søndag 31. desember 2017

Kjellerviner i desember

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial
Fremdeles ungdommelig - særlig med syren. Duft av lær og røde bær, stram og syrlig i munnen. Jeg mistenker at syren vil dominere mer og mer, og tror ikke frukten holder skansen veldig mye lengre på denne. 

Gjenkjøp? Tja. Vel. Hmmm. Men den var jo ganske rimelig. 


2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Langt navn, god vin til god pris. Dette er en av polets ukjente klassikere - inne på bestilling, men knapt noen pol lengre. Og vinene er modne. Sist jeg sjekket var det 2011 som var aktuell - en moden og ganske klassisk sentralburgunder uten oksidering til 260 kroner. Denne her også, som jeg har hatt i snart fire år: sitrus og en kald fruktig bunn. Flott vin til den moderate prisen. 

Gjenkjøp? - You bet! 

2005 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Dyp gyllen. Rik duft med grapefrukt, mango og litt diesel. Spenstig syre under rikheten, og meget god lengde. Flott vin - men kanskje ikke helt på høyde med den forrige flasken som ble omtalt i juni.

Gjenkjøp? - Absolutt. 


2002 Larmandier-Bernier Champagne Grand Cru Vieille Vigne de Cramant
Dufter korn - først og fremst. Dernest bakst (autolyse), brioche og sitrus. Moussen har dempet seg kraftig med årene, og er knapt merkbar her. I ettersmaken er den mest som en hvit burgunder.

Gjenkjøp? - Ja. 

Pol Roger Brut 1996

Har blitt dypt gyllen, og duften er kompleks med blant annet tørket aprikos, melne røde epler og autolyse. Moussen er der, men har blitt mer dempet. God munnfølelse, og lang. Har holdt seg betydelig bedre enn vinen over.

Gjenkjøp? - Minst de to kassene jeg kjøpte.

2008 Dönnhoff Dellchen GG Riesling

Ganske dyp gyllen på farge. Duften er umiskjennelig Riesling, med epler og blomster. I munnen er vinen fyldig med godt merkbar syre - men på ingen måte noen dominerende syre. Ypperlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Arlaud Bonnes Mares Grand Cru

Nydelig Grand Cru som er moden allerede - det er nok takket være årgangen. Dyp og kompleks duft med markjordbær, krydder og litt lær. I munnen er den frisk og fyldig i ett og samme nu. Jeg fryktet vel at eikepreget skulle ta over gitt produsentens rykte som i overkant eikentusiastisk, men jeg lot et glass stå natta over og det var faktisk friskere og mer bærpreget enn kvelden før. Synd det var den siste av de to flaskene jeg kjøpte i 2014. (Bildet: tatt mens jeg skrev notatet)

Gjenkjøp? - Helt klart.

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein

Som alltid en strålende dessertvin.

Gjenkjøp? - Helt klart. Jeg kjøpte en kasse, og det var for lite. 


2008 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs
Fremdeles ganske så lys - blekt sitronskall, med duft der også sitrus er den dominerende faktor. Mer eksotiske frukter også, og et sniff fra bensinstasjonen. Strukturen er solid, med ganske så tydelige syrer i starten, men med tid og temperatur blir vinen fyldigere. Meget god lengde. Herlig drikke.

Gjenkjøp? - Helt klart. 


2002 Lilbert-Fils Champagne Grand Cru Blanc de Blancs Brut Cramant
Ganske ung på farge. Duften går mest i retning sitrus og ferske aprikoser. Moussen er moderat. Meget syrlig i munnen, og forblir litt skrinn. I starten er ettersmaken litt beisk, men det kommer seg med luft og høyere temperatur. Denne var nok best som ung, og da i rollen som aperitif. 

Gjenkjøp? - Neppe.

2001 Château de Rochemorin
Litt vandig kant, ellers solbærmørk på fargen. Lær, bålrøyk og saftig mørk frukt på duften. Mild og avrundet i munnen. Det meste skjer foran i munnen, men det er en flott moden bordeaux til den moderate prisen av ca. 360 kroner nå i desember. Glad for at jeg sørget for å røske med meg en halv kasse. 

Ellers: denne eiendommen tilhørte filosofen Montesquieu - han med maktfordelsingsprinsippet vet dere - for en del tid siden. Noe det er verdt å dvele ved når verdens mektigste mann, og noen idioter i Polen, prøver å bryte det ned. 

Gjenkjøp? - Ja. 

torsdag 28. desember 2017

Godt råd


Gobelsburg Grüner

Frisk duft av grønne epler, og i munnen er det litt "spritz" eller fornemmelse av karbondioksyd. I munnen merkes en god konsentrasjon. Høy kvalitet, og en flott vin til denne prisen. Det er dessverre bare to pol som tar inn denne vinen. Men det er jo bare å bestille. 

Her er ikke bare prisen, men også kvaliteten, mye høyere. Det er et grønnskjær, men også dybde i fargen. Dufter modent korn og gule epler. I munnen er den preget av intensitet og harmoni. Igjen en flott vin til en meget god pris. Ti pol har den inne, men dessverre ingen av de som ligger i løypa for meg. (Foto fra en meget fersk årgang - ikke den smakte). 

lørdag 23. desember 2017

Giskesaken

Det er underlig så dårlig dømmekraften fungerer når den trengs som mest. Det er jo helt opplagt at Trond Giske må trekke seg som nestleder i Arbeiderpartiet. Like opplagt er det at Jonas Gahr Støre - som burde ledet partiet han er leder for - skulle bedt ham trekke seg. Men nei. Giske er sykemeldt, og derfor sikkert ute av stand til å tenke en rasjonell og selvstendig tanke (?). (Bildet. Wikimedia Commons)

Støre, derimot, burde fortsatt ha tankens kraft. Det han har gjort er å kalle inn til nye møter på nyåret. Antakelig har han ikke mot til å be Giske trekke seg, og vil ha støtte fra et bredest mulig flertall. Det er ikke mye til lederskap, og vi kan være glade for at han ikke er statsminister når han ikke en gang våger å lede sitt eget parti når det stormer.

For det er opplagt at Giske må trekke seg. Når den andre nestlederen skriver at varslene hun har blitt gjort kjent med er "rystende lesning" for henne både som "menneske, nestleder og jurist" er det ille. Alle disse titlene ville i seg selv vært nok for enhver, inklusive noen så intelligent som Støre, til å innse at dette lederteamet ikke kan fungere. I sum er det mer enn nok for enhver oppegående person til å trykke på knappen for katapultsetet og sende Giske ut av ledelsen. Men altså ikke for Støre. Han skal sitte i julen og vente på flere varsler, som Trine Eilertsen i Aftenposten så treffende skriver. 

Alle som har det minste kjennskap til krisehåndtering vet at det viktigste for en leder er å avklare, og for all del unngå saker som begynner å rulle av sin egen tyngde. Der nye oppslag følger på. Det er dråpen som uthuler stenen, som vi vet, og daglige oppslag med dårlige nyheter sliter fort ut både ledere og tillit. Denne saken har potensiale til nettopp det, og derfor er det så oppsiktsvekkende at den håndteres så elendig av folk som ikke mangler noe på IQ-fronten. 

For hver dag som går uten en avklaring svekker også Støre tilliten til seg selv og ledelsen i Arbeiderpartiet. Som høyremann burde jeg kanskje ha gledet meg, men jeg gjør ikke det. Arbeiderpartiet har vært et ansvarlig og moderniserende parti siden slutten av 80-tallet, og de brede kompromissene mellom Høyre og Arbeiderpartiet er en vesentlig bestanddel av det som har gjort Norge til et meget velfungerende samfunn.

Nå er det Senterpartiet som samler med seg arbeiderpartister i distriktet, og SV som hanker inn dem i mer urbane strøk. Det er ikke gode nyheter for Arbeiderpartiet, og heller ikke for Norge. 

Og det skjer på Støres vakt! 

torsdag 21. desember 2017

God Jul

At idiotien neppe tar juleferie er bildet over et eksempel på. 

Jeg ønsker alle mine lesere God Jul! Bloggen blir oppdatert med omtrent samme regelmessighet som normalt over jule- og nyttårshelgen.

Bildet er hentet fra kostelige Bored Panda. Klikk på lenken. (OBS: Ikke for sarte sjeler eller de uten skitten fantasi). 

tirsdag 19. desember 2017

Muscadet

Muscadet har fått en renessanse. Det er vel "hver sin tur" for etablerte vinområder, for journalister trenger stadig noe nytt å skrive om. Muscadet, på druen Melon de Bourgogne, er generelt nøytrale men syrlige viner som drikkes av franskmenn i mengder til sjømat og særlig østers. Min entusiasme har vært begrenset, for det er grenser for hvor entusiastisk man kan bli over nøytralitet, og dertil har mange av vinene vært i overkant salte. Det har vært noen Muscadet'er jeg har kjøpt flere av, for de har hatt høy kvalitet for prisen - men jeg har fort gått lei. Så det er ikke mangelen på innsats som er grunnen til at jeg stiller meg tvilende eller negativ. 

En ekstremt nøytral vin. Igjen. Grei nok, og fin fylde. Men altså - hva er så interessant med dette? Man må virkelig sette fantasien på speed for å finne noe å si om denne vinen, og det overlater jeg heller til andre. 


søndag 17. desember 2017

Riesling på Berg-

I serien paniske forsøk på å gi samlinger av smaksnotater et tema, har vi denne gangen kommet til rieslingprodusenter som begynner med "Berg-". 

På duft er det litt voks, i tillegg til blomster og sitrus. I munnen biter den seg godt fast, og her kommer det også et streif av petroleum. God vin fra Rheinhessen som dessverre bare er å få på ett pol. Men det er jo ingen sak å bestille!

Her er det ikke noe spor av diesel eller andre dufter fra bensinstasjon. Pfalz-vinen dufter grapefrukt, og er svært frisk både på duft og smak. I munnen får den et sterkere preg av grapefruktskall. Den gir et meget solid inntrykk, og ettersmaken er lang. Uvanlig høy kvalitet for denne prisen. Her er det også kun ett pol som har tatt den inn på egen liste. Det er synd og skam - men bare trykk på lenken og bestill. Den innsatsen er den verdt! 

fredag 15. desember 2017

Genetiske tester

Det har skjedd mye siden det menneskelige genom ble endelig sekvensert, og nå har genetiske slektskapstester blitt forbruksvare. Man kan bestille tester på nett, og få svar tilbake som 42% viking, 2% african, 30% celtic - osv. Det er selvsagt ulik kvalitet på disse testene, men for alle gjelder det å være bevisst på hva de kan og ikke kan vise. 

Jeg her selv tatt en gentest, men det var som del av en vitenskapelig undersøkelse og inneholdt alle STR-markørene og greier (slike som du ser i CSI og slikt). Prosjektet fulgte Y-kromosomet som sammen med mDNA er de eneste genene som ikke rekombineres fra et slektsledd til et annet. Men alt annet DNA rekombineres, og du er ikke mer genetisk i slekt med en firemenning enn med en hvilken som helst person som passerer ute på gata. 

Det man finner på denne lenken burde fulgt med alle svarene man får på slike tester - men det er mulig det ville vært litt ødeleggende for businessen. Sense about Genetic Ancestry Testing er noe av det beste som er skrevet for allmuen om genetikk og testing. Det aller beste er dessverre bak en betalingsmur for de fleste (men jobber du i høyere utdanning eller studererhar du en sjans). Det er artikkelen "In the Blood: The Myth and Reality of Genetic Markers of Identity" av Mark Jobling et alia.

Y-kromosomet og mDNA kan man følge tusenvis av år bakover, men som alt annet genetisk material muterer det. Det er noen varianter som er hovedtypene av kromosomet - for eksempel "min" haplotype på Y-kromosomet: R1a1 - M17. Med denne kan man spore slektskap tusenvis av år, og avdekke at vår felles stamfar levde nord for Det kaspiske hav for noen tusen år siden, og at temmingen av hesten og oppfinnelsen av vognen spredte kromosomet både ned mot India og vestover mot Vest-Europa. 

Det viktigste å huske på er at man dobler antallet forløpere for hver generasjon. Et par hundre år tilbake har vi kanskje 1.000 forfedre og formødre. Og rundt år 1600 har de fleste voksne i dag rundt 16.000 forfedre og formødre. Går vi enda lengre tilbake blir det snart klart at vi ikke har nok seksjoner med DNA til å matche med slektningene, og det betyr at vi har slektninger vi ikke er i slekt med i det hele tatt (genetisk). 

Anyway. Fra disse testene som selges kan vi ikke vite noe mye om mine eller dine forfedre. Genetisk testing kan rett og slett ikke gi slike svar. Når genetikere snakker om slektskap mellom folk, så går det på at de følger noen seksjoner av DNA eller gener. 

Når levde så den personen som alle i verden nå har som felles opphav? Faktisk ikke mer enn 3.500 år siden - noe som er ganske så overraskende. Jeg tror vi må gå ut fra at "alle" her er ca. 95% av verdens befolkning, og modellen er beregnet matematisk heller enn empirisk. Stammer på Ny Guinea teller neppe med. 

Nå begynner denne posten å bli vel lang. Men det viktigste jeg ville formidle var i grunnen at det er lurt å lese Sense about Genetic Ancestry Testing

tirsdag 12. desember 2017

Bordeaux

Château Malescasse 2003 kr. 220
Det er 2004 som står i listene, men 2003 jeg smakte. Det kan nok tenkes at det er en del igjen av 2003 ute i de 55 butikkene som har tatt inn denne BU-vinen. Den dufter varm murstein og noe lær. Frukten er litt kokt - litt i retning syltetøy. Jeg syns også den tenderte mot å framstå som litt alkoholisk. Men strukturen er det lite å utsette på, og det er en solid og bra vin til prisen.

Château Brun St. Emilion 2011 kr. 445 (magnum)
Etter vinen over med den solide strukturen, virker denne lett og læskende. Ikke all verden til vin, egentlig, men den er OK til pris og område å være.

Château Peyrabon Haut-Medoc 2005 kr. 260
Dette er en vin som legger deg på de dypere tonene i registeret. Den er solid og tannisk, og biter seg godt fast i munnen. Det er mørke toner i frukten, og lengden er god. Det er, når sant skal sies, også prisen. 

Château Potensac 2008 kr. 345
Her er vi nesten en hudrelapp opp i pris, men vinen er tilnærmelig og saftig enn den over. Den er mer tilgjengelig og lettere å drikke uten mat. Jeg synes godt om denne vinen.

søndag 10. desember 2017

Brexit som brettspill


Richard III og DNA-analyser


I 2010 sendte jeg en DNA-prøve til University of Leicester som deltaker i et prosjekt som tok sikte på å finne ut hvor i Norge de vikingene som slo seg til i The Wirral - halvøya ved Liverpool  - kom fra.

Det tok sin tid å få noe svar. Det vil si, jeg fikk svaret på analysen av min prøve, men ikke noe om prosjektet. Nå har de en artikkel på gang.

Grunnen til at det har tatt så lang tid finner vi i klippet over. En svært vellaget og uhyre interessant liten film om DNA-analysen av King Richard III - som ble funnet under en parkeringsplass i Leicester i England. Prof. Turi King ble tatt av Viking-prosjektet, og satt på analysen av Richard III. Det prosjektet kom opp med en del oppsiktsvekkende resultater. 

Dobbelklikk på videoen - den er svært interessant! 

fredag 8. desember 2017

Hvit rødvin

Det er gøy når en vin så til de grader kan illustrere et poeng. Røde druer er røde i skallet, ikke inni. Begrenser du skallkontakten kan du lage hvitvin av røde druer - og det har de gjort her. (Bildet fra Aperitif.no)

Ikke for det, Blanc de Noirs er jo en kjent størrelse i Champagne, og det er jo ikke så overraskende at det er tynnskallede Pinot Noir som er opphavet til denne vinen også. Og til den andre vinen jeg kommer på som er laget på samme måte, Cavallottos Langhe Bianco, som jeg skrev et notat på for over ni år siden etter et besøk i Piemonte. 

Minner ikke så lite om Pinot Blanc (eller Weissburgunder som de sier i Tyskland). God munnfølelse. Duft og smak av rødt epleskall. Gøy vin, og matvennlig. 

Vinen er god, men det er kanskje også det kuriøse som gjør at såpass mange pol som 30 har tatt denne BU-vinen inn. Flere pol i både Oslo og Bergen står på listen. 


onsdag 6. desember 2017

Assange i Bergen

Det er i disse dager syv år siden jeg begynte å skrive om venstresidens darling  Julian Assange. Allerede da var det begynt å bli klart at denne karen først og fremst var opptatt av å fremme seg selv, og kun deretter å undergrave liberale demokratier. Manges drøm om at Assange og WikiLeaks var begynnelsen på en era da de med makt ble gjennomlyst og holdt til ansvar var forlengst gått tapt for alle som ville se realitetene. (Bildet av Assange: fra filmen Risk.)

De fleste andre brukte litt lengre tid på å oppdage det samme, men etter at Assange støttet Trump i presidentvalgkampen var det klart for de fleste at dette hadde kommet ut av kontroll og sklidd over i det reneste freak-show. Det forundret meg derfor ikke så lite at Holberg-debatten skulle bruke Assange (via videolink, selvsagt) sammen med John Pilger. Noen balanse var det ikke å oppdrive i opplegget, og det ble det visst heller ikke i utførelsen

Nettopp dette å undergrave tilliten til seriøse media, som Assange og Pilger drev med på lørdag, er også Russlands fremste mål i utenrikspolitikken for tiden. Splitt og hersk! 

Hvorfor blandet Assange seg så sterkt i den katalanske utbrytersaken? Det var påfallende mye fra den kanten om "den spanske okkupasjonsmakten"og "bananmonarkiet". Svaret ser vi om vi undersøker den russiske troll-industrien. Der hadde "#Catalan" den høyeste frekvensen av alle på Twitter-konti med tydelige forbindelser til russiske trollfabrikker, og Assange ble kjørt frem som sannhetsvitnet framfor noen. Det er ikke vanskelig å se for seg at Brexit, Trump og spansk separatisme ville være et hat-trick for de som ønsket å se et svekket vesten. 

Det er i alle fall klart at Assange ikke er den hvite ridderen som ordner opp på vegne av frihet og demokrati, og lyser offentlighetens hellige lys i maktens kroker. Han er en hevngjerrig aktør som opererer sammen med det liberale demokratiets fremste fiender, som Putin og Trump, og som først og fremst ønsker å ødelegge. Det å ødelegge tilliten til undersøkende journalistikk og kritisk offentlighet fikk han hjelp til av Holbergdebatten på lørdag. 

mandag 4. desember 2017

Pinot Noir

Høyre toner i duften - nesten over i rødsprit. Lett i munnen, men man merker tanniner også. Mest å sammenligne med en Bourgogne Rouge. Det er liten grunn til å tro at denne vil legge på seg noe med tid i kjelleren. 

Dette er en OK Bourgogne Rouge, men den er mer pregløs enn vinen over. Grei nok, men uten særpreg. Da hjelper det lite at prisen er god sammenlignet med det meste av Bourgogne Rouge. 

Prisen er dobbel, og da kan man jo spørre seg om kvaliteten er doblet også? Rent bortsett fra at det er et umulig spørsmål å svare på, så er det i alle fall klart at det er en meget betydelig nivåforskjell. Dette er en lekker vin, med betydelig stuffing, struktur og lengde. Lovende. 

Sammenlignet med vinen over er det mer syre og tanniner her, og den synes strukturert for å lagres en stund lengre. Kommunen er rangert lavere enn Gevrey-Chambertin, men det er tydelig likevel at dette er et nivå over vinen over. 

lørdag 2. desember 2017

Mindhunter (Netflix)

For en god del år siden leste jeg boka som denne serien er basert på - Mindhunter. Jeg hadde ventet meg en fremstilling som lå nærmere boka (siden den var spennende), men her har vi en fiksjonalisert framstilling der karakterene som delvis er lette å kjenne igjen fra boka men med andre navn, også får privatliv som etter alt å dømme er fullstendig fiksjon. (Ikke klikk på lenken med mindre du vil risikere å oppdage nøkkelen til et gjennomgående mystisk element i serien.)

Det som skjer i denne serien er det som skjedde i virkeligheten - i alle fall i FBI. Mer eller mindre på grunn av en tilfeldighet begynner en liten gruppe å systematisk intervjue "gale mordere". Målet ble å finne et system i galskapen som skulle gjøre det lettere å oppdage slike beist før de kom i gang med å drepe mennesker (de fleste begynner med dyr), og å finne gjerningspersoner basert på psykologiske profiler. 

Vi møter en del av disse mer eller mindre berømte morderne i denne serien, og ikke minst de problemene detektivene har med å få forståelse for det de holder på med. Privatlivene deres får også en betydelig rolle i serien. Det er derfor mer et alminnelig drama vi får her, heller enn en whodunit

Noen saker dukker også opp underveis, og de får muligheter til å vise at det vitenskaplige arbeidet de driver med har nytte i pågående etterforskning. Likevel er det ikke spenning på stolkanten som preger denne serien - men den har andre verdier.

Fortsatt er Paul Brittans The Jigsaw Man som er toppen på kransekaken i denne sjangeren. Som psykolog utdannet ved det samme universitetet som meg ble han en av de aller første "profilers". Hans personlige beskjedenhet og dype innsikt i virkelig syke sinn gjør boka til en opplevelse som setter spor. 

Likevel er serien på Netflix verdt å anbefale som TV-underholdning. På slutten er vår mann i dyp krise både personlig og faglig, og det blir nok derfor en serie 2. Minst. 

Konklusjon - Klar anbefaling. 


torsdag 30. november 2017

Kjellerviner i november

1996 Pierre Péters Champagne Grand Cru Blanc de Blancs Brut Millésimé
Det var bortimot umulig å få ut korken på denne vinen. Den måtte til slutt utsettes for The Durand, og selv den ble skakk og skjev før korken kom ut. Da var den allerede delt, og den biten som satt fast var hard og helt uten elastitet. Vinen fremstår helt som en sentralburgunder - kanskje på den syrlige siden, men slettes ikke som noen Chablis. Duft av skalldyrkraft, sitrusskall og litt røyk. Helt super og ungdommelig stille vin, men litt uventet at den hadde mistet alle boblene så tidlig. Jeg er ikke helt sikker på kom korkingen hos produsenten er etter best practice

Gjenkjøp? - God sentralburgunder er dyrt for tiden, så ja. 


2002 Domaine René Engel Echezeaux
Hva skal man si om en vin som fremstår som perfekt? Kompleks, harmonisk, frisk og fruktig, men også alderspreget med eleganse og fylde. Det er jordbær på frukten, men en tydelig og frisk, norsk variant. Den har kort og godt alt man kan ønske seg i en rød burgunder. Har jeg smakt bedre vin? Kanskje. Har jeg smakt bedre rødvin? I så fall, så er det gradsforskjeller. Denne flaska ga jeg ca. 550 kroner for i Amsterdam for mange år siden. Den viser hvorfor det kan være rasjonelt å kjøpe viner som koster tusenvis av kroner, for jeg hadde gladelig betalt et par tusen for denne. (Foto: OM Skilleås)

Gjenkjøp? - Kassevis? Nei, hele produksjonen! 



mandag 27. november 2017

Finanskrisen II

Det skulle ikke forundre meg om jeg allerede har skrevet et innlegg med denne tittelen, men det forundrer meg at ikke flere skriver artikler som denne. Alt tyder på at verdensøkonomien står foran nok et stup, og denne gangen blir fallet hardere. Selv har jeg begynt å selge meg ned i aksjer (aksjefond). Selv om jeg er sikker på at smellet kommer, så er det ikke godt å si akkurat når. En venn av meg bommet med en måned på finanskrisen i 2008 og tapte stort på det.

Alle aktivaklasser er dyrere nå enn de var i 2008, og det omfatter også (nesten) alle boligmarkeder (inklusive USA der sub-prime krisen utløste den verdensomspennende krisen). 

Hva er det som kan utløse en krise denne gangen? 

For det første er det at pengefesten snart er over. "Løsningen" på altfor løssluppen utlånspolitikk i årene fram mot 2008 ble en enda mer løssluppen utlånspolitikk - eller pengetrykking. Dette snur nå i løpet av et år. Virkningen kan ta litt tid, men det virker.

Forholdet mellom arbeidere og konsumenter er ved et vendepunkt - globalt. I Kina forventes det at antallet arbeidere synker fra 1 milliard i dag og ned mot 600 millioner mot slutten av dette århundret. Her hjemme, og i de fleste vestlige land, er forholdstallet mellom yrkesaktive og pensjonister i dramatisk forverring. 

For det tredje er deflasjonstrykket fra verdensomspennende bedrifter betydelig. De begrenser kostnader og presser prisene de betaler på varer og tjenester inn i sine systemer. Sjansene for at inflasjonen spiser opp gjelden blir mindre.

Og bak alt dette lurer det faktum at verden aldri har vært mer belånt. Ofte sikret mot verdier som er oppblåst grunnet "pengetrykkingen" etter den forrige finanskrisen. Som vi ser i det norske boligmarkedet nå er det en grense for hvor lenge man kan blåse luft inn i økonomien med å øke belåningen mer enn økningen i inntekter. 

lørdag 25. november 2017

Riesling

Eple og sitrus på duft - med et lite drag av honning. Ganske fersk i munnen. Lekker, med fint integrert sødme (til 44 g/l å være). God struktur. (Fremdeles, såvidt jeg vet, de eneste som kun har etikett øverst på flasken.) Bestilles, eller er å få på 8 mest mindre pol. 

Mest grapefrukt på duft. I munnen merker man restsukkeret godt (over 63 g/l), og vinen er klart for ung. En ganske standard Spätlese fra Mosel, og å finne på 73 pol i kategori 6. 

Dyp gyllen, god fylde og sødme. Godt grep i munnen. Konsentrert og fin vin som egner seg aller best til mat. Biodynamisk dyrket. Med 8,4 g/l i restsukker er det en GG i gavnet, men ikke i navnet. Produsenten er vel ikke med i VDP? Inne på tre pol, men verdt å bestille også. (Rheinhessen)

torsdag 23. november 2017

Champagne til jul?

Frisk og solid mousse, sitrusduft, tørrer godt i munnen - men ikke all verdens substans. Mest Pinot Noir med to tredjedeler, og 3/4 røde druer. Inne på tre mindre pol. Og apropos pol:

Frisk og meget fin mousse - som vanlig fra denne kanten. Nese med mer eple enn sitrus, og i munnen fyller den godt ut. Også rimelig bra lengde. Det går lenge mellom hver gang jeg smaker denne vinen. 

Derimot går det ikke så lenge mellom hver gang jeg smaker årgangsvarianten. Den står rimelig fast på innkjøpslisten når den skifter årgang. Ennå har jeg 1996 på lager. Denne (2008) har jeg forlengst sikret meg, og det bør du også hvis du har interesse for slike viner og et sted å lagre. Det gir mest mening å skildre totalopplevelsen: Intens. Solid. Hard. Lang. Sammen med et godt rykte, både for produsenten og årgangen - og en god pris, er det alt som skal til for å konkludere med at dette er et meget lovende lagringsprosjekt. 

Denne er det liten sjanse for å sikre seg med mindre du bor nær ett av de 23 polene som har flaskene innomhus. Ikke bare er det en god vin, den kommer også med en julefestlig innpakning som bør glede alle glade givere nå i den mørke årstiden. (Se bildet). Duft av markjordbær, toast og smør, god mousse, og tørr i ettersmaken. Harmonisk vin og lekker farge. 

tirsdag 21. november 2017

Languedoc-Roussillon del 7 (Rivesaltes)

Dette er spesielle saker, noe bildet over vitner om. Vinene oppbevares utendørs i sola i glassbeholdere i årevis. Noe av historien kan leses via denne lenken der de selges i USA for fattige $140. 

Rivesaltes 1933 Ch. Mossé
Mer grumsete og brun på fargen enn vinen under. Sukkerpreget, og en merker alkoholen og syren. Her har det ikke blitt noen harmonisk integrering, men en uheldig polarisering i smaksbildet. Minner mest om dårlig hostesaft. 

Rivesaltes 1946 Ch. Mossé
På farge er den mye lysere og klarere enn den tretten år eldre vinen. Rød-brun og gyllen farge. Herlig. Den dufter litt jern, og på smak er den mer polert og dufter litt av Muscat.

Skal man dømme etter bare disse to tåler ikke disse vinene hvor mange tiår som helst. 

søndag 19. november 2017

Languedoc-Roussillon - del 6 (Mas de Daumas Gassac)

Nok en gang ligger vinprodusenten i "løypen" vår på sommerstid. Vi har noen ganger padlet i elven Herault nord for Saint-Guilhem-le-Désert, og denne produsenten holder til like i nærheten (uten at jeg har vært der - man er sliten og vil hjem etter en slik tur). 

Mas de Daumas Gassac 2015
Herlig duft med mye rødfrukt. Litt i bordeaux-stil. Meget god og lovende vin. Det er Cabernet Sauvignon som dominerer med 79%, mens Merlot på 7% og Cabernet Franc på 6% utgjør mye av resten. Det er en kategori "sjeldne druer" som utgjør 4%. 

Mas de Daumas Gassac 2009
Duften her er "tørrere" enn på den seks år yngre utgaven. Det er tydeligere solbær også - uten at jeg vet om prosenten Cabernet Sauvignon er enda høyre. Den smaker som en halvmoden bordeaux. God vin. Absolutt. Men litt mer anonym enn den yngre utgaven. 

Mas de Daumas Gassac 1998
Dette er helt klart en moden vin, og den vitner vel om hva en del år i kjelleren kan gjøre med vinen. Det er litt bruning i kanten som sladrer om alder. Hovedinntrykket er elegant og harmonisk. På duft er det lær og tobakk, og i munnen er det avslepne tanniner. Det er en nydelig vin, men ettersmaken er litt kort. 

fredag 17. november 2017

Languedoc-Roussillon del 5

Anne Gros hører med i det øverste skiktet av produsenter i Burgund, og her er hun i kompaniskap med en annen burgundprodusent for å lage viner i det tørre Minervois. Faktisk har jeg kjørt gjennom den lille husklyngen der dette vineriet holder til, Cazelles, utallige ganger de siste årene. Men det behøver ikke gjøre vinen bedre. Her er det høytonet bærfrukt, den er frisk og lekker i munnen med et godt grep om munnhulen. 40% hver av Syrah og Carignan, og resten til Merlot. God vin, men stiv pris. 

Her har jeg lenket til 2014-årgangen, bare så det er sagt. Neppe de store forskjellene på årgangene her like ved der de tidligste levningene av Homo Sapiens i Europa er funnet. Det er betydelig mer å si om akkurat det enn om denne vinen, selv om produsenten legger ut og legger ut. Jeg kunne ærlig talt ikke finne noe mer å si enn at den lukter generell rødvin, og det smaker den også. End of story. 


Vinen har ingen årgang. Etter alt å dømme drakk vi 2010, mens lenken går til 2014. Det får de tåle når de ikke gir vinen noen årgang. Navnet henspiller på eierandelene, noe som vel må være den minst romantiske grunnen for å gi en vin et navn? Anyway. Det var noe muffens med denne vinen. Duft av nedlagt stall. Nei, best å ikke si noe mer enn det. 

onsdag 15. november 2017

Languedoc-Roussillon del 4 (Mas Amiel)

Mas Amiel Alt 433 M 2013
Korket.

Her er det høytonet rødfrukt på nesen, og rødt epleskall når vinen kommer i munnen. Ganske parfymert og saftig. Etter hvert kommer det mer banan og blomster. Strukturen er fin, men den blir rett og slett for parfymert. Her er det 20% Syrah og 80% Grenache. (Bildet: Vivino)

Her har vi 100% Carignan, og da er det selvsagt utgamle vinstokker i en seriøs vin som denne. I forhold til vinen over er den mykere og saftigere, og strukturen er fin selv om den biter seg godt fast i munnen. Solid vin som likevel blir litt vel anonym i det store bildet. 

Mas Amiel er definitivt Roussillon. De hoder til i Maury, et lite område innenfor Rivesaltes. 

mandag 13. november 2017

Langudeoc-Roussillon del 3 (Faugères)

Faugères ligger rett i nabolaget med der vi har brukt å tilbringe somrene siden forrige tiår, men jeg har aldri vært der. Vinene, derimot, har jeg smakt flere ganger - også lokalt. Området har markert seg som et kvalitetsområde med et stigende rykte. Binet-Jaquet driver også biodynamisk. 

På duft er det et "løft", og med røde bær. Inntrykket er at den er frisk og lett, men også harmonisk med et seriøst preg. Lekker og forfriskende, men med kortere ettersmak enn vinen under. En druemiks med "alt": Grenache, Carignan og Cinsault utgjør 25 % hver, mens Syrah og Mourvèdre tar seg av resten. 


Binet-Jacquet Faugères Grande Resérve 2012
Denne vinen har skiftet årgang i polets lister, men lenken legger jeg inn her. Helt fra starten fremstår denne som en mer seriøs vin. Kvalitetsviner er begge. Duften er "mørkere" og mer fyldig eller søtlig. Her er det urter og bjørnebær. I munnen har den fylde, og elementene er godt integrerte. Ettersmaken er lang. En flott og solid vin til ca. 350 kr. Druemiksen er noe annerledes enn over, med 50% Mourvèdre, 40% Grenache og 10% Carignan. 

lørdag 11. november 2017

Toscana

Mørk rubinrød, og duft av evighetsgrøt og lær. Solid matvin. 40% Sangiovese, og resten likt fordelt på Syrah, Merlot og Cabernet Sauvignon. Finnes på fire østlandspol. (Notatet er basert på en åpnet flaske som sto fem dager med kork på kontoret i heimen.) 

Herlig duft av lær og edelt treverk. Merkelig fruktig (i lys av duften) og harmonisk i munnen. Fine tanniner, og en elegant stil. Samme produsent som vinen under. Den er å finne på seks pol - fem av dem på Østlandet. 

Mørk men klar farge. Duften er av nyåpnet rosinboks, og et drag av tyttebær og hegg. I munnen er den preget av myke tanniner, og en elegant og raffinert munnfølelse og god lengde. Dette er den 33. årgangen av denne vinen (første i 1977), og består av 35% I Sodi di San Niccolo, 33% Poggio ai Merli, og 32% Coniale. Druemiksen er 5% Malvasia, og resten omtrent like mengder Sangiovese, Merlot og Cabernet Sauvignon. Virkelig en super-Toscaner å legge merke til, og den er å finne på seks pol på østlandet. (Smaksnotatet er basert på en åpnet flaske som hadde stått en uke på kontoret i heimen med kork.)

Duft av syltet appelsinskall, mandler og med en tydelig honningtone i bunn. Litt oksidert stil. I munnen er det en fin balanse mellom syre og sødme. God Vin Santo på den litt røffe siden. (Denne har også stått hjemme i åpnet flaske en uke - men i kjøleskapet.) (Finnes på seks pol - Kristiansand og fem på Østlandet). 

torsdag 9. november 2017

Langedoc-Roussillon - del 2

Aupilhac Montpeyroux 2010
Duft av røde bær og sigarboks, og snev av rosiner. Finslige tanniner i en fast struktur. Svært tannisk, og best egnet til mat. OK ettersmak. Druemiks med omtrent like mye Syrah, Mourvèdre og Carignan. Prisen var rundt 240 kroner.

Gravillas Lo Vièlh Carignan 2011
Duft av garrigue og veistøv. God struktur i munnen. Litt anonym, men en god matvin. Vinstokkene er over 100 år gamle, og vokser et sted der jeg bruker å være innom hver sommer - St. Jean de Minervois med sine 49 innbyggere (som forøvrig har sin egen lille appellasjon for søtvin på Muscat). (Bildet er derfor av paret som driver restaurant i det gamle skolehuset i St. Jean). Vi har spist der hver sommer siden 2008 da vi bodde i nabolandsbyen (bortsett fra 2009 da vi ferierte i England). 


Matassa Cuvee Romanissa 2011
Dufter utedass og rødsprit. Kjølig frukt i munnen. Til tross for merkbare tanniner er den både løs og kort. Ikke deres beste vin på noe vis. 90 % Grenache. 

tirsdag 7. november 2017

Ekte sosialisme ender alltid med Stasi

Det er i dag 100 år siden statskuppet i Russland. Revolusjonen var i februar da Tsaren ble avsatt og et svakt demokrati kunne skimtes. Det ble slutt da bolsjevikene tok makten, og et av verdenshistoriens mest undertrykkende og brutale regimer ble skapt. 

Først i år ble jeg klar over en familieforbindelse til begivenhetene. To av farfars søskenbarn (Margareta og Elin Wannebo) bodde der da kuppet skjedde, men kom seg hjem til Sverige. Men ikke uten å ha fått merke av begivenhetene. Men det var ikke dette jeg skulle skrive om.


Tittelen min virker overdreven og ubegrunnet. Begge deler er feil. Men la meg først si hva jeg mener med sosialisme. Det er et system som følger Marx i at privat eiendomsrett er avskaffet. Det er det som er ekte sosialisme, alt annet er bare kapitalisme med litt omfordeling. Sosialisme uten statlig eierskap til produksjonsmidlene er som kristendommen uten oppstandelsen. Meningsløs. 


Det er få som syns at brutale og undertrykkende regimer er noe særlig, men hvordan har det gått med forsøkene på "den tredje vei"? En sosialisme uten undertrykkelse og diktatur? Det har ikke skjedd. De eneste forsøkene på forklaring fra sosialistene er bortforklaringer og konspirasjonsteorier. Men virkeligheten er mye enklere enn som så: det funker ikke. 


Jeg har selv vært sosialist, og det tok litt tid før jeg skjønte dette, men fortsatt sitter mange fast i sine vrangforestillinger. Det siste håpet var Venezuela. Men alle ser nå hvordan det gikk. Selv i et land med strålende naturlige forutsetninger raknet det fort. Det er som Margaret Thatcher sa: "The trouble with socialism is that sooner or later they will run out of other people's money"


Sosialister har vært flinke til å endre kapitalismen. Fått den til å gavne flere. Men aldri har det kommet noe alternativ. Annet enn havari og barbari. 


Det har ikke skortet på planer, og jeg syslet med slike selv da jeg var i tenårene. Men de havarerer alltid på en vesentlig forutsetning. Det er denne: plutselig blir alle snille. Sosialismen avhenger av kjærlighet og tillit av en art verden aldri før har sett. 


Så hva skjer dersom ikke denne vesentlige forutsetningen blir innfridd? Dersom noen ikke vil være med på notene? Dersom de ikke gjør som oppskriften sier de skal gjøre? Enten gjør de sosialismen umulig, eller så må de elimineres. Vil du ikke være min bror/søster, så slår jeg skallen din inn. Det var jacobinerne som sa La Fraternité ou la Mort. Mange så hvilken vei det gikk under den franske revolusjon (eller etter), og slagordet 

ble formulert senere.  

Utopier basert på håpløse forutsetninger har to veier å gå. Gi opp forutsetningene, eller fjern problemene. Når problemene er personer som tenker annerledes ender man opp med Gulag og Stasi. 

mandag 6. november 2017

Languedoc-Roussillon del 1

Vitis Bergensis hadde en Languedoc-Roussillon smaking 1. oktober, og her er første innlegg med smaksnotater. 

Dom. Sainte Croix Le Fournas 2014 (ca. 175 kroner)
Duft av solbær og litt hegg. Litt alkoholisk på nesen. På andre nese kommer det nylagt asfalt. I munnen er den syrlig, men det er alkoholen som dominerer.  Ikke særlig vellykket. 

Roc des Anges Reliefs 2012 (ca. 270 kroner)
Kjøligere og mer tilbakeholden på nesen enn vinen over. Mørke bær og steinstøv, og vesentlig bedre balanse i munnen enn vinen over. Fin struktur med velintegrerte tanniner. Absolutt best av disse tre. 

La Barone Las Lanes 2012 (ca. kr. 190)
Også litt mer tilbakeholdende på nesen enn den første vinen. Dufter mørke bær, og et litt grønt/vegetalt preg. I munnen er den kjølig med merkbare tanniner, og bra lengde på ettersmaken. 

lørdag 4. november 2017

John McEnroe - But Seriously (bok)

Dette er den andre selvbiografien til tennislegenden John McEnroe, the man who brought together the worlds of art collecting and yelling, som en vittig sjel sa det. Men McEnroe kan mer en å slå en ball og å skjelle ut en dommer. Han kan skrive drivende godt. Det viste han forsåvidt også i den første selvbiografien Serious som også hadde en ghost writer, men selv om den boken dekket en mer interessant epoke rent sportslig er denne mer velskrevet og innsiktsfull.

Mannen har vel blitt mer moden og fått et bredere perspektiv, kanskje. Det behøver ikke komme med alderen, men McEnroe har åpenbart både intelligens og evnen til å se seg selv utenfra. Det kommer godt med når man skal holde "dommedag over seg selv", som Ibsen sa om det å være forfatter. 

Boka har også tre andre forfattere - kona Patty Smyth, og døtrene Emily og Anna McEnroe. Anna spiller tennis, og skriver om hvordan det er for noen med hennes etternavn å utøve en sport der faren i mange år var verdens beste. Det er et minneverdig skrift. Meget velskrevet. 

Det er naturlig nok en god del tennis i boka, men det er perioden etter at han la opp som er i fokus. I denne perioden har han blitt kunstsamler og kunsthandler, profilert TV-kommentator, og han har blitt far til seks barn og fremstår som tennisens elder statesman. Eller kanskje heller the self-appointed commissioner of tennis som han selv sier på Eurosport. Som kommentator og tidligere toppspiller som fortsatt opptrer i show-kamper og på veteransiden, har han et godt perspektiv og meget tydelige oppfatninger om tennis. 

Likevel er det allmennmenneskelige problemer og utfordringer som kommer i sentrum. En kjær familiehund dør. Faren dør. De fleste på vår alder (jeg er tre år yngre enn forfatteren) har møtt noen utfordringer, og McEnroe behandler disse åpenhjertig, klokt og med en god porsjon humor. 

Det er interessant når en kjent person skriver om andre kjente personer, og jeg tror ikke noen får noe annet enn rettferdig og klok behandling. Men det er jo ikke til å unngå at noen kommer bedre ut av det enn andre. Mine helter Novak Djokovic, Bjørn Borg og Keith Richards er åpenbart også McEnroes good guys. Mens The Bryan brothers, Jimmy Connors og Ivan Lendl ikke kommer så bra ut av det. Men om tiden ikke leger alle sår, så klarer McEnroe å se sakene fra deres perspektiv og kommer aldri, så langt jeg kan se, i fare for å opptre selvrettferdig. 

Jeg vet det er en klisjé, men jeg slet virkelig med å legge boken fra meg hver gang det var på høy tid å slukke lyset og lukke øynene. Han skriver i en svært muntlig stil, og krydrer med anekdoter og selvironi uten at den sinte McEnroe har blitt helt borte. 

Konklusjon? Klar anbefaling!

torsdag 2. november 2017

To røde sørafrikanere

Det som først og fremst kjennetegner denne ganske så rimelige vinen er at den er smooth. Virkelig smooth. Bløt, saftig og bærpreget - og smooth. På de aller fleste større pol - 85 av dem i alle fall. 

De fleste av Badenhorsts viner er flerdrueblandinger, men her er det bare Grenache. Som så ofte med denne druen får vinen et preg av garrigue. I munnen er den saftig, men tanninene biter seg fast så det minner mest om en Nebbiolo. 

Baadenhorsts toppviner koster en god del. Som den over. Man kan lure på om det er klokt, for konkurransen i dette segmentet er hard - og står mot viner som kommer fra områder som er mer kjente for kvalitetsvin. Men man kan spørre tilbake om hvordan man ellers skal signalisere at dette er viner man har gjort seg særlig flid med og har store forventninger til. Jeg har ikke et svar - annet enn at mine penger finner andre viner. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...