fredag 28. april 2017

Bandol 2011

Tempier Bandol Classique 2011
Duft av parmesan, gummi og plommer. Det må vel kunne kalles en sammensatt duft. Saftig, fast, og klart for ung. Men drikkendes. I prisklassen rundt 330 kr. 

Gros Nore Bandol 2011
Spiller på noen dypere strenger enn neste vin. Duft av solbærgelé. Solid - meget fast, og kanskje i overkant alkoholisk.


Chateau Pibarnon Bandol 2011
Herlig duft av plommer og hyllebær, men også en del fatsødme. Her er modernismen i vinproduksjonen mer tydelig enn på deres rosévin. Omtrent 90% Mourvèdre, og en pris som klikker seg opp mot 380 kroner. 

onsdag 26. april 2017

Provence Rosé

Provence er jo mest kjent for rosévin, men på denne smakingen i Vitis ble det bare en flight med denne sorten. De viste seg i alle fall å være svært forskjellige, så forestillingen om en type rosévin fra denne kanten må i alle fall erstattes av noe mer sammensatt. 

Chateau Simone 2015 Palette
Man blir møtt med en saftig og intens duft med et solid innslag av bringebærdrops. Stilen minner ganske mye om "Il Mimo", men det er mer av alt og vinen blir litt voldsom. Det svir litt i munnen, det er noe bittert som ikke kler vinen, og den er i overkant søt. Vinmakeren bør moderere seg litt, og satse mer på harmoni. Kostet 400 kroner. 

Pibarnon 2014 Bandol
Til å begynne med er det en litt enkel og kjemisk bringebærduft, i munnen er den kjølig og lekker (noen ville kanskje sagt "mineralsk"?). Det enkle og kjemiske preget gir seg, og vinen framstår som flott og mer i retning hvitvin i stilen. Her er det 65% Mourvedre og resten Cinsault. Produsenten har rykte på seg for å være modernistisk. Ikke noe galt i det etter denne vinen å dømme. 


Tempier 2009 Bandol 
Produsenten er kanskje den mest kjente i Bandol, og driver ganske så tradisjonalistisk. Duften er finslig, med litt bringebær og steinstøv. I munnen har den en del fylde. Dette er særpreget og skikkelige saker. Den klart beste av disse tre, og med 50-70% Mourvedre (som jo er hoveddruen i Bandol). (Bildet: Kermit Lynch)

mandag 24. april 2017

Hvite Provenceviner

Clos Sainte Magdeleine Bel-Arme 2014  Cassis
Duft av nesle, gress og litt voks. Etter hvert kommer det mer grapefrukt. I munnen er den en lettvekter, men lengden er OK. I denne miksen er det mest Marsanne. 

Ch. Simone 2013 Palette
Litt gul-brun på farge, og litt utydelig duft med sitrus og nype. I munnen er den svært tydelig! Solid. Laget på Rolle og Chardonnay. Ganske lik hvit bordeaux i stilen. Kostet 420 kr., og var den klart beste vinen av disse. 


Ch. De Bellet     Bellet Baron G 2014 Bellet
Duft av steinstøv og stikkelsbær. God munnvekt og ettersmak. Det kommer et preg av vanilje etter hvert.

Disse tre vinene var svært forskjellige - og interessante på hver sin måte. 

lørdag 22. april 2017

Det Statsbærende Parti

Kriseforliket førte i 1935 Arbeiderpartiet og Bondepartiet sammen om et budsjett for å øke jordbrukssubsidiene. Samarbeidet varte ikke lenge, men Arbeiderpartiets styre varte i tretti år til. Nå til høsten står vi foran et valg der disse to partiene kan ta over for å sørge for at lite eller ingenting forandres fra sist de satt i regjering sammen. Skattene skal tilbake på samme nivå, og viktige reformer skal reverseres. (Foto: Klartale.no)

På mange måter er disse to partiene den politiske siden av den korporative staten Norge. LOs og Bondelagets politiske avdelinger. Dette er selvsagt noe overdrevet, men de korporative sidene ved den norske modellen må komme mer i fokus framover. Det er helt klart at det ligger en kostnad i dette systemet, og lav oljepris sammen med eldrebølgen tyder på at de feite årene ligger bak oss.

Adam Smith skrev i Wealth of Nations at
“People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices.”
LO betaler Arbeiderpartiets valgkamp, og får det de vil ha. Også andre partier får støtte fra organisasjoner til sin valgkamp, men de er ikke verter for partienes sentralstyremøter eller møtene i arbeidsutvalget. De har heller ikke fast representasjon i partienes organer.

Vi vil få en gammelsosialistisk tro på offentlige løsninger, og en politikk dominert av et LOs der etter hvert flertallet av medlemmene jobber i offentlig sektor (der jeg forøvrig jobber selv). "Yt etter vilje og ta etter evne" er dessverre et mer dekkende slagord for den politiske retningen dette prosjektet kan komme til å ta.

Viljen til nytenkning er dessverre svært liten.

tirsdag 18. april 2017

Barolo 1958

Da har vi kommet til smakingens gamlehjem med årgang 1958, som i likhet med en del andre store årganger hadde en, vel, stor produksjon. Dette er siste innlegg fra smakingen av moden Barolo i Vitis Bergensis 29. november 2015.

Oddero Barolo 1958
På farge er den som en litt antikkrosa rosévin. Duften er fantastisk; med høst, fruktkompott og - vel - helt super. Det hersker en opphøyet harmoni også i munnen. Men det er en slange i paradiset. Det er en liten tone utenfor skalaen i ettersmaken - og den blir tydeligere etter hvert. Huff! Dette som startet så strålende. 

Borgogno Barolo Riserva 1958
Litt mer grumset på fargen enn forrige vin, men det kan godt være dekanteringen mer enn noe med vinen som sådan. Duft av sopp og skogsbunn - lærebok i gammel rødvin av denne typen. Harmonisk vin med lang ettersmak. Flott! 
                                             

Giacomo Conterno Barolo Monfortino Riserva 1958
En legendarisk vin som kun lages i særlig gode årganger. Ikke rart om forventningene var høye. Svært mørk, med en duft av fersk fiken. Solid i munnen, men på ingen måte ubehagelig. Meget god vin, men jeg hadde kanskje ventet meg mer kompleksitet. Vi var heldig og fikk kjøpt denne for 3.500 kroner, men på WineSearcher går den for 12.000 nok. 

søndag 16. april 2017

Barolo 1964

Når man nærmer seg mitt eget fødeår, eller en tid da jeg ennå ikke snakket helt reint, er det tale om seriøst gamle viner. Da er den lille avstanden tilbake til november 2015 da smakingen fant sted av underordnet betydning. 1964 var i Barolo en vellykket årgang med store avlinger, gode forhold, og høy kvalitet. Alt burde ligge til rette for en vellykket flight. 

Francesco Rinaldi Barolo 1964
Påfallende mørk. Klar men nesten "ny" på farge. Duft av kirsebær med toner av møbelpolish. I munnen biter den godt fra seg. Litt skarp. Tørrer også en god del - som en ca. 10-15 år gammel barolo. I glasset faller den fort sammen. Dette må ha vært litt av et monster da den var ung. 

Prunotto Barolo Riserva 1964
Igjen er det en påfallende mørk vin - nesten "som ny". Dufter som et sluknet bål, men også litt tjære. Skrinn frukt, og mye tørring for alderen. I munnen fremstår den som litt hul. Duften slipes av og blir mer elegant jo lengre tid den får i glasset - men det er flere viner som venter så mye blir det ikke. 


Alessandria Barolo 1964
Dette er den lyseste av disse tre vinene. Vandig lys med et brunpreg. Duft med litt Granny Smith eple, litt sopp, og en smak med fin balanse og med litt tørring i ettersmaken. Den virker med andre ord klart eldst av disse jevnaldringene. 

fredag 14. april 2017

Bare to viner i denne flighten fra en smaking i november 2015, men de var gode.

Mascarello Bartolo Barolo 1971
Svært lys, som en litt brun rosévin. På duft blir det en del møbelpolish, og på smak tjære. Lett, lekker og overraskende fresh. 


Giuseppe Rinaldi Barolo Brunata Riserva 1971
Dette var vel kveldens vin for flere enn meg. Mer rødfarge og mer dybde i denne vinen enn den over. Duften er dog litt svakere, med litt tyttebærgrøt, sopp og asfalt. Svært saftig til gammel vin å være. Fremdeles mye liv i denne, og det er bare å gi seg over til det estetiske vokabularet: lekker, harmonisk og lang. (Vi betalte 1900 kr. for denne vinen.) 

onsdag 12. april 2017

Flere smaksnotater fra 29. november 2015. Andres notater er også å finne på nettet, for eksempel her. Jeg ser aktivt vekk fra de notatene, og forholder meg kun til det jeg skrev ned. 

Montezemolo Barolo 1979
Det første inntrykket er av en korket vin, men det er noe mer liv her enn man kunne tro i en så gammel og korket vin. Den tørrer mye, og det er jo ikke helt ukjent i denne vintypen heller - for å si det forsiktig. Korken er helt gjennomtrukket. Uansett hva årsaken er, så må konklusjonen være at vinen er ferdig som en sviske. 

Mascarello Bartolo Barolo 1981
Lysebrun på farge, og det er ikke direkte tiltalende. Man kunne trodd at det var buljong eller te, men ikke vin. I munnen er den myk og pregløs. Vinen er ferdig, men ennå ikke død. 


Conterno Fantino Colli Monfortesi Barolo 1982
Dette skal være en stor årgang, så forventningene ligger nå noe høyere enn for vinene over. På farge er den mye mørkere enn de to andre omtrent jevnaldrende vinene. På duft er den litt vegetal, men i munnen har den fin spenst, den strammer, og det er fremdeles litt frukt i kjernen. Konkurransen var ikke særlig skarp, men dette er den klart beste vinen i flighten med solid margin. 

mandag 10. april 2017

Åttitallsbarolo

Notatene her er fra 29. november i 2015, men disse vinene utvikler seg så sent at de neppe er ugyldige helt ennå. Dessuten er det vel såpass stor forskjell mellom flaskene etter så lang tid at det ikke gjør den store forskjellen likevel.

Pio Cesare Barolo 1983
Antikkrosa og lys hele veien gjennom. Ingen "kjerne" på fargen. Svak duft av nype og treverk. Den faller ganske fort sammen, og er dertil kort i ettersmaken. 


Giacosa Fratelli Barolo (Cavalieri del Tartufo) 1985
Igjen er den andre vinen mørkere, og har en kjerne i fargespillet. Duft av kirsebær og et snev av kaffe. Mye mer stuffing i denne, og den har både intensitet og lengde. Den sitter godt i munnen, og har mye liv i seg ennå. 

lørdag 8. april 2017

Moden Barolo 1988

Her kommer en serie med notater på modne baroli fra en smaking i slutten av 2015. De slippes litt bit for bit.

Pio Cesare Barolo 1988
 Lys, nesten uten kjerne når man ser den mot lyset. Duft av edelt treverk og møbelpolish, varm murstein. Mild og moden stil uten mye motstand. 


Scarpa Barolo Tettimorra 1988
Klart mørkere farge. Litt sur duft med hostesaft og et svakt preg av søt lakris. Den er også mer tannisk, og syrene gjør mye av seg også i munnen. Litt ram og brutal. 

Det vanlige er å unnskylde slike viner og si at de trenger luft. Men det er gjerne tid i glasset, og tid til å bli litt varmere, som gjør at de etter hvert framstår som noe mindre brutale. Det, og at man venner seg til dem. 

torsdag 6. april 2017

California Cabernet - Calistoga

Siste innlegg med California Cabernet Sauvignon. Denne gang fra Calistoga, nord i Napa Valley. Her er det vulkansk grunn, hete dager, og svært store temperaturforskjeller mellom dag og natt i vekstsesongen. Opp mot hele 28 grader C. Det er de kjølige nettene som bevarer friskheten i vinene.

Diamond Creek Red Rock Terrace 2006
En polert og velintegrert vin i en sur-søt stil. God og balansert vin, men den mangler særpreg - kanskje særlig i ettersmaken. Til prisen på 1275 kroner så burde da vinen være god også, og helst mer særpreget enn dette.

Ch. Montelena Cabernet Sauvignon Estate 1995
Den eldste vinen i smakingen smakte da også eldst. Dufter gammel rødvin, men tre, sopp og kald te. Har mistet spenst, kropp, lengde - og er klart på tur over kanten. Kostet 1180 kroner.

tirsdag 4. april 2017

California Cabernet - St. Helena AVA

Appellasjonen er i nordenden av Napa Valley, rundt den lille byen St. Helena. Det er omtrent 80 vinprodusenter som holder til i det flate området med ca. 3600 ha vinmark. 

Beringer Cabernet Sauvignon 2012
Kanskje smakingens rimeligste vin til ikke så mye over hundrelappen i 2014. Klar på fargen, duften er ikke så tydelig men bikker i retning krekling eller tyttebær, sammen med mer tydelig vanilje. Den mangler fokus og grep i munnen, men er slettes ikke noen dårlig billigvin. Gjeldende årgang er 2015 og koster 125 kroner

Joseph Phelps Cabernet Sauvignon Napa 2010

Duft av jord, jod (som i Syrah), og et godt grep i munnen. Tanninstrukturen er myk men merkbar. En klart bedre vin enn den over, men så koster den da også rundt 500 kr. I dag koster aktuell årgang (2012) kr. 650

Freemark Abbey Cabernet Sauvignon 2005
Det første man merker med denne flasken er, vel, flasken! Den er svintung, så man får i alle fall mye glass for de 713 kronene flasken kostet. På duft er det mye eik, men i munnen er det en fin harmoni og saftighet. Det som særlig trekker ned er en ganske pregløs avslutning - og prisen, så klart. 

søndag 2. april 2017

En gripende historie om barnedødelighet i min familie

Det er lett å glemme hvor godt vi har det, og hvor fri for livsfarlige infeksjonssykdommer vi har blitt. Min generasjon tar dette som en selvfølge, men her skal vi knappe 150 år tilbake i min familie. Før vaksiner og før penicillin. (På bildene: De som gifter seg 14. juli 1901 er farfar Salamon Skilleås og farmor Johanna Marie Hammer. Mannen mellom dem er Simon Hammer, brudens onkel - mer om han senere.)

Mine tippoldeforeldre Siri (f. Råum) og Jacob Hammer fikk ti barn, og en av dem (Johannes) ble far til min farmor Johanna Marie. Fem av dem døde før de ble åtte år. Dette er noe av historien.

Våren 1861 var det ikke mindre enn ni barn på "Jakobssvedet", husmannsplassen på Hammer på Høylandet. Anne på 18, tvillingene Johannes og Ole Magnus på 15, og Kjerstine på 13, var i arbeid andre steder slik omstendighetene krevde, men Simon på åtte, tvillingene Erik og Otto på fem, og lille Anna på ett og et halvt bodde hjemme.

Lille Maren, født 1851, døde av kikhoste bare to måneder gammel. Ti år senere skal denne familien miste fire små barn i løpet av tre uker på sommeren.

Åtteåringen Simon blir forkjølt i juni, og han blir hoven i halsen og får pusteproblemer. 19. juni 1861 er livet hans over, og han blir gravlagt fire dager senere. Difteri sprer seg på Høylandet, og en nabogutt på fire blir lagt i graven samme dag.

Erik får det som den andre, blir hoven i halsen, og det som er mindre synlig er at denne sykdommen bryter ned indre organer. Også tvillingbroren Otto Julius får det. Erik dør 27. juni, lille Anna som såvidt har lært seg å gå dør 1. juli, og en uke senere klarer femåringen Otto Julius ikke lenger å klamre seg til livet. Alle disse tre blir begravet på samme dag, 21. juli 1861. Det blir også tre andre barn fra Børstad og Grongstad.

Jeg klarer knapt å se det jeg skriver, for det er vanskelig ikke å reagere på noe så fryktelig.

Noe slikt kan ikke ha noen lykkelig slutt. Det sier seg selv. Men min tippoldefar Jacob på 60 og tippoldemor Siri på 43 får 22. mai 1862 en sønn som får navnet til sin avdøde bror Simon. Omtrent på dagen ett år etter at de begravde tre av sine barn blir han døpt i Høylandet Kirke. Det er samme Simon som vi ser på bildene over.

En liten måned før ble tvillingbrødrene Johannes (min oldefar) og Ole Magnus konfirmert. Livet kunne vel på sett og vis gå videre også for familien Hammer. Ole Magnus hadde polio, og livnærte seg som skomaker og sadelmaker på Jacobsveedet og senere nabogården Lille Tyldum. (Bildet under: Johannes og Ole Magnus som voksne)

(Simon Hammer [Onkel Simon, som far og onkel omtalte han] var underoffiser, og drev senere forretning i Trondheim, blant annet Olav Trygvasonsgt 26. Han fikk tre barn, og døde i 1935 hos sin datter Marie som var gift med lensmann Arne Klingen på Kolvereid.)

Simon 
f.15.jan.1853 d.15.juni 1861 gravlagt 23.juni 1861 (8 år)
Erik 
f.10.juli 1856 d.27.juni 1861 gravlagt 21.juli 1861 (5 år)
Otto Julius
f.10.juli 1856 d.7.juli 1861 gravlagt 21.juli 1861 (5 år)
Anna 

f.28.des.1859 d.1.juli 1861 gravlagt 21.juli 1861 (1 ½ år)


En stor takk til Hilde Charlotte Andersen som har gravd fram mye informasjon som var ny for meg!

fredag 31. mars 2017

Kjellerviner i mars

2002 François Raveneau Chablis 1er Cru Butteaux
Litt dypere gyllentone enn på en fersk vin, men ikke mye som minner om alderen på fargen akkurat. På duft er det mer: en svært tydelig honningtone som dominerer sitrusfrukten, men på en god måte. Smør kan man også si at det er, særlig i munnen. Det er ikke noe sjøpreg som gjør seg gjeldende her. Ettersmaken har god lengde. 

Det er altså en meget burgundersk Chablis dette, men de fleste viner fra sentralburgund i dette alderssegmentet er oftest mer komplekse. Det er det rene, lineære og direkte som gir denne vinen karaktér. Den var en flott følge til skrei, bacon og mos. 

Gjenkjøp? - Ja. 


2010 Schloss Johannisberg Riesling Rotlack Kabinett Feinherb
Litt dypere farge her også, men ikke mye. Duften har fått et klart honningpreg, og frukt, syre og hele pakka er meget godt integrert. Flott vin som står seg godt til indonesiskinspireret mat.

Gjenkjøp? - Ja. Bare 139 kroner i 2012. 


2007 Domaine Matrot Meursault 1er Cru Blagny
Denne vinen er alt det vi kan vente fra vintypen - med unntak for prematur oksidering. Om det var noe som skilte den ut fra læreboken om moderne og mineralsk Meursault, så var det at den var mer syrlig enn den gjennomsnittlige årgangen. Ikke sånn at det var noe problem, men helt klart sånn at det var noe man måtte kommetntere. (Thierry Matrot i kjelleren: Foto Ole Martin Skilleås). 

Gjenkjøp? - Ja, moden hvit burgunder til 485 er knallbra. 

tirsdag 28. mars 2017

California Cabernet - Santa Cruz Mountains AVA

Blodferske er de ikke disse notatene. Vinene ble smakt i Vitis Bergensis 30. november 2014. 

Disse vinene var litt kalde da de ble servert. Det kan ha påvirket resultatet, selv om jeg forsøkte å kompensere for dette. 

Ridge Cabernet Sauvignon Estate 2011
Dufter rødsprit og treverk, og litt solbær. I munnen er den preget av fast og fin frukt, men det meste skjer i front av munnen. 

Mount Eden Estate Cabernet Sauvignon 2010
Her er det mer solbærkompott på duft, men også et litt grønt preg i retning eukalyptus. Den er saftig og ren i munnen, men noen klager på mye eik - uten at det var noe jeg la særlig merke til. 


Domaine Eden Cabernet Sauvignon Estate 2010
Denne er litt mer polert og vaniljepreget på duften enn de to andre i flighten, men de store forskjellene er det ikke. Den er ren, fruktig og saftig - adjektiver som synes å gå igjen på disse vinene. Denne er klart best av de to siste vinene, og i dag er jeg litt usikker på hva forskjellen er på disse to. Jeg tror det er flere druetyper i denne vinen. 

søndag 26. mars 2017

California Cabernet - Rutherford/Stag's Leap

Flere notater fra Vitis i november 2014.

Schafer One Point Five 2010
Fra Stag's Leap Canyon. Dekantert. Det er solbær som dominerer duften, men litt smørmalt kanskje. I munnen er den intens, solid og polert. De 15,3 % alkohol er godt integrert. Meget god vin i sin stil, men den er kanskje for innsmigrende? 


Alpha Omega Cabernet Sauvignon 2006
Sur-søt duft, og i munnen er det tanniner som tørrer mye. Ikke helt balansert mot frukten. Grei vin, som kanskje blir noe for pregløs? 

fredag 24. mars 2017

California Cabernet - Howell Mountain AVA (Dunn)

Flere notater fra Vitis-smakingen i november 2014. Disse er, for det meste, fra Howell Mountain. En AVA som ligger nordøst i Napa Valley, og på minst 430 moh. 

Dunn Napa Valley Cabernet Sauvignon 2010
Meget Cabernet Sauvignon på nesen, litt eikesniff, myk og balansert i munnen og grei lengde på ettersmaken. Stilen kan godt karakteriseres som "polert". 80 % fra Howell Mountain. Kostet 949 kr. 

Dunn Cabernet Sauvignon Howell Mountain 2006
Her er duften klarere og "kjøligere" enn i vinen over. Det er solbæressens, lær, og litt urter. I munnen er det mer bitt. En flott vin! - og selvsagt 100 % Howell Mountain. Denne kostet fattige 757 kr. 

Dunn Napa Valley Cabernet Sauvignon 2003
Denne minner mest om vinen over til å begynne med, men så "dør" den. Trolig varmeskadet, dessverre. Kostet 690 kr.

mandag 20. mars 2017

Søt katt hilser eieren velkommen hjem


Jeg skal ikke la dette bli nok et nettsted med videoer av søte katter, men denne klarer jeg ikke å la være å dele.

lørdag 18. mars 2017

California Cabernet - Ridge Monte Bello

Flere smaksnotater fra Vitis 30. november 2014. En god og litt modnet årgang smaksnotater.

Ridge Monte Bello 2011
Duft av solbær, flint og jord - kanskje også et sniff av eukalyptus. Stilen er litt i retning Cabernet Franc - altså på den litt vegetale siden. Intens vin som også har en anelse av eik. Ikke noe røverkjøp til 949 kroner. 89% Cabernet Sauvignon. 

Ridge Monte Bello 2007
Fantastisk dyp og harmonisk duft, der man aner solbær, stein og lær. I munnen er den frisk og har tanniner som biter fra seg. En fantastisk vin som etter min mening var smakingens beste. Vi ga 850 kroner for den, og det var den verdt. 


Ridge Monte Bello 2005
I denne årgangen var det 70 % Cabernet Sauvignon. Denne er faktisk litt mer lukket enn 2007, som den ellers ligner mye på - men den framstår som yngre. Vinen framstår som en liten selvmotsetning siden den både har mye bitt og tørring, men likevel klarer å fremstå som finslig og polert. Pussig! Smakingens leder hadde kjøpt denne i USA for $ 150. 

torsdag 16. mars 2017

WikiSviks

WikiLeaks var lenge helter for den liberale venstresiden. De var den digitale verdens varslere med store datamengder som avslørte hvordan makten var korrumpert. Ledet av en av planetens største ego, Julian Assange, sto nettstedet fram som helter. Så stor var denne helten at fremstående intellektuelle skjønte at han ikke var skyldig i seksuelle overgrep i Sverige siden han var mot USAs utenrikspolitikk.

Nå er det mer tydelig enn noen gang at de står sammen med Russland og Kina i forsøkene på å bryte ned tilliten innen vestlige demokratier. De har aldri publisert ett eneste dokument som avslører noe av hva verdens diktaturer driver med av nederdrektig virksomhet; avretting, snikmord, fengsling uten lov og dom, og så videre. Til og med nå tror noen naive sjelder at dette er tilfeldig.

Noe av det jeg først kritiserte WikiLeaks og Assange for var at de ikke sto ansvarlige for noen. Det var over seks år siden. Tiden etterpå har vist hvor viktig dette var.

Nå i det siste har nettstedet dumpet tusenvis av dokumenter som viser hvordan CIA opererer, og det tjener jo USAs fiender godt. Vi venter i spenning på dokumenter som viser hvordan FSB opererer, men jeg vil advare mot å holde pusten. Noen har slått dette stort opp. Det er kanskje ikke så rart siden det ikke er ofte man får innblikk i slikt. Men dokumentene har ikke vist at organisasjonen gjør noe ulovlig eller noe utetisk.

Siden kryptering er lett tilgjengelig nå til dags, må en slik organisasjon skaffe seg tilgang til enheter som sender og mottar informasjon. Ellers kunne de like gjerne lagt ned virksomheten. Alle som er oppdaterte skjønner dette, og det er også slik den norske Dark Room etterforskningen har operert mot nettverk av overgripere.

Skandalen er todelt: for det første at noen fikk tak i denne informasjonen som har kommet ut. Trolig er det outsourcing som er problemet.

Den største skandalen er, som jeg antydet i starten, WikiLeaks selv. Ikke bare er de selektive i hva de er ute etter og hva de lekker, men de lyver også bevisst og uhemmet for å sverte vestlige demokratier. De hintet for eksempel at CIA hadde fingert russisk deltakelse i hackingen av demokratene under valgkampen. At CIA skulle hacke seg inn i presidentens parti og sluppet ødeleggende eposter fra organisasjonen til noen som snart kunne komme til å bli president? Ikke bare mangler dette støtte i dokumentene (etter det jeg forstår), men det er jo ulogisk og spinnvilt.

Nei, WikiLeaks er mafiastaten Russlands forlengede arm. I mange år har det vært en stigende mistanke, men nå har tvilen fordampet.

tirsdag 14. mars 2017

Tysk Riesling GG Regionkamp VI - Breuer 2007 (og en OPPSUMMERING)

Rheingau havnet litt utenfor i regionkampen. Det passer best med tre viner i en flight, og med Nahe, Pfalz og Rheinhessen i fokus for de flestes oppmerksomhet havnet 'Gau utenfor. Men ikke helt. Vi hadde noen Breuerviner fra 2007 i kjelleren, og her kommer de.


Berg Rottland Riesling 2007
Dufter sulfitt og reduksjon. I munnen er den frisk, fast og syrlig. Virker meget ungdommelig tross sine nesten ti år. 

Orleans Rüdesheim 2007
Dufter muggent korn og malt. Ikke bra. Er den oksidert? Den er i alle fall over toppen, sliten, ubalansert og hul. Det var kanskje Berg Rottland som fikk sulfitten det året?

En skal jo ikke dømme noen - verken en årgang, en region eller en produsent - etter to flasker vin. Men dette var ikke videre imponerende. 

Smakingen som helhet: jeg må vel si at det ikke var så lett å identifisere produsentprofiler. Heller ikke regionprofiler. Årgangene var vel heller ikke direkte enkle å sette en merkelapp på, eller skille klart fra hverandre. Så hvis man var ute etter en "GG for Dummies" var det lite å hente.

Men noen produsenter overbeviste med jevnt strålende viner. Wittmann og Mosbacher var konsistent strålende. Keller hadde også gode viner, men varierte mer. Hubacker 2013 var svært fyldig, mens 2012 var mer løs og manglet fylde - uten at de andre vinene i flightene markerte årgangene på samme måte. Dönnhoff hadde to viner: Dellchen i to årganger. Begge var meget gode. Finskårne og tydelige viner med grapefruktaromatikk. 

Schäfer-Fröhlichs to viner var konsistent skuffende. Begge var off uten at det var åpenbart hvorfor. 

Og så var det Breuer da som er omtalt i hovedinnlegget denne søndagen. 

Som konklusjon vil jeg si at jeg ikke angrer på at jeg har kjøpt en god del GG over tid. Som det også fremgår av løpende notater på denne bloggen innfrir de fleste så til de grader når jeg endelig plukker dem frem. 

lørdag 11. mars 2017

Uten årgang

Menn i min alder skal liksom bli gretne. "Gretne gamle gubber." Av og til kan det være noe å være gretten for. Dette er en av dem. (Bildet: Wikipedia)

Jeg har syslet med vin på hobbybasis noen år, lest mye og skrevet en god del. Jeg tror faktisk jeg har lært en del. En av de tingene jeg har lært meg når det gjelder vin er at årgangen er noe av det viktigste å legge merke til. Om en vin er strålende, og smaker sånn og slik i en årgang, så kan den være dårlig og smake på en helt annen måte den neste årgangen. Jeg kan nevne et utall eksempler på at det er slik, og alle som vet noe ut over det helt minimale om vin skjønner dette.

Derfor er årgangen noe av det viktigste man kan si om en vin. Så hvorfor i /§¤/&#(¤ har Ingvild Tennfjord, landets kanskje mest innflytelsesrike vinjournalist, kuttet dem ut når hun skriver om viner? Det hun skriver om vinene er både velskrevet og tilpasset et bredere publikum enn oss besserwissere, men hvorfor i all verden kutte ut noe av det viktigste? Det hun skriver er bare gyldig for denne årgangen (i beste fall), så hvorfor villede folk på denne måten?

Årganger er viktige for kvalitetsvin, og før kunne man returnere eller la være å akseptere viner man bestilte som hadde feil årgang. Nå har polet fjernet denne muligheten gjennom formuleringen i nettbutikken om at "* Vi tar forbehold om at varen som leveres kan ha en annen årgang/etikett enn oppgitt.

Så er dette en konspirasjon for å dytte dårlige årganger på folk? 

PS - Ingen bør la seg lure. Kjøpsloven gjelder fortsatt, og man har angrerett. Kommer feil årgang så er det bare å nekte å ta de ut. 

fredag 10. mars 2017

Tysk Riesling GG Regionkamp - V

Flere viner fra regionkampen om Rieslingtronen i Vitis Bergensis i august 2016. 

Kruger-Rumpf Riesling Dautenpflazer GG 2011
Duft av litt lakris. Klart syrligst og "spissest" av disse tre vinene. Den stikker seg klart ut i det halvblinde feltet. Den er fokusert og lekker, for all del, men mangler den matchende fylden til de to neste vinene på listen. 

Mosbacher Forst Ungeheuer 2011 GG
Litt dempet og uren duft i starten. Den er rikere enn Pechstein, fyldig og stor. I munnen er den intens og lang, og det urene preget blir borte etter ganske kort tid, og vinen blir helt flott. 


Mosbacher Forst Pechstein 2011 GG
Duft av regnvann og modent korn. I starten skjer det meste foran i munnen. Deretter kommer det mer fersken i aromabildet, og vinen brer seg ut i all sin prakt. Den blir mer "fullskala" etter hvert, med fylde og syrlighet. 

Kruger-Rumpf laget en god vin med den som kom i denne flighten, men Mosbacher imponerer. Disse vinene viser både produsentens kvalitetsfokus, og vinmarkenes ulikhet. Jeg har begge Mosbacherne i kjelleren - men dette tyder på at de er altfor få. 

onsdag 8. mars 2017

Tysk Riesling GG Regionkamp - IV

Som for de foregående innslagene fra denne smakingen ble også disse vinene servert halvblindt. Selv om det var jeg som holdt smakingen var det såpass travelt at jeg ikke var helt klar på hva som var hva da jeg satte meg ned for å smake. Notatene er derfor i svært liten grad, tør jeg hevde, preget av top-down påvirkning. 

Schäfer-Fröhlich Riesling Kupfergrube GG 2012
Dette luktet ikke bra. Det ligner mest på Munsterost - som i flykabin kan utløse rømingstrang. Den positive forklaringen er at den er reduktiv,  men dette kan også skyldes en eller annen bakterievekst i flasken. Kupfergrube har polet inne i listene i både 2009 og 2010. 

Mosbacher Riesling Freundstuck GG 2012
Vinen ble servert som den første av disse. Dufter mest av grapefrukt. I munnen er den lekker og harmonisk, og henger lenge på syrene. Hovedinntrykket er av en svært harmonisk vin, som jeg heldigvis har noen av i kjelleren. De kan godt ligge lenger selv om de smaker godt også nå. 


Wittmann Riesling Aulerde GG 2012
Duft av ananas - krystalinsk ananas (om det gir noen mening - det var en fordel om man kunne smake vinen samtidig). Syren er markant, og det er som om det ligger et lite kalklag under. Ettersmaken er svært lang. Dette er en kvalitetsvin som det er godt mulig å identifisere også på dette stadiet. Wittmann er det stadig flere som oppdager, så det er best å være på spranget når vinene slippes. 

mandag 6. mars 2017

Tysk Riesling GG regionkamp - III



Keller Riesling Morstein GG 2012
Svak duft av moden ananas og grapefrukt. Finslig og lekker som regnvann. Harmonisk vin som henger lenge på syren.

Rebholz Riesling «Ganz Horn» GG 2012
Duft av grapefrukt, intens syre. Rett og slett en heftig vin man bør ligge unna i noen år. Jeg har den i kjelleren selv, så jeg får vel bare la den samle støv en stund. 

Schäfer-Fröhlich Riesling Halenberg GG 2012
Her er det noe galt. Riktig galt. Duft av sure sokker, og i munnen er den daff. Etter hvert blir det mer og mer tydelig svovel. 

Igjen blir de knaggene man har hengt sine erfaringer på revet ned. Keller, som i de to foregående flightene har hatt en og samme vin i to årganger utforske ulike ender av skalaen, leverer her den mest harmoniske og elegante vinen. Den så langt "sydligste" vinen er også en av de kjøligste og mest intense, mens den beundrede Schäfer-Fröhlich leverer en vin som det er noe seriøst galt med. 

lørdag 4. mars 2017

Tysk Riesling GG regionkamp II

Dönnhoff Riesling Norheim Dellchen GG 2012
Duft av grapefrukt og modne gule epler. Også et snev av flint. Klar, ren og lekker i munnen. Etter hvert også en duft av hvite blomster. Man får fornemmelsen av tilbakeholdt kraft i denne vinen.

Keller Riesling Hubacker 2012
Duft av sitronterte, og den er en anelse uren. Syren er heftig, og den henger lenge i munnen på syren. Vinen framstå litt ubalansert og hul, for under syren er det ikke noe særlig med fylde som backer den opp. Vankelig å kjenne igjen Hubacker fra 2013 som i flighten før var den fyldigste av de tre. 


Von Buhl Riesling Pechstein GG 2012
En vin der alle kontroller er skrudd opp på 11 i ren Spinal Tap stil. "Heftig" forekommer tre ganger i mitt smaksnotat, men "herlig" og "intens" er også med. Trolig vil denne vinen trenge lengst tid på å nå en tilstand av avklaret harmoni - for jeg tror den kan bli harmonisk siden alle elementer man kan si noe meningsfyllt om er så heftige. 

Også disse tre vinene var ganske så forskjellige, og utfordret igjen "læreboka" om tyske regioner. Men ikke bare det - også forestillingene om terroir og produsentprofil. Kellers Hubacker var en ganske annen vin i denne årgangen enn i 2013. 

torsdag 2. mars 2017

Tysk Riesling regionkamp I

Her kommer første del av regionkampen vi hadde i Vitis Bergensis i august 2016. Det var jeg som ledet smakingen, og den ble gjennomført halvblindt. Det var jeg som dekanterte, men jeg skrev ned rekkefølgen og var ikke særlig bevisst på den da jeg skrev notatene. 

Dönnhoff Riesling Dellchen GG 2013
Søtlig grapefrukt på duft, i munnen er det en kjølig og finslig fruktighet med litt fokusert syrlighet. Fin vin med den tydeligste duften av de tre i flighten, men strukturen er litt slappere enn på de andre to vinene. 

Mosbacher Riesling Ungeheuer GG 2013
Ganske stum, men det kommer litt flint og grønne epler etter hvert. Mer finslig og stram i munnen enn de to andre, og også syrligst. Det betyr jo at den "sørligste" (Pfalz) av dem smaker klart "nordligst". Verken blindsmaking eller halvblind smaking er for pyser. 

Keller Hubacker Riesling GG 2013
Duft av sitrus og annen gul fruktighet. Vinen utmerker seg med fylde og sødme, og den er intens i munnen. Den henger godt på fylden. 

Med tre GG'er fra samme årgang kan man vente stor likhet, men vinene var likevel klart forskjellige. Mosbacher var minst utviklet og litt av en knyttet neve. Dönnhoff var den aromatiske, mens Keller var den fyldige. Det var ikke noen enkel oppgave å plassere disse tre halvblindede vinene - verken ut fra produsentstil eller region. 

tirsdag 28. februar 2017

Kjellerviner i februar

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie
Det er snart ti år siden jeg kjøpte røde burgundere fra 2005 så det svei langt inn i banken. Jeg oppførte meg som om de skulle slutte å lage stoffet. Lite visste jeg, eller noen annen, at det (nesten) skulle skje. Årgangene fra og med 2010 har gitt mye mindre vin enn vanlig har vært, og prisene har skutt i været. 

Denne vinen kjøpte jeg for 205 kroner, og årgangen gir den et løft ut over sin klassifisering. Den har fortsatt mange år å gå på, men kantene er slipt av. Duft av kirsebær og våt vårjord. I munnen er den frisk men fyldig, og ettersmaken er lang. Tett og solid, men uten å miste preget av å være en burgunder. Meget tilfredsstillende matburgunder. Det er ikke mange village-burgundere som holder dette nivået i et normalår.

Gjenkjøp? - Kassevis. 


2001 Château Dalem (Fronsac)
Fortsatt dyp farge men med litt murstein i kanten. Framfor alt fruktig fremdeles, og harmonisk. Det er neppe noen stor kompleksitet å vente på her men heller ikke noe hastverk, så resten kan ligge på lur i mange år. Kjøpt før jul til knappe fire hundre. 

Gjenkjøp? - Ja. 


2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial
Duft av lær, tørket frukt (dadler?) og faktisk litt solbær. I munnen er den overraskende frisk. Det er ikke mye preg av alderdomssvekkelse her selv om vinen er god og moden. Energisk og pågående, vil jeg si, men uten å utfordre tålmodigheten til vertskapet. 

Gjenkjøp? - Ja. 


1999 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes
Så fikk jeg da endelig smakt en moden 1999. Svært mørk, og knapt noe tegn til vandig kant. Ugjennomsiktlig i glasset, og det er jo ikke vanlig for burgundere. Duften går på skogsbunn og umami - altså noe i retning kjøttaktig. I munnen er vinen svært smidig - polymerisert etter så lang tid i flaske - og med et merkbart bitt i starten av ettersmaken. En fabelaktig matvin, men interessant nok til å holde på oppmerksomheten over lang tid helt på egen hånd. 

Gjenkjøp? - Absolutt!


2011 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles
Duften går i retning trøffelolje og litt grønne epler. I munnen er den først og fremst harmonisk og litt nedtonet. Flott som meditasjonsvin, men kanskje litt i overkant nedtonet til å hamle opp med skrei og potetmos. Chidaines viner er en favoritt, og denne var kjøpt i Paris til tilsvarende 172 kroner. Svært godt kjøp på en vin som ikke lenger er å få i Norge. 

Gjenkjøp? Helt klart! 

søndag 26. februar 2017

Resten

Nå går det på stumpene løs. Jeg har til nå publisert en god del smaksnotater fra vinmesse og polsmaking i oktober. Jeg har forsøkt å posjonere dem utover, og å samle lignende viner. Nå sitter jeg igjen med bare disse, og det som først og fremst forener dem er at de ble liggende igjen til sist.

Det er gøy med sprudleviner fra områder utenfor allfarvei. Her dufter det bær og blomster fra blandingen av halvt om halvt med Chardonnay og Pinot Noir. Moussen er ganske heftig, men i munnen er den lett og blir litt hul. Mest til aperitif, vil jeg si. Den er tatt inn på seks pol på det sentrale østlandet. 

Duft av sigarettrøyk (ja, det var det, og ja - jeg vet at det ikke står i noen lærebok). Jeg startet med å skrive "bålrøyk", men det var sigaretter. Etter hvert blåser det litt av og det blir mer kjent Savennières-stil med våt hund og lime. Men dette var en heller middels vin. 

fredag 24. februar 2017

Ikke-Riesling 2015

Mye tyder på at 2015 er et meget bra år for Riesling i både Tyskland (mye omtalt) og Østerrike (lite omtalt). Men det lages vin av andre druetyper i disse to landene også, og her er to av dem.

Frisk duft av epler og urter, og god munnvekt og fylde. Fortreffelig vin både til mat og for seg selv. Dessverre er det bare ett pol, det i Etne av alle steder, som har hatt vett til å ta inn denne vinen på egen liste. Men Pinot Gris fra Rheinhessen er en ganske ukjent størrelse.

Ingen kan hevde at Grüner er en ukjent størrelse, men tross det er det bare to pol som har tatt denne inn. Duften har mest pære men også noe grapefrukt. Videre i smakskurven er den forfriskende, men med substans og et godt grep i munnen. 

onsdag 22. februar 2017

Tysk Riesling 2015

Denne Pfalzvinen lever opp til årgangens kvalitet. Den er frisk og fruktig, og fruktpreget går i den gule retningen. Modnet i store fat. Det er ikke så vanskelig å finne denne vinen siden den er i kategori 5, og dermed på over hundre pol landet rundt. 

En liten grønntone i fargen. Duften er dominert av grapefrukt og pære, og i munnen har den god fylde som følges opp av lang ettersmak. Denne trenger nok noe mer tid i kjelleren eller i karafelen for å by på noe mer enn vinen over. 

Duft av eple og grapefrukt, og i munnen er den svært intens med et kalkmineralsk preg. Lang ettersmak. Meget overbevisende vin som er et lagringsprosjekt. Jeg fikk med meg et par flasker før den ble utsolgt, og utsolgt ble den på minutter selv om prisen gikk opp med hundre kroner fra 2014-årgangen. 

mandag 20. februar 2017

Ian Rankin - Rather Be the Devil (Rebus 21)

Etter 21 bøker, om ikke før, begynner selve detektiven å bli historien. Jeg kjøpte og leste denne mest fordi jeg har lest alle de andre bøkene om Edinburgh-detektiven John Rebus. Man gjør jo det. Da reiser også spørsmålet seg: er denne boka så god at den ville vært verdt å lese om man ikke var nærmest venn med en fiksjonsfigur?

Svaret er, av naturlige grunner, vanskelig å svare på. Det er som stikke fingrene i ørene om noen vil fortelle seg siste nytt om det som har skjedd med en du kjenner. Det sitter langt inne.

Rebus  har blitt pensjonist. Sist sommer leste jeg om igjen en av de tidligere historiene da Rebus var i førtiårene, og han har virkelig endret seg med alderen. På en logisk måte. Det styrker jo troverdigheten til karakteren og til historiene.

Fortsatt er det virkelighetsnære historier knytte til politiet, og maktstrukturene og prosedyrene virker realistiske. Byen og omgivelsene er også det, og jeg må vel bare bryte sammen og tilstå at jeg leser disse historiene mye på grunn av atmosfæren og karakterene. Det er ikke så viktig at historien er på-katen-av-stolen spennende.

Og bra er det, for det er først helt mot slutten at det virkelig er action som vi faktisk følger med på, heller enn å få det som skjer omtalt i etterkant.

Dersom man er helt ny for Rebus-universet er det absolutt andre bøker man bør ta for seg, men likevel er det vanskelig å unngå å anbefale boka - om enn ikke uten reservasjoner. Rankin skriver realistisk og tegner personer på uforlignelig vis. Atmosfæren er helt spesiell, og det er vel egentlig den vi vender tilbake til.

Konklusjon - Anbefaling. 


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...