, men den er også meget drikkevennlig. Framstår faktisk som ganske fersk og saftig. Omtrent 50% Mourvèdre. 

Bandol Migoua 2010      Tempier
Duft av røde bær, og den er litt mer kompleks enn vinen over, med nellik og annet krydder. Den er meget drikkevennlig nå sammenlignet med for eksempel den første vinen. 

lørdag 6. mai 2017

Domaine Trevallon

Denne eiendommen ligger svært langt vest i Provènce - ikke langt fra Arles. Produksjonen er forsøksvis ganske naturlig, og de bruker halvt om halvt med Cabernet Sauvignon og Syrah. Vinene er ufiltrerte, det går på lav avkastning og de bryr seg ikke om klassifikasjonen og begrensningene den påfører dem. Derfor er dette også Vin de Table.

Domaine Trevallon 2012
Duft av grønn paprika og litt rå fisk. I munnen er tanninene merkbare, og den fremstår som litt lite polstret.

Domaine Trevallon 2010
Svært mye grønn paprika på duft. I munnen er den tørr og trå. Kanskje det ordner seg om ti år? Men vinen er jo allerede en del år gammel, så jeg lurer meg litt.

Domaine Trevallon 2003
Denne vinen framstår som gammel, eller i alle fall moden. Duft av varm murstein og litt nype. I munnen er den lekker, med fine og integrerte tanniner. En ganske annen opplevelse enn de yngre utgavene over, men likevel syns jeg den slutter litt vel tidlig. Sammen med den hvite Ch. Simone 2013 var dette smakingens beste (for meg). 

Det er denne siste årgangen som åpner for muligheten for at dette ordner seg, og at vinene blir gode med nok alder. Men det er jo mye annen vin der ute som har vel så god historikk.

torsdag 4. mai 2017

Tempier Migoua

To årganger av samme vin. Selv om det på sett og vis er 2003 hvert år i Bandol, er det mulig at denne årgangen også her har fått et ikke helt balansert preg.

Domaine Tempier Migoua 2005
Mørke bær og edelt treverk, snev av sopp, saftig og rund. Fast, men ikke med noen dominerende fasthet. Såpass kan det være. En flott vin på høyden av utviklingskurven.

Domaine Tempier Migoua 2003
Den er ganske lik vinen over, som naturlig er, men på duft er det her mer herreværelse og lær. I munnen er den ganske tannisk og trå. Den tørrer i overkant mye, og det kommer et preg av rødsprit. Litt alkoholisk. Denne utgaven har nok kommet for langt, og det er ingen død i skjønnhet vi står overfor.

tirsdag 2. mai 2017

From clogs to clogs in three generations

Det er ønskelig i et samfunn å ikke bare ha moderate økonomiske forskjeller mellom folk, men også muligheten for alle til å kunne forbedre sin økonomiske posisjon. Etter Piketty har det satt seg en forestilling om at ekstrem velstand henger ved i generasjoner. Den forestillingen er det kanskje på tide å kvitte seg med. Overskriften min er hentet fra et ordtak fra Lancashire som blir brukt av Prof. Douglas McWilliams i en snart utkommende bok med tittelen The Inequality Paradox

The Times rapporterer at rikdom vinnes og tapes innen tre generasjoner. Det er Centre for Economics and Business Research som har gjennomført studien. Mens det tidligere var mest "gamle penger" i avisens Rich List (1.000 personer), er det nå mest "nye penger" som både oppstår og forsvinner fortere. Donasjoner til veldedige formål har også økt betraktelig fra denne gruppen med erkerike. 

Men ikke bare utviklingen og sammensetningen på toppen i inntektsskalaen utfordrer Piketty-ortodoksien. I dette århundre har også ulikhetene i Storbritannia blitt mindre. I 2016 var ulikhetene i Storbritannia tilbake til nivået fra 1986, og det er Office of National Statistics som måler dette. Over de siste åtte år, omtrent, har inntektene til den fattigste femtedelen økt med 13% i kjøpekraft, mens den rikeste femtedelen har tapt kjøpekraft med 3,4%. 

Bildet som ofte tegnes, der ulikhetene øker og de rike bygger murer rundt sin rikdom, må altså nyanseres betraktelig. Men fortsatt er en av verdens største utfordringer at noen selskaper og en god del individer unndrar seg beskatning. Det er et internasjonalt problem som krever internasjonale løsninger. Venstresidens nasjonalisme og proteksjonisme er fullstendig ute av stand til å gjøre noe med dette. 

søndag 30. april 2017

Kjellerviner i april

1999 Domaine Ghislaine Barthod / Barthod-Noëllat Chambolle-Musigny
Snart 18 år gammel landsbyvin - og den tiden har den trengt. Fargen er dyp til moden burgunder å være. Dette er en årgang som ligner litt på 2005 i så måte. Duften er jordlig, og kompeks, der et tydelig preg av appelsin kommer fram med tid i glasset. God fylde og spenst når den kommer i munnen. Til landsbyvin å være er dette solide saker. Kort og godt en meget god vin!

Gjenkjøp? - You bet!


2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Som alltid et pålitelig og godt kjøp. Kompleks duft, frisk sitrus med nøtter og kalk, fin fylde og stor matvennlighet. Det finnes mer spennende hvit burgunder, men den spenningen er svært ofte knyttet til prematur oksidering. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

Så det var ikke all verdens uttak fra kjelleren denne måneden, med reiser og annet som kom i veien for rolige måltider i heimen som ofte er den optimale rammen for kjelleruttak. Noe må gjøres! 

fredag 28. april 2017

Bandol 2011

Tempier Bandol Classique 2011
Duft av parmesan, gummi og plommer. Det må vel kunne kalles en sammensatt duft. Saftig, fast, og klart for ung. Men drikkendes. I prisklassen rundt 330 kr. 

Gros Nore Bandol 2011
Spiller på noen dypere strenger enn neste vin. Duft av solbærgelé. Solid - meget fast, og kanskje i overkant alkoholisk.


Chateau Pibarnon Bandol 2011
Herlig duft av plommer og hyllebær, men også en del fatsødme. Her er modernismen i vinproduksjonen mer tydelig enn på deres rosévin. Omtrent 90% Mourvèdre, og en pris som klikker seg opp mot 380 kroner. 

onsdag 26. april 2017

Provence Rosé

Provence er jo mest kjent for rosévin, men på denne smakingen i Vitis ble det bare en flight med denne sorten. De viste seg i alle fall å være svært forskjellige, så forestillingen om en type rosévin fra denne kanten må i alle fall erstattes av noe mer sammensatt. 

Chateau Simone 2015 Palette
Man blir møtt med en saftig og intens duft med et solid innslag av bringebærdrops. Stilen minner ganske mye om "Il Mimo", men det er mer av alt og vinen blir litt voldsom. Det svir litt i munnen, det er noe bittert som ikke kler vinen, og den er i overkant søt. Vinmakeren bør moderere seg litt, og satse mer på harmoni. Kostet 400 kroner. 

Pibarnon 2014 Bandol
Til å begynne med er det en litt enkel og kjemisk bringebærduft, i munnen er den kjølig og lekker (noen ville kanskje sagt "mineralsk"?). Det enkle og kjemiske preget gir seg, og vinen framstår som flott og mer i retning hvitvin i stilen. Her er det 65% Mourvedre og resten Cinsault. Produsenten har rykte på seg for å være modernistisk. Ikke noe galt i det etter denne vinen å dømme. 


Tempier 2009 Bandol 
Produsenten er kanskje den mest kjente i Bandol, og driver ganske så tradisjonalistisk. Duften er finslig, med litt bringebær og steinstøv. I munnen har den en del fylde. Dette er særpreget og skikkelige saker. Den klart beste av disse tre, og med 50-70% Mourvedre (som jo er hoveddruen i Bandol). (Bildet: Kermit Lynch)

mandag 24. april 2017

Hvite Provenceviner

Clos Sainte Magdeleine Bel-Arme 2014  Cassis
Duft av nesle, gress og litt voks. Etter hvert kommer det mer grapefrukt. I munnen er den en lettvekter, men lengden er OK. I denne miksen er det mest Marsanne. 

Ch. Simone 2013 Palette
Litt gul-brun på farge, og litt utydelig duft med sitrus og nype. I munnen er den svært tydelig! Solid. Laget på Rolle og Chardonnay. Ganske lik hvit bordeaux i stilen. Kostet 420 kr., og var den klart beste vinen av disse. 


Ch. De Bellet     Bellet Baron G 2014 Bellet
Duft av steinstøv og stikkelsbær. God munnvekt og ettersmak. Det kommer et preg av vanilje etter hvert.

Disse tre vinene var svært forskjellige - og interessante på hver sin måte. 

lørdag 22. april 2017

Det Statsbærende Parti

Kriseforliket førte i 1935 Arbeiderpartiet og Bondepartiet sammen om et budsjett for å øke jordbrukssubsidiene. Samarbeidet varte ikke lenge, men Arbeiderpartiets styre varte i tretti år til. Nå til høsten står vi foran et valg der disse to partiene kan ta over for å sørge for at lite eller ingenting forandres fra sist de satt i regjering sammen. Skattene skal tilbake på samme nivå, og viktige reformer skal reverseres. (Foto: Klartale.no)

På mange måter er disse to partiene den politiske siden av den korporative staten Norge. LOs og Bondelagets politiske avdelinger. Dette er selvsagt noe overdrevet, men de korporative sidene ved den norske modellen må komme mer i fokus framover. Det er helt klart at det ligger en kostnad i dette systemet, og lav oljepris sammen med eldrebølgen tyder på at de feite årene ligger bak oss.

Adam Smith skrev i Wealth of Nations at
“People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices.”
LO betaler Arbeiderpartiets valgkamp, og får det de vil ha. Også andre partier får støtte fra organisasjoner til sin valgkamp, men de er ikke verter for partienes sentralstyremøter eller møtene i arbeidsutvalget. De har heller ikke fast representasjon i partienes organer.

Vi vil få en gammelsosialistisk tro på offentlige løsninger, og en politikk dominert av et LOs der etter hvert flertallet av medlemmene jobber i offentlig sektor (der jeg forøvrig jobber selv). "Yt etter vilje og ta etter evne" er dessverre et mer dekkende slagord for den politiske retningen dette prosjektet kan komme til å ta.

Viljen til nytenkning er dessverre svært liten.

tirsdag 18. april 2017

Barolo 1958

Da har vi kommet til smakingens gamlehjem med årgang 1958, som i likhet med en del andre store årganger hadde en, vel, stor produksjon. Dette er siste innlegg fra smakingen av moden Barolo i Vitis Bergensis 29. november 2015.

Oddero Barolo 1958
På farge er den som en litt antikkrosa rosévin. Duften er fantastisk; med høst, fruktkompott og - vel - helt super. Det hersker en opphøyet harmoni også i munnen. Men det er en slange i paradiset. Det er en liten tone utenfor skalaen i ettersmaken - og den blir tydeligere etter hvert. Huff! Dette som startet så strålende. 

Borgogno Barolo Riserva 1958
Litt mer grumset på fargen enn forrige vin, men det kan godt være dekanteringen mer enn noe med vinen som sådan. Duft av sopp og skogsbunn - lærebok i gammel rødvin av denne typen. Harmonisk vin med lang ettersmak. Flott! 
                                             

Giacomo Conterno Barolo Monfortino Riserva 1958
En legendarisk vin som kun lages i særlig gode årganger. Ikke rart om forventningene var høye. Svært mørk, med en duft av fersk fiken. Solid i munnen, men på ingen måte ubehagelig. Meget god vin, men jeg hadde kanskje ventet meg mer kompleksitet. Vi var heldig og fikk kjøpt denne for 3.500 kroner, men på WineSearcher går den for 12.000 nok. 

søndag 16. april 2017

Barolo 1964

Når man nærmer seg mitt eget fødeår, eller en tid da jeg ennå ikke snakket helt reint, er det tale om seriøst gamle viner. Da er den lille avstanden tilbake til november 2015 da smakingen fant sted av underordnet betydning. 1964 var i Barolo en vellykket årgang med store avlinger, gode forhold, og høy kvalitet. Alt burde ligge til rette for en vellykket flight. 

Francesco Rinaldi Barolo 1964
Påfallende mørk. Klar men nesten "ny" på farge. Duft av kirsebær med toner av møbelpolish. I munnen biter den godt fra seg. Litt skarp. Tørrer også en god del - som en ca. 10-15 år gammel barolo. I glasset faller den fort sammen. Dette må ha vært litt av et monster da den var ung. 

Prunotto Barolo Riserva 1964
Igjen er det en påfallende mørk vin - nesten "som ny". Dufter som et sluknet bål, men også litt tjære. Skrinn frukt, og mye tørring for alderen. I munnen fremstår den som litt hul. Duften slipes av og blir mer elegant jo lengre tid den får i glasset - men det er flere viner som venter så mye blir det ikke. 


Alessandria Barolo 1964
Dette er den lyseste av disse tre vinene. Vandig lys med et brunpreg. Duft med litt Granny Smith eple, litt sopp, og en smak med fin balanse og med litt tørring i ettersmaken. Den virker med andre ord klart eldst av disse jevnaldringene. 

fredag 14. april 2017

Bare to viner i denne flighten fra en smaking i november 2015, men de var gode.

Mascarello Bartolo Barolo 1971
Svært lys, som en litt brun rosévin. På duft blir det en del møbelpolish, og på smak tjære. Lett, lekker og overraskende fresh. 


Giuseppe Rinaldi Barolo Brunata Riserva 1971
Dette var vel kveldens vin for flere enn meg. Mer rødfarge og mer dybde i denne vinen enn den over. Duften er dog litt svakere, med litt tyttebærgrøt, sopp og asfalt. Svært saftig til gammel vin å være. Fremdeles mye liv i denne, og det er bare å gi seg over til det estetiske vokabularet: lekker, harmonisk og lang. (Vi betalte 1900 kr. for denne vinen.) 

onsdag 12. april 2017

Flere smaksnotater fra 29. november 2015. Andres notater er også å finne på nettet, for eksempel her. Jeg ser aktivt vekk fra de notatene, og forholder meg kun til det jeg skrev ned. 

Montezemolo Barolo 1979
Det første inntrykket er av en korket vin, men det er noe mer liv her enn man kunne tro i en så gammel og korket vin. Den tørrer mye, og det er jo ikke helt ukjent i denne vintypen heller - for å si det forsiktig. Korken er helt gjennomtrukket. Uansett hva årsaken er, så må konklusjonen være at vinen er ferdig som en sviske. 

Mascarello Bartolo Barolo 1981
Lysebrun på farge, og det er ikke direkte tiltalende. Man kunne trodd at det var buljong eller te, men ikke vin. I munnen er den myk og pregløs. Vinen er ferdig, men ennå ikke død. 


Conterno Fantino Colli Monfortesi Barolo 1982
Dette skal være en stor årgang, så forventningene ligger nå noe høyere enn for vinene over. På farge er den mye mørkere enn de to andre omtrent jevnaldrende vinene. På duft er den litt vegetal, men i munnen har den fin spenst, den strammer, og det er fremdeles litt frukt i kjernen. Konkurransen var ikke særlig skarp, men dette er den klart beste vinen i flighten med solid margin. 

mandag 10. april 2017

Åttitallsbarolo

Notatene her er fra 29. november i 2015, men disse vinene utvikler seg så sent at de neppe er ugyldige helt ennå. Dessuten er det vel såpass stor forskjell mellom flaskene etter så lang tid at det ikke gjør den store forskjellen likevel.

Pio Cesare Barolo 1983
Antikkrosa og lys hele veien gjennom. Ingen "kjerne" på fargen. Svak duft av nype og treverk. Den faller ganske fort sammen, og er dertil kort i ettersmaken. 


Giacosa Fratelli Barolo (Cavalieri del Tartufo) 1985
Igjen er den andre vinen mørkere, og har en kjerne i fargespillet. Duft av kirsebær og et snev av kaffe. Mye mer stuffing i denne, og den har både intensitet og lengde. Den sitter godt i munnen, og har mye liv i seg ennå. 

lørdag 8. april 2017

Moden Barolo 1988

Her kommer en serie med notater på modne baroli fra en smaking i slutten av 2015. De slippes litt bit for bit.

Pio Cesare Barolo 1988
 Lys, nesten uten kjerne når man ser den mot lyset. Duft av edelt treverk og møbelpolish, varm murstein. Mild og moden stil uten mye motstand. 


Scarpa Barolo Tettimorra 1988
Klart mørkere farge. Litt sur duft med hostesaft og et svakt preg av søt lakris. Den er også mer tannisk, og syrene gjør mye av seg også i munnen. Litt ram og brutal. 

Det vanlige er å unnskylde slike viner og si at de trenger luft. Men det er gjerne tid i glasset, og tid til å bli litt varmere, som gjør at de etter hvert framstår som noe mindre brutale. Det, og at man venner seg til dem. 

torsdag 6. april 2017

California Cabernet - Calistoga

Siste innlegg med California Cabernet Sauvignon. Denne gang fra Calistoga, nord i Napa Valley. Her er det vulkansk grunn, hete dager, og svært store temperaturforskjeller mellom dag og natt i vekstsesongen. Opp mot hele 28 grader C. Det er de kjølige nettene som bevarer friskheten i vinene.

Diamond Creek Red Rock Terrace 2006
En polert og velintegrert vin i en sur-søt stil. God og balansert vin, men den mangler særpreg - kanskje særlig i ettersmaken. Til prisen på 1275 kroner så burde da vinen være god også, og helst mer særpreget enn dette.

Ch. Montelena Cabernet Sauvignon Estate 1995
Den eldste vinen i smakingen smakte da også eldst. Dufter gammel rødvin, men tre, sopp og kald te. Har mistet spenst, kropp, lengde - og er klart på tur over kanten. Kostet 1180 kroner.

tirsdag 4. april 2017

California Cabernet - St. Helena AVA

Appellasjonen er i nordenden av Napa Valley, rundt den lille byen St. Helena. Det er omtrent 80 vinprodusenter som holder til i det flate området med ca. 3600 ha vinmark. 

Beringer Cabernet Sauvignon 2012
Kanskje smakingens rimeligste vin til ikke så mye over hundrelappen i 2014. Klar på fargen, duften er ikke så tydelig men bikker i retning krekling eller tyttebær, sammen med mer tydelig vanilje. Den mangler fokus og grep i munnen, men er slettes ikke noen dårlig billigvin. Gjeldende årgang er 2015 og koster 125 kroner

Joseph Phelps Cabernet Sauvignon Napa 2010

Duft av jord, jod (som i Syrah), og et godt grep i munnen. Tanninstrukturen er myk men merkbar. En klart bedre vin enn den over, men så koster den da også rundt 500 kr. I dag koster aktuell årgang (2012) kr. 650

Freemark Abbey Cabernet Sauvignon 2005
Det første man merker med denne flasken er, vel, flasken! Den er svintung, så man får i alle fall mye glass for de 713 kronene flasken kostet. På duft er det mye eik, men i munnen er det en fin harmoni og saftighet. Det som særlig trekker ned er en ganske pregløs avslutning - og prisen, så klart. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...